Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Austertana oppvekstsenter Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 9/2010 PS 10/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 12/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 PS 13/2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for /287 PS 14/2010 Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig bidrag til lokalhistorie. 2009/2489 PS 15/2010 Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune 2008/1081 PS 16/2010 Styrking av skolenes innkjøpsposter 2010/454 PS 17/2010 Tana som internasjonal kommune 2010/461 PS 18/2010 Bygdesekretærer 2010/456 PS 19/2010 Søknad om støtte til Tana cup /8 PS 20/2010 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier for fylkesvis fordeling - høring 2010/469 Side 3

4 PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 5

6 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2010/287-5 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/ Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Vedlegg 1 SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE. 2 Søknad om tospråklighetsmidler Søknad om tospråklighetsmidler 4 Søknad om tospråklighetsmidler til hefte om samiske ord og uttrykk for laks- og laksefisket i Tanavassdraget 5 Søknad om tospråklighetsmidler 6 Prosjektbeskrivelse 7 Søknad tospråklighetsmidler 8 Oversettelse av søknad fra Deanu sámeskuvlla - språktreff Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn vedtatt prioriteringsliste fremmes følgende forslag til tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem Innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur Polmak og Tana menighetsråd/ kirkelig fellesråd Tana kulturskole samisk barneteater til Undervisningssykehjemmet i karasjok(ush) Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur. *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Side 6

7 Laksebreveiere i Tanavassdraget AL og Gaisa Næringshage Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og vinterord i utvalg (spilddis biviii). Totalt tildelt Saksopplysninger Innen søknadsfristen var det kommet inn 6 søknader. Det omsøkte totalbeløp er under budsjettert ramme på Følgende søknader er kommet inn: Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur Polmak og Tana menighetsråd/ kirkelig fellesråd Tana kulturskole samisk barneteater til Undervisningssykehjemmet i karasjok(ush) Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur. *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om Tanavassdraget AL og Gaisa Næringshage laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og vinterord i utvalg (spilddis biviii). Totalt omsøkt Vurdering OKU har vedtatt at følgende tiltaksområder prioriteres 1. Språktiltak overfor barn og unge 2. Språktiltak og nybegynneropplæring av voksne 3. Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur 4. Tiltak som fremmer elve- og sjøsamisk språkutvikling 5. Øvrige tiltak Alle tiltak det søkes tilskudd til er begrunnet i kommunens språkplan. Prioriteringene vil skje ut i fra hvilke tiltaksområder søknadene kan plasseres i. Søker Tiltak Sum Tiltaksområde Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk bruk i vår hverdag Tiltaket faller inn under tiltaksområde 4. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur til Tiltaket faller inn under tiltaksområde 5 Undervisningssykehjemmet i Karasjok (USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og Søknaden omfatter både språktiltak Side 7

8 menighetsråd/ kirkelig fellesråd Tana kulturskole samisk barneteater arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur. *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr og tiltak for arenabygging. Av søknaden synes det naturlig å plassere søknadens tre første tiltak under tiltaksområde 1 og de to siste under tiltaksområde Søknaden omfatter både språktiltak og arena bygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur, altså tiltaksområde 1 og 3. I tillegg så er tiltakene direkte knyttet til tiltak i språkplanen, hhv Den kulturelle skolesekken og To språklig teater Teater/drama Sang/joik Deanu sámeskuvla Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tanavassdraget AL og Gaisa Næringshage Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla Tiltaket faller inn under tiltaksområde 1 Å arrangere samisk språklige samlinger Tiltaket faller inn under for 6-åringene i barnehagene i Tana og tiltaksområde 1 elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord Tiltaket faller inn under og uttrykk om laks- og laksefisket i tiltaksområde 4. Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og vinterord i utvalg (spilddis biviii). Nærmere beskrivelse på tiltaket vil ettersendes. Totalt omsøkt Side 8

9 Polmak Sykehjem 9845 Tana M 0 TTATT 15 FEB 2010 Tana Kommune 9845 Tana Polmak den SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE. Mange samer har behov og rettskrav til å bruke sitt morsmål i samtale med helsepersonell. Vi som til daglig møter den samiske demente pasienten, ser hvor vanskelig det kan være å utrykke seg på norsk, og vi evner i for liten grad til å hjelpe samisktalende i slike situasjoner. Og i dag besitter for få helsearbeidere samisk språkkompetanse. Dette kan resultere i at pasienten kan bli tilbakeholdene med å fortelle at man ikke forstår,, utrykke sine hjelpebehov, og vi som pleiere har et ansvar, slik at ytelsene blir ivaretatt, slik at brukerrettighetene innfris. I dag er mange eldre helt enspråklige. Og en innleggelse/møte med en institusjon kan virke svært fremmedgjørende. Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helsepersonell og den samiske pasienten, handler om at vi som personell ikke kjenner til, eller forstår, samers bakgrunn, tenkemåte og væremåte. Et annet forhold er at vi som personell ofte behandler brukere på en måte som er kulturelt fremmed for samer. Dette gjelder særlig normer for brukeratferd og institusjonens fysiske norske særpreg, med lange korridorer og lite felleskap, som kan virke fremmedgjørende. Den samiske befolkning har lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlig nettverk for å motvirke helseplager og personlige problemer. Det kan ofte være en utfordring for å få helsetjenesten til å spille på lag med disse resurssene, slik at de utfyller hverandre. Særlig kan folkemedisin og åndelig bistand fra nærmiljøet bli sett på med skepsis av helsepersonell. Manglende språk og kulturforståelse kan føre til store utfordringer med at bla. Symptomer på sykdom blir feiltolket, og behandlingsforløp/medisinering kan få alvorlige konsekvenser. Et viktig satsningsområde for den nye samhandlingsreformen er en utvikling av samisk fagkompetanse, og i en større grad av stabilitet i samiskspråklige helsetilbud-dette vil være særskilt positivt for den samiske pasienten. Informasjon er et viktig sentralt element for å fjerne fordommer mot samisk kultur, og Regjeringen mener det er et behov for informasjonsatsning om samer og om samiske forhold. Viser til Sameloven som ble lagd bla. For at det samiske språket og kulturen på best mulig måte skal bli ivaretatt. Side 9

10 Vi ved Polmak sykehjem ønsker oss som et kompetansehevende utviklingtiltak, mer opplæring i samisk kulturforståelse og en kompetansehevende opplæring idet kulturelle språket. Vi ønsker en kunnskapsoppbygging og en bevisstgjøring i vårt møte med den samiske pasienten. Og møte denne brukeren på deres forutsetninger og kultur, vi ønsker å utvikle oss og fremme vår kunnskap om samisk identitet og kultur ved vår institusjon som sykehjem. Og vårt mål er å kunne utøve,synliggjøre, formidle,skape og ivareta gjensidig respekt, toleranse og forståelse, en positiv effekt som er med på å bidra til å styrke den enkelte brukers selvfølelse og selvrespekt. En slik forankring i vårt arbeidsmiljø vil bidra også til større jobbtilfredshet. Vi søker med dette om midler på inntil kr ,- som skal dekke våre utgifter og kostnader å sende oss personell til fagdager og eksursjonstur til Undervisningssykehjemmet i karasjok(ush) som også er blitt et nasjonalt undervisningsykehjem, og utredningsenhet for den samiske demente pasienten. Tema for slike fagdager er feks."møte med den samiske pasienten","folkemedisin","omsorg ved livets slutt"-kulturelle ritualer. Vi søker også om inntil kr som vi ønsker til innkjøp av samisk literatur og duodjji til praktisk bruk i vår hverdag. Alt dette som en del av et målrettet miljøarbeid og kompetansehevende tiltak på det samisk kulturelle språket, ved vårt sykehjem. På vegne av alle ansatte ved Polmak sykehjem Y -' 1.Lff,2\ -)( TC) Mvh. Riita Nemtsinkoff Side 10

11 Buolbmåt ja Deanu girkolag oktasagråddi Polmak og Tana kirkelige fellesråd Deanu gielda Tana kommune Rådhusveien Tana Dato: Jnr.: 37/2010 Ark.nr.: 159 me.)tt,=,,," 11 MAR SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER 2010 Polmak og Tana menighetsråd/kirkelig fellesråd inngår i samisk språkforvaltningsområde. Menighetsrådet/kirkelig fellesråd ønsker på bakgrunn av dette å styrke bruken av samisk språk i gudstjeneste- og menighetslivet. Under forutsetning av finansiering foretas det årlig prioritering av tiltak som skal iverksettes. Med henvisning til kommunens retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler i 2010 søker Polmak og Tana menighetsråd/kirkelig fellesråd om kr til følgende prioriterte tiltaksområder: Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur. Polmak og Tana menighet har et sterkt behov for å etablere samiske barne- og ungdomsarenaer. I tillegg er det ønskelig at samiskspråklige salmer er tilgjengelig i samtlige kirker og menighetshus i Tana kommune. I dag har kun 2 av 7 kirkebygg Sålbmagirji og Sålbmagirji II. Vi ser fram til kommunens behandling av vår søknad. Med vennlig hilsen Kirtirf iti Jo ans kirkeverge Rådhusvn.5, 9845 Tana. Tlf: , fax: E-post: kirkeverge@tana.kommune.no Org.nr Side 11

12 Fra: Bill Sørensen Sendt: 12. mars :41 Til: Marit Hildonen Emne: VS: Søknaden fra kulturskolerektor om tospråklighetsmidler Vedlegg: Søknadei fra kulturskolerektor om tospråklighetsmidler Sendt fra min HTC Side 12

13 Fra: Svein Ottar Helander Sendt: 11. rnars :16 Til: Bill Sørensen Kopi: Ebba Joks Emne: Søknaden fra kulturskolerektor om tospråklighetsmidler Søknadsfristen går ut mandag. Ebba er bekymret for at søknaden kanskje ikke er utfyllende nok. Det har sin årsak i at både Dag og hun har hatt et voldsomt arbeidspress i forbindelse med teaterproduksjonene og vintermarkedet og derfor ikke har hatt kapasitet til å bruke tid på en verbalt dokumentert søknad. Men jeg mener søknaden er godt nok begrunnet i og med at både "Den kulturelle skolesekken" og "Tospråklig teater" ligger inne som tiltak for 2010 i Språkplanen. Vi ønsker likevel ytterligere å understreke behovet for å bli proritert ved tildelingen av midler også i år. Teaterproduksjonen har krevd betydelige økonomiske ressurser og vi håper at vi kan bli tilgodesett med midler både for å dekke påløpte utgifter og imøtekomme nye. Rådmannen har også foreslått at vi skal presentere forestillingen "Sunnå iella" for Operaen når teatergruppa reiser på teaterfestivalen i Tyskland. Også det avkrever økonomiske midler som vi ikke disponerer i dag. Planene for nye produksjoner til høsten er ennå ikke helt klare men relatert til det som er produsert hittil i år så er ambisjonene minst tilsvarende for resten av året. Viser til tiltaksbeskrivelsene i språkplanen som vist nedenfor. Tiltak i språkplanen: 16 Den kulturelle skolesekken - Teater / drama - Dans - Sang / joik Målgruppe: Elever i grunnskolen Kulturskoleleder 17 Tospråklig teater - Teater/ drama - Sang /joik Målgruppe: Barn og ungdom Kulturskoleleder Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 3, 9845 Tana Teiefon ,Telefaks Svein Ottar Helander Avdelingsleder v/ Utviklingsavdeligen Mobil E-post svein.ottar.heland r tana.kommune.no Web h :// Side 13

14 Fra: Kjell Magne LBT Sendt: 12. mars :55 Til: Tana Postmottak Kopi: Frank Martin Ingilæ; Hans-Erik Varsi; Emne: {Spam?} Hefte om samiske ord og uttrykk for laks- laksefisket i Tanavassdraget Hei Viser til artikkel i sagat datert hvor vi ble oppmerksom på at i dag var søknadsfristen for kommunens tospråklighetsmidler. laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT) og Gåiså næringshage ønsker å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og vinterord i utvalg (spilddis biviii). Foreløpig budsjett Arbeidstid kr ,- Innkjøp av tjenester kr ,- Trykking av heftet kr ,- Vi tillater oss å komme med en mer detaljert søknad i neste uke. <>< <>< <>< <>< <>< <>< <>< <>< Med vennlig hilsen Kjell-Magne Johnsen Laksebreveiere i Tanavassdraget AL, og Elin Sabbasen Gåiså næringshage Denne meldingen er scannet for virus og farlig innhold av MailScanner, og er funnet å være ren. Side 14

15 Fra: Trond Are Anti Sendt: 12. mars :44 Til: Bill Sørensen; Geir Tvare; BaHo, Ulf Kopi: Solbakk, Anne Lise Varsi; Maret Ravdna Anti Emne: Søknad om tospråkligemidler Vedlegg: proseaktacilgehus skuvla månåidgårddit.doc Med dette søker kr ,- til å arragere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu såmeskuvla. Formåler er å motivere bruken av samisk språk blant barna i barnehagen og rekrutere flere språkbærere ved at barna velger Deanu såmeskuvla når de begynner i 1. trinn. For mer om prosjektet og budsjettet, se vedlegget. NB: Prosjektbeskrivelsen er på samisk. Bill; Kan du få språkkonsulenten til å oversette dokumentet? Jeg har ikke sett at midlene er blitt lyst ut. Er de lyst ut? Dearvuodaiguin/ Med vennlig hilsen Trond Are Anti Deanu såmeskuvla rektor/ Rektor ved Deanu såmeskuvla Tlf / trond.are.anti tana.kommune.no Side 15

16 GIELLADEAIVVADEAMIT GIbbAT 2010 DEANU SÅMEMÅNÅIDGÅRDDIT JA DEANU SÅMESKUVLLA 1. CEAHKI OAHPPIT PnAeakta61gehus, oddajagimånu 15. b Deanu såmeskuvla Diddi månåidgårdi Giellavealgu månåidgårdi Side 16

17 SISDOALLU 1 ÅLGGAHUS JA DUOGÅ 3 2 ULBMIL: 4 3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÅLDIIDLOHKU 4 4 FÅGALA, SISDOALLU JA OVDÅNANPLÅNA 4 5 BUEMITTA JA RUHTADANPLÅNA 6 2 Side 17

18 1 ÅLGGAHUS JA DUOGÅ Deanu såmeskuvla lea såmi vuoddoskuvla Deanu gielddas. Deanu såmeskuvllas leat otne 69 oahppi. Sihke AÅR ja Deanu såmeskuvla fållå såmegiela vuosttaggie1a dåsis. Dat mearkkaga AÅR ja skuvla vuordå ahte månåt ja oahppit, geat bohtet sihke AÅR:i ja Deanu såmeskuvlii, leat såmegiela vuosttaggie1a1auat. Diddi Månåidgårddis soitet ålgit 4 månåidgårdemånå CakCat 2010 Deanu såmeskuvlii, Giellavealggu månåidgårddis soitet ålgit 5 månåidgårdemånå Deanu såmeskuvlii ja Deanugalddi Månåidgårddis soaitå okta månnå ålgit Deanu såmeskuvlii Giddat 2010 plånet lågidit oktasagdeaivvademiid masa Deanu såmeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Månåidgårddi 6-jahkåsag månåt ja Giellavealggu Månåidgårddi 6-j ahkåsag månåt servet. Lea dehålag ahte sihke 6-j ahkåsauat oahpåsmuvvet skuvlii ovdal go ålget CaUat ja ahte skuvla oahpåsmuvvå odda ohppiide erenoamå2it mii guoskå ohppiid såmegiela gelbui. Giella måhttu ja gealbu lea dehålag oassi identitehtas. Go nannet ja ovddidit månåid såmegiela, de maid nannejuvvo månåid såmi identitehta. Progeakta C'figehusas boahtå ovdan Progeavtta våldoulbmil, oasseulbmilat, doaimmat/fåttåt, bukahtta ja ruhtadanplåna. Deanu såmeskuvlla lea våldoovddasvåstådus doaimmahit progeavtta. Oahpaheaddjis Måret Råvna Anti:s, Duddi Månåidgårddi jodiheaddjis May Brith Tobiassen:s ja Giellavealggu Månåidgårddejodiheaddji Nadja Smelror:s lea ovddasvåstådus ahte progeavtta doaimmat Cadahuvvoj it.. 3 Side 18

19 2 ULBMIL: ProSeavtta ulbrnil lea riggodahttit skuvlla- ja såmi månåidgårddiid månåid njå1mmå1as såmegiela stoahkama ja årbeviro1as doaimmaid bokte. Dåt doaimmat galget nannet månåid njå1mmå1asgie1a, såtneriggodaga viiddidit, oahppat geavahit vuoddodoahpagiid ja dildut giela. Dås maid lea ulbmil sirdit årbeviro1as måhttu nuorat bulvii. ProSeavtta oasseulbmiliin lea maid oahpahit såpme1accaid årbeviro1a åddejupmi lundui ja mo luonddu geavahit åvkin dan låhkai ahte boahtte buolva beasså geavahit dan maid åvkin. Deanu såmeskuvlla ohppiid, Diddi månåidgårddi månåid ja Giellavealggu månåid oktasasgiella lea såmegiella. Oasseulbmiliin lea ovddidit ja seailluhit oktasasgie1a duhkorattadettiin. Movttidahttit såmåstit buot oktavuodain. Såmi månåidgårddiid 6-jahkasaCCaide lea skuvla amas. Ulbmiliin lea ahte månåt ja oahpaheaddji galget oahpåsmuvvat gaskaneaset, ja seammås maid råhkkanahttit 6- j ahkasaccai d skuv laj ahkåi. 3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÅLDIIDLOHKU ProSeavtta ulbmiljoavku lea Deanu såmeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Månåidgårddi- ja Giellavealggu Månåidgårddi 6-jahkåsaCCat. Leat buohkanassii 8 oahppi ja 9 månåidgårdemånå geat servet gielladeaivvademiide. 4 FÅGALAS' SISDOALLU JA OVDÅNANPLÅNA Dås boahtå ovdan goas doaimmat lågiduvvojit. : Ulbmil'oavku boaibma-fåddå åadahea mi Ovddasfåstådus Lå ideadd'it lånacållit Vahkku 2 Trond Are våhnemat Diehtojuohkin-Cållosa diist Ovdal 1. deaivvadeami Juohke åsahusa ovddasvåstådus Ruda ohcat Vahkku 4 Nadja, May Brith, Måret' Giellarudaid ielddas Råvna a Trond Are Månåidgårdemånåt Måinnasteapmi ja Matnebårga Såmeskuvla oahppit oahpåsmuvvan Tii Måret Rlivdnå Såmeskuvilas 4 Side 19

20 Tii Månåidgårdemånåt Gidda Manebcirga Buohkat oah it Oa ut Tii Måndidgårdemånåt Deatnogåddi Marnebårga Buohkat oah it Måinnasteapmi ja oahpåsmuvvan lågida Deanu såmeskuvla oahpaheaddji Måret R. Anti. Stoahkan-låvlun lågida Giellavealgu månåidgårdi. Lea uovvovag progråmma: Månåt osz2ot eambo oahpåsmuvvat gaskaneaset, låvlut ja stoahkat ovttas, dolastalat låvvus, bassit duolbbas låibbi låvvus ja sahåt ja luddestit muorra, ierastallat bohccoduljiin, ja njoarostit Bures boahtin Giellavealgu månåidgårdåi, låvlun boddu stoahkan boddu valågtafian lanjas, alde", "Såvzzaid ja gumpe" boran boddu mii vuolgit olgun stoahkat ja låvostallat. Siiddastallama sisdoallu lea oahpåsmuvvat ja våsihit boazosiidda. Oahppit ja månåt ohppet ja besset våsihit siidda åssama. Besset oahppat ja våsihit låvostallama ja bealljegoadostallama ja daid namahusaid. Boazosiiddas leat bohccot. Besset våsihit ja oahppat bohcco ja daid namahusaid nugo heargi, åldu, muzet, galba jna. Siiddas besset oahppit searvat heargevuodjimii. Ohppet reaga, leankkaid namahusaide. Loahpas besset oahppat ja måistit boazosiidda årbeviro1ag såmi mållåsa. Siiddastallamis fållet bohccobierggu, gumposiid ja mårffiid. Besset oahppat mo målistit ja namahusaid. uoigat ja muohttagis duhkaraddat lågida Diddi Månåidgårdi. Gidda, Oaggunfåddå ja Deatnogåtti fåddå oastit Andreas Njårggas. Sierra progråmma sus. 5 Side 20

21 5 BISEAHTTA JA RUHTADANPLÅNA Golut: Golut Kr. Supmi Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Hillågurra-ruovttoluotta Kr ,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Roavvejåvri-ruovttoluotta kr ,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Buolbmåt (musea)-ruovttoluotta kr ,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Såttovårri-ruovttoluotta Kr ,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Buolbmåt (A. Njårga)-ruovttoluotta Kr ,00 S iiddastallan Kr ,00 Deanu musea Kr. Honorara Andreas Njårga Kr ,00 Oktasa borramu måtkkiin Kr. Biepmu deaivvademiide Kr ,00 Earå golut Kr ,00 Buohkanassii golut Kr ,00 Ruhtadeapmi Kr. Supmi Deanu ielda-tana kommune uovtte iela1a vuodarudat kr ,00 Buohkanassii ruhtadeapmi kr ,00 6 Side 21

22 Fra: Bill Sørensen Sendt: 15. mars :31 Til: Marit Hildonen Emne: VS: Søknad-tospråklighetsmidler Vedlegg: gielladikn prosjektbeskrivelse.doc; Bill Sørensen.vcf Inn på sak 2010/287 Bifi Sfirensen Informasjons-/IT-leder Informasjonsavdelingen Deanu gielda - Tana kommune Mob bill.sorensen@tana.kommune.no Rådhusveien Tana Norge Fra: Trond Are Anti Sendt: 12. mars :39 Til: Bill Sørensen; Geir Tvare; Geir Tvare; Ballo, Ulf Emne: Søknad-tospråklighetsmidler Vi søker med dette om prosjektmidler på kr til prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu såmeskuvla. Vedlagt følger prosjektbeskrivelse og budsjett. Med vennlig hilsen Trond Are Anti Deanu såmeskuvlla rektor / Side 22

23 SÅMEGIELLADIKUN - PROSJEKTBESKRIVELSE Deanu såmeskuvla Deanua1di Rektor Trond Are Anti Side 23

24 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Formål 3 3 Innhold 4 4 Organisering 5 5 Ressurser og finasieringsplan 6 6 Sammedrag 7 2 Side 24

25 1 Bakgrunn Deanu såmeskuvla er en skole som tilbyr samisk som første språk og norsk som andre språk. En rekke faktorer er avgjørende for at skolen skal lykkes med språkopplæringa og dermed styrke elevens selvfølelse og identitet. Skolen må utvikle et skolemiljø som er forankra i det samiske og i kompleksiteten i variasjon til elevens bakgrunn, og dermed være en pådriver i en tospråklig utviklings løp i elevens opplæring. Bakgrunnen for såmegielladikgun /samisk språkrøkt er at Deanu såmeskuvla har elever med forskjellige samisk språk bakgrunn og nivå. Alle elever er ikke på samme nivå når det gjelder samisk språk. En del elever er på nivå med samisk som andre språk. Såmegielladikgun /samisk språkrøkt vil være et alternativ og et supplement til ordinær undervisning. Samisk språk undervisning på førstespråks nivå klarer ikke å dekke alle våres elevers behov. Såmegielladikgun /samisk språkrøkt vil bidra til å styrke elevenes samisk språkkompetanse. Hovedmålet er at alle elever skal etter endt tiårig skolegang ved Deanu såmeskuvla ha samisk som første språk. Det vil si at elever skal i tillegg til å beherske samisk hverdagsspråk beherske samisk fagspråk slik som matematikk, naturfag, samfunnsfag etc. 2 Formål Formålet er å gjøre barna trygge i det samiske, uansett språklig utgangspunkt, slik at deres samiske språk, selvbevissthet og tradisjoner blir styrket og videreutviklet, samtidig som de blir trygge i norsk språk og samfunnsliv Målet er å veilede enkelt elever når det gjelder samisk språk slik at deres språklige nivå heves til førstespråks nivå. Samisk språklig utvikling sikres ved en-til-en veiledning når det gjelder begrepers innhold og leseforståelse. Utgangspunkt for veiledningene er: Gi alle elevene på skolen, uansett hvilken språkgruppe de betegnes under, mulighet til å utvikle og videreutvikle sin tospråklighet og å sikre deres hverdagsspråk og akademiske begrepsapparat. Gi eleven mulighet til å velge samisk som sitt førstespråk Gi mulighet for elevene å ta eksamen i to førstespråk Gi eleven reell mulighet til å velge hvilken av sine to språk er førstespråk 3 Side 25

26 3 Innhold Såmegielladildun /samisk språkrøkt er et tiltak for å fremme og øke samisk kompetansen hos den enkelte elev og dermed fremme elevens tospråklige utvikling. Litegrann hjelp i tide prinsippet er viktig i såmegielladildun /samisk språkrøkt. Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være skolenes strukturerte s råkveilednin som et supplement til den ordinære undervisninga og fjernundervisning. Såmegielladildun /samisk språkrøkt er et samisk språkveiledning for de av elevene som ikke har samisk språk i det daglige hjemmemiljøet. Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal også være et språkveiledning for å videreutvikle alle elevenes samiskspråklige begrepsapparat, leseforståelse og skriveferdigheter. Veileder for såmegielladildun /samisk språkrøkt vil også bidra med leksehjelp. Erfaringen er at foreldrene ikke har den språklige bakgrunnen til å hjelpe den enkelte elev med leksene. Tiltakene i såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være rettet mot følgende språklige områder med følgende innhold: Aktiviteter som skaper felles oppmerksomhet (intersubjektivitet) i ulike språklige sammenhenger. Aktiviteter som er tenkt å fremme kunnskaper om språkets betydning hvor både forståelse og bruk av språket er satt i sentrum. Aktiviteter som er tenkt å fremme innsikt i språkets oppbygging (Syntaks). Aktiviteter som er tenkt å fremme forståelse og bruk av språket som form (Språklig be issthet). Veilederen skal bygge et språklig og pedagogisk stillas rundt elevens kommunikasjonsferdigheter gjennom å lede elevenes interesse mot språklig kommunikasjon (motivere). Dette kan gjøres ved at elevene bla. lærer konkrete leker på samisk. Eleven får delta på samisk språkarena der språklige handlinger er knyttet til det eleven hører, ser og gjør i et samisk språkmiljø utfor skolen. De voksne må sørge for at temaene som det blir snakket om er relevante og passe vanskelige. 4 Side 26

27 Sørge for at kommunikasjonssituasjonene er i tråd med elevens språklige forutsetninger, det vil si innenfor elevenes vekstsone. Foreldre og lærere må derfor ha øye for hver enkelt elevs individualitet i motivasjon, kunnskaper og læringsstil. Læreren må motivere og styre underveis i elevenes læringsforsøk (støtte). Klargjøre for eleven hva han får til og hva han må gjøre for å bli enda bedre til å snakke. 4 Organisering Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være et alternativ og et supplement til vanlig samisk språk undervisning. Vanlig samisk språkundervisning dekker ikke alene alle elevers behov. Den pedagogiske tanken for såmi såmegielladildun /samisk språkrøkt er å styrke elevenes samisk ordforråd og begreps repertoar via en systematisk og en intensiv veiledning samtidig med at elevens andre språk også blir styrket. Ideen er at i løpet av skoleåret skal enkelte elever få tilbud om å få styrket faglige ordforråd og begreps innhold. Det er derfor viktig at alle elever som har behov får veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt. Elever som er i gul gruppe får mest veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt fordi de har mest behov for å få styrket språkbruken, få utvidet ordforrådet og begrepsforståelsen. Parallelt som den gule gruppen er i såmegielladildun /samisk språkrøkt, så er den vanlige undervisningen i samisk språk tilpasset for de elever som er i rød og blå gruppe. Det er viktig å understreke at alle elever skal følge dagens grunnorganisering, og på den måten blir ikke elevene splittet. I såmegielladildun /samisk språkrøkt organisering blir både andrespråk- og førstespråk pedagogikk benyttet som metode. Såmi giellabådji / samisk språkverkstedets gule gruppe er for elever i trinn. Blå gruppas tilbud kan tilbyes til elever i små- og mellomtrinnet og bør fra gang til gang vurderes om det tilbudet også skal tilbys til ungdomstrinnet. Skolen skal på lang sikt tilby dette tilbudet til alle trinnene. 5 Side 27

28 Organisering av elever som får veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt veileder: Tids es ektiv 1.periode U. 3 uker Elever i <*ru Gu1 gruppe 2t 2.-4.trinn 1 uke 2t 5.-7.trinn Timeressurs Formål Evaluerin Såmegiella / Øve å snakke samisk. Sammen med elever og tverfaglig Jobbe med grunnleggende foreldre Tema: Naturen om høsten Ressurspersoner begreper. Bruke og høre språket i naturen. GultruPPe Samisk / M Arbeide 2t 2t trinn trinn Hek dager tverfaglig Tema: med grunnbegreper. Forstå, kommunisere og og foreldrene Gui gruppe Samisk / Tverfaglig Hele dager Tema: Ressurs Muntlig språkøvelser Jobbe med grunn begreper Forstå, kommunisere og råkbad og foreldrene 5 Ressurser og finasieringsplan Prosjektperioden for såmegielladildun /samisk språkrøkt er skoleåret Økonomisk regner vi med å gi et 50% tilbud for skoleåret 2010/2011. Kostnad: Honorar, veileder for såmegielladildun isamisk språkrøkt 50% Materiale Totale kostnader kr ,00 kr kr Finasieringsplan: Deanu ielda-tana kommune s råkli hetsmidler 2010 Total finasiering kr kr Side 28

29 6 Sammedrag Såmegielladikgun /samisk språkrøkt er et prosjekt som gir et tilbud for å styrke barns samisk språk. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har observert at alle elever ved Deanu såmeskuvla ikke er på nivå med samisk som første språk. Dagens tilbud på skolen på grunnlag av de økonomiske ressursene vi har i dag, så har vi kun et tilbud om undervisning for elever med samisk som første språk. I følge Kunnskapsløft er tilpassing i forhold til elevenes forkunnskap et viktig begrep. Vi ser dersom undervisningen tilpasses etter samisk som andre språk, så går det ut over elever som er på nivået med samisk som første språk. Prosjektet såmegielladi n /samisk språkrøkt vil bidra til at den vanlige undervisningen vil være på nivå med samisk som første språk. Såmegielladikun /samisk språkrøkt vil være et tilbud for elever som har ekstra behov for å oppnå målet med å komme på nivå med samisk som første språk. Etter prosjektperioden vil det evalueres om såmegielladikun /samisk språkrøkt vil være en løsning for en skole som kun har et tilbud om samisk som første språk og hvor en også har elever som er på nivå med samisk som andre språk. 7 Side 29

30 GIELLADEAIVVADEAMIT GI AT 2010 DEANU SÁMEMÁNÁIDGÁRDDIT JA DEANU SÁMESKUVLLA 1. CEAHKI OAHPPIT Prošeakta ilgehus, o aj agimánu 15. b Deanu sámeskuvla Diddi mánáidgárdi Giellavealgu mánáidgárdi Side 30

31 SISDOALLU 1 ÁLGGAHUS JA DUOGÁŠ ULBMIL: ULBMILJOAVKU JA OASSEVÁLDIIDLOHKU FÁGALAŠ SISDOALLU JA OVDÁNANPLÁNA BUŠEAHTTA JA RUHTADANPLÁNA Side 31

32 1 ÁLGGAHUS JA DUOGÁŠ Deanu sámeskuvla lea sámi vuo oskuvla Deanu gielddas. Deanu sámeskuvllas leat otne 69 oahppi. Sihke AÁR ja Deanu sámeskuvla fállá sámegiela vuosttašgiela dásis. Dat mearkkaša AÁR ja skuvla vuordá ahte mánát ja oahppit, geat bohtet sihke AÁR:i ja Deanu sámeskuvlii, leat sámegiela vuosttašgielala at. Diddi Mánáidgárddis soitet álgit 4 mánáidgárdemáná ak at 2010 Deanu sámeskuvlii, Giellavealggu mánáidgárddis soitet álgit 5 mánáidgárdemáná Deanu sámeskuvlii ja Deanušalddi Mánáidgárddis soaitá okta mánná álgit Deanu sámeskuvlii ak ii. Gi at 2010 plánet lágidit oktasašdeaivvademiid masa Deanu sámeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Mánáidgárddi 6-jahkásaš mánát ja Giellavealggu Mánáidgárddi 6-jahkásaš mánát servet. Lea dehálaš ahte sihke 6-jahkása at oahpásmuvvet skuvlii ovdal go álget ak at ja ahte skuvla oahpásmuvvá o a ohppiide erenoamážit mii gu oská ohppiid sámegiela gelbui. Giella máhttu ja gealbu lea dehálaš oassi identitehtas. Go nannet ja ovddidit mánáid sámegiela, de maid nannejuvvo mánáid sámi identitehta. Prošeakta ilgehusas boahtá ovdan Prošeavtta váldoulbmil, oasseulbmilat, doaimmat/fáttát, bušeahtta ja ruhtadanplána. Deanu sámeskuvlla lea váldoovddasvástádus doaimmahit prošeavtta. Oahpaheaddjis Máret Rávna Anti:s, Duddi Mánáidgárddi jo iheaddjis May Brit h Tobiassen:s ja Giellavealggu Mánáidgárddejo iheaddji Nadja Smelror:s lea ovddasvástádus ahte prošeavtta doaimmat a ahuvvojit.. 3 Side 32

33 2 ULBMIL: Prošeavtta ulbmil lea riggodahttit skuvlla- ja sámi mánáidgárddiid mánáid njálmmálaš sámegiela stoahkama ja árbevirolaš doaimmaid bokte. Dát doaimmat galget nannet mánáid njálmmálašgiela, sátneriggodaga viiddidit, oahppat geavahit vuo odoahpagiid ja dikšut giela. Dás maid lea ulbmil sirdit árbevirolaš máhttu nuorat bulvii. Prošeavtta oasseulbmiliin lea maid oahpahit sápmela aid árbevirolaš áddejupmi lundui ja mo luonddu geavahit ávkin dan láhkai ahte boahtte buolva beassá geavahit dan maid ávkin. Deanu sámeskuvlla ohppiid, Diddi mánáidgárddi mánáid ja Giellavealggu mánáid oktasašgiella lea sámegiella. Oasseulbmiliin lea ovddidit ja seailluhit oktasašgiela duhkorattadettiin. Movttidahttit sámástit buot oktavuo ain. Sámi mánáidgárddiid 6-jahkasa aide lea skuvla amas. Ulbmiliin lea ahte mánát ja oahpaheaddji galget oahpásmuvvat gaskaneaset, ja seammás maid ráhkkanahttit 6- jahkasa aid skuvlajahkái. 3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÁLDIIDLOHKU Prošeavtta ulbmiljoavku lea Deanu sámeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Mánáidgárddi- ja Giellavealggu Mánáidgárddi 6-jahkása at. Leat buohkanassii 8 oahppi ja 9 mánáidgárdemáná geat servet gielladeaivvademiide. 4 FÁGALAŠ SISDOALLU JA OVDÁNANPLÁNA Dás boahtá ovdan goas doaimmat lágiduvvojit. : Ulbmiljoavku Doaibma-fáddá a aheapmi Ovddasfástádus Lágideaddjit plána állit Vahkku 2 Trond Are váhnemat Diehtojuohkin- állosa Ovdal 1. deaivvadeami Juohke ásahusa állit ovddasvástádus Mánáidgárdemánát oahppit Mánáidgárdemánát oahppit Mánáidgárdemánát oahppit Mánáidgárdemánát oahppit Ru a ohcat Giellaru aid gielddas Máinnasteapmi ja oahpásmuvvan Vahkku 4 Ma ebárga Tii Sámeskuvllas Stoahkan-lávlun Ma ebárga Tii Giellavealggus Siiddastallan Ma ebárga Tii Hillágurra uoigat ja muohttagis duhkaraddat Ma ebárga Sáttováris Nadja, May Brith, Máret Rávna ja Trond Are Sámeskuvla Máret Rávdná Giellavealgu Nadja Smelror Buohkat Diddi May Brith 4 Side 33

34 Mánáidgárdemánát oahppit Mánáidgárdemánát oahppit Gi a Oaggut Tii Ma ebárga Tii Buohkat Deatnogáddi Ma ebárga Buohkat Máinnasteapmi ja oahpásmuvvan lágida Deanu sámeskuvla oahpaheaddji Máret R. Anti. Stoahkan-lávlun lágida Giellavealgu mánáidgárdi. Lea uovvovaš prográmma: Mánát ožžot eambo oahpásmuvvat gaskaneaset, lávlut ja stoahkat ovttas, dolastalat lávvus, bassit duolbbas láibbi lávvus ja sahát ja luddestit muorra, ierastallat bohccoduljiin, ja njoarostit Bures boahtin Giellavealgu mánáidgárdái, lávlun boddu stoahkan boddu valáštallan lanjas, Šaldi alde, Sávzzaid ja gumpe boran boddu mii vuolgit olgun stoahkat ja lávostallat. Siiddastallama sisdoallu lea oahpásmuvvat ja vásihit boazosiidda. Oahppit ja mánát ohppet ja besset vásihit siidda ássama. Besset oahppat ja vásihit lávostallama ja bealljegoa ostallama ja daid namahusaid. Boazosiiddas leat bohccot. Besset vásihit ja oahppat bohcco ja daid namahusaid nugo heargi, áldu, muzet, galba jna. Siiddas besset oahppit searvat heargevuodjimii. Ohppet reaga, lea kkaid namahusaide. Loahpas besset oahppat ja máistit boazosiidda árbevirolaš sámi mállása. Siiddastallamis fállet bohccobierggu, gumposiid ja márffiid. Besset oahppat mo málistit ja namahusaid. uoi gat ja muohttagis duhkaraddat lágida Diddi Mánáidgárdi. Gi a, Oaggunfáddá ja Deatnogá tti fáddá oastit Andreas Njárggas. Sierra prográmma sus. 5 Side 34

35 5 BUŠEAHTTA JA RUHTADANPLÁNA Golut: Golut Kr. Supmi Bussemátki Deanu sámeskuvla- Hillágurra-ruovttoluotta Kr ,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Roavvejávri-ruovttoluotta kr ,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Buolbmát (musea)-ruovttoluotta kr ,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Sáttovárri-ruovttoluotta Kr ,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Buolbmát (A. Njárga)-ruovttoluotta Kr ,00 Siiddastallan Kr ,00 Deanu musea Kr. Honorara Andreas Njárga Kr ,00 Oktasaš borramuš mátkkiin Kr. Biepmu deaivvademiide Kr ,00 Eará golut Kr ,00 Buohkanassii golut Kr ,00 Ruhtadeapmi Kr. Supmi Deanu gielda-tana kommune, guovttegielalašvuo aru at kr ,00 Buohkanassii ruhtadeapmi kr ,00 6 Side 35

36 SPRÅKTREFFENE VÅREN 2010 SAMISKE BARNEHAGER OG ELEVER VED DEANU SÁMESKUVLLA 1. TRINN Prosjektbeskrivelse, 15. Januar 2010 Deanu sámeskuvla Diddi mánáidgárdi Giellavealgu mánáidgárdi 7 Side 36

37 INNHOLD 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN MÅL: MÅLGRUPPE OG ANTALL DELTAKERE FAGLIG INNHOLD OG UTVIKLINGSPLAN BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Side 37

38 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Deanu sámeskuvla er en samisk grunnskole i Tana. Deanu sámeskuvla har i dag 69 elever. Både SFO og Deanu sámeskuvla gir tilbud om samisk språk som førstespråk. Det betyr at SFO og skolen forventer at barn og elever som kommer til SFO og Deanu sámeskuvla, at de har samisk som førstespråk. Det vil sannsynligvis begynne 4 barnehagebarn fra Diddi Mánáidgárdi fra høsten 2010 til Deanu sámeskuvla, fra Giellavealgu Mánáidgárdi begynner sannsynligvis 5 barnehagebarn til Deanu sámeskuvla og fra Deanušaldi Mánáidgárdi begynner sannsynligvis ett barn til Deanu sámeskuvla til høsten. Våren 2010 planlegger vi å en tilby fellessamling for deltakere for elever fra Deanu sámeskuvlla 1. trinn, 6-åringer fra Diddi Mánáidgárdi og 6-åringer fra Giellavealgu Mánáidgárdi. Det er viktig at også 6-åringer blir kjent med skolen før de begynner på skolen til høsten og at også skolen blir kjent med nye elever, spesiellt om elevenes språklige ferdigheter i samisk. Språkkunnskap og språkferdighet er en viktig del av identiteten. Når samisk språk blir styrket, blir også barnas samiske identitet styrket. Prosjektets hovedmål fremkommer i prosjektbeskrivelsen, delmål, aktiviteter/temaer, budsjett og finansieringsplan. Deanu sámeskuvlla har hovedansvaret for gjennomføring av prosektet. Lærer Máret Rávna Anti, leder for Diddi Mánáidgárdi May Brith Tobiassen og leder for Giellavealgu Mánáidgárdi Nadja Smelror har ansvaret for at tiltakene i prosjektet blir gjennomført. 9 Side 38

39 2 MÅL: Prosjektets hovedmål er å videreutvikle skole- og barnehagebarns muntlige samisk ved lek og ved tradisjonelle aktiviteter. Disse tiltakene skal styrke muntlig samisk hos barna, utvide ordforrådet, lære å bruke gunnleggende begrep og språkpleie. Målet er også å videreføre tradisjonell kunnskap til den yngre generasjon. Delmål for prosjektet er også å lære om samenes tradisjonelle kunnskap om naturen og hvordan naturen kan brukes til nytte på en slik måte at også neste generasjon skal kunne bruke den til videre nytteformål. Elever ved Deanu sámeskuvla, barn ved Diddi Mánáidgárdi og barn ved Giellavealgu har et fellesspråk som er samisk. Delmål er også å bevare og utvikle fellespråket ved lekeaktiviteter. Oppmuntre til å bruke samisk i alle situasjoner. For 6-åringene ved Samiske barnehager er skolen ukjent. Målet er at barn og lærere skal bli kjent med hverandre, og samtidig også forberede 6-åringene til skoleåret. 3 MÅLGRUPPE OG DELTAKERANTALL Prosjektets målgruppe er elever på 1. trinn ved Deanu sámeskuvlla, 6-åringer ved Diddi Mánáidgárdi- og Giellavealgu Mánáidgárdi. Tilsammer er det 8 elever og 9 barnehagebarn som deltar ved språktreffene. 4 FAGLIG INNHOLD OG UTVIKLINGSPLAN Her kommer det frem hvor tiltakene gjennomføres. : Målgruppe Tiltakets-tema Gjennomføring Ansvarlig Arrangør plansekretærer Uke 2 Trond Are foreldre Informasjonsskrivformulere Før 1. samling Alle avdelinger har ansvaret Barnehagebarn elever Barnehagebarn elever Barnehagebarn elever Barnehagebarn elever Søke penger av kommenens språkmidle Bil kjent- og Fortellinger Uke 4 Tirsdag Kl Sámeskuvla Lek-sang Tirsdag Kl På Giellavealgu Ved Siida Tirsdag Kl Hillágurra Gå på ski og leke i snøen Tirsdag Seidafjellet Kl Nadja, May Brith, Máret Rávna og Trond Are Sámeskuvla Máret Rávdná Giellavealgu Nadja Smelror Alle Barnehagebarn Vår Tirsdag Alle Diddi May Brith 10 Side 39

40 elever fisket Kl Barnehagebarn Tanabredden Tirsdag elever Deatnogáddi Alle Lærer ved Deanu sámeskuvla Máret R. Anti gjennomfører fortelliger og ved bli kjent sekvensen. Giellavealgu mánáidgárdi gjennomfører lek-sang. Det er følgende program: Barna får lære å bli bedre kjent med hverandre, synge og leke sammen, bålkos i lávvu, bake flate brød i lávvu, sage og kløyve ved, aking med reinskinn og lassokasting Velkommen til Giellavealgu Mánáidgárdi, vi synger lek i gymsalen, På brua, Sauer og ulv spisepause vi drar ut for å leke og være sammen i Lavvuen. Innholdet ved å være med i siida-aktiviteten er å bli kjent med og få oppleve en reindriftssiida. Elevene og barna får oppleve og lære hvordan det er å bo i siidaen. Får lære og får erfaring med buestanggamme og dens ord og termer. Ved reinsiidaen er det rein tilstede. De får lære og bli vant med rein og termer som omhandler kjørerein, hunnrein, svartrein, nedeste reinhorn osv. Ved Siidaen får de også delta i reinkjøring. Lære om reinslede og dens ord og termer. På slutten får de lære om reinsiidaens tradisjonelle og fortreffelige samisk mat og spise det. Ved Siiddaen tilbys de reinkjøtt, blodklubb, og blodpølse. De får lære og delta i å lage maten og dens ord og termer Ski-gåing og lek i snøen gjennomføres av Diddi Mánáidgárdi. Våren, Fisketemaet og temaet Tanabredden kjøpes hos Andreas Njárggas. Eget program fra han. 11 Side 40

41 5 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Utgifter: Utgifter Kr. Supmi Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Hillágurra-retur Kr ,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Roavvejávri-retur kr ,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Polmak (museum)-retur kr ,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Seidafjellet-retur Kr ,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Polmak (A. Njárga)-retur Kr ,00 Siidaaktiviteter Kr ,00 Deanu musea - Tana museum Kr. Honorar Andreas Njárga Kr ,00 Felles mat på reiser Kr. Mat ved sammentreffene Kr ,00 Andre utgifter Kr ,00 Utgifter til sammen Kr ,00 Finansiering Kr. Sum Deanu gielda-tana kommune, tospråklighetsmidler kr ,00 Fullstendig finansiering kr ,00 12 Side 41

42 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Marie Jelti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Oppvekst- og kulturutvalget 14/ Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig bidrag til lokalhistorie. Saksprotokoll saksnr. 30/2010 i Formannskapet Behandling Utgår og overføres OKU for avgjørelse. Votering Vedtak Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Begrunnelse: Det er ikke avsatt midler i kommunes årsbudsjett som gjør det mulig å bidra med tilskudd. Side 42

43 Saksopplysninger Davvi Girji søker i brev dat om tilskudd til trykking av verket Samisk skolehistorie, søknadsbeløp kr ,-. Samisk skolehistorie har hittil utkommet i 3 bind. Minst 2 bind skal lages forutsatt finansiering. Artikkelforfatterne forteller om sine egne minner, intervju og stoff i trykte kilder som stats- og riksarkiv. Det er historier som ikke tidligere har vært publisert. Bøkene er presentert på samisk og norsk parallelt. Tidligere utgitte bind: Samisk skolehistorie bind 1 utgitt 2005, bind 2 utgitt 2007, bind 3 utgitt Kostnadsoverslag: Teknisk produksjon kr ,- Manuskostnader kr ,- Markedsføringsutgifter kr ,- Foto/illustr. Utgifter kr ,- Vederlag tekster/foto/illustr kr 6.000,- Sum kr ,- Finansiering: Sametinget (bevilget 2009) kr ,- Fritt ord kr ,- Annen finasiering kr ,- Egen andel(davvi Girji) kr ,- Omsøkte midler kr ,- Sum finansiering kr ,- Vurdering Det omsøkte tiltaket er interessant som dokumentasjon på samisk skolehistorie. Men det er imidlertid ikke avsatt midler i kommunens årsbusjett som gjør det mulig med bidrag fra kommunen. Søknaden tilrås derfor avslått. Side 43

44 Pavvi Tana kommune/ SAMI LAGADUS Deanu gielda SAMISK FORLAG SAMI PUBLISHER Rådhusveien Deatnu Tana Din uj./deres ref.: Min C'uj./Vår ref.: SG Beaivi/dato: Støtt Samisk skolehistorie - et viktig bidrag til lokalhistoria! Dette brevet går til de kommunene i Norge som verket Samisk skolehistorie har trykt eller planlagt å trykke lokal historie fra. Vi tror at mange kommuner kjenner lite til det arbeidet som er gjort og er i gang, og at det vil være interesse for det i de enkelte kommunene. Vi vil derfor informere litt om arbeidet med Samisk skolehistorie, gjøre oppmerksom på hva som i første rekke angår deres kommune, tilby bøkene til salgs og søke om støtte til utgivelsen av verket. Søknadsbelø : kr Samisk skolehistorie er hittil kommet med 3 bind, og forutsatt finansiering vil vi gi ut minst 2 bind til. Mer om bøkene og prosjektet kan dere lese på Artiklene er bygd på forfatternes egne minner, intervju og gransking i trykte og utrykte skriftlige kilder, særlig i Statsarkiv og Riksarkiv. Vi har gravd fram mye historie som ikke tidligere har vært offentliggjort, heller ikke i lokale bygdebøker og årbøker. Vi viser til vedlagte prosjektbeskrivelse og innholdsfortegnelse og vil spesielt gjøre oppmerksom på at vi har trykt eller planlagt følgende artikler fra deres kommune: Samisk skolehistorie 1 (2005): Jon Ole Andersen - Hovudfagsensor med bare 7 års skolegang Harald Eidheim: Kriselærar i Såpmi opplevingar og refleksjonar Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland - inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-talet Marit Aubert: Minner fra Sirma skole Einar Gullichsen: Guhkin davvin dåvggaid vuolde - Minner fra Sirma Per Edvin Varsi: - Tenk at lærerne våre virkelig var mot fornorskinga! Niillas A. Somby: Vonde og gode skolerninner Samisk skolehistorie 2 (2007) Ragnhild Ravna: Muittut DeanuskuvIlas Side 1 av 3 Org: NO MVA Haqkogiro/Bdllkgiro: elenlvdn,l; eleton/phone: F.:11<s/ TeletaksT,Ix: lvvar lvvår geavli 36, N9730 Kåråjohka/Karasjok NORWAY F-podstdif davvigdavvi.no Side 44

45 Pavviairji SAMI LÅGÅDUS SAMISK FORLAG SAMI PUBLISHER Siri Broch Johansen: Dårogielat oahppi dalle, såmegieloahpaheaddji dål Solbjørg Ravna: Våsåhusat Buolbmåt ja Deanu såmeskuvllas Kirsti Suongir: Dårogielhålli eadni såmeskuvllas Anne Smeland ja Svein Kollstrøm: Tana montessoriskole vuostålastimis molssaeaktun Samisk skolehistorie 3 (2009) Siri Broch Johansen: Såmesearvvit våldet ovddasvåstådusa Deanus Samisk skolehistorie 4 (utgis 2010) John Samuelsen: Ædnegilli oapatæbme ja boares kristalas oappogirjid gævatæbme Nils Pavelsen / Henrik A. Henriksen: Skolediskusjon i Nuorttanaste Ragnhild Sandøy: Fornorskningen ble deres liv Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv Per Erik Saraksen: Muittut mu ålbmotskuvlaåiggis, Deanodaga skovlastohpolovttas Hans Ragnar Mathisen: Skuvla-vealli [Siri Broch Johansen: Seidajok skole] Samisk skolehistorie 5 (planlagt utgivelse 2011) Samuel Mikkelsen: Må dålin skuv'lii jådiimet Vi håper at deres kommune vil kjøpe inn bøkene til bruk ved bibliotek, skoler og andre institusjoner i kommunen. Til nå har vi fått støtte fra 12 institusjoner, derav bare 1 kommune (Kåfjord). Vi vil med bakgrunn i vårt bidrag til å gjøre kommunens skolehistorie kjent tillate oss å søke deres kommune om et bidrag til å finansiere de to gjenstående binda i verket. Vi vil antyde et ønske om en støtte fra dere på kr ,- men vi tar med takk imot både større og mindre beløp. Dersom dere ønsker nærmere opplysninger om arbeidet vårt eller har bidrag som kan være aktuelle for seinere bind, ta gjerne kontakt med undertegna. Med hilsen For forlaget D i Girji For redaksjonskomiteen d«4 Seij Gttorm Svein Lund forlagsredaktør seija@davvi.no sveilund@online.no tel tel Prosjektbeskrivelse og innholdsfortegnelse (bind 4) 2. Om redaktørgruppa 3. Budjett og finansieringsplan bind 4 Side 2 av 3 Org: TeIefuvdna/ Fåksa/ Cujuhus/Adresse/Address: E-poasta/ NO MVA Telefon/Phone: Telefaks/Fax: lvvar lvvår geavli 36, davvi@davvi.no Bankogiro/Bankgiro: N9730 Kåråjohka/Karasjok WEB: NORWAY Side 45

46 VEDLEGG 1 Prosjektbeskrivelse: Bokverk om samisk skolehistorie - hvorfor og hvordan? Skolegangen for samer er et av de svarteste kapittel i norsk historie. Det er historia om at skolen, som skulle gi kunnskap, forståelse og utvikling i stedet blei brukt til å frata samiske elever og samene som folk språket, kulturen og trua på seg sjøl som mennesker. Denne historia er i svært liten grad dokumentert. Hovedårsaka til dette ligger nettopp i virkningene av denne fornorskingspolitikken, at samene ikke fikk lære å uttrykke seg skriftlig på sitt eget språk og ofte heller ikke pa riksspråket. Skoleopplevelsene blei forbundet med så mye sorg og skam at mange forsøkte å fortrenge dem, i stedet for å fortelle verden hva de hadde opplevd. En tidligere elev oppsummerte det slik: "Vår verden var ingenting verdt", en annen sa det eneste han hadde fått fra skolen var mindreverdighetsfølelse. Men samisk skolehistorie er ikke bare historia om tap og fornedring. Det er også historia om motstanden mot fornorskingspolitikken, om utrettelig kamp i motvind i mange år, inntil samisk språk og kultur begynte å få innpass i skolen fra 1960-tallet og kampen videre fram til i dag for at samisk språk og samisk kunnskap skal få sin rettmessige plass i skoleverket. Det er og historia om de samiske ungdommene som tross alle odds klarte å kjempe seg fram til ei utdanning. Det er historia om lærere som gikk helhjerta inn for å fornorske samebarna og straffa dem for å snakke sitt eget språk, men også om lærere som var svært uenige i det de måtte gjøre og om noen få som gjorde åpent opprør. Det er historia om internatbetjening, vaktmestre og vaskere som ofte var elevenes eneste trøst og språklige støtte i en fremmed skoleverden. Det er historia om prosessene som foregikk i politiske organer og byråkrati som førte til at fornorskingspolitikken vant fram på slutten av 1800-tallet og nesten hundre år etterpå blei slått tilbake. Og sist men ikke minst, er det historia om arbeidet for å utvikle en samisk skole, hva lærere, lærebokforfattere, samiske og norske skoleorgan har gjort for å gi samiske elever et godt tilbud bygd på samisk kultur og språk. Denne historia ønsker vi å samle og gjøre kjent for nåtida og ettertida. Deler av historia fins i skriftlig form, men i kilder som er svært utilgjengelige for de fleste; i gamle skrifter som man bare finner i spesialbibliotek, i bygdebøker, tidsskrifter og forskjellige arkiver. Gjennom leiting i slike skriftlige kilder vil vi trekke fram i lyset en del av det som allerede er skrevet. Men for å få fram hva deltakerne i skolen har opplevd, må man gå direkte til kildene, få tidligere elever, lærere, internatbetjening og skolesjefer m.fl. til å fortelle sine opplevelser og tanker, skriftlig eller som intervju Ḋen samiske skolehistoria i Norge omfatter et svært stort område: geografisk fra Engerdal til Varanger, tidsmessig fra først på 1700-tallet til i dag og utdanningsinstitusjoner fra barnehage til universitet. Innafor dette spekteret er variasjonane svært store. For å gi et bilde som tilsammen blir noenlunde sannferdig, må man ha plass til mange brikker. Ei bok blir da for lite. Vi har derfor bestemt oss på å utgi en serie på minst 5 bøker. Det vil ta mange år å lage et slikt verk, og i stedet for å vente til alt er ferdig, vil vi heller gi ut ett og ett bind. Sjølve temaet for bokserien tilsier at denne må trykkes på to språk. Vi har kommet til at den beste løsninga er parallell teksting, slik at leserne får tilgang på begge språk. Plan for verket I første omgang vil vi gi ut 5 bøker å ca. 460 sider. Alt stoffet i bøkene vil bli presentert parallelt på samisk og norsk. Stoff fra sør- og lulesamisk område vil bli presentert på disse språkformene. For norsk tekst brukes omlag 1/3 nynorsk, 2/3 bokmål. Alt stoffet vil også bli publisert på internett, der vil vi også legge ut stoff som det ikke blir plass til i bøkene, samt oppdateringer i forhold til allerede utgitte bøker. I alle bøkene vil vi forsøke å få god geografisk spredning slik at forskjellige deler av samisk bosettingsområde blir representert. Plan for fordeling av hovedemner: Bind 1: Oversiktsartikler: fornorsking, kirkas rolle og tapt skolegang. Grunnskole, mest tida (Tana, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Alta, Masøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland, Hattfjelldal). Bind 2: Videregående skole (Reindriftsutdanning, Framhaldsskole, Samiske videregående skoler med forløpere). Grunnskole, (Sør-Varanger, Nordkapp, Loppa, Tana, Karasjok, Side 46

47 Nordreisa, Kåfjord, Tysfjord). Fra Samisk utdanningsråd, Skoledirektøren og departementet. Bind 3: Barnehage, grunnskole (Lebesby, Måze, Kvalsund, Hasvik, Lavangen). Samisk språk i skolen (sammenligning status samisk/norsk, samisk som førstespråk, rettskrivingsendringer) Bind 4: Eldre dokumenter (vekt på fornorskingspolitikken og kampen om denne.) Grunnskole (Tana, Måsøy, Hammerfest, Skanland, Narvik, Ballangen, Beiarn, Gildeskål, Elgå). Spesialundervisning (spesialskoler, hjelpeklasser, tilpassa opplæring) Bind 5: Universitet og høgskole (UIO, UIT, HIT, HIF, Samisk høgskole, HIBO, HINT), voksenopplæring, språksenter, fjernundervisning, videregående skole (Alta, Kirkenes, Troms) elevog lærerorganisasjoner, grunnskolen (Nesseby, Alta, Gamvik, Tromsø, Snåsa, Oslo tn.m.) Læreplaner. De 5 binda som er planlagt omfatter bare samisk skolehistorie i Norge. Vi har nå starta arbeide med utvidelse til å dekke skolehistoria i de andre landa der det bor samer, men det faller utafor denne søknaden. Som avslutning på arbeidet ønsker vi å kunne presentere ei samla kronologisk skolehistorie for alle fire land. I dette vil vi gjerne samarbeide med forskere og forskningsinstitusjoner. Denne delen av verket er ennå ikke planlagt i detalj og åpen for diskusjon med samarbeidspartnere. Hva er gjort hittil? Bind 1 blei utgitt i desember 2005, bind 2 i august 2007 og bind 3 i juni Bind 4: Innholdslista er vedtatt i redaksjonskomiteen, en del av artiklene er behandla og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Vi har samla stoff til å fylle omlag 9/10 av bindet. Bind 5: Vi har samla store deler av stoffet, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding av dem vi har fått inn. Alt materiale i de tre første binda, samt noe tilleggsmateriale er lagt ut på internett: Der er også 16 avisartikler, liste over stoff om samiske skolespørsmål (vel 2000 titler), liste over samiske lærebøker m.m. Forlaget utlyste i 2006 en skrivekonkurranse for ungdom for å få flere bidrag til historia, med tidsfrist Vi fikk inn fem bidrag, som alle vil bli brukt i bind 4 og 5. Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å gi ut bind 4-5 henholdsvis sommeren 2010 og Innholdsfortegnelse for Samisk skolehistorie 4 Forord 1 Innledning: Fra fornorsking til revitalisering års strid om skolespråket 6 Per Erik Saraksen: Såmiid dåruiduhttima birra 10 Johannes Reiersen: - Den utdøende stammes frykt 13 Knud Leem: En synderlig Lyst til at høre Guds Ord tales i deres eget Sprog 16 Peter Wogelius Deinboll: At fremme Skolevæsenet i hint Mørkhedens Land 18 Nils Stockfleth:... det Sprog, som nu Gud engang har lagt i dets Hjerter 20 Martinus Nissen Drejer og Fredrik Waldemar Hvoslef: Kun norskfødte Skolelærere! 23 Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga John Samuelsen: Ædnegilli oapatæbme ja boares kristalas oappogirjid gævatæbme Skolediskusjon i Nuorttanaste Anders Larsen: Fornorskningen i de nuværende skoler i Finmarken Johannes Hidle: Talemaalet i barneskolen 42 Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken! 45 Bjarne Hofseth: Internat for samfundsfølelse og fremskridt Kvensk motstand mot fornorsking - og hard motreaksjon Ei målmedviten utrydjing av lappisk og kvensk mål 60 Samordningsnemnda for skoleverket: Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål 66 David Stubseid: Samisk i skolen = samene utestengt fra samfunnet 68 Karasjok skolestyre :... med fullstendig språklig fornorsking som mål 71 Side 47

48 Arthur Gjermundsen: - Samene i Norge burde ha laget sin egen revolusjon 73 Ragnhild Sandøy: Fornorskningen ble deres liv Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv Per Erik Saraksen: Muittut mu ålbmotskuvlaåiggis, Deanodaga skovlastohpolovttas 91 Ola Graff: Måsøys indre kretser et opposisjonelt område 94 Hammerfest - by med samisk skolehistorie Emma Johannessen ja Fredrik Nilsen: - Månåt eai håliidan gat såmåstit Mimmi og Anton Bæivi: - Skolen har tatt kunnskapene fra oss Bertil Johansen: Finsk/kvensk samisklærer på Sørøya og i Rypefjord Berit Oskarsen: Ingen hjelp for samisklærere Arthur Brox: Finneskolen i Astafjord Norvald Dyrvik: Trøssemark skolekrins 124 Anna Johnsen Pedersen: Fra kommager til sko 126 Jorid og Per Eriksen / Asbjørg og Per Skåden: Skånland-foreldre skriv til skoledirektøren 129 Asbjørg Skåden: Samiskundervisninga i Skånland 135 Einar Nylund: Bjerkvik - et glemt samisk distrikt 136 Lars Magne Andreassen: Skjult same i Narvik 139 Einar Bergland: Skolefravær i gamle dager 145 Historien om Henrik Nilsen Kvandahl 148 Ingolf Kvandahl: Min barneskole i Kalvås i Ballangen 151 Pitesamar har også skolehistorie i Noreg Knut, Toril, Tanja Marie og Gry Helen Sivertsen: - Ikkje rekna som ordentlige samar Knut Sundsfjord: Utklekkingsanstalt for pøbel 164 Språkrevitalisering i sørligaste sørsameland 166 Svein Lund: Unna skuv11 " ja stuora plånat Jon Todal: Samisk språk i Svahken sijte Elin Fjellheim: Elgå skole og veien videre 172 Funksjonshemma = bortsendt 177 [Kristin Sara: Samiske døve elever før og nå] 179 Hans Ragnar Mathisen: Skuvla-vealli [Siri Broch Johansen: Seidajok skole] [Sverre Somby: Kårjogas Bastøyiil 185 Magne Skåden: Ingen forsto at jeg lærte 186 Erna Lyssand Hætta: Spesialundervisning i Måze 192 Side 48

49 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 15/ Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Det reises navnesak etter Lov om stadnamn 6, 2.ledd for følgende veinavn i Tana kommune: Veistrekning Navneforslag Begrunnelse Kommunale veier/ steder Gatekode 5350: Fra RV 98 (ved CC Tana Lavpris) til Ringveien Kathrine Johnsen geaidnu Gatekode 3600: Fra Ringveien ved Røberg fiskemat til gatekode 5350 Gatekode 5330: Fra gatekode 5350 ved posthuset til fotballbanen. Gatekode 5340: Fra RV 98 til Comfort hotell Tana. Gatekode 5310: Fra RV 98 via Tollpost til enden av industriområdet Gatekode 5320: Fra gatekode 5310 ved FFR til renseanlegget. Veien inn til Sameskolen, flerbrukshallen og skiskytterstadion Veien inn til de nye omsorgsboligene ved flerbrukssenteret Regulert boligfelt i Rustefjelbma. Røbergveien Roy Olsen geaidnu Silbageaidnu Deatnodearbmi Deatnomielli Per Fokstad geaidnu Jeagilguolbba Moski Sameradioen mor (f). Har fått kongens fortjenstmedalje i gull. Navnet henspeiler på sølvsmia som har vært et varemerke for Tana bru i lang tid (d). Kortversjonen silba (sølv) er valgt framfor silbarávde (sølvsmed) Navn som henspiller på stedet veien er (Elveterassen) (c). Må ses i sammenheng med vei 5320 (jf. neste vei). Et navn som henspiller på hvor veien leder (Elvemælen) (c), jf. forslag for vei 5310 ovenfor. Per Fokstad har fått kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats (f). Navnet har en god stedstilknytning ved å henspeile på de store områdene med reinlav som tradisjonelt har vært i området (c) Navnet ble foreslått i 1985 og henspiller på vikene/ tjernene som dannes i elveløpet Side 49

50 Veg til Tanahus Trollhaugen Felt for spredt boligbygging Golggotjohguolbba Det opprinnelige navnet på området, sletta i Gulbjok ved elva Golggotjohka (b og c). Veien opp Luftjokdalen Luftjokdalen Veletablert navn (b). Den norske varianten er mest benyttet av lokalbefolkningen. To veier i felt for spredt boligbygging i Søndre Luftjok fra RV 890. Den nederste veien (som starter ved RV 890): Søndre Luftjok Veien leder til Søndre Luftjok og det er hensiktsmessig å benytte denne betegnelsen også på selve veien (b). Den øverste veien: Henspiller på at det er mye ryper i området Vei nordover fra Søndre Luftjok-veien ved Montessoriskole Vei inn til idrettsplassen i bakken nedenfor Seida skole Vei som tar av fra RV 890 på sletta i Seida og går opp til IL Forsøk sitt klubbhus og skistadion. Rypestien Luftjokbrinken Jolkaš Stadionveien (c). Sti velges framfor vei (g). Veien går nordover langs brinken (c). Tidligere navn i området (b) Navnet henspiller på anlegget som er etablert ved veien, idrettsstadion. Vei til elva i Alleknjarg Gáddegeaidnu Veien leder til elva og elvestranda som benyttes mye i sommermånedene (c) Veien til Polmak aldershjem/ boligfelt Fielbmágeaidnu Henspiller på bekken som renner gjennom området (c). Båteng boligfelt Báktegeaidnu Et forslag som fikk tilslutning i 1985, og som viser til den bratte knausen i nærheten (c). Jordbruksvei i Sirma fra E 6 til Hilda Olsen. Doaresluohkká Et navn som har lokal tilslutning og viser til funksjonen på veien (c). Felt for spredt boligbygging Suveguolbba Et allerede eksisterende navn på området (b). i Suveguolbba, Sirma. Veien forbi Sirma skole Skuvlalgeaidnu Et navn som viser til institusjonen langs veien (d). Nye veier i Sieiddájohguolbba boligfelt Private veier Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Thor Aage Pedersen Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Jan Ervik. Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Gassanjarga Felt for spredt boligbygging i Stolpebakken Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Trosten Felt for spredt boligbygging i Skogstadbakken fra E 6. Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit og Einar Varsis bolig. Duovvigeaidnu Goadjingeaidnu Vuorrugeaidnu Bjørkelia Løvlia Sieiddáguoika Stoalpoluohkká Árbánatjohka Lállošluohkká Roavveluohkká Navn som knytter seg til laks og laksefisket i Tanaelva. Henger nøye sammen med navnene Luossa- og Diddigeaidnu. Et navn som allerede er etablert av beboerne (b og c). Den norske formen er etablert og kan derfor foretrekkes. Navnet er i samme kategori som navnet på nabofeltet (Bjørkelia) og samsvarer med kriterium (c). Eksisterende navn i området (b) Eksisterende navn i området. Allerede etablert av beboerne (b). Eksisterende navn i området. Betegnelse på bekken som renner forbi feltet (b). Brukes av enkelte av beboerne. Eksisterende navn i området (b). Allerede etablert av beboerne. Et navn med lokal tilknytning (c). Foreslått allerede i Side 50

51 Saksopplysninger Da saken om veinavn på navneløse veier ble igangsatt høsten 2004, ble det ikke formelt fattet vedtak og kunngjort at navnesak ble reist etter reglene i Lov om stadnamn av Det ble heller ikke kunngjort gjennom annonse i lokalavisene slik loven krever. Saken fikk imidlertid bred dekning i media, og det kom inn svært mange forslag til navn. Det samme skjedde da saken ble tatt opp på nytt høsten Det ble ikke formelt fattet vedtak om å reise navnesak etter Lov om stadnamn, det ble ikke kunngjort navnesak gjennom annonse i lokalavisene, men saken fikk bred dekning i lokale media også denne gangen. Saken om veinavn ble behandlet i stedsnavnutvalget (SNU) , og det ble da vedtatt å oversende 33 navneforslag til navnekonsulentene for tilråding. Uttalelsen fra den samiske navnetjenesten kom i september 2009, mens uttalelsen fra navnetjenesten for norske stedsnavn kom i januar i år. Administrasjonen har vært i dialog med Samisk navnetjeneste om saken. For å sikre formalkravene i saken, må navnesakene kunngjøres etter reglene i lov om stadnamn gjennom kunngjøring i media, jf. Lov om stadnamn 6, 2.ledd. For øvrig kan saksbehandlingen fortsette fra der den er kommet i dag. Dette innebærer at følgende saksbehandling gjenstår: Aktivitet Tidspunkt Vedtak i OKU om å reise navnesak etter Lov om stadnamn for 33 veinavn i Tana kommune Navnesaken kunngjøres i lokalavisene (samt Før sikres annen mediaomtale) Høring: Forslagene til navn og tilrådingene fra navnetjenesten sendes alle berørte lag og foreninger, samt alle beboerne i private veier Oversende evt. høringsuttalelser til Juni 2010 navnetjenesten for samiske navn. Til navnetjenesten for norske navn om det er kommet vesentlige merknader i forhold til tilrådingen fra januar Motta endelig tilråding fra navnetjenesten August 2010 Fatte vedtak September 2010 Vedtaket kunngjøres og melding sendes September 2010 navnetjenesten Saksbehandlingen i navnesaker er omfattende. Dette gjelder spesielt samiske stedsnavn, der det er påkrevd at navnetjenesten får saken til behandling 2 ganger. Rådmannen har i denne saken funnet at det er riktig å gjennomføre samme prosess knyttet til samiske og norske veinavn, selv om det ikke er et lovkrav om 2 høringer hos navnekonsulentene når det gjelder norske navn. Fastsetting av skrivemåten til navn på bygdene i Tana: I møtet den fattet stedsnavnutvalget vedtak om å reise navnesak for alle bygdenavn i kommunen der skrivemåten ikke er vedtatt etter Lov om stadnamn. Saksbehandlingen for fastsetting av skrivemåten av disse bygdenavnene vil følge saksgangen ordinær saksgang, Side 51

52 orienteringen nedenfor som er hentet fra hjemmesida til språkrådet, Skisse av saksgangen i saker som gjelder samiske og kvenske navn Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. Saken sendes til vedtaksorganet ( 6 andre til fjerde ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Saken sendes til Kvensk stedsnavntjeneste og/eller Samisk navnetjeneste, som skal gi ei foreløpig tilråding i saken. Stedsnavntjenesten sender saken videre til kommunen til høring. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den tilbake til stednavntjenesten for endelig tilråding. Saken sendes til vedtaksorganet som fatter vedtak. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i 7 i loven (med opplysning om klageadgang etter 8). Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor. Kort skisse over saksgangen for norske stedsnavn Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. Saken sendes til vedtaksorganet ( 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Vedtaksorganet kan be om ei uformell foreløpig tilråding fra navnekonsulentene. Saken sendes til kommunen til høring. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den til stednavntjenesten for endelig tilråding. Saken sendes til vedtaksorganet som fatter vedtak. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i 9 i forskriften til loven med opplysning om klageadgang etter 10. Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor. For både samiske, kvenske og norske stedsnavn gjelder følgende: En eventuell klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som beskrevet ovenfor. Når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter denne loven og ført inn i Sentralt stedsnavnregister, skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer, selskap som det offentlige eier fullt ut og stiftelser som er opprettet av det offentlige ( 9 i loven). Side 52

53 Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien TANA SÄMEDIGGI SAMETINGET 8( Icy?)\ ikvjovårgeaidnu KåråSjohka/Karasjok Telefovdna Telefaksa samediggi@samediggi.no NO A88EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER Lisa Monica Aslaksen, lisa.rnonica.aslaksen@samediggi.no DIN DUJIDERES REF. MIN DUJ./VÄR REF. BEAIVI/DATO. 09/ Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse Âlgoråvven geaidnonamaide Deanu gielddas 6.1juhit Deanu gieldda reivii, mas gielda sihtå nammakonsuleantta råvvema såmi geaidnonamaide Deanu gielddas. Deanu gielda lea sådden listtu mas leat 24 geaidnonama såmegillii. Deanu gieldda nammaevttohusat Kathrine ohnsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnomielli Per Fokstad eaidnu ea olbba Moski Gol ofoh olbba olkas Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkka Suve olbba Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu Goadjingeaidnu Vuorrugeaidnu Sieiddå uoika Stoal oluohkkå Arbånat'ohka LalloSluohkka Roavveluohkka Davvisåmegiel nammakonsuleantta nammaevttohusat Kathrine ohnsen eaidnu Rov Olsen eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnomielli Per Fokstad eaidnu ea ' uolbba Moski Gol otoh uolbba olkai Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkkå a-a Suve uolbba Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu goallosåniin lea dabåla rievdadit mearusoasi vokåla: De såhtaii e'ållit Duovvegeaidnu ja Vuorrogeaidnu. Dattege dån jovkui gullå juo namma Diddigeaidnu, mas ii leat vokålarievdan, de såhtaii e'åffit seamma låhkai Duovvigeaidnu ja Vuorrugeaidnu. Goadjingeaidnu Vuorru eaidnu Sieiddå uoika Stoal oluohkkå Arbånat.ohka Lalloluohkkå leago nammahåpmi LalloS riekta? Leago dåt seamma guovllus go Lållo Deanu gielddas? Jus lea seammå uovllus de evttohat illit Lalloluohkkå. Roavveluohkkå Side 53

54 Båikenammalåga (1990) 6 mielde galgå Deanu gielda addit ee. båikkålai servviide vuoigatvuoda buktit cealkåmua dåid nammaevttohusaide ja Cållinvuglide. Båikenammalåga mielde lea gielddas 8 vahku åigi vieat cealkåmus'aid ja de såddet daid nammakonsulentii, gii såhttå årvvotallat cealkåmuaid ja buktit loahpala råvvenevttohusa nammavålljemii ja Cållinvuohkåi. Sihtat gieldda bargat viidåseappot dåinna nammaåiin, vieat cealkåmtaid ja våsticlit Loahpa1a mearrådus galgå maid såddejuvvot Stahta Kårtadoaimmahahkii. kårtareferånssain. Foreløpig tilråding av samiske veinavn i Tana kommune Vi viser til brev fra Tana kommune der kommunen ber navnekonsulenten om tilråding av samiske veinavn. Tana kommune har tilsendt oss 24 veinavn de ønsker å få tilråding Samiske veinavn foreslått av Tana kommune Kathrine ohnsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnomielli Per Fokstad eaidnu ea " uolbba Moski Gol of oh olbba olkas Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkka Suve olbba Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu Goadjingeaidnu Vuorrugeaidnu Sieiddå uoika Stoal oluohkkå Arbånaf ohka LalloSluohkka Roavveluohkka Den nordsamiske navnekonsulentens foreløpige tilråding Kathrine ohnsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnomielli Per Fokstad eaidnu ea uolbba Moski Gol otoh uolbba olkas Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkkå Suve olbba Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu i sammensatte ord er det vanlig med vokalendring: Da kunne man ha skrevet Duovvegeaidnu og Vuorrogeaidnu. Likevel så hører det med i denne navnegruppen Diddigeaidnu, hvor det ikke er vokalendring, så av den grunn kan man skrive Duovvigeaidnu og Vuorrugeaidnu. Goadjingeaidnu Vuorru eaidnu Sieiddå oika Stoal aluohkkå Arbånaf ohka LalloSluohkka er navneformen LalloS riktig? Ligger dette i det samme området i Tana som Hvis det er det, så tilråder navnekonsulenten å bruke skrivemåten LålloSluohkkå. Roavveluohkkå I følge 6 i stedsnavnloven (1990) bør Tana kommune gi bla. lokale organisasjoner rett til å uttale seg i forhold til navnekonsulentens navneforslag og skrivemåte. I følge stedsnavnloven har kommunen 8 uker til å innhente uttalelser som da skal sendes til navnekonsulenten for vurdering og for å gi endelig tilråding for navnevalg og spesielt skrivemåten. 2 Side 54

55 Vi ber kommunen om å arbeide videre med denne navnesaken, innhente uttalelser og sende svar til oss. Endelig vedtak skal også sendes til Statens Kartverk med kartreferanse. Dearvvuodaiguin/Med hilsen 5<-Mar Nilsen Lisa Monica Aslaksen Davvisåmegiel nammakonsuleanta/ Nordsamisk navnekonsulent rådgiver/råddeaddi 3 Side 55

56 Språkra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Tana kommune Rådhusveien Tana MOTTATT 2 0 JAN 2010 REF. VÅR REF. DATO / Tilråding for veinavn, Tana kommune Vedlagt følger navneskjema i ovennevnte sak. Tilrådinga gjelder skrivemåten for de foreslåtte vegnavna i Tana kommune. Skrivemåten av alle navna er grei. Unntatt Røbergveien, dette navnet bør skrives Rødbergveien, hvis førsteleddet er fargen rød. Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om stadnamn: "Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk." Vi minner om retten til å klage på vedtak etter 10 i lov om stadnamn, og om at endelige vedtak skal meldes til Sentralt stedsnavnregister v/fylkeskartkontoret til Statens kartverk, jf 12 i loven og forskriftene 15. Vedtaket skal også meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saka. Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i navnesaker. Vennlig hilsen Eva Forsaa Mikkelsen Finn Myrvang (sign) (sign) navnekonsulent navnekonsulent ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT Det humanistiske fakultet astrid.sann.evensen@hum.uit.no Side 56

57 / Astrid Evensen Sekretær Vedlegg: Navneskjema Gjenpart: Statens kartverk Vadsø, 3507 Hønefoss Side 57

58 STATENS NAVNEKONSULENTER/NAMNEKONSULENTAR (NASKJB02.DOC) Side 58

59 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2010/454-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 16/ Styrking av skolenes innkjøpsposter Rådmannens forslag til vedtak Skolenes innkjøpsposter for 2010 styrkes slik: Austertana skole: Kr Boftsa skole: Kr Seida skole: Kr Deanu sámeskuvla: Kr Sirma skole: Kr 8000 Ordfører fremmer dette som sin innstilling Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 å styrke skolenes innkjøpsposter med kr Ansvaret for fordelingen av midlene ble overlatt til Oppvekst- og kulturutvalget. I budsjettvedtaket i møtet ble disse postene redusert med kr , en reduksjon på 15 prosent. Fordelingen av midler til innkjøp skolene imellom har vært gjenstand for grundig drøfting med skolene, og rektorene har blitt enige om fordelingsmodell som har vært lagt til grunn de siste årene. Modellen opererer med en grunnressurs, en klassefaktor og en elevfaktor prosent av samlet sum fordeles likt mellom skolene prosent av samlet sum fordeles etter antall klasser på den enkelte skole påfølgende skoleår prosent av samlet som fordeles etter antall elever på skolene påfølgende skoleår Side 59

60 I tillegg settes det av kr på fellesbudsjettet til ekskursjoner. Dette kommer i tillegg til skolenes egne midler til ekskursjoner. En god del arrangementer foregår ved Tana bru, og dette medfører at distriktsskolene får større utgifter til busstransport. I tillegg til å dekke kjøring til fellesarrangementer, er disse midlene i stor grad tenkt å komme distriktsskolene til gode. Det tilrås at en ved fordelingen av de ekstra midlene til styrking av innkjøpspostene følger samme fordelingsnøkkel. Dette gir følgende fordeling: Grunnressurs Klasseressurs Elevressurs SUM Austertana skole Boftsa skole Seida skole Deanu sámeskuvla Sirma skole SUM Vurdering Det er vanskelig å få til en riktig fordeling skolene imellom da det er mange hensyn som skal ivaretas. Den omtalte modell har vært nøye gjennomdrøftet, og skolene oppfatter modellen som rettferdig og forutsigbar. Det tilrås derfor at man legger denne modellen til grunn også her. Side 60

61 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2010/461-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Tana som internasjonal kommune Vedlegg 1 Hedersbetegnelsen "Internasjonal kommune" til Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Ordfører fremmer dette som sin innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger På møte i Oppvekst- og omsorgsutvalget ble det fremmet ønske om på et seinere møte å ta opp til tema Tana som internasjonal kommune. Man ønsket å ta utgangspunkt i begrunnelsen for at Tana kommune under forrige års vintermarked ble tildelt hedersbetegnelsen Internasjonal kommune, en pris tildelt av fredskorpset og KS. Denne er her vedlagt. Vurdering Side 61

62 HEDERSBETEGNELSEN "INTERNASJONAL KOMMUNE" TIL TANA KOMMUNE. BEGRUNNELSE: f k 333 (2) r 33,3N a y FAKTA OM TANA Tana kommune ligger i Finnmark fylke. Tana kommune har 2955 innbyggere pr 01.januar Naturressursene har dannet grunnlaget for bosettingen og sysselsettingen i kommunen. Den spredte bosettingen i kommunen gjenspeiler mangfoldet i nyttiggjøringen av naturressursene. Tradisjoner og kultur knyttet til reindrift, fjordfiske, jordbruk og laksefiske i elva kombinert med høsting av fisk, vilt og bær har tidligere vært avgjørende for valg av bosted i kommunen. Industri, transport, varehandel og privat og offentlig tjenesteyting har fått økende betydning for sysselsettingen. Dette har igjen skapt grunnlag for tettstedutvikting. Størstedelen av befolkningen er i dag sysselsatt i tjenesteytende næringer. Historiske funn og kildeskrifter vitner om eldgammel bosetting i Tana, både ute ved fjorden og opp gjennom Tanadaten. I følge folketellingen fra ca var det i Tana sokn 349 finntendere, 856 samer og 622 nordmenn ble Tana delt i tre kommuner: Tana, Gamvik og Berlevåg som også utgjorde hver sitt sokn i Tana prestegjeld ble det i Tana og Polmak kommune oppnådd enighet om å slå sammen disse to kommuner til Tana kommune og etablere et nytt kommunesenter ved Tana bru. Ut fra det kommunen har oversikt over så er det rundt 30 ulike nasjonaliteter i Tana. De største befolkningsgrupper er fra øst-europa, dvs fra Russland og de baltiske statene. Hvor stor andel av befolkningen som er samisk, finnes der ikke eksakte tall på, men utgangspunktet bør være stemmegivning tit Sametingsvatget. Det var ca 700 personer som ga sin stemme i valgkretsen. Ut av den gruppen antar man at ca 600 personer er fra Tana. 3,30,33: 33,33;333, Norw;,y / (330 :333, , VAT 33, ,3, ,333333,33.33;3333,13333,3:1330 Per,e5E r: M,iCa 3,,k33.33;3,333333,33e3,kel M (3'35537 Of31,33E,3,,-256) e33 33k,3:3331,3skei(33,nfocomco.ue3 3<33np,3a, Llgar3da ; A9 s333:33a3333-nozart.inet co3h 33a3-33:33,o13 Th,31,,,nd INNVANDRING Tana kommune hadde pr 1.januar 2008, 2955 innbyggere. Ut av den gruppa er det 156 personer som representer 19 ulike språkrninoriteter. Innvandringen til Tana bidrar tit å dempe nedgangen i befolkningsutviklingen og bidrar positivt til arbeidsstyrken. Andelen innvandrere utgjør om tag 6 % av befolkningen. Det er som gjennomsnittet for fylket og noe lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandrerne kommer i hovedsak fra Finland (4 7 %), Russland (31%) og andre nordiske land (11%). Det er omtrent dobbelt som mange kvinner enn menn som er innvandrere i Tana. De siste årene har det vært en økt innvandring fra Russland mens antall innvandrere fra Finland har vært stabil. Side 62

63 Utover dette er det til sammen 27 ulike nasjonaliteter i kommunen, oftest enkeltpersoner som er fra land som Brasil, Peru, Indonesia etc. INTERNASJONALT ARBEID I KOMMUNEN- POLITISK Regional- og distriktspolitikk Fylkeskommunen har fått økt sin myndighet som regional samfunnsutvikter. Finnmark skat fremstå som internasjonalt sentrum på områder som mat, energi, opplevelser, kultur og grensesamarbeid. Sentrale utfordringer knyttes tit å utnytte fylkes satsingsområder innen reisetiv, matfylket Finnmark, satsing på kulturarbeidsplasser, otje og gass og grenseoverskridende samarbeid. Her vit Tana gjøre sitt. Globalisering Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere på. Tana ønsker å utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring for Tana er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spitte på de fortrinn og det unike de har etter kan skape sammen etter gjennom strategiske nettverk. Europeisk integrasjons og strukturpolitikk Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vit det bti viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. En sentral utfordring for kommunen er å bruke de fortrinn de har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikte samfunnet i den retning de ønsker. Kommunens tjenestetilbud Kommunen har ansvar for sentrate tjenester tit befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud tit atte beboere av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt titbud samtidig som kommunen forsterker sin rolle i forhold tit tokat næringsutvikting og rotte som samfunnsutvikter. Egne holdninger Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikte egen bygd, næringstiv og kommunen som samfunn. Utviktingen har gått mot mer "privatisering" av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Som atternativ strategi for et bærekraftig samfunn, ønsker Tana å styrke de ideatistiske fremfor de materialistiske holdningene. Det er et ønske at Tana-samfunnet skal bli mer inktuderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere. VENNSKAPSBYER Vennskapsbyene tit Tana er Petto i Fintand og Umba i Russtand. KULTURSKOLEN Ung i Europa ungdomsutveksting 2004 med Kamchatka og MurmanskINikel i Rustand, Itatia og Fintand. Ung i Europa ungdomutveksting 2005 med Rustand, Italia, Litauen og Sverige Barents-ungdomsutveksling med Rustand, Fintand og Sverige 2005 Ung i Europa ungdomsutveksting 2006 med Rustand, Sverige og Fintand Barents-ungdomsutveksting med Rustand, Fintand og Sverige 2006 Barents-ungdomsutveksling med Rustand og Sverige 2007 Side 63

64 SKIIPPAGURRAFESTIVALEN: Kulturskoten var med på å dra i gang Skiippagurrafestivaten som er en rockefestival som kom i gang i 2003 for å snu det dårtige ryktet Skiippagurra hadde som senter for russisk prostitusjon i Finnmark. Og for å motvirke stigmatiseringen av russiske innvandrere i Tana. Festivalen har vokst seg stor og har alltid sørget for å ha ungdomsutveksling med Russland under festivaten og å ha russiske kunstnere med på programmet. NÆRINGSLIVET Jordbruket i Tana har innført ordningen med hospitering/rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Dette er rettet mot følgende land: Afghanistan, Estland, Litauen og Tysktand. Bygg- og anteggsbransjen har basert på arbeidskraft fra Esttand. Dette er også av nyere dato. GRUNNSKOLEN Tana kommune har 6 grunnskoler fordett på skotekretsene: Sirma skole er tengst sør i kommunen og har ca 20 elever. Skoten er tospråktig med samisk som hovedspråk. Skolen har et utvekstingssamarbeid innen undervisning, kultur og svømming med Utsjok skole, Finland. Deanu Sameskole er den skolen i kommunen som har samisk som hovedspråk innen undervisning. Skolen har ca 80 elever og hovedelementene i undervisningen er det flerkutturelle. Skoten har også satset på å være et senter for det fterkulturette satsingen i kommunen Seida skote blir regnet som "sentrat skote" i kommunen, og ca 150 elever. Skoten har elever med minoritetsspråkene som samisk, finsk, russisk, engetsk og maori. Skoten har fast ordning med å hilse på atte de språkene som er representerer ved skoten. Skoten har hatt utvekstinger/ vennskapsskoteri Umba og Murmansk, Russtand. Planlegger nye utvekstingsprogrammer, men pga økonomien er dette arbeidet stoppet opp. Austertana skole ligger lengst øst i kommunen, og har ca 50 elever. Skolen har i dag elever fra Spania, Portugat, Russtand og Filippinene, i tillegg til barn med samisk og finsk språkbakgrunn. Skolen har hatt utvekstingsprogram tidligere med en skole i Hvitsjøen området. I tillegg har skolen en internasjonal uke. Boftsa skote ligger tengst vest i kommunen. Skoten har ca 70 elever med språk norsk, samisk, finsk og russisk. Dette er også språkene som blir undervist på skoten. Skoten har tidligere hatt vennskapsskote i Russland Montessoriskolen er kommunens eneste privatskole. Skoten har ca 50 elever som representerer norsk, samisk, finsk, russisk, thaitandsk og rumensk kultur og språk. VIDEREGÅENDE SKOLE Tana Videregående skote gjennomfører "Operasjon dagsverk" hvert år VOKSENOPPLÆRINGEN Voksenopplæringen i Tana gir språkopplæring for innflyttere tit kommunen med et anna språkbakgrunn enn nordisk. Voksenopplæringen ble etablert for 16 år siden og tilbudet er rettet mot språk og kulturell opplæring. De har også vært opptatt av å formidle basis Side 64

65 kunnskap om Tana til innflyttere, det være seg kulturkompetanse og informasjon om bosetting og næringsliv. De har egne aktiviteter der fremmedspråklige har mulighet til å presentere egen kultur. ORGANISASJONSLIVET Frivillige organisasjoner I Tana er det registrert 95 lag- og foreninger. De mest aktive lagene finner vi innen potitikk, idrett/kultur og bygdetagene. Det er bredde og stort engasjement innen organisasjonstivet. De som bosetter seg i kommunen blir ofte fort dratt med i organisasjonstivet. I dag finnes ikke noen særskitt organisasjon som samter innflyttere fra land utenfor Norge, men hotdningen er at de fleste blir integrert i organisajonstivet på en etter annen måte. Kutturarbeidet er mye basert på frivillig innsats, og det er en altmenn forventing om at det er organisasjonene som formidter kulturette arrangement i kommunen. Det gjenspeiles også i antalt organisasjoner som finnes i kommunen. Folkeakademiet i Tana er den organisasjonen som aktivt har jobbet med internasjonale spørsmål. Det er de som har hatt arrangementer som russisk aften, fotkemusikk fra Romania etc. Fotkeakademiet i Tana ønsker å formidle kunnskapen om de befolkningsgruppene som er i kommunen. Bondelaget er en av de organisasjonene som aktivt har tatt i næringsutvekstinger. De har blant annet fått tit avtater med bønder fra Tana og bønder fra land som Afghanistan, Estland, Litauen og Tysktand. KONKLUSJON Fredskorpset og KS tildeler hedersbetegnelsen "Internasjonal Kommune " til Tana Kommune og dens innbyggere. Dette er en hedersbetegnelse det står respekt av og den er vel fortjent. Likevel ønsker FK og KS å formidle at prisen også er ment å forplikte kommunen til å videreføre og videreutvikle det viktige internasjonale engasjementet. KS og Fredskorpset utfordrer kommunen spesielt til å knytte forbindeiser til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Ordfører Frank Ingilæ overrekkes et kunstverk av Randi Eilertsen, som et synlig tegn på hedersbetegnelsen på Festforestillingen under "Der Mennesker Møtes " på is- scenen utenfor Hotel Tana den 9. mars GRATULERER1 Med vennlig hitsen for Fredskorpset for Fredskorpset Marianne amhaug Tutu Jacobsen/s/ Styreteder Prosjektleder for KS ilet"ifr Øystein Haugen /s/ Leder internasjonate prosjekter Side 65

66 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: C85 Arkivsaksnr: 2010/456-1 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 18/ Bygdesekretærer Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune søker om tilskudd fra Innovasjon Norge for å engasjere 3 bygdesekretærer. Prosjektet skaleres i tråd med samlet finansiering. Oppgavene til bygdesekretærene skal konsentreres til nærings- og bygdeutvikling. Bygdesekretærene skal ikke ha roller som ombud mot offentlige myndigheter. Områdene deles inn slik: Masjok Šjursjok Holmesund Levajok (begge sider av elva) Fingervann Austertana/Leirpollen Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 å sette av til bygdesekretærer. OKU fikk ansvaret for tiltaket. I rådmannens budsjettforslag for 2010 er tiltaket beskrevet: Det etableres 3 bygdesekretærstillinger. Stillingsomfanget er 3 månedsverk pr. stilling pr. år. Formålet er å styrke utviklingen i bygdene ved å hjelpe og veilede etablerere og eksisterende næringsliv. Det er ikke meningen å etablere en talsperson mot stat og kommune. Kostnadene vil i hovedsak bestå i lønn, husleie og administrasjon. Det forventes at Innovasjon Norge bidrar med tilskudd tilsvarende 50% av kostnadene. Side 66

67 Bygdesekretærene må ha sterk forankring og støtte blant bygda befolkning. Tiltaket er drøftet med Innovasjon Norge. For tiltaket kan iverksettes må det rettes en søknad om prosjektstøtte til Innovasjon Norge. I søknaden vil tiltaket beskrives nærmere. OKU må trekke opp hovedlinjene i tiltaket. Hvilke oppgaver skal bygdesekretærene ha? Det antas at bygdesekretærene skal jobbe for bygdas beste, og bistå næringslivet og lag og foreninger i å realisere sine mål. Sekretærene skal ikke ha en klagefunksjon i opposisjon til stat og kommune, men skal bistå positivt i utviklingen av næringsliver og lag og foreninger. Det antas at det ikke vil være mulig å få støtte til en funksjon som skal være ombud mot offentlige organer. Hvilke bygder/områder gjelder det? Med tre bygdesekretærer vil man kunne dele inn kommunen i tre områder. Det antas at sentrumsnære områder faller utenfor ordningen. Forslag til inndeling: Masjok Šjursjok Holmesund Levajok (begge sider av elva) Fingervann Austertana/Leirpollen Det vil være mulig å dele inn områdene på helt andre måter, eller velge enkeltbygder. Det vil også være mulig å redusere eller øke antall bygdesekretærer i prosjektet, mot at antall månedsverk justeres slik at rammen holdes. Finansiering Tiltaket er drøftet med Innovasjon Norge, uten at det er gitt noen form for tilsagn. Kommunen må fremme en prosjektsøknad, vi kan søke om inntil 50% tilskudd. Organisering Flere typer organisering vil være mulig. En grunnleggende forutsetning vil være at bygda/området slutter opp om valg av bygdesekretær. Full involvering av bygdelagene er derfor nødvendig. Bygdesekretæren kan være ansatt, næringsdrivende, innleid eller ha annen organisatorisk tilknytning. Dersom tjenestekjøp velges, må konkurransereglene følges. Et bygdelag har vanligvis ikke arbeidsgiverfunksjon, det vil følgelig være en del formaliteter som mangler før de kan stå som arbeidsgiver. Dette gjør at midlertidig tilsetting i kommunen synes å være mest realistisk. Vurdering OKU trekker opp rammene for prosjektet. Administrasjonen søker om midler fra Innovasjon Norge med bakgrunn i OKUs vedtak. Side 67

68 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/8-2 Saksbehandler: Laura Kjølås Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 19/ Søknad om støtte til Tana cup 2010 Vedlegg 1 Søknad om støtte til Tana cup 2010 Rådmannens forslag til vedtak Søknad om støtte til Tana cup 2010 avslås. Begrunnelse: Det er ikke satt av penger i budsjettet til formålet. Ordfører fremmer dette som sin innstilling Saksopplysninger Kommunen mottok søknad fra Tana IF Bryting om støtte til gjennomføring av det sjette Tana cup -arrangementet i bryting. Tana cup er et stort, internasjonalt stevne med deltagere fra både Norge, Finland, Sverige og Russland. Stevnet gikk av stabelen 23.januar i år. I tillegg til brytestevnet arrangerte arrangørklubben treningshelg og andre aktiviteter for de russiske bryterne og egne brytere. Tana IF Bryting har konkrete mål om grenseoverskridende samarbeid med bryteklubber i Russland. Se vedlagte søknadsskriv fra søker for flere opplysninger. Søknaden blir begrunnet ut i fra at Tana cup er et spesielt ressurskrevende arrangement på grunn av stor deltakelse fra fire nasjoner. Vurdering Tiltaket er positivt. Det er imidlertid ikke satt av økonomiske midler på budsjettet for formålet. Følgelig må rådmannen derfor innstille på avslag på søknaden fra Tana IF bryting. Side 68

69 Tana IF - Bryting Stiftet V MOTTATT 05 JAN 2010 Tana kommune Oppvekst- og kulturutvalget Rådhusveien Tana 4. jan 2010 Søknad om støtte til Tana Cup 2010 Tana IF - Bryting tillater seg å søke Tana kommune om støtte på kr ,- til gjennomføringen av det sjette Tana Cup i bryting. Tana Cup er et internasjonalt bryterstevne med deltakere fra fire nasjoner - Finland, Sverige, Russland og Norge. Tana Cup arrangeres for sjette gang 23. januar 2010 og samler omkring 300 brytere/trenere/dommere/ledere fra hele Barentsregionen. Tana Cup har på disse årene utviklet seg til å bli det største stevnet i Nord-Norge, og et av få brytestevner med deltakelse fra fire nasjoner. At Tana Cup'en har fått stempel på seg som et internasjonalt kvalitetsstevne for bryterne i Barentsregionen, vises best ved at stadig nye klubber finner veien til Tana, ikke bare fra Russland, men også fra Sverige, Finland og Norge. I 2010 venter vi tre nye russiske klubber som tidligere ikke har deltatt i Tana Cup; Arkhangelsk og Novodvinsk, samt St. Petersburg bryteklubb. St. Petersburg bryteklubber tar den lange veien til Tana og Tana Cup med 20 deltakere. Da St. Petersburg ikke ligger i Barentsregionen, så for vi heller ikke støtte fra Barentssekretariatet for denne russiske klubben. Andre russiske bryteklubber som delta er Vorkuta, Murmansk, Kola, Snesnagorsk og Olenegorsk. I tillegg venter vi deltakere fra Sodankylä, Rovaniemi, Kemi og Haukipudas Heitto i Finland. Fra Sverige får vi besøk av Haparanda SKT, samt at vi håper på deltakelse fra flere klubber fra Sverige. Brytegruppa i Tana IF har eksistert i 8 år og har aktivisert og aktiviserer en rekke av kommunens barn og unge. Gjennom Tana Cup får bryterne våre muligheten til å være med grensekryssende aktiviteter sammen med sine gjenaldrende russiske brytere. De møtes i treningslokalt, på brytematta, i badstua, gjennom felles bespisning og sosialt samvær. Vennskaplig aktiviteter og språkutveksling mellom russiske og norske brytere er helt klart med på å knytte vennskapsbånd på tvers av landegrensene, og norske og russiske brytere får en større forståelse og kunnskap om hverandres hverdag. Vi legger også opp til annen aktivitet i forbindelse med bryterstevnet. Det gjennomføres tre treningsøkter med russiske brytere og brytere fra Tana IF. I tillegg arrangeres det en Boftsa tlf: Tana mob: konto ole.thommy@online.no Side 69

70 - Tana IF Bryting Stiftet aktivitetsdag i hallen der Tana IFs brytere er med i forberedelsen/gjennomføringen klatrevegg, ulike ballspill, mini-turneringer, innebandy, sosialt samvær. Gjennom slike aktiviteter kommer de russiske og norske bryterne nærmere hverandre enn om de bare skulle møtes til kamp på brytematta. Vi har også et opplegg der de russiske deltakerne får mulighet til å være med på scootersafari, samt en ekskursjon (bedriftsbesøk). Vennskaplig aktiviteter og språkutveksling mellom russiske og norske brytere er helt klart med på å knytte vennskapsbånd på tvers av grensene, og brytere får en større forståelse og kunnskap om hverandres hverdag. Planla te aktiviteter med russisk deltakelse: Torsdag 21. januar: Treningsøkt (1). Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Fredag 22. januar: Treningsøkt (2). Grensekryssende aktivitetsdag i hallen, samt scootersafari. Ekskursjon. Dommerkurs. Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Lørdag 23. januar: Bryterstevne Tana Cup Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Bankett. Søndag 24. januar: Treningsøkt (3). Sosialt samvær. Felles bespisning. Våre konkrete mål for denne kontakten med russiske sportsvenner er: å styrking av den gjensidige folk-til-folk kontakten med grensekryssende aktiviteter å opprette et tettere norsk-russisk nettverk, og utvide horisonten mot Russland og inkludere stadig nye bryteklubber i prosjektet å rekruttering av yngre dommerkandidater, samt utvikle allerede etablerte dommere. - økt innflytelse og styrke identitetsfølelsen Et slikt stort stevne er ressurskrevende og vi søker derfor Tana kommune om støtte til å dekke utgifter i forbindelse med den store deltakelsen fra fire nasjoner. nre Leder dm f r" 1((1 n.) Vedlegg (1) Budsjett TC2010 Boftsa 9845 Tana tlf: mob: konto ole.thommy@online.no Side 70