MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling - Orientering om regnskapet v/rådmannen - Orientering om attraktivitets- og omdømmeprogrammet (sak 17/25)

2 Saksliste Utvalgs- saksnr PS 17/23 Innhold Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Reguleringsplan for E6 Mære med nytt vegkryss. Fastsetting av planprogram og valg av reguleringsalternativ Unntatt off. PS 17/24 Styringsdokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet PS 17/25 PS 17/26 PS 17/27 Administrasjonssenteret Steinkjer - attraktivitets og omdømmeprosjekt Arrangementsbyen Steinkjer- oversendelse fra kommunestyre Søknad om kjøp av del av eiendommen gnr 197 bnr 2 i Steinkjer PS 17/28 Vedtaksoppfølging politiske saker 2016 PS 17/29 Offentlige toalett i Steinkjer- oversendelse fra kommunestyre PS 17/30 Eldres råd - Årsmelding 2016 PS 17/31 Likestilling- og mangfoldsutvalgets årsmelding 2016 PS 17/32 Innvandrerrådets årsmelding 2016 PS 17/33 Steinkjer ungdomsråd- årsmelding 2016 PS 17/34 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Årsmelding 2016 PS 17/35 Budsjettavviksanalyse januar - februar budsjettrevisjon PS 17/36 Investeringsbudsjett rebudsjettering fra 2016 PS 17/37 PS 17/38 PS 17/39 Samarbeidsprosjekt Verran Næringsforum og Steinkjer Næringsforum - søknad om tilskudd fra næringsfond Søknad om finansiering av 8 barnehageplasser ved Jåddåren Gårdsbarnehage Utvidelse av antall medlemmer i ansettelsesutvalget for felles rådmann Bjørn Arild Gram ordfører

3

4 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /23 Arkivsaksnr: 2016/5008 Klassering: L12 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad ELEKTRIFISERING AV TRØNDERBANEN OG MERÅKERBANEN. REGULERINGSPLAN FOR E6 MÆRE MED NYTT VEGKRYSS. FASTSETTING AV PLANPROGRAM OG VALG AV REGULERINGSALTERNATIV. Trykte vedlegg: 1. Oppdatert forslag til endelig planprogram, Sweco Norge AS, datert Planprogram lagt ut på høring, Sweco Norge AS, datert Silingsrapport, Sweco Norge AS, datert Støykonsekvenser for alternative kryssløsninger, Sweco Norge AS, datert Trafikkrapport, Sweco Norge AS, datert Ikke trykte vedlegg: 6. Detaljtegninger (vedlegg til silingsrapporten), Sweco Norge AS, datert Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9, 3. ledd fastsettes planprogram for reguleringsplan E6 Mære med nytt vegkryss. Formannskapet vedtar videre at reguleringsplan utarbeides kun for alternativ 2C. Dette forutsetter imidlertid at planen utarbeides med utgangspunkt i skissen framlagt i kapitel av silingsrapporten, dvs. figur 10 i vedlegg 3, slik at planen tilrettelegger for bygging av brua, toplanskryss og påkobling av lokalveg mot Sparbu i flere trinn. Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

5 Saksopplysninger: Innledning Forslag til planprogram ble sendt ut på høring samtidig med annonsert oppstart av planarbeidet. Frist for tilbakemelding var satt til Sweco Norge AS på vegne av Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) har nå oversendt oppdatert planprogram til fastsetting i kommunen (vedlegg 1). Samtidig med fastsetting av planprogram skal det nå velges alternativ for kryssløsning som skal lede frem til utarbeidelse av endelig reguleringsplan for ny bru over jernbane og E6, samt ny kryssløsning for E6 og fylkesveg 258. For å gi best mulig grunnlag for å velge alternativ er det utarbeidet en silingsrapport (vedlegg 3) av Sweco. Før utlegging til offentlig ettersyn ble alternativ 3, beskrevet i kapitelet nedenfor, fjernet fra planprogrammet iht. vedtak i formannskapet Oppdatert planprogram sendt på høring finnes som vedlegg 2. Etter høringsperioden har planprogrammet blitt ytterligere oppdatert med blant annet resymé av innkomne høringsuttalelser, og i tillegg er forordet oppdatert for å gjenspeile prosessen som så langt er utført. For øvrig er ikke planprogrammet endret innholdsmessig på bakgrunn av høringsuttalelsene. Forslaget til planprogram som nå foreligger betraktes av rådmannen som endelig og klart for godkjenning i formannskapet. I høringsperioden ble det avviklet folkemøte i Mære samfunnshus med godt oppmøte. Her ble det gitt fyldig informasjon fra Sweco og prosjekteier Bane NOR hvor blant annet alternativene til kryssløsning i planprogrammet ble gjennomgått. I tillegg ble det orientert grundig om den videre prosessen i arbeidet. Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Jernbaneverket har i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Steinkjer kommune utarbeidet forslag til planprogram for nytt vegkryss ved E6 på Mære. Jernbaneverket er forslagstiller og Sweco bistår med planarbeidet. Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativer og behov for utredninger. Planprogrammet skal sendes på høring samtidig som oppstart av planarbeidet varsles. Det er ikke utløst krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-1, dette fordi en ikke kan se at planen vil legge til rette for tiltak som etter loven vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette er vurdert mot forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet har derfor en noe enklere form enn ved krav til konsekvensutredning. Ved å presentere alternative løsninger for kryssing av jernbanen tidlig i et planprogram, forsøker en å gjøre prosessen mest mulig transparent. Det er ønskelig å få flest mulig innspill på de ulike løsningene, for å få et best mulig beslutningsgrunnlag ved valg av kryssløsning. Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bru over jernbanen og E6 med tilhørende kryssløsning i forbindelse med elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. Eksisterende bru over jernbanen er for lav for framføring av nødvendige elektroinstallasjoner og master på strekningen, i tillegg til at vegens kurver (kurvaturen) på eksisterende bru ikke er i tråd med gjeldene føringer for utforming av veg. Reguleringsplanen vil omfatte endring av bru- og kryssløsning av jernbanen, E6 og fv. 258 på Mære. Ny bruløsning vil som følge av jernbanelinjas nærhet til E6 samtidig legges over både jernbane og E6 i området. Som følger av dette vil også trafikksikkerheten på E6 forbedres. Planprogrammet beskriver tre alternative løsninger for å krysse jernbanen og E6. To av løsningene er lokalisert like ved eksisterende bru ved Mære. For alternativ med av- og påkjøringsramper fra E6 fins det to ulike varianter. Den tredje løsningen ligger omtrent en kilometer lenger sør, ved Sparbu gamle grusbane og ved eksisterende planovergang.

6 Forslagene som skisseres representerer overordnede valg av kryssløsninger, og inneholder ikke detaljerte løsninger for gang-/ sykkelveg, kollektivtrafikk, tilpasning til lokalveger, støytiltak, fyllinger mm. Vurdering av løsninger på detaljnivå vil gjøres i forbindelse med høringen av planprogrammet og i etterkant av at alle innspill og kommentarer er kommet inn. ALTERNATIV 1 Vegløsningen forutsetter at lokalvegnettet kan tilknyttes E6 med et T-kryss. Ny bru lokaliseres i vest langs fv. 258 og legges over jernbanetrasé og E6. I øst lokaliseres brua noe nord for fv. 258 gjennom området og tilkobles fylkesveg, vegtilknytning til E6 og atkomst til Coop Extra/ regulert næringsområde. Atkomst til boliger på nord- og sørsiden av fv. 258 tilpasses høydemessige forhold. Lokalisering av T-kryss til E6 kan alternativt lokaliseres sør for Coop Extra (blå strek på kartet). Figur 1: Alternativ 1 med bru over E6 og jernbane. Blå strek skisserer alternativt kryss til E6 ALTERNATIV 2 For dette alternativet finnes det to mulige varianter. Begge forutsetter at det stilles krav til planskilt kryss tilpasset framtidig vegløsning med midtrekkverk på E6. Den ene varianten har en av- og påkjøringsrampe for sørgående trafikk på vestsiden av E6, mellom E6 og jernbanelinja. For nordgående trafikk på østsiden av E6 lokaliseres av- og påkjøringsvegene til E6 nord for Coop Extra.

7 Figur 2: Alternativ 2a med av- og påkjøringsveger nord for Coop Extra. Blå strek skisserer alternativ lokalisering av av- og påkjøringsramper sør for Coop Extra. Den andre varianten har av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6. Figur 3: Alternativ 2b med av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6

8 ALTERNATIV 3 Løsningen innebærer at bru over jernbanen og E6 legges ca. 1 km lengre sør enn dagens kryssing. Kjøreveg lokaliseres langs jernbanen fra dagens bru og sørover til ny bru lokalisert ved en paintballbane. Ved dagens bru settes det opp en gang-/ sykkelbru over jernbanen og E6. Figur 8: Alternativ 3 med lang parallell veg på vestsiden av jernbanen, vegbru over jernbanen lokalisert i sør, og gang- /sykkelbru ved eksisterende bru. Det er utarbeidet grove kostnadsoverslag (usikkerhet på +/- 40 %) for de tre alternativene. Alternativ 1 og 3 er anslått til å være omtrent like i pris (ca. 140 mill. kr. inkl. mva.). Alternativ 2 er det dyreste alternativet der en fullverdig utbygging er anslått til 214 mill. kr (inkl. mva.). Det knytter seg mest usikkerhet til kostnadsberegninger for dette alternativet, da en utbygging av et slikt omfang gir større geotekniske utfordringer enn de andre kryssløsningene som er skissert. Planprogrammet lister opp en rekke temaer skal utredes nærmere i planbeskrivelsen. Metodikk for valg av alternativ: Statens vegvesen er avhengig av tilleggsbevilgninger for å kunne bygge fullkanalisert kryss som skissert i alternativ 2. Da bevilgningene for elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen allerede er på plass vil alternativet bli at enten alternativ 1 eller alternativ 3 bygges ut. I etterkant av høringen av dette planprogrammet vil det gjennomføres en siling, slik at endelig reguleringsplanforslag inneholder ett forslag til kryssløsning. Planprogrammet utarbeides for å gi berørte grunneiere, naboer og offentlige etater en grundig orientering om prosjektet i en tidlig fase, og for å gi mulighet til å komme med innspill til de ulike alternativene og det videre

9 planarbeidet. Kunngjøring av oppstart skjer samtidig med utsendelse av planprogrammet. I høringsperioden vil det bli gjennomført arbeidsmøter med direkte berørte grunneiere. Folkemøte planlegges gjennomført i begynnelsen av oktober. Dette vil bli kunngjort i Trønder-Avisa og på kommunens hjemmeside. Viktige milepæler i fremdriftsplanen er som følger: - Fastsetting av planprogram og valg av alternativ som skal utredes videre Januar 2017 (skrivefeil i forslag til planprogram) - Utarbeidelse av komplett reguleringsplan Januar februar Politisk førstegangsbehandling av reguleringsplan April Politisk sluttbehandling, vedtak av reguleringsplan September 2017 Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Det har fra flere hold i lengre tid vært et ønske om å endre på dagens kryssløsning på Mære. For å gjennomføre elektrifiseringen av Trønderbanen, er Jernbaneverket nødt til å gjøre endringer på dagens bru som går over jernbanen. Dette gir oss en etterlengtet mulighet til å etablere en trygg og fremtidsrettet kryssløsning på Mære. Parallelt med dette arbeidet pågår det også et arbeid med å utarbeide kommunedelplan for E6 Åsen nord Mære. Det er et ønske at disse to prosessene får til en god samhandling slik at vi gjennom dette arbeidet får på plass en løsning som blir til det beste for både lokalbefolkningen, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Steinkjer kommune. Det oversendte planprogrammet er et godt utgangspunkt for å vurdere de ulike alternativene til en kryssløsning. Planprogrammet er utfyllende i forhold til det som kreves av innhold i henhold til plan- og bygningslovens 4-1. Rådmannen deler også forslagsstillers syn på at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-1. Når det gjelder de ulike alternativene er rådmannen av den oppfatning at alternativ 3 bør tas ut av planprogrammet. Dette begrunnes med at alternativet skaper utfordringer for lokalvegnettet (Fv 258), da denne ikke vil bli sammenhengende og forutsetter at lokaltrafikken på Fv 258 må innom E6 for å fortsette østover eller vestover i forhold til dagens kryss på Mære. Alternativet gir heller ikke en god løsning for kollektivtrafikken, og skaper en lengre skoleveg for elever som bor på vestsiden av E6 og som er avhengige av å ta buss til Mære skole. Rådmannen tok initiativ til å avholde et møte med Statens vegvesen (SVV) og Nord-Trøndelag fylkeskommune på Rådhuset , for å se på de tre foreslåtte alternativene i forslag til planprogram oppimot det arbeidet som pågår med kommunedelplan E6 Åsen nord - Mære. I møte signaliserte representantene fra SVV at alternativ 3 ikke skisserer en løsning som er tilpasset kravene til ny E6, i tillegg til at de deler rådmannens oppfatning av de utfordringer dette alternativet gir blant annet for lokalveg-nettet. SVV anbefalte rådmannen å gå videre med alternativ 1 og 2. Dette møtet konkluderte med at alternativ 3 skisserer en kryssløsning som ikke er aktuell som et fremtidig kryss på E6, og som derfor bør tas ut av planprogrammet. De forskjellige alternativene viser ulike kryssløsninger og innebærer dermed ulike konsekvenser, blant annet i form av kryssløsning (T-kryss, planskilt kryss), løsning for kollektivtrafikk, "fottavtrykk", berørte naboer, økonomi, løsning for kjørende og gående/syklende. Dette vil bli nærmere vurdert for de ulike alternativene når planprogrammet skal fastsettes og at det samtidig skal vedtas hvilket alternativ som skal utredes videre. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at formannskapet vedtar å ta ut alternativ 3 i forslag til planprogram for Reguleringsplan for nytt vegkryss på Mære, datert Planprogrammet revideres på bakgrunn av dette, og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker.

10 Innkomne høringsuttalelser: Høringsuttalelsene er oppsummert av Sweco bakerst i revidert utgave av planprogrammet (vedlegg 1). Innspillene har i møte blitt gjennomgått i felleskap med plankonsulenter fra Sweco, Steinkjer kommune, SVV, NTFK og FMNT. Rådmannen mener oppsummeringen er objektiv og er enig i de vurderinger som her er gjort. De fleste uttalelsene er å betrakte som innspill til selve reguleringsplanen og hva som må tas hensyn til ved valg av kryssalternativ, men de er ikke å anse som innspill som medfører endringer av planprogrammet. Høringsuttalelsene er imidlertid tatt med som innspill til silingsrapporten og er med på å danne grunnlaget for silingsrapportens anbefaling av alternativ som skal utredes fullt ut i reguleringsplanen. Silingsrapporten: Høringsperioden og tiden frem til fastsetting av planprogrammet har blitt brukt til å utarbeide silingsrapporten. Denne danner grunnlaget for å anbefale overfor Steinkjer kommune hvilke alternativ som bør reguleres. Administrasjonen i kommunen har vært delaktig i arbeidsgruppa som har hatt flere møter i og etter høringsperioden av planprogrammet, og som har gitt input til arbeidet med silingsrapporten. Denne gruppa har ellers bestått av Bane NOR, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune foruten Sweco Norge AS som plankonsulent. Det er i tillegg utarbeidet støy- og trafikkrapporter som vedlegg til denne silingsrapporten (vedlegg 4 og 5). De 5 alternativene beskrevet i planprogrammet er beskrevet mer i detalj i silingsrapporten og det er i tillegg foretatt en overordnet analyse av konsekvensene iht. de utredningstemaer som er beskrevet i planprogrammet. Rapporten gir en kort vurdering av kostnader, ikke-prissatte konsekvenser, funksjonalitet og stedsutvikling for hvert av alternativene. På denne bakgrunn er Steinkjer kommune gitt anbefaling om hvilket alternativ som anbefales regulert. Målet med denne fasen var å forkaste alternativer som det ikke er formålstjenlig å utrede gjennom en komplett reguleringsplan, slik at man står igjen med ett alternativ som reguleres. Imidlertid, i etterkant av høringen av planprogrammet er det fortsatt ikke avklart hva Statens vegvesens økonomisk kan bidra med i prosjektet. Avklaringene drar ut i tid, og siden det haster med å få lagt til rette for en elektrifisering av jernbanestrekningen, er det anbefalt av prosjektgruppen å gå videre med én variant av alternativ 1 og én variant av alternativ 2. De to første alternativene, 1A og 1B, beskriver enkleste løsning uten heving av standard på E6 og uten midtdeler, men der fv. 258 ledes i ny bru over både jernbane og E6. Fylkesveg 258 koples i begge tilfeller til E6 ved et T-kryss, hhv. nord og sør for Coop Extra på Mære som illustrer i figur 1 og 2 nedenfor. Figur 1. Alternativ 1A Figur 2. Alternativ 1B

11 De tre neste alternativene, 2A, 2B og 2C, beskriver fullverdige løsninger med toplanskryss, mulighet for firefelts motorveg på E6, og der fv. 258 ledes i ny bru over både jernbane og E6. Fylkesveg 258 koples i disse tilfeller til E6 ved planskilte kryss sør for Coop Extra, men der av- og påkjøringsramper utformes som illustrert i figur 3-5 nedenfor. Se også trafikkrapporten (vedlegg 5) for detaljer for de ulike løsninger. NB! Det påpekes for øvrig at det er en feil i figur 5 nedenfor der rampene på vestsiden av E6 tilsynelatende går under fylkesveg 258. Dette er naturlig nok ikke intensjonen og figuren skal vise et halvt ruterkryss her, hvor rampene fra E6 knyttes sammen med fv. 258 i f.eks. en minirundkjøring slik det er gjort i Vistkrysset lenger nord. Figur 3. Alternativ 2A Figur 4. Alternativ 2B Figur 5. Alternativ 2C Silingsrapporten konkluderer med at alternativene 1A, 2A og 2B siles vekk som følge av at disse kommer dårligere ut totalt sett. Den beste varianten av alternativ 1 anses å være 1B, og den beste varianten av alternativ 2 anses å være 2C. Alternativ 1A medfører tiltak og inngrep i regulerte næringsarealer som ikke anses som en optimal løsning. Ved en omlegging av lokalvegnet bak Coop-butikken, som ved alt. 1B, så vil store deler av arealet bestå, slik at det i framtiden ligger til rette for videre næringsutvikling i området. Dette alternativet er også det beste for Coop som får en bedre atkomst til butikken enn ved alternativ 1A. Alternativ 2B anses i utgangspunktet som best mht. vegstandard og trafikkavvikling. Alternativ 2A har lavest vegstandard med en avkjøringsrampe med radius 40 meter, og anses som komplisert mht. trafikkavvikling.

12 Alternativ 2C har akseptabel vegstandard. Grunnforholdene i området er vanskelige, og alle fyllinger må mest sannsynlig bygges ut med lette fyllmasser, noe som er med på å fordyre alternativ 2B, med sine store fyllinger på østsiden av E6. Alternativ 2A og 2C komme derfor noe bedre ut økonomisk. Alternativ 2C kommer noe bedre ut i forhold til overordnede landskapsvurderinger. Når det gjelder stedsutvikling og eiendomsinngrep kommer også alternativ 2B dårligere ut, da dette alternativet beskjærer areal sørvest for Coop-butikken, samt direkte fordrer en innløsing av eksisterende boliger og helsehuset. Alternativ 2A kommer svært dårlig ut da dette omfatter et betydelig inngrep i regulerte næringsområder. Alternativ 2C kommer best ut, da størsteparten av inngrep forflyttes nord for Coop. I tillegg vil Coop-butikken bli mest synlig fra E6 ved en utbygging av dette alternativet. Prosjektgruppen anbefaler følgelig at de to alternativene 1B og 2C utredes videre. Supplerende saksvurderinger: Fastsetting av planprogrammet Det er i høringsperioden ikke innkommet uttalelser som foreslår eller medfører at planprogrammet må endres. Rådmannen er enig i vurderingene Sweco på vegne av Bane NOR har gjort i kap. 3.4 av det reviderte planprogrammet, og foreslår derfor at planprogrammet kan fastsettes i sin nåværende form. Valg av alternativ for videre utredning Rådmannen er i utgangspunktet enig i vurderingene som prosjektgruppen har gjort og konklusjonen som silingsrapporten beskriver. Imidlertid mener rådmannen at et valg av alternativ 1 med T-kryss innebærer en svært kontroversiell løsning for lokalsamfunnet på Mære, både mht. trafikksikkerhet, -kapasitet og manglende framtidsperspektiv. Statens vegvesen har signalisert at brua som i dette tilfellet bygges ikke kan inngå som en del av konstruksjonen dersom en senere skulle ønske å utvide til et fullverdig toplanskryss. Dette blir uansett aktuelt når kommunedelplanen for ny E6 Åsen Mære skal realiseres. Brua blir dermed midlertidig, må rives og bygges opp på nytt når ny E6 kommer. En slik løsning vil totalt sett bli unødvendig dyr, og vil ellers utsette lokalsamfunnet for to omfattende anleggsperioder som vil virke direkte forstyrrende for de som bor i nærområdet. Samtidig har Statens vegvesen uttalt (se høringsuttalelsen til planprogrammet) at Steinkjer kommune kan vedta å utrede kun et alternativ, dvs. anbefalt alternativ 2C, men må da forvente at SVV tar forbehold til reguleringsplanen og at det hefter usikkerhet til finansieringen. Isolert sett er det naturligvis ikke ønskelig at vi ender opp med å regulere kun en løsning som kan bli umulig å realisere pga. manglende finansiering. Imidlertid skisseres det en variant av alternativ 2C i kapitel i silingsrapporten (figur 6 nedenfor) som er mulig å realisere i flere etapper. Her er fv. 258 justert med en vinkling av brua i mer sørlig retning som muliggjør tilkopling av framtidig lokalveg fra Sparbu når ny E6 realiseres.

13 Figur 6 Mulig justering av fv 258 for tilrettelegging for framtidig lokalveg fra Sparbu Denne løsningen kan realiseres i to eller flere etapper ved at man først bygger brua som skissert i figur 6, men venter til neste trinn med å bygge avkjøringsrampene til E6 inntil evt. finansiering av et fullverdig toplanskryss er avklart. I første trinn kan dermed løsningen som er skissert for påkobling av fv. 258 til E6 gjennom et T-kryss nord for COOP-butikken likevel bygges uten å måtte regulere på nytt (dvs. påkobling til E6 som i alternativ 1B). Rundkjøringen på østsiden skissert i denne varianten kan reguleres inn, men må ikke bygges før påkobling av lokalveg mot Sparbu evt. blir aktuelt. Valg av dette alternativet forutsetter imidlertid at de tre eiendommene like ved E6 sørøst for brua blir innløst, slik også Statens vegvesen uansett valg av alternativ anbefaler i sin høringsuttalelse. Det er ikke forutsatt at Tufbakken barnehage må innløses eller gis en form for kompensasjon. Rådmannen vil imidlertid følge opp dette spørsmålet i det videre arbeidet med reguleringsplanen Rådmannen anser på grunnlag av vurderingene ovenfor, og uavhengig av om det gjelder alternativ 1A eller 1B, så er alternativ 1 uaktuelt å regulere. Rådmannen ønsker derfor en regulering av kun alternativ 2C, men med varianten beskrevet i kap i silingsrapporten. Anbefaling Rådmannen tilrår at planprogrammet fastsettes og at reguleringsplan utarbeides kun for alternativ 2C. Dette forutsetter imidlertid at planen utarbeides med utgangspunkt i skissen framlagt i kapitel av silingsrapporten, dvs. figur 10 i vedlegg 3, slik at planen tilrettelegger for bygging av brua, toplanskryss og påkobling av lokalveg mot Sparbu i flere trinn. Alternativ anbefaling Dersom rådmannens anbefaling ikke velges, tilrådes at planprogrammet fastsettes, og at to alternativer av reguleringsplanen utarbeides dvs. at alternativ 1B og alternativ 2C beskrevet i silingsrapporten utredes.

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /24 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/3223 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli STYRINGSDOKUMENT FOR INN-TRØNDELAGSREGIONEN Trykte vedlegg: Forslag til styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen : "Inn-Trøndelagsregionen et grønt, smart midtpunkt" Særutskrift av sak 17/3 i politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen "Styringsdokument for Inn- Trøndelagsregionen Godkjenning av forslag" Ikke trykt vedlegg: Formannskapssak 16/168 "Diskusjonsnotat styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen " Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer kommune slutter seg til det foreslåtte styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen : "Inn- Trøndelagsregionen- et grønt, smart midtpunkt". Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef

15 Saksopplysninger: Inn-Trøndelagsregionen startet opp som INVEST-samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer. Allerede i 2003 startet det med en avtale mellom de tre kommunene om å utrede mulige samarbeidsordninger. Dette endte ut i fellesdokumentet "Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer" av , som igjen endte opp med det første styringsdokumentet "INVEST. Program for samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2.halvår 2006 og 2007". Neste styringsdokument for INVEST gjaldt for , og deretter et fra I dette siste styringsdokumentet "Bærekraftige kommuner i en attraktiv region" endret også samarbeidet navn fra INVEST til Inn-Trøndelagsregionen. Dette ble gjort for å berede grunnen for at flere kommuner kunne komme inn i samarbeidet. Fra 2014 kom Snåsa med i samarbeidet. Inn-Trøndelagsregionen startet i september 2016 prosessen med å utarbeide nytt styringsdokument for samarbeidet for I den forbindelse ble det sendt ut diskusjonsnotat til de fire kommunene i tillegg til fylkeskommunen og fylkesmannen for innspill til det nye styringsdokumentet. Formannskapet behandlet diskusjonsnotatet på sitt møte og vedtok følgende: Steinkjer kommune er positiv til at Inn-Trøndelagregionen videreutvikles til også å bli et strategisk, politisk samarbeidsorgan. Det nye styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen bør derfor både være et styringsdokument som ivaretar samarbeidet om tjenesteproduksjon og et politisk strategidokument for Inn-Trøndelagssamarbeidet. Steinkjer kommunene er positiv til å samarbeide på flere tjenesteområder under følgende forutsetninger: o Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Verran og Steinkjer ligger til grunn for geografisk plassering av tjenester o Tidspunkt for igangsetting av samarbeid må tilpasses sammenslåingsprosessen o Nye samarbeidsområder må som hovedregel organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1 b. Steinkjer kommune vil anbefale at hovedfokuset i det nye strategidokumentet er å gjøre samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen så godt som mulig, men vi er positive til et tettere samarbeid på Innherred dersom dette er noe som ønskes fra alle 6 kommunene ble det avholdt felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelagsregionen hvor utkast til styringsdokument ble drøftet. Politisk styringsgruppe vedtok forslag til nytt styringsdokument som ble oversendt kommunene for behandling. Saksvurderinger: Forslag til nytt styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen "Inn-Trøndelagsregionen et grønt, smart midtpunkt" vurderes som et godt grunnlag for samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen de kommende årene. Innspillene formannskapet vedtok i sitt møte er også ivaretatt i forslaget. Det anbefales at Steinkjer kommune slutter seg til forslaget.

16 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /25 Arkivsaksnr: 2012/1379 Klassering: L00 Saksbehandler: Susanne Bratli ADMINISTRASJONSSENTERET STEINKJER - ATTRAKTIVITETS OG OMDØMMEPROSJEKT Trykte vedlegg: Prosjektplan " Administrasjonssenteret Steinkjer. Attraktivitet og omdømme" Forstudie "Steinkjer som administrasjonssenter. Den samla kompetansen og innovasjonsmuligheter" (Rambøll 2013) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet godkjenner prosjektplanen " Administrasjonssenteret Steinkjer. Attraktivitet og omdømme". 2. Steinkjer kommunes andel av finansieringen for 2017 på kr finansieres slik: a. Kr arbeid utført av egne ansatte b. Kr fra formannskapets konto for tilleggsbevilgninger 3. Kommunal egenandel for øvrige år søkes innarbeidet i de årlige budsjetter Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef

17 Saksopplysninger: Allerede i 2012 samarbeidet Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune om en forstudie av Steinkjer som administrasjonssenter. Forstudien "Steinkjer som administrasjonssenter. Den samla kompetansen og innovasjonsmuligheter" ble ferdig i januar Denne forstudien inneholder blant annet: faktakartlegging av hva administrasjonsbyen Steinkjer rommet, hvilke virksomheter og funksjoner som var her da, hva som fantes av kompetanse etc. drøfting av hvordan de forskjellige miljø kan utvikles i et nærmere samspill og muligheter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging vurdering av strategier for å tiltrekke ytterligere statlig virksomhet og identifisere områder hvor vi i Steinkjer har særlige fortrinn som kan vektlegges i et slikt arbeid vurdering av mulig relokalisering av virksomheter i byen for å oppnå målsettingen om et sterkere administrasjonssenter, arealbruk og regulering I forstudien foreslås det 9 strategier for å nå målene Å utvikle et nærmere samspill, muligheter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging Å tiltrekke seg ytterligere statlig virksomhet Disse strategiene er: 1. Eksisterende statlig virksomhet: Utvikle flere statlige arbeidsplasser med utgangspunkt i allerede etablert statlig virksomhet i Steinkjer 2. Klynger og nettverk: Utvikle klynger og nettverk innen de ulike næringer lokalt og regionalt 3. Regionforstørring: Utvikle det regionale samarbeidet 4. Steinkjerstudenten: Gjøre det attraktivt å være Steinkjerstudent 5. Campus HiNT, Steinkjer: Utvikling av Campus HiNT, Steinkjer 6. Attraktivitet og bolyst: Generell utvikling av attraktivitet og bolyst 7. Rollen som administrasjonssenter: Avklare og tydeliggjøre rollen som administrasjonssenter 8. Kompetanse: Kompetansebroen med HiNT som nav for samarbeid mellom private og offentlige aktører 9. Byutvikling: Gjennomføre en langsiktig og målrettet byutvikling Kunnskapen og forslagene i forstudien har siden ligget som et bakteppe for mye av arbeidet som er gjort knyttet til Steinkjer som administrasjonssenter. De viser seg å være like gangbare i den situasjonen Steinkjer er nå med fylkessammenslåing og omorganiseringer og endringer i en rekke statlige, regionale etater. Steinkjer kommune har arbeidet målrettet med utfordringsbildet og mulighetsbildet knyttet til å være administrasjonssenteret i det nye Trøndelag. Dette gir oss utfordringer med å sikre at strukturene som landes er holdbare over tid og sikre at ledelsesfunksjoner for omorganiserte etater legges til Steinkjer. Mange av strategiene i forstudien fra 2013 er strategier som nå er viktige å sette i verk. Dette gjelder særlig fokuset på attraktivitet og omdømme. Det er i samarbeid med aktører som Steinkjer næringsforum, Nord universitet, Steinkjer Næringsselskap AS, JobbINT, Visit Innherred og Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeidet fram et 3-årig prosjekt "Administrasjonssenteret Steinkjer. Attraktivitet og omdømme". I denne sammenheng vil Steinkjer kommunes omdømme og Steinkjer sentrums attraktivitet være viktige faktorer for å sikre en langsiktig positiv utvikling som administrasjonssenteret i Trøndelag. Steinkjers omdømme og Steinkjer sentrums attraktivitet er viktige faktorer for å sikre en langsiktig positiv utvikling som administrasjonssenteret i Trøndelag. I dette prosjektet kobles arbeidet med administrasjonssenteret Steinkjer med arbeidet med attraktivitet og omdømme. Prosjektet deles inn i 5 tema: Levende bysentrum

18 Universitetet og byen Arrangementsbyen Administrasjonssenteret Omdømme/rekruttering De ulike tema består av flere "arbeidspakker"/delprosjekt. Prosjektet foreslås organisert slik: Prosjektet eies av Steinkjer kommune Styringsgruppe er formannskapet Prosjektet ledes av Steinkjer kommune v/plan- og utredningstjenesten Prosjektet koordineres gjennom en arbeidsgruppe bestående av: o Steinkjer kommune o Steinkjer næringsforum o Nord universitet o Steinkjer næringsselskap AS o JobbINT o Visit Innherred AS Det vil i tillegg være behov for samarbeid med andre aktører innen enkelte av delprosjektene De økonomiske rammene for det 3-årige prosjektet er på totalt kr med følgende finansieringsplan: Steinkjer kommune NTFK Andre (N, SNF, SNS, DH eiendom) Arbeidsinnsats Sum Steinkjer kommunes del av finansieringen er delt mellom arbeid utført av egne ansatte og egne midler slik: Sum Egne ansatte Egne midler Saksvurderinger: Med utgangspunkt i både muligheter og utfordringer Steinkjer står overfor som administrasjonssenter vil det være viktig å komme i gang med et målrettet arbeid med attraktivitet og omdømme. Kunnskapen som ligger i forstudien fra 2013 viser at dette er en helt riktig satsing. Det er også viktig å se attraktivitets- og omdømmearbeidet i et bredt perspektiv som kobler arbeidet med Steinkjer som administrasjonssenter med levende bysentrum, Steinkjer som universitets- og studentby, arrangementsbyen og arbeid konkret med omdømme/rekruttering. Det er også viktig at et slikt prosjekt gjennomføres i et samarbeid med viktige partnere. Siden dette prosjektet omfatter alt fra det konkrete arbeidet med å sikre administrasjonssenterfunksjonene, "innflagging" av nye offentlige/statlige arbeidsplasser til attraktivitet i bysentrum, servicetilbud, universitetsbyen, arrangementsbyen til omdømme og kommunikasjon, vurderes det som riktig at formannskapet er styringsgruppe for prosjektet.

19 Rådmannen anbefaler at formannskapet godkjenner prosjektplanen og at finansieringen av Steinkjer kommunes andel av første år belastes formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, de øvrige år søkes innarbeidet i de årlige budsjett. Status for formannskapets konto for tilleggsbevilgninger før bevilgning: kr

20 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /26 Arkivsaksnr: 2017/1224 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes ARRANGEMENTSBYEN STEINKJER- OVERSENDELSE FRA KOMMUNESTYRE Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak.

21 Saksopplysninger: Kommunestyre behandlet interpellasjon fremmet av Grete Bækken Mollan (Ap) angående Steinkjer som arrangementsby. Kommunestyret vedtok: "Følgende forslag oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyret: Det settes i gang en prosess for å jobbe mer målretta med arrangementsbyen Steinkjer. Det er Steinkjer kommune som skal eie prosessen, og målet er at en skal styrke samarbeidet med frivilligheten om å få flere store arrangementer til Steinkjer. Prosessen må forankres bredt i ledelsen av Steinkjer kommune." Gjengivelse av interpellasjonen Arrangementsbyen Steinkjer Det er for tiden mye som står på spill for Steinkjer med store regionale strukturendringer både innen offentlige virksomheter og organisasjonsliv. I arbeidet med å lokalisere makt og arbeidsplasser har vi alle et ansvar for å løfte fram Steinkjers fortrinn som administrasjonsby. Og fortrinnene våre er mange, bl. a en sterk frivilligkultur og mange gode anlegg og arenaer. Skal Steinkjer beholde og tiltrekke seg flere innbyggere, flere beslutningstakere, etablere flere arbeidsplasser og styrke posisjonen som administrasjonsby må vi bruke og utvikle fortrinnene våre videre. Ett av fortrinnene er folkekulturen med lokale ildsjeler, stor dugnadsvilje og aktive lag og foreninger. Satsing på denne kulturen er et viktig virkemiddel for å fremme folkehelse, inkludering og mangfold, samt å redusere utenforskap. Folkekulturen er også viktig for utvikling av omdømme og attraktivitet. Dette er en av småbyens store fortrinn, samtidig som at Steinkjer har størrelse nok til å ha en form for profesjonalitet i frivilligheten vår. Avgjørende for å styrke Steinkjers posisjon i regionen, og av stor betydning for lokalt næringsliv er det at vi tiltrekker oss store arrangementer. Både innen musikk, dans, salgsmesser, utstillinger, kultur og idrett har Steinkjer gode arenaer og muligheter til å lage regionale og nasjonale arrangement. En sterkere satsing på arrangementsbyen vil også være viktig for å styrke inntektsgrunnlaget for hoteller, restauranter og reiseliv, noe som igjen kan føre til en ønsket økning av hotellkapasiteten vår. Store arrangementer vil gi store positive økonomiske ringvirkninger generelt for Steinkjersamfunnet, og det gir selvsagt et stort løft for frivilligheten. I Kommuneplanens samfunnsdel står det at Steinkjer kommune vil fortsette å legge til rette for arenaer for inkluderende og helsefremmende aktiviteter og arrangement innen områdene kunst og kultur, kulturminner og idrett og fysisk aktivitet (folkehelse). Da må kommunen samarbeide godt med frivilligheten for å utvikle de friområdene, idrettsanleggene, kulturbyggene og grendene vi har, slik at de oppleves som gode møteplasser og arenaer for kunst, kultur, idrett og andre typer arrangementer. Hensiktsmessige bygninger og uteområder er viktige for å skape aktivitet, og kommunen må være en god tilrettelegger og medspiller. Steinkjer har tatt mål av seg til å være en arrangementskommune, og det har frivilligheten fulgt opp på en god måte. De siste årene har det vært arrangert flere norgesmesterskap, idrettsarrangement og stevner, store salgsmesser i Steinkjerhallen, og det arrangeres flere festivaler årlig. Det gir oss en stødig arrangementskompetanse som kan utnyttes bedre. Samtidig signaliserer frivilligheten at det er tøft å hevde seg som arrangementsby, og en ser at Steinkjer konkurrerer med andre som jobber mer målrettet. Hva kan kommunen gjøre for å støtte og styrke frivilligheten, og med det øke vår attraktivitet for regionale og nasjonale arrangement? Kan det å opprette et kommunalt årsverk styrke arbeidet med å sikre Steinkjer regionale og nasjonale arrangement? Kan dette i såfall også være med på å styrke omdømmearbeidet som nevnes i Kommuneplanens samfunnsdel? Gjengivelse av svaret Ordfører!

22 Steinkjer kommune har gjennom mange år vært en viktig arrangementskommune i regionen vår. Svært mange organisasjoner, lag og foreninger og andre har opp gjennom årene tatt på seg vertskapsrollen for et utall mindre arrangement, men også mange store. Flere av disse er årlige eller periodiske, som Steinkjermartnan og flere festivaler, og innenfor idretten er den årlige Sparebankl-cupen i handball et eksempel på dett e. Eller så er det mer enkeltstående arrangement, som landsmøter, store kulturarrangement i regi av Stiftelsen Hilmar Aleksandersen og selvsagt svært mange norgescupstevner, norgesmesterskap og lignende innen idretten. For bare å gi noen få eksempler. Kommunen har forsøkt å være en forutsigbar tilrettelegger for slike arrangement. Vi har laget et eget regelverk for kommunal støtte til arrangører, slik at de vet hva de skal forholde seg. Vi bruker en god del midler til arrangementsstøtte. I tillegg er det også laget rutiner og plassert ansvar i forhold til den mer tekniske bistanden som arrangører ofte trenger, som bruk av kommunalt utstyr og lån av kommunale lokaler. Kommunen er også ofte involvert i forbindelse med arrangement på andre måter, for eksempel i søkerfasen med støtteerklæringer og møter og også under selve gjennomføringen som vertskap på ulike måter. Det er viktig at alt dette fungerer godt. I tillegg bidrar kommunen gjennom andre typer støtte og samarbeid mer indirekte til tilrettelegging for arrangement, et godt eksempel på dette er de samarbeidsavtalene vi har med flere idrettslag og den omfattende anleggsutbyggingen kommunen selv gjennomfører eller den som skjer i regi av idrettslagene med kommunal støtte. Også andre typer arrangement støttes på denne måten, for eksempel gjennom lokaler og utendørs fasiliteter til ulike kulturarrangement. Noe av det som bekymrer meg mest nå er hotellkapasiteten i kommunen. Den oppleves nok som god nok av hotellene våre i hverdagen, men det er likevel slik at ved større arrangement, så må hotellkapasitet i et stort omland benyttes. Noen ganger er det ikke til å unngå, men arrangører ønsker nok i større grad å ha mer kompakte opplegg med for eksempel møter og overnatting på samme sted. Med Trøndelags-sammenslåingen er det en rekke organisasjoner som må organisere seg på nytt. Jeg frykter at årsmøter og konferanser som disse skal ha, og som hittil ofte har vært i Steinkjer når man på nordtrøndersk basis har hatt møter, ikke lenger kan være her på grunn av begrenset overnattingskapasitet. Det er næringslivet som investerer i hotell, men det må likevel være svært høyt prioritert kommunen å tilrettelegge for slik økt hotellkapasitet. Det arbeides mye for å få til dette. Kjernen i interpellasjonen oppfatter jeg å være et spørsmål om vi med å finansiere en ekstra ressurs kan bidra til flere regionale og nasjonale arrangement - og jeg vil for egen del legge til internasjonale - kommer til Steinkjer. Svaret mitt på det er ja. Jeg vil ikke støtte et forslag om å etablere "et kommunalt årsverk", jeg tror at de årlige budsjettbehandlingene viser oss hvor krevende det er, men jeg mener at kommunen, i første omgang på prosjektbasis, skal være med i et spleiselag for å få til en ekstra ressurs til arbeidet med større arrangement til Steinkjer. Det arbeides svært konkret med dett e. På formannskapets strategisamling i fjor vår ble det orientert om arbeidet med å rigge et prosjekt for å styrke administrasjonsbyen Steinkjer. På felles formannskapsmøte for lnn- Trøndelagskommunene for vel 14 dager siden, ble det informert om dette arbeidet igjen, herunder om behovet for å løfte arrangementsinnsatsen. Vi vil søke fylkeskommunen om oppfinansieringen av et flerårig prosjekt for å styrke administrasjonsbyen Steinkjer, og her vil arrangementsbyen være et viktig delprosjekt. Søknaden er nå straks klar til å sendes. Vi ser gjerne at også næringslivet blir med i et spleiselag sammen med kommunen og fylkeskommunen for å få til en slik satsing. Parallelt med dette har politisk og administrativ ledelse i kommunen hatt en dialog med sentrale anleggseiere innen idretten i Steinkjer de siste månedene. Dette gjelder Steinkjer Skiklubb, Steinkjerhallen AS og Steinkjer skytterlag og Steinkjer pistolklubb, som representerer tre av de viktigste idrettsanleggene i kommunen, nemlig Steinkjer skistadion, Guldbergaunet og skytteranlegget på Lerkehaug. I sum har kommunen anleggsfasiliteter for de fleste idretter, de kan måle seg med hvem som helst, og slik sett har vi også svært gode forutsetninger for idrettsarrangement. I stort kan man si at kommunen jevnt over har vært på "NM-nivå" når det gjelder de større idrettsarrangementene, men det er et rom for ulike typer større idrettsarrangement. Vi har identifisert mange av disse, som det kan være aktuelt å arbeide for å få hit i årene som kommer.

23 Arrangement bygger attraktivitet, og attraktivitet er med på å legge til rette for flere arrangement. Oppsummert vil jeg konkludere med at kommunen er i ferd med å sende en prosjektsøknad til fylkeskommunen hvor et arrangementsprosjekt inngår, og vi har hatt god dialog med aktuelle arrangører, særlig idretten. Kommunen har også hatt kontakt med Steinkjer Næringsselskap AS og Steinkjer Næringsforum om saken. Kommunen må også selv være innstilt på å bidra. Det må antas at et arrangementsprosjekt kan være oppe å stå i løpet av noen måneder. Saksvurderinger: Saken legges med disse opplysningene frem til behandling i formannskapet.

24 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /27 Arkivsaksnr: 2017/930 Klassering: Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk SØKNAD OM KJØP AV DEL AV EIENDOMMEN GNR 197 BNR 2 I STEINKJER Trykte vedlegg: 1. Søknad mottatt fra Bogaveien 7 as 2. Utsnitt reguleringsplan med inntegna tomtegrenser 3. Utsnitt reguleringsplan med inntegna tomtegrenser og tomteavgrensing Rådmannens forslag til vedtak: Bogaveien 7 as tilbys å kjøpe om lag kvadratmeter, som utgjør deler av gnr. 197, bnr. 2 på Nordsileiret, og som vist i vedlagte tomtekart. Prisen settes til 250 kroner per kvadratmeter. I tillegg betales refusjon for kommunaltekniske arbeider på 200 kroner per kvadratmeter. Samlet salgssum, om lag kroner, fastsettes endelig etter oppmåling og tas til inntekt på eiendomsfondet. Om bygging på tomta ikke er oppstartet innen skal tomta tilbakeføres kommunen til samme vilkår som den ble solgt for. Kommunen skal ha forkjøpsrett på videresalg i denne perioden. Kjøper belastes utgifter til skjøte, målebrev, tinglysning et cetera. Disse utgiftene refunderes ikke ved et eventuelt tilbakekjøp. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

25 Saksopplysninger: Bogaveien 7 as har i brev mottatt søkt om å få kjøpe del av eiendommen gnr 197 bnr 2. Formålet med kjøpet er å bygge et industribygg på eiendommen. Virksomheten er oppgitt til treforedling. Denne virksomheten trenger en produksjonshall på om lag kvadratmeter samt stort uteområde. Den omsøkte tomta eies av Steinkjer kommune, og utgjør en del av gnr.197, bnr.2. Tomta er om lag kvadratmeter. Tomta er avgrenset mot Bogavegen i nord, mot eiendomsgrense mot Bane Nord (tidligere Jernbaneverket) i vest, mot kommunalt næringsareal i sør og mot Inn-Tre sin tomt i øst. Tomtepris på Nordsileiret (den oppfylte delen) er fastsatt til 250 kroner per kvadratmeter i kommunestyresak 16/83 (møte ). Det skal i tillegg betales refusjon for kommunaltekniske arbeider få 200 kroner per kvadratmeter. Søker har oppgitt at han er kjent med gjeldende reguleringsbestemmelser, og at dette er lagt til grunn for kjøpet. Saksvurderinger: Tenkt utnyttelse av tomta er i tråd med reguleringsplanen. Rådmannen ser positivt på at tomta selges til dette formål, og til vilkår gjengitt i neste avsnitt. Rådmannen tilrår at det settes som betingelse at bygging på tomta er oppstartet innen to år, det vil si innen Hvis så ikke skjer skal tomta tilbakeføres kommunen til samme vilkår som den ble solgt for. Kommunen bør også ha forkjøpsrett på videresalg i to-årsperioden. Rådmannen foreslår dette for å unngå at kommunalt næringsareal selges til private uten å bli nyttet innen rimelig tid samt for å unngå oppkjøp og videresalg med kommersiell målsetting. Ut fra en tomtestørrelse på kvadratmeter blir samlet salgssum på om lag kroner. Det er nødvendig å vurdere endelig tomtestørrelse etter arrondering mot innregulert fellesavkjørsel fra Jæktskippergata. Endelig oppmåling vil derfor vise eksakt salgssum. Samlet salgssum fastsettes etter oppmåling og tas til inntekt på eiendomsfondet. I tillegg belastes kjøper utgifter til skjøte, målebrev, tinglysning et cetera.

26 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /28 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/209 Klassering: 033 Saksbehandler: Kari Aarnes VEDTAKSOPPFØLGING POLITISKE SAKER 2016 Trykte vedlegg: - Vedtaksoppfølging politiske saker kommunestyre Vedtaksoppfølging politiske saker formannskapet Vedtaksoppfølging hovedutvalgene 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Tilbakemeldingen på saker behandlet i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene i 2016 tas til orientering. Torunn Austheim Rådmann

27 Saksopplysninger: Administrasjonen har foretatt en gjennomgang av alle vedtak som kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene fattet i I denne sakens vedlegg gis en kort redegjørelse for oppfølgingen av det enkelte vedtak. Alle er fulgt opp. Noen av sakene er fortsatt under behandling. Her fremgår fremdrift av kommentarene. Saksvurderinger: Vedleggene gir en helhetlig oversikt over alle saker som har vært til behandling i 2016.

28

29 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /29 Arkivsaksnr: 2017/1225 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes OFFENTLIGE TILGANG TIL TOALETT I STEINKJER SENTRUM- OVERSENDELSE FRA KOMMUNESTYRE Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak.

30 Saksopplysninger: Kommunestyre behandlet interpellasjon fremmet av Kristoffer Vikan (FrP) angående offentlig toalett. Kommunestyret vedtok: "Følgende forslag oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyret: Kommunestyret ber om en vurdering av hvordan sanitærforholdene ved natterstid i Steinkjer sentrum kan bedres." Gjengivelse av interpellasjonen Offentlig tilgang til toalett I valgkampen så lovte Fremskrittspartiet velgerne å jobbe for at det skulle bli mer tilgjengelighet når det kommer til bruk av offentlig toalett. Vi gikk ut i Trønder-Avisa og fikk svar av ordfører Bjørn Arild Gram at dette var under utarbeidelse. Ordføreren kunne vise til vedtak i formannskapet juni 2015 der det ville bli en løsning på dagtid ved den nye folkehelseparken i Rismelen og ved inngangen på samfunnshuset. Ordføreren avsluttet med at det ville bli en permanent løsning som er tilpasset alle, til alle døgnets tider i løpet av Bakgrunnen for denne problematikken er reist grunnet et problem vedrørende offentlig urinering. At mennesker med menneskelige behov må ty til brudd på lovverk for å få gjort sitt, er noe vi må følge opp. Når utestedene er stengt og man ikke lengre har åpne næringslokaler som tilbyr toalett, er det viktig å ha et tilbud til de som er i nød. Nå er vi kommet til 2017 og slik som undertegnede ser det er det verken en midlertidig eller en permanent løsning på plass for byens nattevandrere. Ordfører, er du tilfredsstilt med dagens tilbud til nattens trengende? Hvis ikke, hva kan vi gjøre raskest mulig? Gjengivelse av svaret Ordfører! Jeg tror ikke manglende tilgang på offentlige toalett er et omfattende problem, men jeg er enig i at det kan være greit å ha et slikt tilbud. Arbeidsgruppa for møblering av Torget gjorde en vurdering av dette i sin rapport fra juni De anbefalte at man på kort sikt renoverte og tok i bruk toalettene ved inngangspartiet til Samfunnshuset / Huze, og at man ved planlegging av kulturkvartalet rundt Torget så på en mer permanent løsning. Formannskapet behandlet rapporten samme måned, og ba rådmannen igangsette planlegging av renovering av toalettene på Samfunnshuset. I tillegg ble det i prosessen rundt utviklingen av Rismelen tatt inn et arbeid med en permanent toalettløsning. Jeg kan ikke se at formannskapets vedtak om en midlertidig løsning med oppgradering av toalettene på Samfunnshuset er fulgt opp. Jeg har tatt det opp med rådmannen. Toalettene kan absolutt brukes, men skilting og eventuell annen type tilrettelegging mangler. De er åpne fra 08:00 på morgenen (fra kl 13:00 i helgene), og fram til kl 20:00 på kvelden (kl tirsdag og torsdag). Men viktigst av alt; på de to kveldene i året da det antakelig er mest bruk for åpne toaletter, natt til 1. og 17. mai, så er Huze betjent, og toalettene åpne til langt på natt. Vi må også ta med at ved andre store arrangement i byen, som blant annet Steinkjerfestivalen og Steinkjermartnan, så er det egen tilrettelegging for de som interpellanten beskriver som "nattens trengende". Det er naturlig å se en permanent løsning som en del av kommunens øvrige investeringsplaner i området. Byggetrinn I for Rismelparken er blitt noe forsinket, og dessuten passet det ikke med en toalettløsning der denne opprinnelig var tenkt. En toalettløsning vurderes derfor som en del av byggetrinn li for Rismelen. Anbudet for prosjektering av dette byggetrinnet går ut om kort tid. La meg også legge til at et annet alternativ som eventuelt kan vurderes er å se dette i sammenheng med de kulturinvesteringene som vurderes i området rundt Torget. Det var det som arbeidsgruppa for Torget foreslo i sin rapport.

31 Oppsummert vil jeg si at det ser ut som at en permanent løsning kommer noe senere enn det vi først antok. Det er uheldig, men ingen krise. På kort sikt ser jeg ingen god løsning som imøtekommer ønsket om et "døgnåpent tilbud". Men Samfunnshuset kan brukes i den åpningstiden som jeg har skissert, og noen enkle tilpasninger som for eksempel skilting bør gjennomføres. Saksvurderinger: Saken legges med disse opplysningene frem til behandling i formannskapet.

32 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /30 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/210 Klassering: 004 Saksbehandler: Kari Aarnes ELDRES RÅD - ÅRSMELDING 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Eldres råd sin årsmelding 2016 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

33 Saksopplysninger: Det vises til Eldres råd sitt reglement pkt 7: Rådet utarbeider årsmelding som sendes kommunestyret/rådmannen, fylkets eldreråd og andre instanser som rådet vil informere. Med dette legges årsmeldingen fram for kommunestyret.

34 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /31 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/210 Klassering: 004 Saksbehandler: Kari Aarnes LIKESTILLING- OG MANGFOLDSUTVALGETS ÅRSMELDING 2016 Trykte vedlegg: Rådmannens forslag til innstilling: Likestilling- og mangfoldsutvalgets årsmelding 2016 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

35 Saksopplysninger: Det vises til Likestilling og mangfoldsutvalgets reglement pkt 7: Likestillings- og mangfoldsutvalget legger fram årsmelding for kommunestyret hvert år. Årsmeldingen skal gjenspeile aktivitetene Likestillings- og mangfoldsutvalget har hatt det siste året. Med dette legges årsmeldingen fram for kommunestyret.

36 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /32 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/210 Klassering: 004 Saksbehandler: Kari Aarnes INNVANDRERRÅDETS ÅRSMELDING 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Innvandrerrådet sin årsmelding 2016 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

37 Saksopplysninger: Det vises til Innvandrerrådet sitt reglement pkt 7: Innvandrerrådet legger fram årsmelding for kommunestyret hvert år. Årsmeldingen skal gjenspeile aktivitetene Innvandrerrådet har hatt det siste året. Med dette legges årsmeldingen fram for kommunestyret.

38 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /33 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/210 Klassering: 004 Saksbehandler: Kari Aarnes STEINKJER UNGDOMSRÅD- ÅRSMELDING 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer ungdomsråd sin årsmelding 2016 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

39 Saksopplysninger: Det vises til Steinkjer ungdomsråd sitt reglement pkt 7: Ungdomsrådet legger fram årsmelding for kommunestyret hvert år. Årsmeldingen skal gjenspeile aktivitetene ungdomsrådet har hatt det siste året. Med dette legges årsmeldingen fram for kommunestyret.

40 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /34 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/210 Klassering: 004 Saksbehandler: Kari Aarnes RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING 2016 Trykte vedlegg: Årsmelding 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne sin årsmelding for 2016 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

41 Saksopplysninger: Det vises til Rådets reglement pkt. 7: Rådet utarbeider årsmelding som sendes kommunestyret/rådmannen, funksjonshemmedes organisasjoner, Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede og andre instanser som rådet vil informere. Med ette legges årsmeldingen fram for kommunestyret.

42 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /7 Hovedutvalg oppvekst og kultur /21 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /23 Formannskapet /35 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/6338 Klassering: 151 Saksbehandler: Øystein Larsen BUDSJETTAVVIKSANALYSE JANUAR - FEBRUAR BUDSJETTREVISJON Trykte vedlegg: Budsjettavviksanalyse februar 2017 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjettavviksanalyse for perioden januar februar 2017 datert tas til orientering. 2. I kommunens budsjett for 2017 gjøres følgende endringene: Ansvar Opprinnelig Utg opp Utg ned Revidert budsjett Innt ned Innt opp budsjett 1111 Økonomitjenesten Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett IKT og kontorstøttetjenesten Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRINGER RÅDMANNEN Avdeling oppvekst felles

43 Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRING AVDELING OPPVEKST Barn og familie Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Legevakt og legetjenester Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM NETTO ENDRING AVDELING HELSE Skatt og rammetilskudd Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Renter og avdrag kommunal drift Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett Pensjon Sum utgift Sum inntekt Netto budsjett SUM FELLESOMRÅDET Oppsummering endring skjema 1A og 2B Endring Rådmannen Avdeling oppvekst Avdeling helse 0 Fellesområdet Sum skjema 1B Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum skjema 1A Torunn Austheim rådmann

44 Saksopplysninger: Det rapporteres pr. februar uten samlet avvik kommunen sett under ett. I Stortingets budsjettvedtak for 2017 ble det gjort endringer i forhold til forslag til statsbudsjett 2017 som reduserer rammetilskuddet litt. Dette er imidlertid reduksjoner som i stor grad kan sies og være av "teknisk" art i forhold til kommunens budsjett for 2017, og vil i liten grad påvirke driften i avdelingene. Disse endringene og forslag til budsjettjusteringer er innarbeidet i avviksanalysen. På samme måte er det innenfor et par områder kommentert og foreslått budsjettjusteringer knyttet til mindre forhold fra økonomiplan som ikke i tilstrekkelig grad var tatt inn i budsjett Dette gjelder spesielt et forhold knyttet til vedtaket om ikke statliggjøring av skatteoppkreverrollen og budsjett 2017 for økonomitjenesten. Selv om det ikke rapporteres avvik i enheter og avdelinger, er det likevel avdekket utfordringer innenfor enkelte driftsområder. Disse områdene er omtalt nærmere innenfor de enkelte avdelingers kommentarer. Det er så langt en kort tidsperiode av året som er gjennomført, og prognosene for noen av enhetene kan således endre seg relativt betydelig med ytterligere et par måneders drift. I tillegg vil det være nødvendig å dukke nærmere ned i de utfordringsområdene som skisseres for og se på den videre utviklingen og hva som er årsak hvis utviklingen på disse områdene er den samme. Hva kan eventuelt gjøres innenfor den enkelte enhet, og videre hva kan avdeling og kommunen totalt bidra med for og løse de økonomiske utfordringene som skisseres. Dette vil være et løpende arbeid frem mot neste avviksanalyse. I den grad det fortsatt er utfordringer som kan synes og gi budsjettmessige avvik ved neste avviksanalyse, vil det i forbindelse med denne avviksanalysen måtte legges frem konkrete tiltak for å demme opp for avvikene. Totalt sett for kommunen er det noen avvik innenfor hver enkelt enhet og avdeling som dekkes opp av tilsvarende inntektsøkning. Dette har i stor grad sammenheng med prognoserte vikarutgifter med refusjon fra NAV og andre områder, samt utgifter til prosjekter som dekkes opp av eksterne prosjektmidler. Disse forholdene er gjeldenende i alle avdelinger, men spesielt innenfor avdeling oppvekst Eierstrategi og retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen ble vedtatt av kommunestyret i møte Kommunale foretak er en del av kommunen som juridisk enhet og er således en del av kommunen som konsern. I etterkant av vedtaket i kommunestyret er det for 2017 utarbeidet og oversendt Steinkjerbygg KF og Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF Årshjul for kommunale foretak som viser de sentrale aktiviteter som gjelder for samhandlingen mellom de kommunale foretakene og basisorganisasjonen. I det ligger at også foretakene avgir budsjettavviksanalyser gjennom året. Formen på denne må avklares nærmere. Denne gang har foretakene gitt følgende tilbakemelding: Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF Budsjettkontroll for januar og februar Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF er pr. februar i takt med budsjetterte utgifter og inntekter. Steinkjerbygg KF Vi har gått gjennom regnskapene så langt det er mulig og kan ikke se at vi har avvik i forhold til budsjett så langt i år Kommunen har i perioden ikke plassert overskuddslikviditet utenom avtalebanken Sparebank1 SMN.

45 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /6 Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet /36 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/1439 Klassering: Saksbehandler: Øystein Larsen / Geir Sørhøy INVESTERINGSBUDSJETT REBUDSJETTERING FRA 2016 Trykte vedlegg: - Investeringsbudsjett oversikt rebudsjettering fra 2016 til 2017 datert Investeringsbudsjett ferdigstilte prosjekter 2016 datert Rådmannens forslag til innstilling: 1. Oversikt over rebudsjettering fra 2016 til 2017 datert vedtas. Det gjøres som følge av dette, følgende endringer i kommunens budsjett for 2017 (skjema 2A og 2B): Budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler Udekket/udisponert 0 Budsjettskjema 2B: Investeringer i anleggsmidler Fordelt på avdeling: Rådmannen Avdeling oppvekst Avdeling for helse Avdeling for samfunnsutvikling Avdeling for omsorg Sum fordelt

46 2. Steinkjer kommune benytter lån (ubrukte lånemidler) i 2017 på inntil 107,072 mill. kroner ut over lånerammen på 117,224 mill. kroner vedtatt under behandlingen av sak 16/87 i kommunestyret Oversikt datert over ferdigstilte prosjekter i 2016 tas til orientering Torunn Austheim rådmann

47 Saksopplysninger: I KRD sin veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap er bl.a. budsjettering av investeringsregnskap omtalt. Her fremkommer det bl.a. at investeringsbudsjettet er ettårig, noe som medfører at prosjekter som ikke er ferdigstilt eller igangsatt det året de opprinnelig er budsjettert må rebudsjetteres påfølgende år. En slik praksis ble innført i Steinkjer kommune i 2011, hvor de politiske organer så snart regnskapet for foregående år er avlagt får seg forelagt en sak om rebudsjettering og avslutning av investeringsprosjekter. I Steinkjer kommunes økonomireglement er dette nedfelt i punkt hvor det heter: Investeringsprosjekter som ikke blir igangsatt i budsjettåret eller som drar uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderes på nytt i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Kommunestyret skal vedta årlige rebudsjetteringer av prosjekter som ikke ble ferdigstilt i året de var budsjettert og som skal videreføres påfølgende år. I tillegg til bestemmelsene omkring rebudsjettering av prosjekter mellom år, er det i økonomireglementet også omtalt hvordan sluttregnskap for de enkelte prosjekter skal håndteres: Det skal utarbeides sluttregnskap for ethvert investeringsprosjekt. Dette gjelder også selv om kommunen selv ikke er byggherre, men setter bort prosjektet til andre aktører. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret senest 1 år etter at overtakelsesforretning har funnet sted, eller når ansvar og risiko er overført. Sluttregnskapet bør vise hva som er opprinnelig bevilgning, og hva som er tilleggsbevilget, samt hvordan det er finansiert. Dekking av udekket/disponering av udisponert gjøres i forbindelse med årsavslutningen av investeringsregnskapet. I dette saksfremlegget er det vedlagt oversikter over forslag til rebudsjetterte og avsluttede investeringsprosjekter. Når det gjelder sluttregnskap for de avsluttede investeringsprosjektene, vil dette bli lagt frem som egen sak for de respektive hovedutvalg som "eier" investeringsprosjektene. Saksvurderinger: Vedlagte oversikter viser hvilke prosjekter som foreslås rebudsjettert og hvilke prosjekter som avsluttes. Årsaken til rebudsjettering av prosjekter er at prosjektene er påbegynt/utsatt, men ikke ferdigstilt. I og med at investeringsbudsjettet er ettårig, må disse investeringsmidlene rebudsjetteres på nytt i Noen få prosjekter er rebudsjettert med negative beløp (i de tilfellene er det bevilget nye "friske" budsjettmidler i budsjett for 2017, eller det forventes tilskudd i ettertid f.eks spillemidler). Dette er prosjekter som videreføres med budsjettmidler i 2017 og som av ulike årsaker har måttet forskuttert noen utgifter i Den negative rebudsjetteringen medfører at budsjettrammen for 2017 blir tilsvarende mindre, men totalrammen for prosjektene over årene blir den samme. For områdene vann, avløp og veg er det vedtatt rammebeløp. De fleste prosjektene trekkes av denne ramma på de respektive områder. På noen av enkeltprosjektene ligger det budsjetterte beløp. Det gjelder prosjekter som har rebudsjetterte midler fra tilsvarende prosess fra 2015 til Etter hvert vil disse enkeltvise budsjettmidlene fases ut etter hvert som de blir brukt opp og man står igjen med budsjettert beløp kun på totalramma. Følgende prosjekter kan kommenteres særskilt: 3 prosjekter har manglende budsjettdekning. Det gjelder følgende prosjekter:

48 5921 Sanering/riving av skoler (Byafossen gamle barnehage) kr Ombygging Mære skole (ombygging, eget prosjekt) kr Kvam skole (undergang, rekkverk v/skolen) kr kr Beløpet foreslås dekket av ubrukte midler på prosjekt 7011 Steinkjer kapell og krematorium. Flytting av ansvar: Enkelte investeringsprosjekter håndteres fullt ut av andre enheter enn enhet Utbygging, da de ikke krever spesiell kompetanse. Det er i disse tilfellene praktisk at ansvar for attestering og anvisning flyttes fra enhet Utbygging til de respektive enheter. Budsjettmidlene flyttes derfor fra enhet Utbygging og til enhet renovasjon. Det gjelder følgende prosjektnummer som endrer ansvar fra 4530 til 4524: Rebudsjettering Budsjett Nye brønner gassanlegg Nedgravde containere Diverse containere etc Ny sorteringsmaskin Tilsvarende endrer ett prosjekt ansvar fra enhet Utbygging til enhet Veg, trafikk og park, som endres fra ansvar 4530 til ansvar 4510: Rebudsjettering Budsjett Nyanlegg parker Det er i tillegg til disse kommentarene enkelte prosjekter som er avsluttet med mindre merforbruk/mindreforbruk. Disse er ikke omtalt nærmere her, men vil fremgå i de avdelingsvise sluttregnskap av prosjekter som fremmes for hovedutvalgene i egne saker. Det er ikke rebudsjettert beløp under kr når det gjelder pågående prosjekter. Dette gjelder også negative beløp innenfor samme beløpsgrense. Det kan være løpende behov for å foreta noen interne budsjettendringer mellom prosjekter innenfor de enkelte avdelingene, noe som også gjelder disse prosjektene. Dette vil i så fall bli fremmet som egne saker for de enkelte hovedutvalgene når slik vurdering er gjennomført. Totalt rebudsjetteres det et beløp lik kr Det er tidligere år vedtatt låneopptak av disse, men etter som finansieringen er knyttet til ett år av gangen vil finansiering av de rebudsjetterte prosjektene måtte gjøres på nytt. I 2017 vil all finansiering av rebudsjetteringer fra 2016 måtte skje gjennom bruk av lån, og lånerammen for 2017 økes tilsvarende. I vedlegg til saken følger også en oversikt over avsluttede investeringsprosjekter pr Noen av disse gjelder kun året 2016, mens andre har hatt varighet over lengre tid. Det vil bli utarbeidet prosjektregnskap for de enkelte prosjekter som er avsluttet med en oppstilling av regnskap og budsjett på detaljnivå over hele prosjektperioden. Disse prosjektregnskapene vil bli lagt frem for de enkelte hovedutvalg som egen sak.

49 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /37 Arkivsaksnr: 2017/999 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal SAMARBEIDSPROSJEKT VERRAN NÆRINGSFORUM OG STEINKJER NÆRINGSFORUM - SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFOND Trykte vedlegg: - Søknad - Tilsagnsbrev - Oversikt næringsfondet Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer Næringsforum gis et tilskudd på inntil kr ,- fra Inn-Trøndelag lokalt næringsfond Steinkjer kommune for å vurdere mulighetene for en sammenslåing av næringsforumene i Steinkjer og Verran. Torunn Austheim rådmann

50 Saksopplysninger: Steinkjer Næringsforum har søkt Inn-Trøndelag lokalt næringsfond Steinkjer kommune om kr ,- for å vurdere mulighetene for en sammenslåing av næringsforumene i Steinkjer og Verran. I følge kommunens økonomireglement har rådmannen delegert fullmakt til å fatte beslutninger i næringssaker. Beløpsgrensen er inntil kr ,-. Av den grunn blir denne saken å legge fram for formannskapet. Bakgrunn for søknaden Bakgrunnen for prosjektet er vedtatt kommunesammenslåing mellom Verran og Steinkjer kommune, avtalefestet med signert intensjonsavtale mellom begge parter 1. juni Verran og Steinkjer Næringsforum (heretter VNF og SNF) har ikke hatt noe formalisert samarbeid tidligere. Det har heller ikke vært noe helhetlig prosjekt tidligere på hvordan næringslivet i Verran og Steinkjer kan samarbeide for å øke verdiskapningen både hver for seg og sammen. Signalene fra næringslivet i Verran er at man ønsker et tettere samarbeid med Steinkjer. Prosjektmål Gjennomføre en prosess med administrasjon, styre og medlemmer i VNF og SNF og vurdere mulighetene for eventuell sammenslåing av dagens to næringsforum til et felles for begge kommunene. Det er også prosjektets mål at prosjektet skal stå som arrangør av en rekke sammenkomster, møter og turer. Dette skal bidra til at bedrifter, enkeltpersoner og næringslivet generelt i Verran og Steinkjer etter prosjekts slutt, kjenner hverandre mye bedre enn ved prosjektets start. Som en konsekvens av at personer og bedrifter har blitt bedre kjent med hverandre og har fått kunnskap om hvilke tjenester, produkter og know how som finnes, er målet at dette skal resultere i omstilling, økt gründerskap, knoppskyting fra eksisterende bedrifter og ikke minst samhandling, vekst og utvikling mellom bedrifter i dagens Verran og Steinkjer kommune. Forankring Prosjektet forankres i styrene fori VNF og SNF Prosjektorganisering Prosjektleder: Kirsti B. Arntsen (daglig leder i SNF) Prosjektdeltakere: Hege Lindstrøm (styreleder i VNF), Sigbjørn Vikan (styreleder i SNF) Referansegruppe: Styrene i VNF og SNF Samarbeidspartnere Styrene i næringsforumene og næringslivet i kommunene Aktiviteter Aktivitet Hvem Formål Når Arbeidsmøte Adm i SNF og VNF Planlegging Planlegging 17. okt 2016 Oppstartsmøte Styrene, næringforum Forankre prosessen November 2016 Informasjonsmøte Medlemmer i VNF Forankring 19. okt 2016 Informasjonsmøte Medlemmer i SNF Foankring 27. okt 2016 Spørreundersøkelse Medlemmer i SNF og Januar 2017 VNF Informasjonsmøte Felles for medlemmer i VNF og SNF Bli kjent, økt samarbeid 3.Feb 2017

51 Årsmøte Medlemmer, Vedtak/forankring Mars/april 2017 næringsforum Studietur Alle i VNF og SNF Erfaringsutveksling, april 2017 læring Nettverkstreff Alle i VNF og SNF Nettverksbygging September 2017 Ekstraord. årsmøte Medlemmer, Vedta fusjon og org. November 2017 næringsforum Signert avtale fusjon SL i VNF og SL i SNF Formelt på plass Desember 2017 Kick off Fusjonert næringsforum Markering av ny start Desember 2017 Samarbeidsprosessen skal pågå i perioden oktober 2016 januar 2018 Delmål: - Tettere samarbeid mellom næringslivet i de to kommunene - Gjennom nettverksbygging hente ut synergier fra de ulike næringene - Lande organisasjonsmodell ved en eventuell sammenslåing - Egne medlemsmøter i VNF og SNF hver for seg hvor dette er tema. - Felles medlemsmøter med VNF og SNF - Måle effekten av prosjektet gjennom konkrete samarbeid Målgrupper Næringsliv i Steinkjer og Verran, medlemmer av Steinkjer og Verran Næringsforum Resultat - økt samarbeid mellom næringsaktører i de to kommunene - bedre kjennskap til næringslivet i de resterende kommunene - vedtak om fusjonering og organisasjonsmodell I følge søknaden har prosjektet en kostnadsramme på kr ,- hvor av kr ,- utgjør verdien av eget arbeid. Steinkjer Næringsfond har søkt Steinkjer kommune om kr ,-. Verran kommune har innvilget et tilskudd på kr ,-. Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen at Steinkjer kommune gjennom Inn-Trøndelag lokal andel næringsfond innvilger et tilskudd på inntil kr ,-.

52 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /18 Formannskapet /38 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/1002 Klassering: Saksbehandler: Trude Austheim SØKNAD OM FINANSIERING AV 8 BARNEHAGEPLASSER VED JÅDDÅREN GÅRDSBARNEHAGE Trykte vedlegg: - Søknad fra Jåddåren Gårdsbarnehage Rådmannens forslag til innstilling: Søknad fra Jåddåren Gårdsbarnehage om finansiering av 8 nye barnehageplasser avslås. Torunn Austheim rådmann

53 Saksopplysninger: Jåddåren Gårdsbarnehage ble startet i desember 2011, og har siden august hatt alle 18 barnehageplasser finansiert. Våren 2015 startet barnehagen prosessen med utbygging. Dette for å få større areal på garderobe, bedre forhold for personalet og større lekeareal for barna. Nytt bygg stod ferdig Jåddåren Gårdsbarnehage søker nå om å få godkjent finansiering av 8 nye plasser. I søknaden heter det at barnehagen hele tiden har hatt stor etterspørsel etter plasser, og scorer høyt på brukertilfredshet. Både barnehagen og brukerne fremhever fordelene med en liten barnehage. Barnehagen er fleksibel, og tilbyr et oversiktlig og trygt miljø for barn og foreldre. Samtidig er det utfordringer knyttet til det å være en liten barnehage. Barnehagen har liten økonomisk fleksibilitet, og liten fleksibilitet når det gjelder opptak av nye barn og overholdelse av pedagognorm. Finansiering av åtte nye barnehageplasser vil gi barnehagen mulighet til å kunne tilby en bedre pedagogisk bemanning, som også kan bety 1-2 nye arbeidsplasser i bygda. Økt antall finansierte barnehageplasser vil også sikre innbyggerne i Beitstad større mulighet for barnehageplass i egen skolekrets. Jåddåren Gårdsbarnehage viser også i sin søknad til at det bygges mange nye boliger og leiligheter i området, noe som kan signalisere økt tilflytting. I Beitstad er det en positiv giv, og ønsket om å flytte hjem er stort hos ungdommer i etablererfasen og hos unge familier. Barnehageåret 2016/2017 har Jåddåren Gårdsbarnehage tilbudt 14 barn barnehageplass. Antallet barn i barnehagen er avhengig av antallet barn over og under tre år. Barn under tre år telles som to, og dermed reduseres antallet barnehagebarn. Norconsults prognoser for førskolebarn for skoleområder i Steinkjer kommune for perioden For Beitstad krets holder barnetallet seg nokså stabilt, som figuren over viser. Beitstad skolekrets består av to private barnehager og en barneskole. Jåddåren Gårdsbarnehage tilbyr inneværende barnehageår plass til 14 barn, alle i aldersgruppen 0-6 år. To av disse er skolestartere høsten Beitstad barnehage tilbyr inneværende barnehageår plass til 87 barn, i aldersgruppen 0-6 år. 16 av disse er skolestartere høsten 2017.