Sesjoner fredag 19. juni, kl

Transkript

1 1 Sesjoner fredag 19. juni, kl ENTREPRENØRSKAP Entreprenørskap er knyttet til nyskaping og handler om å etablere nye virksomheter eller næringer. Motivasjon og resultat av entreprenørskap kan være økonomisk vinning, men også nyskaping på ulike tekniske-, miljømessige-, kulturelle- og sosiale områder i samfunnet. Med utgangspunkt i begrepet «entreprenørskap» kan historikere belyse og utvikle økonomiske teorier og forklaringer, samtidig som de øker kunnskapene om fortidens samfunn generelt. Under fellesnevneren «entreprenørskap» vil deltakerne i denne sesjonen rette søkelys mot ulike tradisjoner og hendelser knyttet til forretningsvirksomhet, næring og handel i forskjellige tider og deler av landet. Entreprenørskap blir sett i lys av både religion, sosiale strukturer, mentalitet og geografi. Gud og mammon religion og næringsliv ( ) Knut Dørum: Handelskapitalisme og etikk i Norge på 1800-tallet. Bjørg Seland: Kristelig entreprenørskap sosial kapital og hard valuta. Olav A. Abrahamsen: Kristenredere og småbymatadorer. Ola Honningdal Grytten og Kjell Bjørn Minde: Haugianerliberalistene: en analyse av haugianere som politikere og næringslivsaktører i Norge ca Entreprenørskap og sosial struktur ( ) Svein Ivar Langhelle: Samfunnsmessige, kulturelle og mentalitetsmessige forutsetninger for jærsk entreprenørskap. Arnljot Løseth: Sosial struktur og økonomisk atferd. Regioner i Kyst-Norge i et komparativt og nordatlantisk perspektiv. Karl Egil Johansen: Religion, alkohol og økonomisk åtferd. Moderniseringa av fiskeria i eit nordsjøperspektiv Trudi Eikrem: Oppkomlingsslekt kontra etablert borgarslekt. Mikroperspektiv på Ålesund og Kristiansund. Handel og samvirke ( ) Eirinn Larsen: Beskjedne entreprenører? Forretningskvinner i Kristiania rundt 1900 Nils Olav Østrem: Forbruk som egalitet? Husmenn og andre kundar hjå landhandlar i Ryfylke Gunnar Roalkvam: Forbrukersamvirket i Rogaland. Lokal identitet og samabeidsutfordringer før og nå.

2 2 GJENNOM LYDMUREN Sesjonen vil bryte gjennom den epistemologiske lydmuren i historiefaget og gi rom til bidrag fra alle epoker, norsk og internasjonal emner om historiske soundscapes eller lydunivers. Hva var det forfedrene og mødrene våre hørte? Hvordan preget de spesifikke akustiske erfaringer livene deres? Hvordan har historikere rekonstruert fortidas klangunivers? Hvilke metoder har de tatt i bruk, eller til og med utviklet, for å skrive denne typen historie? Og sist, men ikke minst: Hvilken nytte kan vi ha av slik forskning om historiens klang eller er lydhistorie bare et nytteløs tidsfordriv? Lydhistorie er et vidt forskningsfelt som inkluderer menneskelige lyder, og dessuten ikke-menneskelige lyder i den grad de er relevante for mennesker. Maskiners støy og fossefalls drønning kan på denne måten være relevante studieobjekter. Sound studies kan gi innblikk i historiske fenomener av ulik varighet, med variasjoner i forhold til geografi, klasse, kjønn (gender) og alder. Lydhistorie, lydfestinger og mikrohistorie ( ) Frank Meyer: Åpning og introduksjon Frode Weium: Historien om Norges eldste lydinnspilling fra 1879 Trond Valberg: Lydsamlinger i Nasjonalbiblioteket. Fra forskning og formidling til underholdning. Mats Krouthèn: Golvur med musikverk från tidsmarkering til till musikkunderhållning. Lyd, rom og spesifikke klangunivers ( ) Hans-Philip Einarsen: Lyden av Grønland. Ola Alsvik: Lyden i norsk lokalhistorie. Synne Corell: Lyd og hørsel i fangenskap. Wilhelm Karlsen: Frihet, arbeid eller støy: flybyen Bodø mellom 1950 og Lyd og politikk ( ) Knut Kjeldstadli: Arbeidersanger historie og praksis. Tor Are Johansen: Kampen mot industriell støy. Steinar Aas: Her er støi, her er larm, her er brøl, du/har du hørt en mer liflig musikk? Lyd i industribyen Narvik mellom 1898 og 1925.

3 3 KUNNSKAPSSAMFUNNETS TILBLIVELSE Et paradoks har ridd politiske beslutningstakere når det gjelder ressurser til forskning: Det er anerkjent at vitenskapelig kunnskap har vært av stor betydning for å utvikle moderne samfunn. Sammenhenger finnes mellom forskning og økonomisk vekst, velferd, danning og utdanning, men presist hvordan forbindelsene oppstår og eksakt hvilke satsinger som fører fram og hvordan, er usikkert. Opprettelsen av forskningsråd i det 20. århundre var et politisk forsøk på å håndtere denne usikre situasjonen. I tillegg ble utdanningssystemet utbygd med fag- og høyskoler som et middel for et politiske mål om regional kunnskapsspredning og økonomisk vekst. Kunnskapsdepartementet (og dets forgjengere) har forvaltet de mange store og ambisiøse reformene forskning og utdanning som ressurs for etterkrigstiden Norge. Denne dobbeltsesjonen setter kunnskapshistorie i Norge på agendaen og diskuterer en komplisert sammenheng mellom kunnskapspolitiske intensjoner og ambisjoner, og historiske realiteter og i mange tilfeller uintenderte konsekvenser. Kunnskapssamfunnets framvekst er langt fra et spesielt norsk fenomen, men felles for vestlige land, likevel står den nasjonale konteksten sentral i historikernes arbeider med fenomenet. Vi samler et knippe norske historikere som på ulike måter er eller har vært involvert i utformingen av kunnskapshistorier. Målet med sesjonen er å invitere til diskusjon om de kunnskapshistoriske fortellingene i feltet. Er historikernes fortellinger ulike, eller på hvilke måter sammenfallende? Hvilke fortellinger har blitt og blir fortalt? Og endelig, hva er sammenhengen mellom de fortidsfortellingene som finnes i det norske kunnskapspolitiske feltet, og de som blir fortalt av historikerne i deres kunnskapshistorier? Sesjonen belyses problemstillingene med utgangspunkt i pågående prosjekter om historiene til henholdsvis forskningsrådene, Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Oslo og Akershus. Naturressurser og forskningsråd ( ) Thomas Brandt og Kim Helsvig med sekundanter: Intro til sesjonen: kunnskapsinstitusjoners historie. Vera Schwach: Naturressurs, råvare og matproduksjon: Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF), Thomas Brandt: Makten over energiforskningen i oljens tidsalder. Forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs ( ) Eirinn Larsen: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) Universitets- og høyskolesektorens eget forskningsråd. Jan Messel: Forskningsvirksomhet på høyskoler? Forskning og høyere utdanning som samfunnsressurs ( ) Kim Helsvig: Kunnskapsdepartementet fra byråkrati til politisk sekretariat? Sigurd Skogvoll: Demografien i Kunnskapsdepartementet og dets forgjengere, Konklusjoner fra en masteroppgave i statsvitenskap. Oppsummerende kommentarer Fredrik Thue: Om å skrive kunnskapsinstitusjoners og kunnskapssamfunnets historie.

4 4 Å SELGE LIV OG DØD ( ) Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføring av død og dødsfrykt. Skillet mellom liv og død er den ultimate grensen for oss mennesker og for alle levende vesener. Vi kan gi denne grensen ulike navn og ulik mening, men å krysse den er ugjenkallelig. Den er enveis, engangs og den er unik. Skillet mellom liv og død er derfor en grense ladet med ulike typer av mening, med sterke emosjoner og stor symbolverdi. Fenomener med slike kvaliteter kan kapitaliseres på. Det kan også frykten for døden og ønsket om å selge eller kjøpe varer som dreper, på ulike arenaer. Vi mennesker sier imidlertid også noe viktig om hvem vi er gjennom vårt forhold til det å selge og å kjøpe varer som sikter mot å ta liv av mennesker eller andre levende skapninger, og for hvilke formål vi vil gjøre det. Sesjonen vil forfølge disse temaene for varer beregnet på reelle og innbilte farer på slagmarkene, i forsikringskontorene og i småhageidyllen. May-Brith Ohman Nielsen: Introduksjon til sesjonens tema. May-Brith Ohman Nielsen: Kverk krekene! Strategier for å selge liv og død til norske hageeiere Christine Myrvang: Hullet i kjøttet: På sporet av døden i det militære våpenmarkedet, Professor Harald Espeli: Liv og død, penger, politikk og kontroverser rundt livsforsikring i krigstid, INTERAKTIV HISTORIE ( ) Interaktiv historie Nye måter å formidle, undervise og lære historie De siste tiårene har det åpnet seg store nye muligheter innenfor formidling, undervisning og læring av historie. Noe er muliggjort av nye tekniske løsninger, blant annet gjennom økt fokus og refleksjon omkring interaktivitet og deltagelse. Historiedidaktisk åpner dette nye dører, men utfordringen for mange er at det er få møteplasser å dele både praktiske erfaringer og diskutere videre utvikling. Sesjonen skal vise eksempler på ulike måter nye læringsmetoder har blitt gjennomført på, i og av arkivverket, skoleverket, museum og andre steder og aktører. Sesjonen vil også fungere som et nettverksmøte hvor historikere med interesse for nye læringsmetoder kan møtes og diskutere felles erfaringer og utfordringer. Magnus Sandberg og Ragnhild Hutchison: Velkommen og innledning. Line Nordsveen fra Norsk Døvemuseet: ARK4: Et interaktivt kulturbibliotek, kan spill støtte læring? Eline B. Lorentzen og Grete Bro Thuestad, Eidsvoll 1814: Demokratiske superhelter. Ida Kjeøy: Utstillingskort Inga Berntsen Rudi, fagredaktør NDLA historie og Gro-Anita Mortensen, seksjonssjef for formidling ved Statsarkivet i Trondheim: Samarbeid om digitale læremidler i historie.

5 5 AFRIKA ( ) Ulike former for autoritet og makt(kamp) er sentralt for å forstå dagens Afrika. Motstand mot koloniseringen (fra 1880-tallet) og etter hvert kolonistyret (spesielt etter 1945), kulminerte i de fleste land i Afrika med en autoritær og elitistisk politikk ført av regjeringer i det selvstendige Afrika på 1960 og -70 tallet. Krav om demokratisering av makten førte til en annen form for maktkamp i de fleste afrikanske land på 1980-tallet. De siste årene ser vi en ny maktkamp komme til syne; kampen mot de demokratisk valgte presidentene som nekter å gi seg i politikken. Sesjonen tar sikte på å samle norske historikere som arbeider med Afrika; enten det dreier seg om kolonihistorie eller samtidshistorie. Kristine Mo: Military Regimes as Constitutional Architects - The role of the military in Sudan's constitutional history. Inge Helland Eliassen: Militser og paramilitære i Sudan. Jarle Simensen: Slave trade and social interaction: The Danish settlements on the Gold Coast, Some theoretical perspectives. Jon Olav Hove: Mellom opprør og sjølvstyre: Politisk organisering på Gullkysten ved eit vegskilje i kolonistyret, Erlend Eidsvik: Happy campers: Minnesmerker og pervertering av minnet om tyske konsentrasjonsleirar og folkemord i Tysk Sørvest Afrika, Ketil Fred Hansen: Den afrikanske middelklassen HISTORIEBRUK I POLITIKK ( ) Fortellinger om fortid i utformingen av norsk politikk i etterkrigstiden Denne sesjonen diskuterer hvilken rolle historie i betydningen fortellinger om fortiden har spilt og spiller i utformingen av praktisk politikk i Norge. Hovedvekten ligger på etterkrigstiden. Ved hjelp av eksempler fra politiske prosesser på ulike felt undersøker sesjonens deltagere hva slags fortellinger som kan identifiseres i politiske sakprosadokumenter og saksganger. Videre diskuteres det hvilken vekt slike fortellinger eventuelt har i konkret politikkutforming. Teemu Ryymin: Innledning Jan Heiret: Regjerende historiefortellinger. Knut Grove: Skole, narrativ og historie. Skolepolitikk i etterkrigstida. Svein Ivar Angell: Forteljing i rett og politikk - ressursforvaltningsordningane i norske høgfjell. Christian Sæle: Fortidsbilder i fremtidsbilder. Historiebruk i Ludvigsen-utvalgets visjoner om fremtidens skole. Geir Holme: Politiske forteljingar om nasjonale minoritetar. Lena Ingilæ Landsem: Forskning og politikk etter Alta-saken.

6 6 TRANSNASJONAL HANDEL (Fredag og lørdag ) Sesjonen springer ut i fra prosjektet Historiske tollister med tilholdssted på Norsk Lokalhistorisk Institutt. Prosjektet har samlet, digitalisert og tilgjengeligjort tollistemateriale i en database og nettløsning. Materialet inneholder omfattende lister over hva som ble handlet inn og ut av Norge, samt informasjon om destinasjon og opprinnelsessted for skip i innen- og utenriksfart gjennom tallet. Prosjektet er delaktig i et større formidlingsarbeid rettet mot den videregående skolen og har lagt grunnlaget for undervisningsopplegg som fokuserer på norsk sjøfart og handel på 1700-tallet. Prosjektets del III, forskningsdelen, blir presentert i denne sesjonen. Prosjektet samarbeider med flere museer, når ut til skoleungdom gjennom nettportalen ndla.no og er finansiert av stiftelser og næringsliv. (Fredag ) Ragnhild Hutchison: Innledning: Norsk utenrikshandel gjennom 1700-tallet noen store, og foreløpige, linjer Amund Pedersen:Handelen mellom Danmark og Norge på 1700-tallet Nora Rodin: Aust-Agders deltagelse i sjøfarthandelen på 1780-tallet Arne Langhelle: Tømmerhandel som endringskatalysator i Ryfylke og Sunnhordland på 15- og talet. Sesjoner lørdag 20. juni, kl TRANSNASJONAL HANDEL FORTSETTER (Lørdag ) Silje Lindebrekke: Brennevins import/eksport til/fra Norge på 1700 tallet. Annikken Johansen: Det fargerike 1700-tallet. Ragnhild Hutchison (Avslutning): De store linjene og mulighetene fremover (Lørdag ) Åpen invitasjon til diskusjon om muligheten for å etablere et bredt nettverk knyttet til temaet norsk sjøveis handel gjennom tidene.

7 7 BILDER SOM KILDER ( ) Målet med denne sesjonen er å drøfte teoretiske og metodologiske utfordringer ved bruken av billedmateriale som historiske kilder. Det som lenge har vært innvarslet som en "visual" eller "pictorial turn" i faget har ruslet stille forbi i Norge, selv om det finnes en bred og forholdsvis fersk internasjonal litteratur, og det hadde vært morsomt og betimelig å gjøre historiedagene til en anledning til å hente den inn og kaste seg på. Vi tenker da konkret på analysemåter, på kilder som kunnskapsbærere, illustrasjonens status og funksjon i historiske og andre fremstillinger, og bilder i historiebruk-perspektiv, altså på forholdet mellom bilder, kollektiv hukommelse og ideen om minnesteder. Marie-Theres Fojuth: Linjer på papir. Jernbanedebatt og visualisering av norske landskaper. Trond Erik Bjorli: Hvis ett bilde forteller mer enn 1000 ord - hva forteller bilder? Om Anders Beer Wilse i norsk fotografihistorie Bente Lavold: Bilder i funksjonskontekst. Korstogpropaganda og statusmarkeringer i kongebibler og på kirkeinventar i reformasjonstiden Erling Sandmo: Den jordiske sfæren. Verden på altertavlen fra Mariakirken i Gdansk. MILJØRESSURSER ( ) Miljøressurser. Levestandard, konsum og miljø i Norge Konsekvensene økonomisk vekst og økt konsum har fått på natur- og miljøressursene har fått økt oppmerksomhet fra mange hold de siste 30 årene. I forskermiljøene har det grodd fram en omfattende litteratur på dette feltet innenfor en rekke fagområder som økonomi, økonomisk historie og miljøhistorie. Ikke minst har dette skjedd etter Det er utbredt enighet om at en observert forbedring av miljøtilstanden, eller observert forverring i denne, som oftest må ha en sammenheng med endringer i den økonomiske vekstprosessen. Men debatten, både om hvilke former disse sammenhengene har, og hvor sterkt enkeltfaktorer forbundet med økonomisk vekst og endringer i konsum påvirker miljøet er fremdeles preget av stor usikkerhet både om hva som faktisk skjer og om hvordan man skal forklare årsakene. Ola H. Grytten og Kjell Bjørn Minde: Energiintensiteten i norsk og svensk økonomi ARKIV ( ) Allerede fra senmiddelalderen ble det etablert et sentralt kongelig arkivdepot på Akershus festning. Norsk arkivmateriale ble gjennom hele unionstiden med Danmark sendt til Danske kanselli og Geheimearkivet. Parallelt forsøkte man å bygge opp et eget norsk arkiv på Akershus. Interessen for arkiv var både bestemt av forvaltningsmessige interesser og rettighetsbehov. Men samtidig ser vi en voksende interesse for arkiv også for ulike forskningsformål. Dette skjer samtidig med en økende interesse for oldtidsstudier generelt.

8 8 Arkivbeskrivelse er en egen sjanger, der man kan øyne et mønster både hva angår form og innhold. I denne sesjonen blir det rettet søkelys mot arkivbeskrivelse generelt og Riksarkivets historie spesielt. Riksarkivet er Arkivverket sentrale institusjon, og ledes av Riksarkivaren som også er leder for Arkivverket. I 2017 fyller Riksarkivet 200 år. I forbindelse med jubileet skrives Riksarkivets historie, med historiker Åsmund Svendsen som forfatter. Åsmund Svendsen: Den strenge dokumentasjon og det frie minnet. - Riksarkivets praksis mellom rettslig dokumentasjon og kollektiv hukommelse Torkel Thime: Drømmen om det norske arkiv. Norske arkivbeskrivelser

9 9 «A HISTORY OF WATER» ( ) Et forsøk på å forstå samfunnsutvikling i et langt tidsperspektiv. I løpet av 2015 vil bind ni i bokserien A History of Water bli gitt ut på IB Tauris/MacMillan I London/USA. Serien er skrevet av 224 forskere fra en rekke disipliner og de kommer fra nesten 100 land. Serieredaktør har vært Terje Tvedt (for en komplett oversikt, se og Det oppfattes som et slags state-of-the-art på dette ganske nye forskningsfeltet. Denne sesjonen vil samle noen av de norske forskerne som har bidratt til bokverket. De kommer fra ulike disipliner, men har med utgangspunkt i et vannperspektiv kastet nytt lys over sentrale historiske eller teoretiske spørsmål. Eva Jakobsson: Elvekontroll og elvebiografier. Terje Østigård: Vann og mat i et historisk perspektiv med et fokus på Afrika. Roar Hagen: Vann, geopolitikk, «den nye verdensorden» og et begrep om kollektiv handling. Julie Giørtz: Vann og internasjonal rett med fokus på nordområdene. Terje Tvedt: De lange linjers historie i et vann-samfunn perspektiv lærdommer med «A History of Water»-serien. MIGRASJON ( ) Migrasjonssesjonen tar hovedsakelig for seg norsk emigrasjonen til Nord-Amerika, men vil også ta for seg andre historiske flyttestrømmer til og fra Norge. Det store flertallet av norske emigranter flyttet til USA og Canada. Med bakgrunn i både kvantitativ og kvalitativ metode vil bidragene til sesjonen kartlegge og følge migranter i amerikanske lokalsamfunn, og påvirkning på et norsk lokalsamfunn. Både mikro og meso-perspektiv er representert. Flere av presentasjonene bruker brev og statistikk som kildemateriale og analyserer endring i levevilkår over tid. Hvordan påvirket mulighetene til utdanning, arbeid, økonomisk uavhengighet og religiøs frihet i Amerika, norske kvinner og menns liv? Hvordan oppfattet migrantene ulikhetene mellom Norge og USA når det gjaldt forventinger til sosiale hierarki, kjønnsroller og kvinners handlingsrom? En presentasjon har oppdatert Cleng Peerson-forskningen, mens en annen fokuserer på kulturmøter. Sesongpendling til USA er temaet for den tredje presentasjonen, i hovedsak innen fiskeri, og hvordan sesongpendling bidro til fiskeriteknologisk utvikling på pendlernes hjemsted. Den siste innvandringsveksten til norske byer startet fra slutten av 1960-tallet. Her presenteres et pågående arbeid om innvandring til Drammen i perioden Spania ble fra midten av 1960-tallet en populær destinasjon for nordmenn som turister og migranter. Et pågående PhD-prosjekt om nordmenn i Alicante fra , vil forklare sammenhengen mellom turisme og migrasjon, og hvordan flere lokalmiljøer rundt Benidorm endret seg over tid. Norske immigranter i USA ( )

10 10 Gunnar Nerheim: Cleng Peerson og norsk utvandring. Ny forsking om hans siste år blant nordmenn i Texas. May Lunde: Nordnorske immigranter i Midtvesten: Arbeid, religion og etnisitet. Frode Fyllingsnes: «Trekkfuglane». Arbeidspendlinga frå Karmøy til Nord-Amerika ca Migrantgrupper i Norge ( ) James Godbolt: Ein innvandringspolitikk blir til: Drammen kommune og innvandrarbefolkninga Ann Elisabeth Laksfoss Hansen: Ferierende, «trekkfugler» og andre nordmenn i Alicante. NORGE USA ( ) Hensikten med denne sesjonen er å diskutere den veletablerte teorien om at den implisitte «britiske garanti» lå i bunnen av norsk sikkerhetspolitikk fram til NATO-medlemskapet i Ved å foreta et antall dypdykk ned i de de norsk-amerikanske diplomatiske relasjonene fra Eidsvoll 1814, via unionsoppløsningen i 1905, Spitsbergen-saken til 1920, Norges politikk i Folkeforbundet og endelig Norge/Danmark i Svalbard- og Grønlands-området under 2. verdenskrig, vil det spørres om ikke forestillingen om "en amerikansk garanti" ble norsk "fallback position" langt forut for Innledning ved Roald Berg og Ola Mestad. Ola Mestad: Norge og USA 1814 og 1905 Roald Berg: Norge og USA under Spitsbergen-saken Karl Erik Haug: Med en felles ambisjon om en fredeligere verden. Norske delegerte til Folkeforbundet og påvirkningen fra Carnegie Coroporation Stian Bones: USA, Norge og Arktis. Fra krig til kald krig.

11 11 NYHETSHISTORIE NÅR NÅTID MØTER FORTID ( ) Overgangen mellom historisk forskning og journalistikk er flytende. Samtidig er det også forskjeller i arbeidsmåte og presentasjon mellom historikere og journalister. De siste årene har vi sett mange eksempler på at historiske temaer er en viktig del av nyhets- og featurejournalistikken i norske mediehus. Gravende journalister ønsker å bringe fram avsløringer og ny historisk kunnskap, eller rett og slett å fortelle kjent historie på en ny måte og for et nytt og yngre publikum. Hvilke utfordringer oppstår når historie blir nyheter? Klarer journalistene å presentere historisk materiale med nødvendig kildekritikk og i en relevant kontekst? Hvilke etiske problemstillinger oppstår? Og hva kan historikerne lære av medienes fortellerteknikker? KRIGSFORTELLINGEN ( ) Tom Hetland, innledning: Å skrive historie og å fortelle historier Erik Veum: Nådeløse nordmenn - når etikken utfordres. May-Brith Ohman Nielsen: Sensasjonsnyheter fra fortida? Journalistikk, historiefaglighet og historiefortelling i offentligheten. OLJEFORTELLINGEN ( ) Gunnar Nerheim: Den norske oljefortellingen (15 minutt) Ellen Kongsnes og Arnt Even Bøe: Om hvordan oljefortellingen formes og omformes og utfordres (15 minutt) Frode Fanebust: Fortellingene om dykkerne Marie Smith-Solbakken og Tord Fanti Paulsen: Alexander L. Kielland ulykkens endringskraft Ellen Kongsnes: Historien om den evige suksessen seierherrene skriver historiebøkene. Også om oljeeventyret i Norge.

12 12 Sesjoner søndag 21. juni, kl FORTSETTELSE MIGRASJON ( ) Norsk migrasjon til Nord Amerika, : Kjønn, religion og arbeid. ( ) Nils Olav Østrem: Kjære søster, kjære broder- søskenflokkens variasjon i flytting og migrasjon Anders Aschim : Anders Christian Olsen ( ). Bondestudent frå Rana og utvandrarprest i Illinois Kari Hempel: Hva betydde tilbakevandrerne for framveksten av dissenterbevegelsen i Norge tidlig på 1900-tallet? Arnfinn Kjelland: Hans maa ikke reise til Amerika som har saa meget arbeid her. REGIONSHISTORIE ( ) Kritisk blikk på Telemarks og Hardangers historie Dei nye verka om Telemark og Hardanger gjev eit utgangspunkt for å diskutera kva regionhistorie er og bør vera. Sentrale problemstillingar kan vera på kva måte vi her har med geografiske område som er regionar i høve til kva kriteriar (t d kultur og identitet, økonomi eller institusjonar), og om forholdet mellom distriktsnivå som Telemark og Hardanger, og landsdelane og nasjonalstaten områda i dag er deler av. Vidare kan verka kasta lys over kva tema (politikk, næringar, kulturtrekk) som høver best å ta opp på dei ulike nivåa vi finn regionar på. Vala av teoretiske og metodiske reiskapar i verka viser i tilegg til meir overordna diskusjonar om dei ulike måtane regionhistorie kan bli skriven på, og om kor langt dei historiske linene kan trekkast. Knut Grove og Olav Rovde (innledning): Overgripande perspektiv og rammer for verket. Knut Sprauten: Telemarks historie historien om «landet imellom. Dag Hundstad: Hardangers historie INTET ER SÅ ROMMELIG SOM HAVET ( ) - ressursar, makt og menneske i nord gjennom 500 år. Norvegr - vegen mot ord - er havet. Havet og ressursane der har bygd og oppretthalde samfunna langs kysten, det har fylt både matfat og pengepung. Samstundes har havet vore ein internasjonal arena som har knytt kontaktar over store område gjennom handelsverksemd, utforsking og eventyrlyst. Det har såleis vore grunnlaget for både konflikt og sameksistens i nordområda, og menneska har gjennom hundreåra tilpassa seg det havet byr på. Ulik tilgang på verdiane frå havet medverka til skiftande maktforhold og sosial ulikskap. Denne sesjonen tek føre seg sider ved bruk og utnytting, tilpassing og utvikling av desse ressursane frå 1500-talet og fram til i dag. Sigrun Høgetveit Berg: Kyrkjemakt og samfunnskontrakt skreien si rolle i reformasjonshundreåret.

13 13 Åsa Elstad: Tørrfiskhandel og kontinentale vanar demonstrativt forbruk hos ein nessekongefamilie? Lena Aarekol: Troféer og turisme havet som attraksjon. Ketil Zachariassen: Kyst-Norge i det 21. århundre fisk, olje og turistar. TROLLDOM OG RETTSPRAKSIS LAGTINGSDØMMING I NORSKE TROLLDOMSSAKER PÅ 1600-TALLET De norske trolldomsprosessene tok til rundt 1570 åra og pågikk med ulik intensitet gjennom stort sett hele 1600-tallet. Det ser ut at den siste som fikk dødsdom, eksekvert i form av bålbrenning, var ei kvinne fra Kvæfjord i Troms i De norske trolldomsprosessene fortsatte utover 1700-tallet men i adskillig mindre omfang enn tidligere og aldri med dødsdom som straffereaksjon. Etter å ha vært en sovende bestemmelse over flere tiår, ble trolldomsloven av 1617, nyansert gjennom Christian 5 Norske lov 1687, avskaffet ved den norske straffelovsreformen i Gjennom fire foredrag vil sesjonen sette søkelys på lagtingets dømming og på avviklingsfasen av trolldomsprosesser i Norge. Et sentralt tema blir å belyse hvilke faktorer som var med på å avkriminalisere trolldom. I europeisk trolldomshistoriografi har de vært lansert flere teser. Noen har lagt vekt på avgjørende endringer innenfor teologien, mens andre mener at det er juridiske faktorer som ligger til grunn for å domstolenes skepsis og avvisning av anklager om trolldom etter prosesstiden. Både når det gjelder teologiske og juridiske forklaringsteser har personlighetens sentrale rolle vært understreket. De fire foredragene vil forholde seg til denne internasjonale debatten om hvorfor hekseforfølgelsene tok slutt. Innlederne har holdt på med trolldomsforskning over lang tid og skulle være velegnet til å belyse problemstillingen. Innlederne har relativt nylig utgitt bøker knyttet til tematikken. De fire innlederne har alle gitt ut nye bøker de siste årene med trolldomsprosesser som tema. Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning Lagmann Peter Carstensen Drejer rettspraksis i trolldomssaken mot Finn-Kirsten. Hans Eyvind Næss: Behandlingen av trolldomssaker for de høyere rettsinstansen. Liv Helene Willumsen: Rettspraksis under trolldomsprosessene i Finnmark. Rune Blix Hagen: Fra ild og bål til frifinnelse. Lagmannsdømming i trolldomssaker fra Finnmark Frie foredrag ( ) Eirik Gurandsrud: Den Norske sjøtrafikksentraltjenesten. Kl Svein Ivar Langhelle: Det «gode liv» på bygdene elle småby i sentrum. Tysvær kommune som eksempel på ideal og praksis. Kl Kjersti Dybvig: Politi i Stavanger. Kl Roar Madsen: Når starta EEC/EF/EU-striden i Noreg? Ei drøfting og ein kritikk av ein hegemonisk tradisjon i Norsk historieforsking. Kl