Sesjoner fredag 19. juni, kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sesjoner fredag 19. juni, kl. 12.45 18.00"

Transkript

1 1 Sesjoner fredag 19. juni, kl ENTREPRENØRSKAP Entreprenørskap er knyttet til nyskaping og handler om å etablere nye virksomheter eller næringer. Motivasjon og resultat av entreprenørskap kan være økonomisk vinning, men også nyskaping på ulike tekniske-, miljømessige-, kulturelle- og sosiale områder i samfunnet. Med utgangspunkt i begrepet «entreprenørskap» kan historikere belyse og utvikle økonomiske teorier og forklaringer, samtidig som de øker kunnskapene om fortidens samfunn generelt. Under fellesnevneren «entreprenørskap» vil deltakerne i denne sesjonen rette søkelys mot ulike tradisjoner og hendelser knyttet til forretningsvirksomhet, næring og handel i forskjellige tider og deler av landet. Entreprenørskap blir sett i lys av både religion, sosiale strukturer, mentalitet og geografi. Gud og mammon religion og næringsliv ( ) Knut Dørum: Handelskapitalisme og etikk i Norge på 1800-tallet. Bjørg Seland: Kristelig entreprenørskap sosial kapital og hard valuta. Olav A. Abrahamsen: Kristenredere og småbymatadorer. Ola Honningdal Grytten og Kjell Bjørn Minde: Haugianerliberalistene: en analyse av haugianere som politikere og næringslivsaktører i Norge ca Entreprenørskap og sosial struktur ( ) Svein Ivar Langhelle: Samfunnsmessige, kulturelle og mentalitetsmessige forutsetninger for jærsk entreprenørskap. Arnljot Løseth: Sosial struktur og økonomisk atferd. Regioner i Kyst-Norge i et komparativt og nordatlantisk perspektiv. Karl Egil Johansen: Religion, alkohol og økonomisk åtferd. Moderniseringa av fiskeria i eit nordsjøperspektiv Trudi Eikrem: Oppkomlingsslekt kontra etablert borgarslekt. Mikroperspektiv på Ålesund og Kristiansund. Handel og samvirke ( ) Eirinn Larsen: Beskjedne entreprenører? Forretningskvinner i Kristiania rundt 1900 Nils Olav Østrem: Forbruk som egalitet? Husmenn og andre kundar hjå landhandlar i Ryfylke Gunnar Roalkvam: Forbrukersamvirket i Rogaland. Lokal identitet og samabeidsutfordringer før og nå.

2 2 GJENNOM LYDMUREN Sesjonen vil bryte gjennom den epistemologiske lydmuren i historiefaget og gi rom til bidrag fra alle epoker, norsk og internasjonal emner om historiske soundscapes eller lydunivers. Hva var det forfedrene og mødrene våre hørte? Hvordan preget de spesifikke akustiske erfaringer livene deres? Hvordan har historikere rekonstruert fortidas klangunivers? Hvilke metoder har de tatt i bruk, eller til og med utviklet, for å skrive denne typen historie? Og sist, men ikke minst: Hvilken nytte kan vi ha av slik forskning om historiens klang eller er lydhistorie bare et nytteløs tidsfordriv? Lydhistorie er et vidt forskningsfelt som inkluderer menneskelige lyder, og dessuten ikke-menneskelige lyder i den grad de er relevante for mennesker. Maskiners støy og fossefalls drønning kan på denne måten være relevante studieobjekter. Sound studies kan gi innblikk i historiske fenomener av ulik varighet, med variasjoner i forhold til geografi, klasse, kjønn (gender) og alder. Lydhistorie, lydfestinger og mikrohistorie ( ) Frank Meyer: Åpning og introduksjon Frode Weium: Historien om Norges eldste lydinnspilling fra 1879 Trond Valberg: Lydsamlinger i Nasjonalbiblioteket. Fra forskning og formidling til underholdning. Mats Krouthèn: Golvur med musikverk från tidsmarkering til till musikkunderhållning. Lyd, rom og spesifikke klangunivers ( ) Hans-Philip Einarsen: Lyden av Grønland. Ola Alsvik: Lyden i norsk lokalhistorie. Synne Corell: Lyd og hørsel i fangenskap. Wilhelm Karlsen: Frihet, arbeid eller støy: flybyen Bodø mellom 1950 og Lyd og politikk ( ) Knut Kjeldstadli: Arbeidersanger historie og praksis. Tor Are Johansen: Kampen mot industriell støy. Steinar Aas: Her er støi, her er larm, her er brøl, du/har du hørt en mer liflig musikk? Lyd i industribyen Narvik mellom 1898 og 1925.

3 3 KUNNSKAPSSAMFUNNETS TILBLIVELSE Et paradoks har ridd politiske beslutningstakere når det gjelder ressurser til forskning: Det er anerkjent at vitenskapelig kunnskap har vært av stor betydning for å utvikle moderne samfunn. Sammenhenger finnes mellom forskning og økonomisk vekst, velferd, danning og utdanning, men presist hvordan forbindelsene oppstår og eksakt hvilke satsinger som fører fram og hvordan, er usikkert. Opprettelsen av forskningsråd i det 20. århundre var et politisk forsøk på å håndtere denne usikre situasjonen. I tillegg ble utdanningssystemet utbygd med fag- og høyskoler som et middel for et politiske mål om regional kunnskapsspredning og økonomisk vekst. Kunnskapsdepartementet (og dets forgjengere) har forvaltet de mange store og ambisiøse reformene forskning og utdanning som ressurs for etterkrigstiden Norge. Denne dobbeltsesjonen setter kunnskapshistorie i Norge på agendaen og diskuterer en komplisert sammenheng mellom kunnskapspolitiske intensjoner og ambisjoner, og historiske realiteter og i mange tilfeller uintenderte konsekvenser. Kunnskapssamfunnets framvekst er langt fra et spesielt norsk fenomen, men felles for vestlige land, likevel står den nasjonale konteksten sentral i historikernes arbeider med fenomenet. Vi samler et knippe norske historikere som på ulike måter er eller har vært involvert i utformingen av kunnskapshistorier. Målet med sesjonen er å invitere til diskusjon om de kunnskapshistoriske fortellingene i feltet. Er historikernes fortellinger ulike, eller på hvilke måter sammenfallende? Hvilke fortellinger har blitt og blir fortalt? Og endelig, hva er sammenhengen mellom de fortidsfortellingene som finnes i det norske kunnskapspolitiske feltet, og de som blir fortalt av historikerne i deres kunnskapshistorier? Sesjonen belyses problemstillingene med utgangspunkt i pågående prosjekter om historiene til henholdsvis forskningsrådene, Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Oslo og Akershus. Naturressurser og forskningsråd ( ) Thomas Brandt og Kim Helsvig med sekundanter: Intro til sesjonen: kunnskapsinstitusjoners historie. Vera Schwach: Naturressurs, råvare og matproduksjon: Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF), Thomas Brandt: Makten over energiforskningen i oljens tidsalder. Forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs ( ) Eirinn Larsen: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) Universitets- og høyskolesektorens eget forskningsråd. Jan Messel: Forskningsvirksomhet på høyskoler? Forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs ( ) Kim Helsvig: Kunnskapsdepartementet fra byråkrati til politisk sekretariat? Sigurd Skogvoll: Demografien i Kunnskapsdepartementet og dets forgjengere, Konklusjoner fra en masteroppgave i statsvitenskap. Oppsummerende kommentarer Fredrik Thue: Om å skrive kunnskapsinstitusjoners og kunnskapssamfunnets historie.

4 4 Å SELGE LIV OG DØD ( ) Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføring av død og dødsfrykt. Skillet mellom liv og død er den ultimate grensen for oss mennesker og for alle levende vesener. Vi kan gi denne grensen ulike navn og ulik mening, men å krysse den er ugjenkallelig. Den er enveis, engangs og den er unik. Skillet mellom liv og død er derfor en grense ladet med ulike typer av mening, med sterke emosjoner og stor symbolverdi. Fenomener med slike kvaliteter kan kapitaliseres på. Det kan også frykten for døden og ønsket om å selge eller kjøpe varer som dreper, på ulike arenaer. Vi mennesker sier imidlertid også noe viktig om hvem vi er gjennom vårt forhold til det å selge og å kjøpe varer som sikter mot å ta liv av mennesker eller andre levende skapninger, og for hvilke formål vi vil gjøre det. Sesjonen vil forfølge disse temaene for varer beregnet på reelle og innbilte farer på slagmarkene, i forsikringskontorene og i småhageidyllen. May-Brith Ohman Nielsen: Introduksjon til sesjonens tema. May-Brith Ohman Nielsen: Kverk krekene! Strategier for å selge liv og død til norske hageeiere Christine Myrvang: Hullet i kjøttet: På sporet av døden i det militære våpenmarkedet, Professor Harald Espeli: Liv og død, penger, politikk og kontroverser rundt livsforsikring i krigstid, INTERAKTIV HISTORIE ( ) Interaktiv historie Nye måter å formidle, undervise og lære historie De siste tiårene har det åpnet seg store nye muligheter innenfor formidling, undervisning og læring av historie. Noe er muliggjort av nye tekniske løsninger, blant annet gjennom økt fokus og refleksjon omkring interaktivitet og deltagelse. Historiedidaktisk åpner dette nye dører, men utfordringen for mange er at det er få møteplasser å dele både praktiske erfaringer og diskutere videre utvikling. Sesjonen skal vise eksempler på ulike måter nye læringsmetoder har blitt gjennomført på, i og av arkivverket, skoleverket, museum og andre steder og aktører. Sesjonen vil også fungere som et nettverksmøte hvor historikere med interesse for nye læringsmetoder kan møtes og diskutere felles erfaringer og utfordringer. Magnus Sandberg og Ragnhild Hutchison: Velkommen og innledning. Line Nordsveen fra Norsk Døvemuseet: ARK4: Et interaktivt kulturbibliotek, kan spill støtte læring? Eline B. Lorentzen og Grete Bro Thuestad, Eidsvoll 1814: Demokratiske superhelter. Ida Kjeøy: Utstillingskort Inga Berntsen Rudi, fagredaktør NDLA historie og Gro-Anita Mortensen, seksjonssjef for formidling ved Statsarkivet i Trondheim: Samarbeid om digitale læremidler i historie.

5 5 AFRIKA ( ) Ulike former for autoritet og makt(kamp) er sentralt for å forstå dagens Afrika. Motstand mot koloniseringen (fra 1880-tallet) og etter hvert kolonistyret (spesielt etter 1945), kulminerte i de fleste land i Afrika med en autoritær og elitistisk politikk ført av regjeringer i det selvstendige Afrika på 1960 og -70 tallet. Krav om demokratisering av makten førte til en annen form for maktkamp i de fleste afrikanske land på 1980-tallet. De siste årene ser vi en ny maktkamp komme til syne; kampen mot de demokratisk valgte presidentene som nekter å gi seg i politikken. Sesjonen tar sikte på å samle norske historikere som arbeider med Afrika; enten det dreier seg om kolonihistorie eller samtidshistorie. Kristine Mo: Military Regimes as Constitutional Architects - The role of the military in Sudan's constitutional history. Inge Helland Eliassen: Militser og paramilitære i Sudan. Jarle Simensen: Slave trade and social interaction: The Danish settlements on the Gold Coast, Some theoretical perspectives. Jon Olav Hove: Mellom opprør og sjølvstyre: Politisk organisering på Gullkysten ved eit vegskilje i kolonistyret, Erlend Eidsvik: Happy campers: Minnesmerker og pervertering av minnet om tyske konsentrasjonsleirar og folkemord i Tysk Sørvest Afrika, Ketil Fred Hansen: Den afrikanske middelklassen HISTORIEBRUK I POLITIKK ( ) Fortellinger om fortid i utformingen av norsk politikk i etterkrigstiden Denne sesjonen diskuterer hvilken rolle historie i betydningen fortellinger om fortiden har spilt og spiller i utformingen av praktisk politikk i Norge. Hovedvekten ligger på etterkrigstiden. Ved hjelp av eksempler fra politiske prosesser på ulike felt undersøker sesjonens deltagere hva slags fortellinger som kan identifiseres i politiske sakprosadokumenter og saksganger. Videre diskuteres det hvilken vekt slike fortellinger eventuelt har i konkret politikkutforming. Teemu Ryymin: Innledning Jan Heiret: Regjerende historiefortellinger. Knut Grove: Skole, narrativ og historie. Skolepolitikk i etterkrigstida. Svein Ivar Angell: Forteljing i rett og politikk - ressursforvaltningsordningane i norske høgfjell. Christian Sæle: Fortidsbilder i fremtidsbilder. Historiebruk i Ludvigsen-utvalgets visjoner om fremtidens skole. Geir Holme: Politiske forteljingar om nasjonale minoritetar. Lena Ingilæ Landsem: Forskning og politikk etter Alta-saken.

6 6 TRANSNASJONAL HANDEL (Fredag og lørdag ) Sesjonen springer ut i fra prosjektet Historiske tollister med tilholdssted på Norsk Lokalhistorisk Institutt. Prosjektet har samlet, digitalisert og tilgjengeligjort tollistemateriale i en database og nettløsning. Materialet inneholder omfattende lister over hva som ble handlet inn og ut av Norge, samt informasjon om destinasjon og opprinnelsessted for skip i innen- og utenriksfart gjennom tallet. Prosjektet er delaktig i et større formidlingsarbeid rettet mot den videregående skolen og har lagt grunnlaget for undervisningsopplegg som fokuserer på norsk sjøfart og handel på 1700-tallet. Prosjektets del III, forskningsdelen, blir presentert i denne sesjonen. Prosjektet samarbeider med flere museer, når ut til skoleungdom gjennom nettportalen ndla.no og er finansiert av stiftelser og næringsliv. (Fredag ) Ragnhild Hutchison: Innledning: Norsk utenrikshandel gjennom 1700-tallet noen store, og foreløpige, linjer Amund Pedersen:Handelen mellom Danmark og Norge på 1700-tallet Nora Rodin: Aust-Agders deltagelse i sjøfarthandelen på 1780-tallet Arne Langhelle: Tømmerhandel som endringskatalysator i Ryfylke og Sunnhordland på 15- og talet. Sesjoner lørdag 20. juni, kl TRANSNASJONAL HANDEL FORTSETTER (Lørdag ) Silje Lindebrekke: Brennevins import/eksport til/fra Norge på 1700 tallet. Annikken Johansen: Det fargerike 1700-tallet. Ragnhild Hutchison (Avslutning): De store linjene og mulighetene fremover (Lørdag ) Åpen invitasjon til diskusjon om muligheten for å etablere et bredt nettverk knyttet til temaet norsk sjøveis handel gjennom tidene.

7 7 BILDER SOM KILDER ( ) Målet med denne sesjonen er å drøfte teoretiske og metodologiske utfordringer ved bruken av billedmateriale som historiske kilder. Det som lenge har vært innvarslet som en "visual" eller "pictorial turn" i faget har ruslet stille forbi i Norge, selv om det finnes en bred og forholdsvis fersk internasjonal litteratur, og det hadde vært morsomt og betimelig å gjøre historiedagene til en anledning til å hente den inn og kaste seg på. Vi tenker da konkret på analysemåter, på kilder som kunnskapsbærere, illustrasjonens status og funksjon i historiske og andre fremstillinger, og bilder i historiebruk-perspektiv, altså på forholdet mellom bilder, kollektiv hukommelse og ideen om minnesteder. Marie-Theres Fojuth: Linjer på papir. Jernbanedebatt og visualisering av norske landskaper. Trond Erik Bjorli: Hvis ett bilde forteller mer enn 1000 ord - hva forteller bilder? Om Anders Beer Wilse i norsk fotografihistorie Bente Lavold: Bilder i funksjonskontekst. Korstogpropaganda og statusmarkeringer i kongebibler og på kirkeinventar i reformasjonstiden Erling Sandmo: Den jordiske sfæren. Verden på altertavlen fra Mariakirken i Gdansk. MILJØRESSURSER ( ) Miljøressurser. Levestandard, konsum og miljø i Norge Konsekvensene økonomisk vekst og økt konsum har fått på natur- og miljøressursene har fått økt oppmerksomhet fra mange hold de siste 30 årene. I forskermiljøene har det grodd fram en omfattende litteratur på dette feltet innenfor en rekke fagområder som økonomi, økonomisk historie og miljøhistorie. Ikke minst har dette skjedd etter Det er utbredt enighet om at en observert forbedring av miljøtilstanden, eller observert forverring i denne, som oftest må ha en sammenheng med endringer i den økonomiske vekstprosessen. Men debatten, både om hvilke former disse sammenhengene har, og hvor sterkt enkeltfaktorer forbundet med økonomisk vekst og endringer i konsum påvirker miljøet er fremdeles preget av stor usikkerhet både om hva som faktisk skjer og om hvordan man skal forklare årsakene. Ola H. Grytten og Kjell Bjørn Minde: Energiintensiteten i norsk og svensk økonomi ARKIV ( ) Allerede fra senmiddelalderen ble det etablert et sentralt kongelig arkivdepot på Akershus festning. Norsk arkivmateriale ble gjennom hele unionstiden med Danmark sendt til Danske kanselli og Geheimearkivet. Parallelt forsøkte man å bygge opp et eget norsk arkiv på Akershus. Interessen for arkiv var både bestemt av forvaltningsmessige interesser og rettighetsbehov. Men samtidig ser vi en voksende interesse for arkiv også for ulike forskningsformål. Dette skjer samtidig med en økende interesse for oldtidsstudier generelt.

8 8 Arkivbeskrivelse er en egen sjanger, der man kan øyne et mønster både hva angår form og innhold. I denne sesjonen blir det rettet søkelys mot arkivbeskrivelse generelt og Riksarkivets historie spesielt. Riksarkivet er Arkivverket sentrale institusjon, og ledes av Riksarkivaren som også er leder for Arkivverket. I 2017 fyller Riksarkivet 200 år. I forbindelse med jubileet skrives Riksarkivets historie, med historiker Åsmund Svendsen som forfatter. Åsmund Svendsen: Den strenge dokumentasjon og det frie minnet. - Riksarkivets praksis mellom rettslig dokumentasjon og kollektiv hukommelse Torkel Thime: Drømmen om det norske arkiv. Norske arkivbeskrivelser

9 9 «A HISTORY OF WATER» ( ) Et forsøk på å forstå samfunnsutvikling i et langt tidsperspektiv. I løpet av 2015 vil bind ni i bokserien A History of Water bli gitt ut på IB Tauris/MacMillan I London/USA. Serien er skrevet av 224 forskere fra en rekke disipliner og de kommer fra nesten 100 land. Serieredaktør har vært Terje Tvedt (for en komplett oversikt, se og Det oppfattes som et slags state-of-the-art på dette ganske nye forskningsfeltet. Denne sesjonen vil samle noen av de norske forskerne som har bidratt til bokverket. De kommer fra ulike disipliner, men har med utgangspunkt i et vannperspektiv kastet nytt lys over sentrale historiske eller teoretiske spørsmål. Eva Jakobsson: Elvekontroll og elvebiografier. Terje Østigård: Vann og mat i et historisk perspektiv med et fokus på Afrika. Roar Hagen: Vann, geopolitikk, «den nye verdensorden» og et begrep om kollektiv handling. Julie Giørtz: Vann og internasjonal rett med fokus på nordområdene. Terje Tvedt: De lange linjers historie i et vann-samfunn perspektiv lærdommer med «A History of Water»-serien. MIGRASJON ( ) Migrasjonssesjonen tar hovedsakelig for seg norsk emigrasjonen til Nord-Amerika, men vil også ta for seg andre historiske flyttestrømmer til og fra Norge. Det store flertallet av norske emigranter flyttet til USA og Canada. Med bakgrunn i både kvantitativ og kvalitativ metode vil bidragene til sesjonen kartlegge og følge migranter i amerikanske lokalsamfunn, og påvirkning på et norsk lokalsamfunn. Både mikro og meso-perspektiv er representert. Flere av presentasjonene bruker brev og statistikk som kildemateriale og analyserer endring i levevilkår over tid. Hvordan påvirket mulighetene til utdanning, arbeid, økonomisk uavhengighet og religiøs frihet i Amerika, norske kvinner og menns liv? Hvordan oppfattet migrantene ulikhetene mellom Norge og USA når det gjaldt forventinger til sosiale hierarki, kjønnsroller og kvinners handlingsrom? En presentasjon har oppdatert Cleng Peerson-forskningen, mens en annen fokuserer på kulturmøter. Sesongpendling til USA er temaet for den tredje presentasjonen, i hovedsak innen fiskeri, og hvordan sesongpendling bidro til fiskeriteknologisk utvikling på pendlernes hjemsted. Den siste innvandringsveksten til norske byer startet fra slutten av 1960-tallet. Her presenteres et pågående arbeid om innvandring til Drammen i perioden Spania ble fra midten av 1960-tallet en populær destinasjon for nordmenn som turister og migranter. Et pågående PhD-prosjekt om nordmenn i Alicante fra , vil forklare sammenhengen mellom turisme og migrasjon, og hvordan flere lokalmiljøer rundt Benidorm endret seg over tid. Norske immigranter i USA ( )

10 10 Gunnar Nerheim: Cleng Peerson og norsk utvandring. Ny forsking om hans siste år blant nordmenn i Texas. May Lunde: Nordnorske immigranter i Midtvesten: Arbeid, religion og etnisitet. Frode Fyllingsnes: «Trekkfuglane». Arbeidspendlinga frå Karmøy til Nord-Amerika ca Migrantgrupper i Norge ( ) James Godbolt: Ein innvandringspolitikk blir til: Drammen kommune og innvandrarbefolkninga Ann Elisabeth Laksfoss Hansen: Ferierende, «trekkfugler» og andre nordmenn i Alicante. NORGE USA ( ) Hensikten med denne sesjonen er å diskutere den veletablerte teorien om at den implisitte «britiske garanti» lå i bunnen av norsk sikkerhetspolitikk fram til NATO-medlemskapet i Ved å foreta et antall dypdykk ned i de de norsk-amerikanske diplomatiske relasjonene fra Eidsvoll 1814, via unionsoppløsningen i 1905, Spitsbergen-saken til 1920, Norges politikk i Folkeforbundet og endelig Norge/Danmark i Svalbard- og Grønlands-området under 2. verdenskrig, vil det spørres om ikke forestillingen om "en amerikansk garanti" ble norsk "fallback position" langt forut for Innledning ved Roald Berg og Ola Mestad. Ola Mestad: Norge og USA 1814 og 1905 Roald Berg: Norge og USA under Spitsbergen-saken Karl Erik Haug: Med en felles ambisjon om en fredeligere verden. Norske delegerte til Folkeforbundet og påvirkningen fra Carnegie Coroporation Stian Bones: USA, Norge og Arktis. Fra krig til kald krig.

11 11 NYHETSHISTORIE NÅR NÅTID MØTER FORTID ( ) Overgangen mellom historisk forskning og journalistikk er flytende. Samtidig er det også forskjeller i arbeidsmåte og presentasjon mellom historikere og journalister. De siste årene har vi sett mange eksempler på at historiske temaer er en viktig del av nyhets- og featurejournalistikken i norske mediehus. Gravende journalister ønsker å bringe fram avsløringer og ny historisk kunnskap, eller rett og slett å fortelle kjent historie på en ny måte og for et nytt og yngre publikum. Hvilke utfordringer oppstår når historie blir nyheter? Klarer journalistene å presentere historisk materiale med nødvendig kildekritikk og i en relevant kontekst? Hvilke etiske problemstillinger oppstår? Og hva kan historikerne lære av medienes fortellerteknikker? KRIGSFORTELLINGEN ( ) Tom Hetland, innledning: Å skrive historie og å fortelle historier Erik Veum: Nådeløse nordmenn - når etikken utfordres. May-Brith Ohman Nielsen: Sensasjonsnyheter fra fortida? Journalistikk, historiefaglighet og historiefortelling i offentligheten. OLJEFORTELLINGEN ( ) Gunnar Nerheim: Den norske oljefortellingen (15 minutt) Ellen Kongsnes og Arnt Even Bøe: Om hvordan oljefortellingen formes og omformes og utfordres (15 minutt) Frode Fanebust: Fortellingene om dykkerne Marie Smith-Solbakken og Tord Fanti Paulsen: Alexander L. Kielland ulykkens endringskraft Ellen Kongsnes: Historien om den evige suksessen seierherrene skriver historiebøkene. Også om oljeeventyret i Norge.

12 12 Sesjoner søndag 21. juni, kl FORTSETTELSE MIGRASJON ( ) Norsk migrasjon til Nord Amerika, : Kjønn, religion og arbeid. ( ) Nils Olav Østrem: Kjære søster, kjære broder- søskenflokkens variasjon i flytting og migrasjon Anders Aschim : Anders Christian Olsen ( ). Bondestudent frå Rana og utvandrarprest i Illinois Kari Hempel: Hva betydde tilbakevandrerne for framveksten av dissenterbevegelsen i Norge tidlig på 1900-tallet? Arnfinn Kjelland: Hans maa ikke reise til Amerika som har saa meget arbeid her. REGIONSHISTORIE ( ) Kritisk blikk på Telemarks og Hardangers historie Dei nye verka om Telemark og Hardanger gjev eit utgangspunkt for å diskutera kva regionhistorie er og bør vera. Sentrale problemstillingar kan vera på kva måte vi her har med geografiske område som er regionar i høve til kva kriteriar (t d kultur og identitet, økonomi eller institusjonar), og om forholdet mellom distriktsnivå som Telemark og Hardanger, og landsdelane og nasjonalstaten områda i dag er deler av. Vidare kan verka kasta lys over kva tema (politikk, næringar, kulturtrekk) som høver best å ta opp på dei ulike nivåa vi finn regionar på. Vala av teoretiske og metodiske reiskapar i verka viser i tilegg til meir overordna diskusjonar om dei ulike måtane regionhistorie kan bli skriven på, og om kor langt dei historiske linene kan trekkast. Knut Grove og Olav Rovde (innledning): Overgripande perspektiv og rammer for verket. Knut Sprauten: Telemarks historie historien om «landet imellom. Dag Hundstad: Hardangers historie INTET ER SÅ ROMMELIG SOM HAVET ( ) - ressursar, makt og menneske i nord gjennom 500 år. Norvegr - vegen mot ord - er havet. Havet og ressursane der har bygd og oppretthalde samfunna langs kysten, det har fylt både matfat og pengepung. Samstundes har havet vore ein internasjonal arena som har knytt kontaktar over store område gjennom handelsverksemd, utforsking og eventyrlyst. Det har såleis vore grunnlaget for både konflikt og sameksistens i nordområda, og menneska har gjennom hundreåra tilpassa seg det havet byr på. Ulik tilgang på verdiane frå havet medverka til skiftande maktforhold og sosial ulikskap. Denne sesjonen tek føre seg sider ved bruk og utnytting, tilpassing og utvikling av desse ressursane frå 1500-talet og fram til i dag. Sigrun Høgetveit Berg: Kyrkjemakt og samfunnskontrakt skreien si rolle i reformasjonshundreåret.

13 13 Åsa Elstad: Tørrfiskhandel og kontinentale vanar demonstrativt forbruk hos ein nessekongefamilie? Lena Aarekol: Troféer og turisme havet som attraksjon. Ketil Zachariassen: Kyst-Norge i det 21. århundre fisk, olje og turistar. TROLLDOM OG RETTSPRAKSIS LAGTINGSDØMMING I NORSKE TROLLDOMSSAKER PÅ 1600-TALLET De norske trolldomsprosessene tok til rundt 1570 åra og pågikk med ulik intensitet gjennom stort sett hele 1600-tallet. Det ser ut at den siste som fikk dødsdom, eksekvert i form av bålbrenning, var ei kvinne fra Kvæfjord i Troms i De norske trolldomsprosessene fortsatte utover 1700-tallet men i adskillig mindre omfang enn tidligere og aldri med dødsdom som straffereaksjon. Etter å ha vært en sovende bestemmelse over flere tiår, ble trolldomsloven av 1617, nyansert gjennom Christian 5 Norske lov 1687, avskaffet ved den norske straffelovsreformen i Gjennom fire foredrag vil sesjonen sette søkelys på lagtingets dømming og på avviklingsfasen av trolldomsprosesser i Norge. Et sentralt tema blir å belyse hvilke faktorer som var med på å avkriminalisere trolldom. I europeisk trolldomshistoriografi har de vært lansert flere teser. Noen har lagt vekt på avgjørende endringer innenfor teologien, mens andre mener at det er juridiske faktorer som ligger til grunn for å domstolenes skepsis og avvisning av anklager om trolldom etter prosesstiden. Både når det gjelder teologiske og juridiske forklaringsteser har personlighetens sentrale rolle vært understreket. De fire foredragene vil forholde seg til denne internasjonale debatten om hvorfor hekseforfølgelsene tok slutt. Innlederne har holdt på med trolldomsforskning over lang tid og skulle være velegnet til å belyse problemstillingen. Innlederne har relativt nylig utgitt bøker knyttet til tematikken. De fire innlederne har alle gitt ut nye bøker de siste årene med trolldomsprosesser som tema. Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning Lagmann Peter Carstensen Drejer rettspraksis i trolldomssaken mot Finn-Kirsten. Hans Eyvind Næss: Behandlingen av trolldomssaker for de høyere rettsinstansen. Liv Helene Willumsen: Rettspraksis under trolldomsprosessene i Finnmark. Rune Blix Hagen: Fra ild og bål til frifinnelse. Lagmannsdømming i trolldomssaker fra Finnmark Frie foredrag ( ) Eirik Gurandsrud: Den Norske sjøtrafikksentraltjenesten. Kl Svein Ivar Langhelle: Det «gode liv» på bygdene elle småby i sentrum. Tysvær kommune som eksempel på ideal og praksis. Kl Kjersti Dybvig: Politi i Stavanger. Kl Roar Madsen: Når starta EEC/EF/EU-striden i Noreg? Ei drøfting og ein kritikk av ein hegemonisk tradisjon i Norsk historieforsking. Kl

Heldagssesjon Heldagssesjon Heldagssesjon Sesjoner Sesjoner. Gjennom lydmuren! Lyden i historien. Gjennom lydmuren! Lyden i historien.

Heldagssesjon Heldagssesjon Heldagssesjon Sesjoner Sesjoner. Gjennom lydmuren! Lyden i historien. Gjennom lydmuren! Lyden i historien. TENTATIVT PROGRAM NORSKE HISTORIEDAGER 2015 Fredag 19. juni: 10.30-12.00 12.00-12.45 12.45-14.15 14.15-14.45 14.45-16.15 16.15-16.30 16.30-18.00 Generelt Åpning med velkomsttale og foredrag Lunsj Kaffe

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn Plass Bredde Eier Adr Tlf Mail 1 280 Svein Løvli Engstad 740 95731 sveinml@online.no. 416 33865 2 370 Svein Helge Falstad Falstadberget18 932 02224 falstad2@yahoo.com 3 481 Pål Austeen Falstadberget 24

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET samtaler om historieskriving I EN SOFA PÅ ARKIVET VELKOMMEN TIL OSS! Som ny riksarkivar er det en glede for meg å invitere til den sjette sesongen av I en sofa

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 K16-19 1,Sofie Nordsveen Hustad,Nes Ski,23:08 K25-29 1,Silje

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

JM Bowling klasse B Trondheim 2013

JM Bowling klasse B Trondheim 2013 JM Bowling klasse B Trondheim 2013 Pl. Navn Total 1 2 3 4 5 6 Snitt Klubb 1 Kåre Gevelt 1365 258 233 231 207 189 247 227,5 J.I. Drammen 2 Terje Barkald 1351 202 259 185 224 233 248 225,2 JIL Grorud 3 Terje

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Vinnerne av superfinnalen

Vinnerne av superfinnalen Vinnerne av superfinnalen Klasse R Rowene Wingstad Storfjord Klasse ER Viljar Johansen Larsen Målselv Klasse J Atalie Pedersen Bjerkvik Klasse V65 Roald Hoseth Ballangen Klasse V73 Nils A. Larsen Lødingen

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

TILLITSVALGTE. 25. mars 2015

TILLITSVALGTE. 25. mars 2015 TILLITSVALGTE I 25. mars 2015 REPRESENTANTSKAPET Styreleder Roar Dons, Tromsø (leder) 2015 Kultursjef Kari Ann Olsen Lind, Stokmarknes (nestleder) 2015 Innskytervalgte medlemmer Førstekonsulent Åshild

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Resultatliste 08.09.2007

Resultatliste 08.09.2007 N åpen (uten tid) Even Sveheim Odal OL 0 Andreas Bjørgen Vallset/Stange, OL 0 Ingeborg Fallbakken Berge Løten OL 0 Anna Austad-Sveen Raumar OL 0 Sverre Narum Vallset/Stange, OL 0 Påmeldte: 5 Startende:

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg SAMDOK helhetlig samfunnsdokumentasjon SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg Tema Arkivmeldingens føringer

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Nemnder, styrer og råd 2011-2015

Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Berg Sparebanks forstanderskap 4 medlemmer 1. Inger Blomsnes, H 1. Åsmund Sjøberg, AP 2. Jon Ola Brevig, SP 2. Mona Bråthen, AP Varamedlemmer 1. Svein Håkon Pedersen, H

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016

i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 i Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 6.trinn Lærer: Hanna Guldhaug og Renate Nagel Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

SM 2009 4. divisjon avdeling 21

SM 2009 4. divisjon avdeling 21 SM 2009 4. divisjon avdeling 21 Tabell Lag SUM Kamp 01 Kamp 02 Kamp 03 Kamp 04 Kamp 05 Kamp 06 Kamp 07 Kamp 08 Kamp 09 Kamp 10 Kamp 11 Kamp 12 Kamp 13 Kamp 14 Nr Navn Kaptein VP IMP Kvot VP IMP 1 2 Lyngdal

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004

Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004 Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004 TD: Kjell Tore Bymann Dommer A: Harald Syverud Måled.: Odd Botten B: Terje Grimshei Rennleder: Arvid Hagen C: Rolleiv Kasland 1. dom: Terje Grimshei Resultater

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 : Arbeidarpartiet 1 Torill Torsvik Størkersen 1968 5986 Hosteland 2 Arthur Reidar Sjursen 1952 5984 Matredal 3 Ragnvald Tangedal 1960 5986 Hosteland 4 Hildegunn Bjånes 1968 5984 Matredal 5 Bjørn Egil Nordland

Detaljer

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden?

Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Norge 2020 Hva skal vi leve av i fremtiden? Innhold: Forord...side 4 Norge i Verden Innledning... side 10 Leila Hafzi... side 12 Kjersti Kleven... side 16 Inger Elise Ekornås... side 20 Jon S. von Tetzchner...

Detaljer

Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016

Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016 Fiskermanntallet Flakstad kommune 2016 Kommune: 1859 FLAKSTAD FØDSNR NAVN PONR POSTSTED BLAD UTMELDT ====== ============================ ===== ============== ==== ========== 031255 ABELSEN JØRN ODD 8382

Detaljer

Leon - Resultatprogram

Leon - Resultatprogram sammenlagt Kl. 1. Øystein Haugland Fana 4 => 8,84 2. John Olav Ågotnes Sartor 5 =>10,21 3. Ronny Langhelle Bruvik 5 =>10,77 4. Eirik S. Grimstveit Seim 5 =>10,90 5. Knut Jørgen Brodahl Fana 5 =>10,94 6.

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Ekstraordinært. Saksliste. Landsmøtesak 1.2013 Konstituering. Landsmøtesak 2.2013 Valg

Ekstraordinært. Saksliste. Landsmøtesak 1.2013 Konstituering. Landsmøtesak 2.2013 Valg 1 Ekstraordinært Saksliste Landsmøtesak 1.2013 Konstituering Landsmøtesak 2.2013 Valg 2 Ekstraordinært Sak 1.2013: Konstituering A: Åpning Velkommen til ekstraordinært Landsmøte ved visepresident Suzette

Detaljer

Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001

Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001 Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001 Mesterskap grovfelt: 1 Roger Hals Fosna 39 Med E.o. 2 Kurt Otnes Valsøyfjord 39 Stj E.o. 3 Dagfinn Rolfseng

Detaljer

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 DATO:LØR-9 JUNI ARRANGØR:TOR-TUR ANTALL DELTAGERE: 198 (165 HERRER-24 DAMER-9 JUNIOR) LAGMESTERSKAP 10-MANNSLAG-HERRER NR KLUBB SUM TREFF 1 TOR -TUR 5330P (NORSK REKORD) 2 OLDERDALEN

Detaljer

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane Øvelse Klasse Alder Navn Klubb Tid Dato 50 Fri 0 20-24 Jørgen Aagaard-Nilsen Wiik Larvik SK 24,55 30-03-14 A 25-29 Sander Englund Smørdal BS/Arna 23,83 11-03-12 B 30-34 Rune Christensen IL Varg 24,06 26-05-02

Detaljer

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb K11-15 1,Ellen Skrimstad,NOTEAM,32:22 2,Sofie Hodnebrog Westgård,NOTEAM,32:22 K20-24 1,Karoline Næss,Ullensaker/Kisa

Detaljer

Stevneoppgjør. Eidsvoll Verk skytterlag. Medaljestevnet Akershus 2013. Blaker Skytterlag Erik Jødahl. Kjølstad 1925 BLAKER

Stevneoppgjør. Eidsvoll Verk skytterlag. Medaljestevnet Akershus 2013. Blaker Skytterlag Erik Jødahl. Kjølstad 1925 BLAKER Blaker Skytterlag Erik Jødahl Kjølstad 1925 BLAKER Wemunn Aabø 4 18,-kr 47 50 93 98 288 47 50 93 98 288 Pengepremiering ligg kl. 4 50 18,-kr Odd Ivar Sæther 4 69,-kr 46 47 93 97 283 46 47 93 97 283 Pengepremiering

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Rune Blix Hagen. Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse

Rune Blix Hagen. Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse Rune Blix Hagen Hekser Fra forfølgelse til fortryllelse HUMANIST FORLAG 2003 OMSLAG: ANNLAUG AUESTAD, STAVANGERILLUSTRATØRENE TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN: 978-82-8282-000-4 ISBN: 82-90425-62-7

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Klasse / Plassering / Navn / Klubb / Fødselsår. Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631

Klasse / Plassering / Navn / Klubb / Fødselsår. Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631 Side: 1 ØVELSE: 1 400 Fri M Senior 1 P Magnus Klæboe Nordgård Tromsø SK 89 4.15.37 631 1992 1 P Vebjørn Anfinsen Tromsø SK 92 4.58.49 395 1993 1 P Karl Inge Svendsen Hammerfest SLK/NTG 93 4.53.07 417 1995

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl.

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1 1. Stein Engen Riflen/Skoger 49 47 47 143 108,- 2. Rolf Ivan Aker Ullensaker 46 48 46 140 0,- 3. Lars Håkon Grønhovd Hval Ringerike 44 48 48 140 0,- 200/300m Pengepremier

Detaljer

Resultatliste for Feltskyting

Resultatliste for Feltskyting Resultatliste for Feltskyting Spesialfelt,2009 13.06.2009 Plass Navn Klubb Poeng Fin A 1 Ole H. Fjeld Namnå 115 2 Tor Amundsen Enebakk 114 3 Arild Jahnsen Oslo Kommune Tjenestemann Skytterlag 110 4 Jan

Detaljer

Nr: Navn: Klubb: Resultat Hcp Total Poeng. 1. Per E Solbakken Norpapp 1121. 2. Steinar Karlsen Nordea 1264. 3. Terje Barkald Jil Grrud 1289

Nr: Navn: Klubb: Resultat Hcp Total Poeng. 1. Per E Solbakken Norpapp 1121. 2. Steinar Karlsen Nordea 1264. 3. Terje Barkald Jil Grrud 1289 Sommercup er nå ferdigspilt. resultater og totallister er klare... Neste delturnering spilles 21.-26.7, Heteslaget og er 6 serier. Bedrift: Nr: Navn: Klubb: Resultat Hcp Total Poeng 1. Per E Solbakken

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Det norske Arbeiderparti

Det norske Arbeiderparti Valstyret i Kvam herad har i møte 10. mai, godkjent desse listeframlegga til kommunestyrevalet i Kvam 12. september 2011: Det norske Arbeiderparti -AP 01 x Naterstad, Atle 1955 5600 Norheimsund 02 Rykkje,

Detaljer

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane

Norske Mastersrekorder Menn Kortbane Øvelse Klasse Alder Navn Klubb Tid Dato 50 Fri 0 20-24 Martin Gundersen NTNUI 24,47 08-04-16 A 25-29 Sander Englund Smørdal BS/Arna 23,83 11-03-12 B 30-34 Rune Christensen IL Varg 24,06 26-05-02 C 35-39

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

MØTEBOK FOR MØTE I INSTITUTTSTYRET INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP

MØTEBOK FOR MØTE I INSTITUTTSTYRET INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP MØTEBOK FOR MØTE I INSTITUTTSTYRET INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP Møte 05/ Dato: 17. desember Tid: 14.00 16.00 Sted: Rom O-249, Hulda Garborgs hus Til stede: Benedikt Jager Merja Stenroos Alexandre

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Skudenes & Aakra Sparebank

Skudenes & Aakra Sparebank Karmøy sk.l. Karmøy sk.l. Odd Jarle Wathne 210 4291 KOPERVIK Johannes Sørensen (ASP) 267 Nr 5 30 skudd 267 Gjenstand Gjenstand*1 Sebastian Hårvik (ASP) 239 Nr 7 30 skudd 239 Gjenstand Gjenstand*1 Tom Rundhaug

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL 28. JULI 2012 Premieliste Mesterskap Klasse 3-5 1 Bent Ove Løvåsen Trysil 5 50 48 49 98 99 344 16* Gylt medalje 2 Jan Eivind Skjæret Jordet og Tenaasen 5 50 46 49 99

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Innhold DEL I FØR OLJEALDEREN KLASSE, HIERARKI OG MENTALITET I DET GAMLE STAVANGER

Innhold DEL I FØR OLJEALDEREN KLASSE, HIERARKI OG MENTALITET I DET GAMLE STAVANGER Innhold Kapittel 1 Stavanger som prisme for utviklingen i Norge de siste 40 årene... 15 Nils Asle Bergsgard, International og Anders Vassenden, International Opptakt... 15 Merkedatoer og hovedstadsformasjoner...

Detaljer

DELTAKERLISTE SEMINAR 6. NOVEMBER 2015 - FORSKNINGSBASERT BARNEHAGELÆRERUTDANNING

DELTAKERLISTE SEMINAR 6. NOVEMBER 2015 - FORSKNINGSBASERT BARNEHAGELÆRERUTDANNING DELTAKERLISTE SEMINAR 6. NOVEMBER 2015 - FORSKNINGSBASERT BARNEHAGELÆRERUTDANNING NAVN INSTITUSJON STILLING E-POST Kjell Aakerøe Gyldendal Akademisk Redaktør kjell.aakeroe@gyldendal.no Liv Aastad Prorektor

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Årsmeldingen og handlingsplanen ble gjennomgått av Beate Aasen Bøe

Årsmeldingen og handlingsplanen ble gjennomgått av Beate Aasen Bøe REFERAT ÅRSMØTE HIFO ROGALAND 29.03.2016 Sted: Stavanger Maritime Museum Foaje Tilstede: Medlemmer og styret i HIFO Rogaland (17) Velkommen ved leder Beate Aasen Bøe 1: Innkalling Årsmøte HIFO Rogaland

Detaljer

Felt 2014 (Prøve-NM)

Felt 2014 (Prøve-NM) Side 1 av 5 Felt 2014 (Prøve-NM) 1405013 - Terningmoen - Hamar IL, pistolgruppa Finfelt 1 Gisle Ekeberg Elverum PK (9 9 9 9 11 11 10 9 10 10) (0 0) 97 (13*) 2 Bjørn Langseth Namnå PK (9 9 9 9 11 10 11

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0906 ARENDAL Ant. post: 33 ====== ============================== ============ =========== ==== 061064 ANDERSEN ANNLAUG LISE FLØISTAD ARENDAL ARENDAL B 300537 ANDERSEN GODTFRED JOHN KONGSHAVN ARENDAL

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Resultatliste. Plass Navn Klubb Distrikt. 1 Mats Murbræch Tverlandet IL 2 Aksel Storvik Nilsen Innstrandens IL 04:57 01:38

Resultatliste. Plass Navn Klubb Distrikt. 1 Mats Murbræch Tverlandet IL 2 Aksel Storvik Nilsen Innstrandens IL 04:57 01:38 NOCLAS 1 999 A2 Ukjent løper NOTEAM 1:06:10 Påmeldte: 10 Startende: 1 Gutter 9 år 1 km 1 Mats Murbræch Tverlandet IL 03:19 2 Aksel Storvik Nilsen Innstrandens IL 04:57 01:38 Jenter 9 år 1 km Sigrid Moen

Detaljer

Evaluering/Avsluttenderapport. Historiske toll- og skipsanløpslister Del 2: Tilgjengeliggjøring (prosjektnummer 1006)

Evaluering/Avsluttenderapport. Historiske toll- og skipsanløpslister Del 2: Tilgjengeliggjøring (prosjektnummer 1006) Evaluering/Avsluttenderapport Historiske toll- og skipsanløpslister Del 2: Tilgjengeliggjøring (prosjektnummer 1006) Tidsperiode: August 2014 januar 2016 Oppsummering Prosjektets resultat Prosjektet Historiske

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 Rica Hotel, Alta 28. og 29. april KS Finnmark, KS Troms, KS Nordland Samfunnsutvikling velferd demokrati Gå mot vinden. Klyv berg Innkalling til Felles fylkesmøte 2014

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004. Fin RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2004 Fin A Poeng 1 Kjetil Bromark Modum PK Buskerud 8 9 10 10 9 10 11 10 11 12 100 ppx Innertreff > 6 5 6 5 3 5 1 3 4 3 2 Arne Johnny Gill Kristiansand Vest-Agder 8 9 10

Detaljer

Cleng Peerson blant nordmenn i Texas. Konferansen The Legacy of Cleng Peerson, 13. 16. oktober 2015

Cleng Peerson blant nordmenn i Texas. Konferansen The Legacy of Cleng Peerson, 13. 16. oktober 2015 Cleng Peerson blant nordmenn i Texas. Konferansen The Legacy of Cleng Peerson, 13. 16. oktober 2015 Professor Gunnar Nerheim Institutt for kultur og språk, UiS Universitetet i Stavanger Cleng Peerson Symposium

Detaljer

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase

30 år med norskdidaktikk. Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase 30 år med norskdidaktikk Trondheim 10. mars 2009 Laila Aase Da fagmetodikk ble fagdidaktikk Mitt personlige utgangspunkt: 1970 - begynte som lærer ved Bergen katedralskole ( reformgymnas fra 1969) 1976-

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng

Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng Resultatliste ABIK Løpskarusellen 2013.Løp 6 av 10 Arrangert: 06.08.2013 Sted: Sessvollmoen Arrangør: Sessvollmoen Løype: 5km terreng Kvinner 20 år og yngre 1,Karoline Næss,Ull kisa,21:50 2,Marie Næss,Ull

Detaljer

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett?

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? Hvis verden var et sjakkbrett...hvilken rolle ville du spilt? Du er invitert til en fascinerende, relevant og avslørende foredrags-serie, bygget på

Detaljer