Vedtakssaker Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr.epost.

Transkript

1 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Høgskoledirektør Saksnummer 14/00886 SAK 90/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Campus Vestfold, møterom Færder. Dato: Fredag Tid: (merk at møtet starter klokken 1000) Saksliste: Rektors orienteringer Presentasjon av kunnskapsgrunnlaget for strategiarbeidet. Vedtakssaker Sak 91/14 Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr.epost. Sak 92/14 Delegering av fullmakt til å godkjenne regnskapsrapport 2 tertial Sak 93/14 Sak 94/14 Sak 95/14 Sak 96/14 Sak 97/14 Samarbeidsavtale med Drammen kommune. Hovedprinsipper budsjett 2015 og ny budsjettfordelingsmodell for HBV. Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis II innen økonomi og administrasjon (unntatt offentlighet). Tilsetting ved kallelse i midlertidig 5% stilling som professor II innen helsekommunikasjon (unntatt offentlighet). Tilsetting ved kallelse i fast 100% stilling som professor innen Marketing (unntatt offentlighet). 1 av 2

2 Sak 98/14 Sak 99/14 Økonomisk situasjon. Oppdragsbrevet og justering av strategiprosessen. Sak 100/14 Tildeling av ph.d.-grad i mikro- og nanosystemteknologi Orienteringssaker Sak 101/14 Delegeringsoversikt fullmakter. Sak 102/14 Sak 103/14 Sak 104/14 Orientering om implementering av kvalitetssystemet. Oppfølging av tiltaksplan for å redusere overtid. Orientering om ny hovedinstruks for økonomiforvaltning ved statlige høyskoler. Sak 105/14 Meldingssaker - Referat fra IDF møte , ettersendt pr. epost. - Referat fra ledermøtet , ettersendt pr. epost. - Referat fra ledermøtet , ettersendt pr. epost. - Godkjent møtebok fra styremøtet Kunnskapsgrunnlag Strategiprosess Vedlegg til Kunnskapsgrunnlaget (8 x). Velkommen til møtet! Drammen 19/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

3 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Terje Thomassen Saksnummer 14/00982 SAK 92/14 (V) DELEGERING AV FULLMAKT TIL Å GODKJENNE REGNSKAPSRAPPORT 2 TERTIAL 2014 Forslag til vedtak Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gis fullmakt til å godkjenne regnskapet for 2 tertial 2014, parafert ved høgskoledirektør, som oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1. oktober. Saksopplysning HBV skal rapportere regnskapet pr 2 tertial 2014 til Kunnskapsdepartementet ved innlegging i DBH, med kopi til Riksrevisjonen, innen 1 oktober Regnskapsavlegget består av ledelsens kommentar, resultatregnskapet, balanseoppstillingen, kontantstrøm og noter til regnskapet. Regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger, før fremsendelse til departementet. Regnskapet skal være ferdig utarbeidet og rapportert 1 oktober Høgskolens styremøte 26 september er for tidlig til å presentere et ferdig regnskap til godkjenning og rapportering. Godkjennelse av regnskapet må således skje etter delegert fullmakt. Høgskolestyret vil i styremøtet 31 oktober bli forelagt regnskapet med ledelsens kommentarer. Vedlagt følger Kunnskapsdepartementets orientering om delårsrapportering i 2014, samt innledende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen som en orientering om rammer, standarder og kontrollhandlinger i kommende revisjoner. Saksdokumenter 1. Delårsrapportering 2 tertial 2014, brev fra KD 27 august 2014 (vedlagt) 2. Innledende revisjonsbrev for 2014, brev fra Riksrevisjonen 9 september 2014 (vedlagt) 1 av 2

4 Drammen 19/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 2

5 Statlige universiteter og høyskoler Senter for internasjoanlisering av utdanning Deres ref Vår ref Dato 13/ Delårsrapportering 2. tertial 2014 Vi viser til departementets brev av 3. oktober 2013 om endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten og departementets brev av 12. mars 2014 om rapporteringskrav for årsrapport Vi viser ellers til Finansdepartementets rundskriv R-115 om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap. Presentasjon av delårsregnskapet for 2. tertial skal følge de nye bestemmelsene og rapporteringskravene. Delårsregnskapet pr. 2. tertial 2014 skal avlegges som et fullt årsregnskap og presenteres i samsvar med oppstillingsplanene i oppgjørspakken for økonomirapportering som er lagt ut på DBHs nettsider. Delårsregnskapet pr. 2.tertial 2014 skal inneholde følgende obligatoriske elementer: ledelseskommentarer egenerklæring om styring og kontroll bevilgningsoppstilling virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet Delårsregnskapet for 2. tertial 2014 avlegges med styrets signatur på ledelseskommentarene til regnskapet og leveres elektronisk til DBH innen 1. oktober Regnskapsmaterialet pr. 2. tertial 2014 skal være tilgjengelig for Riksrevisjonen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Joar Nybo NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

6 Generelt om frister og innhold. De anbefalte statlige regnskapsstandardene skal danne grunnlaget for føring og presentasjon av regnskapet for de statlige universitetene og høyskolene og Senter for internasjonalisering av høgre utdanning i Regnskapsavslutningen per 2. tertial skal gjennomføres som en full årsavslutning, og tilfredsstille de samme krav til korrekthet, fullstendighet og rettidighet som årsregnskapet. Departementet legger til grunn at bidrags- og oppdragsprosjekter som er fullført pr. 2. tertial 2014, også avsluttes regnskapsmessig. Departementet forutsetter at regnskapet er avstemt og at det er samsvar mellom det avlagte regnskap og føringene som fremkommer i saldobalansen Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-102 og forutsetter at standard kontoplan benyttes som føringskontoplan, og understreker at standard kontoplan er obligatorisk på tresiffernivå. Når institusjonen tar i bruk underkonti, må slike innholdsmessig passe inn under det overordnede obligatoriske nivået på tre siffer. Tilsvarende gjelder dersom institusjonen tar i bruk konti på lavere nivå enn underkonto. Departementet har med virkning fra 10. juli 2014 fastsatt ny hovedinstruks for økonimforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler. Det vises til departementets brev av 10. juli Hovedinstruksen er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest av 18. desember Hoveinstruksen gir bestemmelser på de samme områdene som tidligere, men er forenklet på enkelte punkter. Departementet har utformet instruksen med utgangspunkt i at styret er den øverste myndighet ved de statlige universiteene og høyskolene. Delårsregnskap pr. 2. tertial 2014 skal leveres elektronisk til DBH og presenteres i samsvar med de oppstillingsplaner som er angitt i oppgjørspakke for økonomirapportering på DBHs nettsider. Oppgjørspakken vil være tilgjengelig på DBHs nettsider den 27. august Oppgjørspakken for 2. tertial 2014 er tilpasset bestemmelsene i Finansdepartementets rundskriv R-115. Vi gjør oppmerksom på at rapport om beholdningen på oppgjørskonto i Norges Bank er erstattet av bevilgningsrapporteringen som nå er obligatorisk. Departementet viser til punkt 4.2 i ovennevnte rundskriv R-115 og forutsetter at ledelseskommentarene til regnskapet for 2. tertial 2014 inneholder følgende elementer: - en kortfattet beskrivelse av institusjonens formål - en vurdering av institusjonens drift i perioden - en bekreftelse på at regnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik Side 2

7 - omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap - omtale av utviklingen i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet - omtale av gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder - opplysning om at institusjonens revisor er Riksrevisjonen Ledelseskommentarene til regnskapene skal begrenses til forhold som er av vesentlig betydning for å kunne vurdere institusjonens regnskapsavlegg og økonomiske stilling. Ledelseskommentarene skal ta utgangspunkt i institusjonens regnskapstall, men skal likevel innholde en omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og periodisert resultatregnskap. Styret skal i egenerklæringen om styring og kontroll kunne bekrefte at institusjonen overholder lover og regler. I egenerklæringen skal institusjonen kunne bekrefte at den har et fungerende og dokumentert internkontrollsystem, og at institusjonen har foretatt risikovurderinger. Særskilte forhold Vi viser til avsnittet om særskilte forhold i departementets brev av 30. april 2014 om delårsrapportering 1. tertial Departementet vil ytterlige peke på følgende forhold: Note 15 Note 15 viser institusjonens gjennomføring av budsjettet og inneholder viktig informasjon både for departementet og den enkelte institusjon. Det er derfor viktig at note 15 er fullstendig. Departementet vil peke på at del I må inneholde alle relevante opplysninger om utsatt virksomhet, investeringer og andre forhold som er viktig for å kunne bedømme institusjonens økonomiske stilling. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Departementet viser til revidert reglement om statlige universiteters og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer i departementets rundskriv F Departementet understreker at reglementet gjelder for alle typer forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter om faglig aktivitet. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal gjennomføres og dokumenteres i samsvar med bestemmelsene i reglementet. Departementet vil også understreke at områdene klassifisering, dokumentasjon av faglig begrunnelse og regnskapsføring av indirekte kostnader bør vies særlig oppmerksomhet. Departementet vil i denne forbindelse peke på bestemmelsene i rundskrivets avsnitt C, punktene 1-3. Statsinterne feriepengeforpliktelser Institusjoner som har unntak fra bruttoprinsippet og får sine lønnstjenester fra DFØ, vil få de statsinterne feriepengeforpliktelser medregnet arbeidsgiveravgift postert direkte Side 3

8 på underkonto Som følge av nye opplysninger og etterfølgende avklaringer er departementet kommet til at underkonto 2168 skal nullstilles med motpost 2160 på balansedagen for årsregnskapet, og at saldo på underkonto 2168 dermed ikke skal føres over til ny regnskapsperiode. Verdsettelse av aksjer Departementet legger til grunn at virksomhetsregnskapet skal avlegges i samsvar med de statlige regnskapsstandardene slik at finansielle anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Når det gjelder rapporteringen til statsregnskapet, er det verdien på transaksjonstidspunktet som skal føres opp som bokført verdi. Av dette følger at det er historisk kost som skal legges til grunn, slik at bokført verdi i statsregnskapet ikke skal justeres ved svingninger i markedsverdi. Det kan derfor forekomme at bokført verdi i virksomhetsregnskapet avviker fra bokført verdi i statsregnskapet. Det er derfor tatt inn en ekstra kolonne i note 11 som viser hvilken verdi som er rapportert til kapitalregnskapet i statsregnskapet. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Joar Nybo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Riksrevisjonen DBH Side 4

9

10

11

12

13 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 14/03474 SAK 93/14 (V) Samarbeidsavtale med Drammen kommune Forslag til vedtak 1. Styret gir rektor fullmakt til å fremforhandle samarbeidsavtalen med Drammen kommune. Saksopplysninger Høgskolen i Buskerud og Vestfolds (HBV) Campus Drammen er i dag en moderne campus integrert i bybildet. Drammen kommune har vært en viktig samarbeidspartner i utviklingen av Drammen som kunnskaps- og studentby. Arbeidet ble i 2004 forankret i en regional partnerskapsavtale med blant andre tidligere høyskolen i Buskerud. Avtalen var rettet mot å utvikle Drammen til et regionalt tyngdepunkt for kompetanseutvikling og innovasjon samt utvikle nasjonale posisjoner på områder med spesielle fortrinn. Partnerskapet var basert på samarbeid mellom høyskole, næringsliv og offentlige aktører. Samarbeidet ledet til en etablert framtidsrettet bycampus og kunnskapspark (Papirbredden) i 2006, og utbygging av campusen (Papirbredden 2) i En del av Drammen kommunes bidrag til campusutvikling har fra 2007 til og med 2012 vært et årlig bidrag på kr 3 mill. i husleiestøtte til høyskolen. Fra 2013 har den økonomiske støtten vært knyttet til utvikling av Drammen som studiested. Drammen kommune ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med HBV for perioden I avtaleperioden vil avtalen knyttes sterkere til samarbeid opp mot faglig utvikling. Midlene som tildeles fra kommunen bør derfor legges inn med formål strategiske midler, og at det teknisk overføres tilsvarende midler fra strategiske formål til husleieformål. Drammen som studiested har hatt en sterk vekst i antall studenter, studieprogram, FoU aktivitet og antall ansatte i perioden Antall studenter har vokst med ca. 100 % (fra ca. 900 i 2007 til ca i 2013 (ref. database for høyere utdanning DBH)). Denne økningen har resultert i at høyskolen har økt leiearealet fra ca kvm i 2007 til ca kvm i FoU aktiviteten ved studiestedet har økt betydelig i perioden og etablering av senter for psykisk helse og rus, i tillegg til utviklingen av Vitensenter i helse og teknologi nevnes særskilt. 1 av 3

14 Høyskolen har fra studieåret , overtatt barnehagelærerutdanningen i Drammen fra Høgskolen i Telemark. Høyskolen arbeider strategisk med å utvikle studieprogrammer og etter- og videreutdanningstilbud både innen økonomi- og ledelsesfag etter at BI la ned sin virksomhet i 2013, og innenfor barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningene. Styret i Høgskolen i Buskerud og Vestfold behandlet styresak 22/14 (V) «Strategisk plan for HBV » 13.februar HBVs styresak bygger på styresak fra mars 2013 «Visjon og mål for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)» vedtatt av fellesstyret HBV. Dokumentet med visjon og mål for HBV ble utviklet bl.a. med utgangspunkt i plattformdokumentet og utredningene som ble utarbeidet i forbindelse med fusjonsarbeidet. I dette dokumentet defineres HBVs visjon, hovedmål 2020 og delmål knyttet til fire strategiske målområder. Høgskolens visjon er formulert slik: Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal utvikles til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. For å realisere visjonen har høgskolen følgende hovedmål: Bli akkreditert som et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet innen Tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger og attraktive masterstudier, som fører frem til minst ett forskerprogram (ph.d.) innen hver av de fire hovedprofilene (fakultetene). Gi studentene et attraktivt og konkurransedyktig læringsmiljø ved å tilby en stimulerende arbeidsplass som rekrutterer og beholder dyktige medarbeidere. Øke utdanningskapasiteten i regionen med nye studenter. Ha en tydelig regional forankring av forskning, utvikling og innovasjon. Etablere regional forskningsfinansiering for HBV sammen med fylkeskommuner, kommuner og regionalt nærings- og arbeidsliv. Sikre Norge attraktiv arbeidskraft og styrket verdiskaping. Drammen som by og regionen knyttet til Drammen kan ifølge framskrivninger fra SSB forvente en betydelig vekst i innbyggertall. For å møte den forventede veksten vil en viderføring av avtalen med Drammen kommune ha stor betydning for HBV. En utvikling av studietilbudene og fasilitetene for å sikre campus Drammen som et kunnskaps og kompetansesenter, vil ha stor betydning for å utdanne kvalifiserte arbeidstagere til regionen. Campus Drammen er og vil i fremtiden være avhengig av å tiltrekke seg gode studenter og ansatte, samarbeidsavtalen med Drammen kommune vil bidra til denne positive utviklingen. Drammen kommune signaliserer tro på HBV og Drammen som studiested ved et ønske om videreføring av samarbeidsavtalen Hensikten med avtalen er å legge grunnlag for videreutvikling av HBV/ Campus Drammen som en arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Avtalen er en rammeavtale og et grunnlag for å utarbeide delavtaler om de enkelte samarbeidsprosjekter og tiltak. Avtalen må reflektere utviklingen av samarbeidsområdene, og tiltak må henge sammen med og tilpasses HBVs strategiske mål og fakultetenes prioriteringer. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

15 Saksdokumenter 1. Utkast til samarbeidsavtale mellom HBV og Drammen kommune (vedlagt). Drammen 19/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

16 Samarbeidsavtale mellom Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud og Vestfold Utkast revidert HBV etter møte samme dag Tidsplan: - Ledermøte HBV 9/9 - tilbakemelding på forslaget fra Drammen kommune innen 15/9 - avtale omforent administrativt DK og HBV senest 17/9 - Styresak ferdig HBV 19/9 - Styremøte HBV 26/9 - Avtalemøte DK og HBV 29/9 - Oversendelse til DK senest 1/10 politisk behandling DK oktober. - Undertegnelse av avtale i slutten av oktober. 1. Partene i avtalen Denne avtalen er inngått mellom Drammen kommune (DK) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), i det følgende kalt partene. 2. Hensikt Hensikten med avtalen er å legge grunnlag for videreutvikling av HBV/ Campus Drammen som en arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Avtalen er en rammeavtale og et grunnlag for å utarbeide delavtaler om de enkelte samarbeidsprosjekter og tiltak. 3. Bakgrunn (Bør vurdere om «Bakgrunn» kan lages litt kortere kan DK se på dette spesielt)) Gjennom de siste 25 årene har Drammen kommune gjennomført en betydelig satsing rettet mot å utvikle Drammen som kunnskaps- og studentby. Arbeidet ble i 2004 forankring i en regional partnerskapsavtale med blant andre Høgskolen i Buskerud. Avtalen var rettet mot å utvikle Drammen til et regionalt tyngdepunkt for kompetanseutvikling og innovasjon samt utvikle nasjonale posisjoner på områder med spesielle fortrinn. Partnerskapet var basert på samarbeid mellom høgskole, næringsliv og offentlige aktører. Samarbeidet ledet til etablert en framtidsrettet bycampus og kunnskapspark (Papirbredden) i 2006 og utbygging av campusen (Papirbredden 2) i En del av Drammens bidrag til campusutvikling har fra 2007 til og med 2012 vært et årlig bidrag på kr 3 mill. i husleiestøtte til høgskolen. Fra 2013 har den økonomiske støtten vært knyttet til utvikling av Drammen som studiested. I kommunens økonomiplan for er det lagt til grunn at denne støtten til Drammen som studiested søkes videreført, men knyttes til samarbeid med HBV om faglig utvikling. Drammen som studiested har hatt en sterk vekst i antall studenter, studieprogram, FoU aktivitet og antall ansatte i perioden Antall studenter har vokst med ca 100 % (fra ca 900 i 2007 til ca 1800 i 2013 (DBH)). Denne økningen har resultert i at høyskolen har økt leiearealet fra ca 9000 kvm i 2007 til ca kvm i 2013.

17 FoU aktiviteten ved studiestedet har økt betydelig i perioden og etablering av senter for psykisk helse og rus og utviklingen av Vitensenter i helse og teknologi nevnes spesielt. Høyskolen har overtatt barnehagelærerutdanningen i Drammen fra Høgskolen i Telemark. Høyskolen arbeider strategisk med å utvikle studieprogrammer og etter- og videreutdanningstilbud både innen økonomi- og ledelsesfag etter at BI la ned sin virksomhet i 2013, og innenfor barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningene. HBV har fungert som institusjon siden og er et resultat av fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold og har campuser i Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Vestfold (Bakkenteigen). HBV ønsker å videreutvikle samarbeidet med sine vertskommuner og legger til grunn at samarbeid med både næringsliv og offentlige aktører sitt regionale nedslagsfelt vil styrke HBV. Høgskolen arbeider for å få universitetsstatus. Partene anser det som hensiktsmessig at partene etablerer et oppdatert avtalegrunnlag både når det gjelder samarbeid av strategisk art og samarbeid om mer konkret tiltak. 4. Mål Følgende mål ligger til grunn for samarbeidet mellom partene: Videreutvikle samarbeid mellom kommune, næringsliv, offentlige aktører, det sivile samfunn og HBV rettet mot å styrke Drammen som student- og kompetanseby. Videreutvikle Papirbredden som attraktiv og konkurransedyktig by-campus og knutepunkt for forskning og innovasjon. Videreutvikle Campus Drammen som arena for etter- og videreutdanning. At nasjonale og internasjonale posisjoner hvor Drammens spesielle potensiale og fortrinn som kompetanseby og regionsenter utvikles Videreutvikle HBVs virksomhet innen utdannings- og forskningsaktivitet i Drammen. 5. Aktuelle samarbeidsområder Partene legger til grunn at mål og rammer for samarbeid konkretiseres gjennom delavtaler innenfor aktuelle samarbeidsområder. Partene vil ta utgangspunkt i følgende aktuelle samarbeidsområder og tema for samarbeid: Helse og teknologi Videreutvikle et helsesamarbeidet mellom Vestre Viken HF, Drammen kommune, HBV og næringslivet i Drammen. Dette kan innebære deltagelse i konseptutvikling av sykehus, videreutvikling av samhandlingsreformen og praksisstudier, kompetanseutvikling innenfor forebyggende helse og videreutvikling av Vitensenter for helse og teknologi. Innovasjon, ledelse, organisasjon og næringsutvikling Videreutvikle samarbeidet med aktører i regionen, HBV, Drammen kommune, næringslivet i Drammen om utvikling av fagområdet økonomi- og ledelsesfag.

18 Lærerutdanning Dette kan innebære samarbeid om etablering av bachelor i økonomi- og ledelse, etter- og videreutdanning innen fagfeltet og utredning av tilpassede tilbud rettet mot kompetanseutvikling for Drammen kommune. Videreutvikle samarbeidet om lærerutdanningene, særlig knyttet til praksisopplæring i barnehage og skole. Videreutvikle profilen knyttet til menneskerettigheter og flerkulturalitet Dette kan innebære samarbeid om utvikling av skolene som praksisarena, kompetanseutvikling rettet mot lærere i Drammensskolen, forberedelse for 5-årig lærerutdanning, karriereveiledning og rekruttering av fremtidige lærer. Forskning og utvikling Videreføring av samarbeid om forskning- og utviklingsarbeid i samarbeid Buskerud Fylkeskommune, koordinert med Buskerud fylkeskommune sin FoU strategi. Det bør spesielt videreutvikles samarbeid om søknader rettet mot nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer, herunder EU Horisont Campusutvikling Samarbeid med Papirbredden Eiendom AS om videreutvikling av Papirbredden Drammen Kunnskapspark som arena, og med en tydelig profil, for undervisning og forskning ved HBV. I samarbeid med studentsamskipnaden og andre aktuelle parter videreutvikle studentvelferden for studentene i Drammen, herunder studentboliger og studenthus. I samarbeid gjennomføre en visjonsprosess for fremtidens Campus Drammen. 6. Samarbeidet Det opprettes et samarbeidsråd mellom partene som møtes to ganger årlig, evt. oftere hvis behov. Formålet med samarbeidsrådet er å drøfte planer og satsingsområder for gjennom dette å sikre helhet og forutsigbarhet i samarbeidet. I samarbeidsrådet deltar DK v/rådmann og HBV v/rektor. Det legges til grunn at partene oppnevner hver sin kontaktperson som sikre løpende kontakt som legger til rette for samarbeidsrådet arbeid samt bidrar til å etablere og følge opp delavtaler. Samarbeidsrådet tilrettelegger for og etablerer arbeidsgrupper for utvikling- og oppfølging av delavtalene. 7. Økonomi DK legger til grunn et årlig bidrag til HBV på kr 3 mill. i perioden , totalt kr 12 mill. Bevilgningen forutsetter bystyrets årlige budsjettvedtak. Bidrag forutsetter at det er enighet i samarbeidsrådet om at samarbeidet fungere iht. de målsettinger som ligger i denne avtalen. 8. Varighet Avtalen løper til en av partene sier opp avtalen. Evt. forlengelse av avtalen drøftes i samarbeidsrådet i første halvår Godkjenning Det legges til grunn av denne avtalen vedtas av Drammen bystyre og styret i HBV.

19 Drammen, den xxx/xx-20xx Drammen, den xx/xx-20xx For Drammen kommune For Høgskolen i Buskerud og Vestfold

20 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 26. september 2014 Dokumentdato 18. september 2014 Saksbehandler Terje Thomassen, Knut Gunnar Aspenes, Ketil Digre Saksnummer 14/02372 SAK 94/14 (V) Hovedprinsipper for budsjett 2015 og ny budsjettfordelingsmodell for HBV Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner hovedprinsipper for budsjett 2015 og ny budsjettfordelingsmodell for HBV. 2. Budsjettåret 2015 blir et prøveår med ny budsjettfordelingsmodell med en påfølgende evaluering. Behov for vesentlige endringer legges fram for høgskolestyret. Oppsummering HBVs budsjett for 2014 består som kjent av budsjettbidrag fra de tidligere HiBu og HiVes budsjettprosess og budsjettfordelingsmodeller 1. I styremøtet i juni dette år ble det orientert om arbeidet med en ny felles budsjettfordelingsmodell for HBV 2 og viktigheten av å få en felles modell på plass. Dette for å sikre felles retningslinjer for budsjettdisponering og helhetlig prioritering. I samme styremøte i juni ble det fremlagt en simulering som sammenlignet vedtatt budsjettfordeling for 2014 bestående av de to tidligere institusjonenes budsjettbidrag med en felles budsjettfordeling i ny modell. Simuleringen viste i hovedtrekk: - Faglig virksomhet ved fakultetene ble styrket med 7 mill kroner i ny modell - Administrasjon, husleie og bygningers drift uendret - Strategisk handlingsrom ble redusert med 2,5 mill kroner, samt at det gjensto en budsjettutfordring på 4,5 mill kroner Simuleringen viste at en overgang til ny modell vil styrke faglig virksomhet, samt gi signaler om effektiv ressursdisponering i øvrige deler av budsjettet. Simuleringen viser også at HBVs strategiske handlingsrom er mer marginalt enn antatt i de to tidligere institusjonenes budsjettbidrag. Ved vedtak om å ta ny budsjettfordelingsmodell i bruk innebærer det at det sannsynligvis ikke vil være behov for noen overgangsordning for fakultetene da de økonomiske 1 Styresak 75/2013 Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014, sak 34/14 Revidert budsjett Sak 65/14 Arbeid med budsjettfordelingsmodell for HBV 1 av 5

21 endringene enten vil være for små til å være vesentlige eller utgjøre styrking av budsjettet. Over tid gir modellen også forutsetninger til å bygge opp ønsket strategisk handlingsrom for enhetene og HBV. I avsnittene nedenfor gis et kortfattet sammendrag av modellen, samt oppfølging av enkelte temaer som omtalt i styresaken i juni. For nærmere beskrivelse av modellen vises det til vedlegg 1 og 2. Saksopplysning Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for budsjettfordelingsmodellen: 1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser 2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra Kunnskapsdepartementet 3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet 4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet 5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel 6. Rammebudsjettering legges til grunn som et bærende prinsipp for budsjettfordelingsmodellen. Kort beskrivelse av budsjettfordelingsmodellens moduler Budsjettfordelingsmodellen er utarbeidet for å fordele bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på aktivitetsområder og organisasjonsledd internt i Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Budsjettprosessen forløper fra september til mars, hvorav årsbudsjettet legges fram i desember og revidert budsjett legges fram i mars etter at fjorårets resultater er klare (godkjent årsregnskap). HBVs økonomisk og strategiske handlingsrom ivaretas av budsjettfordelingsmodellens avsetning til strategisk reserve, strategiske midler, investeringsmidler. Strategi- og investeringsmidler fordeles mellom organisasjonsenheter av høgskolestyret, mens reserven avsettes til styrets disposisjon. Strategisk reserve er et viktig tiltak mot usikkerhet og risiko på kort og lang sikt. Reservens størrelse over tid (aggregert) bør tilstrebes å utgjøre 5 % av det samlede budsjettet for bevilgningsfinansiert virksomhet. Basisfinansiering til undervisning fordeles ved tildeling av studieplasser. Antall studieplasser fordelt i modellen er tilsvarende antall tildelte finansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. En vesentlig andel (ca 30 %) av undervisningsfinansieringen utgjøres av uttelling for studiepoengproduksjonen som er gjort på tildelte studieplasser. Forskningsresultatene som har gitt uttelling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte forskningstildeling (RBO: resultatbasert omfordeling), fordeles fullt ut til faglig virksomhet. Forskerutdanningene ivaretas av en egen modul bestående av øremerkede tildelte KD stipendiatstillinger fordelt til fakultetenes Phd budsjettrammer. Institusjonens egne Phd programmer har prioritet foran Phd programmer ved andre institusjoner ved fordeling. Felleskostnader (fellestjenester, bygningers drift og fellesprosjekter) realbudsjetteres i egen modul. Økninger eller reduksjoner i rammen til fellesmodulen skal alltid spesifiseres og begrunnes. Høgskolestyret kan selv endre budsjettfordelingsmodellen eller budsjettfordelingen ved behov. Dette inngår i styrets handlingsrom. For øvrig vises det til overordnede lover og regler, KDs tildelingsbrev, økonomireglementet med bestemmelser og inngåtte avtaler for mer om innholdet i styrets økonomiske handlingsrom. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 5

22 Insentiver i budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellens hensikt er å legge til rette for en ressursfordeling som gir ønsket studiekvalitet, forskningsvilkår og grunnlag for strategiske prioriteringer. For å oppnå dette er det vesentlig med en god balanse mellom strategiske tildelinger og uttelling for gode resultater innen utdanning, forskning og formidling («resultateffekt»). Innenfor undervisning er resultateffekten (uttelling for studiepoengproduksjon) tilnærmet 35 % (uttelling i kroner studiepoengsenheter ift samlet tildeling i undervisningsmodulen). Best effekt oppnår enheten/ fakultetet dersom det er stort samsvar mellom tildelte studieplasser, antall studenter og antall studiepoengsenheter (ressursinnsats ift uttelling i budsjettfordelingsmodellen). Denne effekten i budsjettfordelingen er et viktig bidrag og i samsvar med økonomiske forutsetninger for god studiekvalitet. Innenfor forskning er resultateffekten (uttelling for RBO) 100 %. Andelen forskningsbevilgning til RBO innenfor statsbevilgningen er relativ liten til statlige høgskoler hvilket gjør en så høy resultateffekt mulig. Uttellingen for forskningsresultater er derimot av en såpass størrelse for enheten/ fakultetet at den vil utgjøre viktige insentiver for forskningsaktiviteten (forskerutdanning, publikasjoner, omsetning i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer). Ressursbruk til felleskostnader som administrasjon og bygningers drift, realbudsjetteres og synliggjøres i budsjettfordelingsmodellen. Det innebærer at vesentlige endringer blir synlige og må begrunnes og prioriteres i forhold til andre moduler i modellen. Modellens dynamikk vil dermed bidra til å dempe vekst i administrasjon og drift, til fordel for faglig virksomhet og strategisk handlingsrom. Budsjettfordelingsmodellen inneholder avsetninger som kan søkes på eller tildeles for langsiktig strategisk arbeid. Styret kan påvirke ønsket utvikling/ insentiver med handlingsrommet som er en del av budsjettprosessen. Prinsippet om overføring av resultater til der de har oppstått, mellom budsjettperiodene, er et viktig insentiv. Dette muliggjør strategisk arbeid, langtidsplanlegging og god økonomistyring over tid for enhetene. Det vil være mulig for enheter/ fakulteter å aggregere opp et strategisk handlingsrom over tid innenfor tildelingen. Videre utvikling av ytterligere økonomiske insentivordninger bør gjøres med varsomhet, spesielt dersom de skal virke på individnivå. Dette fordi økonomiske insentiver virker kostnadsdrivende på de aktivitetene vi ønsker å gjøre mest av, samt at andre oppgaver og aktiviteter kan virke mindre attraktive. Før man utreder videre insentivordninger bør man derimot først enes om hvilke kvalitetskriterier og styringsparametere som bør ligge til grunn for å beskrive god forskning og god undervisning. Interne søknadsrunder, stipendordninger o.l. vil ofte gi vel så god effekt som automatiserte insentivordninger. Utvikling av insentivordninger vurderes gjennomført i en prosess med forankring i faglig ledelse og med medvirkning fra tjenestemannsorganisasjonene. Prøveperiode Dersom høgskolestyret vedtar budsjettfordelingsmodellen som foreslått, blir budsjettåret 2015 et prøveår med ny modell. Deretter gjennomføres en evaluering av modellen og eventuelle behov for vesentlige endringer vil fremmes til høgskolestyret. Høgskolestyret vil alltid kunne korrigere eller vedta endringer i budsjettfordelingsmodellen ved behov eller i september når hovedprinsipper for det kommende budsjettåret legges fram som start på den årlige budsjettprosessen. Anbefalinger om videre arbeid Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 5

23 I prøveperioden og videre vil det ses på videre utvikling av modellen innenfor følgende temaer: - Økonomiske og/ eller faglige insentiver for studiekvalitet og forskningskvalitet (krever omforente kvalitetskriterier) på enhetsnivå - Insentiver for økt deltagelse i EU forskningsprogrammer - Insentiver for økt aktivitet og lønnsomhet innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter - Utrede budsjettfordelingsmodellen i forhold til langtidsbudsjettering, disponeringsplaner og prognoser Videre behandling Ved høgskolestyrets vedtak av ny budsjettfordelingsmodell og hovedprinsipper for budsjett 2015, er første steg i budsjettprosessen gjennomført (se aug/sep nedenfor). Da er nødvendige føringer på plass for videre arbeid med budsjettet for kommende budsjettår. Nedenfor angis kort budsjettprosessen og tidsplan. AUG/SEP: - Hovedprinsipper for kommende budsjettår. Fastsettes normalt i august/ september av høgskolestyret. Omhandler godkjennelse av eventuelle endringer i budsjettfordelingsmodellen, fordele og fastsette føringer, satser, parametere og studieplasser. OKT/NOV: - Strategiske føringer for kommende budsjettår. Fastsettes normalt i oktober/ november av høgskolestyret. Vedtatte føringer legger grunnlaget for fordeling av strategi-, investerings-, og forskningsmidler til enhetene - Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjettet. Ved siden av å være en orientering om neste års bevilgning, foretas en foreløpig fordeling på budsjettfordelingsmodellens moduler (dimensjonering av budsjettet) og foreløpige budsjettrammer til enhetene DES: - Budsjett for kommende år. Vedtas av høgskolestyret i desember, sammen med fordeling av strategi, investerings- og forskningsmidler. Bevilgningen fordelt etter budsjettfordelingsmodellen og styrets prioriteringer. BOA inngår som en egen del i budsjettet. MAR: - Revidering av budsjettet, håndtering av forrige års resultater og eventuell fordeling av ufordelte midler. Saksdokumenter 1. Beskrivelse av budsjettfordelingsmodellen (vedlagt) 2. Budsjettfordeling med simulering budsjett 2014 (vedlagt) 3. Sak 65/14 Arbeid med budsjettfordelingsmodell for HBV, se: hbv.no/filer/om%20hbv/styret/innkallinger/styresaker%2020.%20juni% pdf Drammen 19/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 5

24 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 5

25 Vedlegg 1 Side 1 av 10 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HOVEDPRINSIPPER OG VIRKEMAÅTE Versjon 2. september 2014 Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

26 Vedlegg 1 Side 2 av 10 Innhold 1.0 Innledning Sammendrag av budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellens relasjon til bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter Håndtering av overførte resultater i revidert budsjett Budsjettprosessen Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Moduler i budsjettfordelingsmodellen Beskrivelse av modulene i budsjettfordelingsmodellen Undervisning Forskning Strategi Investering Øremerkede midler Felleskostnader Phd budsjettrammer Strategisk reserve Insentiver i budsjettfordelingsmodellen Overgangsordning fra 2014 til Høgskolestyrets handlingsrom Godkjenning Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

27 Vedlegg 1 Side 3 av Innledning 1.1 Sammendrag av budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellen er utarbeidet for å fordele bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på aktivitetsområder og organisasjonsledd internt i Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Budsjettprosessen forløper fra september til mars, hvorav årsbudsjettet legges fram i desember og revidert budsjett legges fram i mars etter at fjorårets resultater er klare (godkjent årsregnskap). HBVs økonomisk og strategiske handlingsrom ivaretas av budsjettfordelingsmodellens avsetning til strategisk reserve, strategiske midler, investeringsmidler. Strategi- og investeringsmidler fordeles mellom organisasjonsenheter av høgskolestyret, mens reserven avsettes til styrets disposisjon. Strategisk reserve er et viktig tiltak mot usikkerhet og risiko på kort og lang sikt. Reservens størrelse over tid (aggregert) bør tilstrebes å utgjøre 5 % av det samlede budsjettet for bevilgningsfinansiert virksomhet. Basisfinansiering til undervisning fordeles ved tildeling av studieplasser. Antall studieplasser fordelt i modellen er tilsvarende antall tildelte finansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. En vesentlig andel (ca 30 %) av undervisningsfinansieringen utgjøres av uttelling for studiepoengproduksjonen som er gjort på tildelte studieplasser. Forskningsresultatene som har gitt uttelling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte forskningstildeling (RBO: resultatbasert omfordeling), fordeles fullt ut til faglig virksomhet. Forskerutdanningene ivaretas av en egen modul bestående av øremerkede tildelte KD stipendiatstillinger fordelt til fakultetenes Phd budsjettrammer. Institusjonens egne Phd programmer har prioritet foran Phd programmer ved andre institusjoner ved fordeling. Felleskostnader (fellestjenester, bygningers drift og fellesprosjekter) realbudsjetteres i egen modul. Økninger eller reduksjoner i rammen til fellesmodulen skal alltid spesifiseres og begrunnes. Med økonomisk bærekraft menes når samlet ressursinnsats (kostnader) dekkes innenfor tildelte og opptjente midler (bevilgninger og inntekter). Høgskolestyret kan selv endre budsjettfordelingsmodellen eller budsjettfordelingen ved behov. Dette inngår i styrets handlingsrom. For øvrig vises det til overordnede lover og regler, KDs tildelingsbrev, økonomireglementet med bestemmelser og inngåtte avtaler for mer om innholdet i styrets økonomiske handlingsrom. Nedenfor følger en beskrivelse av HBVs budsjettfordelingsmodell. Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

28 Vedlegg 1 Side 4 av Budsjettfordelingsmodellens relasjon til bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter Budsjettfordelingsmodellen fordeler bevilgningen(er) fra Kunnskapsdepartementet (KD) internt mellom enheter og aktivitetsområder. Opptjente midler og inntekter innenfor bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) inngår ikke i budsjettfordelingsmodellen. Innenfor høgskolens totale økonomi er det derimot flere økonomiske relasjoner Alle typer BOA skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne avtaler, periodisert budsjett og regnskap for disse. Prosjektbudsjett og regnskap skal inneholde alle inntekter, direkte og indirekte kostnader. Det er følgende økonomiske relasjoner mellom BFV og BOA: - Ompostering av lønnskostnader - Dekningsbidrag for indirekte kostnader - Egenandel/ egenfinansiering i bidragsprosjekter For øvrig vises det til F Reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (KD 2013), og interne retningslinjer for BOA som fastsatt av høgskolestyret, hvor det blant annet fastslås at høgskolen ikke kan direkte eller indirekte subsidiere aktivitet ved samarbeidende virksomhet, samt utfyllende bestemmelser om faglig interesse, involvering og uavhengighet. 1.3 Håndtering av overførte resultater i revidert budsjett Årets statsbevilgning blir fordelt som besluttet i budsjettfordelingsmodellen og av høgskolestyrets vedtak. Budsjettet legges normalt fram for høgskolestyret i desember for godkjenning. Revidert budsjett legges fram for godkjenning i mars etter at årsregnskapet fra fjoråret er godkjent (omkring 15 februar). Resultater og overførte midler fra forrige periode skal inngå i revidert budsjett. I revidert budsjett overføres resultater fra tidligere periode til der de har oppstått. Dette prinsippet legger til rette for kontinuitet i oppfølging av aktiviteter og langtidsplanlegging. 1.4 Budsjettprosessen Budsjettprosessen kan beskrives i følgende hovedtrinn: AUG/SEP: - Hovedprinsipper for kommende budsjettår. Fastsettes normalt i august/ september av høgskolestyret. Omhandler godkjennelse av eventuelle endringer i budsjettfordelingsmodellen, fordele og fastsette føringer, satser, parametere og studieplasser. OKT/NOV: - Strategiske føringer for kommende budsjettår. Fastsettes normalt i oktober/ november av høgskolestyret. Vedtatte føringer legger grunnlaget for fordeling av strategi-, investerings-, og forskningsmidler til enhetene - Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjettet. Ved siden av å være en orientering om neste års bevilgning, foretas en foreløpig fordeling på budsjettfordelingsmodellens moduler (dimensjonering av budsjettet) og foreløpige budsjettrammer til enhetene DES: - Budsjett for kommende år. Vedtas av høgskolestyret i desember, sammen med fordeling av strategi, investerings- og forskningsmidler. Bevilgningen fordelt etter budsjettfordelingsmodellen og styrets prioriteringer. BOA inngår som en egen del i budsjettet. Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

29 MAR: - Revidering av budsjettet, håndtering av forrige års resultater og eventuell fordeling av ufordelte midler. Vedlegg 1 Side 5 av Hovedprinsipper for budsjettfordelingsmodellen Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for budsjettfordelingsmodellen: 1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske konsekvenser 2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra Kunnskapsdepartementet 3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet 4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er besluttet 5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel 6. Rammebudsjettering legges til grunn som et bærende prinsipp for budsjettfordelingsmodellen. 3.0 Moduler i budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodellen er inndelt i 8 moduler: Fordelingskriterier: 1. Undervisning Studentkategorier, studieplasser, studiepoeng 2. Forskning Resultatbasert omfordeling (RBO) - uttelling forskningsresultater 3. Strategi Faglig og strategisk prioritering 4. Investering Faglig og strategisk prioritering 5. Øremerkede midler Øremerkede midler fra KD 6. Felleskostnader Realbudsjettering og strategisk prioritering 7. Phd budsjettrammer KD rekrutterings-/ stipendiatstillinger og evnt tildelte kronebeløp fra høgskolestyret 8. Strategisk reserve Strategisk prioritering Hver av modulene blir nærmere gjennomgått i de påfølgende avsnittene. 4.0 Beskrivelse av modulene i budsjettfordelingsmodellen 4.1 Undervisning Undervisningsmodulen fordeles til fakultetene og utgjør en vesentlig andel av fakultetenes tildelte rammer. Størrelsen på modulen bestemmes av antall studieplasser, antall produserte studiepoeng, antall studentutvekslinger internasjonalt og andel av KDs basistildeling og utdanningsinsentiv i finansieringsmodellen. I budsjettfordelingsmodellen beregnes satser for basistildeling og resultattildeling for hhv studieplasser og studiepoengproduksjonen som prosentvise andeler av KDs satser. Resterende andel av KDs satser uttrykker deler av tildelingen som går til finansiering av øvrige moduler i budsjettmodellen (strategi, investering, felleskostnader, reserve). Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

30 Vedlegg 1 Side 6 av 10 Fastsettelse av satser for basis og resultattildeling, dvs andel resultatgrad eller effekt, er en fagstrategisk vurdering som innebærer å ivareta minst to forhold: - Solid nok grunnfinansiering til fakulteter og fagområder (basis) - Ivareta utdanningsinsentivet ved å belønne gode resultater (gjennomstrømming og uttelling for studiepoengproduksjon) Uttelling for studiepoengproduksjon bør tilstrebes å utgjøre minst 30 % av finansieringen i undervisningsmodulen for å ivareta utdanningsinsentivet. Oppsummert kan undervisningsmodulen uttrykkes slik: Basistildeling = antall studieplasser x basissats Resultattildeling = antall studiepoengsenheter x resultatsats + utvekslingsstudenter x sats Basistildeling Basistildelingen fremkommer ved å multiplisere antall tildelte studieplasser med basissatsen for hver kategori. Antall studieplasser uttrykker høgskolens undervisningskapasitet og fastsettes av høgskolestyret i den årlige budsjettprosessen. For å sikre bærekraft bør antall studieplasser settes lik antall finansierte studieplasser fra KD innenfor respektive studentkategorier. Antall studieplasser fordeles til hvert fakultet eller fagområde. Som hovedprinsipp fordeles studieplassene mellom fakultetene som tildelt fra KD og/eller som vedtatt av høgskolestyret. Utgangspunktet for fordelingen er satt til vedtatte måltall fra 2002, korrigert for studieplassendringer fra KD eller høgskolestyrets vedtak siden da. Dersom høgskolen tildeles eller trekkes studieplasser fra KD, tilføres eller trekkes disse normalt fra tilhørende fakultet eller fagområde. Ved tildelt kategoriendring, endres normalt kategori for tilsvarende antall studieplasser. Resultattildeling Resultattildelingen fremkommer ved å multiplisere studiepoengproduksjonen med resultatsatsen for hver kategori. I tillegg tilkommer uttelling for utvekslingsstudenter som er antall inn-/ og utreisende studenter multiplisert med sats. Studiepoengproduksjonen som ligger til grunn for KDs finansieringssystem skal benyttes (studiepoengproduksjon 2 år tilbake). 4.2 Forskning Forskningsmodulen er knyttet til å gi en finansiering ut fra enhetens oppnådde resultater innen forskningsproduksjon. Midlene fra Kunnskapsdepartementet fordeles etter relative endringer i forskningsproduksjonen for institusjonene, dvs at det foretas en omfordeling innenfor en fastsatt ramme for sektoren. Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold

31 Vedlegg 1 Side 7 av 10 Enheten vil bli tildelt midlene 100 % etter gjeldende sats for forskningsindikatorene innen resultatbasert omfordeling (RBO) gitt i Kunnskapsdepartementets årlige orientering om forslag til statsbudsjett. Forskningsindikatorene er: - Doktorgradskandidater, egne eller i samarbeid - omsetning EUs rammeprogram og andre angitte program for forskning - omsetning NFR, RFF og andre angitte program/ prosjekter - publikasjonspoeng Vekter og satser for forskningsindikatorene følger KDs finansieringsmodell for RBO. 4.3 Strategi Strategimodulens størrelse fastsettes av høgskolestyret. Størrelsen på modulen utgjør normalt 1,5 3 % av statsbevilgningen. Strategimidlene fordeles etter søknad eller prioriteringer fra høgskolestyret. Nedre beløpsgrense er satt til kr ,- pr tiltak. Strategimidler tildeles normalt for ett år om gangen. Enhetene må være forberedt på egenfinansiering av deler av det strategiske tiltaket. Strategimidler fordeles normalt i desember. 4.4 Investering Investeringsmodulens størrelse fastsettes av høgskolestyret. Størrelsen på modulen utgjør normalt inntil 1 1,5 % av statsbevilgningen. Investeringsmidlene fordeles etter søknad eller prioriteringer fra høgskolestyret. Nedre beløpsgrense er satt til kr ,- pr tiltak. Investeringsmidler tildeles normalt for ett år om gangen. Enhetene må være forberedt på egenfinansiering av deler av investeringen. Investeringsmidler fordeles normalt i desember. 4.5 Øremerkede midler Angitte øremerkede tildelinger fra KD settes av til fordeling i denne modulen. Øremerkingen skal angis ved en budsjettreferanse til tildelingsbrev eller tilsvarende. Dersom aktiviteten overføres (eller er overført i tidligere perioder) til basisfinansieringen, utdannings- eller forskningsinsentivene slettes øremerkingen fra samme tidspunkt og tildelingen fordeles fra angjeldende modul. Fordelingen av øremerkede midler fastsettes slik: - undervisningsaktiviteter som for undervisningsmodulen - forskningsaktiviteter som for forskningsmodulen hvis mulig - andre aktiviteter 70 % til utførende enhet, 30 % til felles og øvrige moduler - fordeling etter realbudsjettering, dersom særs vektige grunner tilsier dette. Vektig grunn kan være føringer angitt i tildelingen eller forventninger hos tredje part. 4.6 Felleskostnader Felleskostnadene i budsjettfordelingsmodellen skal realbudsjetteres. Modulen for felleskostnader består av følgende områder: 1. Rektorat og fellesprosjekter - Fellesaktiviteter på institusjonsnivå, herunder fellesprosjekter og fakultetsovergripende aktiviteter - Rektoratet Budsjettfordelingsmodell versjon for Høgskolen i Buskerud og Vestfold