Innhold. Statistikk. Praksis. ritraoln c 1rbok 2006lUNE. zluue unejàrbok 2006

Transkript

1 . m

2 zluue unejàrbok 2006 rtraoln c 1rbok 2006lUNE Innhold Er utgangspunktet kjent? Klagenstansen Utlendngsnemnda...._ 4 Ansvarsforholdene på utlendngsfeltet Klagesaksbehandlngen prakss Etter endelg avslag Berostllelse og suspensjon av utreseplkt Tllt tl at rettskkerheten eo \ 30 varetas uttrykte tlltt på dette punktet, mens det var hele 39 prosent desember 2006 (for første gang over gjennomsnttet). Tllt tl at kontrollen eo 50 varetas Utlendngsnemnda Statstkk Prakss Postboks 8165 Dep Oslo Besøksadr.: Stenersgata 1 B/C Tlf: Telefaks: lntemett: Tdlgere årbøker Behandlet saker Saker behandlet nemndmøte...._ 16 Ubehandlede saker Asylvedtak...._ 17 Asylsaker: Afrka... _. 18 Asylsaker: Asa... _. 26 Asylsaker: Europa Dubln-saker Famlennvandrng Foreldrebesøk...._ 36 Vsum... Arbedstllatelser..... EØS-saker Søknad etter nnrese... Oppholdstllatelse for utdannng...._ Utvsnng Bosettngstllatelse... _. 44 Statsborgersaker...._ 45 Stabl tltro de sste årene UNEs kjemeverder..... fra UNE _ r ` ø, 2001 / Artkler om dlem- Artkler om mennes- Artkler om endrng maer UNEs saks- kerettgheter, retten tl av prakss, rammene behandlng og vem flyktnng og for skjønnsutøvelse og helseanførsler øvrge bestemmelser nnvandrngspoltske oppholdsgrunnlag. om vem mot retur. hensyn. Tdlgere utgtte årbøker og en artkkelsamlng for henvendelse tl UNEs nformasjonsenhet. - l _. _. kan fås ved 2005 Artkler om hensynet tl bam og barns rettgheter utlendngssaker. asyl- og andre _ Jun:O2 DesO2 JunIO3 DesO3 Jun 04 Des 04 JunI05 Des05 Junuoé DesOó Når man ser på hvor mange ulke undergrupper uttrykte tllt på dette punktet, var det små forskjeller med hensyn tl de fleste varabler. Det var lte sklte mellom ulke grupper enten man fordelte på kjønn, alder, utdannng eller nntekt. Fordelt på partpreferanse for de fre største partene, var det den sste undersøkelsen flere blant Høyres og Fremskrttspartets velgere uttrykte tllt vedrørende rettskkerheten sammenlgnet med velgeme tl SV og Arbederpartet, dvs. motsetnng tl hvlke parters velgere uttrykte størst generell tltro. I de tdlgere undersøkelsene har det vært tydelge forskjeller når respondentene ble gruppert etter stt syn på nnvandrngspoltkken. De sa seg helt eller delvs enge at nnvandrngspoltkken var for streng, uttrykte da markant mndre tllt tl at forvaltnngen varetok rettsskkerheten. Dette har forandret seg de sste par årene. Respondentenes mennger om nnvandrngspoltkken gr kke lenger så store forskjeller graden av tllt tl at rettsskkerheten varetas. Lette å lure? I undersøkelsene nngkk også en påstand skulle avdekke graden av mstllt forhold tl om utlendngsmyndghetene varetar kontrolloppgavene sne. Det ble opprnnelg vurdert å teste respondentenes forhold tl påstanden «det er lett å lure seg tl opphold Norge ved hjelp av falske asylhstorer». Faglge råd fra Opnon AS gjorde at påstanden ble snudd. Opnons erfarng med den såkalte «ja-sger-effekten» tlsa at en kunstg høy andel vlle kunne s seg helt eng en påstand om at «det er lett å lure osv». Etter råd fra Opnon ble derfor påstanden: «Det er vanskelg å lure seg tl opphold Norge ved hjelp av falske asylhstorer.» Svarene «helt ueng» og «delvs ueng» har tolknngen vært defnert mstro tl at kontrollfunksjonene varetas. Svarene «helt eng» eller «delvs eng» har vært defnert uttrykk for tllt. Andelen her uttrykker tllt, har de sste årene vært noe større enn de første undersøkelsene, selv om den postve utvklngen kke er så markant øknngen generell tltro. I den sste undersøkelsen er det 37 prosent uttrykker tlltt tl at kontrollfunksjonene varetas. Heller kke på dette underspørsmålet var det nevneverdge skller mellom ulke grupper når man fordelte på kjønn, alder, utdannng eller nntekt. Fordelt på partpreferanse for de fre største partene, har tllten tl at kontrollfunksjonene varetas gjennomgående vært lavest blant Fremskrttspartets velgere og høyest blant velgeme tl SV, men den sste undersøkelsen har forskjellene etter partpreferanser nesten bltt borte. Blant Fremskrttspartets velgere var det jun 2003 bare 16 prosent Jun02 DesO Z JunOG Des 03 JunO4 De-504 JunO5 Des 05 JunO6 Des 06 Når det gjaldt tllten tl at kontrollfunksjonene varetas, er det fremdeles tydelge sammenhenger mellom tllten tl forvaltnngen og synet på poltkken. De ser seg helt uenge at nnvandrngspoltkken er for streng, har alle undersøkelsene uttrykt klart mnst tllt tl forvaltnngen på kontrollområdet; 30 prosent sste undersøkelse. Generell tltro etter synet pà poltkken Gjennom samtlge t undersøkelser er det de respondentene har sagt seg helt eller delvs enge at poltkken streng, har uttrykt størst tltro tl utlendngsmyndghetene. er for De respondentene på den annen sde har sagt seg helt eller delvs uenge at nnvandrngspoltkken er for streng, er denned dem uttrykker lavest tltro. Forskjellene mellom dsse hovedgruppene, sorten etter synet på nnvandrngspoltkken, var mnst desember 2005, da forskjellen var på bare 4 prosentpoeng. l begge undersøkelsene 2006 var forskjellene mdlertd mye større, og forskjellen på hele 22 prosentpoeng jun 2006 er den største noen gang har vært målt. Den store polarserngen synet på forvaltnngen, mellom dem er henholdsvs enge og uenge et utsagn om at poltkken er for streng, henger antakelg sammen med den massve mededeknngen og hørngen knyttet tl UDI. For peroden mellom målngene desember 2005 og jun 2006 handlet den offentlge debatten større grad om eventuelle uberettgede nnvlgelser førstenstansen enn om eventuelle uberettgede avslag klagenstansen. Det er nærlggende å tro at dette er årsaken tl markant redusert tltro fra dem er uenge at poltkken er for streng. Tltro etter forhold tl påstanden «den norske nnvandrngspoltkken er for streng» Eng at poltkken er tor streng Uenlg a' poltkken e' for streng 20 JUnO2 Des02 Jun03 Des03 Jun04 Des04 JunO5 Des05 JunOó DesOó

3 Foto: Knut Falch ulrtrno UNE årbok 2006 unels c 1rbok 2006lUNE Sta b tltro de sste årene Er utgangspunktet kjent? T landfattende undersøkelser Opnon har utført for Utlendngsnemnda (UNE). vser at publkums tltro tl norske utlendngsmyndgheter de sste årene har holdt seg stabl på et klart nøyere nvå enn da undersøkelsene startet. Spørsmålene omhandler den samlede norske utlendngsforvaltnngen, To ganger året har Opnon spurt et representatvt utvalg på tusen respondenter om de har svært stor, ganske stor, lten eller ngen tltro det hele tatt tl norske utlendngsmyndgheter. ljun 2002 var det bare 30 prosent oppga at de hadde svært stor eller ganske stor tltro, mens tlsvarende andel var 47 prosent desember Tltro tl utlendngsmyndghetene 60 so J 20 lo /\ 0 JunO2 Des02 Jun03 DesCB Jun04 Des04 JunO5 DesO5 JunO6 DesOó Tltroen tl utlendngsmyndghetene økte en stund vesentlg mer blant menn enn blant kvnner, men forskjellene altså kke UNE speselt. har gjen vært små de sste tre undersøkelsene. Andelen menn uttrykker tltro, har økt fra 29 prosent den første undersøkelsen tl 44 prosent den sste, mens øknngen for kvnner er fra 30 tl 48 prosent. I alle undersøkelsene har det vært tydelge sammenhenger mellom tltro og utdannng. I den sste undersøkelsen er det 6l prosent av dem med mnst fre års høyere utdannng uttrykker svært stor eller ganske stor tltro, noe er markant høyere enn for andre utdannngsgrupper, og tltroen er lavest blant dem kke har utdannng ut over grunnskolen. Tltro og utdannng _ Høyere utd. 4+ ar so q,, 40 /.. ' ' 30 deregående 20 Grunnskole 1 JunO2 pesoæ Jun03 DesO3 JunO4 DesO4 JunO5 Des05 JunO6 Des06 Ved fordelng ut fra alder er det små forskjeller mellom de fleste aldersgruppene, men unntaket er aldersgruppen over 60 år, hvor bare 35 prosent uttrykker tltro, noe er klart lavere enn de øvrge. Når det gjelder fordelng etter nntekt, er tltroen størst blant dem med husstandsnntekt over kr uld. Når det gjelder fordelng etter partpreferanse, er det fre parter hvor utvalgene er store nok tl å være relatvt statstsk robuste. For SV, Høyre og Arbederpartet vser det seg at det gr større tltro blant egne velgere når partet selv stter regjerng. Regjerngsskftet etter forrge stortngsvalg har derfor gtt tydelge forskyvnnger dsse tre partene mellom, hvor antallet uttrykker tltro nå er henholdsvs 68 prosent for SV, 64 prosent for Ap og 45 prosent for Høyres velgere den sste undersøkelsen. Den velgergruppen skller seg tydelg ut alle undersøkelsene, er Fremskrttspartet, hvor bare 24 prosent uttrykker tltro tl utlendngsmyndghetene. Tltro og parttlhørghet / 2.. / 30 { Æ. 10 Jun02 DesO2.lunO3 DesO3.lunO4 Des04 Jun05 DesO5.lunOó DesOó I tllegg tl å måle utvklngen generell tltro, undersøker Opnon utvklngen når det gjelder to antatte grunner tl eventuelt å ha mstro. Noen tror at norske utlendngsmyndgheter sender hjem asylsøkere etter reglene burde fått bl. Noen - andre eller eventuelt de samme - tvler på at myndghetene varetar kontrolloppgavene sne. Begge deler nnebærer mstllt fra de respektve deler av publkum. Strengere enn lovgverne? En av påstandene undersøkelsen ble brukt tl å avdekke hvor mange henholdsvs trodde og kke trodde utlendngsmyndghetene sendte hjem asylsøkere strd med lovgvers ønske. Påstanden var: «Der hender at norske myndgheter sender hjem asylsakere etter reglene burde ha fått opphold» Svarene «helt eng» eller «delvs eng» har tolknngen Frp Sv vært defnert mstro tl at rettsskkerheten varetas. Svarene «helt ueng» eller «delvs ueng» har vært defnert uttrykk for tllt. Andelen uttrykker tllt tl at rettsskkerheten varetas, har kke vst noen tydelg utvklng over td, men lgget mellom 30 og 40 prosent alle undersøkelsene. Den postve utvklngen generell tltro tl utlendngsmyndghetene kan dermed kke ut fra kontrollspørsmålet forklares med økt tllt på rettsskkerhetrådet. n I samtunnsdebatten er det mange tar tl orde for en mer møtekommende utlendngspoltkk, mens andre tar tl orde for en mer restrktv. Et vktg spørsmål tl begge grupper er om de vet hvor v står nå? For før man beveger er det jo naturlg å orentere seg om utgangspunktet. Medevrkelgheten om utlendngssaker spenner fra opplysende synlggjørng tl ren desnforrnasjon om regler og prakss. Journalstkk på stt beste er med på å g oss en faktabasert samfunnsdebatt, mens joumalstkk seg på stt verste kun skaper sknndebatt ngen er tjent med. Problemet for engasjerte poltsk nteresserte samfunnsborgere er at det ofte kke er så lett å vte hva er hva. Den søker kunnskap om dlemmaer og altematver for framtda, bør fordype seg odelstngspropossjonen om ny utlendngslov, nettopp nå går fra regjerngen tl Stortnget. Det er vanskelg å understreke sterkt nok hvor vktg denne anlednngen er for alle store og små spørsmål på utlendngsfeltet. Men forlengelsen av propossjonens tørre fakta og beskrvelser, bør v alle benytte medas synlggjørng av enkeltsaker et mddel tl å utvde perspektvet fra bare å handle om tanker tl også å handle om følelser. For begge deler hører med. Utlendngsfeltet er fullt av eksempler på mennesker kommer dårlg ut, selv om de får rktge vedtak. Knuste drømmer og framtdshåp, retur tl tøff tlværelse vanskelgstlte land, knappe mdler svdd av på et emgrasjonsprosjekt lagt grus - slk er vrkelgheten e framtd Norge. Ufattelg for mange av dem har søkt seg mot mange mennesker der ute samme eller verre stuasjon, en rettstat med krav tl lkebehandlng der andre følger etter dem er her nå, mljøer følger nøye med på hvlke vestlge land er mest møtekommende ulke grupper - det er den andre sden av dlemmaene. Det er kke bare poltkerne mot må avvee ønsket om en regulert og kontrollert nnvandrng mot humantære dealer og tradsjoner. Tl syvende og sst er det vår felles utfordrng å gå nn slke dlemmaer, samfunnsborgere et demokrat. Nettopp ford vevalgene lovprosessen har så store konsekvenser for både samfunn og enkeltmennesker, er det så vktg å orentere seg om hvor v står nå. Deretter kommer spørsmålet om hvlken retnng og hvor langt poltkken reglene på feltet bør bevege seg. Foreløpg er det lte tyder på at lovprosessen skal g store utslag noen retnng. Mange vl være glade for det ut fra at de kke er så msfornøyd med dagens stuasjon. Men status quo er også et verdvalg, slk det eventuelt også vl være å foreta større endrnger. 15. jun 2007 Terje Sjeggestad L, y/ og

4 4luNlz UNE <3rbok 2006 PRAKSlS45 érbok zoocslune Klagenstansen Utlendngsnemnda Statsborgerskap Utlendngsnemnda (UNE) har sden januar 2001 behandlet klager over avslag gtt av Utlendngsdrektoratet (UDI) etter utlendngsloven. l løpet av dsse seks órene nar UNE behandlet noe over saker. Fra 1. september 2006 har UNE også behandlet klager over avslag gtt av UDI etter statsborgerloven. Fram tl årsskftet 4 behandlet UNE 154 slke klager. UNE var fram tl årsskftet 2005/2006 admnstratvt underlagt Kommunal- og regonaldepartementet (KRD) og deretter Arbeds- og nkluderngsdepartementet Søknader og meldnger om norsk statsborgerskap behandles av UDI første nnstans, og UNE overtok l. september ansvaret for klagebehandlngen fra Arbeds- og nkluderngsdepartementet (AID). Ved overgangen tl UNE klagenstans, ble det oversendt underkant av 500 ubehandlede saker fra AID, og peroden fra september og ut året underkant av 200 saker fra UDI. De aller fleste sakene vedrørte personer opprnnelg kommer fra Irak. Det var vdere mange saker fra personer fra Somala, Serba, Iran, Russland, Pakstan etter både ny statsborgerlov og lov om norsk rksborgarrett av 1950.Klagene ble kke tatt tlfølge ford klagernes denttet kke var dokumentert og heller kke kunne anses klarlagt. Også de fleste av sakene gjaldt borgere av Somala, ble UDIs vedtak opprettholdt ford klagernes denttet kke var klarlagt. Sakene ble avgjort (AID). og Afghanstan. av en nemndleder etter forberedelse av _- I løpet av sne seks første år har UNE behandlet underkant av 160 sekretaratet. ' _ I UNE behandlet noe over saker saker. hvorav 135 gjaldt borgere av lrak. l de øvrge klagesakene var det andre fordelt på omkrng asylsaker Alle sakene vedrørende borgere av lrak vlkår de nevnte lovene kke var _ ble avgjort av en nemndleder etter forbe- oppfylt. Seks av dsse sakene ble avgjort redelse av sekretaratet, og de ble vurdert av sekretaratet. f.. ~r Alle flemfldledefe Regler om statsborgerskap - -. og saksbehandlere _ En klage ble tatt tlfølge av sekretaratet etter den nye statsborgerloven ford botdskravet var oppfylt på vedtakstdspunktet... \ Statsborgerskap er det rettslge bån- - Søkeren må ha fylt 12 år. tdlgere statsborgerskap følge ' I _ gj I sekrefarlafef ( det mellom en person og en stat og Søkeren må på vedtakstdspunktet av nnvlget norsk statsborgerskap, 0 - _ V ` - ' - -" ' ' «f - o - ` består av en rekke rettgheter og plk- være bosatt rket og hovedregel må søkeren være løst fra stt tdlgere '.. '. f.._.... _..». _' gjennorngar kurs I ter. Statsborgerloven nneholder regler ha tl henskt å bl boende rket etter statsborgerskap før søknaden nnvl.. 0,0...f rnenneskeref-ghefel-_ om erverv og tap av statsborgerskap. vedtaket. ges (forutgående løsnng). Der -_ - '_ 0,' q- _ - I Hvlke rettgheter og plkter følger - Søkeren må fylle vlkårene for boset- hjemlandets lovgvnng tlser at man :- ' - av statsborgerskap er regulert av andre tngstllatelse. må bl norsk statsborger før man kan e: faa-u _ lover og regelverk. Søkeren må hovedregel ha tl løses fra stt opprnnelge statsbor- A, 'l. Ny lov om norsk statsborgerskap sammen syv års opphold rket løpet gerskap, må søkeren nnen ett år fra :f ' _ og andre saker etter utlendngs- trådte kraft Loven erstat- av de sste t årene med oppholds- eller nnvlgelsen av norsk statsborgerskap ~: - - loven. tet lov av 8. desember 1950nr. 3 om arbedstllatelser av mnst ett års varg- dokumentere at vedkommende er løst :. ' norsk rksborgarrett. Søknader og mel- het. For ektefelle, regstrert partner fra stt tdlgere statsborgerskap (etter-. Orgclníserng dnger om statsborgerskap er frem- eller samboer tl norsk borger må opp- følgende løsnng)..' _ UNE ledes av en drektør (Terje Sjeg- met før endrngen, skal behandles etter holdstd Norge tl sammen utgjøre tre 'o; - f e j =_ - -_. - g a _ gestad) og en asssterende drektør (Sr den nye loven der det vl være tl år løpet av de sste t årene, og opp- Norsk statsborgerskap kan tapes ved..:...- e e_~,v,f.:..e.. Johnsen) og har 18 nemndledere og gunst for søkeren. holdstd Norge og tden gfl med erverv av annet statsborgerskap, ved..' '.' '. et jurdsk sekretarat. I tllegg er det Hovedregelen for erverv av norsk norsk borger må tl sammen utgjøre fravær fra rket og der det søkes QSO: 1- admnstratve og praktske støttefunk- statsborgerskap etter søknad framgår mnst syv år. For bam søker norsk om det. Vdere kan ervervet norsk f: cf sjoner knyttet tl IT, økonom, personal, av loven 7 første ledd. Utfyllende statsborgerskap bperson, dvs. at statsborgerskap tlbakekalles, og dette. g... e' nformasjon, publkumsservce og kon- regler er gtt statsborgerforskrfen. mor eller far er norsk eller samtdg blr gjelder for det første der kravet om f...' torfunksjoner, herunder nnkallng av Alle fyller lovens vlkår har rett norsk, er det krav om opphold Norge løsnng fra annet statsborgerskap kke fl! æ- _ 3; J: ' nemndmedlemmer, klagere, advokater, tl norsk statsborgerskap, bortsett fra de sste to årene. er oppfylt. For det andre kan det skje '.?..;_ ' -:4 V e: tolker og andre skal delta under når hensynet tl rkets skkerhet eller - Søkeren må kke ha vært lagt straff etter forvaltnngsloven eller almnne-.f..,;. _ f.. I. _. nemndmøtebehandlng. utenrkspoltske hensyn taler mot nn- eller strafferettslg særreaksjon. I så lge forvaltnngsrettslge prnspper, ' få,. I _.: ' _...,...L... O.. I lkhet med drektøren. må UNEs vlgelse. fall må søkeren ha utholdt karenstd herunder der søkeren mot bedre - {:0 v «_ o_i.?.:.:'- nemndledere fylle kravene tl dommere, Med vsse unntak gjelder følgende før statsborgerskap kan nnvlges. vtende har gtt urktge opplysnnger _~`_ og de ansettes på åremål. Tdlgere ble vlkår: Statsborgerloven bygger på prnsp- eller har fortet forhold av vesentlg _.:. -'o:_o.-i _ nemndledeme oppnevnt for fre år med - Søkeren må ha dokumentert eller på pet om ett statsborgerskap. Der betydnng for vedtaket.._._..(;.. g: L; ;1lggfe1f1Idef 0f : regé_]::sif1,(t:e)[()): (.;VESE dfeotzeeerg annen mate klarlagt sn denttet. søkeren kke automatsk taper stt

5 44lPRAKsIs UNElc"Jrbok 2006 UNEl5 orbok 2o06luNE Bosettngstllatelse UNE behandlet 234 soker om bosettngstllatelse. l de oller fleste sokene ble UDIs vedtok opprettholdt. Kun et fôtoll soker ble behandlet nemndmøte, og de fleste av dsse var soker der UDI hadde ovslott endret slk at de oppnevnes for åtte år uten mulghet for gjenoppnevnng. Drektøren oppnevnes for seks år, med mulghet for én gjenoppnevnng. UNE har ca. 250 nemndmedlemmer Personal og økonom For å skre korrekt saksbehandlng henhold tl utlendngsloven og forvaltnngsloven har UNE høy prortet på kompetanse og kompetanseutvklng. ford ekteskapet mellom utlendngen og herboende referanse ble ansett proforma. er lekfolk. De er kke ansatt, men utøver verv UNE, og kalles nn etter behov. Ver- Det arrangeres ulke kurs relatert tl faglge problemstllnger og kurs av mer admnstratv art, hvor målet er god faglg kvaltet og god effektvtet. Alle nemndledere og saksbehandlere sekretaratet I de fleste tlfellene hvor klagen ble tatt tl følge, skyldtes det at vlkårene for tllatelse var bltt oppfylt etter UDIs vedtak. Når UNE stor grad kke har tatt klager tl følge, skyldtes det at ulke vlkår kke har vært oppfylt. For eksempel har utlendngen en del saker løpet av treårsperoden endret det faktske eller rettslge grunnlaget for sn tllatelse, eller vlkårene for tllatelsen har kke vært oppfylt gjennom hele treårsperoden. Sstnevnte vl for eksempel være tlfelle der utlendngen har arbedstllatelse famlegjenforenng med ektefelle. og ektefellene blr separert for en kortere eller lengre perode. UDIs avslag er også bltt opprettholdt når utlendngen har hatt peroder uten tllatelse på mer enn tre måneder løpet av treårsperoden eller løpet av treårsperoden har oppholdt seg mer enn syv måneder utenlands. Enkelte avslag er begrunnet med at det følge av straffbare handlnger var lagt tlleggstd ennå kke var utløpt da UNE hadde saken tl behandlng. UNE har nnvlget bosettngstllatelse etter den skjønnsmessge adgangen tl dette to saker (se nformasjonen om regelverket). I begge sakene hadde utlendngen ca t års samlet opphold med tllatelse. UNE har behandlet et begrenset antall saker vedrørende bortfall av bosettngstllatelse. UNE har lagt tl grunn at vlkårene for bortfall har vært oppfylt så lenge utlendngen har hatt bopel eller faktsk opphold utenfor rket sammenhengende mer enn to år, eventuelt mer enn to år løpet av en freårsperode. Årsaken tl at vedkommende har hatt bopel eller oppholdt seg utenlands har etter regelverket ngen betydnng. I et par saker har UNE dessuten opprettholdt UDIs avslag på søknad om å få oppholde seg utenfor rket mer enn to år sammenheng at bosettngstllatelsen faller bort. uten vet kan sammenlknes med å være meddommer en domstol. Halvparten er oppnevnt etter forslag fra humantære organsasjoner, den andre halvparten etter forslag fra det departementet har hovedansvaret for utlendngsforvaltnngen (p.t. AID), Utenrksdepartementet og Norges Jurstforbund. Nemndmedlemmene oppnevnes for fre år og kan gjenoppnevnes én gang. Sekretaratet forbereder saker for nemnd- Iedere og nemndmøter. Saksbehandleme er fordelt på fem seksjoner - fre seksjoner behandler asylsaker etter en geografsk gjennomgår kurs menneskerettgheter (MR), og MR-opplærng nngår en oblgatorsk del ntroduksjonsprogrammet for nye medarbedere. Det er også lagt tl rette for at ansatte kan ta relevante spesalkurs ved Unverstetet Oslo. UNE er en IA-bedrft (nkluderende arbedslv), og sykefraværet har vært lavt; 4,05 prosent Blant UNEs ansatte var det 69 prosent kvnner og 31 prosent menn. UNEs totalforbruk 2006 var om lag ll8 mlloner kroner. Tl sammenlknng var forbruket etablerngsåret 2001 om Regler om bosettngstllatelse Bosettngstllatelse er regulert utlendngsloven 12 og forskrften Bosettngstllatelse nnebærer rett tl varg opphold Norge. Det rmebærer at tllatelsen gs uten tdsbegrensnng og med adgang tl famleenforenng. Tllatelse gr et utvdet vem mot bortvsnng og utvsnng. Bosettngstllatelse kan gs etter at utlendngen har vært Norge de sste tre år med gyldg oppholds- eller arbedstllatelse danner grmnlag for bosettngstllatelse. Oppholdet må ha vært sammenhengende den forstand fremgår av utlendngsforskrften og forvaltrngsprakss. Utlendngen må ha hatt tllatelse på det sarmne grurmlaget de tre årene, og vlkårene for den gtte tllatelsen må ha vært oppfylt gjennom hele treårsperoden. Vdere må det kke forelgge forhold kan g grunnlag for utvsnng. Blr utlendngen sktet for forhold kan g grunnlag for utvsnng, stlles søknaden om bosettngstllatelse bero. Der utlendngen er dømt for straffbare forhold, eventuelt lagt forelegg og kke utvses, beregnes et tllegg botdskravet. Lengden på tllegget varerer avhengg av hva slags reaksjoner det straffbare forholdet har medført og utrnålngen av straffen. Der utlendngen ble nnvlget førstegangs arbeds- eller oppholdstllatelse etter 1. september 2005, er det vdere vlkår om at vedkommende har gjennomført mnmum 250 tmer norskopplærng samt 50 tmer samfunnslære. Dette vlkåret gjelder kun personer er mellom 16 år og 55 år, og kke er ftatt etter ntroduksjonsloven 17 fjerde ledd. Det er forholdene på søknadstdspunktet, altematvt tdspunktet for tre års sammenhengende opphold Norge der det lgger senere td, er avgjørende for om vlkårene er oppfylt. Der vlkårene er oppfylt, har utlendngen etter søknad rett tl bosettngstllatelse. Der vlkårene for bosettngstllatelse kke er oppfylt etter hovedregelen, skal det vurderes om bosettngstllatelse lkevel kan gs. En forutsetnng for bosettngstllatelse på dette grunnlaget er at utlendngen mnst ett år rett forut for søknadstdspunktet har hatt tllatelse danner grunnlag for bosettngstllatelse. tllegg må utlendngen enten tdlgere ha I hatt langvarg opphold rket med tllatelse eller det må forelgge særlg sterke rmelghetsgrurmer. For nnvlgelse av bosettngstllatelse etter denne bestemmelsen er det kke noe krav om gjennomføt norskopplærng. Et avslag på søknad om bosettngstllatelse nnebærer at utlendngsforvaltnngen vurderer om vlkårene for fomyelse av utlendngens tllatelse er tl stede. UNE tar stllng tl dette bare de tlfellene der UDI har avslått å fomye tllatelsen. Den får norsk statsborgerskap tlbakekalt etter statsborgerloven 26 første ledd på gnnn av manglende løsnng fra annet statsborgerskap, har rett tl bosettngstllatelse, med mndre vedkommende er nordsk borger eller omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen. På vlkår fastsatt utlendngsforskrften faller en bosettngstllatelse bort når nnehaveren har hatt bopel eller faktsk opphold utenfor Norge sammenhengende mer enn to år. Bestemmelsen har både noen unntak og noen defnsjoner av hva anses sammenhengende, aktuelle utlendnger bør sette seg nn. 1;...IK `:-.II : ~:-.....'?. I. g,_ ~ nndelng, hvorav én også behandler statsborgersaker, og en seksjon behandler alle andre sakstyper etter utlendngsloven. I saker med behov for særlg landkunnskap har UNE tlgang tl landrådgvere fra den faglg uavhengge enheten Landnfo, bdrar med landkunnskap tl både UNE, UDI og AID. Landrådgveme framlegger faktanformasjon og landvurdernger både sekretaratet, overfor nemndledeme og nemndmøter, noe ofte er svært vktg at hensyn tl sakenes opplysnng. Etter UNEs ntatv ble det opprettet en ny webportal på landnfo.no hvor også partsnteresser og offentlgheten kan fnne mye av den samme landnforrnasjonen. Sammen med UNEs prakssbase på une.no og UNEs årlge prakssrapporter (se sdene 18-45) er landnfo.no et vktg bdrag tl større åpenhet på utlendngsfeltet. lag 60 mlloner (se dagram). Kjerneverder, evaluerng mv. UNEs kjerneverder med tlhørende handlngsregler er referert på baksden av årboka. Dsse er etablert gjennom en bred prosess med bdrag fra alle ansatte og er retnngsgvende for hvordan v skal opptre og fungere både utad og ntemt. V har skrevet om våre verder og en rekke sder ved UNEs vrkhet, vrkemåte og dlemmaer tdlgere årbøker. (Vedrørende hovedtemaer for artkkeldelene tdlgere årbøker, se nederst på sde 2.) De gjeme vl ha mer generell UNE-nforrnasjon med årboka, enn v denne gang tar henvses tl våre websder på hvor også tdlgere årbøker er å fnne. For øvrg vser v tl artkkel på sde 6 om «Ansvarsforholdene på utlendngsfeltet» og sde 8 om «Klagesaksbehandlngen prakss». Antall ansatte pr LL oo 'oo5 zíé zof

6 6 UNE UNE årbok PRAKSIS 43 årbok 2006 UNE _ 2006 Ansvarsforholdene på uflendngsfeltet Rage, Om Umsnng Utvsnng er regulert Stortnget kjent har vedtatt utlendngsloven hovedprnsppene dnger om dette. for regulerng Prnsppene er nedfelt og alle endrnger loven. av lnnvandrngen gjennom forskrften Stortnget har også å behandle god- utlendngen stortngsmel- må rese ut av landet. nng eller avslag tl loven. utlendngsloven på søknad telse, er at utlendngen I henhold tl lovens 5 tredje ledd gjen- mentet, Utlendngsnemnda, Utlendngs- drektoratet, poltet og andre offentlge myndgheter». Kongen har myndghet tl å g forskrft tl loven, en myndghet er delegert tl Arbeds- og nkluderngsdepartementet (AID). Kongen statsråd treffer beslutnnger om kollektv beskyttelse og er klagen- stans saker omfatter hensynet tl rkets skkerhet eller utenrkspoltske hensyn, når departementet har nstruert saken. Drektørene UDI og UNE og UNEs nemndledere beskkkes på åremål av Kongen statsråd, også oppnevner nemndmedlemmene på bakgrunn av nnkomne forslag,jf. nedenfor. Flere bestemmelser loven legger myndghet tl departementet, dag er AID. Departementet kan nstruere saker omfatter hensynet tl rkets skkerhet eller utenrkspoltske hensyn, og det kan nstruere UDI om lovtolkng og skjønns- utøvelse. Departementet kan beslutte at et vedtak truffet av UDI tl gunst for en utlendng skal overprøves av UNE, og at et slkt vedtak truffet av UNE skal brnges nn for domstolene. myndghet Vdere har det bl.a. tl å g retnngslnjer førngsflyktnnger, om over- tl å bestemme hvor det skal være godkjente grenseovergangs- steder og tl å foreslå nemndmedlemmer. Det er AID har budsjettansvaret UDI og UNE. Departementet for kan nstru- ere om prorterng av saker og om organsatorske og admnstratve forhold. Utlendngsdrektoratet Deretter oversender UDI klagen tl UNE, med mndre det omgjør vedtaket stt på bakgrunn av anførslene klagen. Drektoratet ntervjuer alle søker asyl, forestår uttak av overførngsflyktnnger og har en rekke andre oppgaver. bl.a. når det gjelder å lage nfonnasjonsmaterell på en rekke språk. Også poltet har mange oppgaver på utlendngsfeltet. Bl.a. regstrerer det søknader om asyl og mottar søknader om første gangs tllatelse fra utlendnger Flere «andre offentlge myndgheter» har ansvar etter utlendngsloven skrften. tementet nemndmedlemmer, Søknader om besøksvsum og lufthavntransttvsum kan for øvrg også nnvlges av nærmere bestemte utenrksstasjoner tlhører et annet land deltar Schengensamarbedet. Nærngs- og handelsdepartementet og Fnansdepartementet fastsetter sammen med AID kvote for søkere er fagutdannet eller har speselle kvalfkasjoner og ønsker arbed Norge. legges tjeneste, Landnfo, mange utlendngssaker tl sn kompetanse, nevnt utlendngsloven, og er saksforberedende organ for UDl bl.a. ved å motta søknader fra søkere befnner seg utlandet og påse at søknadene nneholder all nødvendg nfonnasjon og er vedlagt nødvendg dokumentasjon. Noen utenrksstasjoner har dessuten avgjørelsesmyndghet vsumsaker, og noen kan nnvlge nærmere bestemte søknader om arbedstl- er en del av utlendngsforvaltnngen, men er faglg uavhengg stt arbed med å g landnforrnasjon tl UDI og UNE tl bruk saksbehandlngen og tl departementet. Domstolene og Svlombudsmanhenhold uten å være jf. artkkel på sde 10. Også andre enn offentlge myndgheter er tllagt oppgaver utlendngsloven: Humantære organsasjoner og Norges Jurstforbund foreslår nemndmedlemmer. UNEs pluss dette bldet UNE er klagenstans for vedtak truffet av UDI første nstans og avgjør Utvsnng er den strengesteav utlendngslovens svlrettslge reaksjonsforrner. Et vktg fonnål er å veme samfunnet mot krmnelt belastede utlendnger. Samtdg ønsker myndghetene å sende sgnaler tl utlendnger Norge om at en uønsket oppførsel kan få negatve følger (allmennprevensjon). De mest aktuelle grunnlag for utvsnng er lagt straff (bot, fengselsstraf) eller særraksjon og grove eller gjentatte overtredelser av utlendngsloven. Overtredelser av utlendmgsloven vl typsk være ulovlg opphold eller arbed og/eller bevsst urktge opplysnnger om forhold av vesentlg betydnng for vedkommendes utlendngssak. Utvsnng kan også skje når en admnstratv myndghet et land deltar Schengensamarbedet, har uuflet endelg avgjørelse om bortvsnng eller utvsnng av utlendngen på grmn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendngers nnrese eller opphold. Vdere kan utwsnng skje av hensyn tl rkets skkerhet eller på grunn av overtredelse av stralfelovens bestemmelser mot terrorvrkhet, Det er etablert en landnforrnasjons- nen behandler og for- Her nevner v at Utenrksdeparforeslår latelse når det kke er tvl om at vlkårene er oppfylt. befnner seg Norge, fomyet tllatelse og bosettngstllatelse. Foruten å være saksforberedende organ for UDI kan poltet også nnvlge nærmere bestemte søknader når det kke er tvl om at vlkårene er oppfylt. Poltet kan dessuten treffe vedtak om bortvsnng av utlendnger kke fyller vlkårene for å rese nn landet, og det forestår uttransporterng av utlendnger kke vl forlate landet frvllg. Poltet har myndghet tl å anvende tvangsmdler medhold av loven og kan forfølge brudd på utlendngsloven strafferettslg. at utenrksstasjonene Som det fremgår av artkkelen om «Klagenstansen Utlendngsnemnda» på sde 4, behandler UNE fra 1. september 2006 også statsborgersaker. Denne artkkelen gjelder mdlertd bare utlendngssakene. er det (UDI) sentrale organet på utlendngsfeltet. UDI treffer vedtak første nstans de fleste sakstypene og er klagenstans for vedtak truffet av poltet eller en utenrksstasjon første nstans. Klager over UDIs førstenstansvedtak skal sendes dt for kommentarer tl det anføres klagen. hen- men dsse bestemmelsene er sjelden bruk. Utvsnng på bakgrunn av lagt straff! særreaksjon forutsetter hovedregel at det/de straffbare forhold kan medføre fengselsstraff av en vss lengde. Det er den øvre strafferarnmen etter loven er avgjørende denne sammenheng, kke hvlken straff er utrnålt det konkrete tlfellet. For utlendnger fyller vlkårene for bosettngstllatelse, om utvsnng Det skller utvsníngsnsttuttet om asyl, oppholds-/arbedstllatelse vaere varg eller tdsbegrenset nomføres loven av «Kongen, departe- 29 og 30. Et vedtok må forholdet kunne føre tl fengselsstraff to år eller mer. Vdere kan utlendng med arbeds- eller oppholdstllatelse, eller nordsk borger har bodd Norge mer enn tre måneder,med vsse unntak bare utvses der forholdet kan føre tl fengselsstraff mer enn ett år. I øvrge tlfeller må forholdet kunne føre tl fengselsstraff mer enn ne måneder, med mndre utlendngen flere ganger løpet av et forbud og gjelder vesentlg eller tlbakekall vanlgvs fra utlendngen Forholdsmessghetsvurderngen I alle andre utvsnngssaker enn de gjelder hensynet tl rkets skkerhet, skal det etter loven foretas en forholdsmessghetsvurderng. Det avørende blr om det vl være et uforholdsmessg tltak overfor utlendngen selv eller de nærmeste famlemedlemmene at har/hun utvses. Etter loven plkter man ved dermevurderngen å foreta en awenng mellom forholdets alvor og utlendngens tlknytnng tl rket. Utgangspunktet er at jo alvorlgere er, desto mer kreves det for å fastslå at et vedtak om utvsnng er uforholdsmessg. Som alvorlge forbrytelser regnes bl.a. brudd på suaífelovens narkotkabestemmelser, lovgver ser speselt alvorlg på med hensyn tl utvsnng, samt krenkelser av de suaffebud er satt tl å veme lv og helse.både stratferarnmer,den dømte straflf, og om det forelgger eventuelle tdlgere/gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved bedømmelsen av forholdets alvor. Ved overtredelseav utlendngsloven vl forholdets alvor bl.a. bero på lengden av ulovlg opphold, omfang av ulovlg arbed eller hvor aktvt utlendngen har opptrådt med hensyn tl å g og opprettholde urktge opplysnnger. Også her er tdlgere/ entatte overtredelser sentrale momenter. Når det elder utlendngens tlknytnng tl rket, tas det bl.a. hensyn tl utlendn- gens oppholdsgrunnlag og om oppholdet har vært lovlg, oppholdstd og graden av ntegrerng Norge. I henhold tl forvaltnngsprakss,støttetav rettsprakss,kan slk personlg tlknytnng tl Norge kke tllegges særlg vekt når utlendngen har kommet forlater at fra bortvsav tlla- mot senere nnrese rket. lnnreseforbudet de sste tre år er lagt fengselsstraff. Når utlendngen fyller vlkårene for bosettngstllatelse eller straffen er lagt/ sonet utlandet, elder det lovbestemte tdsfster for når utvsnngsvedtaket må være fattet ( første nstans). ovemedelsen medfører kan rket. tl Norge (fått bosettngstllatelse) voksen alder og har begått alvorlge forbrytelser. Tlknytnngsforloldet tl eget opprrmelseslandhar også betydnng. Momenter her kan være utlendngens alder på ankomsttdspunktet, kjennskap tl stt opprnnelge språk, og om nær famle bor hjemlandet. Vedkommendes helsestuasjon kan også tllegges vekt, men vl bare helt urmtaksvs kunne være utslagsgvende. Der utlendngens nærmeste famlemedlemmer (typsk ektefelle og bam) er bosatt Norge, må det vurderes hvor hardt en eventuell utvsnng av utlendngen vl ramme dem så vel utlendngen selv. Ved alvorlg krmnaltet vl regel kke hensynet tl utlendngen selv være avørende så måte. Det er av betydnng hvorvdt det er mulg for famlen å flytte tl den utvstes hjemland eller om kontakt kan opprettholdes på armen måte, f.eks. gjennom besøk eller per telefon. Ektefellens opprnnelse og tlknytnngsforhold tl Norge vl også være relevant. Vdere er det av betydnng hvlke omstendgheter farmlelvet er etablert under. Opphevelse av nnreseforbud Selv om utvsnngsvedtaket er ot varg, kan det søkes om adgang tl Norge, men hovedregel kke før etter to år. Slk adgang tl rket vl det bare rent urmtaksvs være aktuelt å g, særlg hvs det er snakk om varg Opphevelseav rrnreseforbudet. Det avgjørende vl være om opprettholdelse av nnreseforbudet femstår et uforholdsmessg tltak ut fra dagens stuasjon. Et generelt utgangspunkt for derme vurderngen, er at det må ha oppstått en vesentlg endret stuasjon forhold tl hva ble lagt tl gnmn da utvsnngsvedtaket ble truffet og nnreseforbudetsvarghet bestemt. Det er også av vesentlg betydnng om den endrede stuasjonen skyldes forhold klageren og hans famle kke har noen nnflytelse over.

7 42 PRAKSIS UNE c :Irbok 2006 årbok UNE UNE Utvísnng UNE behandlet 436 utvsnngssdker, hvorav n saker ble avgjort nemndmøte. Nærmere to tredjedeler av de behandlede sdkene gjaldt brudd på: utlendngsloven, det vl s ulovlg opphold/arbed av forskjellg varghet og/eller urktge opplysnnger om forhold dv vesentlg betydnng. Omtrent hver tende klage ble tatt tl følge helt eller delvs, hvlket er en noe større dndel enn tdlgere. Der grunnlaget for utvsnng var lagt straff, typsk form av fengsel, utgjorde volds-, sedelghets- og/eller vnnngskrmnaltet også dette året en stor del av sakene. I en god del saker var utlendngen straffet for (meget) alvorlge voldseller seksualforbrytelser, legemsbeskadgelse under særdeles skjerpende omstendgheter, drap/drapsforsøk, seksuell handlng uten samtykke eller voldtekt. Flere saker gjaldt seksualforbrytelser begått mot bam. Vdere var andre typer vold samt trusler representert, nklusve flere tlfeller av vold, forulempng eller trusler mot offentlg tjenestemann ( regel polttjenestemann). Noen av sakene gjaldt vold og/eller trusler nære relasjoner. Vnnngskrmnalteten strakk seg fra nasker og smpelt tyver tl grovt tyver, grovt bedrager, grovt heler og grovt ran. Vdere gjaldt en kke ubetydelg del av sakene narkotkaforbrytelser, med alvorlghetsgrad fra smpel tl grov narkotkaforbrytelse eller befatnng med et meget betydelg kvantum narkotka. I en del saker var andre typer straffbare forhold representert, for eksempel bruk av falskt offentlg dokument ekte, falsk forklarng, nnbrudd, promllekjørng og overtredelser av tolloven (smuglng). I flere saker var utlendngen straffet for ulke typer lovbrudd, for eksempel voldsforbrytelser, vnnngsforbrytelser, narkotkaforbrytelser og/ eller forskjellge overtredelser av vegtrafkkloven. Også de sakene der straffen var lagt form av bot vedtatt ved forelegg, varerte lovbruddet mellom forskjellge typer overtredelser av straffeloven og overtredelser av straffebestemmelser særlover (nklusve utlendngsloven). I de sakene der UNE endret UDIs vedtak helt eller delvs, varerte utvsnngsgrunnlaget fra forskjellge brudd på utlendngsloven tl lagt straff for alvorlg krmnaltet. Nesten halvparten av endrngene nnebar at klageren fkk delvs medhold, slk at UNE opprettholdt utvsnngen, men reduserte nnreseforbudets varghet. I de fleste sakene der UDIs vedtak ble endret sn helhet slk at utlendngen kke ble utvst, var vurderngen av vedtakets forholdsmessghet avgjørende. Med andre ord vede tlknytnngen tl rket og hensynet tl klageren eller de nærmeste famlemedlemmene (ektefelle/samboer eller barn) dsse sakene tyngre enn forholdets alvor. Som regel var kke hensynet tl utlendngen selv avgjørende, særlg kke der vedkommende hadde begått alvorlge forbrytelser etter å ha kommet tl Norge (fått bosettngstllatelse) voksen alder. I de få tlfellene der vedtaket om utvsnng ble endret sn helhet selv om utlendngen hadde begått alvorlg krmnaltet, var begrunnelsen eksempelvs at frsten for utvsnng medhold av lovens 30 annet ledd kke var oppfylt, at det ble antatt kke å være trygt å retumere vedkommende tl hjemlandet, eller at hensynet tl bam bosatt Norge gjorde utvsnng tl et uforholdsmessg tltak overfor dem. I ett tlfelle var hensynet tl utlendngen selv tllagt avgjørende vekt på tross av alvorlg krmnaltet. I noen saker kom UNE tl at de grunnleggende vlkår for utvsnng på grunn av grov/ gjentatt overtredelse av utlendngsloven kke kunne anses oppfylt. I en sak ble vedtaket omgjort under henvsnng tl at utvsnng etter en helhetsvurderng kke var rmelg dette tlfellet. UNE la avgjørende vekt på at lovovertredelsen (ulovlg opphold/arbed) hadde funnet sted Sverge, og at Sverge hadde valgt å nnvlge klageren oppholdstllatelse tl tross for kunnskap om overtredelsen. De fleste av omgjørngene saker med grove/gjentatte brudd på utlendngsloven ble begrunnet med at utvsnngen var et uforholdsmessg tltak overfor de nærmeste famlemedlemmene og barnet/barna speselt. I en god del av de sakene der vedtaket ble delvs endret slk at nnreseforbudet ble satt ned, skjedde dette under henvsnng tl at det var best samsvar med UNEs prakss noenlunde sammenlgnbare saker. De fleste av sakene gjaldt overtredelser av utlendngsloven. I flere av dsse var det henvst tl en prakssavklarng UDI høsten 2005, der det større grad tas hensyn tl at utlendngen forbndelse med retur med IOM (Intematonal Organzaton for Mgraton) frvllg har fremlagt sne resedokumenter og forlatt rket (relatvt) raskt etter endelg avslag på asylsøknaden. hold tl utlendngsloven uavhengg sakene «et organ>>, dvs. et poltsk uavhengg forvaltnngsorgan. Departementet kan verken nstruere UNE om lovtolkng, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker (unntatt saker omfatter hensynet tl rkets skkerhet eller utenrkspoltske hensyn). Styrngen må skje gjennom lov og forskrft. UNE behandler klager over UDIs avslag på søknader om asyl, famlegjenforenng, oppholds- og arbedstllatelser for øvrg, bosettngstllatelse og vsum, og over UDIs vedtak om bortvsnng og utvsnng. I tllegg behandles klager over UDIs avgjørelser om tlbakekall av gtte Departementet kan verken nstruere UNE om lovtolkng, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. tllatelser, avgjørelser om å regstrere utlendnger SIS (Schengen Inforrnaton System) og avslag på søknader om resebevs og utlendngspass. UNE behandler også anmodnnger om omgjørng av egne vedtak. En omgjørngsanmodnng er altså et spørsmål om ny behandlng av en sak allerede er behandlet to nstanser. UNE samarbeder med AID bl.a. om å få et regelverk er så klart mulg, herunder hørngsnstans, og om at det årlge tldelngsbrevet fra departementet, bl.a. angr UNEs mål og prorternger, blr så hensktsmessg mulg. UNE nfomerer departementet løpende om saker det er vktg at departementet har kjennskap tl og avgr uttalelser om faglge spørsmål på anmodnng av departementet. UNE samarbeder med UDI på en rekke områder. Her nevner v tre: Datasystemet for utlendngs- og flyktnngsaker (DUF) er et regstrerngssystem og saksbehandlerverktøy for hele utlendngsforvaltnngen, og et vktg samarbed gjelder å gjøre dette verktøyet så godt mulg. UNE kan sende en klagesak tlbake tl UDI for ytterlgere forberedende behandlng for å få saken så godt opplyst nødvendg for å treffe vedtak. UNE gjør bruk av UDIs tolketjeneste forbndelse med nemndmøtebehandlng. UNEs samarbed med poltet dreer seg først og fremst om verksettng av vedtak nnebærer at utlendnger..- skal forlate _. 'J ' I O I.....,' o ' o..i.. l. Norge. Poltet setter utresefrst tlknytnng tl slke vedtak, og henhold tl loven kan UNE nstruere poltet om å utsette verksettngen. Når utlendnger kke vl rese hjem frvllg, men skal uttransporteres, skal poltet sjekke om det er regstrert noen ubesvart omgjørngsanmodnng saken. I så fall skal poltet kontakte UNE om hvorvdt vedtaket kan _.-.' I verksettes..,' I'.'-'.,'- C. -.'-. W'. C C

8 8 UNE PRAKSIS 41 UNE órbok 2006 årbok 2006 UNE I Klagesaksbehandlngen prakss Qppholdstllatelse tor utdannng UDls avslag saker gjaldt bestemmelsen om tllatelser forbndelse med høyere utdan- Avgjørelsesformer UNE Stomemnd: Denne avgjørelsesforrnen ble nnført Bestemmelsene om stornemnd nnebærer at saker av prnspell betydnng, saker med store samfunnsmessge eller økonomske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser tl ulk prakss, kan avgjøres på denne måten. Departementet og UDI kan kreve at en sak nevnt avgjøres stomemnd. Departementet kan beslutte at et vedtak trulfet av UDI tl gunst for utlendngen skal over-prøves av UNE, og slke saker skal behandles stomemnd. Når det gjelder nemndledemes beslumng om behandlng stomemnd, vses det tl «Saksgang nnenfor hver avgjørelsesfonn» nedenfor. I stomemndbehandlng deltar tre nemndledere og fre nemndmedlemmer, hvorav to er oppnevnt etter forslag fra humantære organsasjoner. Den første saken tl UNE fra UDI, tldeles den en saksbehandler. Der saken kke skal avgjøres sekretaratet, utpeker vedkommende saksbehandler nemndleder saken etter et tlfeldghetsprnspp, ved bruk av et elektronsk verktøy. Stornemnd og nemndmøte. Saksbehandleren tar spørsmålet om avgjørelsesforrn opp med den nemndlederen skal behandle saken. Saksbehandleren kan foreslå at avgjørelsesforrnen skal være nemndleder eller nemndmøte, ev. stornemnd, men det er nemndlederen avgjør dette spørsmålet. Når det gjelder stornemnd, skal mdlertd en begrunnet anmodnng om dette forelegges for drektøren tl kontroll av at vlkårene for stomemndbehandlng er oppfylt. En nemndleder mener at det er truffet et lovstrdg vedtak nemndmøte tl ugunst stomemndvedtak er at det skal fremgå hva er ment å være presedensvrknngene av vedtaket. Bl.a. dette nnebærer at det fnner sted et ganske omfattende arbed med vedtaket fra alle beslutnngsfattemes sde etterkant av møtet. Nemndleder: Saksbehandleren skrver utkast tl vedtak og forelegger det for nemndlederen. Nemndlederen kan be saksbehandleren om f.eks. ytterlgere utrednnger/undersøkelser saken/nnhentng av dokumenter og kan endre utkastet. Nemndlederen avgjør saken og underskrver vedtaket. Sekretararel: Er sekretaratet tvl om vlkårene for delegasjon er tl stede en nng, ble all hovedsak opprettholdt av UNE, med den begrunnelse at utdannngsnsttusjonen eller studet I noen tlfeller kke var godkjent. har det tllegg vært tvl om formålet med oppholdet Norge. Det gs hovedregel kke oppholdstllatelse for å gå på vderegående skole. For klager over avslag på søknad om å studere ved folkehøyskole/lvssynsskole, er avslagene hovedsakelg bltt begrunnet med at vedkommende kke har hatt tlsagn om opptak, at det har vært tvl om formålet med oppholdet og at kravet tl underhold kke har vært dokumentert. Vdere er det en forutsetnng for oppholdstllatelse studeøyemed at utlendngen returnerer tl stt hjemland etter endt utdannng eller endt skoleår. Returforutsetnngene må forelgge på søknadstdspunktet. I mange av studesakene har UNE, etter en konkret helhetsvurderng av klagerens generelle og ndvduelle returforutsetnnger, konkludert med at det forelgger en reell mulghet for at vedkommende kke frvllg vl returnere tl hjemlandet ved tllatelsens utløp. UNE har et par saker omgjort UDIs vedtak da kravet om underhold er bltt oppfylt klageomgangen. Endelg har UNE omgjort et vedtak hvor det aktuelle studestedet løpet av klagebehandlngen ble godkjent sttusjon. utdannngsn- Når det gjelder klager over avslag på søknad om fornyelse, er det avgjørende om utlendngen har tlfredsstllende studeprogresjon. Der det er tale om fornyelse av oppholdstllatelse etter fullført utdannng, er det etter prakss avgjørende om utdannngen er en vdereførng av tdlgere utdannng. UNE har all hovedsak opprettholdt UDIs vedtak dsse sakene. Avslagene har vært begrunnet manglende studeprogresjon, at vedkommende kke hadde tlsagn om opptak ved godkjent utdannngsnsttusjon eller at utdannngen kke har vært en vdereførng påbegynt utdannng. av stomemnd ble avgjort desember Nemndmøte: Saker byr på tvlsspørsmål av vesentlg betydnng for avgjørelsen av saken, skal behandles nemndmøte. Også saker kke byr på vesentlge tvlsspørsmål, kan behandles nemndmøte. I behandlngen deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer, hvorav det ene er oppnevnt etter forslag fra humantære organsasjoner. Nemndleder: Saker kke byr på tvlsspørsmål av vesentlg betydnng for avgjørelsen av saken, kan avgjøres av en nemndleder. Sekretaratet: I henhold tl utlendngsloven kan UNE delegere vedtaksmyndghet tl sekretaratet saker etter loven kan avgjøres av en nemndleder. Dette er gjort ved nterne retnngslnjer der det er et gmnnvlkår at det er åpenbart at UDIs vedtak bør opprettholdes eller endres. Omgjørngsanmodnnger (anmodnnger om omgjørng en sak allerede er klagebehandlet) kan prnsppet undergs alle fre avgjørelsesforrner og vurderes for utlendngen, kan på samme måte anmode om at saken behandles på nytt stomemnd. Nemndlederen saken er ansvarlg for saksforberedelsen. Saksbehandleren forbereder saken og skrver merknader tl bruk (stor)nemndmøtet. Landnfo trekkes nn forberedelsen den grad det er behov for det. Landnformasjon av betydnng for saken og ev. generelle notater om faglge spørsmål sendes nemndmedlemmene på forhånd. I nemndmøtesaker utpekes de to nemndmedlemmene elektronsk, mens de fre stomemndmedlemmene er faste, men kan erstattes med varamedlemmer ved behov. Deltakelsen av to nemndledere tllegg tl den nemndlederen er ansvarlg for en stornemndsak, går på omgang blant nemndledeme. Forut for (stor)nemndmøtet forbereder nemndmedlemmene seg tl saken UNEs lokaler ved å sette seg nn sakens dokumenter, herunder merknadene. Selve møtet, v kke går nn på her, ledes av (den ansvarlge) nemndlederen. Det konkret sak, skal spørsmålet forelegges for en nemndleder, beslutter avgjørelsesforrnen. Sekretaratet skal også alltd vurdere konkret om en sak det generelt er delegert vedtakskompetanse, lkevel bør forelegges nemndleder for avgjørelse. Når sekretaratet avgjør en sak, skrver saksbehandleren utkast tl vedtak og forelegger det for vedkommende seksjonssjef (altematvt en annen erfaren «annenhåndsbehandler») tl behandlng Regler om oppholdstllatelse Reglene om oppholdstllatelse for å ta utdannng er utformet med tanke på bl.a. bstandsmessge hensyn. Det er et hovedforrnål at utlendnger skal kunne skaffe seg kunnskap Norge senere skal kunne komme tl nytte hjemlan det. Det er nnført enkelte kvoteordnnger, hovedsakelg for utvklngsland og Øst-Europa. Hensynet tl kulturutvekslng mellom Norge og andre land lgger også bak vsse typer studetllatelser. Samtdg er det en nnvandrngspoltsk forutsetnng at utdannng Norge kke skal g grunnlag for varg opphold. En oppholdstllatelse for å studere Norge danner derfor kke grunnlag for bosettngstllatelse. Følgende vlkår må hovedregel være oppfylt (utlendngsforskrflen 4 første ledd): dent tl godkjent studum ved godkjent utdannngsnsttusjon. Som hovedregel gs det kun tllatelse for å gå på unverstet eller høgskole. Søkeren må kunne forsørge seg og ha bolg. ~ Søkeren må retumere tl hjemlandet etter endt utdannng, og forholdene på søknadstdspunktet må lgge tl rette for retur tl hjemlandet. For vsse kategorer studenter, bl.a. kvotestudenter og studenter reg av utvekslngsordnnger, gjelder det særlge krav tl dokumentasjon av at vlkårene er oppfylt. Oppholdstllatelse for å ta utdannng må hovedregel være gtt før nnrese (se motstående sde). Oppholdstllatelse gr utgangspunktet for å ta utdannng kke adgang tl å for utdannng på en tlfredsstllende fremdrft utdannngen. De ovenfor nevnte vlkårene må også være oppfylt fomyelsegangen. Det er kun adgang tl å ta én utdannng Norge. Ved endrng studeplanen vl oppholdstllatelsen hovedregel bare bl fomyet der den nye utdannngen er en vdereførng av den påbegynte utdannngen. Oppholdstllatelse for å gå på folkehøgskole eller lvssynskole kan gs for nntl ett år, ved tlsagn om opptak ved godkjent skole. Det er en forutsetnng at søkeren skal retumere tl stt hjemland etter endt skoleår og at forholdene på søknadstdspunktet lgger tl rette for retur. etter samme krterer for valg av avgjørelsesfonn beskrevet foran. I prakss avgjøres de fleste omgjørngsanmodnnger av nemndleder eller sekretaratet. Saksgang nnenfor hver avgjørelsesform Generelt: Når en klagesak kommer nn kan holdes både med og uten personlg fremmøte av klageren, men klageren skal hovedregel gs adgang tl å møte asylsaker. Det skal fremgå av vedtaket om avgjørelsen er enstemmg eller med dssens, og ev. hvem har dssentert. Vedtaket skrves bare under av (den ansvarlge) nemndlederen. Speselt for og avgjørelse. Vedtaket underskrves av begge. UNEs utfordrnger arbedet med lkebehandlng Lkebehandlng og forutsgbarhet er en del av rettsskkerhetsbegrepet og vktg av hensyn tl klagerne og tllten tl - Utdannngen må være formålet med oppholdet. - Det må dree seg om heltds utdannng, og det må forelgge en plan for studet. - Søkeren må være tatt opp stu- arbede. Det kan lkevel gs adgang tl deltdsarbed og arbed ferer på nærmere vlkår. Dette arbedet må kke være tl ulempe for utdannngen. For å få nnvlget en søknad om fornyet oppholdstllatelse for utdannng, må søkeren fremlegge dokumentasjon

9 40 PRAKSIS UNE årbok 2006 Søknad etter UNE. Bl.a. på grunn av det store antallet selvstendge beslutnngsfattere (p.t. 18 nnrese nemndledere UNE behandlet sn søknad l 18 saker om arbeds- hvor utlendng pa formelt eller oppholdstllatelse grunnlag hadde ford vedkommende fatt avslag kke hadde av UDI pa adgang tl og 250 lekfolk, samt sekre- taratet) er det en stor utfordrng å få tl Stmstmulg grad av lkebehandlng ved ` ""7-.7-'-."-'3 UNEhaddevedårsskftet_.-,-'_.'_.'--'.'2006/07 18 nemndledere, og dsse er nøkkelpersoner.', o. arbedetmedlkebehandlng- Nemndlederne bes1ut- 7 -'_.. å: fremme søknad fra rket. De fleste sakene gjaldt famlegjenforenng med ncer famle. atsammenmfnbaresakerfåfllk avfjørel' ter * VgJ"*" * S"5. alle _-'? ',sesform og lkt utfall. For a oppna dette saker de får seg tldelt, og :à I all hovedsak var det helt klart at klagerne falt utenfor de kategorene lovgver har gtt anlednng tl å fremme Det foretas en konkret og ndvduell vurderng av om det forelgger sterke rmelghetsgrunner taler for at søk- unntaksvlkårene. Forarbeder tl regelverket og forvaltnngens prakss vser at det skal forholdsvs ekstraordnære utarbedes det fagnotater gr velednng ved avgjørelsen av saker og prakssnotater ser noe om prakss på et de treffer vedtak etter forberedelse av sekretaratet en rekke saker. De må rette søknad nad skal tllates forhold bestemt seg etter presedensvrknn- fra rket. det forelå tlsa UNE UNE årbok sterke at man Spørsmålet ble da om rmelghetsgrunner lkevel skulle gs slk adgang. fremmet fra rket. Forhold tl før en konkluderer gjør seg gjeldende hos et større antall forelgger søkere og UDIs er kke tlstrekkelg. Vdere det kke vekt på om man nesten legges oppfyller med at det «sterke rmelghetsgrunner» vedtak ble derfor all hovedsak opprettholdt. område, sammendrag legges nn en prakssbase, des overskter sste året, tl Årboka av saker det utarbe- over prakss det gs nterne retnngslnjer skal bdra tl lkebehandlng,,, jurdsk seksjon bl.a. begrunnet arbedet med lkebehandlng, gtt før nnrese. Søknaden må hoved- Kost og losjspørsmål: Ford det kke er adgang tl å arbede før tllatelse er gtt, kan søkeren få problemer regel nnleveres ved norsk utenrksstasjon hjemlandet eller det land utlendngen har hatt arbeds- eller oppholdstllatelse de sste seks måneder. Ford søknaden må være nnvlget før nnrese, kan kke søkeren rese nn Norge mens søknaden behandles. Regelen gjelder uavhengg Unntak fra hovedregelen av om det er vsumplkt er fremsatt for de enkelte lands statsborgere. Hovedregelen nnebærer at hvs utlendngen kke har søkt fra hjemlandet, eller har rest tl Norge før søknaden er avgjort, kan søknaden avslås på dette grunnlaget. Noen vktge hensyn bak hovedregelen er: - Kontrollhensyn: Regulerng og kontroll med nnvandrngen kan lett bl omgått og undergravd der søkeren allerede er kommet tl landet. Når søkeren oppholder seg landet påvente av avgjørelse saken, kan man etter hvert få vanskelgheter med å forsone seg med og nnrette seg etter et avslag. Uftmderte søknader kan medføre store merbelastnnger for saksbehandlerapparatet, med påfølgende utgfter tl tvangsretur tl søkerens hjemland. Lkebehandlng: Regelen gjelder for både vsumplktge og vsumfre utlendnger. Det er lettere å behandle alle lkt når en slpper det press kan oppstå enkelte tlfeller, når utlendnger nnretter seg på å bl værende, og når grunnlaget for søknaden kan være mer eller mndre tvlt. med å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende bam. - Opplysnng av saken: Dokumentasjon kan oflest lettest ordnes fra hjemlandet. fra Norge betyr at søknad blr realtets- første gangs arbeds- og oppholdstllatelse må være gtt før nnrese. - Det er gjort unntak under noen av de grupper generelt urmtak for, kan det også gjøres unntak der sterke rmelghetsgrtmner tlser det. Men av forarbedene framgår at det da skal mye tl og at hovedregelen skal håndheves for- deretter holdsvs om vlkårene for den tllatelse det er søkt om er oppfylt, og eventuelt avslag kan påklages tl UNE. (Det er vktg at vurderngen av om søknaden skal kunne fremmes fra Norge kke blandes sammen med en realtetsvurderng av søknaden om arbeds- eller oppholdstllatelse.) konsekvent, Dette er de vktgste unntakene fra hovedregelen: - Utlendng med adgang tl å oppholde seg Norge tre måneder eller mer, kan søke fra Norge om arbedstllatelse spesalst eller sesongarbeder. (Dette gjelder lkevel kke utlendng oppholder seg her forbndelse med søknad om asyl eller påvente av utrese med avslag på asylsøknad.) - For bestemte grupper av søkere, særlg ved nær famletlknytnng tl Norge, er det gjort unntak fra kravet om at I oktober 2006 fkk forskrften to endrnger medførte henholdsvs nnsnammng forhold tl tdlgere regler. For det første begrenset man adgangen tl å søke fa rket for ektefeller og samboere har kommet tl Norge på besøksvsum eller nasjonalt vsum. For det andre fkk særkullsbarn under gtte vlkår anlednng tl å fremme søknad lng UNE er tllagt et særlg ansvar for lkebehandlng og det holdes fagmøter, Llkebehandllng og fofufsg bafhef fra rket, og forutset- nngen er da at vedkommende forelder det søkes famlegjenforenng metl har foreldreansvaret alene eller at det med søknaden følger samtykke fa den andre av foreldrene. Dsse endrngene nnebærer at reglene om hvor en søknad skal fremmes er bltt lkere for foreldre og særkullsbam. rens' herunder et forum kalt Lkebehandlngsforumet. For å motvrke forskjellsbehandlng hadde UNE tdlgere det lovbestemte Koordnerngsutvalget, kunne etterprøve om sammenlknbare vedtak var truffet, var bltt undergtt samme avgjørelsesforrn og hadde fått samme utfall. Utvalget ble nedlagt da stomemnd ble nnført. Som nevnt kan stomemnda bl.a. få tl behandlng «saker på områder der det er tendenser tl ulk prakss», men kan kke gå nn og vurdere en prakss. For å få stomemndas synspunkter er UNE avhengg av å få nn en sak på vedkommende område egner seg for stomemndbehandlng. I tllegg tl å ha vrknng for den avgjorte saken, har et stomemndvedtak nevnt nærmere fastsatte vrknnger for fremtdge UDI og UNE. Det gjøres for gjeldende I! _..- '5 e.. ' rede- prak- fr: _-. f". r. z.; ' o kende _o - '. _ når det presedens- saker både faller _'. få: " _-' seg fått ' o... on ' '_0_.I ' '. o ' " ' u -.,.,_.,. -. ogo ` ' -o. '. _0 _. -o 5 '. n..' O. I...'0' _; -' _-o: J _e. -.' o -.' '.: deg få; _..._.',:.o'. ' ' ': vl det slke tlfellet -':.-' være etterfølgende prakss ndkerer om UNE har lagt om prakss eller om vedtaket var et enkeltstående tlfelle. Det kan være grunn tl å understreke at når to saker tlsynelatende vrker sammen- -_o.". fra sammenlknbare vedtak. Da vedtak truffet av en nemndleder eller nemndmøte kke har presedensvrknnger, har ' ' det lknbare, '. _: -` _ utenfor etablert prakss er kke ugyldg av den grunn, men det er et mål at det skal fremgå av et slkt vedtak på hvlken måte atskller. _: _- ' ' Lkevel er det et faktum at det forekommer sprt både _- og ': ' vedtak., '0 ss (stor)nemndmøter. tak er en de' av slkkerhetsbegrepet rettsklde.. ' ' gjelder avgjørelsesform og utfall. _ :.'_ Nemndlederne er selvstendge beslutnngs'f fattere. UNEs vedtak -' kan bare overprøves I, av domstolene. Et ved-3 5 selv om det ut fa en solert vurderng den enkelte sak kan vrke noe frkantet. Sterke rmelghetsgrunner vl regel kke omfatte praktske eller økonomske forhold. og oppmyknng det er gjort behandlet. Om UDI har avslått søknaden ford den er fremsatt fra Norge, mens UNE kommer tl at vlkårene for å fremme søknad herfra er oppfylt, vl UNE returnere saken tl UDI. UDI vl vurdere en også for vsse andre kategorer arbeds- og oppholdssøkende. Personer er vernet mot retur tl hjemlandet ford de kan ha et beskyttelsesbehov vl ha rett tl å søke tllatelse fra Norge. Det samme gjelder borgere omfattet av EØS-avtalen (se sde 39). - Der utlendngen kke faller nn 3::-' UNEs legge den tl grunn en stl- 'j tak, og de må kjenne et område ;' _' f'f, _ på ' -' få' gene av et stomemndvedprakss hver har en prakssrådgver og en MR-ansvarlg Første gangs arbedstllatelse og oppholdstllatelse må hovedregel være det.' ' _.- ` -' ulkt utfall, skyldes dette mange tlfeller at sakene vrkelgheten er så forskjellge at avgjørelsen begge er helt overensstemmelse med prakss. f. o' ` ' - -a g.' 1 '_ o. 0'. å.._ '' -

10 l0 UNE UNE årbok PRAKSIS 39 Örbok 2006 UNE 2006 Etter endelg avslag EØS-sa ker UNE behandlet Den bade har et endelg Ö nnrette det avslag avslag ytterlgere avslag noe bør vurderes kke har vært vurdert tdlgere. Det er ngen formelle grenser knyttet tl antallet omgjørngsanmodnnger man kan sende nn, og alle blr lest og vurdert. Men for en del klagere, særlg de befnner seg utlandet, vl det være mer relevant med en ny søknad tl UDI enn med en omgjørngsanmodnng tl UNE. I slke tlfeller, enten det gjelder klagere har vært utlandet hele tden eller tdlgere asylsøkere er tlbake vl svaret forstand. og asylsaker kan bl omgjort, Omgjørngsanmodnnger En omgjørngsanmodnng, etter at en klage kke er tatt tlfølge, er å forstå et brev tl UNE hvor man spør: «Kan dere kke ombestemme dere?» Det er nnholdet en slk anmodnng avgjør om det kan bl aktuelt å endre tdlgere vedtak. Nye opplysnnger, ny dokumentasjon, nye omstendgheter det hele tatt handler hjemlandet, UDI og deretter fra UNE være at omgjørngsanmodnngen uten realtetsbehandlng. kunne avvses Svlombudsmannen Stortngets ombudsmann for forvaltnngen, Svlombudsmannen, undersøker klager over påståtte fel gjort av offentlg forvaltnng. Også utlendngssaker kan Svlombudsmannen være en aktuell klagenstans etter endelg avslag, og dette Dette vl dette rettsskkerhetsmekansmer lkevel Avgjørelsene utlendngssaker er oftest svært nngrpende og vktge for den enkelte, og ansvaret er stort for de myndghetsorganer håndterer dem. Det må for eksempel kke forekomme, heller kke noe sjeldent unntak, at noen sendes tlbake tl forfølgelse. Hvs nye opplysnnger eller nye omstendgheter endrer sakens nnhold avgjørende grad, vl tdlgere vedtak kunne bl endret av UNE selv. Det fnnes også andre organer for enkelte spørsmål vl kunne overprøve UNEs vedtak. det om hvorvdt førstenstansen forvaltnngslovens seg etter vedtaket, fnnes endelge har fatt nnebærer normalt enkelte slk at utlendngen har begått saksbehandlngsfel, enten den enkelte sak eller følge av faste rutner klageren mener kke er holdbare. Svlombudsmannen har gjennom årene undersøkt og vurdert en rekke enkeltheter ved UNEs vrkhet, knyttet tl prosedyrer, utrednngsplkt, partsoffentlghet og saksbehandlngstder. Det største og vedvarende problemet har vært knyttet tl UNEs manglende evne tl å g presse meldnger om forventet saksbeet område v er bltt bety tlfeller UNE, at mon gere. Mange år forlate rket. Men medfører at på grunn av utfallet, men på grunn av premssene. Et eksempel på dette er beskrevet prakssrapporten om famlennvandrng slo (se sde 34). Høyesterett, motsetnng Der fasttl hva lagmannsretten hadde kommet tl, at bevskravet proforma-saker er almnnelg sannsynlghetsovervekt. Når saker brnges nn for domstolen, vurderer bedre ankespørsmålet samarbed når det er saksøker får medhold. Motvet for en eventuell anke fra statens sde vl kunne være knyttet tl betydnngen for etterfølgende saker, og derfor hender det at UNE anker kke først og fremst flere av sakene klager gjaldt tarffavtale, regulatv er normalt for vedkommende Ltauen, eller at arbedsvlkårene var strd med arbedsmljøloven. UNE behandlet også flere saker vedrørende utvsnng av EØS-borgere enn tdlgere. Sakene omfattet narkotkafor- Estland og Latva, er det blant annet satt vlkår for tllatelse arbedstaker at vedkommende er tlbudt heltdsarbed og at lønns- og arbedsvlkår kke er dårlgere enn etter gjeldende saken ut fra omsten- dghetene på tdspunktet for rettssaken. Det nnebærer at retten enkelte tlfeller kan komme tl at UNEs vedtak var gyldg på tdspunktet det ble fattet på, men at saksøker lkevel får medhold ut fra etterfølgende dokumentasjon eller omstendgheter. Internasjonale organer Det fnnes en rekke nternasjonale organer fører tlsyn med at de enkelte land etterlever sne nternasjonale konnoen av dsse er globale og noen regonale. Noen mottar kun rapporter fra statene, mens andre behandler klager fra ndvder eller andre stater. Ett av de mest aktuelle ntemasjonale organene på utlendngsfeltet er Den Europeske Menneskerettghetsdomstolen For at EMD fra EØS-borgere enn tdl- skal kunne behandle eller det ellers sted og yrke. I de fleste sakene ble UDIs avslag opprettholdt ford utlendngen kke var tlbudt lønnsbetngelser henhold tl tarff brytelser, tyver, legemsbeskadgelser, bamebortførng, seksuelle overgrep mot mndreårge og vold famlen. De fleste sakene omhandlet grove narkotkaforbrytelser, og utvsnngene ble hovedsakelg gjort varge. UNE opprettholdt Estland, Slovena, Polen, Tsjekka, Latva, Kypros Ltauen, Slo- og Malta. Det gjelder egne overgangsregler for borgere av de sstnevnte land, med unntak av Kypros og Malta, hvs søkerne kke har oppholdt seg Norge arbedstakere de sste 12 måneder. Fr bevegelse nnebærer prnsppet at EØS-borgere kan bevege seg frtt mellom EØS-landene. Dette betyr at all forskjellsbehandlng av arbedstakere pga statsborgerskap skal avskaffes når det gjelder sysselsettng, lønn og andre arbedsvlkår. Tdlgere arbedstakere gs også, etter nærmere vlkår, rett tl fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktvtet. Prnsppet om fr bevegelse gjelder kke bare arbedstakere, men også selvstendg nærngsdrvende, studenter og personer bl.a. oppebærer tlstrekkelge faste perodske ytelser eller har tlstrekkelge egne mdler. I tllegg kan EØS-borgeres famlemedlemmer, uansett statsborgerskap, mange tlfelle få en utvdet og enklere adgang tl opphold og arbed Norge enn det følger av de ordnære famlennvandrngsreglene. Det er gtt særsklte regler utlendngsloven og -forskrflen om oppholdstllatelse for hver gruppe. Oppholdstllatelse er den eneste tllatelsestypen etter EØS-regelverket, og den gr de fleste tlfeller adgang tl å arbede. Studenter gs adgang tl deltdsarbed. Utlendng omfattes av EØSavtalen kan uten tllatelse rese nn Norge og ta opphold eller arbed her nntl tre måneder, eller seks måneder der utlendngen er arbedssøkende. Utlendng omfattet av EØS-avtalen tar opphold eller arbed Norge utover de nevnte tdsperodene, må ha oppholdstllatelse. En EØS-borger har på nærmere bestemte vlkår rett tl oppholdstllatelse hvs det kke forelgger bortvsnngs- eller utvsnngsgrunn. EØS-borgere har fått oppholdstllatelse, har rett tl å få sn nærmeste famle tl Norge (ektefeller, samboere og slektnnger nedstgende og oppstgende lnje). Famlemedlem selv er EØS-borger, kan mange tlfeller også fylle vlkårene for selv å bl hovedperson etter EØS-reglene. Det er derfor særlg tredje lands borgere nyter godt av bestemmelsene om all hovedsak drektoratets vedtak dsse sakene. Noen få vedtak ble omgjort, da det etter en konkret helhetsvurderng kke ble ansett å forelgge gjentagelsesfare. Regler om EØS-saker vaka, (EMD). på: søknader UNE har all hovedsak opprettholdt UDIs vedtak klager vedrørende oppholdstllatelser etter EØS-reglene. Ut fra overgangs-regler vedtatt av Stortnget, blant annet gjelder borgere av Polen, 10 nye medlemsland; vensjonsforplktelser. UDIs avslag av Polen og Ltauen. Ungarn, kan retten avgjøre over borgere Med vrknng fra 1994 ble Norge medlem av Det Europeske Økonomske Samarbedråde (EØS). EØS-avtalen fastlegger formålet og prnsppene for samarbedet og gr bestemmelser om EØS-organene. Gjennom EØSavtalen er Norge en del av EUs ndre marked, hvor retten tl fr bevegelse av arbedskraft er en av de grunnleggende rettghetene. I 2004 ble EU/EØS utvdet med på, men hvor det er vanskelg å bl gode nok. Dermot er det svært sjelden Svlombudsmannen har hatt krtske merknader går nn på utfallet av sakene. Nasjonale domstoler Etter endelg avslag UNE, det vl s et endelg avslag forvaltnngslovens forstand, er det mulg å saksøke staten ved UNE med påstand om at domstolen skal kjenne UNEs vedtak ugyldg. For at vedtaket skal kjennes ugyldg må retten komme tl at vedtaket er beheftet med saksbehandlngsfel, at resultatet er sterkt urmelg, at det forelgger usaklg forskjellsbehandlng, eller at vedtaket er vlkårlg eller uforholdsmessg. Det er Regjerngsadvokaten, eller eventuelt et advokatfrma jobber på oppdrag for Regjerngsadvokaten, fører saker for UNE retten. Staten har bltt frfunnet de aller fleste slke rettssaker (se for eksempel statstkk for 2006 nederst på sde 16). Den kke får medhold en rettssak lavere rettsnstans, har anlednng tl å anke. UNE og Regjerngsadvokaten noen nar plkt tl fôr bl eller komme. er særlg aktuelt for den mener UNE handlngstd, klagenstansen famlennvandrng. Vlkår om bolg og underhold varerer forhold tl hvlket oppholdsgrunnlag hovedpersonen har. Utlendnger omfattet av EØS-avtalen har et utvdet vern mot bortvsnng og utvsnng. En EØS-borger kan kun utvses der det forelgger eller antas å forelgge personlge forhold nnebærer en aktuell og tlstrekkelg alvorlg trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Det stlles tllegg vlkår om at utvsnng kun kan skje der det forelgger forhold kan tls at utlendngen vl begå ny straffbar handlng. Ilagt straff er kke seg selv tlstrekkelg tl å anse utlendngen en slk alvorlg trussel. EF-domstolen har tolket reglene slk at tdlgere begåtte krmnelle handlnger kun kan tllegges vekt der omstendghetene rundt overtredelsene gr god grunn tl å anta at utlendngens personlge forhold representerer en trussel mot offentlg orden eller skkerhet. I dette lgger at det må foretas en konkret og ndvduell vurderng av saken, samt den trusselen utlendngen utgjør.

11 38 PRAKSIS UNE årbok 2006 årbok UNE ll 2006UNE Arbedstllatelser UNE behandlet 156 saker vedrørende arbedstllatelse. De fleste av dsse sakene ornhandlet borgere av Russland, Pakstan, Serba og Montenegro og Thaland. Faglcx-2n De fleste sakene gjaldt klage over avslag på søknad faglært, tdlgere kalt spesalst. For å kunne anses faglært henhold tl utlendngsforskrften. er det et vlkår at vedkommende kan dokumentere mnmum fullført treårg vderegående skole yrkesrettet utdannng eller unverstets- eller høyskolegrad. Som et alternatv tl utdannng, kan vedkommende ha "speselle kvalfkasjoner". Slke kvalfkasjoner kan erverves gjennom praktsk erfarng på et fagområde. Det beror for øvrg på en konkret vurderng hvorvdt vedkommende kan anses å ha speselle kvalfkasjoner. De fleste sakene gjaldt arbed håndverker av ulke slag, kokk og sykepleer. UNE har all hovedsak opprettholdt U Dls vedtak dsse sakene. Hovedbegrunnelsene for avslagene har vært at klageme er tlbudt ufaglært arbed eller at de kke har kunnet dokumentere utdannng eller speselle kvalfkasjoner nnen det yrket de er tlbudt arbed. I en kke ubetydelg Regler om arbedstllatelser Sden 1975 har Norge hatt begrenset og reglert nnvandrng. Dette nnebærer at utlendnger har tl henskt å ta arbed (mot eller uten betalng) eller vl drve egen nærngsvrkhet her, må ha arbedstllatelse. (For EØS-borgere er det egne regler, se motstående sde.) Enkelte grupper er unntatt fra kravet om arbedstllatelse, for eksempel nordske borgere og personell på utenlandsk transportmddel ntemasjonal trafkk. Enkelte andre grupper trenger bare arbedstllatelse der arbedsforholdet varer over en vss td. Første gangs arbeds- og oppholdstllatelse må hovedregel være gtt før nnrese tl Norge (se sde 40). Generelle vlkår må være oppfylt: Som hovedregel må søkeren ha et kondel av sakene er avslag bltt opprettholdt sden klageren er bltt tlbudt lønns- og arbedsvlkår har vært dårlgere enn etter gjeldende tarff. Au par Formålet med au par-ordnngen er at unge utlendnger ved et mdlertdg opphold hos en norsk famle, mot tjenesteytelser skal få økt sne språkkunnskaper, eventuelt fagkunnskaper og allmennutdannng ved å få bedre kjennskap tl Norge. Oppholdet skal ha både et utdannngsmessg og et kulturelt formål. lnnvandrngspoltske hensyn tllegges vekt, og det må ved behandlng av dsse sakene foretas en vurderng av vedkommendes returforutsemnger, da det utgangspunktet er et vlkår for tllatelse at vedkommende retumerer tl hjemlandet etter endt opphold. I de fleste sakene opprettholdt UNE UDIs vedtak på grunn av nnvandrngspoltske hensyn. at klager var over 30 år eller at klager og en vertsfamlen kom fra samme opprnnelsesland. I noen kret tlbud om arbed, og dette må dree seg om en type arbed er uttrykkelg nevnt utlendngsforskrften, eksempelvs faglært arbed. Underholdskravet må være oppfylt, det vl s at søkeren må ha nntekt av tlstrekkelg omfang. - Bolgkravet må være oppfylt. - Som hovedregel må det dree seg om heltdsarbed for én arbedsgver. ~ Det er vsse krav tl lønns- og arbedsvlkår. - Søkeren må ha fylt 15 år, og der vedkommende er under 18 år, må han/hun ha samtykke fra foreldre eller andre utøver foreldreansvar. Vlkårene med unntak for det sstnevnte - gjelder kke for personer gs arbedstllatelse forbndelse med av sakene hadde klager allerede vært au par to år, slk at tllatelsen kke kunne fomyes. I en klage ble tatt tl følge, ble det lagt avgjørende vekt på at selv om generelle erfarnger kunne tls avslag ut fra nnvandrngspoltske hensyn, hadde klagerens to søstre tdlgere hatt au partllatelse Norge og retumert henhold tl forutsetnngene. Klageren skulle være au par samme famle klagerens søstre tdlgere hadde vært hos, og det forelå ngen opplysnnger tlsa en annen behandlng av henne enn dem. Sesongorbeder Etter at land Polen. Latva, Ltauen og Estland ble med EU. er det bltt stadg flere fra Russland og Ukrana søker slke tllatelser. Et vlkår for å kunne få arbedstllatelse sesongarbeder er at Arbeds- og velferdsetaten (NAV) samtykker at slk tllatelse gs. De fleste klagene angående sesongarbedstllatelse ble kke tatt tlfølge, nettopp ford NAV kke samtykket at tllatelse ble gtt. famlennvandrng, asyl, oppholdstllatelse på humantært grunnlag eller overførngsflyktnng. Når vlkårene er oppfylt, har søkeren utgangspunkt rett tl å få arbedstllatelse. Enkelte unntak gjelder. For eksempel vl en er utvst (se sde 42-43), kke kunne få arbedstllatelse så lenge nnreseforbudet består. Enkelte arbedstllatelser danner grunnlag for bosettngstllatelse (det vl s varg opphold Norge, se sde 44). For personer har en tllatelse kke danner grunnlag for bosettngstllatelse, er det en forutsetnng at de retumerer tl hjemlandet når tllatelsen utløper. De fleste arbedstllatelser kke kan danne grunnlag for bosettngstllatelse, kan fornyes for en begrenset td. Dette er nærmere regulert utlendngsforskrften. en sak, gjelder fonnelt krav at nasjonale rettsmdler er uttømt, det vl s at det kke fnnes ytterlgere klage- eller ankemulgheter Norge. Eksempler på andre nternasjonale organer fører tlsyn, er FNs menneskerettghetskomté (HRC), FNs komté mot turtur (CAT) og FNs komté for barns rettgheter (CRC). FNs høykommssær for flyktnnger (UNHC R) uttaler seg også om statenes prakss og noen ganger om enkeltsaker. Utsatt verksettng Det kalles «utsatt verksettng» når man etter endelg avslag får lov tl å bl Norge Avgjørelsene utlendngsscker er oftest svært nngrpende vktge for den enkelte. og nntl en omgjørngsanmodnng, sak for Svlombudsmannen eller rettssak er avgjort. Det er ngen automatkk at det gs utsatt verksettng, men en konkret vurderng det enkelte tlfellet. Den kke har fått beskjed om at det er gtt utsatt verksettng påvente av at en omgjørngsanmodnng skal behandles, må forholde seg tl tdlgere avslag, nklusve utresefrst satt av poltet. Hvs utresefrsten oversttes og det planlegges tvangsmessg retur, sjekker poltet om det er regstrert noen ubesvart omgjørngsanmodnng saken, og så fall kontakter de UNE for å få klarert at klageren kan uttransporteres. Når noen saksøker staten ved UNE, ber de ofte retten ta stllng tl spørsmålet om «mdlertdg forføynng», så fall nnebærer at domstolen setter det endelge avslaget mdlertdg tl sde påvente av rettssaken. Når domstolen kke gr saksøker medhold spørsmålet om mdlertdg forføynng, vurderer UNE om det lkevel skal gs utsatt verksettng påvente av rettssaken. Både for domstolen og UNE er dette konkrete vurdernger hvor spørsmålet om sannsynlgheten for at saksøker vnner fram, er av sentral betydnng. Når den nternasjonale domstolen EMD tar saker tl behandlng, hender det noen ganger at den eksplstt anmoder om at klageren må få bl Norge nntl en avgjørelse forelgger. Andre ganger anmoder EMD kke om dette, selv om den tar saken tl behandlng. Dette kan blant annet ses opp mot hva er vurderngstemaet klagen. UNE har ferske eksempler llustrerer dette, ved at EMD nylg ba om at det ble gtt utsatt verksettng påvente av at de behandlet en asylsak, mens de kke ba om tlsvarende for en utvsnngssak. I asylsaken var vurderngstemaet hvorvdt klageren hadde behov for beskyttelse, mens temaet utvsnngssaken handlet om retten tl famlelv. Den sstnevnte saken handlet altså kke om hvorvdt det kunne være farlg for klageren hjemlandet, det vl s at det heller kke var farlg for vedkommende å oppholde seg der mens EMD behandlet saken. Det å kke rette seg etter en utreseplkt, det vl s overstte en utresefrst satt av poltet, nnebærer at man påbegynner et ulovlg opphold Norge. Dette kan være et svært uheldg valg. Særlg gjelder dette der det av den grunn reses utvsnngssak og man blr lagt et nnreseforbud - permanent eller tdsavgrenset - for brudd på utlendngsloven. Et utvsnngsvedtak vl, motsetnng tl en avslått asylsøknad, kunne sperre for en etterfølgende tllatelse på nytt grunnlag, forbndelse med søknad om for eksempel famlennvandrng eller arbedstllatelse. Et nnreseforbud vl vanlgvs også gjelde for andre land Schengen-samarbedet. Økonomske følger Å vdereføre en utlendngssak etter endelg avslag, kan enkelte tlfeller bl kostbart. I asylsaker er det for eksempel fr rettshjelp nntl endelg avslag, men kke for fremmng av omgjørngsanmodnnger, klager tl Svlombudsmannen eller rettssaker. Ulovlg opphold Norge. for eksempel etter oversttet utresefrst etter endelg avslag en asylsak, vl kunne medføre at poltet foretar tvangsmessg retur. Utgftene forbndelse med denne returen er noe utlendngen selv hefter for, det vl s at vedkommende vl ha et økonomsk krav på seg ved en eventuell senere ny ankomst tl Norge. UNE krever kke deknng for egne utgfter tl saksbehandlng av omgjørngsanmodnnger eller klager tl Svlombudsmannen. Men der en sak brnges nn for retten, vl den tapende part kunne bl dømt tl å betale motpartens sakkostnnger. Staten har vunnet de aller fleste sakene har vært domstolsbehandlet, og det er ganske vanlg at saksøker da blr pålagt å betale statens sakkostnnger.

12 12 UNE UNE årbok 2006 PRAKSISl37W érbok zoosjuue Berostllelse og suspensjon ov utreseplkt vsum Av og tl skjer det ot UNE stller ovgrensede grupper ov soker bero, det vl s nntl vdere lor være o totte vedtok. Berostllelse ov soker nor noen gonger skjedd etter nstruks fro deportementet og ondre gonger etter UNEs egen beslutnng. UNE kon dessuten suspendere utreseplkten for personer med endelge ovslog. Etter at klagesaksbehandlngen utlendngssaker ble flyttet ut av Justsdepartementet ved opprettelsen av UNE ble departementet med fagansvar for utlendngsfeltet (først Kommunalog regonaldepartementet og senere Arbeds- og nkluderngsdepartementet) gtt fullmakt tl å nstruere UNE om å stlle saker bero. Fullmakten gjelder for grupper av saker. med en eller annen defnert avgrensnng, ut fra at departementet vl ha td tl å vurdere regelendrnger, og eventuelt verksette dem før sakene avgjøres. Instruks fra departementet Fullmakten departementet har tl å nstruere UNE om å stlle saker bero mens regelendrnger vurderes, er benyttet en rekke ganger sden UNE ble opprettet. Første gang det skjedde var UNEs oppstartfase, det vl s våren 2001, og gjaldt saker der studenter søkte om opphold etter avsluttet studum. Departementet nstruerte om å stlle dsse sakene bero mens det vurderte - og endte med å fjeme bestemmelsen om fem års karantene etter avsluttet studum før det kunne nnvlges arbedstllatelse. Et annet eksempel på at departementet nstruerte om å stlle saker bero, var desember 2003 da det vlle vurdere om det fortsatt skulle være en klar hovedregel at søknader om famlegjenforenng fra særkullsbam skulle fremmes fra hjemlandet. Årsaken var det kontroverselle at ektefelle kunne fremme søknad fra Norge, mens ektefelles særkullsbam måtte søke fra hjemlandet. Begge de ovennevnte eksemplene gjaldt ganske få saker. Men det fnnes også et ferskt eksempel på at et svært stort antall saker kan ende med å bl berostlt over lengre td. l slutten av' august 2006 nstruerte departementet om å stlle bero sakene tl bam med tre års oppholdstd Norge pr l. aprl Denne berostllelsen varte n måneder, og for UNE omfattet den l300 saker fordelt på 360 famleenheter, hvorav 2/3 var omgjørngsanmodnnger, det vl s saker der det ved berostllelsen forelå endelge vedtak fra UNE. På UNEs eget ntatv l tllegg tl at departementet kan stlle saker bero mens det vurderer regelendrnger, kan UNE selv stlle saker bero når dette anses nødvendg av }'_'_ hensyn tl forsvarlg saksbehandlng. Dette har vært gjort forbndelse med at nformasjonen om utvklngen et land eller område kke har vært god nok, og/eller at stuasjonen seg selv har vært så uforutsgbar og labl at det har vært ansett nødvendg å se an den vdere utvklngen før sakene behandles. l februar 2003 stoppet UNE behandlngen av asylsaker for borgere av lrak. Berostllelsen skjedde forkant av den amerkanskledede nvasjonen. og bygget på den store uskkerheten med hensyn tl Fra Ot prp nr 17 ( ): «Som eksempel kan nevnes nstruks om at søknaderfra personerfra et bestemt område skal stlles bero en ta' ford regjerngen overveer å ta bruk bestemmelsen om kollektv beskjrttelsefor personer fra dette området. Et annet eksempel er nstruks om at en bestemt rype saker skal stlles bero påvente av atforskrftsendrng skal verksettes. Instruksen kan også gå ut på l at saker er stlt bero, skal tas under behandlng» l hva da vlle skje de neste ukene og månedene. Uskkerheten var også knyttet tl selve det skftende stuasjonen, det vl s hvordan forventnnger om forestående hendelser skftet fra uke tl uke, noe vlle gtt stor fare for ulkebehandlng der saker fortløpende skulle behandles ut fra de sste vurderngene av sannsynlge scenarer. _,s. Et senere eksempel på at UNE berostlte saker, men hvor berostllelsen først skjedde etter et krgsutbrudd. gjaldt Lbanon jul Også ved denne anlednngen ble det ansett fornuftg å vente en td. slk at man vsste mer om hvordan stuasjonen vlle utvkle seg vdere. For eksemplene lrak og Lbanon var det behov for mer kunnskap om den vdere utvklng knyttet tl væpnet konflkt og en kvalfsert uskkerhet om omfanget og tdsperspektvene for krgshandlnger. Men UNE kan også stlle saker bero når det er behov for oppdatert nformasjon og kunnskap om menneskerettsstuasjonen et land. Ut fra en slk begrunnelse ble saker vedrørende Etopa stlt bero november 2005, slk at det kunne nnhentes oppdatert og tlstrekkelg nformasjon faktagrunnlag for beslutnngstakerne. UNE behandlet 356 klager over avslag på søknad om vsum. Den største gruppen av saker gjaldt borgere av Iran. Deretter fulgte klager fra borgere av Serba og Montenegro og Kna. UNE behandlet ca 50 saker om vsum fra Kna, noe er en klar øknng forhold tl tdlgere år. Fonnålet med resen tl Norge var all hovedsak besøk tl famle. Det er mange ulke hensyn tas ved vurderngen av om vsum skal gs eller kke. l tllegg tl de vsumreglene er gtt utlendngsloven og utlendngsforskrften med forarbeder, er Norge Schengen-land forplktet tl å harmonsere sn vsumprakss med de øvrge Schengen-landene. l de tleste sakene har det vært spørsmål om hvorvdt nnvandrngspoltske hensyn taler mot utstedelse av vsum. Med utgangspunkt lov og forskrft med forarbeder er det oppholdet her. Alternatvt kan en person bosatt Norge garantere for mdler tl rese og opphold. - Søkeren må hovedregel legge fram dokumentasjon på rese-/sykeforskrng dekker eventuelle utgfter forbndelse med hjemsendelse av medsnske årsaker, nødvendg legebehandlng og akutt sykehusbehandlng. Forskrngen skal gjelde for samtlge Schengen- land og ha en mnstedeknng på Euro. Slk dokumentasjon må fremlegges ved utstedelse av vsum. Vlkåret trådte kratt l. jun Det må kke forelgge grunn tl å bortvse eller utvse søkeren. Det følger av utlendngsloven 27 første ledd bokstav at et vlkår for nnrese Schengenterrtoret, og dermed for å få vsum, er at utlendngen kke er nnmeldt Schengen nfonnasjonssystem (SIS) med henblkk på kke å tllate nnrese. Vsum skal gs med mndre utenrkspoltske, skkerhetspoltske eller nnvandrngspoltske hensyn taler mot det, bltt etablert en prakss for hvordan den nnvandrngspoltske vurderngen skal foretas. Grovt sett avgjøres søknader om vsum gjennom en avvenng av «returforutsetnnger» (generelle og ndvduelle) mot velferdshensyn saken. Vurderngen av returforutsetnngene baseres dels på generelle erfarnger, dels på omstendgheter knyttet tl den aktuelle klageren. Utgangspunktet er at adgangen tl å få vsum kke er en lovfestet rettghet. Det er tale om en konkret helhetsvurderng. Velferdshensyn er subsdære den forstand at om returforutsetnngene anses for å være tlstrekkelg gode, er det kke en forutsetnng for å g vsum at det også forelgger velferdsgrunner. Prakss vser at UNE vekter de generelle returforutsetnngene noe ulkt ut fra klagerens nasjonaltet eller regonale tlknytnng. Ved vurderngen av de eller det er grunn tl å tvle på det oppgtte formålet med resen og rktgheten av de øvrge opplysnnger er gtt. nnvandrngspoltske hensyn Henvsnngen tl nnvandrngspoltske hensyn nnebærer at det ved avgjørelse av vsumsøknader skal vurderes om det forelgger rsko for at utlendngen ved vsumtdens utløp kke frvllg vl forlate Norge. Dette hensynet vl særlg gjøre seg gjeldende ved vsum for turst- og famlebesøk. Utlendngens returforutsetnnger må vurderes ndvduelt. Er returforutsetnngen uskker, må det vurderes om det forelgger velferdshensyn tlser at vsum lkevel bør nnvlges. Indvduelle forhold kan ha betydnng for returforutsetnngen kan være tlknytnngen tl hjemlandet, ved eksempelvs fast arbed og nær famle. Også eventuell erfarng med at personer fra søkers hjemland kke frvllg reser hjem ved vsumperodens utløp, samt utvandrngspotensalet fra det aktuelle land, vl ha betydnng. Returndvduelle returforutsetnngene vser gjennomgang av UNEs vedtak at tdlgere resevrkhet. tlknytnng tl hjemlandet form av famle og arbed samt emgrasjonshstore famlen er momenter tllegges størst betydnng ved vurderngen. Vdere anses foreldre/ barn-relasjonen å vee tyngre enn andre famlerelasjoner ved vurderngen av om vsum bør nnvlges på tross av svake returt`orutsetnnger. Ved rene turstbesøk og besøk tl tjemere famle og forbndelser tllegges nnvandrngspoltske hensyn oftere avgjørende betydnng. Besøk tl kjærester anses kke alene tlstrekkelg sterk velferdsgrunn tl å oppvee svake returforutsetnnger. Som utgangspunkt gs det vsum tl forretnngsreser, med mndre det er gtt urktge opplysnnger eller er grunn tl å tvle på besøkets formål. forutsetnngene må vurderes opp mot velferdshensynene saken. Velferdshensyn kan for eksempel være et ønske om å besøke nære slektnnger, sykdom hos den/dem bor Norge, lang td sden søker møtte den/dem bor Norge etc. Tvl knyttet tl det oppgtte formålet for besøket kan vdere være en selvstendg grunn tl avslag, men vl ofe falle sammen med vurderngen av nnvandrngspoltske hensyn når stuasjonen utlendngens hjemland tlser at det generelt er en rsko for at søkere derfra kke vl forlate Norge/Schengen-ontrådet frvllg ved vsumtdens utløp. Når vlkårene for besøksvsum, jf. foran, kke er oppfylt, gr utlendngsforskrften l06a adgang tl å utstede nasjonalt vsum, dvs et vsum bare gr adgang tl nnrese og opphold Norge den angtte tdsperoden. Det er et vlkår for utstedelse av slkt vsum at det er nødvendg av humantære grunner, nasjonale hensyn eller ntemasjonale forplktelser.

13 36 PRAKSIS UNE 'l3 UNE årbok 2006 årbok 2006 UNE -> Norge utgjorde en relatvt stor andel av sakene. De grunnleggende vlkårene for å kunne bl nnvlget famlennvandrng på dette grunnlaget er at søkeren er enslg og over 60 år. Foreldrepar kan kun gs tllatelse særlge tlfeller. Vurderngstemaene dsse sakene har særsklt vært knyttet tl spørsmålet om klagerens alder og om klageren har ektefelle, eller slektnnger opp- eller nedst gende lnje (foreldre, barn eller barnebam) hjemlandet. l tllegg har UNE behandlet klager fra foreldre ønsker tllatelse Norge forå utøve samvær med mndreårge bam_ Vurderngstemaet dsse sakene har særsklt vært knyttet tl vlkåret om dokumentert samværsrett av tlstrekkelg omfang og om klageren har hatt en tllatelse Norge det sste året. Underholdskravet I mange av famlennvandrngssakene var nettopp spørsmålet om tlstrekkelg skret underhold det avgjørende vurderngstemaet. Et grunnleggende vlkår for farnlennvandrng er at søkeren må ha tlstrekkelge mdler tl å leve for under oppholdet Norge. For noen særsklte grupper stlles det lkevel kke krav om skret underhold. Det kan også gjøres unntak. når det forelgger «særlg sterke menneskelge hensyn». UNE omgjorde UDIs vedtak flere av dsse sakene, etter at det kom nn ny dokumentasjon på underholdsevnen forbndelse med klagebehandlngen. Sterke menneskelge hensyn Arbeds- og oppholdstllatelse kan også gs tl famle og lknende kke omfattes av en av de nærmere angtte persongruppene etter utlendngsforskrften henholdsvs har rett tl, eller kan gs, tllatelse tl famlennvandrng, når sterke menneskelge hensyn taler for det. Hvorvdt det forelgger sterke menneskelge hensyn er et skjønnspørsmål. må vurderes helt konkret. UNE vurderer alltd særsklt om det forelgger sterke menneskelge hensyn famlennvandrngssaker. Det har kun unntaksvs bltt gtt tllatelse på dette grunnlaget. Foreldrebesøk UNE behandlet underkant av 40 saker vedrørende n måneders foreldrebesøk. Det er en forutsetnng for slk tllatelse at underhold og bolg er skret. og at vedkommende retumerer tl hjemlandet ved tllatelsens utløp. Ny tllatelse etter denne bestemmelsen kan gs etter ett års opphold utenfor rket. I de fleste sakene har UNE opprettholdt UDIs avslagsvedtak. Begrunnelsen for opprettholdelse har for mange av sakene vært at underholdskravet kke har vært oppfylt. Bestemmelsen gr kke adgang tl å gjøre unntak fra underholdskravet. Vdere er mange av avslagene bltt opprettholdt ford det har forelgget en reell mulghet for at vedkommende UNE har omgjort UDIs vedtak noen få saker. et par av sakene ford underholdskravet var bltt oppfylt klageomgangen. Vdere har UNE omgjort UDls vedtak noen saker hvor det på vedtakstdspunktet hadde gått mer enn 12 måneder sden vedkommende forlot Norge sste gang. Suspensjon av utreseplkt I de forannevnte eksemplene, både på at departementet har nstruert UNE om å kke vl returnere tl hjemlandet etter tllatelsens beslutnngstakere enkeltsaker, men kan utløp. I noen få saker ble avsla- get opprettholdt ford herboende kke ble altså på vegne av UNE suspendere utreseplkten også for grupper av saker hvor ansett rktg hovedperson. kan saker nylg fattede avslagsvedtak nngår. Det vl neppe være noen motsetnng dette Regler om vsum Vsum er en form for nnresetllatelse gr nnehaveren rett tl å rese nn Norge over en godkjent grenseovergang for å oppholde seg landet den peroden vsumet gjelder. Innresen skal utgangspunktet skje over godkjent grenseovergangssted, men ndre Schengen-grense kan passeres hvor helst. Utlendngslovens utgangspunkt er at alle utlendnger må ha vsum for å rese nn Norge, men det er ved forskrfl gjort en rekke unntak fra dette, b1.a. for nordske borgere, borgere av stater Norge tl enhver td har nngått vsumfrhetsavtale med og personer med oppholdstllatelse et Schengenland. Besøksvlsum Besøksvsum er den vanlgste formen for vsum. Etter at Norge ble med Schengensamarbedet 25. mars 2001 utstedes dette normalt et Schengen standardvsum gr adgang tl hele Schengenterrtoret den tden det gjelder for. Formålet med vsumet kan være turstbesøk, famlebesøk, forretnngsrese eller andre formål. Vsum gs vanlgvs bare for én nnrese og gr kke rett tl å ta arbed eller drve nærngsvrkhet under oppholdet. Vsum kan gs for maksmalt tre måneder nnenfor en halvårsperode regnet fra første nnresedag. Vlkår for besøksvísum, jf utlendngsforskrften 106: - Søkeren må ha gyldg pass eller annet legtmasjonspapr er godkjent resedokument. Dette resedokumentet må være gyldg mnst tre måneder utover det tdsrom vsumet gjelder for. - Søkeren må ha gyldg returadgang tl hjemlandet, eller eventuelt et annet land søkeren har oppholdstllatelse. I tllegg må søkeren på søknadstdspunktet ha tl henskt å forlate Schengenterrtoret når vsumsperoden utløper. Søkeren må ha mdler tl å dekke resen tl og fa Schengenterrtoret samt stlle saker bero og at UNE har berostlt på eget ntatv. er utreseplkten samtdg bltt suspendert for personer med endelge avslag de aktuelle saker. Dermed har dsse personene heller kke vært aktuelle for tvangsmessg retur den peroden utreseplkten har vært suspendert. Suspensjon av utreseplkt for defnerte grupper vl mdlertd også kunne nnføres uten at tlsvarende saker stlles bero. Dette skjedde for personer fra Somala november UNE mente da at faren for en stor regonal mltær konflkt var bltt betydelg større, ut fra stadg økende mltær moblserng og mslykkede forhandlnger. Derfor ble bero når det er behov for oppdatert nformasjon og kunnskap om menneskerettsstuasjonen et land. lere med endelge avslag kke lenger hadde plkt tl å retumere. Forventnngene om en relatvt snarlg avklarng var mdlertd vesentlg lavere når det gjaldt Somala enn for de andre eksemplene ovenfor. På grunn av dette ble Somala-saker UNE kke stlt bero, tl tross for suspensjonen av utreseplkt, hvlket nnebar at det fortsatt ble fattet vedtak Somala-saker. Beslutnngstakerne måtte da forholde seg tl den for tden enda større uskkerheten knyttet tl et område hvor den poltske stuasjonen har vært labl og uavklart mange år. Drektørens beslutnng Det står utlendngsloven at UNE kan nstruere poltet om å utsette verksettngen av vedtak nnebærer at utlendngen må forlate rket. Når spørsmålet utreseplkten suspendert slk at ahandler om hvorvdt det skal gs utsatt verksettng enkeltsaker (se også artkkel sde IO), avgjøres dette av den saksansvarlge UNE (vanlgvs en nemndleder). og drektøren kan kke overprøve vedkommendes beslutnng. Når spørsmålet dermot handler om å suspendere utreseplkten for grupper av saker, det vl s å g utsatt verksettng kke enkeltsaker, men for mange saker på en gang, får drektøren en avgjørende rolle. Da blr det drektøren på vegne av UNE nstruerer poltet om å utsette verksettng av alle vedtak nnenfor en defnert avgrensnng. Hvs det er tvl om hvorvdt en enkeltsak faller nnenfor eller utenfor avgrensnngen, vl dette spørs- -- målet gå tl beslutnngstakeren enkeltsaken. Drektøren skal kke overprøve UNEs der suspensjonen følger av en akutt forverret stuasjon et opprnnelsesland, men det vl kunne være flytende overganger mellom dette og stuasjoner der forhold gradvs forverres over td nntl det overskrdes en grense forhold tl det forsvarlge ved returer. Drektøren praktserer derfor at det forutfor en suspensjon av utreseplkt føres en tett dalog med aktuelle beslutnngstakere UNE, kke mnst nemndledere nylg har hatt nkluderte enkeltsaker oppe nemndmøter. Departementets fullmakter Nåværende utlendngslov gr kke departementet fullmakt tl å nstruere om å g utsatt verksettng for endelge avslag tlsvarende saker det nstruerer om at skal stlles bero. I prakss har kke dette vært noe problem sden UNE slke tlfeller lkevel har gtt utsatt verksettng. I et hørngsbrev november 2006 tar departementet opp om det den nye utlendngsloven bør gs en slk fullmakt det altså kke har pr dag. Forslaget tl bestemmelse den nye utlendngsloven lyder: «Departementet kan nstruere Utlendngsdrektoratet og Utlendngsnemnda om å nstruere poltet om å utsette verksettngen av en bestemt type vedtak nnebærer at utlendngen må forlate rket, påvente av endrnger regelverket»

14 18 ASYLSAKER UNE årbok UNE Afr ka Asylsakene med klagere legtm fra Afrka gjaldf fra Somala, ger svært lavt. Omfalen klagere fra 34 forskjellge Etopa og Ngera. nedenfor nkluderer land. For mange Def ble behandlet opprnnelsesland kke saker omfattet flesf saker var antallet kla- av Dubln-forordnngen. strafforfølgelse og kke for- al; ' _ Éäåí.- Somala UNE behandlet av en ndvduell rskovurderng. omlag 400 asylsaker fra Somala, hvorav anmodnnger om omgjørng av UNEs egne vedtak utgjorde omlag 90 saker. Totalt ble 186 saker avgjort nemndmøte. Et tlsvarende antall ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretaratet. l 17 klager ble tatt helt eller delvs tl følge. Det ble nnvlget asyl fem saker, vem mot retur 22 saker og opphold på humantært grunnlag 91 saker. l sju saker ble det gtt mdlertdg tllatelse med seks måneders varghet. Den poltske og skkerhetsmessge stuasjonen Somala var løpet av året svært uavklart og labl. På våren kom det tl voldme kamper Mogadshu. Dette medførte blant annet at flere tusen flyktet tl Kenya. I begynnelsen av jun overtok Unon of Islamc Courts (UIC) kontrol- len Mogadshu. Alle de tdlgere såkalte krgsherrene ble tvunget tl å forlate byen. UIC utvdet etter hvert sn kontroll tl store deler av det sørlge Somala. På tross av at den poltske stuasjonen fortsatt var uavklart, ble skkerhetsstuasjonen forbedret der UIC hadde kontroll. Krmnaltetsnvået ble vesentlg redusert. I løpet av høsten 2006 tltok mdlertd rskoen for en større regonal konflkt på Afrkas Horn. Etopske styrker gkk jevnlg nn Somala for å beskytte den alske overgangsregjerngen (TFG) etter hvert UIC rykket nærmere dennes tlholdssted Badoa. Da forhandlngene mellom TFG og UIC brøt sammen oktober, W, u» f' anså flere landeksperter det sannsynlg at en vlle få en større mltær konflkt. Derfor besluttet UNE 6. november å suspendere utreseplkten tl Somalere på grunn av tdlgere vedtak hadde plkt tl å rese ut av landet. Asyl ble all hovedsak nnvlget når anførsler om kjønnslemlestng, tvangsekteskap eller lgnende ble lagt tl grunn. Medlemmer av mnortetsgrupper fkk mange tlfeller nnvlget vern eller opphold på humantært grunnlag på bakgrunn f`kk enslge kvnner, barnefamler Vdere og personer med alvorlge helseproblemer ofte nnvlget oppholdstllatelse på humantært grunnlag. Enkelte klager fra enslge kvnner og mannlge medlemmer av mnortetsklaner ble etter en ndvduell vurderng lkevel kke tatt tlfølge. I dsse sakene ble det lagt tl grunn at klagerne hadde et tlstrekkelg nettverk hjemlandet. Klager fra mannlge medlemmer av hovedklaner uten et ndvduelt beskyttelsesbehov ble de fleste tlfeller kke tatt tlfølge. Etter suspensjonen fkk klagere med tlknytnng tl Sør-Somala hovedregel nnvlget en mdlertdg og begrenset tllatelse på bakgrunn av den svært uavklarte og lable stuasjonen. Tllatelsen ga verken grunnlag for bosettngstllatelse eller famlegjenforenng. sne borgere mot kr- Aserbajdsjan UNE behandlet Aserbajdsjan. omlag Omlag 60 saker fra 20 av dsse gjaldt anmodnnger om omgjørng av UNEs egne vedtak. 9 av sakene ble avgjort nemndmøte, 47 av sakene av en nemndleder sekretaratet, ble avgjort etter forberedelse mens de resterende av sakene ble avgjort av sekretaratet. Den vanlgste anførselen var frykt for forfølgelse på grunn av poltsk aktvtet. Ingen av klagene ble tatt tl følge. UNE la tl grunn at poltsk oppossjonell aktvtet lten grad tolereres av aserbajdsjanske myndgheter. UNE mente mdlertd at poltsk oppossjonelle kke har hatt en spesell possjon eller et speselt høyt aktvtetsnvå, kke på generelt grunnlag er bltt utsatt for reaksjoner av en slk art eller et slk omfang at dette kan karakterseres forfølgelse. Vdere var det flere saker anført pro følge av arrnensk etnstet. UNE kom tl at de reaksjoner de aktuelle etnske arrnenere rskerte, kke var av en slk art eller av et slkt omfang at det kunne defneres forfølgelse henhold tl flyktnngkonvensjonen. I tre saker ble det gtt opphold på humantært grunnlag ford det forelå sterke menneskelge hensyn. I en sak mente UNE at det var en vss uskkerhet knyttet tl klagerens skkerhetsstuasjon på bakgrunn av anførsler om poltsk aktvtet på høyt nvå på 1990-tallet, og man så kke bort fra at trakasserng, arrestasjon og kortvarg fengslng vlle kunne sjonene stuasjonen Lberaton Front (ONLF). I de tre øvrge (OLF) Front ble nntreffe ved retur. I to andre saker (mor og bam) ble det gtt opphold på bakgrunn av uskkerhet knyttet tl barnets oppvekstvlkår følge av den vanskelge den enslge moren vlle kunne komme ved en retur. redelse av sekretaratet. nnvlget etter forbe- I en av sakene UNE oppholdstllatelse humantært på grunnlag. msk stuasjon, la UNE tl grunn at dette seg selv kke tlsa opphold Norge. UNE fulgte mdlertd nøye med på hvordan skkerhetsstuasjonen de palestnske flyktnnglerene utvklet seg. Etter at krgen mellom Israel og Lbanon brøt ut meren 2006 besluttet UNE mdlertdg å stanse behandlngen av asylsaker og andre utlendngssaker der eventuelle endelge avslag vlle nnebære plkt tl å returnere tl Lbanon. UNE suspenderte også mdlertdg plkten tl å rese ut henhold tl tdlgere endelge vedtak. Behandlngen var kke gjenopptatt ved utgangen av året. Kna UNE behandlet omlag 30 saker fra knesske asylsøkere. De fleste sakene ble avgjort av en nemndleder etter forberedelse av sekretaratet. Tre saker ble avgjort nemndmøte med personlg fremmøte. Det ble gtt vern mot utsendelse én sak. Klageren denne saken var en etnsk ugur fra Xnjang-provnsen. Sett lys av myndghetenes tltak for å slå ned på poltsk oppossjonsaktvtet fra den ugurske mnortetsbefolkngen Kna, mente UNE at klagerens skkerhetsstuasjon ved gjennnrese tl Kna, tlsa vem mot utsendelse. I en stor andel av sakene var det anført frykt for forfølgelse fra knesske myndgheter på bakgrunn av nvolverng Falun Gong, eller på grunn av krsten tro og tlhørghet tl krstne mengheter. UNE begrunnet avslagene med at rsko for forfølgelse kke var tlstrekkelg sannsynlggjort. I flere saker ble det bemerket at klageren fremsto lte troverdg. sakene var det også anførsler knyttet tl poltsk oppossjonell eller myndghetskrtsk aktvtet hjemlandet sakene UNE la tl grunn at Lbanon var et trygt land for statsløse palestnere hadde tllatelse tl å oppholde seg der. Selv om de statsløse lbanesske palestnerne generelt var en vanskelg økono- tl å beskytte blemer Oromo fleste vlje Etopa UNE behandlet omlag 160 asylsaker fra Etopa, hvorav 80 gjaldt anmodnnger om omgjørng av UNEs egne vedtak. Hovedvekten av sakene ble avgjort av en nemndleder etter forberedelse av sekretaratet. Mer enn trett klager ble behandlet nemndmøte med personlg frammøte. I sju tlfeller ble det nnvlget asyl, og fre saker ble klageme ansett å ha rett tl vern mot retur tl hjemlandet. Det ble nnvlget opphold på humantært grunnlag mer enn 20 saker. Nemndleder etter forberedelse av sekretaratet avgjorde tolv av klagene ble tatt tl følge. I fre av sakene hvor det ble nnvlget asyl, var det anførsler om tlknytnng tl, eller aktvtet for, de ulovlge organsaeller Ogaden Natonal Lberaton De aller avgjort av en nemndleder mnelle handlnger. E3 palestnere. følgelse konvensjonens forstand. I saker hvor prvate konflkter ble anført asylgrunnlag, la UNE tl grunn at tyrkske myndgheter hadde evne og og Norge. I to av sakene der UNE mente det forelå grunnlag for vem mot retur (men Ubanon UNE behandlet omlag 50 saker fra Lbanon, hvorav omlag 25 var anmodnnger om omgjørng av UNEs egne vedtak. Omlag 20 av sakene gjaldt statsløse å.