Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Bevertning kl Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Sivert Moen ordfører 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/17 RS 1/17 RS 2/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Protokoll - Ekstraordinært representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Innkalling til representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS kl / /658 RS 3/17 Kontrollutvalgets møteprotokoll til kommunestyret 2017/777 RS 4/17 Kontrollutvalgets årsmelding /868 PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 PS 20/17 Saker til behandling Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem 1648_ _Rp_Branden Steinbrudd_2gangsbehandling_merknader_SLUTTVEDTAK Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering Tiltak i pleie og omsorg i perioden for oppfølging av Handlingsprogram med økonomiplan nærmere utredning 2017/ / / / /4026 Sammenslåing av KOMSEK og KONSEK 2016/3425 Mulig orientering: Status arbeid politisk styringsstruktur Eierskapsmelding Ettersendelse av sak om Støren Bo og Dagsenter finansiering. Mulig andre saker. 3

4 Saker til behandling PS 14/17 Referatsaker 4

5 Korrigert møteprotokoll - Representantskapet Møtedato/tid: kl 11:30-14:00 Møtested: Scandic Hell, Stjørdal Møtende medlemmer: Bjørg Reitan Bjørgvik Jahn Harry Kristiansen Vibeke Mehlum, nestleder Aina Bogen Berit Ingeborg By Jon P. Husby, leder John Lernes Arnstein Trøite Kristian Torve Odd Gulbrandsen Jostein Tetlie Forfall: Berit Flåmo Gunnar Krogstad Pål Terje Bekken, vara Stine Estenstad, vara Hitra Malvik Meldal Midtre Gauldal Orkdal Skaun Snillfjord Selbu STFK Tydal Hemne Frøya Melhus Frøya Melhus Andre møtende: Arvid Hanssen, daglig leder Helge Bjørn Bæverfjord, styremedlem Inga Balstad, styreleder Jan Ole Sund, nestleder Sverre B. Midthjell, medlem arbeidsgruppe Torbjørn Berglann, styremedlem Følgende eierkommuner var ikke tilstede i møtet: Melhus, Frøya, Agdenes og Klæbu. Arkivsak: 17/31 Merknader: Det fremkom ingen merknader til innkalling og saksliste. 11 av 15 deltakerkommuner og 77,4 % av stemmene var tilstede. Representantskapet var vedtaksdyktig. Aina Bogen fra Midtre Gauldal kommune og Jahn Harry Kristiansen fra Malvik kommune ble valgt til å skrive under protokollen sammen med møteleder. 5

6 Sakliste: Saksnr. Saktittel 01/17 Forslag til sammenslåing av sekretariatsselskaper 02/17 Ressursbruk i Konsek Det ble avholdt felles møte med representantskapet for KomSek Trøndelag IKS i forkant av representantskapsmøtet i Konsek. Daglige ledere i KomSek og Konsek orienterte om de respektive selskaper. Styreleder i KomSek, Gunnar Alstad, presenterte arbeidsgruppens rapport. Styrene i begge selskap har behandlet rapporten og sluttet seg til innholdet. 6

7 Sak 01/17 Forslag til sammenslåing av sekretariatsselskaper Saken behandlet i Møtedato Saknr Representantskapet /17 Innstilling til representantskapet Representantskapet anbefaler en sammenslåing av virksomheten til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek), med følgende forutsetninger: 1. Konsek endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og ansatte og arbeidsoppgaver fra Komsek overføres til dette selskapet. 2. Deltakerne i Komsek, samt Trøndelag fylkeskommune, inviteres som deltakere i Konsek Trøndelag IKS. 3. Sammenslåingen gjennomføres for øvrig i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppas rapport. Representantskapet oversender forslag til ny selskapsavtale til behandling i deltakerkommunene, og ber om at deltakerne oppnevner medlemmer til det nye representantskapet. Representantskapet foreslår XXX og YYY som medlemmer av ny valgkomité. Behandling: Arnstein Trøite foreslo Jon P Husby og Vibeke Mehlum som medlemmer av ny valgkomité. Innstillingen med foreslåtte medlemmer av ny valgkomité ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Representantskapet anbefaler en sammenslåing av virksomheten til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (Konsek) og Komsek Trøndelag IKS (Komsek), med følgende forutsetninger: 1. Konsek endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og ansatte og arbeidsoppgaver fra Komsek overføres til dette selskapet. 2. Deltakerne i Komsek, samt Trøndelag fylkeskommune, inviteres som deltakere i Konsek Trøndelag IKS. 3. Sammenslåingen gjennomføres for øvrig i tråd med anbefalingene i arbeidsgruppas rapport. Representantskapet oversender forslag til ny selskapsavtale til behandling i deltakerkommunene, og ber om at deltakerne oppnevner medlemmer til det nye representantskapet. Representantskapet foreslår Jon P. Husby og Vibeke Mehlum som medlemmer av ny valgkomité. 7

8 8

9 Møteinnkalling Representantskapet Arkivsak: 17/51 Møtedato/tid: Kl 10:30 Møtested: Quality Panorama Hotel, Tiller Møtedeltakere: Jon P. Husby, leder Vibeke Mehlum, nestleder Kjell Inge Selbekk Berit Flåmo Jostein Tetlie Bjørg Reitan Bjørgvik Pål Sture Nilsen Jahn Harry Kristiansen Gunnar Krogstad Aina Bogen Berit Ingeborg By Arnstein Trøite John Lernes Kristian Torve Odd Gulbrandsen Skaun kommune Meldal kommune Agdenes kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Klæbu kommune Malvik kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Orkdal kommune Selbu kommune Snillfjord kommune Sør-Trøndelag fylkeskomm. Tydal kommune Andre møtende: Inga Balstad, styreleder Eventuelt andre styremedlemmer Arvid Hanssen, daglig leder, KonSek Midt-Norge IKS Det er ikke anledning til å bruke fullmakt jf. IKS-loven 9 1. ledd. Det skal velges 2 til å skrive under protokollen i tillegg til møteleder. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er stipulert til å vare i 1 time, med lunsj kl Trondheim, Jon P. Husby (sign.) Leder av representantskapet Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 9

10 Sakliste Saksnr. Sakstittel 03/17 Regnskap og årsberetning for /17 Utbetaling av egenkapital i forbindelse med sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat. 05/17 Orientering om status sammenslåingsprosess Komsek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. Fullstendig møteinnkalling med saksdokumenter blir sendt ut etter styremøtet den

11 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: kl 09:30 11:50 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Møtende medlemmer: Ann Karin Haugen, leder Helge A. Halvorsen, nestleder Morten Sørløkken Kirsten G. Frøseth Jorunn S. Haugen, 2. vara Forfall: Per Bjarne Bonesvoll Odd Vårvik, 1. vara Andre møtende: Tor Arne Stubbe, Revisjon Midt-Norge IKS (sak 1 og 2) Eva J. Bekkavik, KonSek Midt-Norge IKS Arkivsak: 17/8 Merknader: Ingen merknader. Sakliste: Saksnr. Saktittel 01/17 Godkjenning av protokoll fra møte /17 Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem 03/17 Oppfølging av politiske vedtak i Midtre Gauldal kommune 04/17 Kontrollutvalgets årsmelding /17 Referatsaker 06/17 Eventuelt 11

12 Sak 01/17 Godkjenning av protokoll fra møte Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Sak 02/17 Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport vedr. Midtre Gauldal sykehjem til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å: Utarbeide felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, samt sikre at alle ansatte gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Utarbeide felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning i sin hverdag. Innføre et godt fungerende system for involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne. Etablere et godt fungerende system for intern kontroll, med skriftlige rutiner på alle områder på sykehjemmet. Etablere et godt fungerende avvikssystem, samt å gi ansatte en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik. Bruke avvikssystemet til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Sette kompetanseutviklingen mer i system. Kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte, samt å sette i verk treffende forebyggingstiltak. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 30. august Behandling: Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 12

13 Vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport vedr. Midtre Gauldal sykehjem til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å: Utarbeide felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, samt sikre at alle ansatte gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Utarbeide felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning i sin hverdag. Innføre et godt fungerende system for involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne. Etablere et godt fungerende system for intern kontroll, med skriftlige rutiner på alle områder på sykehjemmet. Etablere et godt fungerende avvikssystem, samt å gi ansatte en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik. Bruke avvikssystemet til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Sette kompetanseutviklingen mer i system. Kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte, samt å sette i verk treffende forebyggingstiltak. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 30. august Sak 03/17 Oppfølging av politiske vedtak i Midtre Gauldal kommune Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering og ber sekretariatet om å oppdatere oversikten "Saker for videre oppfølging" etter eventuelle innspill fremkommet i møtet. Behandling: Følgende omforent tillegg til innstillingen ble fremmet: Kommunestyrets sak 87/16 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2016 Pkt 5 i vedtaket: Renovasjon og feiegebyr fastsettes som framlagt, men skal ikke gjelde for fritidsboliger. Kontrollutvalget ber sekretariatet om å sjekke opp vedtaket i forhold til Forskrift om feiing. Kommunestyrets sak 55/16 Eierstrategier Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalget ber rådmannen om en orientering vedr. status i utarbeidelse av eierstrategier. Orienteringen gis på kontrollutvalgets møte 27. april Kontrollutvalget ber om at KS sine anbefalinger vedr. eierstyring vedlegges brevet. 13

14 Vedtak: Kontrollutvalget tar saken til orientering og ber sekretariatet om å oppdatere oversikten "Saker for videre oppfølging" etter eventuelle innspill fremkommet i møtet. Kommunestyrets sak 87/16 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2016 Pkt 5 i vedtaket: Renovasjon og feiegebyr fastsettes som framlagt, men skal ikke gjelde for fritidsboliger. Kontrollutvalget ber sekretariatet om å sjekke opp vedtaket i forhold til Forskrift om feiing. Kommunestyrets sak 55/16 Eierstrategier Midtre Gauldal kommune Kontrollutvalget ber rådmannen om en orientering vedr. status i utarbeidelse av eierstrategier. Orienteringen gis på kontrollutvalgets møte 27. april Kontrollutvalget ber om at KS sine anbefalinger vedr. eierstyring vedlegges brevet. Sak 04/17 Kontrollutvalgets årsmelding 2016 Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2016 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2016 til orientering. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2016 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2016 til orientering. Sak 05/17 Referatsaker Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Behandling: Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunestyrets vedtak i sak 88/2016 Plan for selskapskontroll Skatteetatens kontrollrapport 2016 ved. Skatteoppkreverfunksjonen i Midtre Gauldal kommune. 3. Kemnerkontorets årsrapport Corruption Perceptions Index (CPI) for Indeksen rangerer 176 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, 14

15 5. Kommunenes innsats mot arbeidslivskriminalitet må bli bedre, mener både Riksrevisjonen og Skattedirektoratet 6. Fylker og kommuner trosser vedtekter og loven for å ta kontrollen over stiftelser og verdiene de sitter på. 7. Tidligere varsler Cecilie Lanes og leder Bjørn Willumsen i Fagforbundet krever at politikerne sørger for et uavhengig, eksternt varslingsombud etter den mye omtalte varslingssaken i Tromsø. 8. Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. 9. Å fjerne arkivverdig materiale er et lovbrudd som kan straffes med bøter, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. 10. Fafo rapport 2016 vedr. varsling og ytringsfrihet, se: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 06/17 Eventuelt Saken behandlet i Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /17 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling: FKT fagkonferanse og årsmøte i Tromsø juni 2017 Ingen påmelding til konferansen. Vedtak: FKT fagkonferanse og årsmøte i Tromsø juni 2017 Ingen påmelding til konferansen. 15

16 ÅRSMELDING 2016 KONTROLLUTVALGET I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE 1 16

17 Innholdsfortegnelse 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalgets sammensetning i Reglement for kontrollutvalget Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Revisjon Økonomi Arbeid i utvalget Møter Saker Deltakelse i relevante fora Revisjon Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Granskinger eller undersøkelser Selskapskontroll Påseansvar overfor revisjon Etisk standard Avslutning

18 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i henhold til kommuneloven sørge for dette. 1.1 Kontrollutvalgets sammensetning i 2016 Medlemmer Ann Karin Haugen Helge A. Halvorsen Per Bjarne Bonesvoll Morten Sørløkken Kirsten G. Frøseth Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Varamedlemmer 1. Odd Vårvik 2.Jorunn S. Haugen 3.Lars Woldmo 4.Eli Moen Utvalget størrelse og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. I henhold til nye bestemmelser i kommuneloven skal minst ett av medlemmene utgå fra kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene er ivaretatt. 1.2 Reglement for kontrollutvalget Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune vedtok revidert reglement for kontrollutvalget på sitt møte i sak 30/2012. Reglementet gir retningslinjer for sammensetning av utvalget, saksbehandling, ressurser og oppgaver, samt at det pekes på at kontrollutvalget skal arbeide for: å sikre god kvalitet i kommunens tjenester å sikre god produktivitet og effektiv ressursutnyttelse å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i deres kontakt med den kommunale forvaltningen å sikre at politiske vedtak i Midtre Gauldal kommune følges opp. Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune vedtok Retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring på sitt møte i november Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommunelovens bestemmelser om internt tilsyn og kontroll 77: 4. Ko trollutvalget skal påse at ko u e s eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkesko u e s i teresser i selskaper.. Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommunelovens 77, og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den 3 18

19 kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følger og rapporterer resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. Gransking eller undersøkelser på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Selskapskontroll utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 1.4 Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og har siden da levert tjenester til Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget Revisjon Midtre Gauldal kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og leverer revisjonstjenester til Midtre Gauldal kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet. Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Forslagene som er fremmet av kontrollutvalget har hvert år fått tilslutning fra kommunestyret, noe som oppfattes som en positiv tillitserklæring til kontrollutvalget. Kontrollutvalgets regnskap Artsgruppe Tekst Regnskap 2016 Budsjett Godtgjørelser og sosiale utgifter Driftsutgifter, kurs og reiser SUM DRIFTSUTGIFTER

20 Kostnadene til kontrollutvalgets egen virksomhet, (godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste, kurs, mv) er mindre enn budsjettert. Kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester Art Tekst Regnskap 2016 Budsjett Kjøp fra IKS SUM DRIFTSUTGIFTER Kommunestyret vedtok et budsjett på kr ,- til revisjon og kr ,- til sekretariatstjenester for Arbeid i utvalget 2.1 Møter Fra 1. juli 2013 er kontrollutvalgets møter åpne på lik linje med øvrige politiske utvalg i Midtre Gauldal kommune. Møtene er kunngjort på samme måte som for øvrige politiske utvalg i Midtre Gauldal kommune. Fra og med september 2013 er protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendt kommunestyret som trykt referatsak. Kommunestyret får dermed løpende oversikt over virksomheten til kontrollutvalget. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal har i 2016 avholdt 5 møter og behandlet 42 saker. Utvalget har et ønske om å ha oppdatert informasjon om kommunens virksomhet, og samtidig gjøre egen funksjon mer kjent. Ved mange av kontrollutvalgets møter har det vært gitt orienteringer fra administrasjonen på forskjellige virksomhetsområder i kommunen. Informasjon fra de som jobber i kommunen og som kjenner forholdene best er vurdert som spesielt viktig for kontrollutvalget. På den måten har utvalget fått første hånds kunnskap og forutsetninger for å gjøre jobben de er satt til. Kontrollutvalget legger stor vekt på å være synlig og ha god kontakt med kommunens ledelse. Rådmannen har deltatt på mange av utvalgets møter, noe kontrollutvalget oppfatter som en styrke i sitt arbeid. 2.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. Kontrollutvalget kan etter anmodning fra kommunestyret, etter innspill fra innbyggere eller på eget initiativ ta opp forhold ved kommunens virksomhet, og som kan knyttes til utvalgets tilsynsarbeid. Kontrollutvalget har selv bedt om å få orienteringer vedr. praksis ved protokollføring av orienteringer gitt i styrer, råd og utvalg, samt om eiendomsskatt i Midtre Gauldal kommune. Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune brukt å få rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I 2016 har følgende rapport blitt fremlagt: Tilsyn med barn i fosterhjem 5 20

21 2.3 Deltakelse i relevante fora Alle medlemmer i kontrollutvalget er invitert til bl.a. samlinger i regi av KonSek Midt-Norge IKS, NKRF og Forum for kontroll og tilsyn. For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og mulig. Av faste arrangement utvalget har vært representert på i 2016 er: Samling for kontrollutvalg i regi av KonSek Midt-Norge IKS, 8. november Et arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene KonSek er sekretariat for. Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn. Årsmøtet arrangeres i tilknytning til nasjonal konferanse som blir avholdt i juni hvert år. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal deltok ikke på konferansen eller årsmøtet. 3. Revisjon 3.1 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsreg skap blir revidert på e betrygge de åte, Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal ko trollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4 Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, samt orientering om planlegging og status for finansiell revisjon og eventuelle områder det arbeides spesielt med. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskap, uttalelsen er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling av kommunens regnskap for Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven avgi en uttalelse om årsregnskapet for kommunale foretak før regnskapet vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget anbefalte kommunestyret om å godkjenne regnskapet for 2015 for Midtre Gauldal Næringsselskap KF, samt å vedta at årsresultatet ble avsatt til annen egenkapital. Kontrollutvalget ga en merknad vedr. for sent avlagt årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Fristene er henholdsvis 15. februar, 31. mars og 15. april. Samme merknad ga kontrollutvalget også ved behandling av regnskapet for Forvaltningsrevisjon Ko trollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. 6 21

22 Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter o forvalt i gsrevisjo følges opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5 Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert i kontroll utvalget. I arbeidet med overordnet analyse inviterte kontrollutvalget til dialogmøter med ordfører, varaordfører, utvalgsledere og gruppeledere, Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, samt rådmann og enhetsledere, for å finne relevante fokusområder til forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget fikk gode innspill til sitt videre arbeid med utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Kommunestyret vedtok Plan for forvaltningsrevisjon på sitt møte i sak 36/2016. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert i kontrollutvalget. Kontrollutvalget behandlet forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser på sitt møte i sak 3/2015. Kommunestyret behandlet rapporten på sitt møte i sak 24/2015. Kommunestyret ba i sitt vedtak om at rådmannen skulle gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene fra revisor er fulgt opp innen 15. august Rådmannen har i brev av 28. juli 2015 gitt en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget, utvalget behandlet tilbakemeldingen på sitt møte 1. oktober 2015 i sak 25/2015. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget tar rådmannens oppfølging av vedtak til orientering. Kontrollutvalget ønsker en ny skriftlig tilbakemelding fra rådmannen når enhetsledermøter er gjennomført, senest Kontrollutvalget fikk en ny tilbakemelding fra rådmannen på sitt møte i sak 9/2016. Rådmannen orienterte muntlig om kommunens arbeid med å gi enhetsledere god nok kunnskap om regelverket rundt offentlige anskaffelser. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. Kontrollutvalget bestilte en forvaltningsrevisjon med fokus på Midtre Gauldal sykehjem på sitt møte 2. juni 2016 i sak 17/2016. Ferdig rapport skal behandles på kontrollutvalgets møte 9. mars Rapporten vil deretter bli oversendt kommunestyret for endelig behandling på kommunestyrets møte 6. april Kontrollutvalget har også bestilt en forvaltningsrevisjon med fokus på sykefravær i Midtre Gauldal kommune på sitt møte 22. september 2016 i sak 28/2016. Ferdig rapport skal behandles på kontrollutvalgets møte 1. juni Rapporten vil deretter bli oversendt kommunestyret for endelig behandling på kommunestyrets møte 15. juni

23 3.3 Granskinger eller undersøkelser Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Slike undersøkelser kan også føre til senere forvaltningsrevisjoner. Det har ikke vært gjennomført granskninger eller undersøkelser i Selskapskontroll Ko trollutvalget skal påse at det føres ko troll ed forvalt i ge av ko u e s eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapsko troll. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6 Plan for selskapskontroll for ble vedtatt av kommunestyret i sak 88/16. Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. Midtre Gauldal kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som ble lagt frem for kommunestyret i april Under behandling av eierskapsmeldingen, ble det vedtatt å nedsette et utvalg med 5 medlemmer som skulle gå gjennom de enkelte selskap kommunen har eierinteresser i og utarbeide en eierstrategi for kommunen. Kontrollutvalget fikk en orientering fra ordfører om status i arbeidet med utarbeidelsen av eierstrategien på kontrollutvalgets møte i mai På kommunestyrets møte i april 2011 ble et forslag til eierstrategi lagt frem. Vedtaket i kommunestyret ble at innspill som fremkom i møtet skulle tas med i det videre arbeidet med eierstrategidokumentet. Eierstrategidokumentet er, så vidt kontrollutvalget kjenner til, ikke ferdigstilt enda. Rapport fra selskapskontroll av Envina IKS ble behandlet på kontrollutvalgets møte 2. juni 2016 i sak 16/2016, og på kommunestyrets møte 25. oktober 2016 i sak 47/2016, følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll Envina IKS til orientering 2. Kommunestyret ber rådmannen om å legge frem en sak for kommunestyret vedrørende hytterenovasjon som er i tråd med forurensningsloven jf. Revisjonens anbefalinger i rapportens pkt Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant i Envina IKS om å: - Arbeide for å etablere rutiner for valg til styret slik revisjonen anbefaler i rapportens pkt. 7 - Arbeide for at Envina IKS får etablert en god nok kapasitet til å håndtere full innsamling av fritidsavfall fra alle 3 eierkommunene Denne selskapskontrollen var et samarbeidsprosjekt mellom de tre eierkommunene Midtre Gauldal, Klæbu og Melhus. 8 23

24 4. Påseansvar overfor revisjon Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3 Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. Det som oppleves som en større utfordring er å følge med på at innholdet i revisjonsarbeidet skjer på en tilfredsstillende måte, og finne gode ordninger for hvordan utvalget løpende kan være oppdatert og ha en trygghet for at revisjonsordningen er tilfredsstillende. Fra januar 2011 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også hvilke dokumenter som skal framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekkelig informasjon om hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av sitt påse-ansvar. For å følge opp sitt ansvar slik det framgår av formelle krav i forskriftene og i de omtalte avtalene har kontrollutvalget lagt vekt på en god dialog med revisor, og informasjon om det løpende revisjonsarbeidet og enkeltprosjekter. For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og områder det arbeides spesielt med. For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til forberedelser til planer for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget. Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet til å ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 5. Etisk standard I juni 2009 ble kommuneloven endret og 1, Lovens formål, fikk tillagt en ny setning: Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Endringen trådte i kraft 1. juli Forvaltningsrevisjon med fokus på etiske problemstillinger har ikke vært et prioritert fokusområde i Midtre Gauldal kommunes etiske retningslinjer ble revidert og vedtatt av kommunestyret den i sak 59/2011. Kontrollutvalget har ikke behandlet egne saker knyttet til kommunens etiske standard. 9 24

25 6. Avslutning I tillegg til en oppsummering av årets virksomhet anser kontrollutvalget årsmeldingen som et dokument for å informere om utvalget og dets virksomhet. Kontrollutvalgets saker ligger åpent på sekretariatets hjemmesider: Målet om å være uavhengig i sitt arbeid anser kontrollutvalget at de har ivaretatt på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges til side. Sakene som er behandlet i utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten og satt denne høyt i sitt arbeid. Kontrollutvalgets arbeid krever at medlemmene er aktive og setter seg inn i til dels kompliserte saker som kan favne hele virksomhetsområdet som Midtre Gauldal kommune er beskjeftiget med. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret og administrasjonen i Midtre Gauldal kommune. Utvalget takker for samarbeidet som har vært i året som har gått og ser frem til et nært og godt samarbeid i året som kommer. På denne måten kan kontrollutvalget på sin måte bidra til en velfungerende forvaltning og størst mulig tillit til kommunen, til beste for kommunen og den enkelte innbygger i Midtre Gauldal kommune. Støren Ann Karin Haugen (sign) Kontrollutvalgets leder 10 25

26 Saker til behandling PS 15/17 Forvaltningsrevisjonsrapport MidtreGauldal sykehjem 26

27 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2017/869-2 Møtedato Kommunestyret Margret Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem i saken: 1 Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem Kontrollutvalgssekretariat Saksopplysninger Kontrollutvalget i Midtre Gauldal har i møte Gauldal sykehjem. Rapporten følger vedlagt. Viser for øvrig til t forvaltningsrapport vedr Midtre fra kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport vedr. Midtre Gauldal sykehjem til orientering. 2. Kommunestyret rådmannen om å: Utarbeide felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, samt sikre at alle ansatte gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Utarbeide felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning i sin hverdag. Innføre et godt fungerende system for involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne. Etablere et godt fungerende system for intern kontroll, med skriftlige rutiner på alle områder på sykehjemmet. 27

28 Etablere et godt fungerende avvikssystem, samt å gi ansatte en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik. Bruke avvikssystemet til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Sette kompetanseutviklingen mer i system. Kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte, samt å sette i verk treffende forebyggingstiltak. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 30. august

29 Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 16/65-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport vedr. Midtre Gauldal sykehjem til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å: Utarbeide felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, samt sikre at alle ansatte gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Utarbeide felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning i sin hverdag. Innføre et godt fungerende system for involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne. Etablere et godt fungerende system for intern kontroll, med skriftlige rutiner på alle områder på sykehjemmet. Etablere et godt fungerende avvikssystem, samt å gi ansatte en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik. Bruke avvikssystemet til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Sette kompetanseutviklingen mer i system. Kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte, samt å sette i verk treffende forebyggingstiltak. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 30. august Behandling Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport vedr. Midtre Gauldal sykehjem til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å: Utarbeide felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, samt sikre at alle ansatte gis tilstrekkelig opplæring og kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Utarbeide felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning i sin hverdag. Innføre et godt fungerende system for involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne. 29

30 Etablere et godt fungerende system for intern kontroll, med skriftlige rutiner på alle områder på sykehjemmet. Etablere et godt fungerende avvikssystem, samt å gi ansatte en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik. Bruke avvikssystemet til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Sette kompetanseutviklingen mer i system. Kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte, samt å sette i verk treffende forebyggingstiltak. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 30. august Vedlegg Forvaltningsrevisjonsrapport Midtre Gauldal sykehjem Saksutredning Sykehjem er en boform for de som har behov for døgnkontinuerlig omsorg og pleie. Kommunen har en lovmessig plikt til å yte tjenester der brukeren er helt avhengig av hjelp. De som ikke kan ha omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp. På kontrollutvalgets møte 2. juni bestilte utvalget en forvaltningsrevisjon med fokus på Midtre Gauldal sykehjem. Ferdig rapport ble levert kontrollutvalgets sekretariat 23. januar Forvaltningsrevisjonen viser at Midtre Gauldal sykehjem per høsten 2016 har store utfordringer på flere områder. Revisjon Midt-Norge IKS har formulert følgende problemstillinger for prosjektet: 1. Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem? 2. Hvilke mulige forklaringer ser kommunen selv på sykefraværet ved enheten, og hva gjør ledelsen for å forebygge og følge det opp? 3. Drives Midtre Gauldal sykehjem i tråd med regelverket på utvalgte områder? Internkontroll Avvikssystem Dokumentasjon Kompetanse Legemiddelhåndtering Revisjonens konklusjon 1: Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem? Revisors konklusjon er at det ikke er tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved sykehjemmet. Både bruker- og pårørendemedvirkning er i alt for liten grad satt i system. Det er store sprik i ansattes syn på hva brukermedvirkning skal være, og vi ser med bekymring på enkelte holdninger knyttet til brukernes manglende rett til medbestemmelse. Sykehjemmet har ikke rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, og revisjonen er svært kritisk til deler av den praksisen de har avdekket. Revisor mener det er grunn til å fastslå at det foreligger ulovlig bruk av tvang i flere situasjoner, som sykehjemmet må rydde opp i. 30

31 2: Hva kan forklare sykefraværet ved enheten, og hva gjør ledelsen for å forebygge og følge det opp? Revisors undersøkelser tyder på at sykefraværet skyldes en rekke ulike årsaker. Ledelsen bør sikre en mer systematisk tilnærming til forebyggingsarbeidet. Oppfølgingen av sykmeldte ser i hovedsak ut til å være i tråd med regelverk. 3: Drives Midtre Gauldal sykehjem i tråd med regelverket på utvalgte områder? Midtre Gauldal sykehjem har til dels store avvik fra krav i regelverk. Det er svært alvorlig at sykehjemmet ikke har etablert et system for intern kontroll, og sykehjemmet mangler skriftlige rutiner på flere områder. Avvikssystemet fungerer etter revisors vurdering dårlig, og brukes ikke til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Legemiddelhåndteringen ved sykehjemmet ser derimot ut til å skje i ordnede former, og i hovedsak i tråd med lov og regelverk. Revisors anbefalinger: Revisor har ikke kommet med direkte anbefalinger i sin rapport, men det fremgår en del vurderinger i rapporten som kontrollutvalgets sekretariat synes er av en så viktig karakter at de bør følges opp av rådmannen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten vedr. Midtre Gauldal sykehjem for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til orientering og legge den frem for kommunestyret med forslag om å be rådmannen følge opp vurderinger revisor har gjort i rapporten på følgende områder: Medvirkning fra brukere og pårørende: Revisor mener at det har vært en alt for lite systematisk tilnærming til brukermedvirkningen. Det er en stor mangel at det ikke finnes felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning på sin hverdag. Etter revisors vurdering må sykehjemmet jobbe for å skape en felles forståelse for hva brukermedvirkning skal være, og sikre at alle ansatte er innforstått med dette. Samtykkekompetanse og bruk av tvang Revisor er også svært kritisk til at det mangler felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Revisor er kritisk til at det ser ut til å være en manglende bevissthet om grensene for bruk av tvang blant mange ansatte. Det er stort behov for både å arbeid med rutiner og opplæring, og bevisstgjøring av ansatte om hva som er bruk av tvang. Sykefravær Det er bekymringsfullt at langtidssykefraværet ser ut til å øke mye. Midtre Gauldal kommune er langt unna målet om et jobbnærvær på 95 %, og at det må jobbes godt for å nå det nye målet om sykefravær på mindre enn 10 %. Deler av ledelsen knytter høye fraværstall til en manglende nærværskultur blant de ansatte, mens de ansatte trekker fram arbeidsbelastningen som den viktigste årsaken. Revisors vurdering er at arbeidet med sykefravær i for liten grad har vært preget av en systematisk tilnærming, med klare mål å jobbe etter. Kunnskap om årsaker til sykefravær er en helt nødvendig forutsetning for å kunne sette i verk treffende forebyggingstiltak. 31

32 Intern kontroll Det er en stor mangel at sykehjemmet ikke har noe system for intern kontroll. Etter revisors vurdering mangler et overordnet system som kan sikre at sykehjemmet drives i tråd med lover og regler. Sykehjemmet har videre for lite rutiner og prosedyrebeskrivelser, og det er en mangel at de som finnes ikke er samlet og digitalisert, men kun finnes i permer rundt omkring på sykehjemmet. Revisor mener at sykehjemmets avvikssystem er for dårlig, og at det uansett ikke brukes godt nok. Det er grunn til å stille spørsmål om i hvilken grad avvikssystemet i hele tatt fungerer, slik at man per i dag kan bruke de registrerte avvikene til å føre kontroll med sykehjemmets drift Kompetanse og kompetansehevingstiltak Midtre Gauldal sykehjem har god dekning av formalkompetanse, blant annet med god sykepleierdekning. Sykehjemmet må vedlikeholde og bygge videre på kompetansen, det må jobbes for å sette kompetanseutviklingen mer i system. 32

33 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJON: Midtre Gauldal sykehjem Midtre Gauldal kommune Januar TITTEL

34 34

35 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg høsten Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Frode Singstad Ansvarlig forvaltningsrevisor Tor Arne Stubbe Prosjektmedarbeider - Midtre Gauldal sykehjem

36 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført ved hjelp av intervju med en rekke ansatte, en spørreundersøkelse til alle ansatte og gjennomgang av sykehjemmets systemer og en stor mengde dokumentasjon. Forvaltningsrevisjonen viser at Midtre Gauldal sykehjem per høsten 2016 har store utfordringer på flere områder. Det viktigste er at sykehjemmet ikke har noe samlet, skriftlig system for intern kontroll, og at sykehjemmet mangler skriftlige rutiner på flere områder. Sykehjemmets avvikssystem fungerer etter vår vurdering dårlig, og brukes ikke til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. På et av de områdene vi har undersøkt, ser det ut til at sykehjemmet i hovedsak har god kontroll. Det gjelder legemiddelhåndtering. Legemiddelhåndteringen ser ut til å skje i ordnede former, og i all hovedsak i tråd med lov og regelverk. Kontrollutvalget har bedt oss om å undersøke hvordan sykehjemmet jobber med sykefraværet. Våre undersøkelser tyder på at oppfølgingen av sykmeldte i hovedsak skjer i tråd med regelverk, men at ledelsen bør sikre en mer systematisk tilnærming til forebyggingsarbeidet. Revisjonen mener at sykehjemmet ikke sikrer at det er tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende. Det begrunner vi først og fremst med at både bruker- og pårørendemedvirkning i alt for liten grad er satt i system. Det er videre store sprik i ansattes syn på hva brukermedvirkning skal være, og vi ser med bekymring på enkelte holdninger knyttet til brukernes manglende rett til medbestemmelse. Sykehjemmet har ikke rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Revisjonen mener det er grunn til å fastslå at det foreligger ulovlig bruk av tvang i flere i ulike situasjoner ved sykehjemmet. Revisjonen er svært kritisk til denne praksisen, og til det vi mener er manglende kunnskap om og bevissthet om bruk av tvang fra ansatte. - Midtre Gauldal sykehjem

37 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag Innledning Bestilling Om sykehjemmet Undersøkelsesopplegget Avgrensning Problemstillinger Metode for datainnsamling og analyse Kriterier Medvirkning fra brukere og pårørende Revisjonskriterier Data Brukermedvirkning Pårørendemedvirkning Samtykkekompetanse og bruk av tvang Revisors vurdering Sykefravær Revisjonskriterier Data Fraværsstatistikk Organisering av sykefraværsarbeidet Forebygging av sykefravær Oppfølging av sykefravær Revisors vurdering Følger sykehjemmet loven på utvalgte områder? Revisjonskriterier Data Internkontroll Legemiddelhåndtering Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Midtre Gauldal sykehjem

38 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Tabell Tabell 1. Indikatorer for institusjonsplasser i Midtre Gauldal sammenlignet med andre... 9 Tabell 2. Resultat fra brukerundersøkelse blant pårørende i Tabell 3. Andel legemeldt sykefravær i brukerrettet tjeneste (%) Tabell 4. Utvikling i sykefravær på sykehjemmet...26 Figurer Indikatorer for institusjonsplasser i Midtre Gauldal sammenlignet med andre... 9 Totalt sett god brukermedvirkning ved Midtre Gauldal sykehjem?...16 Tilfredsstillende aktivitetstilbud til beboerne?...18 Vurdering av beboernes samtykkekompetanse...20 Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang?...21 Er du kjent med at noen av følgende forhold siste to år?...22 Arbeidsgivers oppfølging av deg før, under og etter sykmeldingen?...28 Er du trygg på hvilke hendelser som skal meldes som avvik?...32 Oversikt over registrerte avvik...32 Dokumentasjonsplikten...34 Tilbud om å delta i kompetansehevende tiltak?...36 Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring?...37 Diverse påstander om Midtre Gauldal sykehjem: Midtre Gauldal sykehjem

39 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 1 Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i møte , sak KU-17/2016 å bestille en forvaltningsrevisjon av Midtre Gauldal sykehjem: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller en forvaltningsrevisjon med fokus på Midtre Gauldal sykehjem. Prosjektplan og ressursramme legges frem for kontrollutvalget på utvalgets møte i september 2016 til orientering. Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å fastsette dato for levering av endelig rapport, samt å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Revisjon Midt-Norge deltok ved utvalgets behandling av bestillingen, og tok med innspill til gjennomføringen av prosjektet. En prosjektplan ble sendt utvalget til orientering den , før arbeidet startet opp. Prosjektplanen skisserer at forvaltningsrevisjonen skal omhandle følgende tema, i tråd med kontrollutvalgets intensjoner slik de kom fram av plan for forvaltningsrevisjon og innspill i møtet den 15.06: internkontroll ved sykehjemmet, håndtering av legemidler, kvalitet i tjenesten, medvirkning fra brukere og pårørende, tvang ved sykehjemmet, sykefravær og kompetanse. 1.2 Om sykehjemmet Midtre Gauldal sykehjem er det eneste sykehjemmet i kommunen. Sykehjemmet er del av enheten for pleie og omsorg. Enheten omfatter også hjemmebaserte tjenester, tjenester for funksjonshemmede og kjøkken. - Midtre Gauldal sykehjem

40 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Organisasjonskart enhet for pleie og omsorg Enhet for pleie og omsorg Sykehjemmet Hjemmetjenesten Tjenester for funksjonshemmede Kjøkken Sykehjemmet tilbyr langtidsopphold, korttidsopphold for rehabilitering, korttidsopphold for medisinsk behandling, utredning og observasjon, opphold for terminal omsorg/palliativ behandling, dagopphold, nattopphold, akuttopphold og avlastningsopphold. 1 Sykehjemmet hadde per juni ansatte fordelt på 69,5 årsverk, og 66 plasser: Gruppe 1 og 2: 14 langtidsplasser for somatiske/demente brukere. Gruppe 3: 8 langtidsplasser for demente/psykogeriatri(alderspsykiatri) Gruppe 4: 8 korttids-/rehabiliteringsplasser. Rød avdeling: 14 langtidsplasser for somatisk syke. Røskafttunet: 22 langtidsplasser for somatisk syke. Revisjon Midt-Norge IKS har som ledd i denne forvaltningsrevisjonen gjennomført en spørreundersøkelse til alle ansatte ved sykehjemmet. Av de som svarte på den undersøkelsen, hadde 79 % jobbet ved sykehjemmet i 11 år eller mer, og 93% hadde mer enn 11 års erfaring i helsesektoren. Det viser at det er en erfaren ansattgruppe ved sykehjemmet. I Midtre Gauldals årsrapport for fremgår det at: Utgiftsnivået for pleie- og omsorg har vært høyere enn budsjett i 2013 og 2014, mens for 2015 er det et mindreforbruk. Antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter har økt fra 102 i 2013 til 227 i Antall ansatte med fagutdanning innen pleie og omsorg i 2015 ligger på: o 95 % med VGS o 52,2 % fra høyskole/universitet. 1 Kilde: 2 Kommunestyresak 37/ Midtre Gauldal sykehjem

41 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Sykehjemmet er i en prosess med mål om å bli sertifisert som såkalt Livsgledesykehjem. 3 Det innebærer at sykehjemmet må ha rutiner, prosedyrer og diverse andre forhold på plass før de kan bli sertifisert. Vinteren 2016 vurderte sykehjemmet det slik at de ikke var klare til å starte en sertifiseringsprosess på grunn av diverse mangler blant annet i rutiner og prosedyrer, og utsatte det noe i forhold til planen. Sertifiseringsprosessen er nå planlagt vinteren 2017, men kan fremdeles ta flere år å gjennomføre. Vi har hentet ut tall fra KOSTRA for perioden for Midtre Gauldal kommune og sammenlignet disse med tall for sammenlignbare kommuner og landet for øvrig: Tabell 1. andre Indikatorer for institusjonsplasser i Midtre Gauldal sammenlignet med Midtre Gauldal kommune Gruppe 10 Landet u/oslo År Andel innbyggere over 80 år på institusjon 18,8 17, ,6 14,5 12,3 13,2 Belegg på institusjon - 102,9 104,6 99,3 98,5 96,8 97,5 Andel plasser til tidsbegrenset opphold 11 13,6 14,9 11,9 11,9 17,5 19,1 Andel plasser til skjermet enhet 9,8 9,9 11,9 11,9 11,9 24,6 26,3 Legetime per uke pr. beboer sykehjem Fysioterapitime per uke pr. beboer sykehjem Utgifter per plass institusjon 0,2 0,19 0,22 0,24 0,24 0,43 0,54 0,12 0,22 0,23 0,19 0,23 0,25 0, (tall i tusen) Kommunale årsverk i PLO 171,87 177,37 204,47 164,94 204,8 - - Årsverk av personell med relevant fagutdanning i PLO 130,36 140,26 156,88 135, Kilde: ssb.no Midtre Gauldal sykehjem

42 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Tabellen viser at: Andelen innbyggere over 80 år og belegg i institusjon er redusert over tid, men ligger fremdeles noe over sammenlignbare kommuner og landet. Andel plasser til tidsbegrenset opphold er lavt. Andel plasser til skjermet enhet er lavt. Lege og fysioterapitime per uke per beboer er lavt sammenlignet med andre. Kommunen har høyere utgifter per institusjonsplass sammenlignet med andre. Tabellen viser også at antall årsverk med relevant fagutdanning er lavere (ca. 50 årsverk) enn totale årsverk i PLO. Det indikerer at sykehjemmet bruker en del ufaglært arbeidskraft. - Midtre Gauldal sykehjem

43 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 2 Undersøkelsesopplegget Her følger en beskrivelse av hvordan vi har jobbet med denne forvaltningsrevisjonen. 2.1 Avgrensning Et sykehjem driver innenfor rammene av en rekke lover og regler, og revisor vil kun kontrollere et utvalg av disse. Nærmere avgrensning følger av beskrivelsen av problemstillingene under. 2.2 Problemstillinger På grunnlag av bestillingen fra kontrollutvalget og avgrensingene over, har vi utformet følgende problemstillinger for forvaltningsrevisjonen: 1. Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem? 2. Hvilke mulige forklaringer ser kommunen selv på sykefraværet ved enheten, og hva gjør ledelsen for å forebygge og følge det opp? 3. Drives Midtre Gauldal sykehjem i tråd med regelverket på utvalgte områder? o Internkontroll o Avvikssystem o Dokumentasjon o Kompetanse o Legemiddelhåndtering 2.3 Metode for datainnsamling og analyse Med utgangspunkt i problemstillingene er det innhentet flere ulike typer data. På den ene siden var det behov for å beskrive prosesser (praksis) på ulike områder, mens det på den andre siden var behov for å dokumentere ulike sider ved tjenestene på sykehjemmet. Lovverket stiller krav om skriftlige rutiner innen flere områder av helse og omsorgstjenesten, og internkontrollforskriften stiller krav til at instrukser, prosedyrer og rutiner er gjort kjent og tilgjengelig for ansatte. Revisor har derfor kontrollert tilgjengelig dokumentasjon. For å finne ut om ansatte kjenner rutinene, har vi gjennomført intervju hvor ansatte får beskrive hvordan rutinene praktiseres ved sykehjemmet. Vi har sikret bredde gjennom å intervjue både ledelse, ansatte og tillitsvalgte/verneombud. Vi har også sett på kommunens system for avviksmeldinger og oppfølgingen av dette. - Midtre Gauldal sykehjem

44 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS For å få fram hvilket syn pårørende har på tjenestene ved Midtre Gauldal sykehjem, har revisor basert seg på kommunens egne gjennomførte pårørendeundersøkelse. Fordi det er høyst relevant å få innblikk i ansattes oppfatning om praksis på de ulike områdene, har vi utarbeidet en egen spørreskjemaundersøkelse som er sendt til alle ansatte ved sykehjemmet. Her ble det stilt spørsmål om medvirkning, internkontroll, legemiddelhåndtering, sykefraværsoppfølging osv. Det ble sendt ut skjema til 82 respondenter og revisor mottok 42 svar (51 % svar). Selv om svarprosenten er over 50, må tallene behandles med varsomhet. Utvalget er relativt lite (82 personer) og svar fra èn respondent utgjør en forholdsmessig stor andel. Samlet har dokumentasjon, intervjumateriale og spørreundersøkelse gitt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre vurderinger knyttet til de problemstillinger som er formulert. 2.4 Kriterier Ifølge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 7 skal det etableres revisjonskriterier for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderes opp mot. Disse kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I denne forvaltningsrevisjonen har vi utledet revisjonskriterier fra følgende kilder: Kommuneloven Arbeidsmiljøloven og IA-avtalen Helse og omsorgstjenesteloven o Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten o Forskrift om legemiddelhåndtering (Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp) o Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene Pasient- og brukerrettighetsloven De konkrete kriteriene fremgår av første underkapittel i de følgende kapitlene. - Midtre Gauldal sykehjem

45 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 3 Medvirkning fra brukere og pårørende Kontrollutvalget har bedt om at revisor belyser medvirkning fra beboere og pårørende. Det vil si at utvalget er opptatt av hvorvidt beboere og pårørende har innflytelse på hvilket tjenestetilbud pasientene får og hvordan dette skal gis. I dette kapittelet svarer vi derfor på følgende problemstilling: Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem? 3.1 Revisjonskriterier Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre brukere og pårørende innen helse- og omsorgstjenestene innflytelse på de tjenestene de mottar (lovens kapittel 3). Loven gir blant annet pasient en generell rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, herunder ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder ( 3-1 første ledd). I tillegg bestemmer loven at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient, og at det skal legges stor vekt på hva pasienten mener ved utforming av tjenestetilbudet ( 3-1 første ledd). Også kvalitetsforskriften stiller krav til at brukere i pleie og omsorgstjenestene skal ha rett til å medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet, at den enkelte bruker skal ha medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene, og at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som sikrer dette (kvalitetsforskriftens 3 første ledd). Kvalitetsforskriften vektlegger at pasientene skal oppleve selvstendighet og styring av eget liv, få dekket fysiologiske behov blant annet gjennom helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat, få dekket sosiale behov for kontakt og aktiviteter, og få følge en normal døgnrytme. Videre understreker internkontrollforskriften betydningen av å gjøre nytte av tjenestemottakeres/pårørendes erfaringer i kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid innenfor tjenestene. Oppsummert innebærer dette at Midtre Gauldal sykehjem skal: o Ha en systematisk tilnærming til brukermedvirkning, med rutiner og prosedyrer for å sikre tilstrekkelig medvirkning fra pasienter og pårørende o Sikre nødvendig medvirkning fra brukere og pårørende Helsehjelp kan i utgangspunktet bare gis med pasientens samtykke. Noen pasienter har en slik helsemessig tilstand at de ikke er i stand til å forstå hva de sier ja til; hva innholdet i helsehjelpen er, eller hvorfor de har behov for den. Dette gjelder typisk demenspasienter. Da sier man at de mangler samtykkekompetanse. For disse pasientene kan det i gitte tilfeller gis - Midtre Gauldal sykehjem

46 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS helsehjelp på tross av at de ikke har samtykket til den. Når pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg behandling, må en rekke forutsetninger være på plass for at helsehjelp skal kunne gis. Da er det snakk om tvungen helsehjelp (bruk av tvang). Tvungen helsehjelp er altså bare aktuelt å gi der pasienten mangler samtykkekompetanse. Det må i så fall fattes en egen avgjørelse om bortfall av samtykkekompetansen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-3 fjerde ledd. Avgjørelsen skal være skriftlig og begrunnet, og om mulig straks legges fram for pasienten og pårørende. Av avgjørelsen skal det gå fram på hvilke områder pasienten ikke er ansett å være samtykkekompetent. Før sykehjemmet kan vurdere bruk av tvang for å gi nødvendig helsehjelp, må de forsøke tillitsskapende tiltak ovenfor pasienten. Hvis pasienten opprettholder sin motstand etter at tillitsskapende tiltak er forsøkt, kan sykehjemmet på visse strenge vilkår fatte vedtak om tvungen helsehjelp. Som eksempler på tvungen helsehjelp kan vi nevne det å holde pasienter på sykehjemmet mot sin vilje, å gi medisin mot pasientens vilje, eller tvungen kroppsvask, mating og så videre. For å kunne avdekke situasjoner der det kan være snakk om bruk av tvang, må sykehjemmet ha en systematisk tilnærming for å identifisere motstand mot helsehjelp. Videre må ansatte sikres tilstrekkelig kompetanse i reglene om samtykkekompetanse og bruk av tvang. Oppsummert innebærer dette at Midtre Gauldal sykehjem skal: Ha en systematisk tilnærming til vurdering av samtykkekompetanse o Fatte egne avgjørelser om bortfall av samtykkekompetansen o Avgjørelsen skal være skriftlig og begrunnet og om mulig straks legges fram for pasienten og pårørende. o Av avgjørelsen skal det gå fram på hvilke områder pasienten ikke er ansett å være samtykkekompetent. Sikre ansatte tilstrekkelig kompetanse i reglene om helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen Kun bruke tvang der dette skjer med hjemmel i vedtak - Midtre Gauldal sykehjem

47 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 3.2 Data I det følgende presenteres data fra revisors undersøkelser knyttet til pasient og brukerrettighetsloven. Det er innhentet data gjennom spørreskjemaundersøkelse til ansatte, intervju med ledelse og ansatte og gjennomgang av enhetens rutiner og systemer Brukermedvirkning I intervju med ledelsen og tillitsvalgte sier de fleste at sykehjemmet ikke har hatt en systematisk tilnærming til brukermedvirkning. Det henvises til at det finnes få rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning på sin hverdag, og at brukermedvirkningen dokumenteres i for liten grad. Intervjuene viser også at det er forskjeller mellom avdelingene: noen avdelinger har for eksempel faste ordninger med primærkontakter (én eller to ansatte med spesielt ansvar for å følge opp en enkelt pasient), mens andre har det ikke. Én avdeling har, etter hva vi forstår, praksis for å gjennomføre en kartleggingssamtale med nye pasienter, mens andre avdelinger overhodet ikke gjør noen form for systematisk kartlegging av pasientenes interesser. Flere er kritisk til at ikke demensavdelingene gjør en ordentlig kartlegging av funksjonsnivå ved innleggelse. De mener at konsekvensen av dette er at de ansatte gjør ting for brukerne, som brukerne kunne ha klart å gjøre selv. En ansatt sier: Det er en ukultur: at de ansatte skal gjøre alt for dem, pleie istedenfor aktivere, og det bidrar til at funksjonsnivået reduseres ganske fort. Enhetsleder presiserer at det er igangsatt arbeid for å lage felles rutiner for oppnevning av primærkontakter for alle pasienter. Videre er bruker- og pårørendemedvirkning et av fokusområdene i sertifiseringen som Livsgledesykehjem. Det jobbes videre med etablering av et brukerråd. I figuren under ser vi i hvilken grad ansatte er enig i at det er god brukermedvirkning ved Midtre Gauldal sykehjem. - Midtre Gauldal sykehjem

48 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS sykehjem I hvilken grad er du enig i at det totalt sett er god brukermedvirkning ved Midtre Gauldal Helt enig 18,6% Delvis enig 39,5% Verken enig eller uenig 18,6% Delvis uenig 9,3% Helt uenig 2,3% Vet ikke 11,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at opp mot 60% er helt eller delvis enig i at det totalt sett er god brukermedvirkning % svarer nøytralt, og 11,6 % er helt eller delvis uenige i at det er god brukermedvirkning. For å få noen mer konkrete svar på hvordan de ansatte vurderer brukermedvirkningen i gitte situasjoner, har vi stilt dem spørsmål knyttet til noen situasjoner der kravet til brukermedvirkningen kan bli satt på spissen: Figur 3. I hvilken grad er du enig i at beboerne får stå opp og legge seg når de vil? Helt enig 23,3% Delvis enig 51,2% Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 9,3% 11,6% 4,7% 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser for det første at færre svarer nøytralt eller «vet ikke» når de får spørsmål om noe konkret. Deretter viser den at nært opp til 75 % er helt eller delvis enig i at brukerne får stå opp og legge seg når de vil. Samtidig er 16,3 % helt eller delvis uenig i dette. - Midtre Gauldal sykehjem

49 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Noen av de vi har intervjuet sier at hva slags medvirkning brukerne får ha, i stor grad avhenger av hvilke ansatte som er på vakt. De tegner et bilde av en kulturforskjell mellom de ansatte, der noen ansatte er opptatt av å lytte til pasientene, prøve å finne ut hva de ønsker, og lar pasientene bestemme selv så lenge det ikke er fare for liv og helse, mens andre styrer pasientene i langt større grad. Noen mener at disse forskjellene kan knytte seg til både yrkesbakgrunn og alder blant de ansatte. Et eksempel som trekkes fram er at noen ansatte krever at pasientene skal ha stått opp før frokost, uavhengig av hva de selv vil, mens andre mener dette strider med prinsippet om brukernes rett til å bestemme selv. Et annet eksempel er legging. En ansatt sier: Det er en utfordring ved sykehjemmet at nattevaktene krever at alle brukere skal være lagt før de kommer på jobb kl. 22. Dette er en ukultur, og det grenser mot tvang. På grunn av denne praksisen hender det for eksempel at brukere gråtende må bli lagt i seng før de selv ønsker. Vi har stilt de ansatte flere spørsmål om slike konkrete situasjoner. På spørsmål om brukerne får spise når de vil, er 72,1% helt eller delvis enig, og 7 % er helt eller delvis uenig. Intervjuene tyder på at tidsrammen for måltidene er faste, men at pasientene i hovedsak får mat om de er sultne også utenom disse tidspunktene. Store flertall av de ansatte mener at det er nok tid til å spise ved måltidene (83 %) 4, og at de ansatte snakker klart og tydelig til beboerne (76,7 %). 5 Både intervjuene og spørreundersøkelsen tyder på at brukerne i hovedsak får dusj eller stell så ofte som de ønsker. Noen mener likevel at pasientene får stell også om de ikke ønsker det. Aktiviteter aktivitetstilbud Som nevnt over har brukerne krav på et visst tilbud om å delta på varierte og tilpassede aktiviteter. Det er ansatt to aktivitører ved sykehjemmet, som har ansvar for aktivisering av brukerne. I tillegg har sykehjemmet etablert samarbeid med videregående skole om praksisplasser, og disse «Livsgledeelevene» kommer på besøk én gang pr uke. Flere trekker fram de felles måltidene som en arena for sosial aktivitet og samspill. Sykehjemmet har 4 Helt eller delvis enig i påstanden «det er nok tid til å spise ved måltidene». 4,8% er helt eller delvis uenig. 5 Helt eller delvis enig i påstanden «ansatte snakker klart eller tydelig til beboerne». 4,6% er helt eller delvis uenig. - Midtre Gauldal sykehjem

50 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS brukbar tilgang på fysioterapi, og for eksempel gåtrening er med på å aktivisere brukerne. Likevel sier de fleste at aktivitetstilbudet både kunne og burde ha vært bedre, og at et bedre aktivitetstilbud ville ha bidratt til å gjøre hverdagen bedre for brukerne. Figuren nedenfor viser hva ansatte mener om aktivitetstilbudet ved sykehjemmet: I hvilken grad er du enig i at det er et tilfredsstillende aktivitetstilbud til beboerne? Helt enig 2,3% Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig 23,3% 20,9% 25,6% 18,6% Vet ikke 9,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at 2,3% er helt enig i dette, og 23,3 % er delvis enig. 44,2 % av de ansatte er helt eller delvis uenig i at det er et tilfredsstillende aktivitetstilbud ved sykehjemmet Pårørendemedvirkning Også når det gjelder pårørendemedvirkningen, involvering av pårørende i spørsmål som gjelder tilbudet til brukerne, sier de vi har intervjuet at den i for liten grad er satt i system. Det blir dermed i for stor grad opp til den enkelte avdelingen og den enkelte ansatte i hvilken grad pårørende involveres. Det har vært gjort forsøk på å etablere et «pårørendeutvalg» ved sykehjemmet, som kunne bidra til å ivareta de pårørendes interesser. Det har tidligere ikke latt seg gjøre. Høsten 2016 har ledelsen arrangert et pårørendemøte og informert om at de ønsker å etablere et brukerråd. Dette er i tråd med vedtak fattet i utvalg for helse og omsorg i oktober 2016: Det etableres to brukerutvalg for brukere som mottar tjenester innfor enhet for Pleie og Omsorg. Ett brukerutvalg for mennesker med funksjonshemming og ett for øvrige brukere i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Brukerrådene velges av og blant innbyggere som mottar tjenester eller deres - Midtre Gauldal sykehjem

51 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS pårørende. I brukerutvalget for eldre skal det sitte en representant fra Støren, Soknedal, Singsås og Budal. Brukerutvalgene skal ha 4 medlemmer som velges for 2 år om gangen. Det første brukerutvalget bør sitte til neste kommunestyrevalg. Rådmannen informerer brukere og pårørende om valg av brukerutvalg for sykehjemmet og hjemmetjenesten (for eldre). Rådmannen tar kontakt med pårørendegruppa for funksjonshemmede før valg av brukerutvalg. HO ønsker tilbakemelding når brukerutvalgene er konstituert, om ca. 6 mnd Kommunen gjennomførte i 2015 en egen brukerundersøkelse blant de pårørende ved sykehjemmet. Revisjonen er ikke kjent med hvordan denne undersøkelsen er gjennomført, så vi kan ikke gå god for kvaliteten på dataene. Vi gjengir dem likevel i en tabell: Tabell 2. Resultat fra brukerundersøkelse blant pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem i 2015 (skala 1-6) Norge MGK Snitt totalt 4,6 4,8 Helhetsvurdering 4,9 5,2 Brukermedvirkning 4,1 4,2 Respektfull behandling 5 5,3 Informasjon 4,3 4,4 Tilgjengelighet 4,5 4,8 Trivsel 4,8 5,2 Resultat for beboeren 4,3 4,6 Kilde: Midtre Gauldal kommune Tabellen viser blant annet at det forholdet pårørende gir dårligst skår, er brukermedvirkning. På de andre punktene ligger Midtre Gauldal stort sett over landet for øvrig Samtykkekompetanse og bruk av tvang Bruk av tvang er bare aktuelt der pasienten mangler samtykkekompetanse. For at sykehjemmet skal kunne overholde kravene til vurdering av samtykkekompetanse, må de ha innarbeidede rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og det må være avklart hvem som skal vurdere samtykkekompetansen. - Midtre Gauldal sykehjem

52 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vurdering av samtykkekompetanse ved Midtre Gauldal sykehjem Erfaringsmessig er samtykkekompetanse et vurderingstema som kan være vanskelig å forholde seg til for ansatte i sykehjem. Det stiller krav til at ledelsen sørger for at det er jevnlig oppmerksomhet rundt dette temaet. Vi har derfor spurt de ansatte om hvor ofte de deltar i diskusjoner om tema som samtykkekompetanse og bruk av tvang. Svarene spriker veldig, men 22 % sier de deltar i slike diskusjoner ukentlig, og totalt 70,8% sier de deltar annenhver måned eller oftere. Totalt 24,3 % sier at de deltar hvert halvår eller sjeldnere, og 4.9% sier at de aldri deltar i slike diskusjoner. Intervju med ledelsen tyder på at det er for svak bevissthet om samtykke og bruk av tvang i det daglige, og at det generelt er for lite kunnskap blant ansatte om hva vurdering av samtykke innebærer. Vi har spurt de ansatte om de er trygg på hva det innebærer å vurdere samtykkekompetanse: Er du trygg på hva det innebærer å vurdere beboernes samtykkekompetanse? (N=41) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 48,8% 29,3% 22,0% Ja Nei Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at omtrent halvparten svarer at de er trygg på hva det innebærer, mens 22 % svarer at de ikke er trygg på det, og 29,3 % svarer «vet ikke». - Midtre Gauldal sykehjem

53 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Dokumentasjon Vi har i intervju spurt om det er praksis for å dokumentere vurderinger av samtykkekompetanse. Intervjuene tyder på at vurderinger av samtykkekompetanse i liten grad dokumenteres i Gerica 6 eller på annet vis Bruk av tvang Opplæring i tvangsproblematikk Flere av de vi har intervjuet uttrykker at det er for lite bevissthet om, og for lite kunnskap om, bruk av tvang ved sykehjemmet. Vi har spurt de ansatte om de vet hva som skal til for at man skal kunne bruke tvang på en lovlig måte. 80.5% svarer ja på det. Vi tolker dette slik at disse vet at bruk av tvang forutsetter et enkeltvedtak. Vi har videre spurt om de ansatte er trygge på at de selv, i sin arbeidshverdag, ikke utøver ulovlig bruk av tvang: Er du trygg på at du ikke utøver ulovlig bruk av tvang? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 61,0% 31,7% 7,3% Ja, dette er jeg trygg på Nei, dette er jeg usikker på Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at 61% er trygge på dette, mens 31,7% er usikre. Det er planer om å opprette enkelte ressursstillinger ved sykehjemmet, som skal ha et særlig ansvar for faglig oppfølging av konkrete områder. Det er planer om at bruk av tvang skal bli et slikt område. 6 Gerica er elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system for pleie- og omsorgssektoren. - Midtre Gauldal sykehjem

54 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Rutiner for bruk av tvang Sykehjemmet har ikke egne rutiner for vurdering av samtykkekompetanse eller bruk av tvang. Praksis for vedtak om bruk av tvang Flere ansatte sier i intervju at de ved sykehjemmet har god praksis for å bruke «tillitsskapende tiltak» - det vil si at de unngår situasjoner der det er behov for bruk av tvang. Vi har identifisert enkelte typiske situasjoner der det erfaringsmessig likevel kan oppstå behov for bruk av tvang, og spurt de ansatte om de er kjent med slike situasjoner ved sykehjemmet. Revisjonen presiserer at vi mener at alle disse situasjonstypene vil, om de skjer mot pasientens vilje, kunne innebære bruk av tvang. Det betyr at de kun skal skje med hjemmel i vedtak, og kun der pasienten er dokumentert ikke samtykkekompetent. Er du kjent med at noen av følgende forhold forekommer/har forekommet ved Midtre Gauldal sykehjem siste to år? Tannpuss mot pasientens vilje 39,5% 60,5% At pasienter må stå opp eller legge seg mot egen vilje 47,6% 52,4% Dusjing mot pasientens vilje 38,1% 61,9% Medisinering mot pasientens vilje (f.eks. knusing) 55,8% 44,2% Mating mot pasientens vilje 14,3% 85,7% Fysisk tilbakeholdelse av pasient 51,2% 48,8% Innlåsing av pasienter på rom 20,0% 80,0% Ja Nei Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren tyder på at de ansatte er kjent med tvangsbruk innen alle de ulike kategoriene. De tilfellene av tvangsbruk som flest er kjent med, er at pasienter må stå opp eller legge seg mot egen vilje (47,6%), medisinering mot pasientens vilje (55,8%) og fysisk tilbakeholdelse av pasient (51,2%). Men opp mot 40 % er også kjent med at det forekommer tannpuss mot pasientens vilje (39,5%) og dusjing mot pasientens vilje (38,1%). Figuren sier ikke noe om hvor mange tilfeller innen de ulike kategoriene de ansatte er kjent med. - Midtre Gauldal sykehjem

55 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS De som svarte at de er kjent med en eller flere tvangssituasjoner, har fått oppfølgingsspørsmål om det var fattet vedtak for bruk av tvang for de aktuelle situasjonene. 5,7 % svarer ja på dette spørsmålet, 68,6 % svarer «nei», og 20 % svarer «vet ikke». Revisjonen har fått opplyst at det kun har foreligget to vedtak om bruk av tvang i den aktuelle perioden (siste to år), og begge gjaldt fysisk tilbakeholdelse i form av låsing av dør til et rom og bruk av belter for å sikre en rullestolbruker. 3.3 Revisors vurdering Lov og regelverk stiller krav om at brukere og pårørende innen helse og omsorgstjenestene skal ha innflytelse på de tjenestene de mottar, i form av medvirkning ved utforming eller endring av tjenestetilbudet, og medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. Revisjonens syn er at det ved Midtre Gauldal sykehjem har vært en alt for lite systematisk tilnærming til brukermedvirkningen. Det er en stor mangel at det ikke finnes felles rutiner eller retningslinjer for hvordan brukere skal gis medvirkning på sin hverdag. Dette gjenspeiles i at det tilsynelatende er store forskjeller mellom avdelingene, og mellom ulike ansatte, på hvordan de lar brukerne få medbestemmelsesrett over små og store beslutninger som angår dem. Vår informasjon tilsier for eksempel at det til dels er kultur for å kreve at pasienter skal være i seng før nattevaktene kommer, eller ha stått opp innen frokosten. En slik praksis er neppe i tråd med lovens krav til brukermedvirkning. Informasjonen tyder på at det i større grad er opp til brukerne selv når de vil spise, selv om noen ansatte synes brukerne har for liten innvirkning på dette også. Svarene fra de ansatte ved sykehjemmet bekrefter at det er ulike syn på brukermedvirkningen, og på i hvilken grad de klarer å gi god nok brukermedvirkning. Når mindre enn én av fem ansatte er helt enig i at brukermedvirkningen totalt sett er god, er det uansett åpenbart at sykehjemmet har noe å jobbe med. Etter revisjonens vurdering må sykehjemmet jobbe for å skape en felles forståelse for hva brukermedvirkning skal være, og sikre at alle ansatte er innforstått med dette. Vi registrerer at det er iverksatt arbeid på flere områder, blant annet med rutiner for at alle pasienter skal ha primærkontakter, og at det i større grad skal gjennomføres kartleggingssamtaler. Aktivitetstilbudet ved sykehjemmet beskrives av de fleste som begrenset. Det er ingen absolutte lovkrav til hvor mye eller hva slags aktiviteter det skal være ved et sykehjem. Det er - Midtre Gauldal sykehjem

56 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS likevel verdt å være oppmerksom på at nesten halvparten av de ansatte ser ut til å mene at aktivitetstilbudet er for dårlig. Vår vurdering av pårørendemedvirkningen er at også denne i større grad bør settes i system. Vi har likevel grunn til å tro at mange pårørende anser seg godt ivaretatt av sykehjemmet, og vi vet at også mange andre sykehjem har utfordringer med å få etablert pårørendeutvalg som fungerer over tid. Særlig om samtykkekompetanse og bruk av tvang Den systematiske tilnærmingen revisjonen etterlyser for brukermedvirkning generelt, mangler i høyeste grad også når det gjelder vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Revisjonen er svært kritisk til at det mangler felles rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang. Vi er videre kritisk til at det ser ut til å være en manglende bevissthet om grensene for bruk av tvang blant mange ansatte. Våre data viser at over 30 % av de ansatte oppgir å være usikre på om de selv utøver ulovlig tvang, og det gir grunn til bekymring. Det er svært få vedtak om bruk av tvang ved sykehjemmet. Vårt inntrykk er at dette også har medført at det i for liten grad er oppmerksomhet om pasientenes samtykkekompetanse fordi en vurdering av denne først tvinger seg fram når det er aktuelt å fatte vedtak for bruk av tvang. På tross av de få tvangsvedtakene, oppgir de ansatte selv at de er kjent med mange ulike hendelser som etter vår vurdering innebærer tydelig tvangsbruk. Vår informasjon sier ikke noe om hvor mange hendelser det er snakk om, men vi kan uansett legge til grunn at det er snakk om brudd på pasientens rett til selvbestemmelse innenfor flere områder. Flere av hendelsene innebærer krenkelser av pasientenes personlige og fysiske integritet, som tvangsmedisinering, tvungen dusjing eller tannpuss. Etter vårt syn er det stort behov for både arbeid med rutiner og opplæring, og bevisstgjøring av ansatte om hva som er bruk av tvang. - Midtre Gauldal sykehjem

57 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 4 Sykefravær Kontrollutvalget var i sin bestilling av denne forvaltningsrevisjonen opptatt av sykefraværet ved sykehjemmet, ut fra en mistanke om at det var høyt. I dette kapittelet svarer vi derfor på denne problemstillingen: Hvilke mulige forklaringer ser kommunen selv på sykefraværet ved enheten, og hva gjør ledelsen for å forebygge og følge det opp? 4.1 Revisjonskriterier Arbeidsmiljøloven, IA-avtalen og internkontrollforskriften setter rammer for kommunale enheters arbeid med fraværsproblematikk. Rådmannen har etter kommuneloven 23 nr. 2 det overordnede ansvaret for at virksomheten drives i tråd med regler. I denne forvaltningsrevisjonen forholder vi oss likevel i hovedsak til enhetens ansvar. Ut fra dette, og kriteriekildene nevnt over, har vi utledet følgende kriterier: Ledelsen skal føre fraværsstatistikk (Veileder til Samarbeidsavtalen.) Ledelsen ved sykehjemmet skal sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og dere tillitsvalgte. Ledelsen skal sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær. (Aml. 3-1, jf. internkontrollforskriften) Ledelsen skal gjennom dialog med ansatte fastsette mål for sykefraværsarbeidet og sette måltall for sykefraværsutviklingen. Ledelsen skal etablere etterprøvbare aktivitetsmål. (IA-avtalen og Veileder til samarbeidsavtalen.) Midtre Gauldal kommune har hatt en målsetning om å oppnå et nærvær på 95% (Handlingsprogram med økonomiplan , vedtatt i kommunestyret ). I økonomi og handlingsplan for er det satt mål om å redusere enhetens sykefravær til 10 % (kommunestyresak 89/2016). 4.2 Data Under følger data for sykefravær og sykefraværsoppfølging ved sykehjemmet Fraværsstatistikk Kommunen oppgir legemeldt sykefravær i sin årlige Kostra-rapportering. Disse tallene er ikke fordelt på enhetsnivå. Det som i Kostra kan indikere noe om sykefravær innen pleie og omsorg, er indikatoren legemeldt sykefravær i brukerrettet tjeneste. I tabell 3 ser vi at sykefraværet i de brukerrettede tjenestene på landsbasis varierer mellom 9,3 og 8,6 i perioden , der det laveste sykefraværet er i 2011 og i I Midtre Gauldal kommune varierer sykefraværet fra 7,9 til 13,3 i samme periode, og hvor laveste sykefravær er rapportert i Midtre Gauldal sykehjem

58 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Tabell 3. Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste (%) Midtre Gauldal 8,6 8,7 12,2 7,9 13,3 kommune Landet u/oslo 9,3 8,6 8,9 8,6 8,9 Kilde: ssb.no/kostra Revisor har fått tilgang til de spesifikke sykefraværstall for sykehjemmet for perioden Vi ser av tabell 4 at sykefraværet er stigende, fra 10 % i 2013 til 13,6 % i Bruken av egenmeldingsdager er svakt økende i perioden, mens stor økning i langtidssykefraværet, fra 6,1 % i 2013 til 11 % i Tabell 4. Utvikling i sykefravær på sykehjemmet Egenmeldingsdager i egenmeldingsperioden 1,5 1,6 1,7 1-8 dager (prosent) Sykemeldingsdager i arbeidsgiverperioden 2,3 3,1 0, dager (prosent) Sykemeldingsdager ut over 6,1 7,7 11 arbeidsgiverperioden 17 dager + (prosent) Totalt sykefravær (prosent) 10 12,4 13,6 Kilde: Midtre Gauldal kommune Av de ansatte som har svart på vår undersøkelse, oppgir 57,1% at de har vært sykmeldt (ikke egenmeldt) fra stilling ved sykehjemmet de siste to årene. I spørreundersøkelsen har vi spurt de ansatte om hva de mener er de viktigste årsakene til fraværet på den avdelingen de har tilhold i. Av de som har svart på dette, peker flertallet på generell slitasje på de ansatte, som følge av tungt arbeid over lang tid. Noen ser det i sammenheng med at flere ansatte er godt voksne. Mange ser sykefraværet i sammenheng med grunnbemanningen og det arbeidspresset som følger av det. Noen peker på fraværet av en god, synlig ledelse som en viktig årsak. På en avdeling med lite fravær, peker flere av de ansatte på nettopp ledelsen og på det gode arbeidsmiljøet som årsak til dette. 7 Revisor har ikke funnet noen forklaring på hvorfor andelen sykemeldingsdager i arbeidsgiverperioden har falt i Dette kan være reelt, men det kan også skyldes feilregistrering. - Midtre Gauldal sykehjem

59 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Organisering av sykefraværsarbeidet Midtre Gauldal kommune har rutiner for sykefraværsarbeid, og i tillegg har enhet for pleie og omsorg egne sykefraværsrutiner, som ligger til grunn for arbeidet med sykefravær. Avdelingsledere har ansvaret for oppfølging av sykefravær for de ansatte på sine avdelinger. Ass. enhetsleder har personalansvar, og gjennom det et visst medansvar i oppfølging av ansatte. Fra nyttår 2017 er det ansatt en merkantil 50% stilling som skal avlaste ass. enhetsleder i annet arbeid, slik at hun skal få frigjort mer tid til personaloppfølging og sykefraværsoppfølging Mål for sykefraværsarbeidet Midtre Gauldal kommune har en målsetning om å oppnå et nærvær på 95% for hele kommunen samlet sett. 8 I rådmannens forslag til økonomi og handlingsprogram for , styringskort for 2017, har enhet for pleie og omsorg satt som mål å redusere sykefraværet til 10 % Forebygging av sykefravær Intervjuene tyder på at det gjøres en rekke ulike tiltak som hver for seg er ment å bidra til å forebygge sykefravær i enkeltsituasjoner, men at det i liten grad jobbes systematisk med forebyggingen. Flere ledere gir uttrykk for at hovedutfordringen ved sykehjemmet er at det i for liten grad er en «nærværskultur», og at det er for lav terskel for å være hjemme, og for høy terskel for å komme på arbeid. Det innebærer ifølge noen at lederne bruker mye tid på å jobbe med enkeltansatte, og passe på at de ikke utnytter systemet, fremfor å kunne fokusere på forebygging. Noen ansatte sier at ledelsen i alt for liten grad bidrar til å forebygge sykefraværet. De fremhever at ledelsens stadige fokus på økonomi bidrar til et arbeidsmiljø med lite motiverte ansatte. En ansatt sier: Avdelingslederne bruker alt for mye tid på å prate om økonomi, og de burde heller ha fokusert på å inspirere ansatte til å møte opp og gjøre en god jobb. Også noen ledere sier at de må jobbe mer med nærværsledelse å sørge for at alle ansatte opplever at de blir sett av sin leder. Det kan særlig være en utfordring for ledere som har ansvar for flere avdelinger. 8 Handlingsprogram med økonomiplan Midtre Gauldal sykehjem

60 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Oppfølging av sykefravær Avdelingslederne har noe ulik praksis for oppfølging av sine ansatte ved sykefravær. Flere av dem sier at de har praksis for å ringe den ansatte etter noen dager, for å høre hvordan det går. Alle bekrefter at de gjennomfører oppfølgingssamtaler og skriver oppfølgingsplan ved lengre sykemeldinger. Noen av avdelingslederne opplever oppfølgingsplanene som til tider meningsløse, og at de i liten grad gir reelle bidrag til arbeidet med den enkelte ansattes utfordringer. Det er i 2016 innført en web-modul for kommunen som skal bidra til å hjelpe ledere i oppfølging av sykemeldte. Denne inneholder rutiner for fraværsoppfølging for hele kommunen. Web-modulen gir varsel når ulike frister nærmer seg, og er et hjelpemiddel for å følge rutinen. Noen ledere bemerker at det har vært noe mangelfull opplæring i forbindelse med implementering av systemet for oppfølging av ansattes sykefravær. Noen av lederne sier at de skulle ønske de klarte å jobbe tettere med de ansatte for å sikre en best mulig tilpasning for dem, for eksempel ved graderte sykmeldinger eller deltidsstillinger, men at de opplever det som krevende problematikk å håndtere. Flere sier at noen ansatte ikke liker å prate med lederen sin om sykefraværet. Flere nevner som eksempel ansatte som ønsker å gå i full stilling, selv om de erfaringsmessig ikke har kapasitet til mer enn 70-80%, og som etter kort tid i full stilling ender opp med sykmelding. Vi har spurt de ansatte som oppgir at de har vært sykmeldt, om arbeidsgivers oppfølging: sykmeldingen? I hvilken grad var du tilfreds med arbeidsgivers oppfølging av deg før, under og etter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 16,1% 41,9% 32,3% Svært tilfreds Tilfreds Nøytral Lite tilfreds Svært lite tilfreds 9,7% 0,0% Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS - Midtre Gauldal sykehjem

61 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at 58% var tilfreds eller svært tilfreds. 9,7 % var lite tilfreds, mens 32,3 % svarer nøytralt. I november ble det gjennomført internopplæring for alle avdelingsledere i sykefraværsproblematikk, rettigheter etter folketrygden, permisjon og oppfølging. Målet med internopplæringen er at de skal få flere verktøy for å håndtere sykefraværsoppfølgingen. 4.3 Revisors vurdering Det føres fraværsstatistikk for sykehjemmet, og den viser at sykefraværet er økende. Både det egenmeldte og det legemeldte sykefraværet øker. Spesielt bekymringsfullt er det at langtidssykefraværet ser ut til å øke mye. Sykefraværet synes per i dag å ligge godt over det nasjonale snittet for sykefravær i de brukerrettede tjenestene. Det er revisors vurdering at kommunen er langt unna målet om et jobbnærvær på 95 %, og at de også må jobbe godt for å nå det nye målet om sykefravær på mindre enn 10 %. Ut fra vår undersøkelse er det vanskelig å peke på noen enkeltstående faktorer som alene utgjør viktige årsaker til fraværet. Vi registrerer likevel at det i noen grad er en motsetning mellom ledelsen og ansatte i dette spørsmålet, der deler av ledelsen knytter høye fraværstall til en manglende nærværskultur blant de ansatte, mens de ansatte trekker fram arbeidsbelastningen som den viktigste årsaken. Flere av både lederne og de ansatte sier uansett at det er potensiale for å jobbe langt bedre med nærledelse, og mange tror at dette kan være nøkkelen til å lykkes med sykefraværsarbeidet i større grad. Revisjonens vurdering er at arbeidet med sykefravær i for liten grad har vært preget av en systematisk tilnærming, med klare mål å jobbe etter. Det gjelder særlig forebyggingen. Her må ledelsen sette klare mål for arbeidet, og komme i gang med systematiske tiltak som kan bidra til å forebygge sykefraværet. Vi registrerer at ledelsen sier at det er iverksatt flere tiltak på området. En viktig del av dette bør være å kartlegge årsakene til sykefraværet på en systematisk måte. Kunnskap om årsaker til sykefravær er en helt nødvendig forutsetning for å kunne sette i verk treffende forebyggingstiltak. Den praktiske oppfølgingen av sykmeldte ser i hovedsak ut til å fungere greit. Lederne følger opp pliktene etter arbeidsmiljøloven og IA-avtalen. - Midtre Gauldal sykehjem

62 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 5 Følger sykehjemmet loven på utvalgte områder? Midtre Gauldal sykehjem er underlagt en rekke lov- og forskriftskrav, og vi kan ikke kontrollere om de følger alle innenfor rammene av denne forvaltningsrevisjonen. Vi har derfor lagt vekt på å undersøke om sykehjemmet drives i tråd med viktige regler i internkontrollforskriften, kvalitetsforskriften og legemiddelforskriften. I dette kapittelet svarer vi på dermed på denne problemstillingen: Drives Midtre Gauldal sykehjem i tråd med regelverket på utvalgte områder? 5.1 Revisjonskriterier Vi vil vurdere sykehjemmets praksis opp mot følgende kriterier, utledet fra de nevnte forskriftene: Rådmannen skal ha systemer for å sikre at sykehjemmet drives i tråd med loven (intern kontroll) (kommunelovens 23 nr. 2) Virksomheten skal dokumentere sine rutiner. Det skal foreligge oppdaterte, skriftlige rutiner og prosedyrer for virksomheten, samt skriftlige beskrivelser av virksomhetens hovedoppgaver og mål (internkontrollforskriftens 4 og 5) Det skal foreligge en oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer (internkontrollforskriftens 4) Sykehjemmet skal ha etablert et avvikssystem (internkontrollforskriftens 4) Virksomheten skal dokumenteres. Relevante opplysninger om pasienter og helsehjelp skal føres fortløpende i en journal (helsepersonellloven 39 og 40) Legemidler skal håndteres i tråd med legemiddelforskriftens krav o Tilberedning og utdeling skjer av personell med riktig kompetanse ( 4) o Det skal føres narkotikaregnskap ( 9) - Midtre Gauldal sykehjem

63 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 5.2 Data Internkontroll Det følger av kommuneloven og internkontrollforskriften at rådmannen ved enhetsleder skal ha systemer for å sikre at sykehjemmet drives i tråd med loven. Det innebærer blant annet at virksomheten skal ha dokumenterte rutiner og prosedyrer, at det skal foreligge en oversikt over områder i virksomheten der det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, samt en plan med tiltak for å redusere risikoer. Revisors gjennomgang av sykehjemmets systemer og dokumentasjon viser at sykehjemmet ikke har en samlet oversikt lover og regler som gjelder for sykehjemmet, eller oppdaterte rutiner og prosedyrer for driften. Dette bekreftes i intervju. Flere fremhever som en av de største manglene ved sykehjemmet at de mangler et kvalitetssystem. Sykehjemmet har lite skriftlige rutiner og prosedyrer, og det som finnes er plassert i permer på avdelingene. Disse er ifølge intervjuene i varierende grad oppdatert. Enhetsleder presiserer at sykehjemmet har påbegynt arbeid med å samle rutiner og prosedyrer elektronisk. Det er også gått til innkjøp av programvaren PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleien). Det føres ingen systematisk oversikt over områder med fare for svikt. Sykehjemmet har etablert et avvikssystem (se under), men det føres ingen slik kontroll med registrerte avvik at man kan ha oversikt over på hvilke områder det skjer flest avvik. Avvikssystem Sykehjemmet har ikke noe digitalt avvikssystem. Avvik meldes på skjema på papir, som finnes på hver avdeling. Utfylte skjema leveres avdelingsleder og oversendes deretter enhetsleder. Som nevnt over, føres det ingen oversikt over hva disse avvikene handler om. I avviksskjemaet skal de som fyller ut krysse av for hvilken kategori avvikene gjelder, men det føres ingen statistikk over for eksempel hvor mange avvik som registreres i hver kategori. Vår gjennomgang av registrerte avvik viser uansett at det i varierende grad faktisk er krysset av for kategori. I intervju uttrykker ledelsen og tillitsvalgte svært varierende syn på i hvilken grad det registreres nok avvik ved sykehjemmet. Flere mener at det ikke er noen kultur for å registrere avvik ved sykehjemmet. Noen mener at ansatte ser det som «angiveri» å melde avvik når det skjer feil som en kollega er involvert i. Andre mener at det registreres en del avvik, men er usikre på om det er nok. - Midtre Gauldal sykehjem

64 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vi har spurt ansatte om de er kjent med muligheten for å melde avvik skriftlig. Alle de som har svart på dette spørsmålet, var kjent med denne muligheten. Vi har deretter spurt dem om de er trygg på i hvilke situasjoner de skal melde avvik: Midtre Gauldal sykehjem har et papirbasert system for å melde avvik. Er du trygg på hvilke hendelser som skal meldes som avvik? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 67,4% 32,6% 0,0% Ja Nei Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at 67,4 % var trygge på hvilke hendelser som skal meldes som avvik. 32,6 % var ikke trygge på dette. Revisjonen har gått gjennom samtlige registrerte avvik fra 2015 og 2016, og kategorisert dem. Det gir følgende fordeling: Oversikt over registrerte avvik Teknisk Medisin Pasient Fall Rømning Ressurser Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS - Midtre Gauldal sykehjem

65 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Totalt er det i 2015 registrert 38 avvik, og i 2016 fram til september 10 avvik. Selv om gjennomgangen i 2016 kun gjelder til og med september, er det med andre ord rimelig klart at det er en nedgang i registrerte avvik. Avvikene er relativt jevnt fordelt mellom avdelingene. Alle avvik er utkvittert ved at en avdelingsleder har skrevet hvilke tiltak som er iverksatt for å bedre forholdene, og avdelingsleder og enhetsleder har signert. Forklaring av de ulike kategoriene 9 (med enkelte typetilfeller/eksempler): Pasient: pasienter som har gått inn på andre pasienters rom og gjort dem urolige, pasienter som er gjenglemt på toalettet og funnet lenge etterpå og lignende. Vår gjennomgang tyder på at mange av avvikene oppstår i skiftet mellom kvelds- og nattevakt. Teknisk: Tekniske avvik som ikke (direkte) går utover pasienter. Noen av dem kan likevel medføre alvorlig risiko. Et eksempel er dårlig belysning over medisintralle. Medisin: pasienter som ikke har fått medisin, eller som har fått feil medisin. Alle registrerte avvik om medisinhåndtering involverer pasienter direkte. Det betyr at det ikke er registrert avvik der det for eksempel er oppdaget at det er lagt opp feil, eller at feil ikke er oppdaget i dobbeltkontrollen. Fall: pasienter som har falt. Nesten alle registrerte avvik om fall er registrert i en konsentrert periode på få dager, og i de fleste avvik er det bemerket eller antydet at fallene skyldes lav bemanning. Rømning: pasienter som er funnet utenfor sykehjemmet. I noen tilfeller er det oppdaget at de er borte ved tilsynsrunde, i andre tilfeller er de oppdaget ute av utenforstående. Ressurser: Konkrete avvik på mangel på ansattressurser: at det mangler folk på vakter og lignende. Annet: avvik som ikke passer i noen av de øvrige kategoriene. I spørreundersøkelsen har vi spurt alle ansatte om på hvilket område de ansatte selv ser størst risiko for avvik (brudd på lov, regelverk og interne rutiner). Av de som har svart på dette, er det som trekkes frem av flest bruk av tvang. Ingen av de registrerte avvikene ved sykehjemmet i 2015 eller 2016 gjaldt forhold som kan defineres som bruk av tvang. 9 Kategoriene er basert på de som er oppgitt i sykehjemmets skjema for melding av avvik, med enkelte tilpasninger. - Midtre Gauldal sykehjem

66 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Dokumentasjon av virksomheten Alle helsearbeidere har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet, jf. helsepersonelloven kap 8. Et sentralt krav er at alle relevante opplysninger om pasienter og den helsehjelpen som ytes, skal føres fortløpende i en journal (helsepersonelloven 39 og 40). Midtre Gauldal sykehjem bruker pasientjournalsystemet Gerica. Flere av de lederne og tillitsvalgte vi har intervjuet, sier at det dokumenteres alt for lite, og alt for dårlig, ved sykehjemmet. Flere sier at det er store variasjoner mellom avdelingene og mellom ansatte. Vi har spurt alle ansatte om det samme: Helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet(dokumentasjonsplikten). Ved Midtre Gauldal sykehjem brukes journalsystemet Gerica. Etter din egen vurdering, skriver du nok i Gerica? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 46,5% 46,5% 7,0% Ja Nei Annet Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at det er like mange som mener at de selv dokumenterer nok, som mener at de selv dokumenterer for lite. På spørsmål om hva som er årsaken til at det eventuelt dokumenteres for lite, trekker intervjuinformantene fram: det ikke er noen felles forståelse om hva som skal skrives i journalen den muntlige rapporten utgjør den sentrale kunnskapsoverføringen mellom vaktene, slik at det i for liten grad er oppmerksomhet om det som skrives i journalen en del ansatte føler at de mangler kompetanse til å skrive i journal, og kvier seg dermed for å gjøre det noen mener det er for lite tilgang på pc-er, mens andre mener at det ikke er noe problem - Midtre Gauldal sykehjem

67 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Kompetanse og kompetansehevingstiltak Som det fremgår av kapittel 1.2 er det god dekning av formalkompetanse ved sykehjemmet. Dette bekreftes i intervju av flere ledere. Flere ser likevel at sykehjemmet har utfordringer med å bygge god nok spesialkompetanse på viktige enkeltområder. Derfor er det planer om å opprette noen ressursstillinger med ansvar for slike områder. Det nevnes at sykehjemmet trenger en kreftkoordinator, et demensteam, økt kompetanse og tilbud om velferdsteknologi og hverdagsmestring. Flere trekker fram at det er en stadig utfordring å sikre nok kompetanse på helgevaktene. Flere av de vi har intervjuet sier at det over tid i for liten grad har vært fokus på fag og fagutvikling ved sykehjemmet. Det kan virke som om dette særlig er opplevelsen blant sykepleierne. Noen av de vi har intervjuet sier at det mangler system for kompetanseutviklingen ved sykehjemmet. Det har vært lite kursing, internopplæring og få alternative tiltak for å heve og vedlikeholde kompetanse. De mener det er et behov for mer opplæring på mange områder. (Et unntak for dette er medisinkurs, som tas på nett årlig eller hvert annet år.) Av tiltak som kan anses som bidrag til kompetanseutvikling, nevnes: avdelingsmøter, stort sett en gang i måneden noen avdelinger har innført «midt i dagen-møter» av minutters varighet, hvor noen av dem skal brukes til internopplæring i aktuelle problemstillinger som trengs å friskes opp Det varierer mellom avdelingene hvilke slike tiltak og forum som er etablert. Vi har spurt alle ansatte om hvor ofte de får tilbud om å delta på kurs o.l: - Midtre Gauldal sykehjem

68 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Hvor ofte får du tilbud om å delta i kompetansehevende tiltak gjennom at du arbeider ved Midtre Gauldal sykehjem (eks kurs, internopplæring, seminar, faglige nettverk)? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2,4% 2,4% 29,3% 14,6% 31,7% 9,8% 9,8% Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Som vi ser svarer totalt 41,5% at de har fått tilbud om slikt sjeldnere enn årlig eller aldri. Til sammen 4,8 % svarer at de får tilbud om slikt annenhver måned eller oftere, mens til sammen 43,9 % får svarer at de får det omtrent en gang per halvår eller år. Sykehjemmet har ikke rutiner for opplæring av nytilsatte. I praksis skjer opplæringen ved at nytilsatte går sammen med en mer erfaren ansatt på et par vakter, og gjennom det skal få innføring i sykehjemmets rutiner og prosedyrer. Vi har spurt alle ansatte om de mener at nytilsatte får nok opplæring: - Midtre Gauldal sykehjem

69 Prosent Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Får nyansatte i hovedsak tilstrekkelig opplæring? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 57,1% 31,0% 11,9% Ja Nei Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS Figuren viser at en stor andel (57,1%) har svart «vet ikke» på dette spørsmålet. Hvis vi kun ser på svarene til de som er ansatt på sykehjemmet i mindre enn 10 år, svarer et flertall av dem «ja» på spørsmålet, og svært få svarer «nei». Også mange av dem svarer «vet ikke». Særlig om rekruttering og heltid/deltid-problematikk Rekrutteringssituasjonen er ikke noen naturlig del av sykehjemmets system for intern kontroll som sådan, men siden kontrollutvalget var opptatt av dette i sin bestilling, redegjør vi kort for det her. Lederne ved sykehjemmet sier at det er krevende å rekruttere sykepleiere og vernepleiere, men at det foreløpig ikke er noen utfordring å rekruttere helsefagarbeidere. Helsefagarbeiderstillinger lyses sjelden ut, og som regel bare internt, fordi det alltid er noen ansatte som har levert krav på fast stilling eller stillingsutvidelse. Per september 2016 er det 15 ansatte som har levert slikt krav. Det innebærer at det per definisjon er en del ansatte som jobber uønsket deltid. Når det gjelder helsefagarbeiderne er det også en utfordring å ha nok faste stillinger til voksne som vil utdanne seg mens de jobber. Midtre Gauldal kommune annonserer normalt kun i Trønderbladet. Det er forsøkt å annonsere i Adressa, men det har ifølge lederne ikke gitt effekt. Ledelsen ved sykehjemmet ser derfor at kommunen må tenke nytt ved rekrutteringen, for eksempel ved å rekruttere flere fra siste studieår allerede i høstsemesteret. - Midtre Gauldal sykehjem

70 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Det har vært en ordning med rekrutteringsstillinger ved sykehjemmet, men det er ikke ansatt studenter i rekrutteringsstillinger de siste par årene, og ordningen er under evaluering. Noen av de vi har intervjuet mener at kommunen har potensial til å utdanne flere som allerede er ansatt i for eksempel helsefagarbeiderstillinger til sykepleiere og vernepleiere, men at det krever bedre tilrettelegging enn i dag. Det handler for eksempel om bedre forutsetninger for å ta permisjoner og så videre. Heltid/deltid Det ble i 2014 gjennomført et større heltid/deltid-prosjekt i kommunen, som ledd i «Saman om ein betre kommune» 10. Noen av tiltakene som kom som følge av det prosjektet, var at det ble opprettet fire heltidsstillinger (to på sykehjemmet) som skulle finansieres av vakanser og tidligere deltidsstillinger, og det ble opprettet en kompensasjonsordning for de som ville ta på seg flere helgevakter. Kompensasjonen omtales som raus, og en forutsetning for å få denne var at de skulle gi fra seg vakter i uka, som de to nye stillingene skulle overta. Ifølge lederne ved sykehjemmet har det ikke skjedd. Isteden har de som tok på seg helgevakter i praksis fått større stilling. De to ansatte som skulle dekke vaktene i ukedagene, har fått mest vikarvakter, og opplever det som om de ikke har fått tilhørighet på noen avdelinger. Kompensasjonsordningen for helg beskrives som om den har fungert i begrenset grad. Ledelsen har ønsket å si opp den nåværende avtalen for å reforhandle enkelte punkt, men fagforeningene mener at den er uoppsigelig fram til senere reforhandling. Ledelsens syn er videre at heltid/deltid-prosjektet ikke har gitt ønskede resultater. De fleste vi har intervjuet sier det skyldes at prosjektet ikke var godt nok forankret i enheten. Rådmannen svarer følgende på revisjonens spørsmål om dette prosjektet: Forankringen og oppfølgingen av arbeidet med å fremme en heltidskultur hos ledelse og medarbeidere ved enhet pleie og omsorg har ikke vært tilfredsstillende, og det fastsatte mål for arbeidet er ikke oppnådd. Ny enhetsleder og ny assisterende enhetsleder er nå på plass, og sammen med flere av avdelingslederne, tillitsvalgte og undertegnede deltok de på en KS konferanse/arbeidsseminar om dette temaet tidligere i høst (2016). Vi er enig om å restarte arbeidet, og har hatt et oppfølgingsmøte for å drøfte videre strategi. Første ledd i arbeidet er å foreta en grundig kartlegging av ulike 10 «Saman om ein betre kommune - prosjekt fulltidsorganisering» - Midtre Gauldal sykehjem

71 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS forhold som er relevant for temaet. Administrasjonsutvalget er orientert, og etter hvert vil også kommunestyret få framlagt en sak med orientering om dette Legemiddelhåndtering Legemidler skal håndteres i tråd med legemiddelforskriftens krav. Det stilles blant annet krav til kompetanse for personell som skal tilberede og dele ut medisin, og det skal føres såkalt narkotikaregnskap for legemidler i reseptgruppe A. Enhetsleder har gitt et praktisk medansvar for legemiddelhåndteringen og medisinrommet til en avdelingsleder. Våre undersøkelser viser at sykehjemmet har jevnlige farmasøytiske tilsyn, og oppdaterte rutiner/prosedyrer for legemiddelhåndteringen. Ifølge intervjuene er det kun sykepleiere som legger opp og kontrollerer medisin. Fordi det ikke er nok sykepleiere på vakt hele døgnet, har noen helsefagarbeidere medisinkurs og dispensasjon til å gi medisin fra dosett til brukere. Dette er skriftliggjort. Forskrift om legemiddelhåndtering stiller som sagt krav om at det skal føres narkotikaregnskap for legemidler i reseptgruppe A. Ved Midtre Gauldal sykehjem føres narkotikaregnskapet hver tredje mnd. Regnskapet for A-preparater sendes inn til sykehusapoteket hver tredje måned, og et mer aggregert regnskap for B-preparater føres hver tredje måned. Avdelingslederen med ansvar for legemiddelhåndteringen gjør i tillegg mindre kontroller månedlig. Hvis hun da finner feil i et av regnskapene, kontakter hun de som har hatt ansvar, og finner som regel ut hva feilen skyldes. Avvik i A-preparater får sykehjemmet beskjed om fra sykehusapoteket, etter innsending. De vi har intervjuet mener at det er få utfordringer knyttet til legemiddelhåndteringen ved sykehjemmet. Det har likevel vært noen perioder med svinn, senest da det forsvant noen A- preparater på en periode over tre måneder. De har ikke klart å finne ut hva det skyldes. I etterkant av dette har sykehjemmet fått elektronisk låsing av medisinrom, noe som gjør at man har logg for adgangskontrollen og kan se hvem som har vært der til hvilke tider. Som det fremgår i beskrivelsen av avvikssystemet over, er det registrert få avvik på medisinhåndtering, og de som er registrert gjelder alle tilfeller der medisinen har nådd pasient. Det betyr at det ikke er registrert avvik når det oppdages feil før dette tidspunktet, for eksempel når det oppdages at dobbeltkontrollen ikke har avdekket feil. Intervjuene tyder likevel på at det jevnlig oppdages slike feil. - Midtre Gauldal sykehjem

72 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vi har stilt alle ansatte noen spørsmål om medisinhåndteringen: I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om Midtre Gauldal sykehjem: Legemidler oppbevares på en forsvarlig måte Legemidler tilberedes på en forsvarlig måte Kun personale med riktig kompetanse tilbereder medisin Utdelig av medisin skjer på en forsvarlig måte Kun personale med riktig kompetanse deler ut medisin Jeg er kjent med prosedyrene for legemiddelhåndtering 16,7% 2,4% 2,4% 4,8% 2,4% 5,0% 5,0% 0,0% 5,0% 5,0% 0,0% 0,0% 2,5% 2,5% 0,0% 21,4% 0,0% 0,0% 2,4% 0,0% 9,5% 2,4% 4,8% 4,8% 0,0% 7,5% 0,0% 0,0% 2,5% 0,0% 73,8% 82,5% 95,0% 76,2% 78,6% 90,0% Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Figuren viser at ansatte jevnt over er helt eller delvis enig i alle påstandene om at legemiddelhåndteringen skjer på forsvarlig vis. De påstandene flest ansatte bare er delvis enig i, er at legemidler oppbevares på en forsvarlig måte og at utdeling skjer på en forsvarlig måte. - Midtre Gauldal sykehjem

73 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 5.3 Revisors vurdering Intern kontroll Det er en stor mangel at sykehjemmet ikke har noe system for intern kontroll. Etter vår vurdering mangler et overordna system som kan sikre at sykehjemmet drives i tråd med lover og regler. Sykehjemmet har videre for lite rutiner og prosedyrebeskrivelser, og det er en mangel at de som finnes ikke er samlet og digitalisert, men kun finnes i permer rundt omkring på sykehjemmet. Vi mener at sykehjemmets avvikssystem er for dårlig, og at det uansett ikke brukes godt nok. Det føres ingen oversikt over hvilke områder det registreres avvik på, slik at man kan gjøre nødvendige risikovurderinger. Videre er det en stor mangel at for mange ansatte er usikre på hva som skal registreres som avvik. Noen sier at det ikke er kultur for å registrere avvik ved sykehjemmet. Etter revisjonens syn er det grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad avvikssystemet i hele tatt fungerer, slik at man per i dag kan bruke de registrerte avvikene til å føre kontroll med sykehjemmets drift. For eksempel ser vi at avvik på fall nesten utelukkende er registrert i en kort periode, der alle er begrunnet med lav bemanning. Vi anser det som lite sannsynlig at det skal være såpass mange fall i akkurat i denne perioden, men aldri ellers. Videre er det betenkelig at ansatte oppgir ulovlig bruk av tvang som et område med stor risiko for avvik, men at det i løpet av d2015 og 2016 ikke er registrert avvik på det området. Som ledd i utarbeidelsen av et helt nødvendig system for intern kontroll, mener revisjonen at sykehjemmet må etablere en felles forståelse for hva som skal registreres som avvik, og sørge for at alle ansatte forholder seg til det. Etter vårt syn bør for eksempel feil ved medisinhåndteringen som ikke oppdages i dobbeltkontroll, åpenbart registreres som avvik. Alt helsepersonell har en generell plikt til å dokumentere sin virksomhet, og alle relevante opplysninger om pasienter og helsehjelp skal føres fortløpende i en journal. Det er bekymringsfullt at halvparten av de som har svart på våre spørsmål, synes at de selv ikke dokumenterer sin virksomhet godt nok. Revisjonens vurdering er at det også på dette området er behov for tiltak som kan medføre bedre dokumentering. Kompetanse og kompetansehevingstiltak Midtre Gauldal sykehjem har god dekning av formalkompetanse, blant annet med god sykepleierdekning. Det er bra, og sykehjemmet må legge til rette for å opprettholde denne dekningen, og ikke minst å vedlikeholde og bygge videre på kompetansen. I den anledning er vår vurdering at sykehjemmet må jobbe for å sette kompetanseutviklingen mer i system. Ikke - Midtre Gauldal sykehjem

74 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS minst må det jobbes for å skape en kultur der det er rom for å jobbe med fag og fagutvikling i alle avdelinger, selv om det kan oppleves som krevende i en hektisk hverdag. Vi savner rutiner for opplæring av nyansatte, men registrerer at ansatte uttrykker at opplæringen av nytilsatte i dag fungerer greit. Særlig om rekruttering og heltid/deltid-problematikk Revisjonen har ikke vurdert rekrutteringen eller håndteringen av heltid/deltidproblematikk opp mot kriterier. Vi registrerer at både sykehjemmet og kommuneledelsen erkjenner at prosessen med heltid/deltid-prosjektet ikke fungerte som ønsket. Legemiddelhåndtering Legemidler skal håndteres i tråd med legemiddelforskriftens krav, og det innebærer blant annet at tilberedning og utdeling skjer av personell med riktig kompetanse, og at det skal føres narkotikaregnskap. På systemnivå ser legemiddelhåndteringen til Midtre Gauldal sykehjem bra ut. De har etablert relevante rutiner for håndteringen av legemidler, herunder for å sikre at bare de med rett kompetanse tilbereder og deler ut medisin. Jevnlige farmasøytiske tilsyn bidrar til å sikre at legemiddelhåndteringen går rett for seg. Også de ansatte mener at legemiddelhåndteringen i all hovedsak er forsvarlig. Revisjonens vurdering er derfor at Midtre Gauldal sykehjem ser ut til å ha en ryddig og grei håndtering av legemidler. - Midtre Gauldal sykehjem

75 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 6 Høring Rådmannen avga høringsuttalelse i e-post av Rådmannen hadde ingen merknader til rapportens innhold. - Midtre Gauldal sykehjem

76 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 7 Konklusjoner og anbefalinger Her følger konklusjonene på de problemstillingene vi har skissert i kapittel 2.3. Problemstilling 1: Er det tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem? Vår konklusjon er at det ikke er tilstrekkelig medvirkning fra brukere og pårørende ved sykehjemmet. Både bruker- og pårørendemedvirkning er i alt for liten grad satt i system. Det er store sprik i ansattes syn på hva brukermedvirkning skal være, og vi ser med bekymring på enkelte holdninger knyttet til brukernes manglende rett til medbestemmelse. Sykehjemmet har ikke rutiner for vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang, og revisjonen er svært kritisk til deler av den praksisen vi har avdekket. Vi mener det er grunn til å fastslå at det foreligger ulovlig bruk av tvang i flere i situasjoner, som sykehjemmet må rydde opp i. Problemstilling 2: Hva kan forklare sykefraværet ved enheten, og hva gjør ledelsen for å forebygge og følge det opp? Våre undersøkelser tyder på at sykefraværet skyldes en rekke ulike årsaker. Ledelsen bør sikre en mer systematisk tilnærming til forebyggingsarbeidet. Oppfølgingen av sykmeldte ser i hovedsak ut til å være i tråd med regelverk. Problemstilling 2: Drives Midtre Gauldal sykehjem i tråd med regelverket på utvalgte områder? Midtre Gauldal sykehjem har til dels store avvik fra krav i regelverk. Det er svært alvorlig at sykehjemmet ikke har etablert et system for intern kontroll, og sykehjemmet mangler skriftlige rutiner på flere områder. Avvikssystemet fungerer etter vår vurdering dårlig, og brukes ikke til å føre kontroll med områder der det er risiko for brudd på regelverk og rutiner. Legemiddelhåndteringen ved sykehjemmet ser derimot ut til å skje i ordnede former, og i hovedsak i tråd med lov og regelverk. - Midtre Gauldal sykehjem

77 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Kilder Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, 1999a. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), Norge: lovdata.no. Available at: Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), Norge: lovdata.no. Available at: og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet, 1999b. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)., Norge: lovdata.no. Available at: og bruker - Midtre Gauldal sykehjem

78 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Vedlegg 1: høringssvar fra kommunen E-post av : - Midtre Gauldal sykehjem

79 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

80 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 20/17 Kommunestyret Saksbehandler: Kristine Bye 1648_ _Rp_Branden Steinbrudd_2gangsbehandling_merknader_SLUTTVEDTAK i saken: 1 I Søknad - oppstart privat reguleringsplan Iversen Petch for steinbrudd på eiendommen - gbnr 236/1 2 X Møtereferat - oppstartsmøte Branden steinbrudd 3 U Referat fra møte IversenPetch 4 I Melding om oppstart regulering Branden Iversen Petch steinbrudd - gbnr 236/1 5 I Innspill til melding om oppstart av Norges vassdrags- og energidirektorat regulering for Branden Steinbrudd - Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag -NVEs referanse: I Jernbaneverkets uttalelse til melding om Jernbaneverket oppstart regulering Branden Steinbrudd - gbnr 236/1 - Midtre Gauldal kommune 7 I Uttalelse til oppstartsvarsel - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag reguleringsplan for Branden steinbrudd - Midtre Gauldal - gbnr 236/1 8 I Høringsuttalelser - Branden steinbrudd Iversen Petch 9 X Merknader/oppsummering - Reguleringsplan for Branden steinbrudd 10 X Annonse - Melding om oppstart regulering - Branden steinbrudd 11 I Reguleringsplan - Branden Steinbrudd Ikon AS 13 U Bekreftelsesbrev IKON AS 14 S _Rp_BrandenSteinbrudd_1g angsbehandling 80

81 X Særutskrift - angsbehandling X Annonse Kristine Bye 17 U - ngsplan for Branden steinbrudd. Statens vegvesen - midt m.fl. U - Singsås/Støren bondelag m.fl. ngsplan for Branden steinbrudd 19 I Svar - Høringsbrev - Reguleringsplan for Fylkesmannen i Hedmark Branden steinbrudd 20 I Sametingets uttalelse til varsel om Sametinget oppstart av reguleringsplan - Branden steinbrudd.- Midtre Gauldal kommune 21 I Uttalelse til offentlig ettersyn av Jernbaneverket reguleringsplan for Branden steinbrudd 22 I Høringsbrev - Reguleringsplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune Branden steinbrudd 23 I Samordnet uttalelse til høring - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag reguleringsplan for Branden steinbrudd - Midtre Gauldal 236/1 26 X Reviderte planbestemmelser Kristine Bye 27 I Svar på høring av reguleringsplan for Branden steinbrudd Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 28 U Vedrørende samordnet uttalelse og vilkår Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for egengodkjenning 29 I Branden Steinbrudd - saksgang Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 30 I Branden steinbrudd Kristine Bye 31 I Sak: Overvannsvurdering IKON AS Branden Steinbrudd 32 I Uttalelse til overvannsvurdering - Jernbaneverket Branden Steinbrudd 33 I Revidert materiale - Branden steinbrudd Marius Iversen 34 I Overvannsvurdering - Branden steinbrudd Bane NOR SF 35 U Vedrørende uttalelse og vilkår for Statens vegvesen - Region midt egengodkjenning - PlanID Branden steinbrudd 36 S 1648_ _Rp_Branden Steinbrudd_2gangsbehandling_merknader _SLUTTVEDTAK (Vedleggene er markert med fet skrift). Ingress Sluttbehandling av reguleringsplanen for Branden Steinbrudd. Saksopplysninger Bakgrunn 81

82 ngsplanforslaget Branden Steinbrudd har blitt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring fra og med og fram til Midtre Gauldal kommune har mottatt følgende merknader: Villreinnemda i brev datert Planområdet ligger nord for Gaula og utenfor regional plan Forollhogna. Høringen berører ikke villreinnemdas geografiske virkeområde, og blir derfor ikke lagt fram for nemda til behandling. Ingen vilkår for egengodkjenning. Norges vassdrags og energidirektorat i brev datert Det er positivt at det er tatt inn krav om overvåkning av økologisk tilstand i Gaula i forslaget til rekkefølgebestemmelser til planen. Dette vil bidra til å oppfylle kravene i EUs vannforskrift. Sintef Byggforsk har utarbeidet en geoteknisk vurdering av Dette notatet konkluderer med at tiltaket ikke medfører økt fare for skred eller steinsprang. Konklusjonene i notatet synes rimelige. På bakgrunn av overnevnte har vi ingen kommentarer eller innvendinger mot planforslaget. Ingen vilkår for egengodkjenning. Mattilsynet i brev datert Mattilsynet kan ikke se å ha mottatt planprogrammet til uttalelse. Mottatte reguleringsplan for Branden Steinbrudd kommer ikke i direkte konflikt med kjente drikkevannskilder eller tilsigsområder/nedbørsfelt. Mattilsynet kan ikke se at vannforsyning til bebyggelsen i nærheten av planområdet er omtalt. Det er viktig at dette blir kartlagt slik at eventuelle kilder blir tatt hensyn til for å unngå forurensning av vannet eller svekkelse av de hygieniske barrierene. Ved revegetering av området med tanke på senere å kunne benytte området til jordbruksareal er det viktig at tilkjørte masser er av egnet kvalitet, dvs. tilstrekkelig rene masser. Ingen vilkår for egengodkjenning. Faglige råd: Det må kartlegges om det eksisterer drikkevannskilder til bebyggelsen i nærheten av planområdet. Tiltakets påvirkning på eventuelle vannkilder må i så fall vurderes. Særlig gjelder dette risikoen for svekkelse av grunnvannets beskyttelse samt risiko for tilførsel av mulige helseskadelige stoffer. Det må sikres at revegetering av området gjøres med tilstrekkelig rene masser som er egnet for jordbruksarealer. Sametinget i brev datert Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner. Vi viser til den generelle aktsomhetsplikten i kulturminnelovens 8. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene. 82

83 minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge lov 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml). 4 annet ledd. Det er ikke tillat å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5m rundt kulturminner, jf.klm. 3 og 6. Ingen vilkår for egengodkjenning. Jernbaneverket i brev datert Vi hadde en rekke krav og innspill til bl.a. ROS analysen i planforslaget knyttet til problematikken rundt sprenging av banen, sprengningsarbeider, rasfare, avrenning og flom. Disse forholdene er ikke godt nok dokumentert i foreliggende planforslag og Jernbaneverket mener derfor at planforslaget er i strid med nasjonale jernbaneinteresser. Jernbaneverket setter derfor følgende vilkår for egengodkjenning: I henhold til plan- og bygningslovens 4-3, 3-1 og jernbanelovens 10 må det dokumenteres at tiltaket ikke medfører forverrede forhold for jernbanen og jernbanens drenering og stabilitet. Det må foreligge en faglig vassdragsteknisk dokumentasjon som viser at flomtopper/erosjon ikke øker ved jernbaneverkets stikkrenne som følge av tiltaket hverken i anleggsfasen eller ved permanent drift. Eventuelle nødvendige risikoreduserende tiltak for å unngå høyere flomtopper/erosjon mot jernbanen forutsettes beskrevet og gjennomført før igangsetting av tiltaket. Sikkerhetsrutiner i forkant av- og etter sprengning må avklares med jernbaneverket og inntas i reguleringsbestemmelsene. Statens vegvesen i brev Området som i plankartet er vist som o_skv1 er deler av fylkesveg 30. Det er ikke ønskelig at vegareal reguleres dersom det ikke er planlagt endringer av det gjennom reguleringen. Dersom planforslaget legger til grunn endring av fylkesveg 30, ber vi forslagsstiller om å ta kontakt med oss så raskt som mulig i forhold til tekniske planer som skal ligge til grunn for eventuelle utbyggingsavtaler. Dette må være godkjent før arbeidet igangsettes. Statens vegvesen vil ikke tillate at planforslaget legger til rette for at Fv 30 skal stenges ved sprenging, men mener at produksjon i anlegget må skje uten at det er fare for at trafikanter og veganlegg skal bli berørt. Det må redegjøres for at dette vil være mulig. For øvrig mener vi at 4.1.1, og 4.2 er unødvendig og kan tas ut. Det er et stort problem med støvflukt og tilsmussing av vegnett som følge av transport av masser. Spesielt fare for tilsmussing av vegnett mener vi er viktig å forhindre da det kan føre til farlige situasjoner og en trafikksikkerhetsrisiko ved at vegen blir glatt i spesielt vått vær. Tilsmussing og støvflukt kan forhindres ved at det etableres vaskerutiner som sikrer at bilene og da spesielt dekkene vaskes før bilene kan kjøre ut på fylkesvegene. I tillegg må lasten sikres gjennom tildekking. Det er også viktig at avkjørselen opparbeides slik at kjøretøyene ikke tar med seg søle ut på vegnett etter vasking. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning av reguleringsplanen: 2, avsnitt om sprengningsarbeider, må tas ut av planen og det må redegjøres for at det skal være mulig å drive anlegget uten at fylkesveg 30 må stenges. 83

84 må tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser fra fjelluttaket blir vasket, og lasten tildekket, slik det ikke oppstår støvflukt og tilsmussing ved transport. Det må tas inn en bestemmelse som sikrer nødvendig vask av vegnettverket som brukes, spesielt nært anlegget der problematikken blir størst. Vilkår for egengodkjenning fremmes av Statens vegvesen som sektormyndighet på trafikksikkerhet og er hjemlet i veglovens 1a, dette er også i tråd med tankesettet som ligger til grunn for nullvisjonen som Stortinget vedtok i 1999, Statens vegvesen som sektormyndighet på fremkommelighet er hjemlet i nasjonal transportplan. Faglige råd: Fylkesveg 30 i Midtre Gauldal kommune er klassifisert med bruksklasse 10. Bruksklassen angir største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner. Maksimal totallast på fylkesveg 30 er 50 tonn. Det er viktig at kjøretøy til og fra anlegget forholder seg til dette og at brukslasten ikke overskrider det som tillates på det offentlige vegnettet. Statens vegvesen anbefaler at de deler av området o_skv1 som ikke skal opparbeides som følge av reguleringsplanen, tas ut av plankartet. Vi anbefaler at 4.1.1, og 4.2 tas ut, da vi mener disse er unødvendige. Det bør avsettes et eget område innenfor anlegget for vask av transportkjøretøy før disse kjører ut på det offentlige vegnettet. Fylkesmannen i Sør Trøndelag i brev datert Tiltaket kommer 3 km vest for distriktsgrensa til Gåebrien sijte (Riast /Hylling reinbeitedistrikt) og oppsamlingsområde for rein. Det må påregnes at det kan forekomme streifrein i området. Det er viktig at steinbruddet blir sikret slik at rein hindres i å komme inn i anleggsområdet. Så langt vi kan se er deponering/lagring av masser ikke et tema i beskrivelsen til planen. Det må gis en beskrivelse av hvordan deponering av masser skal foregå og hvordan det skal sikres at det kun er rene masser. Det må redegjøres hvordan det skal etableres en mottakskontroll for deponering og deponeringen skal være åpent for allmenn bruk. Det må settes krav i bestemmelsene ar der skal være etablert en mottakskontroll før oppstart av masser. All masse som kjøres inn til deponiet skal kvalitetssikres i en mottakskontroll. Utførende selskap har ansvar for mottakskontroll og skal dokumentere massens mengde, opprinnelsessted og renhet. Steinbruddet skal tilbakeføres til LNF område sone 1 etter endt bruk, og det må derfor gjøres rede for hvordan det kan sikres at kvaliteten på massene som deponeres tilfredsstiller tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif veileder TA. 2553/2009 tilstandsklasse for forurenset grunn. For å hindre at uvedkommende utenom åpningstiden fyller masser i deponiet er det viktig at det framgår av bestemmelsene at området skal avsperres fysisk med låsbar grind/bom. Utslipp av overvann skal ledes direkte i åpen grøft fram til bekker som leder ned til Gaula. Avrenning med partikkelinnhold og næringsstoffer som kan skade elvas økologiske funksjon må ikke forekomme. Det må settes krav i bestemmelsene om etablering av forrøynings- og sedimentasjonsbasseng før drift tillates. 84

85 påpeker at ettersom det skal foregå sprenging burde risiko knyttet til transport av farlig gods være inkludert i ROS analysen og vi anbefaler at dette tas inn. Videre anbefaler vi at det i analysen gjøres en vurdering av risiko knyttet til oppbevaring av sprengstoff, samt at bestemmelsene inkluderer tiltak som skal sikre trygg oppbevaring. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Det må redegjøres for rutiner for deponering av masser i steinbruddet og det må innarbeides en bestemmelse som sikrer at det kun er rene masser som tilføres, jf. forurensningsforskriften 7. Det må settes krav til sedimentasjonsbasseng før drift. Kravet må innarbeides i bestemmelse til planen og utredes i planbeskrivelsen, jf. vannforskriften 4, forurensningsforskriften 7, laks og innlandsfiskeloven 7. Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Det bør gjøres en risikovurdering av transport og oppbevaring av sprengstoff, samt at bestemmelsene bør inkludere tiltak som skal sikre trygg oppbevaring. Sør Trøndelag fylkeskommune i brev datert Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativ liten risiko for at planen kommer i konflikt med slike. Viser videre til Statens Vegvesen sin uttalelse til planforslaget. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Punket om at fv30 skal sperres ved sprengningsarbeid i steinbruddet må tas ut av planen (jgr forslag til reguleringsbestemmelser 2). Det må redegjøres for at det skal være mulig å drive anlegg uten fare for at stein slynges ut i veg eller jernbane, slik at fylkesveg 30 må stenges. Dersom vilkårene for egengodkjenning ikke imøtekommes, kan det innebære innsigelse til planforslaget, en innsigelse må behandles politisk i fylkesutvalget. Direktoratet for mineralforvaltning i brev datert Veggvinkelen ved avslutning i fast fjell bør være maksimalt grader. Hvis de geotekniske forholdene tilsier det, er vanlig pallhøyde og hyllebredde henholdsvis 15m og 12m. Detaljene i avsnittet «Revegetering» under 2 i reguleringsbestemmelsene, gir tiltakshaver begrensede muligheter til eventuelle nødvendige tilpasninger av driftsmetode på grunn av uforutsette geotekniske forhold. DMF anbefaler at detaljene om bruddveggene i avsnittet Revegetering under 2 i reguleringsbestemmelsene gjøres veiledende. Ingen vilkår for egengodkjenning Med bakgrunn i de innkomne merknadene og vilkår for egengodkjenning fra statlige myndigheter har regulanten utarbeidet et dokument om overvannsvurdering for Branden Steinbrudd datert Dokumentet konkluderer basert på utregninger med at tiltaket ikke 85

86 vil medføre økt fare for flom og forverrende forhold for jernbanens drenering og stabilitet, da avrenningen mot bekk og jernbanens stikkrenne ikke endres. t har i brev datert akseptert dette og vilkårene er dermed imøtekommet fikk Midtre Gauldal kommune oversendt justert planforslag, planbeskrivelse og plankart med kommentarer fra regulanten datert Vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen er imøtegått slik: Det er redegjort i planbestemmelsene som sikrer at kun rene masser tilføres steinbruddet. Driftsselskap har videre ansvar for mottakskontroll og skal dokumentere massens mengde, opprinnelsessted og renhet Det er også gjort rede for at før steinuttak og deponering av masser igangsettes, skal det etableres fangdam med sedimentasjonsbasseng og våtmarksfilter for rensing av sigevann og overflatevann fra dagbrudd/deponi. Fylkesmannen har i brev datert bekreftet at vilkår for egengodkjenning er imøtekommet. Statens vegvesen har også hatt vilkår for egengodkjenning til planforslaget. Regulanten har valgt å imøtekomme dette: 2 avsnitt om sprengingsarbeider er tatt ut av planen og der er tatt inn en bestemmelse i planbestemmelsene om at Fylkesveg 30 til enhver tid skal være åpen for trafikk. Det er videre redegjort for at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser skal ved behov vaskes og tildekkes før de kjører ut på Fv30. Også vask av FV30 skal vaskes om vegbanen tilsmusses av kjøretøy fra dagbruddet. Rådmannen har etterspurt bekreftelse for at vilkårene er imøtekommet uten noe respons. Rådmannen vurderer det som at vilkår for egengodkjenningen er imøtekommet. Tilslutt har Sør Trøndelag fylkeskommune kommet med vilkår for egengodkjenning. Dette går på at Fv 30 ikke skal sperres ved sprengningsarbeid, noe også Statens vegvesens nevnte i vilkår for egengodkjenning. Videre har regulanten kommentert at det skal legges opp til fri sprenging uten overdekning ved driften, men dette skal vurderes av bergsprengingsansvarlig ved hver enkelt situasjon. Blir risikoen for fri sprenging for stor, vil det være behov for overdekning av sprengingssted for å unngå steinslyng. Sør Trøndelag fylkeskommunens vilkår ansees derfor som imøtekommet. Vurdering Rådmannen ser det er behov for steinbrudd i kommunen, og at det sannsynligvis vil bli en økende etterspørsel etter masser også i andre deler av kommunen. Det er derfor svært positivt at det tilrettelegges for steinbrudd også på Singsås. Steinbrudd og masseuttak Det er lagt til rette for steinbrudd og masseuttak på ca. 25 daa som vil drives som dagbrudd. Det tillates uttak av fjellmasser, mobil produksjon og lagring av grus og plukk. Fylkesmannen fremmet vilkår for egengodkjenning der det måtte redegjøres for deponering av masser, samt at planbestemmelsene sikret at kun rene masser ble tilført til steinbruddet. 86

87 Rådmannen er enig at dette er viktige momenter i planen, og ser videre at dette er ivaretatt både i planbestemmelsene og i planbeskrivelsen. Overvann Regulanten har laget en god og oversiktlig overvannsvurdering for Branden Steinbrudd. Ved beregning av fremtidig overvannsavrenning blir det antatt at hver pallhøyde anlegges med fall på 2,5 % i retning sørøst, noe som gir en høydeforskjell på ca.2,5m per platå. Platåene i bruddet vil både i anleggsfasen og etter endt uttak avrettes på en sprengtsteinfylling, noe som gir en god drenering av overflatevann til fyllingskroppen. Dette vil fungere som et fordrøyningsmagasin for overvann, og bidra til å forsinke avrenningen ytterligere. Det konkluderes med at tiltaket ikke vil medføre økt avrenning til bekk og til jernbanens stikkrenne. Jernbaneverket kommenterte på dette, og mente fortsatt at nedbørsfeltet kunne utvides med overvann fra det planlagte steinbruddet, og at regulanten måtte beregne og dokumentere mer detaljert hvor stor den økte avrenningen fra det planlagte steinbruddet kunne bli til nedbørsfeltet og til stikkrennene. Regulanten har vært i dialog med Jernbaneverket, og Jernbaneverkets vilkår for egengodkjenning ble tilslutt trukket. Sikkerhet og risiko Både vilkåret for egengodkjenning fra Jernbaneverket som omhandler sikkerhetsrutiner rundt sprenging og Fylkesmannens faglige råd om risikovurdering av transport og oppbevaring av sprengstoff er ivaretatt i planbestemmelsene. Vei Både Statens vegvesen og Sør Trøndelag fylkeskommune har et vilkår for egengodkjenning som går på at det skal være mulig å drive anlegget uten at fylkesveg 30 må stenges. Dette er lagt inn som en bestemmelse i planmaterialet. Videre har regulanten valgt å imøtekomme Statens vegvesens krav om at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, lasten tildekkes og at det blir gjennomført nødvendig vask at vegnettet som brukes. Dette er også sikret i bestemmelsene. Statens vegvesen har tilslutt kommet med en rekke faglige råd som regulanten har valgt å ivareta. Blant annet er det i planbeskrivelsen gitt en beskrivelse om trafikale forhold, der det blant annet blir beskrevet at den maksimale totallast på fylkesveg 30 ikke kan overskride 50 tonn. Området o_skv1 (kjøreveg) er blitt erstattet med annen veggrunn grøntareal. Drikkevannskilder Det er vist til at alle naboene har vannforsyning fa ca. 70 høydemeter ovenfor sine boliger, og ingen av disse vil bli påvirket av tiltaket. Mattilsynets faglige råd anses derfor som ivaretatt. Rådmannen har mottatt revidert materiale den , hvor både planbeskrivelsen, planbestemmelsen og plankartet ble revidert, datert Rådmannen mener for øvrig at reguleringsplanen har ivaretatt de innkomne merknader og kan egengodkjennes. Rådmannens innstilling 87

88 Utvalg for plan og miljø godkjenner ngsplan Branden Steinbrudd med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser revidert den og sender den til kommunestyret for sluttvedtak med følgende innstilling: Midtre kommune vedtar ngsplan Branden Steinbrudd med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser revidert den Egengodkjenning av denne reguleringsplanen fattes i medhold av plan- og bygningslovens Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Utvalg for Næring, plan og miljø godkjenner Reguleringsplan Branden Steinbrudd med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser revidert den , og sender den til kommunestyret for sluttvedtak med følgende innstilling: Midtre Gauldal kommune vedtar Reguleringsplan Branden Steinbrudd med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser revidert den Egengodkjenning av denne reguleringsplanen fattes i medhold av plan- og bygningslovens

89 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Reguleringsplan: Branden Steinbrudd GNR. 236, Bnr. 1 Planid: PLANBESKRIVELSE: Revisjon: BESTEMMELSER: Revisjon: Tiltakshaver: Almås Maskin AS v/oddleif Almås Grunneier: Magne Harald Liabø Ansvarlig Planlegger: IKON Arkitekt og Ingeniør v/marius Iversen Tlf: E-post: marius@ikon.as 89

90 Innholdsfortegnelse 1.0 Formålet med reguleringen Planoppstart Tillatelse til planoppstart Melding om igangsatt regulering Overordnet plansituasjon Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Samspill mellom mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften Planområdet Generelt Berggrunn Reguleringsplanen Generelt Steinbrudd og masseuttak Industri og lager Veger Vegetasjonsskjerm Reguleringsformål Virkninger av planforslaget Overordnede planer Landskap Stedets karakter Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kravene i kap II Naturmangfoldloven Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Jordressurser/landbruk Trafikkforhold Grunnforhold Støyforhold Luftforurensning Energibehov energibruk Teknisk infrastruktur Sprengningsarbeider Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Avveining av virkninger Innkomne merknader/innspill Merknader under melding om planoppstart Merknader under offentlig høring 26 VEDLEGG - Reguleringsplanforslag A3 1_2000 [MHI171116] - ROS Sjekkliste dat Prosjektnotat Branden Steinbrudd Geoteknisk vurdering dat Støyrapport Branden Steinbrudd dat Brev med overvannsvurdering dat

91 1.0 Formålet med reguleringen Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for uttak av mineralressurser, lagring av løsmasser, og opparbeidelse av infrastrukturanlegg knyttet til drift av masseuttaket på hovedbruket Almaas Utstuen Gnr. 236, Bnr. 1 i Midtre Gauldal Kommune. Reguleringsplanen vil danne grunnlag for en permanent drift av Branden Steinbrudd som vil ha stor betydning for tiltakshaver Almås Maskin AS, samt som bigeskjeft for hovedbruket Almaas Utstuen. Steinbruddets overflateareal utgjør ca. 50 da, og det er beregnet et totalt uttaksvolum på inntil ca m3. Arealer er inndelt i to formålsområder, steinbrudd og masseuttak (SOSI 1200) og Industri/Lager (SOSI 1826). Det er gitt differensierte bestemmelser for de to delene av bruddet. Planområdet ligger tett inntil fylkesveg 30, 11km øst for Singsås i retning Haltdalen. Det er i dag ca. 30km fra planområdet til nærmeste godkjente steinbrudd ved Reitan i sørøstlig retning, og ca. 30km i nordvestlig retning til nærmeste brudd ved Rognes. Viktigheten av stednære uttak av mineralressurser er omtalt i temaveileder for uttak av mineralressurser, utgitt av direktoratet for mineralforvaltning: For byggeråstoffene pukk og grus er i tillegg situasjonen slik at transport utgjør en relativt stor del av prisen ut til kunde. Ved transportavstander på 30 til 40km kan f.eks transportkostnadene bli større enn materialkostnadene (verdien av råvarene). Grunneier Magne Harald Liabø innehar i dag tillatelse for prøveuttak på inntil 1000 m3 steinmasser innenfor planområdet. Ved prøveuttak har NVE og Veidekke Industri AS benyttet steinmasser fra bruddet til prosjekter som nå er gjennomført, og dette viser at det er interesse rundt et brudd i dette området. Målsettingen med reguleringen er å legge til rette for en fremtidsrettet utvinning av mineralressurser, og det vil legges vekt på å hensynta forhold knyttet til naboer og naturen gjennom planprosessen. Eksempelvis vil det avsettes tilstrekkelig arealer for vegetasjonsskjermer som reduserer innsikt fra tilstøtende områder og til sikringsgjerder rundt bruddet ved høye skrenter. Dette for å ivaretar sikkerheten til arbeidere og utenforstående som måtte oppholde seg i området. Det vil også settes krav gjennom planbestemmelsene knyttet til miljøhensyn som støv, støy, avrenning og forurensning fra driften av steinbruddet. 3 91

92 2.0 Planoppstart Søknad om planoppstart ble sendt Midtre Gauldal Kommune , på bakgrunn av møte avholdt med kommunen Tillatelse til planoppstart Midtre Gauldal Kommune - ved utvalg for næring, plan og miljø - gjennomførte befaring av omsøkte område for oppstart reguleringsplan. På bakgrunn av befaringen ble det gitt tilbakemelding til planlegger om at kommunen var positive til permanent steinbrudd i området, og at oppstart av reguleringsarbeid kunne påbegynnes. I oppstartsmøte ble følgende forutsetninger for planarbeidet drøftet, jfr. møtereferat 1. Planforutsetninger 2. Lokale forskrifter og retningslinjer 3. Krav til varsel om oppstart regulering 4. Viktige utredningsbehov for planarbeidet 5. Krav til planforslaget 6. Kommunaltekniske anlegg 7. Medvirkningsprosess 8. Kommunens foreløpige råd og vurderinger 9. Framdrift 2.2 Melding om igangsatt regulering Melding om igangsatt regulering er kunngjort i Trønderbladet som lokalavis. Naboer, offentlige instanser og berørte interesser er gitt melding i brev dat Frist for merknader/innspill er satt til

93 3.0 Overordnet plansituasjon 3.1 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er omsøkt område avsatt til LNF-område sone 1 landbruks-, natur- og friluftsområder med forbud mot spredt bolig, ervervs- og fritidsbebyggelse. Innenfor området tillates ikke ny eller vesentlig utvidelse av spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse samt andre søknadspliktige anlegg jf. pbl 20-4 nr.2. Unntatt er anlegg som er særskilt markert på arealdelen. Utdrag fra kommuneplanens bestemmelser Konsekvensanalyse Det er ikke gjennomført spesielle konsekvensvurderinger av området i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen. Virkninger/konsekvenser av planforslaget vil bli vurdert/beskrevet i planbeskrivelsen iht. Krav i PBL Gjeldende reguleringsplaner Det finnes ikke vedtatte reguleringsplaner som legger føringer for arealbruk innenfor, eller i nær tilknytning til området fremmet i planforslag. 5 93

94 3.3 Samspill mellom mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften. Ved utarbeidelse av planforslag er temaveileder for uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven lagt til grunn for samspillet mellom plan- og bygningsloven og andre viktige lover og forskrifter som styrer forvaltningen av mineralske ressurser. Veilederen tar primært for seg samspillet mellom plandelen og bygningsdelen i plan- og bygningsloven og mineralloven. Mineraluttak er regulert av konsesjon etter mineralloven, planavklaringer etter plan- og bygningsloven, og bestemmelser i eller vedtak etter forurensningsloven. Det er viktig å unngå dobbeltregulering, dvs at et forhold kun bør reguleres ett sted. Under er tabell gjengitt fra temaveileder som illustrerer samspillet mellom settet av tillatelser som er aktuelle: Tema Rettighet til grunn Drift Innsyn, skjerming Tiltak i randsonen Støy, utslipp til luft og vann Andre miljøtiltak Annen arealbruk i bruddområdet Atkomst; transport Opprydding Plan- og bygningsloven Mineralloven Reguleringsplan er grunnlag for evt ekspropriasjon. Reguleringsplan gir en varig planavklaring. Fastsettes i reguleringsplan. Fastsettes i reguleringsplan. Evt skjerping av krav som framgår av forurensningsforskriften, f eks om driftstid. Areal til og utforming av aktuelle tiltak fastsettes i reguleringsplan. Avklares i reguleringsplan. Avklares i reguleringsplan. Istandsetting Terrengforming fastsettes i reguleringsplan. Etterbruk Avklares i reguleringsplan. Ekspropriasjonshjemmel (Sikres i de aller fleste tilfellene ved avtale med grunneier.) Fastsettes i driftsplan, ut fra hensyn til sikker drift og ressursutnyttelse. Økonomisk sikkerhet for opprydding og sikring. Krav til sikring, fjerning av installasjoner mm fastsettes i driftsplan. Krav til beplantning mm forankres i driftsplan. Forurensningsloven Gitt i forskrift eller ved egen behandling. Økonomisk sikkerhet for tiltak kan kreves. Reguleringsplan med beskrivelse, bestemmelser og plankart vil omfatte emner som behandles etter plan- og bygningsloven samt forurensningsloven. Driftsplan vil utarbeides parallelt for søknad om konsesjon, og denne vil omfatte emner som skal behandles etter mineralloven. Gjennom reguleringsplan fastsettes uttaksgrenser (sideveis og i dybde), rammer for evt bebyggelse, atkomst, vernehensyn og fysiske miljøtiltak og evt krav til istandsetting og etterbruk. Uttaksområdet reguleres til råstoffutvinning (SOSI-kode 1200) eller steinbrudd og masseuttak (SOSI-kode 1201). Tilhørende produksjonsanlegg, som asfaltverk, betongblandeverk, mørtelverk, samt administrasjonsbygg, garasjer med mer, reguleres til industri eller som eget felt under steinbrudd/masseuttak, med bestemmelse om ny bebyggelse. 6 94

95 4.0 Planområdet 4.1 Generelt Planområdet omfatter deler av eiendom gnr. 236, bnr. 1 ved Branden i Midtre Gauldal kommune. Arealet som omfattes av planen består i all hovedsak av avvirket ikke dyrkbar skogsmark. Det er avsluttet et prøveuttak av masser innenfor området på 1000m 3, og det ble i forbindelse med dette uttaket søkt og anlagt avkjørsel fra Fv30. Dagens adkomst til planområdet er plassert ca. 70m vest for opprinnelig omsøkte avkjørsel, men ble plassert slik etter påvisning fra Statens Vegvesen ved opparbeidelse. Statens Vegvesen har gitt uttrykk for at denne plasseringen er bedre enn omsøkte plassering i høringsuttalelse til melding planoppstart dat Berggrunn Berggrunnen innenfor planområdet består blant annet av trondhjemitt, et steinmateriale som er mye brukt i forstøtningsmurer. NSB har tatt ut stein i et nedlagt steinbrudd ca. 500m vest for Branden Steinbrudd under byggingen av Rørosbanen på 1870-tallet og fremover til ca Det var også utstrakt bruk av stein fra det nå nedlagte bruddet i byggingen av flere broer og bygninger i en forholdsvis stor tidsperiode på 1900-tallet. Informasjon om forekomstområde i natursteindatabasen: Materialtype Hovedtype: Subtype: Murestein (Y/N): Farge: Kornstørrelse: Blokkstein Trondhjemitt Y Hvit Middelskornet (1-3mm) Bildet viser : Håndstuff Produktform: blokker Salgsnavn: Trondhjemitt Fotograf : Leif Furuhaug Dato : Figur 4.1.1: Bilde fra forekomstområdet - Natursteindatabasen (NGU) 7 95

96 I NGUs kartbladserie Berggrunn N250 er berggrunnen delvis registrert som kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt, og delvis som gabbro og amfibolitt. Figur 4.1.1: N250 kart berggrunn - (NGU) 5.0 Reguleringsplanen 5.1 Generelt Planområdet utgjør et areal på ca. 88,3 daa, og planen utarbeides som detaljregulering. Adkomsten til området blir via eksisterende avkjørsel fra Fv30. Feltet vil inneholde: - Steinbrudd og masseuttak, areal ca. 24,7 da. - Industri/Lager, areal ca. 24,0 da. - Kjøreveg, areal ca. 0,6 da. - Annen veggrunn grøntareal, areal ca. 0,5 da. - Vegetasjonsskjerm, areal ca. 38,5 da. 5.2 Steinbrudd og masseuttak Formålsområdet på 25 daa regulert til steinbrudd og masseuttak vil driftes som dagbrudd. Innenfor formålsområdet tillates det uttak av fjellmasser, samt mobil produksjon og lagring av grus og pukk. Området tillates utsprengt til kote + 255m (NN2000). 8 96

97 5.3 Industri og lager Formålsområdet på 24 daa regulert til kombinert industri- og lagervirksomhet vil i første fase driftes som et dagbrudd med mobil produksjon og lagring av grus og pukk. Ettersom driften i bruddet skrider frem tillates det oppført permanent produksjonsanlegg for grus og pukk, i tillegg til annen infrastruktur som naturlig hører sammen med råstoffutvinningen i bruddet. Det tillates også etablert mottaksdeponi for ikke-forurensede masser på området. Området tillates utsprengt til kote + 240m (NN2000). Mottaksdeponi for rene masser: Steinbruddets driftsselskap vil være ansvarlig for at mottaksdeponi etableres og driftes iht. overordnede lover og krav. Mottaksdeponiet skal være avsperret med låsbar bom slik at masser ikke deponeres på området utenfor driftsselskapets åpningstider. Alle masser som tilføres deponiet skal godkjennes av driftsselskapet, som til enhver tid skal kunne dokumentere mengde, opprinnelsessted og renhet for de tilførte massene. Med hver leveranse skal det følge et sammendrag av basiskarakteriseringen (gjelder ikke for avfall som produseres jevnlig), og driftsansvarlig skal påse at hvert lass med avfall som leveres deponiet blir inspisert visuelt. Det skal også ved behov gjennomføres stikkprøvetaking i tråd med regelverket. Med rene ikke-forurensede masser menes jord, stein, sand, myr, grus eller leire, inkl. stubber og røtter, samt ren betong og tegl. Betong som skal deponeres må være knust og fri for armeringsjern, og om betongen stammer fra bygg oppført eller rehabilitert i perioden må den analyseres for PCB før den kan klassifiseres som ren. Innhold av miljøgifter i fugemasser og omkringliggende materialer må dokumenteres særskilt før massene kan klassifiseres som rene. All masse som kjøres inn til mottaksdeponiet skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif veileder TA 2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Grenseverdier for rene masser fremgår av Trondheim kommunes faktaark nr. 50: Stoff, mg/kg Gjennomsnittsverdi 1) Maksverdi 2) Arsen (As) 8 12 Bly (Pb) Kadmium (Cd) 1,5 2,2 Kobber (Cu) Krom-total (Cr-tot) 100 3), 4) 100 4) Krom VI (Cr VI) 2 4) 3 4) Kvikksølv (Hg) 1 1,5 Nikkel (Ni) 75 3) 112 Sink (Zn) Sum 16 PAH 2 3 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 Sum 7 PCB 0,01 0,015 1) 2) 3) 4) Gjennomsnittsverdi er snittet av alle prøvene av rene masser som skal disponeres utenfor den forurensede lokaliteten Maksverdien gjelder enkeltprøver der gjennomsnittet likevel tilfredsstiller grenseverdien. Siden massene blir omrørt, er fortynning uunngåelig. Dette blir en praktisk tilnærming for fornuftig disponering. Grensene for krom-total og nikkel i ren jord i Trondheim er høyere enn Miljødirektoratets normverdier. Grenseverdiene representerer naturlig bakgrunnsnivå i Trondheim. Dersom krom-total i en prøve overstiger 100 mg/kg TS, må det analyseres for krom VI. Hvis det ikke påvises krom VI over grenseverdien, kan inntil 150 mg/kg krom-total anses som ren jord. 9 97

98 5.4 Veger Trase for adkomstveg fra Fv30, kjøreveg f_skv_1, samsvarer med dagens opparbeidede veg og avkjørselsplassering. Det er i reguleringsplanen vist frisiktsone i avkjørsel iht. figur E.26 i SVV håndbok N100 med dimensjon L1 = 110m og L2 = 6m. 5.5 Vegetasjonsskjerm Rundt uttaksområdet er det avsatt et grøntbelte med minste bredde 25m til opparbeidelse av vegetasjonsskjerm, støyskjermingstiltak eller sikringstiltak. Ved rensk/avdekking av fjell innenfor planområdet vil løsmasser kunne benyttes for opparbeidelse av vegetasjonsskjerm rundt bruddet. 5.5 Reguleringsformål Området foreslås regulert til: Planloven 12-5: 1. Bebyggelse og anlegg - Steinbrudd og masseuttak - Industri/lager 3. Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg - Annen veggrunn - grøntareal Planloven 12-6: - Sikringssone (frisikt) 6.0 Virkninger av planforslaget 6.1 Overordnede planer Planforslaget er ikke i samsvar med overordnet plan (kommuneplanens arealdel ) hvor arealet er vist som LNF-område. Det er ikke registrert andre reguleringsplaner i eller i nær tilknytning til planområdet som legger andre føringer for arealbruken. 6.2 Landskap Utvikling av et steinbrudd i tråd med planforslaget vil medføre terrenginngrep og sår i terrenget, og vil derfor kunne endre landskapsbilde i området lokalt. Plasseringen av bruddet i bunn av smalt dalføre ved fylkesveg og jernbane medfører at lokaliteten ligger forholdsvis skjermet for innsikt fra områdene rundt. Planforslaget legger også opp til at det etableres vegetasjonsskjermer som vil redusere innsikten og bruddets synlighet i terrenget fra utsatte innsynsretninger. Det ligger ingen bebyggelse ved planområdet som vil få direkte innsyn til bruddet, bebyggelsen på sørside av Gaula ligger inne på flate på høyere platå med skog mellom bebyggelse og tiltaksområdet. 6.3 Stedets karakter Steinbruddet ligger i bunn av dalføre, like ved Gaula, jernbanen og Fv30. Litt høyere oppe i dalsidene, mot øst og vest ligger noen gårdsbruk og jordbruksarealer, for øvrig består området av skog

99 6.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor området, og det vurderes til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Det er heller ikke registrert noen automatisk fredede samiske kulturminner innenfor området. 6.5 Forholdet til kravene i kap II Naturmangfoldloven Kapittel II, 4, uttrykker mål om å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Ved undersøkelser av eksisterende kartgrunnlag (gislink.no) er det ikke registrert områder eller enkeltlokasjoner knyttet til naturmangfold innenfor planområdet. Registreringer i området rundt planforslaget er gjengitt under: Nr. 1: BN Almås SØ Naturtype: Gammel barskog Verdi: Viktig Virkning av planforslaget: Planområdet ligger på motsatt side av Gaula, og vil ikke bli direkte berørt av planforslaget. Området omfatter blant annet løvrike sumpskogpartier med gråor, bjørk og rogn i kantsonen av elva. Nr. 2: VV Dragåsen Naturreservat Verneform: Naturreservat Verneplan: Skogvern Verneformål: Velutviklet skogli med rike vegetasjonstyper. Virkning av planforslaget: Området omfatter blant annet naturtypen Almås SØ som er beskrevet over. De samme vurderingene av planforslaget vil gjelde som for Almås SØ

100 Nr. 3: Rødlistearter Det er ikke registrert rødlistearter i planområdet, men det er gjort registreringer i området rundt. Planforslaget vil ikke få konsekvenser for registrerte rødlistearter. Objekt: Gaupe Id: M Objekt: Alm Id: Observasjon: Brunbjørn Id: K Nr. 4: 122/1 - Gaula Planområdet ligger nære inntil Gaula som er et verna vassdrag (ID: 122/1) i Gaulavassdraget vannområde. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, og ut fra en ekspertvurdering er dagens miljøtilstand på denne strekningen av Gaula god. Grensen mellom moderat og god økologisk tilstand er avgjørende i sammenheng med vannforskriften, da dette skille angir om miljømål i forskriften er nådd eller ikke. I vassdrag hvor miljøtilstand god er oppnådd må det vurderes om tiltak må iverksettes for å hindre forringelse av miljøtilstanden ved nye anlegg ved eller i vassdraget. Det er angitt 5 tilstandsklasser for økologisk tilstand (svært god til svært dårlig) Med god kjemisk tilstand i vann forstås at grenseverdier for de 33 prioriterte miljøgifter ikke overskrids i vann, sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgifter er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). Det er angitt 2 tilstandsklasser for kjemisk tilstand (god eller dårlig) Utslipp av overvann/prosessvann fra Branden Steinbrudd skal overholde krav i forurensningsforskriften Kapittel 30, 30-6, omhandler utslipp til vann. Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng

101 Vannkvaliteten i Gaula skal overvåkes ved at det blir foretatt prøver av vannet nedstrøms fangdam over en gitt tidsperiode etter at steinbruddet er satt i drift. Gjennomføring av overvåkning er sikret gjennom fastlagte felles- og rekkefølgebestemmelser. Utslippene skal i hovedsak overvåkes med tanke på suspendert stoff. Utslipp av kjemiske stoffer som kan påvirke den kjemiske tilstanden i Gaula tillates ikke. 6.6 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Området er i liten grad benyttet som rekreasjonsområde, og tiltaket vil med det ha begrenset negativ virkning sett opp mot rekreasjonsinteresser. Det avsettes tilstrekkelig areal for sikring av uttaksområdet, eksempelvis ved bratte skrenter. 6.7 Jordressurser/landbruk Planområdet består av avvirket skrinn fastmark med liten jordbruksverdi. Etter endt uttak kan bruddet revegeteres og benyttes som jordbruksareal. Tiltaket er derfor positivt med hensyn til jord- og landbruksinteresser. 6.8 Trafikkforhold Fylkesvegen 30 ved steinbruddet har fartsgrense 80 km/t og en registrert trafikkmengde (ÅDT) på 1380, hvorav 14% av disse er lange kjøretøyer. Vegen vurderes å ligge innenfor dimensjoneringsklasse H Ø 1 (øvrig hovedveg). Fylkesvegen er klassifisert som bruksklasse 10, med angitt maksimalt tillatt totallast på 50 tonn. Det er viktig at kjøretøyer til og fra steinbruddet forholder seg til dette, og at brukslasten ikke overstiger det som tillates på det offentlige vegnettet. Ved vått vær er det viktig at fylkesvegen ikke tilsmusses som følge av massetransporten fra bruddet, da dette kan redusere trafikksikkerheten. Tilsmussing av vegnettet kan forhindres ved at det etableres vaskerutiner som sikrer at bilene og spesielt dekkene vaskes før bilene kjører ut på fylkesvegen i de periodene hvor problemet er størst. Det kan også være aktuelt å tildekke last for å unngå støvflukt i spesielt tørre perioder. 6.9 Grunnforhold Grunnforholdene innenfor planområdet består av et tynt morenedekke over fjell som vist i løsmassekart fra NGU, figur Nedre del av planområdet ligger på ca. kote + 225, og området ligger med det godt over marin grense som er ca. på kote Det er foretatt en geoteknisk vurdering av løsmasser i skråning mellom veg og jernbane, for å påvise risikonivået for at masser i skråningen ovenfor jernbanelinjen kan bli påvirket av sprengningsarbeider i bruddet. Figur 6.9.1: Løsmassekart (NGU) Vurderingen er utført av SINTEF Byggforsk, og etter en samlet vurdering av løsmassenes beskaffenhet og topografi, er det ikke grunn til å anta at løsmasser eller blokker mellom veg og jernbane vil true jernbanen. Prosjektnotat utarbeidet av SINTEF Byggforsk v/stein Christensen er vedlagt planbeskrivelsen

102 6.10 Støyforhold Branden steinbrudd ligger forholdsvis skjermet til i bunn av dalføre, men med noe spredt bebyggelse i nærområdet som vist på bilde under. Figur : Nabokart til Branden Steinbrudd Bebyggelse: Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Avstand: 440m 180m 430m 425m Tabell : Avstand til bebyggelse fra formålsgrense Fremtidig støynivå i området pga. det nye steinbruddet er utredet og beskrevet i støyrapport dat , og utbredelse av støy er visualisert i støykart dat Rapporten konkluderer med at anleggelse av en 3m høy jord- eller steinvoll rundt steinbruddet er tilstrekkelig støyskjerming for å overholde krav definert i retningslinje T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Iht. forurensingsforskriften 30-7 skal bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger eller fritidsboliger ikke overskride følgende grenser: Ved Branden Steinbrudd planlegges det en uttaksmengde på ca m 3 per driftsår, noe som medfører at boring, sprenging og knusing av masser vil skje over en begrenset tidsperiode av året. Iht. forurensingsforskriften 30-8 er støy fra sprenginger unntatt fra bestemmelsene i Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted

103 6.11 Luftforurensning Iht. forurensingsforskriften 30-5 skal utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteten fra virksomheten ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Som vist i tabell ligger det noe spredt bebyggelse innenfor en radius på 500m fra steinbruddet, nærmeste nabo ligger ca. 180m fra bruddkanten. Om det oppstår støvproblemer ved disse boligene på grunn av driften av bruddet vil støvmålinger foretas, og eventuelle støvreduserende tiltak iverksettes Energibehov energibruk Utbyggingen representerer ikke spesielle utfordringer med hensyn til energibehov Teknisk infrastruktur Dagbruddet vil driftes fra to pallhøyder på kote 240 og kote 255, og det legges opp til en etappevis utvinning av ressursene. Ved avslutning av en etappe vil området avrettes og benyttes som driftsområde ved neste uttaksetappe, eller alternativt som lager eller mottaksdeponi i de områdene hvor dette tillates. De avrettede områdene anlegges med fall for å sikre avrenning av overvann mot fangdam som anlegges på egnet plassering i overgangssonen mellom steinbruddet og Fv30. Fangdam skal fortrinnsvis anlegges innenfor område BKB, men kan etter avtale med Statens vegvesen anlegges nærmere Fv30 på område avsatt til vegetasjonsskjerm om dette viser seg hensiktsmessig. Figur : Prinsippskisse for utforming av fangdam med sedimentasjonsbasseng og våtmarksfilter. Figur : Prinsippskisse for utforming av fangdam med sedimentasjonsbasseng, fordrøyningsvolum og våtmarksfilter. Fangdam med sedimentasjonsbasseng og våtmarksfilter anbefales anlagt større enn 0,1% av nedbørsfeltets utstrekning. Steinbruddets areal er ca m2, og fangdam bør derfor minimum være 50 m2. Det skal kunne foretas prøvetaking av utslippsvannet fra fangdammen, og vannføring for 200- års flom skal benyttes ved dimensjonering

104 Fra fangdam vil overvann fra Branden Steinbrudd legges i åpen grøft nord for Fv30 frem til bekk, og videre i bekk frem til utslipp i Gaula som vist i figur Figur : Utslipp av overvann fra Branden Steinbrudd. Dagens grøft langs Fv30 leder overvann fra skråningen nord for fylkesvegen frem til bekk som krysser vegen i rør vest for planområdet. Figur : Viser dagens grøft nord for Fv30 sett fra avkjørsel til Branden Steinbrudd. Sett mot vest. Figur : Viser dagens grøft nord for Fv30 sett fra krysningspunkt for bekk gjennom fylkesvegen. Sett mot Øst

105 Gjennom Fv30 er bekken lagt i rør, før den går åpent ned skråningen mot jernbanen. Under jernbanen går bekken gjennom en kulvert av stein, før den igjen går åpent ut i Gaula. Figur : Viser gitterrist i bekk på nord side av jernbanelinjen. Bekk kommer ut i bilde under. Figur : Viser bekk i skråning mellom jernbanen og Fv30. Figur : Viser kulvert for bekk gjennom jernbanelinjen sett fra Sør. Videre går bekken åpent mot Gaula Sprengningsarbeider Drift av dagbruddet inkluderer bergsprengningsarbeider, og kravene angitt i forskrift for håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) skal legges til grunn for alt sprengningsarbeid. Ved Branden Steinbrudd vil bergsprengningsarbeidet bli gjennomført av eksternt foretak som er godkjent for denne typen oppgaver. Før hver sprengning skal det utarbeides skriftlige sprengnings- og salveplaner, samt plan for informasjon og varsling til berørte parter. Planene skal være basert på risikoanalyser, og være integrert i driftsselskapets overordnede planer. Ved planlegging og risikovurdering av hver sprengning er det spesielt viktig å vurdere farepotensialet sprengningen medfører for Fv30 og Rørosbanen. Det vil i hovedsak gjennomføres fri sprengning uten overdekning ved uttak av fjellmasser, hvor det i størst mulig grad skal tilstrebes en uttaksretning langsetter bruddet og ikke i retning mot fylkesveg og jernbane. Hvis risikovurderingen av sprengningsarbeidet viser at fri sprengning uten overdekning medfører fare for Fv30 og Rørosbanen, skal sprengningen tildekkes på hensiktsmessig måte. Ved sprengningsarbeid i bruddet skal det være personell fra Jernbaneverket tilstede for å påse at sprengningsarbeidet går som planlagt. Sprengningsarbeidet skal tilpasses Rørosbanens driftstider, og jernbanestrekningen ved Branden Steinbrudd skal inspiseres visuelt etter hver gjennomførte sprengning

106 SINTEF Byggforsk v/stein Olav Christensen har befart skråningen mellom Fv30 og jernbanen, og har ut fra en geoteknisk vurdering konkludert med at det ikke er grunn til å tro at løsmasser eller blokker i skråningen mellom veg og jernbane skal løsne på grunn av rystelser i grunnen ved sprengning. Det planlegges ikke permanent oppbevaring av sprengstoff på området. Flytting av eksplosiv vare til/fra sprengingssted skal skje på planlagt og trygg måte, og midlertidig plassering og flytting av eksplosiv vare foretas etter utført risikoanalyse. Eksplosiver skal som hovedregel ikke flyttes frem til sprengningsstedet før lading starter, men hvis forholdene ligger til rette for det kan eksplosiver være plassert midlertidig ved sprengningsstedet i maksimalt 12 timer. Det skal da påses at eksplosivene plasseres trygt, enten under kontinuerlig vakthold, eller forsvarlig innelåst på egnet sted. Plasseringssted skal være sikkert, tydelig merket, ryddig, oversiktlig og fritt for tennkilder og brennbart materiale. Tennere og sprengstoff skal være plassert i sikker avstand fra hverandre, og overskytende eksplosiver skal flyttes bort fra sprengningsstedet før salva avfyres. All transport av eksplosiver til/fra sprengningssted skal skje iht. krav gitt i landtransportforskriften og ADR/RID. Det vil benyttes godkjente transportforetak ved transport av sprengstoff Økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket medfører ingen negative økonomiske konsekvenser, men vil bidra til å sikre arbeidsplasser og skatteinntekter for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Det er i dag ca. 30km fra planområdet til nærmeste godkjente steinbrudd ved Reitan i sørøstlig retning, og ca. 30km i nordvestlig retning til nærmeste brudd ved Rognes. Dette er avstander som innebærer større fraktkostnader ved salg av råvarer, og lokal tilgang til råvarene er derfor viktig for entreprenører i området Interessemotsetninger Det er ikke avdekket tungtveiende interessemotsetninger

107 6.18 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført ROS-analyse som er dekkende for planforslaget i tråd med veileder fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Risikomatrise er lagt til grunn for risiko- og sårbarhetsvurderingene: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvenser 25 Grønn: liten risiko, som regel ikke nødvendig med risikoreduserende tiltak så lege lov og forskrift er oppfylt. Gul: middels risiko, risikoreduserende tiltak må vurderes Rød: høy risiko, vil som regel kreve strakstiltak Definisjon av matrisens verdier: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Skjer ukentlig / forhold som er kontinuerlig tilstede i området Skjer månedlig / forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Kjenner til tilfeller med kortere varighet Mindre sannsynlig Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode Lite sannsynlig Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder. Konsekvenser: Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ingen personer eller miljøskader / enkelte tilfeller av misnøye Få/små person- eller miljøskader / belastende forhold for enkeltpersoner Kan føre til alvorlige personskader / belastende forhold for en gruppe personer Person- eller miljøskader og kritiske situasjoner (behandlingskrevende) Personskade som medfører død eller varige men, mange skadede, langvarige miljøskader

108 Til grunn for temavalg i ROS-analysen ligger Fylkesmannens sjekkliste og planens konsekvensvurdering kap. 6. Analysen omfatter vurdering av risiko og sårbarhet for både menneske, miljø og materiell. Følgende risiko er avdekket, og følgende avbøtende tiltak foreslås: Tema: Risiko: Sannsynlighet: Konsekvens: Samlet risiko: Avbøtende titak: Sannsynlighet: Konsekvens: Sluttrisiko: Naturgitte forhold: Snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred. Dagbruddet vil få bruddkanter hvor det kan være fare for steinsprang som følge av frostsprengning eller ved rystelser på grunn av arbeid i andre deler av bruddet. Kan treffe personell som arbeider i bruddet Bruddveggen i dagbruddet skal avsluttes med stabil veggvinkel og tilstrekkelig med sikringshyller. Avsluttende sprengningsarbeid mot bruddkant utføres på forsiktig måte (kontursprengning) Nærområde: Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Bruddvegger vil medføre fare for mennesker og dyr som ferdes i randsonen av bruddet Det skal oppføres gjerder som sikrer at uvedkommende ikke ferdes ved bruddkant Flom i lavereliggende områder. Endring av naturlige vannveger og fjerning av permeable flater kan gi raskere avrenning og problemer i lavereliggende områder Det er foretatt beregninger som viser at avrenningen ikke endres som en følge av tiltaket. Den endingen i overflatetype som planen legger opp til kompenseres av at helningsvinkelen for feltet reduseres fra ca. 25% til 2,5% Dette forutsetter at det ikke anlegges overvannsledninger på området for transport av overvann til bekk. Steinslyng til veg og jernbane ved sprengning. Ved sprengning uten overdekning kan det oppstå situasjoner hvor stein slynges ut i veg- eller jernbane Før hver sprengning skal det utarbeides skriftlige sprengnings- og salveplaner basert på risikoanalyser. Hvis risikovurderingen av sprengningsarbeidet viser at fri sprengning uten overdekning medfører fare

109 for Fv30 og Rørosbanen, skal sprengningen tildekkes på hensiktsmessig måte. Brann/Ulykkesberedskap: Mangelfull slukkevannskapasitet. Det er ikke tenkt innlagt vann ved steinbruddet som kan benyttes for slukkearbeider Det skal medtas slukkeutstyr som eksempelvis pulverapparat ved arbeid i bruddet Transport av farlig gods. Eksplosivene som benyttes ved sprengning i bruddet må fraktes over offentlig vegnett. Det kan oppstår situasjoner med fare for liv og helse ved ulykker som innebærer kjøretøy lastet med farlig gods Driftsansvarlig selskap ved steinbruddet plikter å påse at all transport av farlig gods til og fra bruddet gjennomføres i tråd med kravene i landtransportforskriften og ADR/RID Sprengningsarbeider. Drift av dagbrudd innebærer omfattende sprengningsarbeid. Bruk av ukvalifisert personell i sprengningsarbeidet kan resultere i sprengningsulykker med store konsekvenser for menneskers liv og helse Driftsansvarlig selskap ved steinbruddet plikter å påse at den virksomheten som utfører sprengningsarbeidet ivaretar kravene iht. eksplosjonsforskriften Driftsselskapet må kunne dokumentere ivaretakelsen av denne plikten. Dersom driftsselskapet som får utført sprengningsarbeider gir føringer for hvordan arbeidet skal utføres, skal selskapet dokumentere tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om føringene ivaretar kravene til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av sprengningsarbeidet Avveining av virkninger Med grunnlag i de vurderinger som er gjort foran er summen av fordelene som følger av den planlagte utbyggingen og reguleringen klart større enn ulempene

110 7.0 Innkomne merknader/innspill 7.1 Merknader under melding om planoppstart Statens Vegvesen, brev Statens vegvesen viser til at adkomst til planområdet er plassert ca. 70m vest for opprinnelig omsøkte avkjørsel, men mener dagens plassering er bedre enn omsøkte. Viser til at siktforhold må undersøkes nærmere. Tiltakshavers merknader: Krav til opparbeidelse av tilstrekkelige siktforhold er inntatt i rekkefølgebestemmelsene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurderinger av planen: Forhold til overordnet plan Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen ikke er i samsvar med overordnet plan (kommuneplanens arealdel ) hvor arealet er vist som LNF-område. Miljøvern Viser til forurensningsforskriftens kapittel 30 som omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knusverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Lov og forskrift krever en vurdering av de forurensningsmessige konsekvensene av tiltaket, og dette må synliggjøres i planbeskrivelsen som vil sette krav til drift av steinbruddet. Positivt at dette er omtalt i melding planoppstart. Støy Henvises til retningslinje for behandling av støy: T-1442/2012 Dersom pukkverket ligger nærmere støyfølsom bebyggelse enn 200m skal det gjøres støyberegninger for den planlagte driften. Om nødvendig må det gjennomføres avbøtende tiltak som sikrer at tilgrensende bebyggelse ikke blir utsatt for støynivåer som overstiger grenseverdiene i T-1442/2012 og forurensningsforskriften. Eventuelle støyreduserende tiltak må tas inn i reguleringsplanen. Støv Masseuttak som etableres nærmere naboer enn 500m skal etter forurensningsforskriften 30-4, 30-5 og 30-9a gjennomføre støvnedfallsmålinger og iverksette støvdempende tiltak. Eksempelvis vanning av bruddområdet, utstyr og maskiner.. Forurensning i grunnen Det skal stilles krav i reguleringsplanen som sikrer at eventuelle utslipp av drivstoff, smøreoljerm kjemikalier o.l kan forhindres, eller hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes for å stoppe utslipp. Vassdrag Planområdet ligger nært Gaula som er et varig verna vassdrag, og det må redegjøres for hvilke konsekvenser en utvidelse av masseuttaket vil ha for Gaula i form av avrenning fra driften, og tilslamming eller tilføring av partikler til vassdraget som kan skade fisk. Avbøtende tiltak eller overvåkning av vannkvalitet i Gaula skal bestemmes gjennom reguleringsplanen

111 Deponering av toppmasser Fylkesmannen ber om at det gjøres rede for hvor mengden toppmasser som vil bli fjernet ved utvidelse av bruddområdet, og hvor disse massene vil bli lagret i driftstiden. Det bør avsettes et område innenfor planen hvor disse massene kan mellomlagres frem til revegetering etter endt uttak. Landskap Utover allerede omtalt stedlig vegetasjonsskjerm bør det vurderes om det er behov for fysisk opparbeidelse av vegetasjonsskjerm for å skjerme bruddområdet ytterligere. Etablering av avbøtende tiltak må sikres i planen gjennom rekkefølgebestemmelser. Etterbruk må beskrives i hovedprinsipp, om det gjelder videre deponiområde eller om området skal revegeteres og istandsettes. Naturmangfoldloven Fylkesmannen oppfordrer til å synliggjøre vurderinger etter naturmangfoldloven i planbeskrivelsen eller saksframlegget som følger med planen når den sendes til offentlig ettersyn. (Naturmangfoldloven 8-12) Forholdet til annet lovverk Alle masseuttak som omfatter stasjonære eller midlertidige/mobile knusverk eller siktestasjoner er meldepliktige etter forurensningslovens kapittel 30, Melding om oppstart av driften skal sendes Fylkesmannen i god tid før virksomheten starter opp. Samfunnssikkerhet Det forutsettes at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse i tråd med pbl ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Universell utforming Sør-Trøndelag fylkeskommune er gitt ansvar for å uttale seg om universell utforming i plansaker. Tiltakshavers merknader: Kommunen har som lokal planmyndighet og med flertall i utvalg for næring, plan og miljø behandlet søknad om planoppstart og gitt godkjennelse for oppstart av planarbeid til tross for at planen ikke samsvarer med overordnet kommuneplan. Kommunen signaliserer ovenfor tiltakshaver at de ønsker å stå ved denne beslutningen. Forurensningsforskriftens Kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel legges til grunn for utforming av bestemmelser knyttet til miljøvern, støy, støv, forurensning i grunnen og utslipp av vann til nærmeste resipient. Retningslinjer som omhandler disse temaene vil også bli lagt til grunn for beskrivelse og bestemmelser. Nærmere vurdering av hvert enkelt tema er gjort i planbeskrivelsen kap. 6. Stedlige toppmasser vil bli benyttet til anleggelse av vegetasjonsskjerm hvor dette finnes nødvendig for å skjerming av aktivitetene i bruddet ift. naboer. Mengde og størrelse på vegetasjonsskjerm fastsettes i driftsplan. Overskuddsmasser lagres innenfor område BKB. Det er i rekkefølgebestemmelser stilt krav om prøvetaking og journalføring av vannkvaliteten i Gaula. Jf. melding planoppstart vil ROS-analyse for reguleringsplanen bli utført i tråd med pbl Områder med fare, risiko eller sårbarhet vil bli avmerket i planen som hensynssone, jf

112 Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, brev Planområdet ligger nært Gaula som er et verna vassdrag i Gaulavassdraget vannområde. Område for steinbrudd/masseuttak er avvirket. Avstanden mellom steinbruddet og elva vil på det nærmeste bli ca 70 meter. Mellom planområdet og elva går fv 30 og Rørosbanen. Vannforskriften og miljømål Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Det er svært viktig å sikre at virksomheten i planområdet ikke vil gi negative konsekvenser i form av avrenning fra masseuttak og massedeponi, også ved store nedbørsmengder. Ut fra en ekspertvurdering er miljøtilstanden for Gaula på strekningen ved planområdet God, og for å opprettholde vannforskriftens miljømål om god økologisk og god kjemisk tilstand kan en ikke senke dagens miljøtilstand i Gaula utenfor og nedstrøms området. Planbeskrivelsen må beskrive hvordan steinbruddet skal utformes og drives slik at miljøtilstanden i elva ikke forringes. Tiltak som medfører konsekvenser for vannkvaliteten i Gaula kan medføre innsigelse fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. Allmenhetens bruk av området (friluftsinteresser) må tas inn planbeskrivelsen. Kulturminner/arkeologi Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Det vurderers til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Tiltakshavers merknader: Ved utarbeidelse av reguleringsplan legges forurensningsforskriftens Kap til grunn for vurderinger av utslipp til vann. Det er stilt rekkefølgebestemmelser som sikrer prøvetaking og journalføring av vannkvaliteten i Gaula over en tidsperiode på 1 år etter at bruddet er satt i drift. Den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven inntas i planbestemmelsene som eget punkt under 2 fellesbestemmelser. Sametinget, brev Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner innenfor planområdet. Minner om det generelle aktsomhetsansvaret, og henviser til at dette bør fastsettes i reguleringsplanbestemmelsene. Tiltakshavers merknader: Den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven inntas i planbestemmelsene som eget punkt under 2 fellesbestemmelser

113 Direktoratet for mineralforvaltning, brev DMF vil minne om at det ofte kan være en del støvproblematikk knyttet til steinbrudd og dette er derfor et forhold det må redegjøres for. DMF vil for øvrig minne om at støv, støy og avrenningsproblematikk er forhold som kommer inn under forurensningsforskriftens kapittel 30. Refererer til meldeplikt til Fylkesmannen før oppstart. DMF savner redegjørelse for ressursenes egenskaper og om markedssituasjonen for denne typen mineralressurs i tillegg til omtalt samfunnsnytte og massetype. Da reguleringsplanen legger føringer for arealbruken i området og vil danne grunnlaget for utarbeidelse av driftsplan og konsesjonsvilkår, bør det tilstrebes etablert vegetasjonsskjerm om nødvendig for å skjerme selve uttaksområdet. Det må også settes av tilstrekkelig areal for sikring av uttaksområdet, ved eksempelvis bratte skrenter. DMF gjør oppmerksom på at tiltaket kommer inn under 3 i mineralloven og er konsesjonspliktig etter 43 i nevnte lov. Tiltakshavers merknader: For støv, støy og avrenningsproblematikk, se tiltakshavers merknad til fylkesmannen. Ressursenes egenskaper og markedssituasjon er redegjort for i kap. 4.2 NVE, brev NVE er meget positive til at en i oppstartsvarsel viser at en er bevisst på og skal vurdere tema knyttet til Gaula, rasfare og avrenning fra Steinbruddet. Gjør oppmerksom på faren for lokale skrenter/stup med fare for steinsprang som ikke vises i tilgjengelige kart ( Jernbaneverket, brev Har ingen merknader knyttet til byggegrense eller nærføring og kryssing av jernbanen, men gjør oppmerksom på at alle tiltak nær Rørosbanen må ta hensyn til mulig fremtidig elektrifisering. ROS-analyse I forbindelse med ROS-analysen som skal gjennomføres, ber Jernbaneverket om at det settes økt fokus på problematikken rundt setninger i grunnen og store nedbørsmengder og flomproblemer. Jernbaneverket har følgene innspill til planen: - Forutsetter at utvidelse av steinbruddet ikke vil medføre økt risiko for at banen må stenges i kortere eller lengre tid. - Før sprengningsarbeid utføres må Jernbaneverket varsles, samt vurderes om sikkerhetsvakt må være tilstede. - Ovenfor jernbanen ligger det ei bratt skråning med ustabile steinblokker, og det har her tidligere vært stabilitetsproblemer som kan bli forsterket ved rystelser fra sprengning. Ønsker fagkyndig vurdering av om det planlagte tiltaket vil kunne føre til økt fare for setninger/skred mot jernbanen. - Ønsker fagkyndig vurdering på om tiltaket vil kunne gi endrede dreneringsveier for overvann som kan gi flom-, erosjons- og isproblemer for jernbanen. - Funn fra ROS-analysen forutsettes lagt til grunn ved utforming av planbestemmelser og hensynssoner tilhørende reguleringsplanen

114 Tiltakshavers merknader: Det er gjennomført en geoteknisk vurdering av skråningen mellom Fv30 og jernbanen som konkluderer med at det ikke er grunn til å anta at løsmasser eller steinblokker vil kunne løsne og rase ned på jernbanelinja på grunn av sprengningsarbeider i bruddet. Vann vil bli ledet kontrollert bort fra bruddet, og det vil derfor ikke være fare for erosjon som medfører undergraving av steinblokker. Villreinnemda i Forolhogna v/tom Hjemsæteren, e-post Ingen merknad. Gaulanett v/leif Braa, e-post Ingen merknad. 7.2 Merknader under offentlig høring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev Fylkesmannen er gitt ansvar for samordning av statlige uttalelser til plansaker, og har i denne saken mottatt uttalelser fra følgende fagmyndigheter: Statens vegvesen (SVV) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Mattilsynet Jernbaneverket (JBV) Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Det må redegjøres for rutiner for deponering av masser i steinbruddet og det må innarbeides en bestemmelse som sikrer at det kun er rene masser som tilføres, jf. forurensningsforskriften Det må settes krav til sedimentasjonsbasseng før drift. Kravet må innarbeides i bestemmelsene til planen og utredes i planbeskrivelsen, jf. vannforskriften 4, forurensningsforskriften 7 og laks- og innlandsfiskeloven 7. Jernbaneverket 3. I henhold til plan- og bygningslovens 4-3, 3-1 og jernbanelovens 10 så må det dokumenteres at tiltaket ikke medfører forverrede forhold for jernbanen og jernbanens drenering og stabilitet. Det må foreligge en faglig vassdragsteknisk dokumentasjon som viser at flomtopper/erosjon ikke øker ved jernbaneverkets stikkrenne som følge av tiltaket verken i anleggsfasen eller ved permanent drift. Evt. nødvendige risikoreduserende tiltak for å unngå høyere flomtopper/erosjon mot jernbanen forutsettes beskrevet og gjennomført før igangsetting av tiltaket. Sikkerhetsrutiner i forkant av og etter sprengning må avklares med jernbaneverket og inntas i reguleringsbestemmelsene

115 Statens vegvesen 4. 2, avsnitt om sprengningsarbeider, må tas ut av planen og det må redegjøres for at det skal være mulig å drive anlegget uten at fylkesveg 30 må stenges. 5. Det må tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser fra fjelluttaket blir vasket, og lasten tildekket, slik det ikke oppstår støvflukt og tilsmussing ved transport. 6. Det må tas inn en bestemmelse som sikrer nødvendig vask av vegnettet som brukes, spesielt nært anlegget der problemet blir størst. Kommunens merknader: 1. Mottaksdeponi for rene masser er beskrevet i planbeskrivelsens pkt. 5.3, og det er inntatt en bestemmelse som sikrer at kun rene masser tillates tilført deponiet. Se planbestemmelsene pkt Fangdam med sedimentasjonsbasseng og våtmarksfilter er beskrevet i planbeskrivelsen pkt. 6.13, og det er inntatt en bestemmelse som sikrer opparbeidelse. Se planbestemmelsene pkt Avrenningen fra Branden Steinbrudd er vurdert av IKON Arkitekt og Ingeniør AS og fremlagt for Jernbaneverket i brev dat Vurderingen konkluderer med at avrenningen mot Gaula ikke vil endres som følge av tiltaket. Sikkerhetsrutiner ifm. sprengningsarbeid er beskrevet i planbeskrivelsen kap og inntatt i planens fellesbestemmelser. 4. 2, avsnitt om sprengningsarbeider, er tatt ut av planbestemmelsene. Det er i fellesbestemmelsenes punkt om sprengningsarbeid stilt som krav at Fv30 til enhver til skal holdes åpen for trafikk. 5. Det er i bestemmelsene pkt tatt inn at kjøretøy som benyttes ved massetransport ved behov skal være vasket og tildekket før utkjøring på Fv Det er i bestemmelsene pkt tatt inn at driftsselskap er ansvarlig for at Fv30 vaskes om det skulle oppstå tilsmussing av vegbanen som en følge av driften i bruddet. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Det bør gjøres en risikovurdering av transport og oppbevaring av sprengstoff, samt at bestemmelsene bør inkludere tiltak som skal sikre trygg oppbevaring. Statens vegvesen 2. Fylkesveg 30 i Midtre Gauldal kommune er klassifisert med bruksklasse 10. Bruksklassen angir største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner. Maksimal totallast på fylkesveg 30 er 50 tonn. Det er viktig at kjøretøy til og fra anlegget forholder seg til dette og at brukslasten ikke overskrider det som tillates på det offentlige vegnettet. 3. Statens vegvesen anbefaler at de deler av området o_skv1 som ikke skal opparbeides som følge av reguleringsplanen, tas ut av plankartet. 4. Vi anbefaler at 4.1.1, 4.1.2, og 4.2 tas ut da vi mener disse er unødvendige. 5. Det bør avsettes et eget område innenfor anlegget for vask av transportkjøretøy før disse kjører ut på det offentlige vegnettet. Kommunens merknader: 1. Temaene transport av farlig godt og sprengningsarbeider er inntatt i planbeskrivelsens ROSanalyse. 2. Se planbeskrivelsen pkt. 6.8 for vurdering av trafikkforhold. 3. Deler av o_skv1 som ikke skal opparbeides er uttatt fra plan

116 4. Planbestemmelser 4.1.1, 4.1.2, og 4.2 er fjernet. 5. Det avsettes ikke eget område til vasking av kjøretøy i reguleringsplanen. Denne typen detaljert beskrivelse av arealbruk passer inn i steinbruddets driftsplan. Sør-Trøndelag Fylkeskommune, brev Sør-Trøndelag Fylkeskommune viser til Statens Vegvesen sin uttalelse til planforslaget, og setter følgende vilkår for egengodkjenning: 1. Punktet om at Fv30 skal sperres ved sprengningsarbeid i steinbruddet må tas ut av planen, 2. Det må redegjøres for at det skal være mulig å drive anlegget uten fare for at stein slynges ut i veg eller jernbane, slik at Fv30 må stenges. Kommunens merknader: 1. Se kommunens merknad til Fylkesmannens innsigelser, merknad nr Det legges generelt opp til fri sprengning uten overdekning ved driften av dagbruddet, men dette må vurderes av bergsprengningsansvarlig ved det enkelte tilfellet. Om risikonivået ved fri sprengning er for stor, vil det være behov for eksempelvis overdekning av sprengningssted for å unngå steinslyng. NVE, brev NVE har følgende kommentarer til planforslaget: 1. Det er positivt at det er inntatt krav om overvåkning av økologisk tilstand i Gaula i forslaget til rekkefølgebestemmelser til planen. Dette vil bidra til å oppfylle kravene i EUs vannforskrift. 2. Sintef Byggforsk har utarbeidet en geoteknisk vurdering av Dette notatet konkluderer med at tiltaket ikke medfører økt fare for skred eller steinsprang. Konklusjonene i notatet synes rimelige. På bakgrunn av ovennevnte har vi ingen kommentar eller innvendinger mot planforslaget. Direktoratet for mineralforvaltning, brev Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har følgende faglige tilrådning til planarbeidet: Veggvinkelen ved avslutning i fast fjell bør være maksimalt grader. Hvis de geotekniske forholdene tilsier det, er vanlig pallhøyde og hyllebredde henholdsvis 15m og 12m. Detaljene i avsnittet revegetering under 2 i reguleringsbestemmelsene, gir tiltakshaver begrensede muligheter til eventuelle nødvendige tilpasninger av driftsmetode på grunn av uforutsette geotekniske forhold. DMF anbefaler at detaljene om bruddveggene i avsnitt Revegetering under 2 i reguleringsbestemmelsene gjøres veiledende. Kommunens merknader: Fellesbestemmelsenes punkt om revegetering er endret iht. merknad. Mattilsynet, brev Mottatte reguleringsplan for Branden Steinbrudd kommer ikke i direkte konflikt med kjente drikkevannskilder eller tilsigsområder/nedbørsfelt, men mattilsynet kan ikke se at vannforsyningen til bebyggelsen i nærheten av planområdet er omtalt

117 Planfaglige krav: 1. Det må kartlegges om det eksisterer drikkevannskilder til bebyggelsen i nærheten av planområdet. Tiltakets påvirkning på eventuelle vannkilder må i så fall vurderes. Særlig gjelder dette risikoen for svekkelse av grunnvannets beskyttelse samt risiko for tilførsel av helseskadelige stoffer. 2. Det må sikres at revegetering av området gjøres med tilstrekkelig rene masser som er egnet for jorbruksareal. Kommunens merknader: Alle naboer har vannforsyning fra ca. 70 høydemeter ovenfor sine boliger, noe som medfører at ingen av disse vil påvirkes av tiltaket. Sametinget, brev Kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner innenfor planområdet, Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Minner for øvrig om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og forselår følgende tekst: Kulturminner og aktsomhetsansvar Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses om melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Sametinget minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan blant annet være bygninger, hustufter, gammetufter (sirkulære flater, ofte med steinsatt ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlige som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift, eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillat og skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5m rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommunens merknader: Fellesbestemmelse vedrørende kulturminner er endret iht. merknad. Dato: Marius Iversen Planlegger

118 DETALJREGULERING FOR BRANDEN STEINBRUDD PLANID Planbestemmelser Kunngjøring av planoppstart: Behandling 1. Gang i NPM utvalg: Offentlig ettersyn og høring: Bestemmelsene er sammen med arealplankart juridisk bindende for framtidig arealbruk. 1. GENERELLE BESTEMMELSER Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist rev Formålet med reguleringen er å tilrettelegge for permanent drift av Branden Steinbrudd, og med formål om tilbakeføring til LNF(R) - formål. Planområdet er i henhold til plan- og bygningslovens 12-5 og 12-6 inndelt i følgende reguleringsformål: PBL 12-5 nr. 1 nr. 2 nr. 3 PBL 12-6 Bebyggelse og anlegg - Steinbrudd og masseuttak - Industri/Lager Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg - Annen veggrunn - grøntareal Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm Hensynssoner - Sikringssone (frisikt) 2. FELLESBESTEMMELSER Støv: I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Forurensning: Det tillates ikke utslipp til grunnen av miljøskadelige stoffer som drivstoff, smøreoljer, kjemikalier etc. Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container e.l) og skal være sikret for å hindre avrenning og forurensning til grunnen. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer forurensning til grunnen. 118

119 Støy: Støy fra området skal ikke overstige krav i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012, Pkt. 3.2 tabell 3. Tabellen gjengir støykrav iht. forurensingsforskriften Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, lørdager Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med støyfølsom bruksformål, søn- /helligdag Øvrig industri, Uten impulslyd: L den 55dB og L evening 50dB Med impulslyd: L den 50dB og L evening 45dB L night 45dB L AFmax 60dB Uten impulslyd: L den 50dB Med impulslyd: L den 45dB Uten impulslyd: L den 45dB Med impulslyd: L den 40dB Nødvendig støyskjerming som sikrer at nabobebyggelsen får tilfredsstillende støyforhold iht. tabell skal være ferdig etablert før knusing og produksjon av råvarer innenfor planområdet kan starte. Drift tillates mandag lørdag mellom kl og kl Sprengninger omfattes ikke av støykravet. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag mellom kl og kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Vassdrag: Det tillates ikke utslipp til Gaula eller sidebekker som kan reduser den økologiske eller kjemiske tilstandsklassen til vassdragene. Utslipp av miljøgifter eller andre kjemiske stoffer er forbudt. Utslipp av prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper tillates dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming som kan medføre at tilstandsklassen til resipienten endres. Utslipp skal overvåkes og journalføres med tanke på suspendert stoff. Prøveresultater må foreligge innen ett år etter at steinbruddet er satt i drift. Dersom prøveresultatene viser at driften har negative konsekvenser for fisk eller vannkvalitet skal avbøtende tiltak iverksettes umiddelbart. Se også bestemmelse Sikringsgjerde: I randsonen rundt uttaksområdet skal det skiltes og settes opp sikringsgjerde med min. høyde 1,2m for å hindre ukontrollert adkomst av mennesker og dyr. Sikringsgjerde skal være etablert før uttak av masser påstartes. Det tillates etappevis utbygging av sikringstiltak iht. til fremdrift beskrevet i driftsplan. Sprengningsarbeid: Driftsansvarlig selskap ved steinbruddet plikter å påse at den virksomheten som utfører sprengningsarbeidet ivaretar kravene i eksplosjonsforskriften Driftsselskapet må kunne dokumentere ivaretakelsen av denne plikten. All sprengning skal utføres av personell med sprengningsfaglig kompetanse, og det skal før hver sprengning utarbeides skriftlige sprengnings- og salveplaner, samt plan for informasjon og varsling av berørte parter. Planene skal være basert på risikoanalyser, og være integrert i driftsselskapets overordnede planer. Sprengningsarbeid skal ikke medføre fare for Fv30 eller Rørosbanen. Hvis fare påvises gjennom risikoanalyser skal det iverksettes tiltak som sikrer at veg og jernbane ikke påvirkes av sprengningsarbeidet. Et aktuelt tiltak kan være tildekking av sprengningsområdet

120 Sprengningsarbeid skal tilpasses Rørosbanens driftstider, og jernbanestrekningen ved Branden Steinbrudd skal inspiseres visuelt etter hver gjennomførte sprengning. Det skal være personell fra Jernbaneverket tilstede ved sprengning for å påse at sprengningsarbeidet går som planlagt. Fylkesveg 30 skal til enhver tid være åpen for trafikk. Transport av farlig gods: Driftsansvarlig selskap ved steinbruddet plikter å påse at all transport av farlig gods til og fra bruddet gjennomføres i tråd med kravene i landtransportforskriften og ADR/RID. Oppbevaring av sprengstoff: Det skal ikke lagres sprengstoff i bruddet på permanent basis. Når forholdene ligger til rette for det kan eksplosiver være plassert midlertidig ved sprengningsstedet i maksimalt 12 timer. Det skal da påses at eksplosivene plasseres trygt, enten under kontinuerlig vakthold, eller forsvarlig innelåst på egnet sted. Plasseringssted skal være sikkert, tydelig merket, ryddig, oversiktlig og fritt for tennkilder og brennbart materiale. Tennere og sprengstoff skal være plassert i sikker avstand fra hverandre, og overskytende eksplosiver skal flyttes bort fra sprengningsstedet før salva avfyres. Revegetering: Uttaksområdet skal revegeteres med rene masser etter endt uttak av fjellmasser. Avslutningen skal skje etter egen avslutningsplan som skal ivareta og tilrettelegge for framtidig LNF(R) formål. Avslutningsplan skal følge søknad om driftskonsesjon og skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning og kommunen. Kulturminner og aktsomhetsansvar: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 3. OMRÅDE TIL BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 12-5 nr. 1) 3.1 Steinbrudd og masseuttak (BSM) Området skal benyttes som dagbrudd med bruddgrense som vist i plankart. Innenfor området tillates det uttak av fjellmasser ved sprengning, samt knusing og sikting ved bruk av mobile produksjonsanlegg. Det tillates lagring av ferdige produkter som grus og pukk innenfor området Drift skal foregå innenfor kl kl Bunnkote for uttak: + 255m. (NN2000) Før steinuttak og deponering av masser igangsettes, skal det etableres fangdam med sedimentasjonsbasseng og våtmarksfilter for rensing av sigevann og overflatevann fra dagbrudd/deponi. Det skal etableres et våtmarksfilter med terskel som renser vannet. Bassenget og filteret skal dimensjoneres for 200-års flom, og fastsettes ut fra nedbørsfeltets utstrekning, samt vannkvaliteten i nedstrøms filter

121 Arealet skal sikres mot erosjon og det skal etableres en prøvetakingsstasjon for kontroll av vannet som renner ut fra dagbruddet. Det kan bygges renseanlegg for å rense sigevannet fra dagbruddet All masse som kjøres inn til massedeponi skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 (normalverdiene) angitt i Klif veileder TA 2553/2009 Tilstandsklasse for forurenset grunn. Grenseverdier for rene masser fremgår av Trondheim kommunes faktaark nr. 50. Driftsselskap har ansvar for mottakskontroll og skal dokumentere massens mengde, opprinnelsessted og renhet. Driftsselskapet skal påse at kontroll av massene blir utført og følge med på eventuell ulovlig tømming utenfor driftstidene. Området for massedeponi skal avsperres med låsbar bom Etter endt uttak skal området revegeteres og tilbakeføres til LNF-område sone Industri/Lager (BKB) Innenfor området tillates det anlagt permanent industribebyggelse som naturlig hører sammen med driften av steinbruddet. Dette kan være permanente produksjonsanlegg, lagerbygg eller andre typer bygg for videreforedling av råvarer. Det forutsettes godkjent byggetillatelse før bygg kan oppføres. Bygninger og installasjoner må fjernes når driften opphører, og senest ett år etter siste uttak av masser fant sted Innenfor området tillates det mottak og lagring av ikke-forurensede løsmasser. Massene kan benyttes til revegetering av bruddet etter endt uttak av fjellmasser Drift skal foregå innenfor kl kl Bunnkote for uttak: + 240m. (NN2000) Etter endt uttak skal området revegeteres og tilbakeføres til LNF-område sone SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 12-5 nr. 2) 4.1 Kjøreveg f_skv_1 er avsatt til privat adkomst til steinbruddet Kjøretøy som blir benyttet til transport av masser fra dagbrudd skal ved behov vaskes og tildekkes før de kjører ut på Fv30. Dette for å unngå støvflukt og tilsmussing ved transport. Driftsselskap skal foreta nødvendig vask av Fv30 om vegbanen tilsmusses av kjøretøyer fra dagbruddet

122 4.2 Annen veggrunn - grøntareal Området er avsatt til sideområder for kjøreveger som grøfter, skjæringer og grønne strukturer. 5. GRØNNSTRUKTUR ( 12-5 nr. 3) 5.1 Vegetasjonsskjerm Innenfor området tillates det anlagt jordvoller, støyskjermer eller sikringsrettede tiltak som gjerder. Jordvollers høyde/utforming fastsettes i driftsplan ut fra terrengets utforming, og det tillates benyttet interne og eksterne masser i opparbeidelsen av vollene såfremt de er forurensningsfrie Eksisterende vegetasjon innenfor området skal tas vare på, og det tillates beplantning av ny vegetasjon for skjerming av innsyn etc. 6. HENSYNSSONER ( 12-6) 6.1 Sikringssone - Frisikt Innenfor frisiktsonene skal det etableres frisikt i nivå 0,5m over kjørevegen. Det må ikke plantes eller settes opp innretninger som hindrer den frie sikten i nivå 0,5m over kjøreveiene i avkjørselen. Frisiktsone mellom o_skv_1 og f_skv_2 skal ha følgende dimensjoner: L1=110,0m L2=6,0m 7. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 7.1 Avkjørsel Avkjørsel/kryss fra fylkesveg og frisiktsone skal være opparbeidet i samsvar med N100 og reguleringsplanen før steinbruddet kan settes I drift. 7.2 Gaula Det skal foretas prøver for overvåkning av økologisk tilstand i Gaula over en tidsperiode på 1 år etter at steinbruddet er satt i drift. Det forutsettes prøvetaking av vann nedstrøms fangdam for vurdering av steinbruddets innvirkning på Gaula. Prøveresultater skal fremlegges snarest og innen rimelig tid etter at siste vannprøve er tatt

123 Y Y Y Tegnforklaring Reguleringsformål BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) BSM BKB Steinbrudd/masseuttak Industri/Lager X SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) SKV Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR.3) Vegetasjonsskjerm HENSYNSSONER (PBL 12-6) Frisiktsone X JURIDISKE LINJER OG PUNKT Sikringsonegrense Planens begrensning Formålsgrense Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane Målelinje/Avstandslinje N Kartmålestokk Papirkvalitet: 1:2000 REGULERINGSPLAN 12-3 Gnr Bnr. 1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MED TILHØRENDE PLANBESKRIVELSE OG REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag Revisjon Revisjon etter melding planoppstart. Saksnr. Dato Sign M.Iv M.Iv X SAKSBEHANDLING IFLG. PBL 2008 Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 17/ M.Iv M.Iv Kommunestyrets vedtak: PLANEN UTARBEIDET AV: PlanID: Arkivsaksnr: SaksBeh:

124 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/ Utvalg for helse og omsorg 10/ Kommunestyret 17/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring Dokumenter i saken: 1 I Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 S Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune 3 X Nye lovbestemmelser vedtatt Det kongelige helse- og omsorgsdepartement 124

125 1 om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 lovbestemmelser vedtatt Ingress Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres nå gjennom en kommunal forskrift. Saksopplysninger Bakgrunn for saken 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunal forskrift skal vedtas av Kommunestyret etter offentlig høring. Høringsforslag til forskrift gjeldende for Midtre Gauldal kommune legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger Stortinget vedtok i 2016 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Her framgår det klart at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har korresponderende plikt til å tilby slike tjenester. I slike tilfeller må pasient/bruker tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. En av de nye bestemmelsene pålegger kommunene å utarbeide egen lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Den kommunale forskriften skal tre i kraft 1. juli Det er varslet at det også vil bli utarbeidet nasjonale kriterier som vil tre i kraft på et seinere tidspunkt. Det vises til Nye lovbestemmelser vedtatt 17. juni 2016 som er vedlagt saken. Vurdering Lokal forskrift vil ikke innebære vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Retten til langtidsopphold i institusjon er allerede gjeldende, og ny lokal forskrift understreker og presiserer denne retten. Midtre Gauldal kommune bruker laveste effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Hovedkriteriet for tildeling av slik plass er at det er behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Hva slags (bo-) og helse- og omsorgstilbud som blir gitt til den enkelte vil bero på en faglig forsvarlig og skjønnsmessig helhetsvurdering av behovet, samt på hva brukeren/pasienten selv ønsker. 125

126 n til å bli satt på en venteliste er imidlertid ny. Ventelisten vil i realiteten fungere som en «vurderingsliste» siden det her ikke er snakk om en «venteliste» i tradisjonell forstand. Pasienter/brukere på venteliste skal ha vedtak om forsvarlig og behovsdekkende helse- og omsorgshjelp mens de venter på å få tildelt plass. Ved ledig plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra fastsatte kriterier (jfr. forskriften 4)prioriteres. Rådmannens forslag til forskriftstekst: Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune Hjemmel: Vedtatt i Midtre Gauldal kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2-a, andre ledd, jf. lov 2. juli1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Midtre Gauldal kommune, jfr. lov 24. juni 2011 nr første ledd, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og som har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart i forkant. 3. Grunnlag for vurdering og tildeling Midtre Gauldal kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON)som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Omsorgstrappen har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt førtildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via kartleggingsverktøyet IPLOS. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal vurdere pasientens eller brukerens samtykkekompetanse og eventuelle behov for å få oppnevnt en partsrepresentant i saken. 126

127 vurdering tas det hensyn til søkers: A. stand B. Mentale tilstand Kognitiv svikt D. Evne til egenomsorg E. Boforhold og dets omsorgsevne og brukerens skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem et er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: A. som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. B. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem. D. Personer i livets sluttfase med behov for palliativ behandling, tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. E. Personer med langtkommen demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. Det vises til Retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune (kommunens tildelingskriterier), samt til serviceerklæringen for tjenesten. 5. Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold skjer på bakgrunn av helseopplysninger, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette fattes det enkeltvedtak. Søknadsskjema finnes elektronisk på kommunens egen hjemmeside og på Forvaltningskontoret. Søknad sendes til Forvaltningskontoret som behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. 6. Venteliste 127

128 Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av Forvaltningskontoret. Ved ledige plasser skalden med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Forvaltningskontoret har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. Dersom opphold i sykehjem etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal slikt opphold tildeles umiddelbart. Pasienten eller brukeren kan i slike tilfeller ikke settes på venteliste. 7. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappen. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes.ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8. Saksbehandlingstid Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 9. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og lokale retningslinjer. 10. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for Forvaltningskontoret i Midtre Gauldal kommune, som tar saken til vurdering i første instans. Dersom det ikke gis medhold skal Forvaltningskontoret sende klagen uten ugrunnet opphold til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage kan Forvaltningskontoret bistå. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli

129 Det tilrås at framlagte forslag til kommunal forskrift legges ut til offentlig høring i 2 mnd., for deretter ny og endelig behandling i Kommunestyret. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at forslag til for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilvarende bolig i Midtre kommune legges ut til offentlig høring. 2. fastsettes til 10. juni

130 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

131 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2 131

132 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3 132

133 133

134 134

135 Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2017/716 1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/ Utvalg for helse og omsorg 11/ Kommunestyret 18/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik/Kristin Grindstuen Kriterier for tildeling av kommune revidering og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Dokumenter i saken: 1 S Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune - revidering 2 X Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Ingress Som et ledd i arbeidet med omstilling og effektivisering innenfor pleie og omsorg foreslås det nå å revidere kriteriene for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Gjeldende kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal ble vedtatt av Kommunestyret i Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse tjenestene til brukernes behov og til endrede økonomiske rammer. Rådmannen er gitt fullmakt til å foreta justeringer av kriteriene slik at de samsvarer med gjeldende lover og forskrifter, men foreslåtte endringer går utover dette og saken legges derfor fram til politisk behandling. Forslag til kriterier går fram av eget vedlegg til saken. Faktiske opplysninger Kriteriene for tildeling av tjenester og bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenest altså legges fundamentet for spørsmål knyttet til kompetanse og ressursbruk gjennom disse kriteriene. Rådmannen har på bakgrunn av endrede behov hos brukerne, innføring av ny teknologi og ikke minst endrede økonomiske rammevilkår funnet det 135

136 nødvendig å foreta en revidering av tildelingskriteriene for helse- og omsorgstjenestene som ble vedtatt i 2013 både de hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene. Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgstjenestene Gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen estring har Kommunestyret vedtatt hvilket verdigrunnlag som skal ligge til grunn for tjenesteytingen i Midtre slås fast at målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i forhold til behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). LEON og BEON prinsippet og omsorgstrappen Tidlig innsats/intervensjon er et sentralt prinsipp ved tildeling av tjenester også innenfor helse og omsorg. Målsettingen er at tjenesten(e) gis raskt når behov oppstår og avsluttes ved egenmestring. Helsefremmende og forebyggende innsats skal bidra til at innbyggerne klarer seg selv og er selvstendige så lenge som mulig, samt også til en hensiktsmessig ressursutnyttelse. Helsefremming og forebygging er helt i tråd med nasjonale føringer for framtidens helse- og omsorgstjenester. LEON betyr laveste effektive omsorgsnivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, at tjenester gis med sikte på at brukerne skal bo hjemme så lenge som mulig, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helseog omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON). Tildeling av tjenester i tråd med BEON - prinsippet krever at den som tildeler tjenester har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestestrukturen og alltid sørger for at tiltak på lavere nivå er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn. Figuren over viser omsorgstrappen. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester er ofte brukere av tjenester/tilbud på flere trinn i trappen samtidig, og ofte i ulike kombinasjoner. IPLOS 2 136

137 For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov, trengs god kunnskap om brukerens funksjonsnivå. IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk)er et verktøy i denne funksjonsvurderingen. I kriterier for tildeling av tjenester vektlegges ulike variabler som gir opplysninger om søkers/tjenestemottakers behov for bistand ut fra grad av funksjonsnedsettelse. Det er redegjort for de ulike variablene og de vurderinger som foretas i vedlagte hefte er for tildeling av helse- og omsorgstjenester Midtre. går det også fram hvilke tjenester som omfattes av IPLOS-registeret/når IPLOS ikke skal brukes. I kommunene er IPLOS en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bruken av IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner i Registeret er et nasjonalt med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale pleie- og omsorgstjenester. Målet med IPLOS er å bidra til - systematisk kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter - kvalitetsutvikling av tjenesten - god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester Praksis for tildeling av tjenester Gjennom SSBs KOSTRA-tall får vi informasjon om gjeldende praksis for tildeling av tjenester i Midtre Gauldal. Tall for 2016 Hjemmetjenester: Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere år Mottakere av hjemmetjenester, pr Innbyggere 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over MG 2016 Kostragr ,9 54,6 46,2 49, ,0 40,7 36,2 38,0 Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning 42,0 38,1 70,0 52,5 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,0 5,5 3,8 3,5 Institusjonsbruk: Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 19,8 16,3 19,7 18,3 Andel innbyggere 67 og over som er beboere på institusjon 5,3 6,0 5,7 4,

138 Andel innbyggere på institusjon år og over som er beboere 16,9 16,1 15,4 13,3 Tallene viser at flere av innbyggerne i Midtre Gauldal mottar hjemmetjenester enn i Sør- Trøndelag og landet for øvrig. Samtidig er kostnadene pr. bruker lavere enn i sammenlikningskommunene. Dette betyr at kommunen yter små tjenester/tjenester med mindre omfang til mange brukere. Det er flere av innbyggerne 80 år og eldre som har plass i institusjon enn i sammenlikningskommunene. Gjeldende regelverk Det er først og fremst Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Her beskrives hvilke tjenester kommunen har plikt til å tilby alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, hvilke rettigheter brukerne/pasientene har og hvilke tjenester som skal være gratis. Lovens bestemmelser utfylles gjennom Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapitel 4 tar for eksempel for seg kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til og vurdering av behovet hos samme noen kan ha stort fokus på rehabilitering og p til selvhjel mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. Dette innebærer at kommunen innenfor det til enhver tid gjeldende nasjonale regelverk har et handlingsrom til selv å bestemme hvilken profil en ønsker å ha på tjenesteytingen. Etter nærmere regler er det er adgang til å kreve egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gis både i og utenfor institusjon. Fastsetting av egenandeler og betalingssatser omfattes ikke av denne saken. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/kommuneplanens samfunnsdel Innholdet i saken er forankret i følgende mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Mål: Folk i Midtre Gauldal får gode helse- og omsorgstjenester I henhold til vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan skal enhet for pleie og omsorg arbeide for å realisere denne målsettingen ved å: Gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid: - gjennom å utvikle og implementere reviderte tildelingskriterier for omsorgstjenester (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå LEON-prinsippet) 138

139 Saken er også forankret i pleie og omsorgsplan «Egenmestring Trygghet og Livskvalitet», samt i nasjonale føringer for utvikling av tjenesteområdet. Det vises spesielt til St.m. nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg og St.m. nr. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i henhold til gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. De statlige føringene for de neste årene er at skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, pleie- og omsorgsplanen estring er det politisk vedtatt at målet for helse- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Her slås også fast at det skal tas det utgangspunkt i omsorgstrappen for tildeling av tjenester. Kapasiteten/alle tiltak i omsorgstrappen sett under ett vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke innbyggernes behov pr. i dag. Ressursene kan imidlertid utnyttes mer effektiv hvis en tar hensyn til LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) i enda større grad enn det som er tilfellet i dag. Målsettingen er at tjenester skal tildeles ut fra den enkelte brukers funksjonsnivå og på et så lavt nivå som mulig. Dette betyr å bygge opp om og ha fokus på brukernes egne ressurser, bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Den kommunale tjenesteytingen bør altså dreies enda mer mot å gi bistand/opplæring/tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål heller enn motta, altså å prioritere tjenester på de laveste nivåene/trinnene i omsorgstrappen en dreining fra å tenke hjemmesykepleie til mer praktisk bistand og opplæring. n for å tildele hjemmesykepleie bør altså heves. I dette inngår også å prøve ut nye/andre måter å kombinere/sette sammen tjenestetilbudet til en bruker på. Dette innebærer å gjøre vedtakene mer spesifikke i forhold til sammensetning av tjenestene, altså hvorvidt det gis praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Samtidig bør det generelt vurderes å heve terskelen noe for at kommunal tjenesteyting skal kunne utløses. Sett under ett handler dette om en praksis som gjør det mulig å kanalisere en større del av ressursbruken til de brukerne som har størst behov. Målsettingen om en utsettelse av institusjonsinnleggelse/at flere skal kunne bo lenger i egen bolig, får som konsekvens at det blir flere brukere i hjemmetjenesten som vil ha behov for mer omfattende tjenester i form sykepleiefaglig kompetanse, ofte i kombinasjon med teknisk kompetanse ning av smertepumper, ernæringspumper, oksygenbehandling, Det er vesentlig at det er aksept blant ansatte, brukere og pårørende for at omfang og varighet på hjemmesykepleie andre typer tjenest skal vurderes kontinuerlig. Kvalitetssikrede rutiner for en slik kontinuerlig vurdering er sentral. lingen av tjenester innenfor pleie og omsorg blir gjort med utgangspunkt i ett sett med vurderings-/tildelingskriterier. Kriteriene i seg selv og anvendelsen av dem er avgjørende for innholdet i de vedtak om tildeling av tjenester som til enhver tid fattes. De danner altså grunnlaget for utformingen av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Målsettingen med en helhetlig gjennomgang og framstilling av tildelingskriteriene er å synliggjøre kriteriene for politikere, ansatte og brukere. Videre synes det viktig å bidra til en klargjøring av hvilke tjenester kommunen er pliktig til å yte, samt hvilke vurderinger som gjøres når søknader om ulike tjenester behandles. Det aller viktigste er likevel å bidra til å sikre at søkere om kommunale tjenester får en tverrfaglig, helhetlig og likeverdig behandling. bakgrunn av vedtatte tildelingskriterier vil det bli nødvendig med en gjennomgang av prosedyrer og rutiner knyttet til bruken av dem. Det bør også arbeides aktivt med 139

140 forventningsavklaringer overfor innbyggerne/brukerne, og Dette arbeidet pågår nå. rklæringene må revideres. Det understrekes at alle vedtak fattes på bakgrunn av en individuell og helhetlig vurdering av søkerens totale livssituasjon. Oppsummert vil en dreining i bruken av tildelingskriteriene som skissert i saksframlegget bety at terskelen for tildeling av pleie- og omsorgstjenester som hovedtrekk heves i forhold til dagens praksis. konsekvenser Arbeidet med en revidering/klargjøring av tildelingskriteriene har ikke omfattet en beregning av økonomiske konsekvenser ved en dreining av tjenesteytingen som skissert i saksframlegget. Hensikten er at både ressursbehov og bruk skal bli mer oversiktlig enn før, og at man totalt sett innenfor pleie og omsorg skal kunne redusere ressursbruken. Vridning av ressurser fra institusjonsopphold til hjemmetjenester og satsingen på heldøgns bemannede omsorgsboliger kan i stor grad tilskrives nasjonale føringer. Kommunen bør satse på omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjemsplass når det etter en vurdering ut fra tildelingskriteriene viser seg å være mer økonomisk lønnsomt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til kriterier for framtidens pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal. Kriteriene tas i bruk fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer for at kriteriene til enhver tid samsvarer med gjeldende lover og forskrifter. Ved omfattende endringer legges der fram sak for Kommunestyret. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide nye serviceerklæringer for tjenestene

141 Retningslinjer for tildeling av helse- omsorgtjenester i Midtre Gauldal kommune Vedtatt i kommunestyret: 1 Utgave pr

142 1. Innledning Nasjonale føringer De siste årene er det lagt fram en rekke viktige stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse- og omsorgstjenester. Sentrale føringer fra disse er at det skal legges spesiell vekt på brukermedvirkning, fokus på forebygging, tidlig innsats og mestring, samt helhetlige og koordinerte tjenester og samhandling. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre. Det skal legges til rette for at velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Framtidens brukere skal ha en mer aktiv rolle og den nye brukerrollen forutsetter en omsorgstjeneste som i større grad enn tidligere kartlegger og forstår brukerens behov. Brukerne skal gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem og egen fremtid. Det skal forebygges framfor å reparere og det skal gis tidlig innsats framfor sein innstas. LEON-prinsippet og tjenestetildeling Et viktig prinsipp for all tildeling av tjenester er LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og om mulig forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal hjemmetjenester i stort omfang være forsøkt/vurdert før langtids institusjonsplass innvilges. LEON betyr Laveste Effektive Omsorgsnivå. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel-tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON-prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukernes egne ressurser. Målet er at innbyggerne skal opprettholde størst mulig grad av egenmestring og livskvalitet, og at eventuell reduksjon i funksjonsnivå skal forebygges og motvirkes ved først å sette inn tiltak som fremmer egenmestring. Likhet og riktig behovsdekning Overordnet målsetting for kommunen er Likebehandling av kommunens innbyggere Riktig behovsdekning for innbyggerne/brukerne av tjenestene

143 Følgende kjennetegn for likhet og riktig behovsdekning er utgangspunkt for kommunens tildelingskriterier: Likhet handler om å se den enkelte og om hvordan den enkelte blir møtt. Grunnleggende holdninger og verdier er av betydning for møtet mellom tjenestemottaker og tjenesteleverandør. Likhet kan defineres som «Å ha samme status, kår og rettigheter som andre». Likhet handler blant annet om Individtilpasning Trygghet og tillit Medmenneskelighet og kvalitet i møte med brukeren Hjelp til selvhjelp og mestring. Riktig behovsdekning handler om hvordan man skal jobbe. Også her framstår individperspektivet sentralt, men da satt sammen med systemiske forhold som for eksempel informasjon, kompetanse og innhold. Riktig behovsdekning handler blant annet om Individtilpasning Mestring og verdighet Tidlig forebygging Nye tjenester 2. Arbeidsprosesskriterier Det er utarbeidet beskrivelse av arbeidsprosessen/saksgangen ved tildeling og revurdering av søknader om tjenester. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I tillegg er det utarbeidet vurderingskriterier for de fleste tjenestene det skal fattes vedtak om. Hensikten med vurderingskriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys