Knut Kjeldstadli Arbeidsinnvandring før og nå - hva gjorde fagforeningene den gang, og hva må gjøres nå?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Kjeldstadli Arbeidsinnvandring før og nå - hva gjorde fagforeningene den gang, og hva må gjøres nå?"

Transkript

1 Knut Kjeldstadli Arbeidsinnvandring før og nå - hva gjorde fagforeningene den gang, og hva må gjøres nå? Carl Jeppesen, opprinnelig dansk, sigarmaker og børstebinder, ble formann i Det norske Arbeiderparti, redaktør av Social-Demokraten (nå Dagsavisen) og hovedstadens første arbeiderordfører. I den egenskap kom han på Slottet, Og kongen skal ha sagt til ham, at De har gjort det bra i landet, Jeppesen som svarte: Det ku man jo osse sige om Dem. Innvandring er så mangt. Og innvandring er ikke noe nytt. Sjøl om bare to-tre av verdens befolkning bor utafor den staten de er født i, er flytting ikke noe annen rangs fenomen på kloden. Arveforskere mener å kunne vise at menneskeheten utenom Afrika stammer fra 250 individer som en gang la på marsj fra det som ble Afrika inn i de asiatisk-europeiske landmassene. Heller ikke er arbeidsvandring noe nytt. Fra den kapitalistiske verdensøkonomien oppstod på 1500-tallet, har det vært tvungen vandring i form av slavehandel, halvfri vandring i form av kontraktarbeid som bandt arbeiderne i lange perioder og fordi de måtte kjøpe mat osv. hos bedriften, gjerne satt dem i gjeld som de ikke kom ut av, og endelig vandring basert på formelt frie lønnsarbeidere. Arbeidsvandring er heller ikke et nytt fenomen i Norge. Det har kommet arbeidssøkere fra Sørøst-Sverige til områdene rundt Oslofjorden fra omkring 1750, så regelmessig at en kan snakke om et vandringssystem. De ble kalt grågjess, kom og dro med årstidene. I siste del av 1800-tallet var de så mange at en kan snakke om en masseinnvandring; dro ut fra Norge fram til 1914, men samtidig kom om lag hit. Flertallet var svensker. Ved arbeidsvandring er det en slags trekant av interesser vandrerne sjøl, arbeidskjøperne og de arbeiderne som allerede er i området. La oss begynne med dem som kom: Hvorfor søkte et menneske arbeid i Norge? Ett åpenbart motiv var ønsket om bedre betalt arbeid; lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i Sverige, der mengden av arbeidsvandrere kom fra. Et annet kan ha vært ønsket om friere arbeidsforhold. Norge framstod som et forholdsvis likhetspreget land. Et tredje motiv, å tjene opp penger med sikte på tilbakevending, styrte iallfall mange av tilbakevandrerne fra USA. De dro ut for å legge seg opp tilstrekkelig med midler til å kunne overta gården eller starte en sjølstendig geskjeft i Norge, om lag som flere pakistanere gjør i dag. En fjerde grunn kunne være å skaffe seg arbeid overhodet.

2 Innvandringen svingte med gode og dårlige tider i Norge og i hjemlandene. En god del arbeidere søkte seg hit etter 1. verdenskrig fra et Tyskland som var rammet av djup etterkrigskrise, særlig før krisene også slo ut i Norge fra høsten Grensene for arbeidsmarkedene falt ikke sammen med statsgrensene, heller ikke etter For svenskene er det vanskelig å se noen spesielle yrkesmønstre. De fylte om lag de samme jobbene som nordmenn i jordbruksarbeid, - moldsvensker ble de kalt som var spesialister i grøfteraving og drenering -, skogsarbeid, gruver, anlegg, industri, håndverksindustri, og var dagarbeidere, allmenn tilfeldig arbeidskraft, skilte seg ikke ut fra arbeiderklassen ellers. Men lokalt kunne svenskene finne enkelte nisjer der de ble sterkt representert. En telling av arbeidsløse menn i Fredrikstad i 1905 viste at blant de ledige teglverksarbeiderne var halvparten svensker, bare en firedel født i byen. Blant sagbruksarbeiderne, derimot, var bare seks prosent svensker og nesten halvparten fra byen. Svenske rallare hadde spilt en betydelig rolle under de store jernbaneutbyggingene i siste del av 1800-tallet, og deretter under den storindustrielle utbyggingen. På Notodden i 1910 var svenskene i flertall blant anleggsarbeiderne, på Rjukan i 1908 var mer enn hver fjerde anleggsarbeider svenske. Et marked for industriell og håndverksmessig arbeidskraft strakte seg over hele Nord- Europa. Flytting var en normal sak. Ett tegn på dette var Den Skandinaviske Central- Understøttelses-Kasse i Udlandet, et fond for gjensidig hjelp blant vandrende arbeidere som ble etablert i 1899, primært på dansk initiativ. Flyttingen kunne også gå nordover. En gammel felleseuropeisk tradisjon var i ferd med å tørke ut svennevandringene i håndverket. Hvordan tenkte så bedriftene om å ansette utenlandske arbeidstakere? Økonomisk historisk sett var Norge ved inngangen til det nye hundreåret fortsatt et arbeidssamfunn. Trass i tekniske framskritt var en omfattende, raus bruk av kroppsarbeid forutsetningen for å anlegge en moderne infrastruktur med veier, jernbaner og kaier, for å bygge opp byene, og for industrialisering. Hovedstrategien for å få utført arbeid var å øke antallet ansatte. Brødkraft, son en sa, var fortsatt viktigere enn elektrisk kraft. For bedriftene rundt 1900 betydde dette at de hadde behov for store mengder med arbeidskraft, med allmenn arbeidsevne, til en overkommelig pris og tilgjengelig til rett tid. I dårlige tider fantes alltid arbeidsvillige. Men i gode tider med rask vekst kunne det bli knapt for bedriftene. Mange utvandret og gjorde for øvrig at fagbevegelsen stod i en sterk stilling Tallet på kvinner som kunne mobiliseres inn i den formelle økonomien hadde grenser, både fordi det var praktisk nødvendig med hjemmearbeidet i familiene og på grunn av kulturelle kjønnssperrer.. Jordbruket var ikke lenger et uuttømmelig reservoar av arbeidskraft;

3 gårdbrukerne klagde sjøl over mangel på arbeidshjelp. Etter noen arbeidsløshetsår fra 1899 til 1905 var den lange høykonjunkturen fram til 1920 preget av selgers marked; etterspørselen etter arbeidskraft var større enn tilgangen; reallønna steg. I denne situasjonen var det all grunn for en kapitalist til å se med velvilje på innvandret arbeidskraft som tilbød seg. Fra 1920/21 sank imidlertid tallet på vanlige utenlandske arbeidstakere. Tidene var dårlige, så det var lite å flytte til. Ved sida av allmenn arbeidsevne trengte bedriftene også spesialistkunnskap. For det første ble de hentet for å montere nytt maskineri. Dernest trengtes fagarbeidere for å kjøre inn maskineriet. Videre trengtes utlendinger i en overgangsfase for å lære opp norske arbeidere. Endelig søkte bedriftene å få folk til å bli over lengre tid, fordi en arbeidstaker var spesielt dyktig, eller fordi norske fagfolk var få eller overhodet ikke fantes. Import av fagarbeidere etter 1900 er dokumentert i en rekke bransjer. Hvordan møtte arbeiderne i Norge nykommerne? Innvandring av arbeidstakere involverte også en tredje part, nemlig de norske arbeiderne. Hvilken effekt hadde innvandringen for dem? Og hvordan forholdt de seg? I en rein modell av et marked ville det til enhver tid være en fast etterspørsel etter varen arbeidskraft. Et økt tilbud av denne varen ville bety at prisen falt. For kjøperne var det en fordel. For de arbeidsfolk som ikke tidligere hadde fått solgt arbeidskrafta si, måtte det være en fordel å få solgt den overhodet. Men for dem som allerede solgte den, som hadde arbeid, var det en ulempe om tilbudet økte. Det kunne bety lønnspress eller arbeidsløshet. Da stålverket på Jørpeland vervet mange svensker under første verdenskrig, mente arbeiderforeningen at verket skaffet sig saa mange arbeidere, at det har en reservestyrke gaaende til 42 øre pr. time. Slik sett var det en strukturell motsetning mellom dem og nykommerne. Men virkeligheten var mer komplisert enn modellen. For det første forutsatte resonnementet innenfor modellen at all arbeidskraft uten videre var utbyttbar. Men arbeidsmarkedet var teigdelt; det var ingen allmenning der alle stilte likt. Og konkurransen virket bare innafor de enkelte teigene. For det andre var modellen statisk. Resonnementet forutsatte en gitt etterspørsel. Men problemet varierte med konjunkturene. I tider med vekst kunne markedet absorbere ny arbeidskraft uten at dette fikk noen negative effekter for dem som allerede var inne. I dårlige tider kunne derimot de sist ankomne i prinsippet forskyve dem som hadde vært der før. Blant

4 tømrere og snekkere i Fredrikstad i begynnelsen av hundreåret ble det klagd over arbeidsløshet; svenskene fortrengte nordmenn fordi svenskene godtok lavere lønn. Men eksempelet Fredrikstad illustrerer hvor komplisert dette kunne være. En telling i byen i 1905 viste at folk fra andre steder i Norge var langt flere enn svenskene, videre at svenskene var ledige i større grad enn de innfødte, og dessuten at svenskene i noen grad fylte lite attraktive nisjer, som teglverkene. En situasjon der det derimot faktisk var konkurranse om arbeidet, oppstod i skipsfarten etter første verdenskrig. Rederiforbundets mannskapskontor annonserte da i svenske aviser at det var hyre å få. Men flere hundre norske sjømenn gikk samtidig ledige; en situasjon som ble skjerpet i Sjøfolkene mente at rederne foretrakk å forhyre arbeidsløse spanjoler, portugisere og tyskere til en lav lønn; hyra for en tysk matros kunne være en fem-seks-del av lønna til norske sjøfolk. En tredje modifikasjon av den reine markedsmodellen var at selgerne kunne danne et kartell, det vil si gå inn i en fagforening og selge arbeidskrafta kollektivt, ikke én for én. I stedet for å holde utlendinger ute i frykt for at disse solgte seg billig, kunne en velge den strategien at alle skulle ha samme vilkår. Det var ikke gitt at flere på markedet betydde underbud. Dette holdt sjølsagt lettest når det var gode tider, når det ikke kom mange raskt til et overfylt arbeidsmarked. Nå klagde norske arbeidere iblant og sikkert også med rette over at utlendinger ikke organiserte seg. Men det var ingen allmenn regel at utlendinger var de ettergivende. Da skotøyarbeiderne organiserte seg i Halden i 1907, var fem av seks styremedlemmer svensker. Mange utlendinger hadde ledende tillitsverv i norsk arbeiderbevegelse. For det fjerde var det ikke gitt at konstellasjonen alltid var etablerte nordmenn mot utenlandske nykommere. Det var mer tvetydig. Det stod kamp om hvordan virkeligheten skulle defineres. Én teori i arbeiderbevegelsen i samtida hevdet at bedrifter med overlegg spekulerte i å ansette utlendinger, for å svekke arbeiderklassen faglig og politisk, ved å splitte og herske. Og det er klart at utlendinger regelrett kunne være streikebrytere. Under en arbeidskonflikt på brygga i Kristiania i 1899 ble engelske lossearbeidere importert. I 1904 vervet eierne av Salomons skofabrikk streikebrytere, noen nordmenn, men de fleste polske og russiske jøder som var kommet som flyktninger fra pogromer. Men sjøl om tanken om nasjonal forrang stod sterkt, kunne den krysses av klassesolidaritet og internasjonalisme. Det er ikke mulig å si at arbeidsfolk i Norge har hatt én holdning til innvandrere. Ta tiåra rundt Da kunne en se rein nasjonalisme. I 1898 krevde arbeiderforeningene i

5 Østfold, som soknet til Venstre, at det måtte settes en bom for alle fantar og farkar som kom, ellers ville norskdom bli kvalt; det var fattige svensker de snakket om. Da kunne en også se sjølbeskyttelse, om arbeidsplassene var usikre. I Jørpeland i Rogaland var den lokale hjørnesteinsbedriften Stavanger Electro Staalverk, der mange svensker var sysselsatt, i vansker flere ganger på 1920-tallet. I 1920 krevde jern- og metallarbeidernes forening: For at hindre innvandring skal staalverket kun benytte innenlandsk arbeidskraft. Umiddelbart synes de altså å ha stått for en klart fremmedfiendtlig linje. Men, ser en nærmere på det, er kravet egentlig at folk fra stedet skal ha forrett, også utenbygds, også østlendingene skulle gå, sies det. En tredje reaksjonsmåte var å synes at utlendingene var annerledes. Norske arbeidere observerte forskjeller, med en viss nysgjerrig distanse. Nordmennene la merke til at de tyske arbeiderne ved Porsgrunds Porselænsfabrik i åra hadde fremmede vaner. De tok en sup under arbeidet, på fester hadde de leiker som Schinkenklapfen der en ble holdt for øynene, klappet bak og så skulle gjette hvem det var. En av dem gikk med diplomatfrakk og hvit hatt sommers tid. Pussig, syntes nordmennene. Og endelig - solidaritet. Da utlendinger ble utvist etter en streik på Rjukan i 1912, en svsnek syndikalist og en italiensk omreisende musiker som midlertidig jobbet på fabrikken, vedtok et massemøte: Vi står sammen med vore kammerater som tilfeldigvis er føtt i et andet land. På noen måter liknet politikken overfor utlendinger måten mannlige fagarbeidere forholdt seg til ufaglærte, til kvinner, ja stundom ungdom. Først prøvde en å kreve enerett på visse typer jobber, og holde nykommerne ute, kvinnelige konduktører fikk høre at de var trikiner, for eksempel. Så slo en om og organiserte dem, men krevde da samme vilkår for dem. På én måte var det en sjølbeskyttelse, fra en annen vinkel var det også solidaritet. Politisk har det i grunnen vært to linjer, en nasjonal som sier at vi er nordmenn, de er utlendinger, en annen som sier at vi er arbeidsfolk, vi de som står nede de er de som har makt og kapital. Fra 1920 var det nesten ingen arbeidsimmigrasjon; det var ikke noe å komme til pga. ledigheten. Etter krigen var det en viss innvandring; et felles nordisk arbeidsmarked kom i 1954, en forsiktig import av sør-europeere og så folk fra daværende Jugoslavia kom, men beskjedent i forhold til for eksempel Sverige. Så kom arbeidsvandrere fra Asia og Nord- Afrika. Den første pakistanske arbeidsinnvandreren kom i 1967, den først gruppa i 1971, og

6 dertil var det særlig tyrkere og marokkanere. Med oljekrisa i 1973 stengte de europeiske landene dørene; i 1975 fulgte Norge etter med Lov om midlertidig stans i innvandring. Etableringen av pakistanske og tyrkiske miljøer, brohoder, skjedde altså innen ganske få år og så fulgte familiedanninger seinere. På en måte var det en tilfeldighet. Hadde mobiliseringen av arbeidskraft blant hjemmearbeidende kvinner eller avgangen fra primærnæringene vært litt raskere, eller hadde kulminasjonen i industrisysselsettingen, som skjedde i 1973, kommet før, ville bildet vært annerledes. Arbeidsinnvandringen kom ikke på grunn av noen plan bak fra norske myndigheter, og få norske bedrifter med Askim Gummivarefabrikk og Christiania Spigerverket var blant unntakene - var aktive i å hente inn arbeidere. De kom fordi det knep med arbeid i Tyskland /Danmark for tyrkerne eller i England for pakistanerne. Og en ventet ikke at det skulle bli slik ordet fremmedarbeider eller det tyske Gastarbeiter (gjestearbeider) viste. I utgangspunktet synes få av arbeidsvandrerne å ha hatt en plan om å bli. Men åra gikk, de dannet familie og fikk barn, som ble vant til dette landet. Og perspektivet om tilbakevending endret seg. Yrkesforløpet for første generasjons tyrkere, pakistanere og indere viser at nå er mange av dem på attføring eller sjuke; de utgjorde en del av den siste generasjonen industriarbeidere med tungt kroppsarbeid. En del er i lønnsarbeid fortsatt i arbeideryrker, men noe bedre betalt, en del har startet egen forretning, ikke nødvendigvis som utslag av mobilitet, men som svar på arbeidsløshet. Og en del opplever nå på nytt at det økonomiske grunnlaget ryker under dem. Norge og norsk fagbevegelse har ikke vært aleine om å skulle forholde seg til nykommere. Fra ca åra kom de såkalte nye immigrantene til USA, altså sør- og østeuropeere, og kinesere og etter hvert japanere. Disse ble av mange oppfattet som helt annerledes, så annerledes at de aldri ville kunne bli en del av samfunnet. Bladet The Menace (Trusselen) med en million i opplag bestod ane og aleine for å bekjempe katolikker. Etter tur har det vært sagt at de aldri vil innpasses, om irer og andre katolikker, italienere, katolikker generelt, jøder, ungarere, polakker og andre øst-europeere, asiater og nå i nyeste tid om mellom- og sør-amerikanere og muslimer. Den amerikanske fagbevegelsen var ikke fremmed for slike tanker, kanskje spesielt den eldre Knights of Labour, som var fagaristokratiets forbund. Den nyere American Federation of Labour (AFL) fra 1886 var i større grad rekruttert fra tidligere innvandrere og hadde i utgangspunktet ingen allment fremmedfiendtlig linje. Føderasjonen skilte mellom individuelle innvandrere, som de syntes var ok, og de som kom som contract labour, kontraktarbeidere. De siste ble sett som en klasse importert av arbeidskjøperne som et våpen mot den organiserte fagbevegelsen. De ble satt inn som streikebrytere, fungerte som

7 lønnspressere, tok jobbene. Særlig i nedgangstider. AFL krevde bom for kinesisk immigrasjon, og krevde at ingen som ikke skulle bli statsborgere, skulle jobbe på offentlige anlegg. Over tid organiserte AFL flere innfødte amerikanere, og kom da til å føre en generell innvandringsfiendtlig linje, langt utover den på tidligere på en måte mer greie interessekampen. De utviklet en viss forakt for de som var fattige, så fattige at de var villig til å ta arbeid til svært lave lønner, de var a class who, in following the customs of their ancestors, lived more like brutes than humans, altså mer som best enn som folk. Og AFL begynte å snakke om fremmed kultur, ja om rase, som var uforenlig med å være amerikaner. Enda ny organisasjon, industriforbund for de ufaglærte, CIO, Congress of Industrial Organizations kom i 1938, slått sammen med AFL i Og i nyeste tid har nok nye forbund, og et høyt mobiliseringsnivå kommet blant mange av dagens arbeidsinnvandrere. Hvordan er stoda når det gjelder arbeidsinnvandring i dag? 1 Andelen arbeidsinnvandrere er i grunnen ikke så høyt, trass i økingen de seinere åra. Av innvandrere som kom fra land utenom Norden, var på slutten av 2005 bare ca. 11 prosent arbeidsvandrere blant dem en kjenner grunnene til innvandringen. Menn dominerer, aller sterkest blant dem som er her kort tid, De fleste er mellom 25 og 39 år. Mange er jo polske arbeidere i bygg og anlegg, en del i skipsverft. Kvinnene er ofte i reingjøring. Arbeidsinnvandring utgjorde 15-25% av øking i sysselsetting i Norge i Når det gjelder polske arbeidstakere, varierer tallene. Ambassaden snakker om opp mot polakker i Norge; Oslo katolske bispedømme, som har utstrakt kontakt med miljøene, mener dette er høyt anslått. Statistisk sentralbyrå, som bygger på tall fra Utlendingdirektoratet, sier at ca polske statsborgere hadde gyldig tillatelse ved utgangen av 2006, og anslagsvis til uten tillatelse. Men EU-borgere som er her som såkalte tjenesteytere, er ikke med. Og det er store tall her. Etter polakker kommer i antall folk fra Tyskland, Litauen, Storbritannia og Nederland. Som salen her veit, er de mange ulike former for arbeidsinnvandring. Det er 1) Individuelle arbeidsinnvandere som ansettes i norske firmaer direkte 2) Arbeidsinnvandrere ansatt via norsk utleiebyrå i norsk firma, noen skikkelige, 3) Noen kommer via det Roy Pedersen har omtalt som halliker, koplere mellom utenlandske mer eller reelle firmaer og norske, som tjener penger uten å ha juridisk ansvar 1 De fleste opplysningene i dette og neste avsnitt er hentet enten fra IMDI 2007 eller For velferdsstaten 2006

8 4) Utstasjonerte fra polske firmaer som utfører tjenester i Norge. Det er i realiteten ikke tjenester, men fiktiv utstasjonering. Bare 15% hadde jobbet i samme firma i Polen. De har oftere dårlig lønn, falske kontrakter, lange arbeidsdager. Arbeidstakere som er sendt ut fra en bedrift i EØS-land faktisk svakere rettigheter enn innvandrere som kommer utafra EØS. Fellesforbundet mener i 2005 at seks av ti arbeidstakere fra Polen og baltiske land i Norge er ansatte i utenlandske firmaer. 5) Såkalt sjølstendige, ikke minst i reinhold; å være sjølstendig her betyr mest at en ikke har ordnet kontrakt og rettigheter. Overgangsordningene som ved utvidelsen av EØS, og nå gjelder til 1. mai 2009, omfatter ikke de to siste kategoriene, de som kalles utstasjonerte eller sjølstendige. Det er kapitalisme og kapitalisme, trass alt. FAFO- forskerne Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg har sjekket ulike forhold i en spørreundersøkelse med 415 arbeidere, ulike tegn på at en arbeidsinnvandrer er her på illegale vilkår det vil si om de betaler skatt, har skattekort, har personnummer, har kontrakt med registrert selskap, har arbeidstillatelse, får lønn på konto og ikke kontant. Med over fire slike forhold regnes arbeidet som illegalt, med to til fire som gråsone. En av fire står da helt utafor, i et uregulert, illegalt marked, for de såkalte sjølstendige er bare 16 prosent på legale vilkår. (Menneskene er sjølsagt sjøl ikke illegale.) Det som er ille, er jo at folk ikke får rettigheter uten beskyttelse, ikke lege, dårlige arbeidsforhold, betydelig lavere lønn, blir vanskeligere å nå med organisering, kan bli straffet, får ikke lønn hvis arbeidsgiver går konkurs. Og de risikerer å måtte betale andel av lønna til landsmenn som har skaffet dem jobb. I gråsonen er 20 prosent. 55 prosent er på legale vilkår, tre av fire ansatte i norske firmaer har regulerte forhold, i norske utleiebyråer faktisk 93 prosent. Vi ser et voksende skille mellom korttids og langtids migranter og en del som bare framtida kan si hva blir. Akkurat som med svensker rundt 1900, pakistanere og tyrkere rundt Korttidsflytteren kan ha interesse av å stå på, sanke inn så met som mulig for å dra tilbake. Å lære norsk osv. blir i grunnen et plunder. Men ved utgangen av 2006 ser vi at halvparten har vært her mer enn ett år, vel en tredel av mennene mer enn to år. De som jobber i norske firmaer, har vært her lengst, men også lenge blant dem som er på såkalte tjenesteoppdrag, øker lengden. FAFO sier det greitt: En del av tjenestemobiliteten må kunne anses å være en form for arbeidsinnvandring av lengre varighet. Det er en klar øking i søknader om familiegjenforening. Polske barn øker raskest blant fremmedspråklige i skolene i Oslo. Av FAFOs utvalg vil en femdel ikke tilbake, en firedel vil tilbake raskt, resten skal kanskje tilbake. Erfaringen fra forrige

9 arbeidsinnvandring på 1970-tallet viser at mange som i utgangspunktet ikke hadde tenkt å bli, likevel ble. Familie. Barn. Skole. Hus. Mange mekanismer gjorde at de ble. Og da begynner en å sammenlikne, en har norske utgifter, og vil ha samme lønn osv. Forskjellsbehandling blir utålelig. Hva må gjøres? Hvordan kan en stille seg til innvandring? Det er de som sier at grensene skal være helt åpne. Å være født i et rikt land er blitt kalt det siste føydale privilegiet. Og jeg har sympati og forståelse for tanken om no borders, både på grunn av menneskelige hensyn ved å ha hatt kontakt med asylsøkere og ut fra sosialistisk internasjonalisme. Likevel, jeg tror omfanget, men ikke minst tempoet blir for stort ved full åpning. Historiske erfaringer kan tyde på en innvandring som vil femdoble den årlige befolkingsveksten fra 0,5 prosent til 2,5 prosent. Det vil presse alle som ikke har ryddige jobber. En historiker på universitetet vil ikke merke det, men en polsk eller norsk reingjøringshjelp vil bli rammet. Og det ville være å sikre et varig sterkt nasjonalistisk og høyrepopulistisk parti. Så er det dem som sier: Steng grensene. Det er be mennesker som søker om asyl om å vende tilbake til død og undergang. Når det gjelder arbeidsinnvandring, mener jeg den vil komme til å skje og bør kunne skje. Dersom fagbevegelsen legger seg på steng dem ute-linja, vil det bygge opp bitterhet og skape sperrer mot organisering; vi er jo uønsket. Slik har tyske IG Bau klart å stille seg, i konflikt med polakkene. Fellesforbundet har sagt det godt i 2005: Å begrense arbeidsinnvandringa er utafor formålet med å drive fagforeninger. Vi driver ikke fagforeninger for norske arbeidere. Vi driver fagforeninger for arbeidere i Norge, uansett nasjonalitet. Som på Rjukan i 1912: Vi står sammen med vore kammerater som tilfeldigvis er føtt i et andet land. Men arbeidsinnvandringa må skje over jorda og den må reguleres. Én mulig måte er årlige kvoter, som måtte diskuteres og vedtas politisk. Da kunne en også unngå den faktiske diskrimineringen som virker i dag, bare europeere slipper inn. Det er tilnærmet umulig å komme som arbeidsvandrer fra Afrika, Asia og Sør-Amerika, sier UDI. Da bør Norge gå ut av EØS, slik kan en både bestemme tallet og fordele rettferdig, ikke etter en colour line. Enn så lenge må vi stille andre krav. Det må være en hovedsak å angripe systemet med fiktiv tjenesteyting, der firmaer utenfra så å si later som om de tar med sine egne ansatte, den neste verste formen etter å være kvasi-sjølstendig. Men NBNB - arbeidskjøperne ønsker denne formen, de vil ha midlertidig tjenesteyting framfor permanent arbeidsinnvandring.

10 Sigrun Vågeng, som er direktør i NHO skriver at det vil være mer lønnsomt for Norge å satse primært på at arbeidstakerne kommer hit som ledd i tjenesteyting og at dette bør være et hovedspor i Norges fremtidige politikk for arbeidsinnvandring. Hun argumenterer også for at de som er her kortvarig, bør ha lavere lønn, fordi de skal raskt hjem til et land med lavere prisnivå. Dette er etter hennes syn ikke sosial dumping. NHO er altså sterkt for den formen som forskerne har vist innebærer de dårligste jobbene, usikkerhet, juks, fiktive firmaer osv. Og dette vil trolig forverres om EUs tjenestedirektiv godtas i Norge. Riktignok er det blitt sminket og mer uklart. Men fortsatt gjelder at kontroll med firmaer skal ligge i hjemlandet, ikke der de jobber. Det er allment vanskelig. Og polske forskere sier mer spesielt at innslaget av svart økonomi er særlig stort i polsk byggebransje. Så regjeringen må her presses til å følge Fellesforbundets landsmøtevedtak her. Veto. Intet annet. De norske firmaene kommer altså ut som relativt relativt ryddige, det forekommer sminkete bløffkontrakter her også. Kanskje er det riktig å kople en lønnsarbeiderinternasjonalisme når det gjelder vandring og organisering med en slags nasjonalkapitalistisk linje når det gjelder firmaene. Når det gjelder tiltaka for å styrke kontrollen med lønn og arbeidsvilkår, har jeg ingen geniale påhitt. Fellesforbundet og byggfagforeningen har her tenkt grundig og fornuftig. La meg gå raskt gjennom. Obligatoriske mannskapslister og identifikasjonskort på byggeplassen, Allmenngjøring av tariffavtaler, slik det skjedde med byggfagsoverenskomsten fra nyttår i år. Kanskje skal en diskutere også minstelønn. Jeg veit det er skepsis, fordi en redd minstelønna blir normalen, og fordi en da kan legge seg mer på lovlinja enn på avtale og fagforeningsstyrke. Men kan det være en løsning i bransjer som sliter med svak organisering, med å få avtale i det hele tatt, som i store deler av hotell og restaurant? Solidaransvar, et fint for at hovedentreprenør også står strafferettslig ansvarlig nedover i kjeden av underleverandører, og kan kreves for lønn, feriepenger etc. Dette er ennå ikke vedtatt, men har presedens i skattebetalings- og likningslov. Og skulle ikke arbeidsfolks interesser her telle like mye som statens? Autorisering, med krav til utleiefirmaer og vikar byråer. Det er verdt å minens at slike var det før regjeringa Stoltenberg I i 2000 endret lovgivning om innleie og utleie av arbeidskraft. Bondevik ville ytterligere frisleppe i utkastet til arbeidsmiljølov, som ble stanset

11 av rød-grønn regjering. Men en må kunne vinne tilbake skanser, ved at innleie enten krever tariffavtale eller avtale med de tillitsvalgte eller begge deler. Offentlig innkjøp, stat, fylker og kommune, skulle ikke kunne bruke firmaer fra Gråsonen eller kontrakter. De skulle krav om organisering og betaling som i mottakslandet, og slik følge konvensjon nr. 94 fra ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen som Norge ratifiserte i Soria Moria hadde et slikt punkt. Styrket Arbeidstilsyn og Petroleumstilsyn med større fullmakter og økt kapasitet Innsynsrett for faglige tillitsvalgte hos underleverandører og firmaer uten tariffavtale, er ennå ikke vedtatt. Vil DNA, så er det flertall. De gode tiltaka finnes altså. Her må fagbevegelsen stå på. Regjeringa har varslet en melding om arbeidsinnvandring våren Den må diskuteres inngående. For nykommerne sjøl burde retten til fri språkopplæring gjeninnføres. Den forsvant etter utvidelsen av EØS/EU mot øst. Samtidig har de faktisk plikt til å gå på kurs i 300 timer. Jeg veit det gjøres en del, både i foreningene, av den katolske kirken, ved frivillig arbeid fra kamerater. Så er det jo en lang rekke saker en kunne gjøres. Fester. Kulturkvelder. Innlemming av nykommere. Gi dem høve til å bidra. Og organisering. Jeg er imponert over det byggfagsforeningene har gjort, med organiseringen og gjennombruddet med tariff i ADECCO. Jeg har registrert at Tømrer- og Byggfagforeningen har sendt polsk delegat til forbundslandsmøtet. Det er klart at det er et godt stykke fram. Og fagbevegelsen generelt har sovet i timen. En historisk oppgave om LO og de mest aktuelle forbundene og innvandringen viste en del aktivitet rundt 1975, med innvandringsstoppen. Men så var det taust til ut på 1990-tallet. Og innvandrere har lavere organisasjonsgrad og jobber i bransjer med lav organisasjonsprosent. Slik sett er byggforeningene i Oslo en avantgarde., Jeg er svært glad når to polske forskere Ewa Marejko og Renata Stefánska skriver om arbeidsvandrerne: Den institusjonen våre respondenter stolte mest på og hadde størst respekt for var fagforeningen. Er det problemer, som hvis arbeidsgiveren forsøker å lure folk, er fagforeningene til god hjelp. Dette er ikke bare snakk, legger en som blir intervjuet til. De polske arbeiderne og andre nykommere som sikter mot å bli i Norge, må jo være den gruppa en satser på, også fordi de på sikt kan bli en bru til de andre. Det skal fagbevegelsen gjøre fordi den hjelper nykommerne, men også i egen opplysts egen interesse, Skal fagbevegelsen holde seg opp og vokse, må den nå ut her. Skal en hindre å bli undersolgt, må en slutte rekkene, danner kartellet. Solidaritet er ikke å være snill, veldedighet. Det er å se at en må stå sammen mot en felles motstander.

12 Organisering, verving og opplysning. Jeg har skjønt at en har begynt å jobbe også i Polen. Utmerket. Og at en nå har egen ansatt som jobber med organisering av polske arbeidere. Utmerket. Men jeg tror det ennå er mye å gå på, god gammeldags agitasjon. Da er det en del å lære av historien. Arbeidsmandsforbundets agitator, Hans Berntsen fra Rana, stiftet i sin tid 400 fagforeninger, bare i 1907 reiste han 1000 mil. Fra arbeidsplass til arbeidsplass. Gangbart også i dag. Fra arbeidsplass til arbeidsplass. Kanskje vil også et av argumentene hans også slå an. Han var jo mye ute på anleggene, som på Bergensbanen, kaldt, isolert. Og sa: Arbeiderne skal ha gode hus, pene klæder, god mat og god drikke og de smukkeste piger. Skjønt - i dag er mange av de smukkeste pikene også fagorganiserte. Gratulerer med jubileet. Litteratur Daae- Qvale, Margrethe: Solidaritet til besvær? Norsk fagbevegelses- og integreringspolitikk I perioden , masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2006 For velferdsstaten: Sosial dumping, For velferdsstatens skriftserie nr. 6, Oslo 2006 Higham, John: Strangers in the Land. Patterns of American Nativism, New Brunswick og London 1988 Integrerings-og mangfoldsdirektoratet: Integreringskart Arbeidsinnvandring en kunnskapsstatus, IMDI-rapport Kjeldstadli, Knut (red.): Norsk innvandringshistorie, Bind 2, Oslo 2003

Arbeidsmigrasjon noe å lære av historien? Tre parters møte

Arbeidsmigrasjon noe å lære av historien? Tre parters møte Arbeidsmigrasjon noe å lære av historien? Arbeidsmigrasjon er ikke et nytt fenomen. Det har kommet arbeidssøkere fra Sørøst-Sverige til områdene rundt Oslofjorden fra omkring 1750, så regelmessig at en

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 29.11 2007 En vanskelig tilgjengelig gruppe for forskning Finnes ingen utvalgsramme som kan brukes

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Arbeidsinnvandring fra øst

Arbeidsinnvandring fra øst Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX, 20.10.14 EU-utvidelsene i 2004 og 2007 10 østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia,

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Har vi fått et A- og B-lag i arbeidslivet?

Har vi fått et A- og B-lag i arbeidslivet? Jon Horgen Friberg Har vi fått et A- og B-lag i arbeidslivet? Arbeidsmigrasjon og sosial ulikhet ti år etter EU-utvidelsen Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april 2014 Hvorfor risikerer nye arbeidsinnvandrere

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk. Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30.

Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk. Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30. Arbeids - og bedriftsvandringer i det nye Europa - et foreløpig overblikk Innledning Fafo Østforum Jon Erik Dølvik, 30. september 2004 Utvidet marked for arbeidskraft, tjenester og lokalisering endrer

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING Innledning Landsmøtet i Fellesforbundet i 2003 gikk inn for at Norge, som en overgangsordning,

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Lønnsdannelse under internasjonalt press Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Disposisjon 1. Utgangspunkt hva er innholdet i internasjonalt press 2. Hva skjer individuell arbeidsvandring?

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

Seriøsitet i arbeidslivet

Seriøsitet i arbeidslivet 1 Seriøsitet i arbeidslivet Innstilling fra et felles utvalg mellom LO og NHO Innstillingen avgitt 8. mars 2006 2 1. INNLEDNING I forbindelse med mellomoppgjøret i 2005 ble NHO og LO enige om å forsøke

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 29.01.14 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Profesjonell service til brukerne Servicekonferansen 2011; Samarbeid for profesjonell service 28.10.11 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Bakgrunn for etablering Stor andel utenlandsk arbeidskraft

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Integreringskart 2007

Integreringskart 2007 IMDi-rapport 9-2007 Integreringskart 2007 Arbeidsinnvandring en kunnskapsstatus Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Innhold Forord 5 av Osmund Kaldheim Varighet og vilkår for polske arbeidsmigranter

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Aktuelle problemstillinger om allmenngjøring Allmenngjøringsprosessen og arbeidsrettslige problemstillinger

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer