Vennesla bibliotek: Norges flotteste kulturbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vennesla bibliotek: Norges flotteste kulturbygg"

Transkript

1 3 6. å r g a n g Vennesla bibliotek: Norges flotteste kulturbygg Kultur - og bibliotekbygg: brukeren i sentrum

2 Lardal bibliotek Elverum bibliotek Fjell folkeboksamling Øygarden folkebibliotek Vi vil gjerne rette en takk til alle bibliotek som har brukt Bibliofil i mange år. Dere bidrar til at vi kan utvikle ny funksjonalitet og enda bedre arbeidsrutiner i Bibliofil. Fredrikstad bibliotek Flekkefjord bibliotek Takk for nok et fremgangsrikt Bibliofil-år Takk også til alle som har valgt å satse på våre RFID-løsninger, med tett integrering i Bibliofil. Morsomt at produktene Alma, Ask, Knut, Mjølner, Odin, Sif og Thor slår an i bibliotekene! Tusen takk også til de nye bibliotekene som har valgt å satse på Bibliofil for framtida. Det har blitt mange nye medlemmer i levert av Sund folkebibliotek S TA D I G F L E R E B I B L I O F I L - B I B L I O T E K Hvaler bibliotek Sør Aurdal folkebibliotek Bibliofilfamilien de siste årene, og det gir oss enda bedre grunnlag til å videreutvikle funksjonaliteten. Til slutt også litt skryt til Biblioteksystemleverandørene, et samarbeid som muliggjør utvikling av nye felles publikumsløsninger i norske bibliotek. Synlige resultat er blant annet Nasjonale lånekort og vårt Norgeslån, som stadig blir mer brukt. Vi i Bibliofil vil fortsett vårt arbeid for å gi bibliotekene stadig bedre løsninger! Smånytt- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt Sm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- 6 Smånytt 8 14 Norges flotteste kulturbygg 22 Opening the Book Norges flotteste kulturbygg...8 Even om databaser: Bibliotek og bilder...13 Nye Deichmanske snart i mål...14 Bibliotekas minimumskrav til e-bøker...17 Viktig satsing på skolebibliotekene...18 Dansk storsatsing på nytt mediehus...20 Opening the Book: Gjør rommet godt for den som kommer...22 NBF Tidsskriftformidlingen...25 Sunnmøringene ikke bare leser meget de leser godt...26 Bli med på bibliotekhistorisk dugnad!...28 Open Acess offentleg finansiert opprør?...30 Nye bibliotekbygg reiser seg I Vennesla åpnet nylig Norges flotteste kulturbygg. Det ble nominert til en høythengende nordisk arkitekturpris. I dette huset får også det nye biblioteket sin plass. Den mellomstore kommunen utenfor Kristiansand ville satse på bibliotek. Men prosessen dit har vært lang. Ap, Sp og KrF mente at det var behov for et nytt bibliotek. De ville satse på kultur og lage et møtested for alle. I dag kan venndølene glede seg over å ta i bruk det luftige, lyse biblioteket i umalt tre og glass. Byens mest sentrale bygning. Også i vårt naboland, Danmark, satses det på bibliotek. I Aarhus bygges et nytt folkebibliotek for rundt to milliarder dansker kroner. Målet er å skape et unikt konsept som aktivt skal stimulere til læring, samarbeid og opplevelse. - Et vakkert og spennende eksteriør er viktig for å signalisere at samfunnet og politikerne prioriterer biblioteket. Publikum får dermed inntrykk av at biblioteket har en høy verdi. Det skal være tiltrekkende for at besøkende skal føle at dette er et sted hvor de vil trives og ønske å oppholde seg, sier Marie Østergård, prosjektleder for Urban Mediaspace Aarhus. I Oslo, derimot, har det tatt nesten en mannsalder før det nå ser ut som om at Deichmanske hovedbibliotek skal få en ny bolig. Mange mener at Liv Sæteren burde ha en tapperhetsmedalje for sin utholdenhet. Men nå er det full politisk enighet om at Nye Deichman skal reises i Bjørvika. Og i 2014 går startskuddet for bygging. Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold-innholdinnholdin- ninnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- Innhold Så vet du hva som skjer! Nye Deichmanske snart i mål 30 Open Acess Ingrid S. Stephensen Redaktør Ønsker dere alle en fredfull julehelg! B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o bibliotekforum 811 3

3 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter Belysning Rullearkiv fremtidens bibliotek Selvbetjeningsautomater Synsprodukter Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks FØR Innredningshjelp Rekvisita og utstyr Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Belysning Lyttestasjoner Scannere Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Mikrofilm fremtidens bibliotek Ergonomiprodukter Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Biblioteket er et virkemiddel Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober utrykte NBF en viss frykt for hva som kom til å skje med kommuneøkonomien framover. Arbeidsutvalget uttalte at: NBF ser med uro på at kommunene ser ut til å få trangere rammer i tiden framover. Kommunene står overfor store oppgaver bl.a. når det gjelder å styrke lesekunnskapen i hele befolkningen skal kommunene lykkes med dette må bibliotekene prioriteres. Når dette skrives legges forslagene til kommune-budsjetter fram over hele landet, og det som rådmennene presenterer er ikke bare lystig lesing for oss som er opptatt av at kommunene har gode bibliotektjenester til sine innbyggere. Med ostehøvel og kniv angripes både folke- og skolebibliotek. Rådmannens viktigste oppgave er å holde budsjettbalansen, og pengene skal spares der det er mulig. I Haugesund blir forslaget om å kutte skolebibliotekar begrunnet med at: Opplæringsloven med forskrifter hjemler ikke krav til bemanning av skolebiblioteket. Rådmannen foreslår at ordningen med bemanning i skolebiblioteket opphører. Dette vil gi en reduksjon på 1,2 mill for 2012 og 1,5 mill per år i perioden ". Rådmannen i Haugesund har sikkert rett i sin lovtolkning, men det må være lov til å si at forståelsen av hvilke oppgaver skolen og skolebiblioteket har, står til stryk. Etter at rådmennene har gjort sitt er det opp til lokalpolitikerne å avgjøre hvordan budsjettforslagene skal behandles. Lokale folkevalgte legger ned et stort arbeid for å forsøke å sikre at kommunen tilbyr best mulig tjenester og at innbyggerne har det bra. Utfordringen politikeren møter er selvsagt at ressursene er begrenset og at ofte er rammene for tjenestene bestemt av andre. Lokalpolitikerne kan møte disse utfordringene på ulikt vis, men uansett har de ansvar både for økonomien og innbyggernes ve og vel. Alle de store partiene og de aller fleste norske politikere er for bibliotek. Det står i partiprogrammene og det sa de under valgkampen. Spørsmålet nå som da er, hva vil de folkevalgte med biblioteket. Biblioteket i seg selv er uviktig, det er formålet med biblioteket som er det viktige. Institusjonen bibliotek er ikke opprettet fordi det er et poeng å sette inn bøker i et hus for deretter å låne dem ut gratis. Bibliotek er et virkemiddel. I kommunene er det vanskeligere å legge merke til formålet med biblioteket. Folkebiblioteket blir her et tilbud som konkurrerer med andre kulturtilbud og med andre kommunale tjenester om midler og oppmerksomhet. Det vil bli oppfattet som riktig å ikke satse mer på biblioteket, fordi nå må det satses på barn eller på eldre eller på integrering eller på innovasjon eller på noe annet som er viktig. Den viktigste utfordringen for å bryte med denne tenkningen vil derfor ikke være å fortelle hva biblioteket er, men å peke på hva biblioteket kan være. Gjennom å forlate sektortekningen og se på folkebiblioteket som et virkemiddel er det mulig å komme ut av noen av disse prioriteringsdiskusjonene. NBF kalte årets kommunekampanje for gode grunner til å satse på biblioteket. På den måten forsøker vi å få fram at biblioteket er mye mer enn hva som tradisjonelt legges i begrepet. Nå må budskapet spisses og gjentas slik at politikerne ikke glemmer hvorfor de var så positive til bibliotek under valgkampen. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Tore-André Baardsen Design, layout og produksjon Opplag: 3500 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2012 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 000, ,- 1/4 side 6 300, ,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2012 Nr januar Nr mars Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening bibliotekforum 811 5

4 SmånyttSmånyttSm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt y t t - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny m å - n y t t- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny n y t t- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttm å n y t t - S m å - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts n y t t S - månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny S m å - nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån m å n y t t- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS Smånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS S m å - nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån n y t t S - månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS S m å n y t t På havets bunn Statuer av HC Andersen finnes mange steder i verden, som her i Bratislava, men altså ikke i forfatterens hjemby Odense. Foto: Torunn Helene Fredriksen. Da en skulptur av dikteren H.C. Andersen ble kastet på sjøen i Odense 8. oktober, var det ikke snakk om hærverk, som man kanskje skulle tro. Det var tvert imot kunstneren selv, Jens Galschiøt, som stod bak. Statuen, som var betalt blant annet ved en innsamlingsaksjon, skulle inngått i et større skulpturverk kalt Fortellerbrønnen, og skulle stått sentralt i Odense. På grunn av finanskrisen ble resten av verket lagt på is, og man snakket om en plassering i utkanten av Odense. Til slutt ombestemte kunstneren seg: Skulpturen ble transportert med hest og vogn til Odense havn. Der holdt man tale, slik man gjerne gjør ved avdukninger, før bronseskulpturen av H.C. Andersen ble senket ned i havet. Planen var at hodet skulle stikke opp, så han kunne stirre anklagende på sine bysbarn, meldte avisen Politiken 4. oktober. Galschiøt inviterte eventuelle interesserte til å møte opp i sort begravelsesantrekk, og foreslo også at statuen skal heves hvert år på dikterens fødselsdag og fraktes rundt i byen, før den senkes igjen. Skulpturen har byttet navn til «Venter på bedre tider». THF Best på bibliotekbruk Innvandrere og deres barn er danske biblioteks mest trofaste brukere, viser tall fra det danske integrasjonsministeriet. I en spørreundersøkelse svarte 72 % av alle innvandrere til Danmark at de har brukt biblioteket i løpet av det siste året. Den eneste gruppen som slår dem i bibliotekbruk, er deres egne etterkommere. Hele 83 % av denne gruppen har vært på biblioteket det siste året, i følge Danmarks Radio 16. august. Blant etnisk danske har 65 % brukt biblioteket i løpet av siste år. Bibliotekbrukerne har imidlertid stadig færre biblioteket å boltre seg i. De siste årene har Danmark opplevd stadig flere stengte bibliotek og nedlagte bokbusser. I Berlingske Tidende 30. september uttalte kulturhistoriker Jens Engberg at den nye regjeringen kunne ventes å snu denne tendensen. Det blir spennende å se om han får rett. Barnløse bibliotekarer Sofi Ohlsson, som er doktorand i sosiologi ved Stockholm universitet, har funnet ut at det er sammenheng mellom yrke og om man har barn. Størst tilbøyelighet for å skaffe seg barn har man om man jobber i offentlig sektor, og aller størst sannsynlighet er det blant lærere og pleiepersonell. Ohlsson tror det skyldes at det er relativt trygge arbeidsplasser. Arbeidsgiverne oppfattes dessuten som foreldrevennlige, og det er mulighet for å jobbe deltid. Lang utdannelse slår også ut. Mange barnefamilier finner man blant ledere, leger, tannleger og psykologer. Personer i yrker med usikkert arbeidsmarked og korte ansettelser har mindre sannsynlighet for å skaffe seg barn. I denne gruppen finner man blant annet butikkansatte, selgere og rengjøringspersonale, kunne man lese på Sveriges Televisions nettsted 24. mai. Det er ett unntak fra regelen. Blant bibliotekarer, som både er høyt kvalifiserte og ansatt i offentlig sektor, er det færre barnefamilier enn i tilsvarende yrkesgrupper. Sofi Ohlsson har ikke noen forklaring på fenomenet. Tallene gjelder svenske forhold. THF Occupy bibliotek Occupy Boston holder til på Dewey Square. Foto: Creative Common /TWP Occupybevegelsen har fått mye oppmerksomhet i høst. 21. oktober skrev New York Times om bibliotekene som har oppstått i tilknytning til demonstrasjonene. I flere amerikanske byer, blant annet Boston, New York, Los Angeles og Portland har man nemlig organisert egne bibliotek bemannet av frivillige. Flere av de frivillige i bibliotekteltet i Occupy Boston er bibliotekarer. Mannen som har tatt hovedansvaret for det midlertidige biblioteket der, John Ford, har stengt bokhandelen sin i Plymouth for å kunne tilby lesestoff til demonstrantene. I bibliotekene finner man blant annet litteratur om temaer som kjønn, aktivisme og forbruk. Bøkene er gaver, og biblioteket i Boston har mottatt opptil 50 bøker om dagen. John Ford forteller at han håper demonstrantene skal kunne øke sin kunnskap om systemene de finner frustrerende, og kunne utnytte mulige alternativ. Jeg håper i det minste det gjør at folk tenker gjennom hva de gjør her, sa han til avisen. Bøkene i biblioteket er for øvrig kategorisert. Bibliotekarene har nemlig fått vite at Melvil Dewey var både rasist og kvinnehater, og nekter derfor å ha noe med ham å gjøre. THF Bibliotekardiskusjoner På biblioteket i Vail holder de Halloween-inspirerte fugleskremselkonkurranser. Dette er derimot av landbrukstypen. Foto: Wikimedia Commons / Daniel Schwen. Bibliotekansatte har mange typer oppgaver, det er det liten tvil om. Å arrangere ulike forfattermøter, konserter, utstillinger med mer, driver svært mange med. Men det er langt mellom fugleskremselskonkurransene i norske bibliotek. Besøkende ved Vail bibliotek i Colorado kunne imidlertid delta i en slik konkurranse i høst. 20. oktober kunne Vail Daily fortelle at alle bidragene ville bli premiert, og at man hadde egne S m å n y t t Morgenbladet har kost seg med biblioteknorge-listen i det siste. 27. oktober hadde de en notis om diskusjonene rundt alderen til Astrid Lindgrens barnebokfigur Emil i Lönneberga. Asgeir på Deichman blir sitert på at Emil var fem og sterk som en okse da fortellingene startet, og at han har rukket å begynne på skolen. Avisen har også fått med seg bibliotekarenes reaksjon på Bærums trussel om å fjerne alle skolebibliotekarstillingene. NM i litteraturformidling, som det ble sendt ut en pressemelding om på samme debattliste, har fått en egen notis. THF Biblioteklaget Amerikanerne har andre navnetradisjoner enn nordmenn er vant til. Det ga sportsnettstedet espn.go.com muligheten til å sette sammen et «all-libraryteam» av tidligere og nåværende spillere. Listen ble publisert 23. oktober. Utgangspunktet var ikke hvor mange bibliotekbesøk spillerne har hatt, eller hva slags lagspill spillernes navn er knyttet til, men at etternavn eller kallenavn er bibliotekrelatert. På listen finner vi Greg Booker som spilte baseball for San Diego Padres på 80-tallet. Silent John Hummel spilte baseball for Brooklyn Dodgers på begynnelsen av 1900-tallet. Omtrent på samme tid var Wilbur Wade Cap Card trener for basketlaget Duke. Han satt i ledelsen for laget helt fram til Ryan Stack kunne mer enn å se toppen av bokstablene. Han var basketballspiller i South Carolina på 1990-tallet. Sistemann på biblioteklaget er Billy Reader, som fortsatt er aktiv som basketballspiller på laget til University of Montana. THF Lag et fugleskremsel kategorier for det skumleste, det morsomste, og fugleskremselet med mest personlighet. I etterkant ville fugleskremslene bli utstilt både i biblioteket og ved lokale gallerier. For en gjennomsnittlig nordmann synes vel linken mellom bibliotek og fugleskremsler å være liten, men man må vel anta at det knytter seg til den sterke fokuseringen på feiringen av Halloween. THF 6 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum 811 7

5 Norges flotteste kulturbygg Kilder: venneslabibliotek.blogspot.com/ /0/uhtven Nesten til topps i Norden kom Vennesla kulturhus som ble åpnet 29. oktober. Bygget ble nominert som et av tre norske byggverk i en høythengende nordisk arkitekturpris. Som eneste nominerte norske kulturbygg kan man trygt si at dette for tiden troner som Norges flotteste kulturbygg. Biblioteket tar den aller største plassen i bygget. Det nye biblioteket blir en stor kontrast til det nåværende biblioteket fra 60-tallet som ligger bortgjemt utenfor tettstedet. Tekst:Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen. Foto: Tore André Baardsen Midt i gågaten av Sørlandets tredje største tettsted sentrum har venndølene reist sitt nye signalbygg, som har fått navnet «Kulturhuset». Det er den 5. august 2011, og det er en het, solfylt dag. På byggeplassen er det nå en hektisk aktivitet, for arbeidet skal snart være ferdig. Sirkelsagen er i gang. Det lukter tre. I området er det plantet trær og blomster. Folk sitter på torgets benker foran huset, nyter solen og prater. Biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen betrakter bygget: Ideen er at grensen mellom ute og inne blir diffus, slik at torget og livet i sentrum på en måte fortsetter inn i Kulturhuset, sier hun. Og så er det åpent helt til endeveggen på motsatt side, så det er veldig inviterende og innbydende, akkurat som en blir sugd inn. Planløsningen er også veldig bra, sier hun fornøyd. Utformingen av Kulturhuset ble til etter en arkitektkonkurranse, og utkastet «Et nytt kapittel» fra Helen & Hard vant. Det var åpenheten som gjorde at akkurat disse tegningene ble valgt, for det er et bygg som inkluderer. Bygget som har en budsjettramme på 71 millioner kroner er plassert mellom Samfunnshuset med dets kino og Vennesla voksenopplæringssenter, slik at bibliotek og kino får felles foajé og inngang. Vi rusler til motsatt side av bygget. Plankene i veggen er skråstilt slik at de forandrer utseende, avhengig av betrakterens ståsted. I duren av anleggsmaskinene, blir vi stående og betrakte det gule bygget som ser ut som en kunstinstallasjon. Litt skrått Bentsen forteller at veggen til venstre i hvert fall skulle gått rett ned, men snørydding på fortauet krever plass i høyden, så skråveggen ble valgt for at biblioteket ikke skulle miste så mye plass. Bentsen ser på de travle gartnerne som holder på å klargjøre området, og sier at prosessen for å få til dette bygget har vært lang. Ap, Sp og KrF mente at det var behov for et nytt bibliotek; de ville satse på kultur, og lage et møtested for alle. En tanke bak var også at Kulturhuset kunne bidra til å gjøre det mer attraktivt å bosette seg i kommunen. Vennesla har vært en kommune der det har vært liten tradisjon for å ta høyere utdanning. Man ønsker å øke interessen for kunnskap og læring. Dette har vært en industrikommune hvor en kunne få jobb på fabrikkene uten noe utdanning. Sånn er det ikke lenger. Men det tar litt tid å få den kulturen forandret, det med å ta utdanning, mener biblioteksjefen.. Bibliotekets indre Bentsen finner frem oransje refleksvester, vi går inn og opp en trapp. Biblioteket er universelt utformet, så der er også heis mellom etasjene. En kakofoni av lyder fra bygningsarbeidene møter oss. Taket består av limtreribber satt opp i mange ulike vinkler, og disse fortsetter ut i rommet i form av bokhyller. I noen av hyllene skal det bli lesehuler. Innredningen regnes her som en del av hele konstruksjonen og blir derfor snekret på stedet. Bentsen forestiller seg at biblioteket sett innenfra likner litt på en åpnet bok. Jeg hadde egentlig ventet at resultatet skulle bli mer tradisjonelt med hensyn til utforming. Det at vi får et såpass spesielt og arkitektmessig bygg, likner ikke på Vennesla på en måte, for der skal man jo gjøre alt på billigste, greieste og enkleste måte, sier hun fornøyd. Vi spaserer ned en liten knirkende trapp, stanser, og ser opp, mot en slags indre balkong. Mesanin, kaller de det. Her kan du stå og synge, for eksempel, sier hun, og ser videre opp mot taket, med treribbene og glassflater mot himmelen, som nå ser ut som speil. Lyset faller varmt inn i biblioteket. Kafeen som blir felles med kinoen skal ligge mot gågaten, og den forlenges ut i selve gaten ved at stoler og bord kan settes under et halvtak ute. Inne blir den ikke innelukket, men markert bare ved noen lave gjerder rundt. I området rundt kafeen skal det være aviser, tidsskrifter, musikk og film. Da kan en for eksempel lese avisen i kafeen. De stille sonene blir inne mellom reolene, og så er der et rom i underetasjen som kan brukes til grupperom eller stille leserom, men det blir ikke noen tradisjonell lesesal, sier Bentsen. Jeg ser utover det luftige, lyse biblioteket i umalt tre og glass som ligger i byens mest sentrale bygning. På en måte en motsats til det nåværende biblioteket fra 60-tallet, som har vært en midlertidig løsning. Det nåværende biblioteket er en rødmalt brakkeliknende bygning på én etasje, landlig og avsidesliggende, en sterk motsats til det nye midt i sentrum. Fortsatt utvikling Biblioteket har bare 3,6 stillinger, og trenger dermed hjelp til å fylle huset med aktiviteter, så de kommer til å alliere seg med lokale lag. Det blir muligheter for lån av lokalene, og arrangementer. Fylket har forpliktet seg til å bidra noe til innholdsproduksjon. Det er nettopp for å kunne ha aktiviteter som f.eks. konserter eller forfatterbesøk. Vi rusler ut av biblioteket, og ut i den varme sommervinden. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å bli brukt. Det vil sikkert være masse barnesykdommer. Men det blir litt til mens vi går, avrunder Anne Kjersti Bentsen. Nominert som Nordens beste byggverk For første gang deltes arkitekturprisen «Arkitekturmässan Awards» ut mandag 24. oktober. De nominerte arkitektkontorene i kategorien «Beste byggverk» var fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Ett av de tre norske byggverkene er det nye kulturhuset i Vennesla. Bare det å være nominert er kjempestas. Det er mest stas for Vennesla kommune og for befolkningen, for det er de som skal bruke det. Det er det som gjør oss mest fornøyd, forteller Håkon Solheim, sivilarkitekt i Helen & Hard arkitektfirma, som har tegnet det nye kulturhuset. Vinneren ble kåret den 24. oktober, det var stor spenning før kåringen. Vennesla rakk ikke til topps som Nordens beste bygg, men prisen gikk likevel til Norge: Vennesla måtte vike for Snøhetta arkitektkontor som vant den nordiske konkurransen med sitt villreinsenter. Venneslabygget vekker likevel oppsikt i Norden, melder nrk.no den 25. oktober. 8 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum 811 9

6 Vårens vakreste eventyr Det 73. norske bibliotekmøte i Stavanger Våren mars inviterer NBF og BIBSYS til tre inspirerende dager med et rikholdig program, faglig oppdatering og sosiale opplevelser i trivelige Stavanger. Vi snakker selvsagt om Det 73. norske bibliotekmøte landets viktigste møtested for bibliotekfolk i Slagordet for bibliotekmøtet er Bibliotek NÅ katalysator for kunnskap. Program er lagt ut på og blir kontinuerlig oppdatert. Det er elektronisk påmelding. Meld deg på innen 17. januar for å få laveste pris. Vi minner om at NBF-medlemmer får rabatt på deltakeravgiften. I tillegg kan personlige medlemmer søke om NBFs stipend for å delta på møtet. Se egen annonse i bladet. Kontakt / informasjon Inger-Anne Follaug Mentzoni, Hege Newth Nouri, NBFs sekretariat; tlf Kom å treff oss på e-information Road Show 2012! e-information Road Show er LM Informasjonstjenesters internasjonale seminarturne. Seminaret er en viktig møteplass for informasjonsspesialister og bransjefolk. E-bokbaksider I løpet av våren 2012 kommer vi til en by i nærheten av deg med spennende nyheter! Abonner på vårt e-info nyhetsbrev på og les mer om arrangementet. Ikkje berre norske folkebibliotek, men heile verda følgjer med på kva som skjer i USA på e-bokfronten. Der har dei lånt ut slike filer i ti år, like lenge som e-bokmarknaden utvikla seg. Derfor har også tilhøvet mellom forlag, bibliotekleverandørar og bibliotek hatt tid til å mogne seg. Trudde vi. På Bibliotekforum.no skreiv vi i april i fjor om firmaet OverDrive, den klårt største leverandøren av e-bøker i verda (utanom vitskapeleg litteratur), som hadde avtalar med nesten alle større forlag i USA. Men så i februar innførte forlagskjempenharpercollins eit overraskande vilkår for bruk av e-bøkene deira i bibliotek; at dei skulle reknast som utslitne etter 26 utlån, og at biblioteket då eventuelt må kjøpe (eller rettare: leige) dei på nytt. Om lag samtidig mista nokre andre forlag interessa for e-bøker i bibliotek. Mottrekket frå OverDrive kom i august, då dei lanserte ein avtale med nett- og e-bokhandelen Amazon om at brukarar av bibliotek som er OverDrive-kundar, også kan fålåne bøker via Amazon. Men du må ha lesebrettet Kindle, eit Amazon-produkt. Dei alvorlege baksidene av denne medaljen, seier fleire kritikarar, er at Amazon på denne måten får tilgang til lånardata frå offentlege bibliotek, altså eit trugsmål mot personvernet og biblioteketikken, og at biblioteket her favoriserer éin leverandør. Og nokre meiner modellenkan bli starten på ei gjennomgåande kommersialisering av heile bibliotekvesenet. Om ikkje det var nok, så kom nyleg Amazon med eit direkte tilbod til prime -kundane sine om det dei kallar å låne e-bøker frå dei, men som faktisk ikkje blir sletta etter ein månad, slik dei bibliotek-lånte bøkene blir. Rett nok får du berre ei bok per månad, og utvalet, som er avgrensa til 5000 titlar, er ganske kommerst, ifølge fleire kjennarar av den US-amerikanske bokmarknaden. Og like før vi sender dette til trykkeriet: USAs forfattarforeiningar vil saksøke Amazon for heile konseptet. Dei meiner det er eit stunt for å få fart i salet av det nye brettet Kindle Fire. Kanskje det er ein fordel å vere norske sinkar på e-bokfronten. AE Hvis du vil vite mer om våre tjenester, kontakt oss: LM Informasjonstjenester Heli Isoaho, kundesjef tlf eller LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. God Jul! 10 bibliotekforum 8 11

7 lydbøker gir leseglede kjenner du noen som vil høre en bok? Mange opplever at lesevansker reduserer lesegleden. En lydbok kan gjøre hele forskjellen. NLB har lydbøker i biblioteket. Du finner bøker i alle sjangre. Tilbudet er gratis. Bøkene sendes portofritt hjem på CD, streames eller lastes ned. ALLE HAR Rett til å Lese! ser Even tabaser Evenomd databaser Evenomdatabas nomdatabaser Evenomdatabaser Ev Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Even om databaser Bibliotekbygg og bilder Bibliotekforum skriver om bibliotekbygg, blant annet i dette nummeret. Derfor en kikk på bibliotekbygg på internett. Mer presist, på bilder av dem. For gjennom tidene har arkitekter og utsmykkere dyrket bibliotekene og skapt virkelige praktfulle bygg og interiører, noe som er dokumentert i et storslagent billedmateriale på nettet. For å finne bilder er søkemotorene Google og Bing gode startsteder, som så ofte ellers. For begge: Gå til startsiden, velg images og start å søke. Start med libraries. Utvid med ord som library architecture eller library buildings. Google foreslår andre søkeord, som min favoritt: beautiful libraries. For mer spesielle historiske bibliotek kan man prøve medieval libraries eller renaissance libraries. (For det siste, pass på stavingen. Ordene for renessanse må jeg alltid slå opp, uansett språk!) Gode bilder fra fantastiske bibliotek får man også ved å søke på enkeltbibliotek. En god måte er å bruke vanlig søk på beautiful libraries, for å få noen oversikter som enkeltpersoner har lagt opp, og så søke etter biblioteket i billedsøket. Selv forelsket jeg meg totalt i fantastiske bilder fra verdens største klosterbibliotek i Benediktinerklosteret i Admont (Admont Benedictine Monastery library). For ikke å snakke om biblioteket i Vatikanet (Vatican library). Det fins en rekke muligheter for å presisere søket. Valgene kommer opp i en meny til venstre for søkeresultatet. Det første jeg forsøker er størrelsen på bildet, eller mer presist, oppløsningen på det. Bing gir valgene small, medium, large og wallpaper, man kan også velge om bildet skal være høyt eller bredt. Google gir flere valg, her kan man spesifisere hvor store bildene minst skal være i piksler eller man kan spesifisere eksakt format. Det er mulig å begrense på flere andre ting, selv om det ikke er så aktuelt i dette tilfellet: Motivet kan være ansikt, foto eller tegning osv. Avgrensning til farge virker litt sært her, man kan avgrense til svart/hvitt og til hovedfarge i bildet. Google har de klart beste alternativene for videre avgrensning. Gå til avansert søk for å finne alle. Min gamle favoritt, site search eller domenesøk kommer også opp her. Det er mulig å avgrense til bilder fra for eksempel fotoarkivet flickr.com. Dette kan være et alternativ til å avgrense på størrelse. Flickr presenterer i utgangspunktet bildet i et lite format, og Google fanger opp det. Men i Flickr får man valg om større format, og ett av de flotteste bildene jeg har i høy oppløsning fant jeg akkurat på den måten. Et svært viktig søkekriterium vi får i avansert søk i Google er på lisens. Hvis man har lyst til å bruke bildet videre på en eller annen måte, er rettighetene viktig. Vi kan avgrense på forskjellige typer bruk: Privat og kommersiell viderebruk, om bildene kan modifiseres og andre betingelser. Men dette må ikke oppfattes som annet enn gode råd, man må sjekke rettighetene der originalen til bildet ligger. Husk at Google bare er en automat og kan gjøre feil - som å knytte rettighetene til feil bilde hvis det er flere på en side. Og for dem som vil ha sine bilder på trykt papir kan denne boken anbefales på det varmeste: The Most Beautiful Libraries of the World av Guillaume de Laubier og Jacques Bosser, England: Thames & Hudson; Gode vevsteder: Beautiful-Libraries.com: 20 of the World's Most Beautiful Libraries: The World s Most Beautiful Libraries: Breathtaking Libraries Around the World: Møter du noen på biblioteket som vil ha glede av å få bøker som lydbok? NLB tilbyr lydbøker til alle som trenger det. Hjelp oss å spre leseglede til alle! Les mer på eller kontakt oss på eller Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 Nye Deichmanske - snart i mål Arkitektene Lund/Hagem vant arkitektkonkurransen, og i motsetning til Munchmuseet er det i dag ingen strid om bibliotekets utforming og lokalisering i Bjørvika. Illustrasjon: Lund / Hagem. Ved hjelp av sin lille mobiltelefon demonstrerer Liv Sæteren at verdens kunnskap er usynlig, selv om den befinner seg over alt og er tilgjengelig for alle. Den fysiske dimensjonen, rommet og innredningen kommer derfor til å bety alt for fremtidens bibliotek, mener hun. Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar. Hittil har nesten all planlegging dreid seg om selve den eksteriørmessige bygningen Nye Deichman i Oslo. Det som gjenstår nå blir å rette fokus mot innredningen av biblioteket. Liv Sæteren har mye på hjertet når det gjelder tilnærmingen til selve rommet, og mener at løsningen på fremtidens bibliotek ligger i interiøret. Mitt mål er å følge prosjektet til vi har kommet langt med interiøret og innredningen, sier hun og viser fram sin lille mobiltelefon. Hva skal man med rom når alt er tilgjengelig gjennom denne? Jo, fordi få vil kunne forestille seg hva som finnes av informasjon hvis den er uten fysisk og synlig form. Vi vet ikke hvor raskt utviklingen vil gå med hensyn til publiseringsformer, for vi kjenner ikke fremtiden. Bibliotekets viktigste funksjon blir uansett å være iscenesetter av møtet mellom innholdet og brukeren. Å iscenesette er å hente ut innholdet, løfte det fram, projisere og aktivere. Med et enkelt bibliotekterminologisk uttrykk kaller vi det formidling. Derfor blir det viktig å utvikle dramaturgien, tenke nytt i utstillingsdesign, og skape et landskap som folk forstår å bruke. Rommet kommer her inn som et sterkt virkemiddel. Vi må synliggjøre noe annet enn ti-på-topp-bøkene. De selger seg selv. Bibliotekene må vise vei til bredden og mangfoldet i utgivelser som har relevans for mennesker i vidt forskjellige situasjoner. Folkebibliotekene skal ha lav terskel, men lav terskel er ikke ensbetydende med et lettfordøyelig og gjennomsnittlig innhold. 25 års utrettelighet Mange mener Liv Sæteren burde ha tapperhetsmedalje for sin utholdenhet og omsorg for at smertensbarnet Deichmanske hovedbibliotek skal få seg en ny bolig. Nesten en mannsalder har det tatt før det nå endelig ser ut som alt kan komme på plass, og at det ikke varer så forferdelig lenge før vi kan besøke den nye storstuen for alle. - Etter å ha sett det ene flotte bibliotekbygget etter det andre reise seg i mange andre norske byer, må du vel ha hatt det litt frustrerende disse årene. Det er vel ikke så rart at bibliotekfolk spør seg hvorfor det ikke har skjedd noe i Oslo. Du må være bra lei av alle som stiller deg disse evige spørsmålene om Deichmans fremtid. Er du lei? Nei, ikke i det hele tatt, smiler hun til mitt ledende spørsmål, og det ser faktisk ut som hun mener det. Det virker som om kampen for Deichmans fremtid har gitt henne enda mer energi. Nå nærmer det seg endelig målet. Planleggingen er godt i gang, de viktigste vedtak er fattet; de går som kjent enstemmig ut på at det nye fremtidens Deichman får sin plass på den utpekte tomten i Bjørvika. I 2014 går startskuddet for bygging. De må vente til alle gater og veier er på plass i området. Akkurat i dag skal jeg ut og feire 25 år som biblioteksjef i Oslo, smiler Sæteren. Hele Oslo og i alle fall hele Bibliotek-Norge kjenner henne, biblioteksjefen som startet planene for utvidelse av biblioteket omtrent samtidig med at hun ble ansatt som sjef i Norges gamle bastion på Hammersborg, et lite bombekast fra regjeringskvartalet. For kort tid siden ble biblioteket gjenåpnet etter omfattende skader 22. juli. Også regjeringens sikkerhet tilsier flytting Selv om hun elsker Deichman og har forståelse for de byens borgere som på begynnelsen av hennes fartstid sloss for at det ærverdige biblioteket fortsatt skulle holde til på Hammersborg, (Jan Erik Vold var en av dem) er hun lettet over at den tiden er over. Protestene har for lengst forstummet. De som kjenner historien vet jo at den testamenterte boksamlingen på 6000 bind fra dansken Carl Deichman på slutten av 1800-tallet, fikk tilhold et helt annet sted. Først i 1933 flyttet den utvidete samlingen inn i det nye praktbygget på Hammersborg. Deichmanske ble da av mange regnet som Nordens flotteste bibliotek, mens andre kritiserte det for å være foreldet og for å ligne mer på et universitets- enn et folkebibliotek. Lenge ble det kalt trappebygget. Mange av trappene er der fremdeles, unntatt de helt nede fra Arne Garborgs plass, som ble overbygget på 1960-tallet. Biblioteket har ikke en eneste rulletrapp. Funksjonshemmede må Forts. neste side 14 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

9 Kampen for Deichmans fremtid har gitt Liv Sæteren enda mer energi. Foto: Anders Ericson bruke den gamle personalheisen og veiledes inn og opp. Problemet nå er at vi får nesten ingenting til vedlikehold, ettersom det er usikkert hva bygget skal brukes til når vi flytter, sier Sæteren og legger til at sikkerhetsforanstaltningene rundt regjeringskvartalene kommer til å legge området rundt Deichmanske enda mer øde. Dette er enda en viktig grunn til at flyttingen bør skje etter planen. Politikerne er med Gjennom sine diplomatiske egenskaper, sitt sindige og høyst reflekterte vesen og visjonære blikk har hun mørnet Oslos politikere gjennom 25 år, og høstet stor respekt. Nå er det full politisk enighet om at Nye Deichman skal reises i Bjørvika. Da alle endelig ble overbevist om at biblioteket måtte ut av det gamle bygget, har det vært endeløse planer om nye områder. Det første som skjedde i Sæterens tid, var planene om utvidelse av det eksisterende bygget. Det viste seg å være helt håpløst, sier hun. Det hadde ingen fremtid. Så planene ble fort skrinlagt, og så gikk det mangeårige runder med forslag, nye planer og utarbeidelser, og en lang vandring med forskjellige eiendomsutviklinger: Gamle Vestbanen, Galleri Oslo, Byporten. Galleri Oslo på begynnelsen av 90-tallet var et katastrofeprosjekt kommersielt, og jeg kom på ideen om at det kunne blitt et funksjonelt bibliotek der. Nå er det historie, men det var skrinleggingen av Galleri Oslo som bibliotek som gjorde at politikerne fikk øynene opp og satte nytt bibliotekbygg på kartet. Nærhet til Oslo S og folk Bibliotek i Byporten var den beste lokaliseringen av disse, fortsetter Sæteren. Nå får vi en nesten like god plassering og det er jeg fornøyd med. Hun har hele tiden ivret for Bjørvika, og det har ingenting med plasseringen av Munch-museet eller Operaen å gjøre; nærheten til Oslo S og folk betyr mest. Vi hadde først planlagt at det nye biblioteket skulle stå ferdig til den store IFLA-konferansen i Oslo i Den gang var det Vestbaneprosjektet som skulle stå klar til å ta imot verdens folk, sier Sæteren. Men slik gikk det ikke. Da kom planene i Bjørvika med ny arkitektkonkurranse. Vinneren av Nye Deichman ble arkitektfirmaene Lund-Hagem og Atelier Oslo. Liv Sæteren vil slett ikke ta æren alene for prosjektet Nye Deichmanske bibliotek. Hun berømmer gjentatte ganger det fantastiske teamet hun har rundt seg i prosjektet Nye Deichman. Og ikke bare prosjektteamet, men alle ansatte som deltar aktivt og bidrar med faglighet, ideer og konstruktiv kritikk. Ikke glem å få med at Nye Deichmanske bibliotek har egen offisiell blogg på nye.deichman.no. Her kan du lese om alt jeg ikke har fått med her, avslutter hun. Etter bomben: Nærheten til Regjeringskvartalet og den tragiske bombeterroren 22. juli gjorde at biblioteket også ble rammet. Ingen mennesker ble skadet, men biblioteket måtte holde stengt i tre måneder for opprydding og reparasjoner. Foto: Deichmanske bibliotek/ Wikimedia. CC 2.0-lisens. Årets bibliotek: Mangfold på høyt nivå 7. november ble de tre nominerte til Norsk Bibliotekforenings pris Årets bibliotek 2011 offentliggjort. Bokbamsen i Øvre Eiker, Helsebiblio-teket.no og Nord-Troms Bibliotekene er tre svært ulike, men alle på sin måte lysende eksempler på publikumsretta bibliotektjenester Juryen, ledet av stortingsrepresentant Marianne Aasen, sier i begrunnelsen for nomineringen av de tre blant annet (forkortet og noe redigert): Bokbamsen er Øvre Eiker biblioteks organisering av et omfattende tilbud til barn. Man har her systematisert sitt arbeid med bokformidling til barn og deres foreldre. Dette fører til at biblioteket når alle barn i kommunen og at de klarer å følge opp barna gjennom oppveksten. Litteraturen brukes også til å skape kontakt og gi felles opplevelser mellom barn og voksne. Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske kunnskapsressurser. Det er på mange måter et pionerprosjekt med sitt arbeid med nasjonale avtaler. Nå sikrer dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren. Redaksjonen driver en utbredt informasjonsvirksomhet og har dyktige formidlere av tjenesten. Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms er et forpliktende samarbeid vedtatt av samtlige seks kommuner i regionen gjennom en felles bibliotekplan med særlig fokus på å legge tilrette folkebibliotekene som studiebibliotek for voksne som tar desentralisert utdanning. Bibliotekplanen har også ført til at to av kommunene med 50% nå har 100% biblioteksjefstillinger. Neste mål er å utvikle skolebibliotekene, slik at de kan videreformidle folkebibliotekenes tilbud og sikre tilgang til allsidige og gode tjenester. Les de fulle begrunnelsene på NBFs hjemmeside. Bibliotekforums nettutgave vil i desember bringe reportasjer om alle de tre nominerte. Vinneren blir kåret i begynnelsen av januar AE 16 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

10 NBFs Kontaktmøte: Minimumskrav til e-bøker Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Strekkodebasert og klargjort for RFID Eller RFID basert med RFID brikker Vidar Lund er leiar av NBFs ekspertutval for e-bøker Marte Ødegaard representerte Spesialgruppen for medisin og helsefag på NBFs kontaktmøte. Dei har det siste året blant anna gjeve ut ei bok for tilsette i medisinske og helsefaglige bibliotek som driv med opplæring. Det årlege Kontaktmøtet til Norsk Bibliotekforening fann stad på Randsvangen i Oppland 20. og 21. oktober, med rundt femti tillitsvalde på alle nivå i organisasjonen, samt innbodne frå fagforbunda. Teks og foto: Anders Ericson Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri Meininga med desse møta er blant anna å drøfte viktige aktuelle saker. Ei av desse var Organisering av NBF hvordan bli bedre og styrke NBF i alle ledd?. Her fekk vi innleiingar med ulike innfallsvinklar, blant anna frå Gunhild Gjevjon, som i eit innlegg i Bok og bibliotek sist vinter reiste spørsmålet om en mer flat, mindre sentralstyrt organisasjonsform vil være mer tjenelig for NBF enn den nåværende hierarkiske organiseringa. No drøfta ho blant anna å engasjere bibliotekbrukarar, gjerne saman med tilsette, og i aksjonsgrupper, og ho slo eit slag for speakers corner i biblioteket. Ein annan innleiar var Marte Ødegaard, som orienterte om den særs aktive Spesialgruppen for medisin og helsefag. Jannicke Røgler oppsummerte SIKT-gruppa sine røynsler med nettverksmodell. Ho meinte ein slik minimumsmodell ikkje er bra for rekrutteringa, men det funkar når ein skal overleve. Thrine Merethe Broch frå NBF Sør-Trøndelag overtydde forsamlinga om at eit høgt aktivitetsnivå er ein god motor for eit lokallag. NBFs ekspertutval for e-bøker nytta høvet til å orientere om innstillinga si. Utvalet, der leiaren er Vidar Lund, og deltakarane er Sissel Merethe Berge, Jonas Svartberg og Dag Erlend Lohne Mohn, har no samla seg om desse punkta, som dei kallar minimumsstandarder som bør ligge til grunn for folkebibliotekenes innkjøp og utlån av e-bøker. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. E-bøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek til samme tid og til samme pris. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere. Plattformuavhengighet. E-bøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse. E-bøker som er innkjøpt i fastprisperioden i bokavtalen må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger. navnet på god service 18 bibliotekforum 8 11 Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks

11 Dansk storsatsing på nytt mediehus I Aarhus i Danmark bygges nytt folkebibliotek for nærmere to milliarder danske kroner. Målet er å skape et unikt konsept som aktivt skal stimulere til læring, samarbeid og opplevelse. Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Oversatt fra svensk av Liv Evju. Foto: Erik Wasselius Aarhus Multimediahus skal stå ferdig i Vi har hentet inspirasjson fra mange ulike hold. Meningen er å skape et sted der alle kan trives og ønske å komme, sier Marie Østergård, prosjektleder for Urban Medaspace Aarhus. Betegnelsen bibliotek blir forkastet når Aarhus oppfører bygningen på ca kvadratmeter fordelt på tre etasjer og underetasje. Multimediehus er begrepet som skal løfte den tradisjonelle bibliotekvirksomheten til nye nivåer. Fokus er satt på å skape nysgjerrighet overfor nye medier og disses muligheter til å bidra til å skape relasjoner og berikende nettverk. - Vi forsøker å utvide bibliotekbegrepet og støtte den delen av virksomheten som handler om innbyggernes egne aktiviteter. Derfor skaper vi plass for grupperom, prosjektrom, møtelokaler og store saler. Meningen er at publikum skal få mulighet til aktivt å velge hva de vil bruke biblioteket til etter sine egne ønsker, også etter vanlig åpningstid. Vi har stor etterspørsel etter møtelokaler, og det finnes også stor etterspørsel i samfunnet for øvrig. Her oppfyller biblioteket enda et demokratiperspektiv, mener Marie Østergård, prosjektleder for Urban Mediaspace Aarhus. God beliggenhet Multimediehuset er nydelig lokalisert til et sentralt område ved innløpet til Århus*) Havn, og skal ligge rett ved siden av havnebassenget. Allerede i 2001 besluttet Århus kommune å bygge nytt bibliotek her. Havneområdet er blitt sanert for å gi plass til prosjektet. Det har derfor vært god tid til å utarbeide et slagkraftig og bærekraftig konsept for mediehuset. - Det er klart vi har sett på andre bibliotek, men også i høy grad på virksomheter som ikke er bibliotek, slik som kunstmuseer, kjøpesentre og kulturinstitusjoner. Bibliotekene i Norwich, Seattle, Cerriotts utenfor Los Angeles, ImagionOn i North Carolina, kulturhusene i Stockholm og Helsingfors er en del av de bibliotekene vi har besøkt. Vi har vært rundt på mange steder for å studere det som ulike bibliotek og kulturinstitusjoner er gode på, og forhåpentlig kan vi plukke med oss det beste til vårt Multimediehus. Mange nyetablerte kulturbygg konkurrerer om å overgå hverandre eksteriørmessig for å nå eksponering og publisitet. - Sant nok, men et vakkert og spennende eksteriør er også viktig for å signalisere at samfunnet og politikerne prioriterer biblioteket. Publikum får dermed inntrykk av at biblioteket har en høy verdi. Det skal være tiltrekkende for at besøkerne skal føle at dette er et sted hvor de vil trives og ønsker å oppholde seg, understreker Marie Østergård. Publikumstjenester Tilgjengelighet er et annet spørsmål som har hatt høy prioritet. - Hit går det kollektive transportmidler, og den nye sporvognen kommer til å ha holdeplass under huset. Parkeringsanlegget, som ikke bare er for bibliotekets gjester, omfatter 1000 plasser og er helautomatisk; bilen kjøres inn i en heis og parkeres automatisk. I tillegg til medierelaterte tjenester og virksomheter skal Multimediehuset som åpnes i slutten av 2014 også tilby visse offentlige tjenester som avhenting av pass, administrering av førerkort, trygd osv. Lokal satsing viktig for nye bibliotek Jan Nolin er professor ved Institutt for biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Bibliotekshögskolan i Borås. Han mener at folkebibliotekene må arbeide mer med den personlige kompetansen hos bibliotekarene når det gjelder informasjonssøking. - Framtidens folkebibliotekbrukere kommer ikke nødvendigvis til å lete etter bøker, men vil snarere trenge hjelp til å finne en strategi og en identitet for å kunne håndtere sine informasjonsressurser. Han spekulerer videre og tenker seg at framtidens bibliotek kan bli som et slags lokalt Youtube. - Et arkiv, der man både låner ut og låner inn. Folkebiblioteket kan tjene som lokal arena og betjene lokale behov. Det kan dreie seg om å speile arbeidsmiljø, skolemiljø, innvandrerkultur, historisk kontekst om stedet, med mere. Et fokus på den typen publisering ville definitivt styrke bibliotekets lokale identitet. Man må da komme bort fra å servere ferdige produkter og i stedet skape arenaer og plattformer som styrker det lokale. Det blir viktig for framtidens bibliotek å nå det lokale publikum, tror Jan Nolin. Informasjonsflommen på Internett skaper stadig oftere forvirring med hensyn til innhold og utgiver. - Her burde bibliotekarene kunne spille en tydeligere rolle enn i dag, og som troverdige aktører veilede brukerne når det gjelder informasjonssøking, -håndtering og ikke minst begrensing av informasjonsflommen. Hvordan skal framtidens bibliotek møte og ta vare på våre endrede medievaner? - Flere og flere bruker Internett via mobilen. Smartphones er blitt så utbredt at brukerne nå har med seg sin egen minidatamaskin til biblioteket. Da må vi ha bibliotekarer med kompetanse som ligger over brukerens egen, for å kunne gi en merverdi til brukeren når det gjelder søking, sikkerhet, utnyttelse av teknikken med mere. Her må bibliotekene sørge for at bibliotekarene blir mer kvalifiserte og har høy teknisk kompetanse, heller enn å sette fokus på å kunne tilby den nyeste og bredeste teknikken, sier Jan Nolin. Jan Nolin tror at framtidens bibliotek kan bli som et slags "Youtube". Fakta: Navn: Urban Mediaspace Aarhus Sted: Aarhus, Danmark Budsjett: 1,9 milliarder DKK Areal: ca kvm (tilsvarer 4 fotballbaner) Medier: plass til enheter for barn og voksne Drift: kvm solcellepaneler på taket skal bidra til å redusere det totale energiforbruket Parkering: Anlegget rommer 1000 biler og er det største automatiske anlegget i Europa. *) Århus kommune har nylig gått tilbake til å stave sitt navn Aarhus. O.A. 20 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

12 Opening the Book: Gjør rommet godt for den som kommer! Opening the Book-konseptet (OtB) kommer fra England, der det slo igjennom for cirka tjue år siden. Nå er OtB-ideene og utstyret tatt i bruk i flere norske folkebibliotek. De fleste har bare godt å si om det, selv om slett ikke alle totalrenoverer biblioteket. Det viktigste er å tenke nytt. Det er lett å bli husblind på egen arbeidsplass. Boka om Opening the Book, Det leservennlige biblioteket, ble oversatt og bearbeidet for norske forhold i 2011 Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar. Prinsippet for OtB er at brukeren står i sentrum. Innholdet i OtB-ideen kan summeres opp med noen enkle forslag til hvordan bibliotekene kan gjøre hverdagen lettere for brukerne: 1. Stjel ideer fra bokhandelen og supermarkedet. 2. Inngangspartiet må være mest innbydende. 3. Vis forsiden av bøkene, cd-ene og videoene. 4. Slutt med å prakke Dewey-systemet på folk. 5. Utvid kategoriseringen. 6. Driv aktiv kassering av samlingen. Innen konseptet Opening the book er det blant annet utviklet egne møbler for bibliotek. Denne Reading Hideaway er blitt populær i Norge. Her fra Vestre Toten bibliotek. Foto: Paal Bjurstedt. Opening the book (OtB) Det hevdes fra bibliotekhold at dette konseptet har satt bibliotekfunksjonene mer i system, og gjort bibliotekansatte mer bevisste på hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å invitere lånerne til å gjøre sine hurtigvalg av bøker. Sist vinter kom det ut en viktig bok for mange bibliotekfolk: Det leservennlige biblioteket, skrevet av grunnleggeren av OtB, den britiske Rachel van Riel. Boka er oversatt til norsk og er utgitt av Nasjonalbiblioteket. Med sine hele 345 sider tar den for seg OtB-konseptet i sin fulle bredde. Alle folkebibliotek i Norge skal ha fått den, den ligger dessuten gratis til nedlasting på nettet. Redaktør for boka er Kristin Lande i Biblioteksentralen. OtB sine ideer har de siste tjue årene påvirket bibliotek, forlag, bokhandler, kulturorganisasjoner og medier i England. For fire-fem år siden kom konseptet til Norge. En av initiativtakerne til den norske utgaven, er rådgiver Eva Haga Rogneflåten i Nasjonalbiblioteket. Hun har kjent Rachel van Riel lenge, og Rogneflåten sier at hun blir regnet som en slags guru. Undersøkelser i England har vist at bare tre prosent av besøkende i folkebibliotekene spør personalet. Det er harde fakta. Grunntanken i OtB er at folk skal klare å finne fram selv, og da må man legge til rette for at de skal klare det. Men man må ikke totalrenovere biblioteket for å få dette til, men kassering og kategorisering er viktig, og man kommer langt med en malerkost, for farger er viktig, sier Rogneflåten. Så får heller gamle Dewey trekke seg litt tilbake til de indre krokene, selv om systemet fortsatt er viktig for logistikkens skyld, det samme gjelder jo i bokhandel og dagligvarehandel, og hvor mange kjenner logistikken der? Dette blir gjentatt av flere. BS Eurobib Rachel van Riel utviklet også egne møbler og utstyr som en del av konseptet. Det er blant annet hyller som er utformet slik at bøkene kan plasseres med fronten mot publikum. BS Eurobib markedsfører, selger og planlegger innredninger og utstyr for mange norske bibliotek. Eurobib er eneimportør for OtB-innredninger i Norge og har en omsetning på mellom 25 og 30 millioner i året. Biblioteksentralen eier 50% av bedriften, den andre halvdelen eies av Lammhult Biblioteksdesign. Teorien er at folk flest har dårlig tid, sier administerende direktør Paal Bjurstedt. Derfor satser vi på fem-minutterslåneren. Vi har tatt utgangspunkt i at det er liten vekst i utlånene. Tipå-topp i bokhandelen stemmer med ti-på-topp-ønskene i bibliotekene, og det liker vi ikke. Dessuten er ti-påtopp-bøker alltid utlånt. Vi vil gjerne hjelpe til at hele bokmassen gjøres mer tilgjengelig. For å få til dette må man gjøre valget enkelt, dekke alle behov, gi rom for lesing, og stimulere leselysten. Bjurstedt sier at ved å plukke fram de gamle klassikerne og plassere dem i fronten, utvides tilbudet til lånerne, og utlånsstatistikken kan øke. Han viser fram noen av reolene de selger, og forklarer at fronten på bøkene skal alltid vises, at reolene bør stå ved inngangspartiet, og at det alltid bør ligge to bøker i hver rad, det er uheldig at det er tomme plasser, og det kan stadig fylles på med nye bøker. Vestre Toten folkebibliotek Bjurstedt setter oss på sporet til Vestre Toten folkebibliotek på Raufoss, som var det første biblioteket som gjennomførte et totalt OtB-bibliotek. De kaller det et demonstrasjonsbibliotek for OtB. På nettstedet til biblioteket på Toten skriver de: Et av hovedprinsippene i Opening the book er at mediene (bøker, Administrerende direktør Paal Bjurstedt i BS Eurobib satser på fem-minutterslåneren. Foto: Anders Ericson. CD, DVD osv.) skal være i fokus. Mediene skal presenteres på en innbydende måte ved å plasseres med synlig front og gjennom Forts. neste side 22 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

13 eksponeringsmøbler. Et utdrag fra en epost sendt oss av biblioteksjef Mona Myrland beskriver hvilke erfaringer og planer de har gjort seg siden starten for fire-fem år siden: «Hos oss er det nettopp inngangspartiet som er mest preget av OtB. Men, og det er et viktig poeng, det er selve prosessen rundt ominnredningen som først og fremst har endret oss som bibliotek og bibliotekansatte. Ikke møblene i seg selv, men måten vi jobber og tenker bibliotekrom på. Hurtigvalgsmøblene står akkurat der de gjør for at de skal få brukeren til senke farten allerede før han kommer inn i lokalet, og eventuelt stoppe opp ved hurtigvalget. Veldig mange gjør nettopp det. Jeg tror de tre viktigste grunnene til dette er: 1. det ser innbydende ut 2. det er en begrenset og oversiktlig samling bøker 3. det er en trygg plass å stoppe på. Reolene er vinklet for å vise flest mulig bøker og for å bidra til en «intim» atmosfære. På den måten har de altså også en sekundærfunksjon som rekvisitter i rommet. For øyeblikket er det for mange bøker på reolene. Nok en større kassering starter nå i høst. Men kassering og samlingsutvikling er ikke bare en «teknisk» operasjon vi må foreta for å få bedre plass på hylla. På hvilken måte samlingen er plassert, delt " Det er selve prosessen rundt ominnredningen som først og fremst har endret oss som bibliotek og bibliotekansatte. Ikke møblene i seg selv, men måten vi jobber og tenker bibliotekrom på. opp og presentert er en viktig del av bibliotek-rommet. I dag er det slik at biblioteket fungerer godt for en tenkt gjennomsnittslåner; den som vil komme inn i lokalet, skal raskt finne noe som ser interessant ut, låne det og forlate lokalet. Vår opplevelse av situasjonen er imidlertid at denne gjennomsnittslåneren er i ferd med å endre seg. Flere ønsker å få dekket flere behov samtidig, de vil ha en opplevelse og de vil dermed bruke mer tid i lokalet. Vi må tilpasse oss et endret brukerbehov. Møbler fra OtB gjør ikke dette i seg selv. Men filosofien bak konseptet tilpasset norske forhold og stadig endrede brukerbehov vil sannsynligvis føre til en mye mer aktiv holdning til rom, samling og brukere. Det har nå blitt en innarbeidet del av vår hverdag å hele tiden stille spørsmål som: Ser dette innbydende ut for brukeren? Er det hensiktsmessig for brukeren? Er det noe vi kan endre, fjerne, flytte på for å gjøre biblioteket bedre for brukeren? Jeg tror det er et problem for bibliotek at vi går oss fast i rutiner som, kanskje, er praktiske for de ansatte, men som ikke er det for dem som besøker oss. Slike rutiner må identifiseres og fjernes eller endres. Jeg tror også det er avgjørende at endring blir en del av hverdagen, at det ikke bare er en større ominnredning man gjennomfører hvert 15. år.» (Sitat slutt) Framtiden og bibliotek utdanningen Rachel van Riel går så langt at hun kaller OtB for en revolusjon. Det er slett ikke alle enig i. Dette med synliggjøring av bøkene er egentlig ikke noe nytt. Profilering av emner, «bokprat» og utstillinger er gode, gamle råd som bibliotekstudenter har lært og praktisert opp igjennom årene. Faget «Innredning av biblioteklokaler» finnes ikke lenger, vi legger mer vekt på formidling av litteraturen, sier Øivind Frisvold, førsteamanuensis og tidligere dekan ved Høgskolen i Oslo. Han mener at innredning var et langt greiere tema den gang han selv studerte. Han husker godt hvordan «innredningsfagets» pioner og faste lærer, bibliotekdirektør Else Granheim, kunne gi eksakte normer for antall hyllemeter pr innbygger, en effektiv, men også innbydende oppstilling av bøkene. Jeg er nokså sikker på at det var endringene i den kommersielle bokhandelen som etter hvert inspirerte til sterkere profilering av samlingene gjennom emnekategorisering og synlige bokomslag. Bøkene skulle ikke lenger «vende ryggen» til publikum, sier Frisvold og fortsetter: Gjennom faget samlingsutvikling har vi også fått bedre, men omstridte metoder for kassasjon og aktualisering av hele medietilbudet. Frisvold legger videre vekt på at det store forskningsprosjektet PLACE, om biblioteket som møtested, har gitt god kunnskap om hvordan folk egentlig bruker bibliotekene og hvilke store krav som stilles for å lage mer fleksible lokaler for fremtidens brukere, lesere og «kunder». Utfordringen blir å finne den beste krysningen mellom bibliotektradisjonens «stille lesesal» og ønskene om mer Internettkafe og ungdomsklubber, avslutter Frisvold. KONTAKT OSS Inger- Anne Follaug Mentzoni Anders Abrahamsen Evelyn Skolemestra Bjerke - Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner - Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura NYE NORSKE TIDSSKRIFTER OG AVISER MAT FRA NORGE Et særegent matmagasin som har fokus på norsk mat og norske råvarer. Mat fra Norge inneholder reportasjer om lokale produsenter og råvarer, både med et historisk tilbakeblikk og moderne oppskrifter som skal gi deg inspirasjon og matlyst basert på det ekte, naturlige norske. Bli oppdatert på nyheter, få et innblikk i lokalmat fra landets bygder og byer, les intervjuer, anmeldelser og få inspirasjon fra de mange deilige oppskriftene i hver utgave. 12 nr årlig Utgiver: Aftenposten AS Ordinær pris/vår pris: 399 kr (inkl. mva.) EIENDOMSMEGLEREN Eiendomsmegleren inneholder interessante artikler om jus, eiendomsmegling, boligpriser og trender. Målgrupper er hovedsaklig eiendomsmeglerbransjen inklusive alle aktører og studenter. 11 nr. årlig Utg.: Norges Eiendomsmeglerforbund Ord. pris: 750 kr. Vår pris: 775 kr KYST OG FJORD Kyst og Fjord er en uavhengig nyhetskanal for fiskerinæringen med forankring i nordnorske problemstillinger og virkelighet. Nyhetskanalen leverer daglige nyheter fra fiskeri- og kystnæringene som fortløpende oppdateres gjennom nettavisen no. Videre gir Kyst og Fjord ut en avis i papirformat som distribueres til abonnentene ukentlig. Innholdet i våre publikasjoner skal være aktuelle, innsiktfulle og presenteres på en lettfattelig og brukervennlig måte som gjør at leserne enkelt kan holde seg oppdatert i nyhetsbildet. Vi skal også tilby elektroniske tjenester som er til nytte for yrkesfiskere og folk i kystnæringene. 52 nr årlig Utgiver: Kystogfjord AS Ordinær pris/vår pris: kr kr (inkl. mva)- trykt + nett BIOENERGI BIOENERGI er et fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening - NoBio. Tidsskriftet er veletablert, og ble første gang publisert på midten av 80-tallet. BIOENERGI er NoBios viktigste trykte informasjonskanal med fokus både på næringspolitikk, teknologi og nyheter fra bioenergisektoren i Norge. Målgruppen er aktører innen en vidstrakt bransje; fra biobrenselleverandører innen skog og jordbruk til større og mindre energiselskaper og myndigheter. Bladet er også egnet for rådgivere og konsulenter, rørleggerbransjen, entreprenører, byggherrer, beslutningstakere, miljø- og energiinteresserte, utdanningsinstitusjoner, skoleelever, privatpersoner m.v. som har næringsinteresser i eller som har et miljøengasjement og er opptatt av egen energibruk. 5. nr årlig Utg.: Norsk Bioenergiforening Ord. pris: 320 kr. Vår pris: 311 kr. UTENLANSKE TIDSSKRIFTER Vi formidler alt av utenlandske titler. Ta kontakt med oss for priser NYTT OM GAMLE TIDSSKRIFTER / AVISER FRA TRYKT TIL NETT Parergon ( ): Gratis tilgjengelig på nettet. SAMMENSLÅING Norsk teologisk tidsskrift ( ) og Tidsskrift for teologi og kirke ( ) slås sammen til Teologisk tidsskrift fra Universitetsforlaget er fortsatt utgiver. OPPHØRT Ambisjoner ( ): Det er nå blitt klart at utgiver av Ambisjoner ikke vil satse videre på denne tittelen. Kredit for 2011 Far og Barn. Betraktes som opphørt siden vi ikke får kontakt med utgiver. Det har også vært svært mangelfull levering i 2011 Kreativt Forum ( ) legges ned etter nr. 5, 2011(september). Vi jobber med å få kredit for rest 2011 Møbel & interiør, utgitt av Skarland Press, opphører fom 2012 OPPHØRER SOM ABONNEMENTSBLAD Erlik Oslo opphører som abonnementsblad fra Vi ønsker alle våre kunder en GOD JUL og et GODT NYTT ÅR! 24 bibliotekforum 8 11 Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under Nye titler og Siste nytt. Vår adresse: e-post:

14 Sunnmøringene ikke bare leser meget de leser godt et glimt fra Norges Fiskarlags Vandreboksamling Når fiskerne ikke kunne komme til biblioteket, kom biblioteket til fiskerne og spredde trøst og ny glede. Dette var før boka tapte i konkurransen med fjernsyn og video. Tekst og foto: Aud Tåga, rådgiver ved Troms fylkesbibliotek Leseferdighet er en nødvendig ferdighet for å kunne tilegne seg andre ferdigheter. Dette var en erkjennelse blant fiskerne og i deres organisasjoner allerede på 1880-tallet. For at ikke landglunter skulle springe rundt i værrene og gjøre ugagn, fikk de tilbud om undervisning. Voksne fiskere hadde også mulighet til boklig læring, blant annet når det var landligge. Det var også mulig å lese bøker og aviser i leserommene. Norges Fiskarlags etablering av vandreboksamling i 1946/47 var på en måte ei institusjonalisering av et gammelt tiltak. Etter andre verdenskrig blei det oppretta en rekke offentlige velferdsordninger. Siden fiskerne hadde problemer med å dra nytte av dem, etablerte Norges Fiskarlag egne ordninger for fiskerne. Ei ordning var Norges Fiskarlags Vandreboksamling. Staten gikk inn med kroner mot at Fiskarlaget bevilga tilsvarende beløp. Det første året ordninga eksisterte fikk den i tillegg økonomisk støtte fra 48 kommuner. Samlinga hadde i 1948, etter ett års drift, bøker. Etter åtte års drift hadde den vokst til bøker. Midt på 70-tallet inneholdt den bøker og hadde et budsjett på kroner. Ordninga blei avvikla på slutten av 80-tallet. Vandreboksamlinga hadde egen bibliotekar, med kontor i Norges Fiskarlag i Trondheim. Bibliotekarens oppgave var å kjøpe inn bøker, sende ut bøker til utlånsstasjonene og velferdskontorene, føre statistikk og sørge for at samlinga inneholdt litteratur som fiskerne var interessert i å lese. I løpet av de årene ordninga eksisterte skjedde det endringer i lånevanene. Til å begynne med blei det lånt ut mange bokkasser til fiskebåtene. Etter hvert blei det mer utlån fra utlånsstasjonene og velferdskontorene, som hadde det største utlånet. I følge statistikken fra 1962 var det utplassert 403 bøker på Grønland, som topper statistikken. Utlånet var 3 212, det vil si at hver bok var utlånt nesten åtte ganger. Mange bøker blei lest i filler og måtte kasseres som utslitte. Da storsildfisket i 1959 slo feil, leste faktisk fiskerne mer dette året enn andre år. Dette overrasket bibliotekaren, som konkluderte med at boka hadde vært til trøst. Foreldre som lesende forbilder kan gi lesende barn. Det var i hvert fall tilfellet med ei jente fra Namdalen som fortalte at hennes far brakte heim mange bøker fra Vandreboksamlinga. Det passa henne godt, for hun likte å lese. Hun leste si første store bok i 1948, ni år gammel. Reiseskildringer var populært lesestoff hele tida mens ordninga eksisterte. Da den blei oppretta var det stor interesse for skjønnlitteratur, mens det midt på 50-tallet var rift om tekniske bøker. På midten av 60-tallet var det stor etterspørsel etter politisk litteratur og utenrikspolitikk. Skjønnlitteratur med lokal tilknytning eller med tema som hadde tilknytning til fiskerliv var populære. Forfattere som Johan Bojer, Andreas Markusson og Lars Berg ble mye lest på 50-tallet. I 1951 kom Vi må ro i natt av Lars Berg. Her tas fiskernes problemer rundt 1930 opp. Det blei også spurt etter Hamsuns og Duuns bøker. Fiskeriavisene omtalte bøker. Etter slike omtaler blei med en gang bøkene etterspurt. Fiskerne anbefalte også bøker for hverandre. Hver gang det blei gjort et framstøt for ei bok eller for en forfatter, gjorde det utslag på utlånstallene. Bibliotekaren var begeistret over Kringkastingen som for øvrig later til å være et utmerket talerør, Et par nye bøker var blitt omtalt, ikke fordi de var de beste, men fordi de var de første nye som hadde kommet i hende. Bøkene blei umiddelbart etterspurt. Når bokkassene blei stilt opp uten lokk, slik at det blei mulig å ta ut bøkene og bla i dem, ga dette også økt utlån. De flinkeste lånerne ser ut til å være sunnmøringene. En rapport forteller at sekretæren der var dyktig, men han hadde også et godt distrikt å arbeid i, for som det sies: Sunnmøringene ikke bare leser meget de leser godt. Ikke alle lagssekretærene var like flinke til å bestille bokkasser. For å få mer sving på arbeidet blei kvinnelagene engasjert. På slutten av 50-tallet var det mulig, fordi kvinnene var heime. I rapporten fra 1959 står det: Det er først og fremst en fordel ved kvinnene at de alltid er hjemme. De er også mer villig til å påta seg ubetalt arbeide. Det har allerede lyktes oss å opprette 5 nye utlånsstasjoner med kvinnelige bibliotekarer. I et radiokåseri under Fiskerinytt i oktober 1960 ba bibliotekaren kvinnene om hjelp til å spre bøker. Reaksjonene uteble ikke, men det var ikke mulig å benytte seg av alle tilbudene. De mest avsidesliggende krokene og steder hvor vegen til andre boksamlinger var lengst, blei prioritert. Derfor gikk det meste nordover. I rapporten fra 1960 refereres et brev fra Vest-Finnmark hvor det uttrykkes enorm glede over bøkene. Bibliotekaren konkluderer slik: Som det vil fremgå av det overstående så er det nok enda mange plasser i vårt land hvor bøkene kan komme som en ny glede. Annet sted i dette nummeret av Bibliotekforum presenteres Norsk Bibliotekforenings nye bibliotekhistoriske nettsted, wikien bibliotekhistorie.no. Artikkelen ovenfor er høyst relevant for nettstedet, og den vil bli gjort tilgjengelig via lenke til Bibliotekforum.no. Faktisk rommer historiewikien ved lanseringa enda et dokument om bibliotektjenesten til fiskere på til 80-tallet, nemlig rapporten Bibliotektilbudet til fiskere fra 1986, skrevet av Ola Strøm, daværende distriktsbibliotekar ved Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, på oppdrag av Statens bibliotektilsyn. Den skisserer et forsøksprosjekt for å undersøke nye organiseringsformer for en slik tjeneste, etter at Fiskarlaget måtte se seg nødt til å legge ned tilbudet sitt. Tanken var at lokale folkebibliotek langs kysten skulle overta tjenesten, mot en viss statlig støtte. Dette ble likevel ikke realisert. AE Kassene fra Norges Fiskarlags Vandreboksamling ble sendt ut med båtene, før det ble vanligere at fiskerne tok bøker med seg fra velferdskontorene. Kontoret på Grønland hadde størst utvalg, med 403 bøker i bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

15 Bli med på bibliotekhistorisk dugnad! Norsk Bibliotekforening skal feire sitt 100-årsjubileum i oktober 2013, og denne magnifikke begivenheten skal selvfølgelig markeres. Vi konsentrerer oss nå om tre hovedtiltak: Konferanser om bibliotekhistorisk forskning (den første ble arrangert høsten 2008), etableringen av et nettsted, en Wiki, for bibliotekhistorisk dokumentasjon, og ikke minst om selve jubileumsmarkeringen. Tekst: Tore Kr. Andersen, leder av NBFs dokumentasjonsgruppe for bibliotekhistorie og medlem av jubileumskomiteen. Takk for 2011 Vi takker for alle oppdrag i år og ser frem til godt samarbeid også i God jul og godt nyttår! Vi hadde også ambisjoner om å utgi en samlet norsk bibliotekhistorie i bokform, og at nettstedet skulle fungere som hovedkildesamling, men dessverre satte økonomien en stopper for bokprosjektet. Vi håper likevel at den påtenkte forfatteren, professor Halvard Vike ved Sosialantropologisk institutt ved Universitet i Oslo, kan bidra ved en senere anledning. Han hadde noen virkelig spennende innfallsvinkler i sitt forarbeid til boka. Dokumentere norsk bibliotekhistorie Det er derfor etableringen av et dokumentasjonsnettsted nå har den største oppmerksomheten. Og ambisjonene er store: å samle alt tilgjengelig materiale av bibliotekhistorisk verdi i Norge på et åpent nettsted. Vi vet at det finnes mye norsk bibliotekhistorie i bokform allerede. Så vel om de sentrale institusjonene (f.eks. UB Oslo, Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen og Statens bibliotektilsyn), som om mange kommunale og private bibliotek. Det er slikt vi har satt oss fore å samle i bibliografisk form og i størst mulig grad digitalisere i fulltekst. Vi innså tidlig at for å få til dette trenger vi ressursmessig bistand fra mange hold. Foreløpig har vi fått økonomisk støtte fra Fritt Ord og fra Kulturrådet. Det gjorde at vi kunne engasjere Magnus Enger som webmaster og webredaktør for nettstedet. Enger er bibliotekar og tok sin master i dokumentasjonsvitenskap i Han jobber i dag som frittstående konsulent (Libriotech) og er kjent som ihuga tilhenger av fri programvare, noe som passer NBF utmerket. På det tekniske området har vi alliert oss med Nasjonalbiblioteket om digitalisering av alt stoffet vi samler inn. Og videre har vi fått en god avtale med BIBSYS om bruk av en Brage-instans (Dspace) for lagring av materialet. Bibliotekhistorie.no Men det mest interessante vil selvsagt være tilgangen til innholdet. Her har vi nært samarbeid med ærverdige Norsk Bok- og bibliotekhistorisk Selskap (NBBS), og vi er i kontakt med Lokalhistorisk institutt. Men - vi vil være helt avhengige av det lokale engasjementet. Vi vet at interessen for lokalhistorie er stor rundt omkring i hele landet. Bibliotekene, og det som opprinnelig var boksamlinger, har like lang historie som allmenn lesekunnskap. Kort sagt er vi interessert i alle avisartikler, trykksaker og hefter som kan fortelle om bibliotekutviklingen i din kommune. Nettstedet er primært tenkt som en bibliografisk database, med lenker til det stoffet som etter hvert blir digitalisert. Og vi er allerede i gang med å legge inn materiale som bl.a. bibliografier, biblioteker (fra Base bibliotek ), ulike skjemaer og maler, kommuner, tidslinjer m.m. En av de store utfordringene i forbindelse med digitaliseringen vil bli å klarere de opphavsrettslige forholdene, noe som må skje fortløpende. Til etableringen av nettstedet er det opprettet en Wiki, med en programvare som heter Mediawiki. Det er samme programvare som bl.a. Wikipedia og lokalhistoriewiki.no bruker, så den vil være lett gjenkjennelig, og mange vil være kjent med hvordan den redigeres. NBF har dessuten kjøpt domenet Hvordan bidra? I arbeidet med å samle inn stoff er vi i utgangspunktet interessert i alt relevant og interessant stoff. Alt fra klippsamlinger, fotografier, jubileumshefter o.l., og da helst med kildehenvisning og de bibliografiske opplysningene som dere har om stoffet. Vi er også interessert i informasjon og tips om stoff og bilder som finnes i byleksika, fotobøker og by- og kommunearkiver. Informasjon om masteroppgaver som har bibliotekhistorisk relevans er vi spesielt interessert i. Det samme gjelder referanser til relevant litteratur. Erfaringsmessig er det mye spennende stoff i ulike lokalhistoriske arkiver, og vi ser for oss at det kan samarbeides godt med lokalhistoriske lag og foreninger. Kort sagt; vi er ute etter mest mulig tekst og fakta som til sammen kan gi et levende bilde av hvordan norske bibliotek har utviklet seg gjennom de siste par hundre år. Mange bibliotekfolk har selv produsert spennende historisk stoff. Vi er interessert i å komme i kontakt med disse, enten det gjelder egenprodusert stoff, stoff de har Dette reglementet fra Hammerfest folkebibliotek er ett eksempel på dokument som vil være interessant for bibliotekhistorie.no, helst som søkbar pdf-fil. Med årstall, om mulig. Og aller helst når man samtidig oppretter en artikkel om dette biblioteket og lenker til dokumentet derfra. rettigheter til eller stoff som de kjenner og som er falt i det fri. Dette gjelder selvsagt også materiale som allerede er digitalisert. Og - ikke minst vi trenger hjelp til å spore opp rettighetshavere til interessante dokumenter og artikler. Hva er av bibliotekhistorisk interesse? Alle som har jobbet med historiegraving vet at man på et tidspunkt møter avgrensingens dilemma. Så også med NBFs dokumentasjonsgruppe. Historie er ikke bare avgjørelser som ble fattet eller hendelser som inntraff. Historie er det som skjer. I masteroppgaver fra høyskolestudenter vil det trolig være mye interessant fakta- og bakgrunnsstoff, som kan være viktige bidrag til historieforståelse. Men er det historisk interessant i seg selv? Dessverre finnes det altfor få doktorgrader innenfor bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap. Men de vi har er til gjengjeld av uvurderlig betydning; som faglig og politisk forståelsesgrunnlag, som kildegrunnlag og som dokumentasjon av bibliotekfagets egenverdi. Men historie består av tusenvis av små detaljer i form av tekster og fotografier. Alt dette er vi ute etter, og vi trenger din hjelp! Skriv helst inn i wikien selv, eller send inn til redaksjonen. I begynnelsen av desember skal det være klart for innsats. Følg med på blant annet NBFs nettsted og på debattlista biblioteknorge når det gjelder åpningen av nettstedet. Lørenskog bibliotek Høgskolen i Finnmark, Alta Lørenskog bibliotek, Lørenskog Fjaler folkebibliotek, Dale, Sunnfjord Bø bibliotek, Bø, Telemark Ålesund bibliotek, Spjelkavik filial Tvedestrand bibliotek, Tvedestrand Midtbygda bibliotek, Røyken Skoger skole, Drammen Simonsen advokatfirma, Oslo Petroleumstilsynet, Stavanger Ullevål skole, Oslo Gulating lagmannsrett, Bergen Rustad skole, Oslo Ås bibliotek, Ås Os barnehage, Os Åstveit skole, Bergen Ågotnes skule, Fjell Noen av våre prosjekter International School of Stavanger Mandal Bibliotek, Mandal Sola Ungdomsskole, Sandnes Bærum Bibliotek, Ila fengsel, Bærum NTNU, Trondheim Universitetsbiblioteket i Stavanger Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen Tonstad skule, Sirdal Hof Bibliotek, Hof Vestfold Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Rotnes Barneskole, Nittedal Flora videregående skole, Flora Froland skole, Froland Regjeringsadvokatene, Oslo SINTEF, Byggforsk, Oslo NVE, Oslo Vi skaper rom for opplevelse 28 bibliotekforum 8 11

16 Open Access - offentleg finansiert opprør? Karlstrøm og Lars Wenaas. Hovudargumentet deira for denne typen opne nettarkiv for forskingsmateriale er tilgjengelegheit: - Når det gjeld nytteverdien av Open Access finst det ei rad undersøkingar som viser at auka bruk av OA aukar siteringshyppigheita til artiklane, seier Karlstrøm. - Det vil seie kor mange gongar andre forskarar har sitert artikkelen din i sine artiklar. Artikkelen blir då også lesen av fleire. - Langt dei fleste tidsskrifta er baserte på ei abonnementsordning der ein betaler for tilgang til å lese tidsskriftet eller artikkelen. For forskarar ved dei største institusjonane inneberer dette ikkje noko problem fordi biblioteket ved institusjonen kjøper tilgang til elektroniske ressursar, som regel gjennom pakkar med tilgang til fleire tusen titlar. Nina Karlstrøm og Lars Wenaas er dei to som i institusjonen Cristin representerer den statlige innsatsen på Open Access-feltet. Open Access (OA) er i dag eit etablert omgrep og ein ressurs for alle fag- og forskingsbibliotek. Her betaler forskinga sjølve for publisering av vitskapelege artiklar, som då blir frie for brukarane. OA er eitt av mottrekka mot den ekstreme prisauken på vitskapelege tidsskrift sidan 1990-talet. Noko også regjeringa har forstått er viktig. Bibliotekforum tok turen til Cristin, den enno ikkje eitt år gamle statsinstitusjonen med Open Access som ei av hovudoppgåvene. Tekst og foto: Anders Ericson Logikken bak OA er at fri bruk gjev auka forsking og innovasjon, og at mykje av forskinga alt er betalt over offentlege budsjett. I Stortingsmelding nr. 30: , Klima for forsking, heiter det då også at Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige. OA betyr altså flytting av kundegruppa frå lesarar til forskarar. Modellen er i framgang, i 2009 var om lag 30 bibliotekforum % av den vitskapelege publiseringa i OA-tidsskrift, men prosenten varierer ganske mykje mellom fagfelta. Ifølgje DOAJ (Directory of Open Access Journals) er 3700 av verdas vitskapelege tidsskrift registrerte som OA. Av desse er 26 norske. Stadig fleire universitet og konsortium, for ikkje å forgløyme regjeringar og styresmakter, stør no modellen. I Cristins lokale i Forskningsparken på Gaustad i Oslo møter vi dei to tilsette som jobbar med OA, Nina Små institusjonar og verksemder - Men ikkje all forsking skjer hos dei store innan universitets- og høgskolesektoren, seier Wenaas. - Mindre forskingsinstitusjonar har ikkje råd til tilgang til alle dei store tidsskriftpakkene. - Kunnskapsbasert innovasjon skjer også utanfor reine forskingsinstitusjonar; mange norske kunnskapsbedrifter er ikkje med i konsortieavtalane for innkjøp av elektroniske ressursar, med dei rabattane dei gjev, og må derfor kjøpe tilgang til dei enkelte tidsskrifta eller artiklane. - Men det viktigaste med Open Access er ikkje å spare pengar, understrekar Nina Karlstrøm. Målet er meir forsking for pengane og betre utnytting per krone. Det kostar å publisere vitskapelege artiklar, også dei som publiserast i Open Access-tidsskrift. Den vanlegaste betalingsmodellen innan OA er forfattarbetaling, der forfattaren eller institusjonen hennar betaler ei avgift på inntil kroner for å dekkje publiseringskostnadene. Dette gjeld dei store og velrenommerte forlaga, men mange av dei mindre OA-tidsskrifta tar ikkje betalt for publisering, utgiftene dekkjast av til dømes instituttet som utgjev tidsskriftet. Publisering i abonnementsbaserte tidsskrift er ikkje nødvendigvis utan kostnadar, forfattaren må i mange abonnementstidsskrift betale for vedlegg, figurar og fargar. - Sjølvsagt må forlag tene pengar på verksemda si, seier Wenaas. - Det er pengar også i Open Access-modellen; forlag som Springer tener på Forts. neste side Vi drysser stjerner på deg og ønsker deg en koselig adventstid, og en riktig fredfull og god jul! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks:

17 Kilde: både Springer Open-porteføljen sin og på tidsskrifta innan Biomed Central. Verdas største Open Access-tidsskrift, Public Library of Science (PLoS), går også no med overskot. Sjølv om det er pengar å tene på Open Access-publisering er fortenesta mindre enn dei årlige 34% overskot som enkelte store internasjonale forlag har hatt dei siste åra. Forskingsinstitusjonane vil sannsynlegvis totalt sett tene på å betale forfattarbetaling i staden for lesetilgang, noko som kan frigjere midlar som kan brukast til meir forsking. Det er utgifter også ved OApublisering. Også her skal avanserte portalar utviklast og haldast vedlike, det trengst fagredaksjonar, og fagfellevurdering skal organiserast. Noko som gjer det attraktivt for forskingsinstitusjonane å betale for å publisere i OA, er den aukande gjensidige nytta ved open tilgang til dei andres publikasjonar, etter kvart som OA veks. Akademisk fridom? - Men det kjem også kritikk mot Open Access-rørsla, og ikkje berre frå dei kommersielle forlaga og databasetilbydarane. Det har blant anna vore ganske høg temperatur rundt akademisk fridom og eit eventuelt pålegg om Open Access-publisering? - Frå myndigheitene si side finst det ingen pålegg om publisering i OA-tidsskrift, svarar Nina Karlstøm. - I Cristin meiner vi eit slikt pålegg verken er ønskjeleg eller kan foreinast med akademisk fridom. - Det ville ikkje vere i samsvar med akademisk fridom, då det ville ekskludere eigna kanalar for publisering frå forskaren sitt mulegheitsrom. Det er heller ikkje ønskjeleg fordi floraen av OAtidsskrift enno ikkje er stor nok, målet må vere at OA-tidsskrifta blir så gode at forskaren sjølv vil velje å publisere der. Her er det store ulikskapar mellom fagfelta. Innanfor eit gitt fagfelt vil det som regel alltid finnast tidsskrift Open Access ein definisjon Open Access inneberer at vitskapelege publikasjonar gjerast fritt tilgjengelige på internett. Forfattaren har opphavsretten, men gjev brukarar løyve til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søkje i eller lenke til fullteksten utan å forlange vederlag. Vitskapeleg publisering Dette krev at publikasjonen er fagfellevurdert (engelsk: peerreview) i eit vitskapeleg tidsskrift. Forlaget sender her manuskriptet for kvalitetsvurdering til minst to (anonyme) forskarar innan same fagfelt. Dei påpeiker eventuelle feil og veikskapar og tilrår publisering eller ikkje. Forlaget gjev så anten avslag eller krev oppretting av feil og forbetringar. Både tradisjonelle forlag og Open Access brukar fagfellevurdering. Grøn og Gull Open Access Det er to vegar til OA; Gull Open Access og Grøn Open Access. Gull OA er publisering i Open Accesstidsskrift der forlag vel å la tidsskrifta sine vere gratis tilgjengelege på internett. Utgifter ved publisering dekkast ved dei fleste høve av forfattar eller institusjonen forfattaren er tilsett ved. To av dei viktigaste forlaga her er Public Library of Science og BioMed Central. Grøn Open Access handlar om at forskaren publiserer i eit vitskapeleg tidsskrift med betalingstilgang (abonnement), men at ho deretter lagrar ein kopi av artikkelen i institusjonen sitt vitenarkiv. Dei fleste forlaga godtek dette i dag, som regel med visse forseinkingar og då oftast ein tidlegare versjon av publikasjonen enn forlagets pdf. Institusjonsarkiva er lokale databasar som synliggjer publiseringa, og dermed forskinga ved den enkelte institusjonen, og blir dermed ein viktig del av institusjonens hukommelse. Vitenarkivet må ikkje nødvendigvis vere knytt til forskarens institusjon; fysikkarkivet ArXiv er eit vellykka døme på eit fagarkiv som samlar fagmiljø. som er Open Access, men om desse enno ikkje er klassifiserte på eit nivå, vil forskaren som regel ønskje ein annan kanal. - Ein svakare variant er når ein forskar står framfor valet mellom eit OA-tidsskrift på til dømes nivå 2 og eit abonnementstidsskrift på nivå 2. Skal forskaren påleggjast å publisere i Open Access-tidsskriftet då? Dette meiner vi også vil vere for strengt, i slike tilfelle må forskarens val av målgruppe og tidsskrift framleis vere avgjerande. - Det betyr ikkje at det ikkje kan oppfordrast sterkt til Open Access-publisering, eller at det kan knytast motiveringssystem til OApublisering. Når ein forskar vel ein abonnementsbasert kanal bør det som eit minimum liggje ei klår oppfordring til å sikre rettar til eigenarkivering gjennom forfattaravtalen. Øyremerking må til - Ei utfordring for Open Access er at dagens publisering er konkurransevridande i det abonnementsbaserte tidsskriftet sin favør? - Ja, ein forskar kan sitje med eit forskingsbudsjett på , og med ein publiseringsavgift på 2000 Euro vil ein stor del av budsjettet gå til publisering, i motsetning til publisering i eit abonnementsbasert tidsskrift. Også her er det ofte ein avgift involvert for publisering, men sjeldan like stor. Løysinga på dette er i ein eller annan form å øyremerke midlar til Open Access-publisering, midlar som må kome i tillegg til ordinære forskingsmidlar. Disse pengane løysasts berre ut ved publisering i eit tidsskrift som har publiseringsavgift. Korleis ei slik ordning skal administrerast kan ein diskutere, men det er svært viktig å hindre barrierar for Open Access-publisering. - Og igjen, understrekar Lars Wenaas, er det snakk om meir enn kortsiktig økonomi. Ved publisering i abonnementsbaserte tidskrift mistar forskaren kontroll over publikasjonen, og dermed hindrast tilgang til publikasjonen for mange potensielle lesarar. Alle dei som ikkje har råd til tilgang, eller ikkje har tilgang til eit bibliotek som har kjøpt lisens for dei rette tidsskrifta, mister høvet til å lese og utnytte det dei sjølve har vore med på å finansiere. Det er derfor svært tvilsamt om den akademiske fridomens mål om kunnskap som et offentlig gode kan realiserast når forskinga på denne måten blir gitt bort og haldast utanfor den offentlige arenaen. - Forskinga trivast best når ho er kvalitetssikra, ope tilgjengelig og kan lesast og brukast fritt. Det er ei utfordring som må takast på alvor. PRØV SØKE- TJENESTENE FRA BS! - DEN SOM SØKER SKAL FINNE SVAR På portal.bibsent.no finner du svarene Våre elektroniske søketjenester er det perfekte søkeverktøyet for bibliotekarer. Alle tjenestene ligger på portal.bibsent.no og oppdateres kontinuerlig. Du kan søke i: Prøv GRATIS i én måned Emner i skjønn for videregående skole Emner i skjønn for grunnskolen BS Noveller & eventyr BS Globus BS Film & bok Kontakt oss i dag for én måned GRATIS tilgang. Tjenestene inngår også i flere av våre publikasjonsabonnementer. -også på nett 32 bibliotekforum 8 11 bibliotekforum

18 Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Visste du at julenissen er medlem i NBF? Klart det! Skal hilse fra ham og ønske alle NBFs medlemmer en riktig god jul La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Fagforbundets bibliosofi: Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. Biblioteket skal være en sosial møteplass. Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotek ansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Fagforbundet info, feb2010 Foto: Trond Isaksen Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Søk NBFs stipend nå! Alle personlige medlemmer kan søke på NBFs stipend. Stipendet skal utvikle din faglige kompetanse og relevante formål kan være kurs, konferanse, workshop eller en studiereise. Aktuelle formål kan være Det 73. bibliotekmøte i Stavanger i mars 2012, eller IFLA-møtet i Helsinki i august Vi minner om at personlige medlemmer får rabatt på deltakeravgiften til Bibliotekmøtet. Retningslinjene for å søke: 1. Søkere må være personlig medlem av NBF 2. Formål: Å utvikle faglig kompetanse fortrinnsvis i samsvar med NBFs virkeplan 3. Stipend skal bare tildeles enkeltpersoner 4. Søknaden må redegjøre for faglig aktivitet og budsjett 5. Søkere må oppgi eventuelle andre instanser det søkes om støtte fra, samt beløp 6. Søkere kan ikke søke om midler til avsluttede tiltak eller aktiviteter 7. Stipendmottakere forplikter seg til å avlevere skriftlig rapport til NBF når aktiviteten/tiltaket avsluttes Søknadsfrist er 31. desember Søknad sendes eller NBF, Postboks 6540 Etterstad, 0606 OSLO. Vi gjør som julenissen, takker for året som har gått og ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på 34 bibliotekforum 8 11

19 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Nye tider, ny kompetanse Fagkompetanse når og der du trenger det! Xtra personell har bemannet arkiv- og biblioteksfunksjoner fra den gang arkivskapene var fulle til nå hvor nesten alt lagres digitalt. Den digitale revolusjonen har økt viktigheten av forvaltningen av informasjon. Xtra personell har alltid fagkompetanse tilgjengelig til å bemanne uforutsett fravær, til prosjekter eller til daglig drift. Digital eller fysisk informasjonsforvaltning? Vi har fagkompetansen - ring oss i dag! Xtra personell stolt leverandør av flinke folk. tlf:

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vil fjerne alle bibliotekarstillingene

Vil fjerne alle bibliotekarstillingene 3 7. å r g a n g 1 2 0 1 2 Vil fjerne alle bibliotekarstillingene i grunnskolen! Fjell folkeboksamling Øygarden folkebibliotek Sund folkebibliotek Lardal bibliotek Fredrikstad bibliotek Hvaler bibliotek

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

PÅSKEKVISS frå Allkunne!

PÅSKEKVISS frå Allkunne! PÅSKEKVISS frå Allkunne! Foto: Brittany Randolph,Flickr.com CC BY Ver så god! Her har du fiks ferdige kvissar for små og store. Skriv ut, bruk i klasseromet eller på hytta i påska. Kategoriar: Familiemiks

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

SLANKE NETTSIDER MED BRUKEROPPGAVER I FOKUS

SLANKE NETTSIDER MED BRUKEROPPGAVER I FOKUS SLANKE NETTSIDER MED BRUKEROPPGAVER I FOKUS Maria Santi Bagtas - webansvarlig for Deichmanske bibliotek 5. juni 2014 Fylkeshuset i Tromsø Agenda Prosessen Brukeroppgaver Kjernesider Brukertesting Prosessen

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner Hele Gjøvik leser! Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Gjøvik bibliotek Adresse Kauffeldts plass 1, Serviceboks 2810 Gjøvik Organisasjonsnummer 940155223 Hjemmeside http://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=276&trg=main

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skriv ut og ta med skjema ut på vandring. Det er viktig å notere underveis. Du tar med skjema når det er du som vandrer til et bibliotek, men merk at du skal

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A AK TIV T KULTURHUS - PASSIV T MIL JØHUS Brød & Miljø 08. mai 2013 BYSITUASJON - MELLOM OSLO S OG OPERAEN PROGRAM - SKAL HOLDE BYEN VÅKEN KONSTRUKSJON OG MATERIALER

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

BIBLIOTEKMØTET. 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND

BIBLIOTEKMØTET. 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND BIBLIOTEKMØTET 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND Velkomen til Kristiansand! Det er ikkje litteratur alt vi formidlar, og litteraturformidling er berre ein del av det vi driv med, sjølv

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2. Saknr. 13/2431-1 Saksbehandler: Karianne Albrigtsen Aam Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune ønsker å gi en generell tilbakemelding

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM

ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM SALGSPROSPEKT www.bedriftsborsen.no ATTRAKTIVE RESTAURANTER I BERGEN SENTRUM Beliggenhet: Bergen Sentrum Pris antydning: Salsa 1: kr. 3 250 000 Salsa 2: kr. 2 750 000 Omsetning: Kr. 7 000 000,- Kr. 10

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen!

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen! Tale til den offisiell åpning av den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur 2015 Av Rektor og sivilarkitekt Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen AHO/Snøhetta Kjære forsamling Først vil

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525)

Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Lesehulen 2.0 - pilot (Ref #1318537510525) Søknadssum: 40000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek, Unge Deichman / 992410213 Arne Garborgsplass

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Uavhengige piksler i Århus

Uavhengige piksler i Århus Info Arkiv Abonnere Nyhetsbrev Blogg Hjem - Blogg - Uavhengige piksler i Århus 21. august 2014, av Jon Iversen Uavhengige piksler i Århus Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst Vaksen Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og vanlege

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer