Magni Elsheim PORTRETTET. KOMPETANSELØPENE s Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magni Elsheim PORTRETTET. KOMPETANSELØPENE s. 36-45. Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 S. 23-25"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Magni Elsheim S KOMPETANSELØPENE s Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s

2 LEDER DUSØR Halvannet år etter huset til sorenskriver utfordrer mange miljøer i sin yrkesutøvelse. Derfor må arbeidet for å øke sikkerheten i domstolene fortsette. Soneinndelingen er et INNHOLD Ola. P Svor på Hamar ble påtent har politiet enda ikke oppklart saken. Derfor ble det utlovet en dusør på kroner til de som kan bidra til oppklaring. I dette nummeret av Rett på Sak påpeker direktøren i Domstoladministrasjonen viktigheten av at denne saken oppklares. Politiet vet med sikkerhet at brannen er påsatt, og at det er fremsatt trusler mot Svor og andre dommere ved flere domstoler virkemiddel som er tatt mer i bruk. Høyesterett får nå en sikkerhetsportal. Det var det meningen at også Oslo tingrett skulle få, inntil den nye regjeringen strøk forslaget fra den forrige regjeringen i budsjettet for Norge har åpne domstoler. Slik vil det fortsatt bli også etter at sikkerheten er blitt bedre ivaretatt. Inntil for få år siden kunne man spasere rett fra Karl Johan til stortingssalen. Det er det nå blitt slutt på. Likevel er det fullt mulig å komme i kontakt med en stortingsrepresentant. Det bør heller ikke være mulig å spasere rett TILTROEN TIL DOMSTOLENE SLÅR ALLE REKORDER 4-6 TILTRO TIL DOMSTOLENE Tiltroen til domstolene slår alle rekorder Norden har høyest tiltro til rettssystemet 7 Sikkerhetsdag i Tromsø 8-9 Brannen hos sorenskriver Ola P. Svor: - Viktig med oppklaring TEMA: BARN I DOMSTOLENE Bedre løsninger i høykonfliktsaker En domstol på barns premisser Møte med statsråden Samlet aktørene for innspill Bred front for beste praksis Obligatorisk med barnehus? Samtaler med barn i foreldretvister 17 Startkurs for nyleg utnemde dommarar forut for brannen. Og politiet etterforsker saken med utgangspunkt i at det kan være en sammenheng mellom Svors rolle som domstolleder og brannstiftelsen. Nettopp sammenhengen mellom Svors yrkesutøvelse og brannen er det viktig å få avklart. Sikkerheten til dommere og domstoler er kommet mer på dagsorden. Vi har ikke eksakt kunnskap om omfanget av trusler mot dommere i Norge, men sammenlignet med andre land er vi også på dette området privilegert. Det generelle trusselbildet i samfunnet er imidlertid økende. Dommere fra gata og inn på kontoret til en sorenskriver. Det skal selvsagt være mulig å gå fra gata inn til en rettssal, det er en viktig del av den demokratiske kontrollen, slik det fortsatt er mulig å benytte sideinngangen fra Karl Johan for å kunne overvære stortingsdebattene fra galleriet. Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er viktig i et demokrati. Svarene er ikke enkle. Det er fordi vi lever i et demokrati. 11. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene SAMLET AKTØRENE FOR INNSPILL STARTKURS FOR NYLEG UTNEMDE DOMMARAR AKTØRPORTALEN: TRE NYE DOMSTOLER GODT I GANG Vitnestøtte - regionale samlinger PORTRETTET: MAGNI ELSHEIM HØYESTERETT 200 ÅR Høyesterett markerer 200-årsdag i juni Universitetet i Bergen: Har tyvstartet feiringen av Høyesterett Kvifor har vi sjølvstendige domstolar 33 UTSYN: JORDAN UTSYN: ROMANIA Sigøynernes tilgang til domstoler i Romania Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag KOMPETANSELØPENE Kompetanseløp i domstolene - en ny æra innen STATISTIKK Straffereaksjoner, etter type reaksjon Forelegg Forenklet forelegg Forelegg og forenklet forelegg Andre typer reaksjoner Kontaktinformasjon: E post: Telefon: Telefaks: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud KOMPETANSELØPENE kompetanseheving Utvikling av dommerhåndverket Jordskiftefag og dommerrolle Helhetlig jobbing med nye kompetanseløp Stor forbedring for dommerfullmektiger Utvikling av saksbehandlere Egne tiltak for ledere Konkrete tiltak for ingeniører Grunnleggende kunnskap om domstolen viktig for DA-ansatte 46 Nytt i ny straffelov 47 Ny ordning for studiepermisjon for dommere NYTT FRA TU NYTT OM NAVN Norge bruker minst på domstoler Layout: Headspin Advertising 50 Sammenslåinger vurderes fem steder 51 Svært lavt sykefravær 1 Den kriminelle lavalder ble hevet fra 14 til 15 år fra Kilde: Statistikkbanken, tabell 10622, og NOS kriminalstatistikk, tabell 25, Statistisk sentralbyrå. Av de i alt straffereaksjonene i 2012 gjaldt saker kun forseelser. Drøyt saker dreide seg om forbrytelser. Sammenliknet med året før er dette flere reaksjoner for forseelser, men nesten tilsvarende færre forbrytelser. Det ble registrert 5,3 prosent færre straffereaksjoner i forbrytelsessaker i 2012 enn året før. Samtlige forbrytelsesgrupper, unntatt saker med voldsforbrytelser som hovedlovbrudd, viste en nedgang. Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Magni Elsheim tatt av Bjørn Erik Larsen. NORGE BRUKER MINST PÅ DOMSTOLER MED LOV SKAL LANDET: POLITIRETTENS HISTORIE DEL 2 54 PÅ DEN SIKRE SIDEN: SKAP DEG EN BEDRE ARBEIDSPLASS 55 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3

3 TILTRO TIL DOMSTOLENE Tiltroen til domstolene slår alle rekorder Nær ni av ti sier nå at de har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. Årets tiltroundersøkelse for domstolene bekrefter en sterk økning i tiltroen over mange år. En bemerkelsesverdig høy tillit, sier professor Peggy Brønn ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Av Iwar Arnstad 32 prosent av de spurte oppgir at de har svært høy tiltro til domstolene. 56 prosent svarer at de har ganske høy tiltro, hvilket gir den største andelen med domstoltillit som noensinne er målt. Selv om det nå er en prosent mindre som sier de har svært stor tiltro, så er det en økning med hele fem prosent med ganske stor tiltro. Andelen med liten tiltro, eller ingen tiltro, er nå nede på ni respektive en prosent. Undersøkelsen viser også at domstolene kommer bedre ut enn både politi, regjering og Storting som er de andre institusjonene spørsmålet stilles om. For politiet er det likevel en hyggelig måling, med en sterk økning i tilliten fra prosent av de spurte har svært høy tiltro til politiet og 63 prosent har ganske stor tiltro. Det er en oppgang med til sammen ni prosentenheter. Isteden er det Regjeringen som færre nå har tiltro til, med til sammen 63 prosent. En nedgang med syv prosent siden i fjor. For Stortinget er det omtrent likt fra Tillit over hele landet Undersøkelsen viser at det ikke er noen Nordmenn har bemerkelsesverdig stor tiltro til sine institusjoner. større forskjeller mellom unge og eldre i synet på domstoler. I tidligere undersøkelser har Oslos befolkning hatt en betydelig større tillit til domstolene enn øvrige landet. I årets undersøkelse er det mindre regionale forskjeller. Fortsatt er det dog de med høyest inntekt og høyest utdanning som også har høyest tiltro til domstolene. Med unntak for velgerne til Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har samtlige andre over 90 prosent tiltro til domstolene. - Dette er bra tall for domstolene. Nordmenn har bemerkelsesverdig stor tiltro til sine institusjoner, sier professor Peggy Brønn ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Lavere tiltro til politikere - Det er interessant at det er regjeringen som har lavest tillit av de fire undersøkte institusjonene. Også internasjonalt er det vanlig at folk har større tiltro til kontrollerende institusjoner, som anses å verne Fortsatt er det dog de med høyest inntekt og høyest utdanning som også har høyest tiltro til domstolene. deres interesser, enn til regjeringen og politikere. Folk ser politiet mer eller mindre daglig og de har tillit til at domstolene gjør de riktige tingene. Det ser ut til at nordmenn mener at de ville bli rettferdig behandlet i, og kan stole på, domstolsystemet, sier Brønn. Undersøkelsen er utført av Ipsos/MMI i midten av november. I årene ble undersøkelsen ikke gjennomført. Foto: BI Peggy Brønn, professor ved BIs institutt for kommunikasjon og kultur. Tiltro til utvalgte institusjoner 2014 Tiltro til domstolene 2014 Tiltro til domstolene Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Stortinget Regjeringen Domstolene Politiet Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke / ubesvart

4 TILTRO TIL DOMSTOLENE Sikkerhetsdag i Tromsø Norden har høyest tiltro til rettssystemet De nordiske land er sammen med Sveits helt på topp i en europeisk undersøkelse om tilliten til rettssystemet. Danmark troner øverst, mens Norge i de siste år har passert Finland og er på en andreplass. kommer Bulgaria, Kosovo, Slovenia og Slovakia med rundt 3 i score. Det er også spurt om i hvilken grad domstolene behandler alle likt. Også her kommer Danmark og Norge øverst med en score på over 8 sammenlignet med Tyskland og Storbritannia 6,5, Polen og Tsjekkia 4 og nederst Bulgaria og Slovakia med mellom 2 og 3. seg meget trygg når de ferdes alene i nabolaget etter mørkets frembrudd. Men også i Danmark og Norge svarer over 50 prosent ja på dette. I Tsjekkia og Portugal er tilsvarende tall under ti prosent. Undersøkelsen, som er fra 2012, er ikke tidligere presentert i Norge. European Social Survey har spurt over personer over Den 17. november 2014 satte Nord-Troms tingrett, Hålogaland lagmannsrett og Senja tingrett av hele dagen til sikkerhet. Formålet med sikkerhetsdagen var å få mer informasjon og kunnskap til bruk i sikkerhetsarbeidet i Tinghuset i Tromsø. Av Inger-Ann Lahm og Kari Mjølhus. God planlegging og gjennomføring gjorde arrangementet, som samlet 65 deltakere, vellykket. Politi og brannvesen er aktuelle samarbeidspartnere innen fysisk sikkerhet og var sentrale bidragsytere. Vel så viktig var mot myndighetspersoner vil kunne ramme Tinghuset. Tilstedeværelse av uniformert politi medfører en overførbar trussel som vi må være oppmerksomme på. Politioverbetjent Bård Nygård fra PST (Politiets sikkerhetstjeneste) redegjorde for trusselbildet generelt og lokalt samt organiseringen av sikkerheten i politidistriktet. Når brannalarmen går reagerer vi ikke optimalt før vi forstår at en fare truer oss. Det er viktig med øvelser slik at alle kjenner sin rolle ved en eventuell brann og er trygge på hva de skal gjøre. Har vi riktig slukkeutstyr og kan vi bruke det? I en rettssal med mange mennesker vil det ved en brann være ulike reaksjoner. Besøkende til Tinghuset må være trygge på at sikkerheten deres blir Krisereaksjoner og krisemestring - reaksjonene er sammenfallende med hvor godt trente vi er i møtet med kriser og hvor gode vi er til å mestre ettervirkningene. Selv om mennesker reagerer ulikt, finnes det noen fellestrekk på reaksjoner ved akutt krise. Klinikkoverlege Mads Gilbert v/akuttmedisinsk klinikk, UNN brukte eksempler fra sin hverdag og fortalte hvordan dette kan overføres til domstolene. Etter en dag i retten med sterke inntrykk, kan det være godt å bearbeide inntrykkene sammen. Det å ha et trygt og godt arbeidsmiljø gjør oss mer robuste i møte med kriser. Overordnet sikkerhet i domstolene og sikkerhet på sosiale medier Sikkerhetsleder i DA, Kjell Arne Reisch rede- For politiet er det Finland, Danmark og 15 år i 23 europeiske land om trygghet og det å få informasjon fra andre aktører som ivaretatt på lik linje med sikkerheten til de gjorde om overordnet sikkerhet i domstolene Av Iwar Arnstad Island der størst andel av befolkningen har rettsvesen. har mye kompetanse på krisehåndtering og ansatte. Branningeniør Berit Moe fra Tromsø og oppfordret til å melde avvik ved sikker- tillit til dem. Her er Norge på 5. plass. ulike reaksjonsmønstre. Kommunens krise- brann og redning ga i sitt innlegg mange hetshendelser. Avviksmeldinger er nyttig På en skala 0-10 får Danmark og Norge over team og klinikkoverlege Mads Gilbert ga gode råd og trakk fram hva vi må være informasjon i DA sitt arbeid med kartlegging 7. Dette kan sammenlignes med mellom 5 Den generelle tryggheten varierer også nyttige og informative bidrag for det videre ekstra oppmerksomme på vedrørende brann og utbedring av sårbare sikkerhetsområder. og 6 for Tyskland og Storbritannia. På bunn betydelig. Island er det land der flest anser sikkerhetsarbeidet. og brannsikkerhet. Sikkerhetsleder i Bergen tingrett, Espen Ask Husby hadde i sitt innlegg som målsetting Trusselbildet bærer preg av politisk motivert Fra kommunens kriseteam fikk vi en rede- å bevisstgjøre oss i forhold til hva som blir vold som ekstrem islamisme samt radikali- gjørelse om hvordan deres arbeid organi- lagt ut på sosiale medier som Facebook, sering i lokale miljøer. Enkeltpersoner med seres og hva de kan bidra med dersom det Twitter, Instagram og Snapchat. Han delte varierende tilknytning til høyreekstreme oppstår en krise. Kriseteamet stiller opp også erfaringer fra sikkerhetsarbeidet som miljøer som lar seg inspirere, utgjør i dag i den akutte fasen og tilbyr emosjonell og er gjort i Bergen. Gjennomsnittlig score der 0 er null tillit og 10 er full tillit. European Social Survey den mest aktuelle trusselen. Trusselbildet praktisk bistand til de som har behov for det Bulgaria Kosovo Slovenia Slovakia Portugal Russland Polen Spania Tsjekkia Cypros Belgia Estland GJENNOMSNITT Irland Storbritannia Israel Island Tyskland Nederland Sverige Sveits Finland Norge Danmark Viktige innspill fra foredragsholderne: Politiet: Det forebyggende sikkerhetsarbeidet må baseres på en helhetlig risikoanalyse. I denne vil inngå spørsmål som 1) hva slags trussel kan ramme oss, 2) hva er det vi har som er verd å beskytte 3) hvordan skal vi sikre best mulig og 4) hvor sårbare er vi. Ha en lav terskel for å melde fra til lokalt politi ved alle former for trusler. Brannvesenet: Ha brannøvelser. Lag en god risiko- og sårbarhetsanalyse. Én må ta ledelsen, gi klare ordrer og fordel oppgaver. Opptre rolig, behersket og kontrollert. Ta i mot brannvesenet, informer og orienter. Mads Gilbert: Øv, øv, øv Sikkerhetsdagen må kombineres med praktiske øvelser. Kunnskap og øvelser gir god mestring ved kriser. Hva er din oppgave i akuttsituasjonen? Kjenner du planene og er du forberedt? Foto: Bjørnar Stokkan Mads Gilbert skapte engasjement med sitt innlegg om krisereaksjoner og krisemestring. 6 7

5 Brannen hos sorenskriver Ola P. Svor Foto: Cathrine Dillner Hagen - Viktig med oppklaring - Det er veldig viktig at brannen hos sorenskriver Ola Svor oppklares. Svor har hatt det tøft etter brannen, og jeg har stor medfølelse med ham og hans familie etter det som har skjedd. Det er positivt at politiet setter inn store ressurser for å oppklare saken. Dette sier Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke etter at det nå har utlovet dusør til de som kan bidra til oppklaring. Av Erling Moe Det var i 22. juli i fjor at huset til sorenskriver Ola P. Svor på Hamar ble totalskadet i brann. Svor og hans kone var ikke hjemme, det var imidlertid hans datter og hennes venninne. Siden brannen har Svor levd under et sterkt sikkerhetsregime, lagt opp av politiet. Foto: DA Ola P. Svor. 6 6 Tirsdag 2. desember Her 2014 står sorenskriverens hus i flammer. Nå N lever DØDE: Monika Sviglinskaja (8) sammen med moren sin Kristina. Foto: PRIVAT/NTB SCANPIX han på hemmelig adresse. Politiet vil ha kontakt med flere vitner som kan ha vært i området da Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død i hjemmet sitt på Sotra mandag 14. november Personer som var i området Skogsskiftet-Forland fra morgenen av og frem til klokken 12 den aktuelle dagen, blir bedt om å ta kontakt med politiet på telefon «Dette gjelder uavhengig av om man gikk til fots, kjørte bil, kjørte buss eller benyttet andre transportmidler», heter det i en pressemelding fra Hordaland politidistrikt. ETTERLYSER MONIKA-VITNER! Den kongolesiske geriljalederen Thomas Lubanga (53) tapte ankesaken i Den internasjonale straffedomstolen. Dermed blir dommen på 14 års fengsel for krigsforbrytelser stående. Lubanga ble i 2012 dømt til 14 års fengsel for å ha brukt barnesoldater da han ledet geriljagruppen Unionen av kongolesiske patrioter. 110 MÅ GÅ I TINE De ansatte i TINE ble i går informert om at konsernet kutter 110 årsverk. Konsernsjef Hanne Refsholt (bildet) sier endringene kommer som en følge av at TINE må tilpasse seg et tøffere konkurranseklima mens selskapet har handlingsrom. Dette er selvsagt svært beklagelig for de av våre medarbeidere som blir berørt, sier konsernsjefen. TAXI-APP ANMELDES Bymiljøetaten i Oslo kommune anmelder taxi-appen Uber for brudd på yrkestransportlovgivningen. Det er vår vurdering at de ikke har de nødvendige tillatelsene for å drive i Oslo kommune, sier etatsdirektør Hans Edvartsen til E24. Selskapet Uber lanserte 19. november en tjeneste som setter kunder i kontakt med profesjonelle sjåfører som kjører dem dit de ønsker i luksusbiler. RUSSLAND TRAPPER OPP Russland planlegger å øke både antallet og omfanget av militærøvelser. Den største, som finner sted til sommeren, involverer titusenvis av soldater, melder det russiske forsvarsdepartementet. Den gigantiske øvelsen skal foregå flere steder både innenfor og utenfor Russlands grenser. Storbritannias utenriksminister Philip Hammond sier han er bekymret over den drastiske økningen av russiske militærøvelser. Den svært aggressive krenkelsen av vårt luftrom av russiske luftfartøy skaper bekymring hos oss, sa han i går. Stor belastning - Det er opplagt at sikkerhetsopplegget har vært en stor personlig belastning for Svor. Han har likevel i mesteparten av tiden etter brannen fungert som sorenskriver, og vært opptatt av å lede den velfungerende domstolen som Hedmarken tingrett er. Dette har vi stor respekt for, sier Urke. Ikke forberedt Sven Marius Urke sier at Domstoladministrasjonen (DA) ikke var forberedt på at huset til en domstolleder skulle bli påtent. - Vi har opplevd trusler mot dommere, og vi vet at dommere er utsatt på grunn av at de utfordrer en del miljøer. Men dette var vi rett og slett ikke forberedt på. Det må vi bare innrømme. Vi forsøkte etter beste evne å støtte Svor i tiden etter brannen, men når man ikke er forberedt er det vanskeligere å opptre optimalt. Vi har likevel lært mye av denne hendelsen og DA har en betydelig bedre koordinert kriseledelse og opplegg for å håndtere slike situasjoner nå enn vi hadde før. Dette er selvsagt ikke til hjelp for Gjerningsmannen på frifot Oppdaget av våkne naboer Datteren flyktet ut vinduet TOTALSKADET: Eneboligen til sorenskriver Ola P. Svor ble totalskadet i brannen og måtte rives. I disse dager står det nye huset klart. Men når dommeren kan flytte inn igjen i villaen på Hamar, er uvisst. Svor, men vi står i alle fall bedre rustet neste gang, sier Urke. Han sier at noe av det viktigste for DA er å være tilstede for medarbeidere i domstolene som kommer i en krisesituasjon. Denne saken har vist at det er mangler ved statens regelverk. Svakt regelverk - Denne saken har vist at det er mangler ved statens regelverk for å håndtere de økonomiske konsekvenser som kan oppstå i situasjoner hvor dommere blir underlagt spesielle regimer knyttet til trusselsituasjoner eller anslag. Slike regimer kan for eksempel medføre utgifter til leie av alternativ bolig, tapte arbeidsinntekter for ekte- Foto: POLITIET Tirsdag 2. desember 2014 Av ROLF J. WIDERØE I SKJUL: Sorenskriver Ola P. Svor er en erfaren dommer og har ledet en lang rekke rettssaker. Siden i fjor sommer har han og familien levd på hemmelig adresse. Foto: LINN CATHRIN OLSEN, NTB SCANPIX 7 7 Natt til 22. juli fjor smøg en ukjent person seg inn i hagen til sorenskriver Ola P. Svor og tente på familiens enebolig. I kjelleren sov dommerens til at politiet tok saken ekstra alvorlig. 21-årige datter og hennes venninne. Mens flammene Vi er blitt godt informert av herjet, klarte naboer å redde de to kvinnene ut av vilover dette å la politiet uttale seg, politiet når det gjelder etterforskningen, men vi ønsker utlaen, som ble totalskadet. sier Svor via sin bistandsadvokat. Den eksplosjonsartede brannen kunne ha krevd livet til datteren og hennes venninne. Politiet mener den påsatte brannen var rettet mot sorenskriveren på Ha- Den erfarne dommeren er veldig Godt ivaretatt mar og har gjennomført en storstilt etterforskning. familien har fått etter forsøket takknemlig for hjelpen han og på mordbrann. Vi har blitt svært godt ivaretatt av politiet i den situasjon vi Ingen pågrepet En sorenskriver er den administrative leder av en domstol. profesjonelt og betryggende, ut- er i, noe vi har opplevd som både Så langt er ingen pågrepet i saken. Politimester Tormod Bakke i trykker Svor. Vi har tenkt mye på hvilket Hedmark politidistrikt omtaler fatalt utfall ildspåsettelsen kunne ha fått. Vi er svært takknem- villa som svært alvorlig og unikt angrepet mot sorenskriverens lige for den innsatsen naboer i norsk sammenheng. gjorde for å få datteren og hennes venninne ut av huset, uttaler blitt utsatt for et forsøk på mord- Det er en dommer som er Svor via sin bistandsadvokat brann og dette kan ha en sammenheng med hans arbeid. Det Svein Holden. I dag, halvannet år etter mordbrannforsøket, bor Svor og hans forskningen, sier politimesteren. har også vært et spor i etter- familie fortsatt på hemmelig adresse, med strenge sikkerhetstilnomførte en omfattende etter- Hedmark politidistrikt gjentak, i frykt for at han skal bli utsatt for et nytt attentat. etter ildspåsettelsen. forskning i de første månedene Kort kan jeg si at å leve på Riksadvokaten bestemte i fjor skjult adresse er som å leve med høst at etterforskningen skulle livet på vent. Det er selvsagt en overtas av Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo. Begrun- stor belastning ikke å få ha et normalt privatliv og sin vanlige nelsen er at de har langt større hverdag, sier sorenskriveren via kapasitet når det gjelder ressurser og metoder for å etterforske bistandsadvokaten. saken. Det at Riksadvokaten valgte Fikk ut kvinnene å overføre etterforskningen av Han følges nå tett opp av spesialmedarbeidere i politiet som har også alvoret i denne saken, sier saken til Oslo politidistrikt viser ansvaret for å bistå personer politimesteren, og legger til: som er truet på livet, får VG opplyst. for å komme til bunns i denne Vi ønsker å snu alle steiner Ved 04-tiden natt til 22. juli i saken. fjor kom minst en ukjent person Svor er fortsatt dommer og leder for tingretten på Hamar og inn i hagen som omkranset den brune villaen i det rolige boligstrøket på Hamar. Denne natten sivile saker og kriminalsaker. har i en årrekke jobbet med både var sorenskriveren bortreist og datteren hadde overnattingsbesøk av en venninne. De to venninnene lå og sov i kjelleren da Kommunikasjonssjef Erling Svært alvorlig flammene spredte seg raskt, og Moe i Domstolsadministrasjonen mener den påsatte brannen deler av villaen ble raskt overtent. er svært alvorlig. Av hensyn til etterforskningen Som dommer utfordrer man vil ikke politiet utdype hvordan en del miljøer, og vi er kjent med brannen ble påtent. Til alt hell at dommere trues. Men det er ble den voldsomme brannen første gang vi opplever noe lignende. Vi setter pris på politiets oppdaget av naboer som løp til og fikk hjulpet de to kvinnene ut grundige arbeid i denne saken, av det brennende huset ved å og er opptatt av større sikkerhet knuse vinduene i sokkeletasjen. i domstolene, sier Moe til VG. Klokken fikk politiet den Etter brannen måtte villaen til første meldingen om brannen i dommeren rives ned og det siste Borchgrevinks gate 59. Like etter kom en rekke utrykningskjø- fra bunnen av. Men når domme- året er den blitt bygget opp igjen retøy. Brann- og redningsetaten ren kan flytte inn igjen i villaen klarte ikke å slukke flammene på Hamar er uvisst. Fortsatt går før eneboligen var totalskadet. en eller flere ukjente gjerningspersoner på frifot. Også familiens bil som sto foran dobbeltgarasjen, ble utbrent sammen med garasjen. dommer Det ble raskt klart at sorenskriveren utfordrer man en del bodde i huset, og jakten på ildspåsetteren ble innle- miljøer, og vi er kjent med det. Svor var i at dommere trues årrekke dommer og leder for tingretten i Hamar. Det Kommunikasjonssjef Erling Moe i var også grunnen Som Domstolsadministrasjonen fellen, lengre reisevei etc. Utgiftene kan være av både direkte og indirekte karakter. - For å kunne opptre uavhengig i alle situasjoner, må dommerne føle seg trygge. Først og fremst må de følge seg trygge i sitt daglige arbeid på kontoret og i rettsalen. Dette håndteres gjennom sikkerhetsforanstaltninger på arbeidsstedet. Dernest må de følge seg trygge på at dersom trusselsituasjoner og anslag likevel inntreffer, vil de bli godt ivaretatt av et regelverk som medfører at samfunnet, og ikke den enkelte dommer, bærer de negative økonomiske konsekvensene som følger av de sikkerhetstiltak som iverksettes. Dette er rett og slett en pris samfunnet må betale for å ha et uavhengig og uredd rettsvesen, sier Urke. - DA er i dialog med Justisdepartementet om denne konkrete saken. DA har også tatt saken og de prinsipielle spørsmål den reiser opp direkte med justisministeren. Det er bra at vi nå har koplet sammen DA og Dommerforeningen i dette arbeidet. Arbeidsgruppe Det er nå satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra Den norske Dommerforening og DA som skal vurdere spørsmål rundt oppfølging av dommere som blir utsatt for trusler eller anslag. Mandatet for dette utvalget er godkjent av DAs styre, og fremgår i vedlagte faktaboks. - Det er bra at vi nå har koplet sammen DA og Dommerforeningen i dette arbeidet. Sammen kan vi fremme forslag som departementet kan jobbe videre med. Etter min mening bør det utarbeides et regelverk som gjør det mulig for DA å håndtere slike situasjoner uten innblanding fra Justisdepartementet. Å sikre dommernes og domstolenes uavhengighet er jo en av DAs kjerneoppgaver. For å kunne fylle denne viktige oppgaven må DA gis virkemidler som er tilpasset den virkelighet som norske dommere vil møte fremover, sier Urke. Arbeidsgruppens mandat Etter brannen hos Svor ble en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål og problemstillinger reist, disse har bl.a. omhandlet forhold i tilknytning til: Dommerens mulighet til fortsatt å utøve sin uavhengige dømmende funksjon Erstatning for økonomiske- og ikke-økonomiske tap for alle berørte Dekning av utgifter knyttet til sikkerhetstiltak iverksatt av politiet Eventuell dekning av advokatutgifter som ikke omfattes av bistandsadvokatordningen Inntektsmessig dekning for de berørte som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av iverksatte sikkerhetstiltak Statens ansvar for å finne annet passende arbeid dersom de berørte ikke kan eller er i stand til å gjenoppta sitt opprinnelige arbeid Domstoladministrasjonens myndighet til å iverksette tiltak og pådra staten utgifter Det har siden desember 2013 vært i kontakt med aktuelle departementer eller andre statlige institusjoner, herunder KMD, for å søke informasjon og avklaring. Siden i slutten av desember 2013 har det vært løpende kontakt med JD. Dialogen med ulike departement har synliggjort at det er få eller ingen ordninger som på en god Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen. måte ivaretar de berørte og de konsekvenser en slik hendelse medfører. Domstoladministrasjonen mener de nevnte spørsmål må utredes. JD ønsker å avvente resultat av en voldsoffererstatning før det ser nærmere på de øvrige prinsipielle spørsmål. Forhold knyttet til å finne annet passende arbeid for de berørte mener JD at DA må vurdere. DA vil vurdere dette, men vil samtidig utrede og vurdere de øvrige prinsipielle spørsmålene slik at det kan legges frem for JD konkrete forslag til overordnete, statlige ordninger. Det vises også til henvendelsen fra Den norske dommerforening om å sette ned et utvalg e.l. for å se på disse spørsmålene. Det er besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å gjøre de nødvendige utredninger og fremme forslag til ordninger og eventuelle regelverksendringer. 8 9

6 TEMA: BARN I DOMSTOLENE Familievernkontor og tingrett samarbeider: Bedre løsninger i høykonfliktsaker Sør-Trøndelag tingrett og familievernkontoret i Sør-Trøndelag har etablert et prosjekt for å styrke samarbeidet i foreldretvister med høyt konfliktnivå. Av Tage Borøchstein - Vi vil utforske potensialet som ligger i et bedre samarbeid mellom familievernkontoret og domstolen. Målet er at prosjektet «Bedre arbeid i høykonfliktsaker» skal gi et bedre samarbeid mellom foreldrene til beste for barna. Videre vil vi at forlikene skal bli mer robuste, at flere foreldretvister i domstolen bruker familievernkontoret underveis samt at flere saker blir løst i før de ender i retten. Det sier psykologspesialist Elin Bjøru ved familievernkontoret i Sør Trøndelag. Hun påpeker at viktige verktøy for å oppnå dette blir å utvikle gode samarbeidsformer, retningslinjer og rutiner. Samtidig skal alle involverte få økt sine kunnskaper og ferdigheter på området. Vil følge opp foreslåtte tiltak Prosjektet er en oppfølging av flere tiltak som er påpekt i nylige rapporter fra blant annet BUF-etat, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Barneombudet. Der sies det blant annet at flere saker kan løses før de kommer til retten, at samarbeidet mellom aktørene kan styrkes og at barn kan ivaretas bedre i høykonfliktsaker. - I disse tvistene er kommunikasjonen mellom partene brutt sammen og alt som sies og gjøres grunnstøter i et hav av mistillit. Alle bevegelser møtes med mottrekk, og foreldrene gir hverandre svært lite handlingsrom. Dermed føler de seg gjennomgående misforståtte og avmektige. Flere tusen barn lever daglig i slike fastlåste konflikter og antall tvister i domstolene øker, sier Bjøru. Jobber mellom saksforberedende møter - Vi har som mål at antall saker som sendes til oss fra retten økes. Det gjelder både mellom saksforberedende møter og etter at saken er avsluttet i retten, sier Bjøru. I fjor ble kontoret koblet på mellom saksforberedende møter i ca. 10 % av sakene fra Sør-Trøndelag tingrett, men dette vil øke for Det kan være avgjørende at vi bedrer samarbeidsklimaet i perioden mellom møtene i retten, og vi ser også at det er gunstig at det går litt tid mellom disse møtene. Da rekker samarbeidet å sette seg. Vi ser også at det er veldig nyttig at retten og advokatene blir klar over våre funn rundt hva parenes utfordringer består i. Dette er helt sentralt i disse sakene, alle gode krefter må dra i samme retning. Det er også en fordel at familievernkontoret avtaler møter med partene etter et forlik i retten, sier Bjøru. Da gis paret muligheten til å befeste enigheten og styrke samarbeidet, slik at dette ikke blir et forlik med kort holdbarhetstid. - Vi kan med enkle grep hjelpe dem på rett vei om samarbeidet går i stå, sier psykologspesialisten. - I prosjektet vil vi også også systematisere hva som kjennetegner nettopp disse sakene som sendes til familievernkontoret fra retten. En dommer vil generelt vise til kommunikasjonsvansker og samarbeidsproblemer og vi familieterapeuter har gode verktøy for å få løst opp i disse. Bevisst på familievernkontorets kompetanse I hele 2014 har Sør-Trøndelag tingrett vært særlig oppmerksomme på å koble på familievernkontoret, både underveis og etter sakens avslutning. Prosjektgruppen består av 5 dommere og 6 familieterapeuter og til nå har 30 par deltatt i dette samarbeidet. -Vi har blant annet etablert hensiktsmessige rutiner rundt taushetsplikt og informasjonsflyt. Nå skal disse forslagene oversendes departementet for å se om dette er noe som kan gjelde over hele landet, sier Bjøru. Hun understreker imidlertid at en slik satsing betinger at familievernkontorene tilføres ressurser. Samtidig vil dette føre til færre saker i domstolen. Det er langt mer kostnadskrevende, sier psykologspesialisten ved Sør-Trøndelag familievernkontor. Familievernkontoret kan foreldresamarbeid Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag er med i prosjektet mellom familievernkontoret og tingretten. Hun mener arbeidet så langt har gjort at aktørene i saker etter barneloven har fått mer kunnskap om kompetansen og arbeidsmetoden hos familieterapeutene og psykologspesialistene ved familievernkontoret. - Dette er viktig for å nå målet om å ivareta barna i disse sakene på en bedre måte. Vi tror at det er avgjørende for kvaliteten på avgjørelser om bosted og samvær at foreldresamarbeidet fungerer. Utfordringer knyttet til foreldresamarbeid har familievernkontoret bedre forutsetninger enn domstolen for å jobbe med, sier Selvaag. Tingrettsdommeren sier at hun og dommerkolleger har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre som har vært til mekling hos familievernkontoret. De opplever også at par selv ber om at saksforberedende møter utsettes, fordi de opplever at meklingene hos familievernkontoret gir så gode framskritt at de vil fortsette i det sporet inntil flere knuter er løst opp. Resultatene skal systematiseres - Vi har søkt om midler til å gjennomføre en studie som dokumenterer og systematiserer materialet vårt. Resultatene fra dette arbeidet blir interessant å dele på landsbasis slik at enda flere barn forhåpentligvis kan bli bedre ivaretatt i foreldretvister, sier Anne Marie Selvaag. En domstol på barns premisser Barneombudet og Domstoladministrasjonen (DA) arrangerer en konferanse om barn i domstolene 2. mars 2015 i Oslo. Målgruppen er domstolledere, dommere, politikere, sakkyndige, advokater og andre som jobber i grensesnittet mot domstolene. Stadig flere barn blir berørt av saker som behandles i domstolene. Måten disse sakene blir håndtert på kan være avgjørende for barnas framtid. I de senere år har Stortinget vedtatt en rekke lovendringer som fremmer barneperspektivet og barns rettigheter. Foto: DA DAs styreleder Bård Tønder, BLD-minister Solveig Horne, DAs direktør Sven Marius Urke og avdelingsdirektør ved rettsenheten Solveig Moen. Eksempel på god løsning og ressursbesparelse i familievernkontoret: Foreldre skilte lag etter ti år og tvisten gjaldt to gutter på 4 og 6. Sak sendt kontoret etter første møte i retten på grunn av store samarbeidsproblemer og lite kontakt. Dommer hadde imidlertid skrevet at partene var triste over situasjonen og ønsket ting annerledes. Dermed øynet familievernkontoret håp. Etter to møter ble det i rapporten retten fikk, med kopi til advokatene, påpekt at tonen Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket innenfor flere sakstyper. Betydningen av barnekonvensjonen har også fått økt fokus. Målet med konferansen er å skape diskusjon og øke bevisstheten om hvordan man kan styrke barneperspektivet og ivaretakelsen av barn i saker som behandles for domstolene. Tema som tas opp er blant annet høring av barn, dommeres og sakkyndiges rolle, barn som tiltalt i straffesaker, samhandling mellom tingrett og familievernkontor Møte med statsråden 4. november møtte Domstoladministrasjonen (DA) barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. DA orienterte om den betydelige økningen av barnevernssaker og dommeravhør i domstolene. Andre tema på møtet var blant annet evalueringen av fylkesnemndene som departementet har igangsatt, samarbeid mellom tingretter og familievernkontor i foreldretvister og tilgangen til sakkyndige. Det var enighet mellom statsråden og DA om at barn i domstolene skal være et satsingsområde framover. var positiv. Samarbeidet var bedre og paret møtte blant annet sammen til tilstelninger i barnehage osv. Samtidig var partene redd for at neste runde om samværstid i retten ville ødelegge spirene til samarbeid. Nå var imidlertid dommer og advokater informert om utfordringene, og effekten av dette ble bekreftet ved et felles prosesskriv senere begjærte forlik. Uansett holdt familievernkontoret fast på et allerede avtalt møte for å styrke samarbeidet ytterligere. i foreldretvister og oranisering av saker i domstolene. Dommere melder seg på i kompetanseportalen på intranett. Deltakere utenfor domstolene sender epost til Mari-Ann. Påmeldingsfristen er 2. februar Det er begrenset antall plasser. Tidsbruk i saken for familievernkontoret: To konsultasjoner, totalt fem timer: 2500 kr. Hvis saken hadde gått for retten: Ett rettsmøte med fri rettshjelp og sakkyndig: kr. Hovedforhandling minimum kr

7 Foto: DA TEMA: BARN I DOMSTOLENE Samlet aktørene for innspill I oktober besøkte den kanadiske familieterapeuten Stephen Madigan Trondheim for å gi innspill til et prosjektet mellom Sør-Trøndelag tingrett og familievernkontoret i Trøndelag. Ca. 70 dommere, advokater, terapeuter og sakkyndiger møtte i Sør-Trøndelag tingrett fpr å høre den kanadiske familieterapeuten Stephen Madigans tanker om mekling. Madigan er en ofte brukt veileder i relasjonell mekling for organisasjoner og institusjoner. Av Tage Borøchstein Foto: DA For å nå disse målene trengs det innspill til hvordan meklingen foregår, derfor var den anerkjente familieterapeuten Stephen Madigan invitert til en workshop med familieterapeuter og dommere i Sør-Trøndelag. Analyserte to meklinger Opplegget var at Madigan gjennomførte to meglinger som de andre deltakerne fulgte det hele som tilskuere fra et annet rom, Den ene meklingen gjaldt et par som hadde vært i domstolen med sin tvist, mens den andre gjaldt et par som hadde sin tvist inne til familievernkontoret. Deretter hørte Madigan og paret på tilskuernes betraktninger. Madigan hadde så en samtale med parene for å høre deres syn på de observasjonene dommerne og familieterapeutene hadde kommet med. Til sist ble alle samlet til felles drøfting. - Jeg er virkelig imponert over de parene som stilte opp på dette. Det viser vel en grunntanke som også Madigan poengterer, at par oppsøker hjelpeapparatet fordi de er interessert i en løsning. Det er viktig å ha i Jeg er virkelig imponert over de parene som stilte opp på dette. De oppsøker hjelpeapparatet fordi de er interessert i en løsning. Prosjektgruppen samlet under seminaret i tingretten. Fra venstre; foredragsholder Stephen Madigan, psykologspesialist Elin Bjøru, tingrettsdommer Anne-Marie Selvaag, tingrettsdommer Ingrid Stigum og familieterapeut Jon Olof Finnestrand.- Det er viktig å involvere flest mulig i arbeidet, sier Elin Bjøru. - På dette området er det viktig at aktørene forstår hverandres tenkning og gjør hverandre gode. mente uansett hvor fastlåst konflikten virker, sier Elin Bjøru ved familievernkontoret i Trøndelag. Bruddet må ikke bli altoverskyggende Dagen etter workshopen fortalte Madigan om sine tanker rundt mekling for ca. 70 dommere, familieterapeuter, sakkyndige og advokater. De fikk også se opptak fra meklingene fra dagen i forveien. Madigan understreker at begrepet narrativ terapi peker på mennesker bestandig lager historier knyttet til våre opplevelser. - Disse historiene er preget av samfunnets forestillinger om hvordan ting skal fungere. Et samlivsbrudd blir på denne måten et sterkt brudd med våre forestillinger om hvordan et parforhold og en familie skal være. Derfor er det ikke merkelig at de som gjennomgår et brudd føler seg mislykket og at de ikke innfrir forventningene til dem. De har alt fokus på det de ikke får til, sa Madigan. Disse oppfatningene blir i realiteten et hinder for at konflikten kan finne en annen om mer konstruktiv retning. Han pekte på at den narrative metoden går ut på å løsrive seg fra tanken om et brudd som et personlig nederlag. Det gjøres ved at man i stedet fokuserer på at alle involverte i en konflikt har en subjektiv oppfatning av hva som har skjedd og hvordan det har påvirket dem. - En persons oppfatning er aldri hele virkeligheten, og fortellingen om et brudd definerer ikke hele historien om et parforhold, den viser faktisk bare en snever del av helheten, sa Madigan. - Få fram enkelthistoriene - Ved å skyve det personlige nederlaget til side, og heller reflektere over sin egen og andres personlige historie, vil den enkelte se alternative måter å forholde seg til bruddet på. Da først oppstår muligheten for en konstruktiv tilnærming til å løse konflikten. Partene må får høre at bruddet er bare en fase man skal gjennom og at konflikten må løses for at de skal ta steget videre. Konflikten må derfor ikke få farge hele tilværelsen og dermed også meklingen. Skal barnas beste ivaretas, må partene få hjelp til å innse det all forskning viser, nemlig at det ikke er skilsmisser som skader barn. Det er det foreldrenes konflikter som gjør, sa Madigan. Nyttig for alle parter - Oppsummeringene etter seminaret var gode. Madigan presenterte teknikker alle aktørene har en fordel av å kjenne til, sier Elin Bjøru. Hun viser blant annet til Madigans poengtering av at det i et samlivsbrudd vil oppstå begrensninger i informasjonen, både fordi det blir mindre kontakt og fordi paret velger bort alternativ informasjon som ikke passer med det bildet de har lagd av situasjonen. Derfor er det viktig at mekleren «dobbeltlytter» ved å lete etter håp og ressurser, felles verdier og annet som kan få paret til å hente fram flere og andre historier enn bare konflikthistorien, sier psykologspesialist Bjøru. Stephen Madigans åtte verktøy for samarbeid Familieterapeut Stephen Madigan mener at som stilles til parforholdet fra andre relasjoner samfunnet gir for lite støtte når et par etter i livet bør ikke gis for mye vekt. Alle par må samlivsbrudd går gjennom en overgang fra forstå at ingen par har det helt likt og de må kjærester i et parforhold, til samarbeidende ikke henge seg opp i det narrative idealet som foreldre. Her er åtte verktøy han bruker som samfunnet vårt forteller om hvordan de ulike får partene til å samarbeide til barnas beste. relasjonene skal fungere. De må heller dyrke de viktigste relasjonene og ikke ta det som ikke 1) Ikke start med problemet, men få partene fungerer som et personlig nederlag. til å se tilbake på det positive som de en gang hadde felles og følte trygghet i. Det er alltid en 5) Ta utgangspunkt i samarbeidsvilje og løsgrunn til at man ble et par, og man må forsøke ninger. De må akseptere den andres synspunkt å la dialogen ta utgangspunkt i de tankene og behov. Hva som har skjedd i forholdet er sjelden en skylds alene. Det at begge to har møtt til man den gang hadde. Dette er en langt bedre plattform for å ta avgjørelser ut i fra enn den mekling signaliserer et håp om en forandring og frykten og sinnet man har i seg når samlivet ikke bare at den andre skal endre seg. oppløses. Disse følelsene kan ikke styre avgjørelser som vil påvirke partene og barna i 6) Paret må etablere aksept og omtanke for den lang tid framover. andre. Ta felles skritt for å reparere det som ikke fungerer. 2) Legge vekt på parets felles erfaringer, verdier, drømmer, ferdigheter og historie. Dette, 7) Sammen må paret finne en felles beskrivelse og ikke de negative følelsene som hersker for nye relasjoner for barna, paret selv, slekten ved bruddet, kan bringe dem videre i jakten på og lokalsamfunnet. Ved å gå fra hverandre, løsningen. blir et privat forhold til et offentlig forhold som berører mange. Særlig barna trenger en beskrivelse av den nye relasjonen mellom mor og far, 3) Anerkjenne sorgprosessen og få partene til å støtte hverandre i sorgen. De må innse samt eventuelt nye kjærester og deres barn. at sorgprosessene er individuelle og dermed forskjellige. Parforholdet vil alltid være en 8) Relasjonell brevskriving. Dette går ut på å del av dem, etter hvert vil det positive tre fram se for seg at parforholdet skriver et brev til igjen. paret om hva det trenger for at ting skal fungere bedre framover. Hva vil det si at det savner og 4) Alle par må selv bry seg om relasjonen i hvilke endringer krever dette. Skriv også brev til parforholdet, ingen andre har et ansvar her. den andre i parforholdet, til venner, jobbkolleger osv. Om det sendes eller ei er ikke viktig, det Denne relasjonen påvirker igjen alle andre relasjoner de selv og barna har til slekt, essensielle er øvelsen i å formulere for seg selv venner, nabolag, skole og jobb. Samtidig hva en trenger fra andre i en veldig krevende krever også disse relasjonene energi og vil fase av livet. tappe parforholdet om de ikke fungerer. Krav 12 13

8 TEMA: BARN I DOMSTOLENE Bred front for beste praksis Politidirektoratet (POD) er bekymret over at ventetiden for gjennomføring av dommeravhør av barn er for lang. I mai ble politidistriktene bedt om å lage tiltaksplaner for å finne tidstyver. Av Tage Borøchstein Politidistriktene ble bedt om se på de interne arbeidsprosessene anmeldelse, etterforskning, berammelse av avhøret samt selve avhøret for å kartlegge flaskehalser. - I tillegg skulle politidistriktene blant annet etablere dommeravhørskoordinator innen 1. september, sier Ingunn Roe i Politidirektoratet Nye tall viser at den gjennomsnittlige ventetiden fra anmeldelse til avhør av barn er på vei ned. Den er nå på 40 dager, ennå langt unna fristen på 14 dager. - Fristbruddene og bruk av barnehus er en viktig sak å følge opp, og saken har engasjert politikere, barneombud, media og Unicef. Målet er å komme ned på 30 dager innen året er omme, sier Roe. Vil framheve gode eksempler - Generelt er det jo lett å peke på andre når etater har samarbeidsvansker, sier Roe. - Noen politidistrikt hadde gode samarbeidsrutiner med domstolene, det var eksempler vi ønsket å overføre. Derfor oppfordret vi politidistriktene til å kontakte sine domstoler og bedre rutinene. - Vi har tro på at mange små justeringer vil gjøre utslag når aktørene samles for en gjennomgang. Noe av det som gir effekt er forankring hos toppledelsen og at denne har kunnskap om barnehusene. I tillegg kommer etablering av dommeravhørskoordinator- og instruks samt rutiner på beramming og oppfølging, sier Roe. Gode erfaringer med koordinator Statens Barnehus Hamar dekker politidistriktene Hedmark, Romerike, Gudbrandsdal og Vestoppland. Leder Heidi Myhre Teigen sier at samarbeidet med domstolene og politiet er godt. Rutinene i de ulike politidistriktene og domstolene for beramming av dommeravhør varierer imidlertid noe. - Blant annet har Hedmark politidistrikt god kontroll på alle avhør gjennom sin dommeravhørskoordinator. Etter en dobling på kapasiteten på avhørsrom, har vi ikke hatt ventetid. Siden november har det imidlertid vært et betydelig høyere press fra politi og domstoler for enda raskere beramming, sier Myhre Teigen. Må kunne ivareta barnet Myhre Teigen sier det er viktig at hennes ansatte får informasjon om saken og barnet i forkant fra politi eller barnevern. Da ivaretas barnet på en god og trygg måte, noe som legger til rette for god kommunikasjon i avhøret. -Vi må for eksempel få vite om diagnoser, allergier eller andre behov. Etter dommeravhøret har en av våre ofte en samtale med barnet og følgepersonen. Dette berører ikke etterforskningen, men handler om den praktiske oppfølgingen. Forskjellig praksis Politiinspektør Rolf Thoresen ved Hedmark politidistrikt har hatt møter med de fire tingrettene i sitt nedslagsfelt for å fjerne tidstyvene rundt dommeravhør. - Tidligere lå vi i feil ende av skalaen på statistikken. Siden det er korte frister, samt mange ledd og involverte i avhørene, tok vi et eget møte med hver våre fire domstoler. - Vi avgjorde blant annet hvem som berammer avhørene for alle involverte. Derfor er praksisen vår nå er ulik fra domstol til domstol, sier Thoresen. Han viser til at for Hedmark tingrett tar politidistriktet hånd om berammingen etter at tingretten bestemt en dato. Det er også de som i snitt har den korteste saksbehandlingstiden (10 dager). Konstituert sorenskriver ved Hedmarken tingrett, Trond Christoffersen, sier tingretten har årlige møter med påtalemyndighet, politiet og faste forsvarere om rutiner, arbeidsbelastning- og fordeling knyttet til beramming. - Samarbeidet med politiet fungerer generelt meget godt. I dommeravhør gir vi mulige datoer, så tar politiet logistikken. Den korte behandlingstiden skyldes blant annet at alle dommerne prioriterer disse, også på dager avsatt til domsskriving. Tar selv hånd om berammingen Sakene går ikke like raskt unna i Sør Østerdal (10 dager), Nord Østerdal (10 dager) og Glåmdal tingrett (34 dager). Disse tre domstolene tar selv tar hånd om berammingen, men tidsbruken kan skyldes flere årsaker som domstolens og barnehusets kapasitet, sier Thoresen. - Sør-Østerdal tingrett har et meget godt samarbeid med påtale-enheten i Elverum, forsvarere og bistandsadvokater i straffesaksavviklingen. Resultatet er en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på ca. 30 dager for meddomsrettssaker og 10 dager for enedommersaker de siste 20 år. Det sier sorenskriver Nils Dalseide. Dommeravhør tar ca. 14 dager regnet fra anmeldelsestidspunkt, som er noe annet enn dato innkommet til retten. I de tilfeller det har tatt lengre tid enn 14 dager, skyldes det i hovedsak ventetid på barnehuset. Noen ganger kan det også pådra noe tid at det skal passe for alle aktører. Det er særlig viktig at kapasiteten på barnehuset er god for å kunne behandle saker om seksuallovbrudd. Det økte antallet 219-saker omfattes ikke av fristreglene, men berammelsen kan ta noe tid her. Saker har aldri ventet grunnet manglende aktoreller dommerkapasitet. Tingretten følger statsrettslige og straffeprosessuelle regler for gjennomføringen av dommeravhør. Retten har derfor, som i andre enedommersaker, ansvar for berammelser og vilkårskontroll selv, sier Dalseide. Frist allerede utgått Sorenskriver Vegard Sunde i Glåmdal tingrett sier at også de har årlige møter med påtalemyndigheten, faste forsvarere og bistandsadvokater. - Vår erfaring er at toukersfristen fra anmeldelse svært ofte er oversittet når vi får saken. Uansett prioriterer, berammer og gjennomfører vi alle mottatte begjær- inger om dommeravhør raskest mulig. Vi tar selv berammingen, siden det etter loven er rettens ansvar når, hvor og hvordan avhøret skjer og hvem som skal delta. Dommeren har et overordnet ansvar for at avhøret skjer på en forsvarlig måte, sier Sunde. - Raskere levering av dokumentene kan spare tid, det har gått opptil 7 dager fra datert begjæring til den er levert oss. Svartiden til berammeren kan også forkortes, sier sorenskriveren. Sunde peker på at mange involverte gir praktiske utfordringer. Barnehuset og avhørsperson skal ha ledig tid og domstolen må ha en ledig, habil dommer. Videre skal forsvarer, bistandsadvokat og aktor gis anledning til å være med. - Hvem som legger puslespillet, har neppe betydning for tidsbruken. Ofte er det påtalemyndigheten det står på, påtalejuristen kan ikke møte og aktorbytter forsinker. I tillegg kommer hensynet til det frie forsvarervalg og at bistandsadvokat kan møte, påpeker Sunde. Også sorenskriver Jens Morten Nesseth i Nord-Østerdal tingrett er enig i de utfordringer som kollegene Dalseide og Sunde beskriver. Mange tidstyver Politiinspektør Thoresen understreker at de korte fristene medfører at alle involverte må følge rutinene. Det er utfordrende, for eksempel når andre personer må avhøres først for å gi utfyllende informasjon. I alle saker må politijuristen uansett raskt konkludere med om saken skal tas videre. Så må tingretten kunne prioritere avhøret og barnehuset må ha ledig rom og personell, sier Thoresen. Aktørene har også endret rutinene for referatskriving. Før gjorde domstolen dette, men nå avgjør vi etter avhøret om det skal skrives et referat. Det er jo ikke nødvendig i saker som uansett skal henlegges, sier han. Dokumentasjonen sikres uansett ved filmopptaket og et kort resyme som etterforskeren skriver etter alle avhør. Politiinspektøren sier at også mindre grep sparer tid. Vi bringer selv dokumentene til domstolen om veien er kort, det sparer 1-2 dager i postgang, sier han. Obligatorisk med barnehus? Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av justiskomiteen, tok i vår et initiativ om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk. Av Erling Moe - I mange saker som omhandlet vold og overgrep mot barn viste det seg at mange sorenskrivere valgte bort barnehusene av ulike årsaker. Argumenter som lang reiseavstand ble fremført. Dette bekymret oss, da vi mener at barn som er utsatt for grov vold eller overgrep fortjener den beste rettsikkerheten. Barn blir aller best ivaretatt under avhør ved et barnehus. Undersøkelser viser helt tydelig at det ikke er barna som har vansker med eventuelt reisevei, men foreldre, politi eller dommere, sier Vågslid. Lene Vågslid sier at Ap foreslo å gjøre bruken av barnehus ved dommeravhør obligatorisk for alle barn under 18 år som er utsatt for vold og overgrep. Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av justiskomiteen. Stortinget vedtok å be Justisdepartementet om å komme til Stortinget med et forslag, og statsråd Anders Anundsen har sagt at det skal legges fram for Stortinget våren Vedtaket ble å gjøre det obligatorisk for alle barn under 16 år, som hovedregel. Med andre ord noe svakere enn vi ønsket. Vi forstår ikke hvorfor ikke dette burde gjelde alle barn. I Norge er du barn til du er 18 år. Slik forslaget ble vedtatt så vil dette føre til at en 10 -klassing som kan være under 16 år vil ha rett til å bli avhørt på et barnehus etter å ha blitt utsatt for overgrep, mens en annen 10.klassing som er over 16 år ikke vil ha den samme retten, sier Lene Vågslid. Vågslid sier at Arbeiderpartiets forslag ville bidratt til en styrking av barns rettsikkerhet. Vi håpet flertallet i Stortinget hadde gått for forslaget om at det skal gjelde alle barn. Vi foreslår også å øremerke 100 millioner kroner til barnehusene i budsjettet for 2015, da vi mener det er avgjørende viktig å styrke kapasiteten ved Statens Barnehus for å kunne møte utfordringene med en stadig økning i antall saker, sier hun

9 TEMA: BARN I DOMSTOLENE Foto: DA Samtaler med barn i foreldretvister Fra 1. januar 2014 ble reglene om høring av barn i foreldretvister endret. DA utvikler nå et kompetansetiltak som skal bidra til økt kvalitet i arbeidet med foreldretvister og høring av barn. Av Tage Borøchstein De snart ett år gamle endringene består i at også barn som er yngre enn sju år og som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få mulighet til å uttale seg i foreldretvister. Loven tilføyer at barnet har rett til informasjon om saken, ikke bare til å si sin mening. I tillegg presiseres det at barnet skal høres om samvær, ikke bare om fast bosted. Videre sies det at barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Dommeren har også ansvar for at barnet orienteres om utfallet og hvordan det er tatt hensyn til barnets mening. Tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde i Nord-Troms tingrett leder arbeidet med nytt kompetansetiltak rundt samtaler med barn Øker barnets forståelse Kari Leira Bjørsnøs og Bergljot Utstrand i Domstoladministrasjonen (DA) sitter i arbeidsgruppen for kompetansetiltaket med arbeidstittelen Samtaler med barn i foreldretvister. De sier at formålet med tilbakemelding til barnet er å gi en bedre forståelse av hvorfor resultatet i saken ble som det ble. - Det er mange gode grunner til at barn skal høres i foreldretvister. Barnet sitter med mye viktig informasjon, og det er Det er mange gode grunner til at barn skal høres i foreldretvister. barnet som er hovedpersonen i foreldre- tvisten. Høring av barn handler også om at barn skal bli sett og tatt på alvor. I samtaler med barn er det imidlertid viktig å gi tilstrekkelig informasjon om at barnet ikke har plikt til å uttale seg. Samtalen må tilrettelegges slik at barnet ikke føler at det blir ansvarlig for resultatet i saken. Videre må barnet i minst mulig grad bli satt i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene, sier Bjørsnøs. Film til lokale samlinger Arbeidsgruppen er nå i gang med å utvikle en film til bruk i det lokale/regionale kompetansearbeidet for dommere, advokater og sakkyndige. Dette skjer i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barneombudet, Bufdir, Advokatforeningen og Norsk Psykologforening, sier Bergljot Utstrand. Tema i filmen vil blant annet være hvorfor det er viktig å høre barn i foreldretvister, hvordan samtaler med barn skal forberedes og gjennomføres og hvordan man skal forstå det barnet uttrykker. Arbeidsgruppen ledes av tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde i Nord-Troms tingrett. - Ønsket utbytte av filmen er blant annet å motivere dommere til å bli mer aktive ved høringen av barn i foreldretvistene. Det er flere gode grunner til at dommeren i det minste bør delta i samtalen med barnet sammen med den sakkyndige, sier Gjerde. Hun påpeker at for det første så har barnet ofte en forventning om å få snakke med den som skal avgjøre saken dersom foreldrene ikke blir enige. For det andre får dommeren en bedre forståelse av barnets uttalelse ved å møte barnet og delta i samtalen. - Dommeren vil også kunne skrive et grundig referat av barnets uttalelse mens den sakkyndige stiller de fleste spørsmålene, sier Gjerde. Egen film for barn I samarbeid med Barneombudet lager arbeidsgruppen også en kort animasjonsfilm rettet mot barn, med informasjon om foreldretvister i retten. - Barn har behov for nøytral informasjon om saksgangen i foreldretvister. Det er dessuten en forutsetning for å kunne delta og uttrykke sine synspunkter at barnet får tilstrekkelig og alderstilpasset informasjon på forhånd om hva saken gjelder. Formålet med animasjonsfilmen er nettopp å gi denne informasjonen til barn i målgruppen fra 5 og opp til 14 år. Filmen vil også være til hjelp for foreldre som skal informere barna i forkant av en barnesamtale med psykolog og dommer, sier Gjerde. Både animasjonsfilmen og filmen til lokalt/regionalt kompetansearbeid vil være klare på nyåret. Fornøgde dommarar poserar ved Nidelva i Trondheim. Startkurs for nyleg utnemde dommarar 37 nyleg utnemde dommarar deltok på startkurs november i Trondheim. Av: Åste R. Ruud På programmet stod mellom anna saks- førebuing etter tvisteloven, sakkyndige i sivile saker, og domsskriving. Delar av startkurset hadde også parallelle sesjonar for tingrettsdommarar og dommarar i lagmannsretten. Om startkurset seier seminarleiar Rune Lium: - Sivilprosess er gøy. I alle fall på startkurs. Høgdepunktet er nok rollespelet og dommarar er gode skodespelarar. Særlig når dei får lov til å leike advokat. Livet som dommar byr heldigvis normalt på færre utfordringar enn kva som er tilfellet i rollespela på startkurs, seier Lium. - Men engasjementet hjå deltakerane kjem nok av at problemstillingane som vert tekne opp opplevast som relevante. Korleis skal dommaren gå fram for å avklare om vitnet omfattast av regelen om bevisfritak for sambuarar? Kva med advokatar som les opp og dokumenterer kvart einaste ord i en 10 siders avtaletekst? Kva gjør ein når den eine parten fråfell eit sentralt vitne? Kva gjer ein når den eine advokaten i sluttinnlegget sitt kjem med eit nytt påstandsgrunnlag? - Fordelen med rollespelet er at det er mogleg å stoppe opp, og diskutere problemstillingane med alle. Men kan hende er det det vi gjer også i det virkelege liv? Dersom det oppstår uventa spørsmål i retten, så spør vi om heimel, lar partane uttale seg, for så å springe til ein kollega for råd og rettleiing, seier Rune Lium. Dette var det siste startkurset i sitt slag. Heretter er det nasjonale introduksjonsprogram som gjeld. Meir om dette på sidene om Kompetanseløpa i domstolane på sidene

10 AKTØRPORTALEN ELEKTRONISK SAMHANDLING I DOMSTOLENE Tre nye domstoler godt i gang Den 1. november 2014 kom Oslo tingrett, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagmannsrett med i domstolenes prosjekt for elektronisk samhandling. Status én måned senere er flere hundre nye brukere av Aktørportalen og stor entusiasme blant domstolenes medarbeidere. Av Irene Ramm Dommerne i Oslo tingrett er allerede godt i gang med å behandle elektroniske saker, én måned etter at Aktørportalen åpnet i domstolen. - Pilot 1-domstolenes erfaringer har vært til stor nytte for oss i planleggingsfasen. Ikke minst forsto vi tidlig at vi måtte gå aktivt frem for å få advokatkontorene med på laget, sier Nina Opsahl. Hun er avdelingsleder i Oslo tingrett, men har det siste året vært engasjert av Domstoladministrasjonen i halv stilling for å arbeide med elektronisk samhandling og digitale rettsmøter. Oslo tingrett inviterte advokater og andre ansatte på advokatkontorer til et stort kickoff -arrangement i Oslo tinghus 3. november Storby-utfordringen Det er mer enn 4000 advokater i Osloregionen. Å nå fram til et så stort antall med informasjon om Aktørportalen bød naturlig nok på utfordringer. Allerede på vårparten innledet derfor domstolen et samarbeid med Advokatforeningen for å markedsføre prosjektet, blant annet på foreningens kurs, seminarer og nettside. - Vi laget informasjonsmateriell som foreningen sendte ut til alle medlemmene i regionen, forteller Opsahl. I tillegg har hun, sammen med kollega og seniorkonsulent Trine Langfjell Kibsgaard, de siste månedene besøkt de fleste store advokatkontorene i Oslo for å fremsnakke løsningen. De ble også invitert til å snakke om prosjektet på en egen konferanse for advokatassistenter. - Skal vi lykkes med dette prosjektet, må vi få mange brukere. Dessuten må advokatene føle seg trygge på at portalen fungerer og er stabil. Jeg tror at den personlige kontakten har vært et viktig bidrag til å skape slik tillit, sier Opsahl, som kan telle nærmere 400 nye brukere i løpet av november måned. Lokalt engasjement Også Fredrikstad tingrett har brukt tid og ressurser på forberedelser og informasjonsarbeid: Besøk hos advokatkontorer i fylket, deltakelse på Advokatforeningens arrangementer, utsendelse av brosjyrer og epost, oppslag i rettslokalene, informasjonsmateriell på aktørplassene i rettssalene osv. - Vi laget en hale på epost-signaturene våre, for å reklamere for Aktørportalen. Også lokalpressen har bidratt til å skape blest om tilbudet, sier administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen. Per 1. desember er 50 advokater fra domstolens distrikt nå portalbrukere. Holde trykket oppe Både Nina Opsahl og Wendla Dehli Evensen er opptatt av å holde trykket oppe i tiden fremover, for å få flere brukere og flere helelektroniske saker. Det er en lav terskel for å rykke ut til advokatkontorer som sliter med å få det tekniske på plass: - Vi ringer gjerne opp advokater som ikke er brukere, når nye sivile saker kommer inn, Fakta om Aktørportalen Aktørportalen er et nettbasert system der advokater og domstol utveksler dokumenter og informasjon i tvistesaker. I tillegg inngår salærbehandling for både straffesaker og sivile saker. 1. pilot-domstolene Sør-Trøndelag tingrett, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett startet utprøvingen av løsningen i mai pilot-domstolene Oslo tingrett, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagmannsrett kom med 1. november Portalbrukere (1. desember 2014): 503 advokater 63 advokatfullmektiger 120 kontoransatte Dokumenter (1. desember 2014): 237 stevninger 95 tilsvar 3117 prosesskrift 123 salærkrav sier Evensen. Aktørportalen er også et tema som dommerne tar opp i planleggingsmøtene. Også i Oslo tingrett legges det ned ekstra krefter på å få med motparten når det kommer inn en sak elektronisk. Går ikke det, skannes motpartens dokumenter inn og gjøres tilgjengelige elektronisk for den ene parten. - Det er viktig at de som bruker portalen, får en best mulig opplevelse av funksjo naliteten i løsningen. Vi håper på en snøballeffekt med stadig flere fornøyde brukere, sier Opsahl. Forsiktig start i Borgarting Borgarting lagmannsrett har samarbeidet tett med Oslo tingrett og Fredrikstad tingrett om å utarbeide rutiner. Her har oppstarten vært noe mer forsiktig enn for de to tingrettene. Det er en konsekvens av prøveforskriften, som sier at en elektronisk sak for lagmannsretten må være helt eller delvis behandlet elektronisk i førsteinstans. De første sakene har likevel begynt å komme inn, forteller lagmann og prosjektansvarlig Espen Bergh, som har merket stor interesse for bruk av portalen. Ankeforhandling vil vanligvis skje med bruk av utdrag på papir som tidligere. - Men tilgang til de elektroniske dokumentene vil gjøre det lettere å utarbeide utdraget, mener Bergh. Portalbrukere har tilgang i portalen til alle sine saker i domstolen, selv om de ikke er definert som elektroniske saker etter forskriften. - Disse vil gjerne bruke portalen til innsending av dokumenter, også i saker som faller utenfor prøveordningen. Dette er jo positivt, selv om det utfordrer de formelle rammene for ordningen, poengterer Bergh. - Vi har landet på at Aktørportalen i disse sakene kan benyttes på samme måte som man ellers ville bruke e-post eller telefaks når noe haster. Aktørportalen kan altså ikke erstatte postforsendelse i saker som ikke er elektroniske etter forskriften. Entusiasme blant ansatte Både Opsahl, Evensen og Bergh kan melde om en grunnleggende positiv holdning blant domstolenes medarbeidere. - Prosjekter som dette gir oss både utfordringer og økt arbeidsglede. Vi får jobbe på tvers i organisasjonen og med andre aktører. Det liker vi! sier Evensen. I Oslo tingrett er det stort engasjement rundt utviklingen av rutiner og retningslinjer. - Vi har tatt i bruk gruppefunksjonen på intranett, der alle kan delta, stille spørsmål, finne svar og diskutere smarte løsninger, forteller Trine Langfjell Kibsgaard. - Retningslinjene våre er under stadig endring. Det krever litt ekstra å henge med i svingene nå, og det er nok særlig saksbehandlerne som utfordres i denne fasen, konstaterer hun. For dommerne flest har ikke tilværelsen forandret seg vesentlig, med unntak av at dokumenter i elektroniske saker ikke skrives ut rutinemessig. - Noen store endringer i dommernes arbeidshverdag vil vi nok ikke se før vi får digitale rettsmøter. Et prøveprosjekt starter i pilotdomstolene våren Aktørportalen er et viktig skritt på veien dit, sier Nina Opsahl. Hun understreker at både eksterne brukere og medarbeiderne i domstolene skal være med og påvirke de endelige løsningene. - Rask tilgang til dokumenter Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten i Oslo var tidlig ute med å registrere seg som bruker i Aktørportalen. Han ser klare fordeler med elektronisk samhandling: - Vi får rask tilgang til rettens dokumenter, og kan også lese dem når vi ikke er på kontoret. Det gir fleksibilitet i hverdagen, sier han. Foreløpig har Regjeringsadvokaten kun halvelektroniske saker, og må derfor fortsatt sende dokumentene i papir til motparten. - Vi gleder oss til å hente ut gevinstene fullt ut i helelektroniske saker. Dessuten ser vi fram til skjermbaserte rettsmøter, og håper domstolene også her vil velge standard softwareløsninger, sier Reusch. Forbedringsmuligheter I begynnelsen av desember var Aktørportalen nede i halvannet døgn. Hos Regjeringsadvokaten trodde man først at feilen lå hos dem. Informasjonsmateriell om Aktørportalen: Informasjonsbrosjyre og Kom i gang -guide. Kickoff i Oslo tinghus 200 personer fra advokatkontorene i Oslo deltok på et stort kickoff - arrangement for Aktørportalen 3. november. Både første og andre etasje i Oslo tinghus bar tydelig preg av at Aktørportalen åpnet denne dagen. Mange kom innom rettssal 227 for å få løsningen presentert. I fellesområdet var det satt opp egne serviceskranker der man kunne stille spørsmål, få hjelp til å registrere seg og få utdelt informasjonsmateriell. En egen bolk midt på dagen henvendte seg spesielt til advokatsekretærer og andre ansatte på advokatkontorene. - Dette førte til stor usikkerhet. I slike tilfeller hadde det vært ønskelig med direkte informasjon fra portalen, påpeker Christian Reusch. Han savner også en bedre funksjonalitet for advokatkontorer der man jobber mye på tvers og er delegater for hverandre. - Slik løsningen er i dag, er det vanskelig å sortere ut egne saker og få god oversikt. I tillegg håper jeg det vil bli mulig å laste ned alle dokumenter i en sak i én operasjon. Vi er imidlertid fortsatt tidlig i en prøveordning, som så langt virker veldig lovende, slutter Christian Reusch

11 3. november 2014 Møteleder: Merete Mihle, Røde Kors Vitnestøtte - regionale samlinger Samling for vitnestøtter Røde Kors konferansesenter, Hausmanns gate 7, 0186 Oslo For første gang siden vitnestøttevirksomheten ble opprettet arrangeres det regionale samlinger for vitnestøtter. To samlinger er avholdt så langt, i Oslo og i Tromsø. I løpet av 2015 vil de resterende vitnestøtteordningene få tilbud om å delta på regional samling. Først ute i 2015 er samling for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I løpet av våren blir det arrangert ytterligere samlinger. Erfaringsutveksling Hensikten med samlingene er erfaringsutveksling, faglig påfyll og motivasjon til videre arbeid for alle som har en rolle i vitnestøtte. - Vi er svært glade for endelig å ha fått til disse samlingene. At vitnestøtteordningene møter hverandre på denne måten er kvalitetssikring av virksomheten, sier Jenny Melum i DA. Hun er nasjonal kontaktperson for vitnestøtte i domstolene. Merete Mihle, nasjonal kontaktperson i Røde Samling Oslo Kors er enig: - Over store deler av landet har vitnestøttene gitt uttrykk for ønsket om at det bør arrangeres regionale eller nasjonale samlinger, for å kunne skape en arena for erfaringsutveksling for alle ledd i en vitnestøtteordning - for vitnestøtter og for alle støttefunksjonene i ordningen. Vi er derfor veldig fornøyde med at vi nå denne høsten for første gang kan invitere til regionale samlinger for vitnestøtte. Domstoladministrasjonen og Røde Kors samarbeider om å arrangere disse samlingene. Vitnestøtter, medarbeidere i domstolene, representanter fra Røde Kors lokalforeninger og Røde Kors distriktskontor blir invitert til regionale samlinger. Først ute var samling for Akershus, Oslo og Østfold. Oslosamlingen 80 deltakere samlet seg for Norges første regionale vitnestøttesamling i Røde Kors Konferansesenter i Oslo mandag 3. november Deltakere fra vitnestøtteordningene i Øvre Romerike tingrett, Nedre Romerike tingrett, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Fredrikstad tingrett, Follo tingrett og Drammen tingrett var til stede. Tønsberg tingrett og Moss tingrett deltok med observatører for å høste erfaringer fra de etablerte ordningene. Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett og Sven Mollekleiv, president i Røde Kors innledet samlingen. Geir Engebretsen holdt fram engasjementet hos de frivillige vitnestøttene som imponerende. - Jeg blir glad over at så mange flinke mennesker bidrar på en så positiv måte i domstolarbeidet. Vitnestøtteordningen har jeg virkelig tro på - den bidrar til å gjøre domstolene bedre. Filmen Vitnestøtte Hva gjør man når et vitne truer med å forlate bygningen? Hvordan kan vitnestøtter hjelpe vitner som engster seg for møtet med gjerningsmannen? Hvordan presenterer man seg og oppsøker vitner i domstolen? Filmen Vitnestøtte finner du på og på Registrering og kaffe Velkommen Gjennomgang av dagens program ved Merete Mihle, Røde Kors og Jenny Melum, Domstoladministrasjonen Film "vitnestøtte" Filmen "vitnestøtte" skal belyse problemstillinger som en vitnestøtte ofte møter. Filmklippene inviterer til refleksjon og diskusjon rundt aktuelle dilemmaer og temaer Enkel lunsj i vrimlearealet Erfaringsutveksling - vitnestøtte sett fra ulike perspektiv Deltakerne vil bli inndelt i mindre grupper og fokusområdene vil i hovedsak være: - Vitnestøttenes praktiske erfaringer i aktivitet - Hvilke utfordringer møter vitnestøttene - Hva kan vi lære av hverandre "Troverdige vitner er ikke alltid pålitelige vitner" ved professor Svein Magnussen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 1600 Avslutning Sven Mollekleiv hedret også de frivillige - Uten innsatsen til de frivillige ville Norge vært et mye fattigere samfunn. Den innsatsen de legger ned, hver dag gjennom hele året, er imponerende. De frivillige fortjener å bli verdsatt - og ikke minst å møtes for å kunne utveksle erfaringer, etablere nettverk og få litt faglig påfyll. Første del av dagen fikk forsamlingen se og diskutere filmen Vitnestøtte. Filmen Uten innsatsen til de frivillige ville Norge vært et mye fattigere samfunn. består av fire korte filmklipp som skal belyse ulike problemstillinger som en vitnestøtte i domstolen ofte møter i tjenesten. Her vises både gode og mindre gode løsninger, noe som igjen skal invitere til refleksjon rundt relevante temaer for nye så vel som erfarne vitnestøtter. Filmen er laget for å benyttes på vitnestøttekurs, og temaene strekker seg fra grunnleggende til mer åpne dilemmaer. Tre vitnestøtter, Martin Spro og Sigrid Bellamy (Oslo tingrett), Eva Eriksen (Fredrikstad tingrett) og Heidi Bruvoll, administrasjonssjef i Nedre Romerike tingrett har skrevet manus til hvert sitt filmklipp. Alle fire var til stede på samlingen og mottok vel fortjent ros og applaus fra deltakerne for sin Samling Tromsø innsats. Deltakerne utvekslet erfaringer rundt praktiske rutiner og prinsipielle spørsmål for vitnestøttevirksomheten. Vitnestøttene fortalte om sin hverdag, om hva som var utfordrende og positive sider ved å være vitnestøtte. Gruppearbeid med en SWOT-analyse for vitnestøttevirksomheten fungerte godt som diskusjonsgrunnlag blant alle deltakerne. Resultatene fra denne ble gjennomgått i plenum. Siste post på programmet denne dagen var foredrag om vitnepsykologi av professor Svein Magnussen ved psykologisk institutt ved universitet i Oslo. Tromsøsamlingen 10. november 2014 møttes vitnestøtteordningene i Øst-Finnmark tingrett, Alta tingrett, Nord-Troms tingrett, Hålogaland lagmannsrett, Trondenes tingrett og Salten tingrett til samling i Tromsø. Rana tingrett deltok med SWOT observatør. Politimester i Troms politidistrikt, Ole Sæverud Bredrup innledet samlingen for de 35 frammøtte med å berømme vitnestøttevirksomheten for det gode arbeidet, og fortalte om sitt arbeid som vitnestøtte i aktorrollen. Som under Oslo-samlingen ble filmen Vitnestøtte vist og diskutert. Senere på dagen var det fokus på erfaringsdeling blant vitnestøtter og domstolmedarbeidere, og også i Tromsø bidro deltakerne Saken fortsetter på neste side Samling Tromsø 20 21

12 med diskusjon om styrker, svakheter, muligheter og trusler for vitnestøttevirksomheten. Rana tingrett etablerer i disse dager vitnestøtteordning og Anne Mette Ditlefsen fra Rana tingrett deltok på samlingen i Tromsø, sammen med Olav Tofte Larssen fra Rana Røde Kors. Det var fint å få tips og innspill fra andre domstoler og høre hvordan de jobber. - For oss som er i etableringsfasen av vitnestøtteordning var det matnyttig å delta på en slik samling. Det var fint å få tips og innspill fra andre domstoler og høre hvordan de jobber. Det var også positivt å snakke med vitnestøttene om hva som var bra og mindre bra i forhold til samarbeidet med domstolen. Dagen ble avsluttet med et foredrag om vitners betydning ved professor Anna Nylund fra juridisk fakultet ved universitetet i Tromsø. God arena Deltakerne har gitt samlingene gode tilbakemeldinger gjennom evalueringene. På spørsmål om hva som var det beste og mest nyttige svarte deltakerne: Filmene, erfaringsutveksling, å bli lyttet til av representantene for domstolene og Røde Kors. Åpenheten for å ta imot nye forslag til utvikling av ordningen. Godt å bli satt pris på! Jeg som koordinator i en domstol, syntes det hele var svært nyttig sett hen i forhold til informasjon vi skal gi til både nye og gamle vitnestøtter. Supert opplegg som gjerne må gjentas. Møte andre med erfaringer og utveksle tips og info om hvordan andre tingretter tilrettelegger for vitnestøttene. Hvordan de rekrutterer nye vitnestøtter, har samlinger med dem og generell info osv. Kunne ønske mer samarbeid med de tingretter som ligger i nærheten. Bra arbeid utført av gruppen som hadde laget filmene. Filmene vil bli brukt lokalt hos oss på vitnestøttesamling. Relevante og gode filmer med aktuelle tema som skulle diskuteres. Grei måte å komme i gang på i f.eks. kurssammenheng, og fint til å bruke for å friske opp gammel kunnskap i vitnestøttesamlinger senere. Geir Engebretsen synes seminaret for vitnestøtte var inspirerende: - Dette ga lyst til ny innsats for å utvikle ordningen videre. Filmen som er laget fungerte veldig bra. Den ga grunnlag for refleksjon og gode diskusjoner. - Det er interessant og godt å se at filmen Vitnestøtte skaper debatt også blant de erfarne vitnestøttene. De ser helt andre aspekter i filmsnuttene enn nye vitnestøtter, og det er bra. Hensikten med filmen var at den skulle kunne benyttes av både nye og erfarne vitnestøtter. Derfor var det avgjørende at vi fikk med vitnestøtter og domstolansatte i utviklingen av filmen. Det er viktig at både DA, Røde Kors og domstolene fortsetter å holde trykket oppe for å sikre at vitnestøttevirksomheten holder god kvalitet og utvikler seg, sier Jenny Melum. Det blir også arrangert regionale samlinger i PORTRETTET: MAGNI ELSHEIM Ny styrke leder lagmannsretten 22 23

13 PORTRETTET: MAGNI ELSHEIM Gulating lagmannsrett får ny leder fra årsskiftet. Magni Elsheim er den første kvinne siden 1996 med den likestillingspolitisk lite korrekte tittelen førstelagmann. Navnet Magni kommer fra det norrøne ordet «magn» som betyr makt og «ny», som vi ikke trenger å oversette. Til sammen får vi altså ny makt eller ny styrke. Det høres jo nesten planlagt ut, men det viser seg å være litt tilfeldig at hun først ble dommer og siden leder for landets nest største ankedomstol. Av Iwar Arnstad Foto: Bjørn Erik Larsen Tilfeldig var det derimot ikke han hun ble jurist. Jussen ble hun nærmest født inn. Hun deler yrkesvalg ikke bare med bestefar og far, men også med bror, svigerinne, tante og ektemann. Det var altså ingen som ble sjokkert når hun søkte seg til jusstudier. Hun var ferdig utdannet jurist i 1990 og gikk inn som advokatfullmektig i et større bergensfirma. Der ble det mye prosedyre og Magni gikk ofte i retten. Ikke innstilt på å bli dommer - Den gang var dommeryrket fjernt. Heller ikke da jeg var i Midhordland tingrett var jeg inne på å bli dommer, selv om det var en fantastisk tid å være dommerfullmektig. Jeg var mest innstilt på å fortsette som advokat og gikk til Hydro der det var et meget godt juridisk miljø. Men etter fem år i Hydro med kontrakter og innkjøp hadde hun behov for å utvikle seg. Enten måtte hun flytte på seg i selskapet eller søke seg til noe annet. En tidligere kollega gjorde henne oppmerksom på at det var en stilling ledig i Gulating og hun søkte. - Det var litt tilfeldig og kunne like gjerne ha blitt noe annet. Jeg var ikke bevisst på at det var dommer jeg ville bli. I 2003 startet hun som lagdommer og har ikke angret. - Det er utrolig kjekt å være dommer med hyggelige kollegaer. Jeg føler meg privilegert. Livet som dommer er mer variert og spennende enn folk innbiller seg. I mange år har hun drevet gjøn med domstolledelsen, i sanger til julebordet. Det er vel et sidegjøremål som kan bli vanskelig å forene med den nye rollen. Utenfor komfortsonen Kollegaene snakker om en sprudlende blid kvinne som oser av energi og som er strukturert med stor arbeidskapasitet. Selv sier hun at hun raskt blir engasjert, liker å blande seg borti ting og har meninger om mye. Som nestleder i Domstoladministrasjonens styre har hun også fått innsikt i mange utviklingsprosjekter. Alt dette har bidratt til at hun søkte stillingen som førstelagmann i Gulating. En annen grunn er at hun liker å gå utenfor komfortsonen. Der er hun nå. - Jeg gruer meg litt, men gleder meg mest til å starte opp. Hun sier at hun ble overrasket, nesten litt sjokkert, da hun fikk jobben. Avtroppende førstelagmann har mot slutten av året gitt henne rom til å forberede seg, slik at hun allerede før oppstart er involvert i flere prosesser i Gulating. Noen direkte ledererfaring har hun ikke. Jeg skal være åpen og lyttende og må tåle å få korrektiv. - Jeg må lære mer om ledelse og har flere rundt meg med ledererfaring. Min rolle blir å stake ut en kurs og prøve å få mest mulig engasjement rundt det. Jeg skal være åpen og lyttende og må tåle å få korrektiv. Magni Elsheim vet hun har temperament og at hun kan bli i overkant engasjert. Hun er utålmodig og mener det blir en utfordring å roe seg ned og innse at ting tar tid. Hun mener at hun også må jobbe med å prioritere det som er viktigst og ikke prøve seg på alt samtidig. Kvalitet i alle ledd Nå har hun lyst til å prøve ut en av de tingene hun er opptatt av: Metoder for hvordan domstolen kan arbeide bedre og mer effektivt. Dette mystiske som kalles for systematisk kvalitetsutvikling og som hun ble litt kjent med i Hydro. Da Gulating i 2008 startet et kvalitetsprosjekt ble jeg fort engasjert. - Da Gulating i 2008 startet et kvalitetsprosjekt ble jeg fort engasjert. Dette var helt nytt i norske domstoler. Litt senere kom DA på banen og jeg ble med i det arbeidet, som var enda mer spennende. Jeg tror kvalitetsrammeverket som nå prøves ut i flere pilotdomstoler er et godt verktøy når domstolene skal på jakt etter stadige forbedringer. Magni Elsheim sier at også arbeidet med kvalitetsrammeverket bidro til at hun søkte på jobben. - Mye kan gjøres bedre med en systematisk tilnærming. Det gjelder blant annet å hente ut potensialet fra digitaliseringsprosessene. I Gulating holder vi til i et flott, moderne bygg der alt ligger til rette for å hente ut gevinster gjennom mer moderne arbeidsmåter. Mer effektivt Hun poengterer at de sikkert både kommer til å gjøre feil og støte på hinder. Men hun er sikker på at mye kan gjøres mer effektivt og at saksbehandlingen kan bli mer strømlinjeformet. - Brukerorientering er viktig. Brukerne skal kunne kjenne seg igjen når de kommer til en domstol. Det bør ikke være altfor store forskjeller i måten ting gjøres på. - Digitaliseringen vil gjøre domstolene mer tilgjengelige både for advokatene og publikum. - Ikke misforstå, det viktigste er fortsatt å levere riktige avgjørelser til rett tid. Men det går fint å ha to tanker i hodet samtidig. Systematisk utvikling og forbedring understøtter gode avgjørelser det hindrer dem ikke - Å henge med i den digitale utviklingen er også viktig for rekrutteringen til domstolene. De yngre vil ikke søke stillinger som dommere eller saksbehandlere hvis vi fremstår som umoderne og lite utviklingsorienterte. Stor lojalitet Magni Elsheim tror kravene til effektivisering i det offentlige vil bli større. Gjennom å stadig gjøre ting bedre kan ressurser frigjøres til kjerneoppgavene. - Det vil bli nødvendig å jobbe smartere. Samtidig er domstolsansatte veldig lojale. Så fort vi får ekstra ressurser går det til saksavvikling. Vi bruker alle ressursene på det. - Man får lite «kred» for å være mer effektiv. Det er de som lager mye støy og gjør feil som får mest oppmerksomhet og blir belønnet med mer ressurser. - Norske domstoler er billige. Medarbeiderne setter sin ære i jobben, står på og utnytter ressursene på tross av for dårlige betingelser, både når det gjelder utstyr og bygninger. DA og domstollederne har en viktig rolle i å overbevise bevilgende myndigheter om at vi trenger ordentlige bygninger og gode arbeidsverktøy. Det er grunnleggende galt at domstolene må slåss med politi og kriminalomsorg om ressurser. - Skiftende regjeringer har skiftende perspektiv og fokus - mens domstolene må levere høy kvalitet over hele fjølen hele tiden. Støtte til lekdommere Selv har hun et konkret område der hun ønsker å gjøre en innsats. Det gjelder landets ca meddommere og lagrettemedlemmer. Skiftende regjeringer har skiftende perspektiv og fokus - mens domstolene må levere høy kvalitet over hele fjølen hele tiden. - Her burde vi gjøre mer. Lekdommerne er en forsømt gruppe som gjør en viktig innsats. De får nesten ikke betalt og lite opplæring. Særlig gjelder det lagrettemedlemmer der det er innebygget i modellen at de ikke skal ha kontakt med fagdommerne. Selv om jeg mener at vi burde bytte ut juryordningen med meddomsrett, for å gi lekdommerne bedre arbeidsvilkår, så har vi dette systemet. Vi bør derfor gjøre de forbedringene vi kan innenfor gjeldende rammer. Samtidig peker hun på at både domstolledere og DA må jobbe for regelendringer som kan gi bedre prosesser og ha en sterk stemme. Jo, dette er en dame som liker orden og systemer og at det skjer ting. Hun har ekstremt behov for å være i fysisk aktivitet og hver gåtur blir fort til trim. Hun starter nesten hver morgen med å fundere på hvordan hun kan snike inn litt trim, helst i en av alle motbakkene hun elsker i Byfjellene rundt Bergen. Grunnlaget for dette ble lagt i ungdommen. - Vi var noen som begynte å sykle til skolen istedenfor å ta skolebuss. Da skoleveien ble litt kortere så gikk jeg. Det var i Norheimsund i Hardanger hun levde sine ungdomsår. I barndommen flyttet hun mye rundt og bodde i Oslo, Kristiansund, Stord, Stavanger og England. Alt etter hvor hennes unge foreldre jobbet i etableringsfasen. Etter gymnas flyttet Magni Elsheim til Bergen og der har hun blitt siden. - Jeg flyttet vel nok i barndommen. Det har ikke forhindret at familien har et hus i Languedoc i Sør-Frankrike der windsurfing er blitt en ny hobby. Imponert av Nathan-engasjement Hun er litt forsiktig med å svare på om det er saker hun brenner for. Det er lettere å svare på spørsmålet om hvem i samfunnet hun ønsker å framsnakke. Personer som engasjerer seg for svake grupper i samfunnet imponerer henne. En person som har gjort inntrykk er Aina Heldal Bøe som var drivkraften i Nathan-saken der en seksårig gutt ble utvist fra landet. Heldal Bøe hadde barn i samme barnehage og førte kampen hele veien for at Utlendingsnemnda (UNE) sitt vedtak skulle omgjøres. Saken endte med at Oslo tingrett slo fast at Nathan fikk bli. - Aina Heldal Bøe klarte helt for egen maskin å få satt fokus på saken. Hun arrangerte samlinger, samlet inn penger, skrev leserinnlegg og brev til myndighetene og møtte mye motstand underveis, men ga ikke opp. Slik uegennyttig innsats er imponerende. Det blir mye musikk i heimen, selv om det ikke er enighet om hva som er god musikk. Magni Elsheim går for de gode stemmer og folkrock, der Dylan, Cohen, Knopfler og norske Ida Jenshus er blant favorittene. For de som synes at hun får til det meste kan vi i hvert fall rapportere om et mislykket forsøk på å lære seg fiolin. Det kanskje kan veies opp av at hun nå spiller førstefiolin i Gulating. Navn: Borghild Magni Elsheim Alder: 50 år Bor: Nesttun i Bergen Familie: Mann og to tvillinger på 19 år. Aktuell: Fra nyttår eneste kvinnelige førstelagmann 24 25

14 HØYESTERETT 200 ÅR Foto: Cathrine Dillner Hagen Høyesterett markerer 200-årsdag i juni Høyesterett vil markere sine første 200 år med flere arrangementer til sommeren. Kongen, stortingspresidenten, statsministeren og justisministeren vil være med på deler av arrangementene. Et stort antall dommere og medarbeidere i domstolene vil bli invitert. Det blir også arrangementer i Høyesterett som vil være åpne for alle. Dessuten vil flere bokutgivelser om Høyesterett bli presentert i juni. Av Iwar Arnstad Juni 2015 blir den store måneden for å markere Høyesteretts 200-årsjubileum. Den 30. juni er det 200 år siden Norges Høyesterett hadde sin første sak og samme dag avsa sin første dom. Så vel 100-årsjubileet i 1915 som 150-årsjubileet i 1965 ble markert med utgangspunkt i 30. juni Det er naturlig å gi folk flest en mulighet for å ta del i jubileet. Vi håper at mange vil komme, og at også tidspunktet på året gjør at folk utenfor Oslo-området får lyst og mulighet til å besøke oss og se bygningen og få et innblikk i virksomheten vår, sier Høyesterettsjustituarius Tore Schei. Det er naturlig å gi folk flest en mulighet for å ta del i jubileet. Gir ut jubileumsskrift Høyesterett som institusjon kommer også til å gi ut et jubileumsskrift som vil bli presentert ca. en uke før jubileumsarrangementene. Hovedtyngden i artiklene er Høyesteretts rolle i rettsutviklingen på viktige fagfelt. Virksomheten i dag og sider ved den historiske utviklingen av Høyesterett behandles i noen artikler. Opptatt av historie - Jubileet er en flott anledning til å betrakte Høyesterett med et annet perspektiv enn i det daglige arbeidet. Det gir en anledning til å se mer prinsipielt på virksomheten og trekke trådene bakover mot Også på den måten er det er interessant å få arbeide i Høyesterett under jubileet, sier Tore Schei. - Personlig har jeg alltid vært interessert i historie. Markeringene av Grunnloven og Høyesteretts jubileum har gjort at jeg både har funnet frem tidligere leste historiske verk og også lest meg opp på nytt stoff i senere tid. Store endringer i virksomheten har skjedd i de par seneste tiårene. Det er en utvikling det har vært fint å ta del i, sier Tore Schei. Domstolene 200 år I løpet av 2014 har 200-årssjubileet av Grunnloven blitt rikelig markert. En direkte konsekvens av den nye Grunnloven var at Norges Høyesterett ble opprettet. I juni 1815 var den i full gang. På de neste sidene kan du lese litt om hvilke markeringer det vil bli i 2015 og få noen korte innblikk i historien. Inviterer representanter for domstolene Denne dagen vil det bli en høytidelig seremoni i den store rettssalen i Høyesterett. Der vil Kongen, stortingspresidenten, statsministeren og justisministeren og andre være med på en markering med taler og hilsener. På ettermiddagen vil Regjeringen ved statsministeren holde en mottakelse for Høyesterett med gjester på Akershus slott. En rekke dommere og medarbeidere i domstolene vil bli invitert hit. Tilsammen kommer ca. 300 personer til å delta. Her vil det også bli kulturelle innslag med side til Høyesteretts virksomhet. Åpen dag for folk flest Dagen derpå, 1. juli, blir det Åpen dag i Høyesterett med omvisning og foredrag fra Høyesteretts dommere. Tore Schei 26 27

15 HØYESTERETT 200 ÅR Universitetet i Bergen: Har tyvstartet feiringen av Høyesterett Høyesterett i Norge er ulik det den en gang var og er ulik alle andre høyesteretter i Europa. Egentlig er det fire domstoler i en. Det sa Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie, når han åpnet Universitetet i Bergens Høyesterettsjubileum. Gjennom en serie seminarer skal de vise fram sentrale aspekter ved Høyesteretts funksjon i samfunn, norsk rett og statsstyring gjennom 200 år. Av Iwar Arnstad - Ved oppstarten 1815 var tanken at Høyeste- rett ikke skulle være så mye mer enn en konfliktløser som dømte etter lovene, sa Sunde. Slik ble det altså ikke. En av grunnene var at lovverket var dårlig utviklet. Den nye grunnloven var ikke nok. Selv om det var planlagt å revidere flere av de andre sentrale lovene ble ikke dette gjort og lovene fra dansketiden ble videreført. Lovverket var rett og slett for dårlig for at Høyesterett kunne holde seg innenfor rammen og være lovens speil eller forlengede arm, slik intensjonen var. Mot Sverdrups vilje - Allerede i 1818 begynte Høyesterett å etterprøve forvaltningsvedtak, selv om Stortinget var imot dette. I 1822 prøvde Høyesterett for første gang en lov mot Grunnloven. I 1866 slo Høyesterett tydelig fast at de kunne sette en lov til side når de mente at den stred mot Grunnloven. Blant annet reagerte daværende stortingsrepresentant Johan Sverdrup hardt mot at Høyesterett skulle kunne sette seg over Storting og regjering, fortalte Sunde. Dermed var rollen nokså tidlig forandret for Høyesterett. Mer skulle komme. Både befolkningen og saksmengden vokste utover 1800-tallet og det gjorde restansene også. - Høyesterett hadde en tungvint arbeids- måte. Blant annet prøvde de sakene, og dømte, i fellesskap. For å bøte på restansene, og etter politiske ønsker om at Høyesterett skulle ha mindre makt i straffesaker, ble kjæremålsvalget innført. Med flere dommere ble ordningen med avdelinger innført. - Så sent som på 1990-tallet ble silingssystemet innført. Det er interessant at det var noe Høyesterett selv gjorde uten politiske vedtak. Åpne votum Øyrehagen Sunde fortalte også at et annet tidlig diskusjonstema var graden av åpenhet. Christian Magnus Falsen foreslo allerede i 1821 at Høyesterett skulle ha åpne votum, der man kunne se om dommerne var enige eller ikke og begrunnelsen for slutningen. Mange fryktet at dette vil svekke autoriteten. Det gikk helt fram til 1863 før Bondestortinget grep inn og fikk kongelig tillatelse til å gjøre åpne votum til lov. I flere land som Tyskland, Frankrike og Italia er det fortsatt ikke åpent. - Autoriteten til Høyesterett ble ikke svekket gjennom endringen. Når begrunnelsen kom fram ble prejudikatfunksjonen viktigere, sier Jørn Øyrehagen Sunde. Uvanlig med én høyeste rett Ikke mange land har én høyesterett som prøver alle sakstyper og de fleste omstendigheter i en sak, slik vi har i Norge. Isteden er det vanligere at land har flere ulike domstoler som dømmer i siste instans ut fra hva saken gjelder. Det kan vara konstitusjonsdomstoler som prøver andre lover mot grunnloven, slik de har i Frankrike, Polen, Belgia og mange land. Det kan være kassasjonsdomstoler som kan oppheve rettsavgjørelser på grunn av formelle årsaker eller uriktig bruk av loven. Noen land, som Sverige og Finland, har egne administrative domstoler som kun prøver saker der det offentlige er part og det kan være revisjonsdomstoler som kun prøver saksbehandling og rettsanvendelse. Han poengterte at vi i Norge ikke har én Høyesterett, men fire forskjellige: 1. Ankeutvalget, når de kan oppheve en sak og sende tilbake til lagmannsretten. Det ligner på andre lands kassasjonsdomstoler. 2. Ankeutvalget fungerer som en revisjonsdomstol der når de begrunner hvorfor en sak avvises. 3. Den klassiske Høyesterett, i avdeling, som dømmer i siste instans og som ligner på funksjonen i Norden for øvrig og på de brittiske øyer. 4. Høyesterett i plenum fungerer også som en konstitusjonsdomstol som prøver om en vedtatt lov strider mot Grunnloven. - Høyesterett har siden 1990-tallet skiftet karakter fra konfliktløser til prejudikatdomstol. Det har også gitt seg utslag i at dommenes lengde ble doblet fra 1995 til år 2000, sa Jørn Øyrehagen Sunde. Religionsfrihet En annen av arrangørene bak det første seminaret var historikeren Frode Ulvund. I et foredrag behandlet han religionsfriheten og Høyesteretts mulighet til å prøve om en lov stred mot Grunnloven. - Allerede før 1814 hadde utøvere av de fleste andre religioner enn lutheransk kristendom rett til å oppholde seg i Norge, selv om de kunne bli forvist. Jøder, munkeordner og jesuitter var likevel ikke tillatt. Disse lovene ble videreført også etter 1814, så framt de ikke stred mot Grunnloven. - Fra starten var det kvekerne som fikk saker prøvd på denne måten. I 1821 hadde en kveker i Stavanger fulgt sin religion og, istedenfor den kirkelige seremonien, gravlagt sine to døtre utenfor kirkegarden. For dette ble han tiltalt og saken kom til Høyesterett som ble delt med fire mot tre for at Grunnloven ikke ga religionsfrihet. I 1828 gjaldt det en annen kveker som nektet å sverge eden. - På Stortinget var det heller ingen større bevegelse for religionsfrihet, men det var en voksende liberal opposisjon i Høyesterett og etter hvert kom forandringene, sa Ulvund. Behov for bredere debatt Dag Michalsen ved Universitet i Oslo innledet om Høyesterett og den juridiske offentlighet fra 1815 til i dag. Han pekte på at det var en domstolkritisk ideologi i Grunnloven. - Gjennom grunnloven ble Høyesterett kastet ut i en offentlighet. Michalsen ga uttrykk for at det nå er behov for en bredere offentlighet om Høyesterett. - Høyesterett er mer fraværende enn nærværende i den offentlige debatt. Men jeg vet ikke helt hva som skal gjøres for å gjøre vår øverste domstol mer synlig. Førstelagmann Bjørn Solbakken påpekte at domstolene nyter stor tillit. - Samfunnets dom over domstolene er ikke bare hyggelig. Høy tillit til domstolene er avgjørende og helt fundamentalt for samfunnets evne til å fungere. Vil ikke ha politiserte utnevnelser Solbakken kom også inn på utnevnelsen av dommere til Høyesterett og at flere mener at det er for liten oppmerksomhet rundt dette. - Jeg mener at det er en fordel å slippe høringer som vi har i USA. Da ville dommerutnevnelsen bli mer politisert. På den andre siden har utnevnelsen stor politisk betydning og egne verdier vil spille inn på avgjør En folketelling viser at Norge har innbyggere. Norges Høyesterett samles for første gang og avsier sin første dom. Stortinget godkjenner gjennom Riksakten unionen med Sverige som innebærer felles utenrikspolitikk og felles konge. Napoleon Bonaparte flykter fra Elba, kommer tilbake til Frankrike og samler en armé på flere hundre tusen. Han tar over styringen av landet og går straks til angrep mot England. Ved Waterloo taper Frankrike og det betyr slutten på Napoleonskrigene. Norges eldste mekaniske industribedrift, et bomullsspinneri i Tistedalen, starter opp. Brasil blir egen stat, i personalunion sammen med Portugal og Algarve. Et gigantisk vulkanutbrudd på Tambora i Indonesia krever nesten menneskeliv og forårsaker at 1816 over store deler av verden ble Året uten sommer. Usedvanlige lave temperaturer med frost i sommermånedene ga hungersnød. Førstelagmann Bjørn Solbakken ønsker ikke et system med politiske høringer ved utnevnelsen av dommere til Høyesterett. elser. Derfor er det viktig med stor bredde i rekrutteringen og sammensetningen av Høyesterett. Neste seminar ved Universitetet i Bergen, om Høyesterett, vil gå i april. Det vil ta for seg Høyesterett som uavhengig organ, som politisk organ, den demokratiske legitimiteten og Høyesterett og omverden. Da vil det være innledninger og paneldiskusjoner med blant annet Tore Schei, Carsten Smith, Gunnar Grendstad, Ragna Aarlie, og Erik Møse. Som tydelig framgår av dette bilde står Jørn Øyrehagen Sunde og Frode Ulvund bak UiBs markering av Høyesteretts 200-årsjubileum

16 HØYESTERETT 200 ÅR Av professor Eirik Holmøyvik, Det juridiske fakultet, UiB Kvifor har vi sjølvstendige domstolar? Ny grunnlovsparagraf 13. mai 2014 vedtok Stortinget ein ny 95 i Grunnlova. Den seier at «[a]lle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid.» Og vidare seier paragrafen at «[d]ei statlege styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane er uavhengige og upartiske.» Fyrst 200 år etter vedtakinga uttaler Grunnlova no eksplisitt eitt av dei verkeleg store og berande prinsippa i moderne konstitusjonshistorie, nemleg at domstolane skal vere sjølvstendige frå dei andre statsmaktene. Det same seier stort sett alle andre grunnlover også. Og det same meinte naturlegvis eidsvollsmennene i 1814, sjølv om dei ikkje skreiv det rett ut i Grunnlova. I samband med grunnlovsfestinga av 95 kan det vere høveleg å minne oss sjølv om kvar prinsippet om domstolanes sjølvstende kjem frå og kva det betyr. Kva tenkte eidsvollsmennene i 1814 og kva betyr domstolanes sjølvstende i dag? Internasjonalt grunnlag Det historiske grunnlaget for prinsippet om sjølvstendige domstolar finn vi i England på 1600-talet og i opplysningstidas litteratur og grunnlover på slutten av 1700-talet. England var den fyrste staten som formaliserte domstolanes sjølvstende som ein del av forfatninga. Engelskmennene erfarte at både kongemakta og parlamentet greip inn i domstolanes arbeid og fekk politiske meiningsmotstandarar dømde. I Bill of Rights frå 1689 vart det difor slått fast at kongen ikkje kunne blande seg inn i domstolanes arbeid. I Act of Settlement frå 1701 tok engelskmennene steget fullt ut og gjorde dommarane uavsettelege for sin embetsførsel med mindre begge kammera i parlamentet gjekk inn for det. Dommarane fekk òg fast inntekt, slik at dei skulle vere reelt sjølvstendige frå både den lovgivande eller den utøvande makta. Lærdomen til engelskmennene vart plukka opp av den franske juristen og filosofen Charles de Montesquieu i verket Om lovenes ånd frå Det var der maktfordelingsprinsippet og domstolanes sjølvstende fekk den forma og formuleringa som vi kjenner i dag. Montesquieu sa at det er ei evig erfaring at alle menneske med makt er tilbøyelege til å misbruke makta. Løysinga Montesquieu føreslo var at makt skal stoppe makt gjennom å dele opp makta i ein lovgivande, utøvande og dømande funksjon og plassere desse hos ulike og innbyrdes sjølvstendige institusjonar. Berre gjennom maktfordeling og sjølvstendige domstolar meinte Montesquieu at individa kunne oppnå fridom. Og fridom var for Montesquieu eit styre etter lover. All maktbruk skulle skje på grunnlag av og i samsvar med lov. Om same person eller organ skulle gi lover, gi dei verknad ved dom i konkrete saker og tvangsfullbyrde desse, ja så ville det opne for vilkårleg maktbruk. Lovene skulle gjelde også for lovgjevaren, noko som krev sjølvstendige domstolar for å lovene verknad likt for alle. Ei grunnlov og ein stat utan sjølvstendige domstolar var utenkeleg rundt 1814, som i dag. Her finn vi den klassiske grunngivinga for domstolanes sjølvstende: Det er rettstryggleik i den vide tydinga av ordet. Berre sjølvstendige domstolar kunne sikre eit styre etter lover fritt for vilkårleg maktbruk, meinte Montesquieu i Slik tenkte også forfattarane av dei over 100 nye og moderne grunnlovene i USA og i Europa frå 1776 og fram mot Så viktig var prinsippet om domstolanes sjølvstende at det vart skrive inn i menneskerettserklæringane på denne tida. I menneskerettserklæringa til den amerikanske delstaten Massachusetts frå 1780 vart det slått fast at maktfordelinga mellom den lovgivande, utøvande og dømande makta skulle sikre «a government of laws and not of men». For grunnlovs forfattarane i Massachusetts, med den kjende juristen og seinare amerikanske presidenten John Adams i spissen, var eit styre etter lover sjølve hovudføremålet med heile grunnlova. Dette føremålet med grunnlova var dei naturlegvis ikkje blinde for på Eidsvoll i Ein norsk parallell finn vi i grunnlovsutkastet til Adler og Falsen, som var den viktigaste kjelda til den norske grunnlova. Med ord lånt frå John Adams skreiv Adler og Falsen at domstolane skulle vere sjølvstendige fordi «Lovene, ikke Menneskene, skulle regjere». Ei grunnlov og ein stat utan sjølvstendige domstolar var utenkeleg rundt 1814, som i dag. Nasjonalt grunnlag Krafta i prinsippet om domstolanes sjølvstende på slutten av 1700-talet ser vi klårt om vi ser på den styreforma som i utgangspunktet stenger for sjølvstendige domstolar, nemleg det absolutte monarkiet. Mellom 1660 og 1814 var Noreg styrt av eineveldige kongar under Kongelova av Denne grunnlova var veldig enkel: Kongen hadde all makt. Då Højesteret i den dansk-norske heilstaten sette rett for fyrste gong 4. mars 1661 var det følgjeleg kong Frederik den tredje personleg som leia retten. Kongen som øvste domstol var det formelle utgangspunktet i dansknorsk statsrett så lenge eineveldet varte. Og sjølv om kongen etter 1740 aldri greip opent inn og endra ein høgsterettsdom, så var det alltid ein reell risiko for at kongen eller sentraladministrasjonen i København på andre måtar blanda seg inn i domstolanes arbeid. Men etter at Montesquieu i 1748 sa klårt og tydeleg at sjølvstendige domstolar var eit vilkår for fridom, så ser vi ei mentalitetsendring også i dansk-norsk statsrett. På 1700-talet var det eit vanleg problem at forvaltninga på ulike måtar greip inn i domstolanes arbeid. Gong på gong måtte generalprokurør Henrik Stampe, gripe inn til forsvar for domstolane. Stampe var ingen kven som helst. Han var den øvste juridiske embetsmannen i Danmark-Noreg og erklæringane hans om juridiske spørsmål vart stort sett følgd. I ei sak frå 1767 var spørsmålet om avgjerdene til eit forvaltningsorgan var bindande som ein dom, også overfor domstolane. Stampe var kritisk, og skreiv at det passer sig overmaade godt med vor Forfatning, at Øvrigheds- og Dommer-Embede næsten overalt hos os ere adskilte, og at det neppe nogensteds fortiener nøiere at iagttages, end i Danmark og Norge, som den berømte Montesquieu antager, at en Kongens Ministre og de høie Collegier ikke bør befatte sig med at dømme,» Poenget til Stampe var at under den eineveldige kongen på toppen skulle det likevel vere maktfordeling mellom den utøvande og den dømande makta. Det kunne jo ikkje vere fridom i Danmark-Noreg utan maktfordeling, hadde Montesquieu sagt. Dette sa Stampe gong på gong på og 1760-talet. Og til slutt vann han fram overfor eineveldets mektige byråkrati. I 1770 uttalte Gehejmekonseilet, som var det øvste administrative organet i Danmark-Noreg, at det verken hadde dømande jurisdiksjon eller funksjon. Og i 1791 gav Kongen eit reskript der det absolutte skiljet mellom domstolane og forvaltninga vart formalisert. På 1700-talet var det eit vanleg problem at forvaltninga på ulike måtar greip inn i domstolanes arbeid. På strafferettens område gjekk Stampe endå lenger og utfordra Kongens makt etter Kongelova. I ein serie saker på 1750-talet slo Stampe fast at Høgsterett var siste instans, og at Kongen gjennom statsadministrasjonen ikkje kunne endre ein dom frå Høgsterett med mindre han ville gi nåde eller redusere straff. Også her vann synet til Stampe fram. I høgsterettsinstruksen frå 1771 vart det slått fast at viktige saker ikkje lenger skulle leggjast fram for Kongen anna enn ved dødsstraff eller nåde. Høgsterett, og ikkje Kongen, skulle døme i siste instans. I høgsterettsinstruksen frå 1771 vart det òg slått fast at høgsterett skulle ha faste og løna dommarar. Som engelskemennene i Act of Settlement frå 1701 rekna ein fast embete og fast løn som nødvendig for å gjere dommarane reelt sjølvstendige. Mot slutten av 1700-talet fekk den dansk-norske høgsteretten altså gradvis eit nokså vidtgåande institusjonelt og funksjonelt sjølvstende. No skal eg likevel ikkje skjønmale biletet av domstolane under eineveldet. Framleis dømde domstolane i Kongens namn. Og framleis hendte det at kongemakta tok seg til rette på domstol- anes område, til dømes gjennom dømande kommisjonar. Poenget her er berre at ideen om sjølvstendige domstolar har djupe røter i Noreg også før Grunnlova i For domstolanes sjølvstende går det altså både ei internasjonal og ei nasjonal historisk line fram mot Grunnlova og Difor er det ikkje overraskande at den sjette av dei ti grunnsetningane for Grunnlova som Riksforsamlinga vedtok 16. april 1814, var nettopp maktfordelingsprinsippet formulert som domstolanes sjølvstende: «Den dømmende Magt bør være særskilt frå den lovgivende og udøvende». Men det var også alt den jurist-dominerte Riksforsamlinga gjorde. Domstolane skulle vere sjølvstendige. Det var så opplagt at verken dette prinsippet eller maktfordelingsprinsippet vart skrive eksplisitt inn i Grunnlova. Det kom fyrst i år, 200 år seinare. Riksforsamlinga nøgde seg med å slå fast domstolanes funksjonelle sjølvstende overfor statsmaktene i 88, som seier at Høgsterett dømer i siste instans, og i 90, som seier at høgsterettsdommar ikkje kan ankast til verken Kongen, regjeringa, Stortinget eller andre domstolar. Det same Eirik Holmøyvik 30 31

17 HØYESTERETT 200 ÅR Av professor Eirik Holmøyvik, Det juridiske fakultet, UiB UTSYN: JORDAN Europarådet bistår Jordan prinsippet vart slått fast i 96, som seier at berre domstolane kan døme folk til straff, men då berre etter lov. Etter 20 er Kongen avgrensa til å gi forbrytarar nåde etter at dom er fallen. Stikkorda i desse paragrafane er rettstryggleik og vern mot vilkårleg maktbruk. Domstolanes institusjonelle sjølvstende vart verna i 22, som på same måte som den engelske Act of Settlement frå 1701 slo fast at dommarane var embetsmenn og berre avsettelege ved dom. Meir overraskande er det kanskje at dei mange sorenskrivarane Norske dommarar har derimot aldri heilt levd opp til Montesquieus ideal. på Eidsvoll ikkje var opptekne av å få inn i Grunnlova at dommarane måtte vere sikra ei fast og god løn. Det var det Grunnlova sa om domstolanes sjølvstende fram til i år og den nye 95. Kva betyr domstolane sjølvstende i dag? Årets grunnlovsendring gir grunn til å reflektere litt over kvifor domstolanes sjølvstende er viktig i dag. Domstolanes funksjon som vern mot vilkårleg maktbruk og garantist for rettstryggleik må sjåast i lys av det samfunnet domstolane skal verke i. Og dagens samfunn og dagens rettssystem er eit anna enn i Er då domstolanes rolle den same i dag som i 1814? I tida etter 1814 vart ikkje domstolane rekna som den tredje statsmakta vi reknar domstolane som i dag. I 1817 skreiv Grunnlovas far, Christian Magnus Falsen, at det var «meget uegentligt talt» å kalle domstolane den dømande makta. Han var ikkje åleine om å meine det. I tida etter 1814 var det vanleg å sjå på domstolane som eit passivt instrument for retten. Det var difor Falsen og andre på 1800-talet ikkje rekna domstolane som ei statsmakt, fordi domstolane skulle ikkje spele noko politisk rolle som motmakt overfor Kongen og Stortinget. På dette punktet går det ei line tilbake til Montesquieu, som såg på den dømande makta som ein nullitet. Dommaren skulle berre mekanisk uttale lovas ord. Norske dommarar har derimot aldri heilt levd opp til Montesquieus ideal. Alt frå byrjinga av såg Høgsterett det som si naturlege oppgåve å handheve Grunnlova overfor både den lovgivande og den utøvande makta. Og sjølv om intensiteten i grunnlovsprøvinga har svinga opp gjennom desse 200 åra, så har norske domstolar aldri gitt slepp på denne kontrollfunksjonen. Gjennom utviklinga av prøvingsretten har domstolane fått ei rolle som kontrollinstans og motmakt overfor den lovgjevande og utøvande makta som ein neppe såg føre seg i Samfunnsutviklinga har gjort denne kontrollfunksjonen stadig viktigare. Under dagens parlamentariske system har den opphavlege maktfordelinga mellom den lovgjevande og utøvande makta mista mykje av si kraft. Sett frå eit maktfordelingsperspektiv har parlamentarismen ført til maktkonsentrasjon i Stortinget i samvirke med ei ekspanderande statsforvaltning. Samstundes blir samfunnet stadig meir gjennomregulert, no også med store mengder lovgiving frå EU. Med denne utviklinga har vi fått eit tilsvarande større behov for domstolane som motmakt og kontrollinstans. I dagens konstitusjonelle system er det fyrst og fremst domstolane som må passe på at statens maktutøving held seg innanfor lov-, menneskerettskonvensjons- og grunnlovsbestemte grenser. Sjølvstendige domstolar skal ikkje lenger berre sikre eit styre etter lovene, men også kontrollere lovene og utøvinga av dei. Eg vil difor våge påstanden at domstolane, og då også domstolanes sjølvstende, har aldri vore viktigare for samfunnet enn no. Vel og merke er rettstryggleiken til individet avhengig av meir enn berre sjølvstendige domstolar. Utan rettargangsordningar og eit kostnadsnivå som gir individa reell tilgang til domstolane hjelper det lite om domstolane er aldri så sjølvstendige. Like fullt er domstolanes sjølvstende ein nødvendig komponent i den bygnaden vi kallar rettsstaten. Korleis domstolane best skal vernast mot ytre press og påverknad er eit anna spørsmål. Her må dommarane sjølve tale si eiga sak i det offentlege ordskiftet. Og sjølv om det ikkje er grunn til å tru at sjølvstendet til norske domstolar er truga, bør ein ikkje lukke auga av den grunnen. Til dømes seier eitt av dagens regjeringsparti i sitt prinsipprogram at nye høgsterettsdommarar skal godkjennast av Stortinget. Kva vil ei slik ordning gjere med Høgsteretts rolle som Grunnlovas vaktar? Vi treng berre å gå til hjartet av dagens Europa, til Ungarn, for å sjå kor gale det kan gå når domstolanes sjølvstende ikkje blir respektert. Montesquieus gamle læresetning om at sjølvstendige domstolar er nødvendige for fridom, er ikkje gått ut på dato. Difor er den nye 95 i Grunnlova viktig. Denne paragrafen har djupe historiske røter og er ei nyttig og nødvendig påminning om domstolanes sentrale rolle i dagens samfunn. med domstolutvikling CEPEJ ble opprettet av Europarådets ministerkomité i 2002, med formål å forbedre funksjonen og effektiviteten i de europeiske rettssystemene, slik at innbyggernes tillit til rettssystemet øker. Kommisjonen er spesielt opptatt av å gjøre funksjonen til domstolene målbar gjennom produksjon av statistiske data, til bruk både lokalt og nasjonalt, med spesiell fokus på saksavvikling og saksbehandlingstid. CEPEJ utgir videre hvert annet år sin evalueringsrapport av rettssystemene i Europa, basert på innrapportering fra hvert land. Av Audun Hognes Berg, seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen Justisdepartementet er nasjonal korrespondent i CEPEJ, mens Domstoladministrasjonen (DA) møter på vegne av Norge i plenumsmøtene. Undertegnede er valgt inn som medlem av styret i kommisjonen. Selv om CEPEJ selvsagt fokuserer på medlemslandene i Europarådet, har kommisjonen også inngått samarbeid med blant andre EU i prosjekt knyttet til land utenfor Europarådet. Ett av disse prosjektene knytter seg til justissektoren i Jordan, hvor CEPEJ bistår jordanske myndigheter sammen med Venezia-kommisjonen. Sistnevnte kommisjon bistår Jordan med oppbygging av grunnlovsdomstolen i Jordan. Undertegnede er én av i alt fire eksperter fra CEPEJ som er knyttet til det jordanske prosjektet. CEPEJ har så langt gjennomført en analyse av effektivitet i domstolene, basert på saksavviklingstall, særlig fra de tre pilotdomstolene i prosjektet, samt informasjon fra møter med representanter både innenfor og utenfor domstolene. Analysen inneholder et sett med anbefalinger til forbedringer og konkrete forslag til opplæringsprogram. CEPEJ har lagt frem rapporten for de jordanske myndighetene, og er for tiden i gang med å planlegge opplæringsprogrammene sammen med de jordanske domstolene. Hva fant så CEPEJ i analysen? For det første innebærer både stammeinnslaget i det jordanske samfunnet, og opprettelsen av religiøse domstoler, at mange konflikter løses utenfor de ordinære domstolene. Videre det store antallet flyktninger fra regionen som Jordan gir og har gitt vern til, medfører at en liten del av Jordans befolkning er registrert i folkeregisteret. Dette byr på problemer blant annet i forhold til forkynnelse og tvangsfullbyrdelse. Basert på de tall som CEPEJ har fått tilgang til fra Justisdepartementet i Amman, ser det Eskpertmøte i Jordan. Audun Hognes Berg til høyre. likevel ut til at domstolene er forholdsvis effektive, målt etter de indikatorer som CEPEJ bruker( clearance rate og case disposition time ). Et forbehold må tas for tvangsfullbyrdelse. Domstolene har et bra elektronisk saksbehandlingssystem (MIZAN) som legger godt til rette for effektive løsninger. Det største forbedringspotensialet som CEPEJ ser, knytter seg til å etablere en kultur for lokal domstolledelse. I dag brukes for eksempel rapportene fra MIZAN i all hovedsak til inspeksjonsformål for Justisdepartementet, og MIZAN brukes i liten grad til å monitorere saksflyten fra domstolledelsens side. Hoveddelen av opplæringsaktivitetene vil derfor knyttes til å trene pilotdomstolene i teknikker for domstolledelse, basert blant annet på metodikken til SATURN gruppen i CEPEJ, som jobber konkret med judicial time management

18 UTSYN: ROMANIA Romgruppers tilgang til domstolene i Romania Rombefolkningen har lav tiltro til rumenske domstoler. Mange lokale organisasjoner mener at menneskerettighetene ikke ivaretas godt nok. Advokatene er mer usikre, mens myndighetene selv mener at menneskerettighetene er godt sikret. Det kommer frem i en EØS-finansiert rapport om sårbare gruppers tilgang til domstolene i Romania. Av Tina Maria Sæteraas Stoum Rapporten inngår som en del av et EØS finansiert domstolprosjekt i Romania hvor Domstoladministrasjonen deltar. Forsker Ada Engebrigtsen deltok i studien fra norsk side. Nylig var Engebrigtsen på besøk hos Domstoladministrasjonen for å legge frem konklusjoner fra studien og fortelle om sine erfaringer med oppdraget. EØS-prosjekt om utsatte grupper Studien er en del av et EØS-prosjekt som har som mål å øke rom og andre sårbare gruppers tilgang til og bruk av domstolene i Romania. Hovedpoenget med studien er å få en bedre oversikt over mulige barrierer, materielle så vel som sosiale, som hindrer sårbare grupper i å få tilgang til de rettighetene og godene som loven gir. Den endelige rapporten vil gi anbefalinger til hvordan gratis rettshjelp - jusshjelp - kan organiseres, som et ledd i å øke tilgjengeligheten til domstolene for sårbare grupper, inkludert minoritetsgrupper som rom. Rapporten vil gi viktige innspill til fem pilotsentra som skal opprettes i 2015 på utvalgte steder i Romania. En annen aktivitet i prosjektet er seminarer for dommere og påtaleadvokater om relevant nasjonal og internasjonal lovgivning, og holdninger mot diskriminering. Her vil en norsk dommer, samt en ekspert fra Europarådet, bidra i utformingen av seminarene. I tillegg skal det i løpet av 2015 arrangeres en informasjonskampanje om minoriteters rettigheter. Studieturer til Romania Ekspertgruppen bestod av fire medlemmer, hvorav en forsker og tre eksperter med ulik prosjektbakgrunn. Tre studieturer til Romania fant sted gjennom sommeren og høsten Ekspertgruppa reiste til Buzau, Calarasi, Cluj-Napoca, Craiova og hovedstaden Bucuresti hvor de snakket med nasjonale og lokale myndigheter, domstoler, advokatforeninger, kriminalomsorgen, og ikke-statlige organisasjoner (NGOer). Ved hjelp av spørreskjema og intervju ville ekspertgruppa danne seg et bilde av de forskjellige aktørenes forståelse av diskriminering i det rumenske samfunnet. Temaer som ble berørt var blant annet definisjoner på hva som utgjør en sårbar gruppe, mulige barrierer for rettsikkerhet, eksisterende tiltak for å sikre lik tilgang til domstolene, og relevansen av rettshjelp. Gruppa skulle med andre ord ta tempen på et kontroversielt og svært kompleks tema. Her ble det tydelig at meningene blant de forskjellige aktørene varierte. For eksempel mener størsteparten av representantene fra domstolene (98 %) og nasjonale institusjoner (97 %) at det rumenske rettssystemet sikrer alle rumenske borgeres menneskerettigheter i tilstrekkelig grad, inkludert rom og andre grupper som kan beskrives som sårbare. Advokatforeningene er mindre sikre på menneskerettighetssituasjonen for disse gruppene (71 %), mens lokale organisasjoner/ngoer er av motsatt formening 75 % av representantene mener sikringen av menneskerettighetene for disse gruppene er for dårlig. I samtalen om hvem som kan karakteriseres som såkalt sårbare er det varierte meninger. Representanter fra domstolene mener at personer med nedsatt funksjonsevne og eldre er mest utsatt. Hovedvekten av disse mener at rom, personer med HIV, barn, og enslige mødre ikke kan karakteriseres som sårbare. Et lignende bilde tenger seg hos nasjonale institusjoner, hvor 74 % er av den oppfatning at romgrupper ikke er i en sårbar posisjon, i den forstand at deres tilgang til menneskerettigheter er begrenset. Dette i motsetning til advokatforeningene hvor halvparten av representantene mener at romgruppene har en sårbar posisjon i rettssystemet hva gjelder menneskerettigheter. Derimot opplevde alle aktørene at romgruppene har svært lav tillit til rettssystemet. Spesielt gjelder dette politiet og påtalemyndigheten, og, om enn i mindre grad, domstolene. Generelt viser studien at representanter fra domstolene har en forståelse av romgruppers rettsstilling som ofte skiller seg sterkt fra advokatforeningene, lokale institusjoner og NGOers forståelse. Dette gjelder tema som rettsgebyr, tilgjengelig informasjon, og manglende ID-papirer. For eksempel mener hovedvekten av representantene fra domstolene at rettsgebyr og administrasjonskostnader er rimelige, og dermed ikke kan forstås som et hinder i å bringe en sak for retten. Derimot mener lokale etater og NGOer at slike utgifter hindrer tilgang til domstolene for rom og andre sårbare grupper i samfunnet. 1 Prosentandeler blant representanter fra domstolene: Roma (60 % av representantene), personer med HIV (60 %), barn (59 %), og enslige mødre (55 %). Det finnes flere grupper av rom. I følge Engebrigtsen er sigøyner mer dekkende og brukt av gruppene selv som samlebetegnelse. Det store flertallet av intervjuobjektene oppgir mistillit, lav utdannelse og lav sosioøkonomisk status som hovedårsaker til at rom og andre sårbare grupper har redusert tilgang til domstolene. Derimot mener flertallet av representantene fra domstolene og nasjonale institusjoner at etnisitet (73 og 69 %), og kjønn (80 og 90 %) ikke påvirker en person eller gruppes tilgang til domstolene. På grunnlag av denne informasjonen viser ekspertgruppa til at mange aktører presenterer problemet som å ligge hos de såkalte sårbare (lav utdannelse, manglende vilje til ID dokumentasjon o.l.), og ikke i fordommer, forutinntatthet eller systematisk diskriminering generelt i samfunnet. Anbefalinger for jusshjelp I løpet av skal pilotsentra for jusshjelp opprettes og driftes på fem utvalgte steder i Romania. Hvis den endelige evalueringen av sentraene tilsier det, er det ønskelig at de etableres på en mer permanent basis og spres til andre steder i Romania. På spørsmål om relevansen av slike lavterskeltilbud for jusshjelp, stiller det store flertallet av intervjuobjektene seg positive. Rapporten vil inkludere flere anbefalinger til prosjektansvarlig i Romania om organiseringen av sentraene. For eksempel er det ønskelig at de knyttes opp mot eksisterende lokale institusjoner eller NGOer som jobber med sårbare grupper og rom spesielt. Rapporten anbefaler også at de som skal jobbe i sentraene ikke bare har juridisk kompetanse men også gode kommunikasjonsevner og sosio-kulturell kompetanse. Rapporten er også tydelig på at oppsøkende virksomhet er viktig for å møte eksisterende og mulige klienter. Det vil være ønskelig at jusshjelpen skal kunne gi juridisk informasjon, rådgiving og representasjon til personer og grupper som oppfyller utvalgte kriteria. Slike detaljer om funksjon, ansvarsoppgaver og ansattes profiler diskuteres i disse dager av partene i prosjektet. Studien konkluderer med at representanter fra domstolene og nasjonale institusjoner i liten grad anerkjenner diskriminering av rom -og andre sårbare grupper og derfor ikke ser at diskriminering bidrar til å hindre en fullgod tilgang til domstolene for disse gruppene. Samtidig foreligger det lite statistikk over domstolenes saksavvikling og representasjon av sårbare grupper. Tilsammen gir disse funnene grunn til bekymring for hvorvidt menneskerettighetene til rom og andre sårbare grupper i Romania ivaretas hva gjelder tilgang til domstolene. Den endelige rapporten vil være tilgjengelig på Domstoladministrasjonens nettsider. Tabellene viser den vikende oppfattelsen av situasjonen mellom for eksempel domstoler og ikke-statlige organisasjoner: Based on your experience do members of Roma minority receive equal treatment in comparison with the majority population by Courts, human rights institutions or public authorities? Tribunals Bar association NGO 4% In your opinion, is the Romanian justice system, in general, performing in ensuring human rights protection? Tribunals Bar association Public Institutions NGO 14% 25% 28% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Never Seldom Sometimes Usually Always 71% 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Ada Engebrigtsen Engebrigtsen er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Engebrigtsen har arbeidet mest med migrasjonsspørsmål, maktrelasjoner, tilpasningsprosesser, mobilitet og nomadisme med 98% 97% 25% 75% Yes No 68% 14% 14% 58% 50% 25% 29% særlig fokus på den somaliske befolkningen i Norge og på norske og tilreisende rom/sigøynere. Hun har skrevet doktorgrad om grupper av rom, med mange reiser til Romania. Engebrigtsen bidrar med et sosialantropologisk perspektiv, mens resten av ekspertene stiller med juridisk bakgrunn. 2% 3% 34 35

19 KOMPETANSELØPENE Kompetanseløp i domstolene en ny æra innen kompetansutvikling Fra 2015 vil domstolenes kompetansearbeid ta et par skritt videre. Mer bruk av det som gir mest nytte for hver enkelt vil være gjennomgangstonen. På de neste sidene kan du lese om hvordan arbeidet med kompetanseløpene har vært, og om kompetanseløpene til de ulike medarbeidergruppene. I februar 2015 er resultatet av arbeidet klart; da er blant annet introduksjonsprogram for alle medarbeidergrupper på plass. Formålet med prosjektet har vært å utvikle skal forberede seg før et tiltak og hva de skal gjøre etterpå. Faglig tilnærming til kompetanseutvikling - Mye av kompetanseutviklingen i arbeidslivet har vært dominert av tradisjonell, for- og filmer dommere i rettsalen. I etterkant har de en dialog med dommeren med utgangspunkt i opptaket. Introduksjonsprogram for alle medarbeidergrupper Introduksjonsprogrammet består av ulike Av Åste R. Ruud og implementere kompetanseløp for medarbeidere i domstolene og DA. midlingsbasert pedagogikk. Forskning viser imidlertid at tilnærmingen må være bredere, moduler som er satt i system. - Introduksjonsfasen blir prioritert. Det er Klar bestilling Prosjektgruppen har konkretisert og utviklet og at planlagt læringsutbytte, målgruppe og det aktuelle fagets egenart må være styrende for hvilke metoder som velges. Denne i denne fasen vi lytter, lærer, blir kjent med kulturen, ser hvordan dommer skrives og hvordan adferden er. Vi har en helt annen faglig og målrettet innhold i kompetanse- tenkningen, som også ligger til grunn hos varhet tidlig i et arbeidsforhold enn senere, løpene. De har utarbeidet introduksjons- Judicial College i Storbritannia, resulterer forteller Berget. program for nye medarbeidere, utviklet tiltak for videreutviklingsfasen og tiltak som kan brukes på tvers av medarbeidergruppene. i økt fokus på ferdighetstrening knyttet til rolle. Forskning viser at arbeidsplassen til den enkelte er en god læringsarena, Kompetansetiltakene ferdig for Kompetanseportalen oppdateres fortløpende etter hvert som tiltak ferdigstilles. - Prosjektgruppen er faglig engasjert og - Derfor har vi lagt stor vekt på nettopp - Prosjektgruppen utvikler moduler, og opptatt av å lykkes på vegne av fellesskapet. arbeidsplassen som læringsarena, spesielt i innenfor hver modul har de laget nyttige Prosjektgruppen velger de beste metodene introduksjonsfasen. I dette arbeidet har pro- kompetansetiltak, med fokus på håndverket, og de beste folkene til de ulike tiltakene og til sjektgruppen også sett på leders betydning, for kompetanseløpene. Det vil kontinuerlig dommerseminaret. De har også vært nøye hvilken rolle og ansvar den enkelte medar- utvikles nyttige verktøy og anbefalinger, og med hva utbyttet skal være, hvorfor vi skal beider har, og hvilke nye muligheter som lig- det skal fortsatt tilbys konsepter og filmer til ha samlingen eller tiltaket og hvilke metoder ger i bruk av teknologi i kompetansearbeidet. lokal bruk. Engasjerte prosjektdeltakere. Fra venstre Bente F. Elverum, Espen Bergh, Liv Synnøve Taraldsrud. Arne Henriksen vi skal bruke. Dette forteller Kari Berget, som leder enhet - Kompetanseløpene vil være med å gi leder en forutsigbarhet i hva som forventes av seg i lederrollen og hva leder skal forvente av Ros til prosjektgruppen - Prosjektgruppen har lagt ned en formida- for kompetanseutvikling i DA. sine medarbeidere. bel innsats. All honnør til dem og ikke minst Hva er et kompetanseløp? - I stedet for å kartlegge kompetansen hos Kari Berget er opptatt av at kompetanse er mer enn kunnskap formidlet i et klasserom. til prosjektleder Mette Bakken. Gruppen er bredt sammensatt og dekker alle medarbeidergruppene. De har tverrfagligheten og alle medarbeidere, valgte vi å løfte blikket - Det handler også om ferdigheter, hold- har hatt en helhetstenkning. Styrings- for å finne ut hva trenger ulike medarbeider- ninger og verdier. Å lytte til hverandre, gruppen har understøttet prosjektet, grupper i et framtidsperspektiv. Kompetan- reflektere og få tilbakemelding. Fortsatt skal kommet med innspill, bifalt og vært tett på seløpet går fra du starter i domstolene til du den tradisjonelle forelesningen benyttes. prosjektet. slutter. Hva trenger du av kunnskap, hvilke Den skal bare få langt mindre plass. Skal - Når prosjektet ferdigheter, verdier og holdninger trenger utvikling skje, må det berøre den enkelte, avsluttes må du? Og hva trenger du spesielt i en innfør- sier Berget. arbeidet med ingsfase og i en videreutviklingsfase, enten - Det vi er ute etter er å bruke større varia- å videreutvikle du er dommer, ingeniør, saksbehandler eller sjon i metodevalg, utfordre og få i gang og profesjonali- jobber i DA? Kompetanseløpenes faser er refleksjon. sere kompe- introduksjonsfasen (det første året) og videreutviklingsfasen (de fem neste årene). Skolering av gruppeledere og kollegaveiledere tansearbeidet fortsette. - Prosjektgruppen har jobbet med å konkre- Et utvalg dommere får derfor trening i å tisere det faktiske innholdet i kompetanse- være gruppeledere og kollegaveiledere. løpene. De har kommet fram til hva som skal Gruppelederne vil lede refleksjonsoppgaver ligge lokalt, hva skal gjøres sentralt, hva skal og ferdighetstrening i små grupper på semi- ligge på intranett, hvordan medarbeidere narer. Kollegaveiledere er ute i domstolene Fra møte i prosjektgruppen (fra venstre): Mette Bakken, Ingrid Olsen, Marianne Schaanning, Bente F. Elverum, Espen Bergh, Arne Henriksen, Liv Synnøve Taraldsrud, Jon Efjestad, Axel Bjørklid og Per Terje Mortensen. Kari Berget 36 37

20 KOMPETANSELØPENE Utvikling av dommerhåndverket Jordskiftefag og dommerrolle Foto: DA - Det sentrale ved framtidens kompetansetiltak vil være utvikling av det vi kaller dommerhåndverket. Dette mener Espen Bergh, lagmann Borgarting lagmannsrett og Arne Henriksen, lagmann i Gulating lagmannsrett. - Det viktige i arbeidet som er gjort med kompetanseløpene, er å få en analyse av og plan for de kompetansetiltakene som er nødvendig gjennom hele den tiden man er ansatt i domstolene fra en introduksjonsfase det første året etter tiltredelsen og deretter gjennom en videreutviklingsfase som varer så lenge man er i jobb. Det er nødvendig å analysere hva slags kompetanse som kan og bør tilføres gjennom kompetansetiltak i de ulike fasene. I dette ligger samtidig en prioritering man må også ta stilling til i hvilken utstrekning kompetanse kan eller må tilføres eller vedlikeholdes på annen måte enn gjennom tilrettelagte kompetansetiltak. Utvikling av dommerhåndverket - Det som er spesielt viktig for dommere, er utvikling av dommerhåndverket. Med dommerhåndverket mener vi de egenskapene og ferdighetene man bør ha for å fylle rollen Espen Bergh og Arne Henriksen har hatt hovedansvaret for kompetanseløp for dommere i den alminnelige domstol. som dommer på en god måte, både i og utenfor rettssalen. Utvikling av dommerhåndverket krever både kunnskap og trening, og dette må prioriteres både i introduksjonsfasen og i videreutviklingsfasen, i større grad enn for eksempel kurs eller seminarer i tunge juridiske emner. - Aktørene har en forventing om at dommeren styrer og har full kontroll over det som foregår i rettssak. Det forventes at man har en trygg ledelse av prosessen. Dommeren må ha god kunnskap om prosessreglene og kunne anvende dem i praksis. Derimot forventer advokatene ikke at dommerne skal være eksperter på alle juridiske fagområder. Advokatene ønsker i de fleste tilfeller selv å foredra om de konkrete juridiske problemstillingene som foreligger i en sak. Sentralt ved framtidens kompetansetiltak Startkursene som til nå har vært gjennomført for nye dommere, har i stor grad nettopp tatt utgangspunkt i det vi nå kaller dommerhåndverket. Startkursene har vært godt mottatt, både hos dommere og domstolledere. Det er ikke tale om å legge ned startkursene for å erstatte dem med noe annet. Dommere vil kjenne igjen mange av elementene fra startkursene i det som nå blir det nasjonale introduksjonsprogrammet i introduksjonsfasen. - Det vi gjør, er å videreutvikle det tilbudet som har vært, blant annet ved ytterligere å rendyrke fokuset på dommerhåndverket og ved å legge større vekt på varierte undervisningsmetoder. - I videreutviklingsfasen blir forandringene større. Vi tar konsekvensene av at også erfarne dommere har behov for å vedlikeholde og videreutvikle dommerhåndverket. Det vil bli arrangert årlige seminarer der siktemålet er at alle landets dommere skal delta. - Av undervisningsmetoder kommer vi i tillegg til tradisjonell undervisning blant annet til å benytte refleksjon og egenaktivitet i mindre grupper. Det er i den sammenheng utdannet egne gruppeledere. Det er dokumentert at denne typen metodikk gir et bedre læringsutbytte enn de mer tradisjonelle forelesningene. Bruk av ulike læringsmetoder vil vi benytte både i introduksjonsfasen og i videreutviklingsfasen. Dommerseminaret 2015 Dommerseminaret 2015 vil bli arrangert seks ganger på ulike steder i landet i perioden april til juni. Det skal gå over to dager og med det samme innholdet alle steder. - Det spesielle med dommerseminaret er at det i god tid er satt av dager med forventning om at det legges til rette i domstolene slik at alle dommerne kan delta. De senere årene har en ikke ubetydelig del av dommerne ikke deltatt på sentrale kompetansetiltak. Vi har nå en målsetting om at alle dommerne vil delta på disse seminarene. - Vi jobber med å ferdigstille programmet i disse dager. Den første dagen vil behandle aktuelle spørsmål knyttet til bruk av sakkyndighet i domstolene, blant annet med utgangspunkt i Tilregnelighetsutvalgets utredning. Andre temaer første dag vil være språkbruk i dommer og Snubletråder i straffeprosessen. Andre dag kan man velge mellom ulike emner for fordypning: Praktisk bevishåndtering i straffesaker, etiske dilemmaer og utfordringer som dommer i et flerkulturelt samfunn. - Seminaret vil være kjent i formen, men vi skal også benytte ulike læringsmetoder som foredrag og diskusjon i mindre grupper. Vi håper og tror programmet vil oppfattes som både interessant og matnyttig for landets dommere, avslutter Espen Bergh og Arne Henriksen. - Dommerhåndverket og forståelse for dommerrollen skal forenes med jordskiftefaget. Resultatet skal bli en dyktigere jordskiftedommer og en dyktigere dommerfullmektig. Dette sier Axel Bjørklid, jordskiftedommer i Sunnmøre jordskifterett. - Introduksjonsprogrammet skal sette nyutnevnte dommere i stand til å løse hovedmengden av saker og vise mangfoldet i dommerrollen. Samtidig skal vi utvikle det gode, sterke jordskiftefaget som ligger i bunn. Vi skal bygge det opp slik at den enkelte ansatte blir trygg på å bruke sine personlige egenskaper til å fylle rollen. Ved å bruke ulike læringsmetoder som gruppediskusjoner, hjemmeoppgaver og rollespill vil vi ha deltakeren i fokus. Dette gjelder også for videreutviklingsfasen. Jeg mener vi har laget et helhetlig kompetanseløp som er forutsigbart men også dynamisk. - Forskjellig fra dagens kompetansetiltak er et økt fokus på læringsutbytte. Vi har vært svært bevisst på å fokusere på hva deltakerne skal sitte igjen med etter deltakelse på de ulike kompetansetiltakene. Den som deltar skal ha blitt utfordret og fått drahjelp til å løse hverdagens arbeidsoppgaver refleksjon og ferdighetstrening er stikkord. Vi ønsker å bli målt på deltakernes utbytte etter å ha deltatt. Axel Bjørklid (til høyre) har hatt hovedansvaret for kompetanseløp for dommere og dommerfullmektiger i jordskiftedomstolene. Her med Espen Bergh. - Med de nye kompetanseløpene blir lokale og sentrale tiltak og moduler presentert på en ny måte. Medarbeideren ser hvor man er i løpet og blir kjent med hva som er oppdatering og hvilke kompetansetiltak de bør være med på. Alle skal føle at også videreutvikling blir ivaretatt og at de har virke på en arbeidsplass der de får god faglig utvikling. Samspillet med Kompetanseløpet for dommere - I prosjektgruppen har vi turt å utfordre hverandre. Dette har ført til at utformingen av kompetansetiltakene er gjennomarbeidet. Et annet resultat er økt kunnskap på tvers av dommerløpene. - Ved at vi har sittet sammen i prosjektgruppen har vi fått et bedre introduksjonsprogram, som treffer mer presist enn tidligere og som favner begge dommerløpene på en god måte. Jordskiftedommere har noe å lære av dommere i de ordinære domstolene, og vice versa. Ved at det finnes felles arenaer er vi med på å videreutvikle og forbedre dommerrollen og domstolene. Oppsummering - Det har vært nyttig at arbeidet ikke bare har dreid seg om dommere og dommerfullmektiger. Det har vært et kollektiv løft og et godt samarbeid, og vi har tenkt på kryss og tvers av stillingsgrupper. Alle har deltatt og reflektert over egen arbeidssituasjon og arbeidsplass. Vi har hatt veldig gode diskusjoner som har tatt arbeidet i rett retning. En slags kvalitetsreform - Ved at kompetanseløpene er helhetlig og systematiske, blir dette også en arena for beste praksis. Jeg tenker på dette som en slags kvalitetsreform, sier Bjørklid. Riktig kompetanse er viktig for å beholde tilliten i samfunnet, og for å i vareta rettssikkerheten. Og det gjelder alle stillingsgrupper. Vi må hele tiden følge med på hva som kreves av oss derfor er vedlikehold og oppdatering av kompetanse viktig Foto: DA

Magni Elsheim PORTRETTET. KOMPETANSELØPENE s. 36-45. Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 S. 23-25

Magni Elsheim PORTRETTET. KOMPETANSELØPENE s. 36-45. Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 S. 23-25 Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 4 2014 PORTRETTET Magni Elsheim S. 23-25 KOMPETANSELØPENE s. 36-45 Tiltroen til domstolene slår alle rekorder s. 4-5 1 LEDER DUSØR Halvannet år etter huset til sorenskriver

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Barnehuset Tromsø. Ståle Luther

Barnehuset Tromsø. Ståle Luther Barnehuset Tromsø Ståle Luther Barnehuset Tromsø Samarbeidsprosjekt Justis, Helse og sosial, Barne -og likestillings departementet Prosjektrapport levert POD 1. oktober 2008 Offisiell åpning 3 mars 2009,

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00

Styreprotokoll. Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Styreprotokoll Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Drammen Tinghus, Biblioteket 3 et. Møtetid: 10:00-16:00 Program kl 1000 Møtestart kl 1200 Lunsj i møte kl 1430 Omvisning i Drammen Tingrett kl 1500 Møte med

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 13.11.2012. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsmelding 2012 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016

90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 90 minutter om digitale domstoler Miniseminar i Oslo tinghus rettsal 227 9. februar 2016 Etternavn Fornavn Tittel 1 Anundsen Anders Statsråd Justisdepartementet 2 Brein-Karlsen Vidar Statssekretær Justisdepartementet

Detaljer