Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Transkript

1 Rapport National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Vidar Moen Tor Næss Roald Setså Torleif Frøysa Frode Solbakken Bernt Kibsgaard

2 Veterinærinstituttets rapportserie Tittel Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Publisert av Veterinærinstituttet Pb Dep Oslo Form omslag: Graf AS Forsidefoto: Reinforsen i Ranelva i vårflom Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet Bestilling kommunikasjon@vetinst.no Faks: Tel: ISSN ISSN elektronisk utgave Forslag til sitering: Moen, V. et al. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport Veterinærinstituttets rapportserie Oslo: Veterinærinstituttet; Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når kilde gjengis

3 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Rapport Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Forfattere Vidar Moen 1 Tor Næss 2 Roald Setså 3 Torleif Frøysa 3 Frode Solbakken 4 Bernt Kibsgård 4 1 Veterinærinstituttet, 2 Statkraft Bjerka, 3 Rana Laksefiskeforening, 4 Røssåga Grunneierlag Oppdragsgiver Statkraft 13. desember 2007 ISSN ISSN elektronisk utgave

4 1. Forord I regi av Statkraft ble det i 2005 startet et reetableringsprosjekt med siktemål å reetablere laksestammene i Ranelva og Røssåga. I den forbindelse ble det nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra Statkraft, Veterinærinstituttet og lokale lag og foreninger. Prosjektgruppas arbeid har i 2006 vært fokusert om planlegging og praktisk gjennomføring av utplanting av rogn, utsett av fisk, registrering av tilbakevandret fisk, samt dokumentasjon og evaluering av aktiviteten i Ranelva og Røssåga. VESO og senere Veterinærinstituttets seksjon for Miljø- og smittetiltak, er av Statkraft gitt i oppgave å foreta evaluering av reetableringengsarbeidet med kvalitetssikring av det praktiske arbeidet samt sammenstilling av data og dokumentasjon av laksebestandene i de to vassdragene. Det omfatter oppfølging av produksjonsmaterialet i genbanken, fra befruktning til utplanting, evaluering av klekkesuksess, estimere tetthet av årsklasser av ungfisk utsatt som rogn og settefisk samt vurdering av tilslag og forekomst av de ulike utsettingsgruppene i sportsfiskefangstene i vassdragene. I forbindelse med arbeidet med utplanting av rogn og vurdering av klekkesuksess har dugnadsmannskap organisert gjennom Rana Laksefiskeforening bidratt. Prosjektgruppa ønsker å takke for deres innsats så langt. Fra 2007 vil produksjon av rogn for utplanting i Røssåga komme i gang og det bli behov for å organisere denne type dugnadsaktivitet også her. Prosjektgruppen har for året 2006 hatt følgende sammensetning: Vidar Moen, Veterinærinstituttet, prosjektleder Tor Næss, Statkraft Bjerka Roald Setså, Rana Laksefiskeforening Torleif Frøysa, Rana Laksefiskeforening Frode Solbakken, Røssåga Grunneierlag Bernt Kibsgaard, Røssåga Grunneierlag 4 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

5 Innhold 1. Forord Innledning Utsettingsmateriale 2005 og Utsett av smolt Utsett av 1-årig settefisk Utplanting av øyerogn Innleggingstidspunkt og utviklingstid frem til swim-up Merking av øyerogn Utplanting av øyerogn og vurdering av klekkesuksess i Ranelva Gytebestandsmål og rognbehov Registrering av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks i Ranelva Røssåga Lengdefordeling av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks Diskusjon Referanser...21 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

6 2. Innledning Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Ranelva i 1975 og i Røssåga og Bjerkaelva i I regionen ble det senere påvist Gyro også i Bardalselva og Sannaelva i 1989 og i Busteråga i Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i verk ulike bevaringstiltak for å sikre lokale laksestammer. Det ble gjennomført nedfrysing av melke som oppbevares i DN sin nasjonale sædgenbanken for vill laks. Videre ble det gjennomført innsamling av vill og lokal voksen laks for stryking og innlegg av familiegrupper for produksjon av stamfisk i den levende genbank for laks på Bjerka. En oversikt over innsamlet materiale i den levende genbanken er vist i tabell 1. I overensstemmelse med de nasjonale planer for bekjempelse av parasitten samt med bakgrunn i materialene aggregert i den levende genbanken, ble det utarbeidet en tempoplan for produksjon av materiale for tilbakeføring til vassdragene for gjenoppbygging av laksestammene i vassdragene. Etter gyroaksjonen i vassdragene høst 2003 og høst 2004 ble reetablering startet vår For å sikre at materialet fra den levende genbanken blir dominerende i vassdragene er det lagt opp til et relativt omfattende utsettingsregime med bruk av ulike utsettingsstadier. I tillegg til utplanting av rogn i Ranelva i 2006 ble det i 2005 og 2006 satt ut smolt og settefisk i vassdragene. Imidlertid forventes utplanting av øyerogn å bli det dominerende tiltaket i reetableringene frem mot forventet friskmelding i Frem til friskmelding i 2010 vil utplanting og utsett av laks skje på dagens lakseførende strekning i vassdragene. Etter friskmelding er det aktuelt å videreføre arbeidet med utplanting og utsett på områder ovenfor dagens lakseførende strekning. Det gjelder spesielt områdene ovenfor Reinforsen i Ranelva og områdene ovenfor sperra i Leirelva. I 2000 skjedde det et uhell med massedød av fisk i genbankanlegget på Bjerka. Lav vannstand og utrasing av bunnslam i inntaksmagasin førte til akutt okerkvelning. Siden 1980 og frem til rotenonbehandlingen av vassdraget i 2003 ble det påvist Gyro i Bjerkaelva. I 2002 ble det påvist Gyro også i Genbankanlegget. Anlegger er plassert nær utløpet av Bjerkaelva. For å fjerne gyroen ble Gyromet koblet inn. De gjennomførte bekjempelsestiltak ved bruk av AL-metoden. Behandlingen oppnådde ikke ønsket effekt. En storstilt saltbehandling av stamfisken ble deretter gjennomført med godt resultat (Aunsmo et al. 2002). Overvåkning med regelmessig gyro-screening av fisken i anlegget indikerer at denne behandlingen så langt har vært effektiv. Redusert stamfiskbeholdning gav motivasjon til innsamling av stamfisk for produksjon av nye familier i genbanken. I den forbindelse ble alt materiale innsamlet i gentestet før produksjon av 1. og 2. gen. familier (se tabell 1). 6 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

7 Tabell 1. Oversikt over antall familiegrupper av stamfisk fra Ranelva og Røssåga, hvor hver gruppe i utgangspunktet besto av mellom individer med 50/50 kjønnsfordeling). Individene holdt i den levende genbanken på Bjerka. Oversikten viser antall familiegrupper per 2006 fordelt på år og 1. og 2. generasjons fisk. Den effektive populasjonsstørrelse av 1. generasjon fisk i produksjon i anlegget per dato er angitt. Videre viser den antall individer (hann-fisk) og antall familier av disse som er lagt inn i sæd-banken. Det gjelder vesentlig materialer fra de utgåtte årsklassene av Rana stamme og 92 og 94 årsklassene av Røssåga stamme. Produksjon av 2. generasjon skjer med basis i 1. generasjons fisk fra de eldre og nå utgåtte familiegruppene (markert med røde rektangler). Stamme År Ant. familier 1. gen. Ant. familier 2. gen. Effektiv pop. størrelse 1. gen. fisk (N e) Frosset materiale fra genbanken Frosset materiale fra vill-fisk # ind # ind # fam # ind Ranelva Sum Røssåga Sum Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

8 Stryking og innlegg av produksjonsrogn ved genbanken for vill laks på Bjerka høsten Bildet over viser dataregistrering i forbindelse med inspeksjon og stryking av fisk. Det nyttes et eget dataprogram for administrasjon, styring og lagring av data fra hvert individ. Enkeltindivider identifiseres vha PIT-merke system. Foto: Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet. Til venstre foretar Tor Næss stryking av en hunnfisk. Hver porsjon rogn eller melke merkes og identifiseres vha strekkode teknologi. Ved befrukt-ning kobles data om mor og far og knyttes til porsjonen av produksjonsrogn som legges i klekkeriet. Foto: Vidar Moen, Veterinærinstituttet. 8 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

9 3. Utsettingsmateriale 2005 og 2006 En oversikt over gjennomførte utsettinger fordelt på vassdrag, utsettingsstadium, gruppestørrelse samt antall familier og årsklasser nyttet til kultivering er gitt i tabell 2. Tabell 2. Utsett av øyerogn, smolt og settefisk i Ranelva og Røssåga i perioden fordelt på årsklasse, utsettingsår, utsettingsstadium, og opplysninger om antall familiegrupper i den levende genbanken nyttet i produksjonen av utsettingsmaterialene. Vassdrag Årskl. År utsatt Utsettingsstadium # familier nyttet # årsklasser brukt # fisk utsatt 03 smolt 28 4 (92-95) Ranelva settefisk 24 4 (92-95) smolt 24 4 (92-95) smolt 24 4 (92-95) rogn 21 1 (02) Sum smolt 20 2 (93, 95) Røssåga settefisk 16 2 (93, 95) Smolt 16 2 (93, 95) smolt 16 2 (93, 95) Sum Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

10 Utsett av smolt i Ranelva vår Elva gikk flomstor. Bildet viser tankbilen med smolt for utsett. Fisken ble ført ut via en slange. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet Utsett av smolt Smolt utsatt i vassdragene i 2005 omfattet av to størrelsesgrupper, normalstørrelse smolt (30-40 gram) og stor smolt ( gram). Den store smolten ble fettfinneklipt mens små ble fargemerket på øyerognstadiet. All smolt utsatt i Røssåga og Ranelva vår 2006 ble fettfinneklipt. En oversikt over utsettingene i 2005 og 2006 fordelt på utsettingsgruppe, lokalitet og tidspunkt er vist i tabell 3 og Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

11 Tabell 3. Oversikt over utsett av smolt i Ranelva og Røssåga vår 2005 og Utsettingene fordelt på vassdrag, år, dato og utsettingslokalitet i vassdraget. Antall utsatt fisk i hver gruppe, gjennomsnittsvekt, temperatur regime samt merking er også angitt. Temp. [ºC] Vassdrag År Dato Lokalitet Antall Vekt [gram] Råvann Transp vann Elv Merking Ranelva Jamtlibakken ,2 6,0 4,0 Otolittmerke Jamtlibakken ,4 6,1 4,2 Fettfinne Jamtlibakken ,2 8,0 5,5 Otolittmerke Sum Jamtlibakken ,5 7,4 Fettfinne 7.07 Jamtlibakken ,5 7,8 Fettfinne Sum Svartebukt ,8 5,7 5,6 Fettfinne Gammelt elveløp Villmoneset ,8 5,7 5,6 Fettfinne Svartebukt ,4 5,4 5,6 Fettfinne v/ samfunnshuset, Korgen ,4 5,4 5,6 Fettfinne Korgen camping ,4 5,4 5,6 Fettfinne Røssåga Svartebukt ,0 8,1 6,3 Otolittmerke v/ samfunnshuset, Korgen ,0 8,1 6,3 Otolittmerke Korgen camping ,0 8,1 6,3 Otolittmerke Oppstrøms gamle Korgen bru ,2 8,0 6,3 Otolittmerke Oppstrøms E6 bru ,2 8,0 6,3 Otolittmerke Oppstrøms Hjerpbakken bru i Leirelva ,2 8,0 6,3 Otolittmerke Sum Svartebukt ,7 7,1 Fettfinne Ved kommunehuset ,7 7,1 Fettfinne Korgen camping ,7 7,1 Fettfinne Sum Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

12 3.2. Utsett av 1-årig settefisk Tabell 4. Oversikt utsett av 1-årig settefisk i Ranelva og Røssåga vår 2005 og Temp. [ºC] Vassdrag År Dato Lokalitet Antall Vekt [gram] Råvann Transp vann Elv Merking Ranelva Reinforsen ,0 Otolittmerke Røssåga Sum Fra sperre til Jerpbakken bru i Leirelva ,5 Otolittmerke Sum Øyerogn av Rana-stamme klar til pakking i Witlock-Vibert esker, desinfeksjon og pakking i isoporkasser før transport til vassdraget og utplanting. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet. 12 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

13 3.3. Utplanting av øyerogn Innleggingstidspunkt og utviklingstid frem til swim-up Produksjonsrogn av laks av Rana-stamme ble strøket og lagt inn i klekkeriet den 22. nov Rognkornenes størrelse fra førstegangs-gyter var relativt små. Gjennomsnitt antall rognkorn per liter ble estimert til ±253 (N=8). Temperaturen i klekkeriet på innleggingstidspunktet var kommet ned til 0,7 grader celsius. Generelt følger temperaturen i klekkeriet de sesongmessige endringer en finner naturlig i uregulerte vassdrag i denne delen av landet. Temperaturen faller typisk fra 6-7 grader i oktober til under en grad ved utgangen av november. Gjennomsnittstemperaturer i klekkeriet på Bjerka i perioden (rød strek) samt temperaturen i perioden 01. oktober oktober 2006 er vist i figur 2. Registrerte og estimerte ontogenetisk utvikling som funksjon av temperatur fra befruktning til swim-up er vist i figur 1. Tidspunkt for stryking, utplanting og estimert klekketidspunkt samt estimert tidspunkt for swim-up er angitt på figuren. Temp. ± 95% CI Temp klekkeri Temp klekkeri Nat. temp i Ranaelva 2006 Gyting Utplanting Dato (måned) Est. klekking Estimert swim-up Figur 1. Daglig temperatur i perioden 01. oktober 2005 til 01. oktober 2006 [gjennomsnitt (rød strek) ± standardavvik (grå vertikal strek, N=3 per døgn), Svart vertikal strek angir spredning]. Temperaturen i klekkeriet for perioden desember 2005-medio mai 2006 er vist med blå strek. Temperaturen i Ranelva for perioden fra utlegging til estimert swim-up (13. juli 2006) er vist med grønn strek Merking av øyerogn All utplantet øyerogn ble bademerket på øyerognstadiet mens materialet lå i anlegget på Bjerka. Alizarin ble nyttet som aktivt merkesubstans. Kontrollmateriale ble etter merking holdt tilbake i anlegget frem til slutten av plommesekkstadiet. Temperaturregime i klekkeriet ble logget. Det samme ble tidspunkt for start klekking, 50 % klekking og 100 % klekking. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

14 Bilde fra ett av områdene nyttet ved utplanting av rogn i Ranelva vår I forgrunnen står det isoporkasser med rognmaterialer klargjort for utplanting. Reetableringsprosjektet gitt god media dekning, både i lokalavisa (Rana Blad), lokalradio og i NRK 1 fjernsynets distriktssending (Nord Nytt) og rikssendinger. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet Figur 2. Kart over Ranelva fra Reinforsen til Steinbekken. De røde kvadrantene markerer lokalitetene for utplanting av rogn vår årig settefisk ble i 2005 satt ut under Reinforsen på område 1. All smolt ble satt ut på område 4 både i 2005 og Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

15 Figur 3. Kart over Røssåga nedstrøms kraftverksutløpet med nedre deler av sideelva Leirelva. Lokalitetene nyttet ved utsett av smolt og 1-årig yngel i 2005 og 2006 er angitt med kvadranter og sirkler. Røde kvadrater markerer områder for utsett av smolt vår 2005, grønne kvadranter viser utsett av smolt i 2006 mens røde sirkler viser utsett av 1-årig settefisk i Antallet utsatt er gitt i tabell 3 og Utplanting av øyerogn og vurdering av klekkesuksess i Ranelva Utplantingen av øyerogn i rognbokser i Ranelva ble foretatt 10. mai Rognboksene ble tatt opp og klekkesuksess vurdert 04. juli Den samlede dugnadsinnsatsen i forbindelse med utplanting av øyerogn i Ranelva utgjorde rundt 51 timeverk. I snitt plantet et 3-mannslag ut rundt 33 bokser på tre timer. Transporttid og fordeling av utstyr og materiell er da medregnet. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

16 Tabell 5. Oversikt over mengde øyerogn utplantet og fordelt på lokaliteter i Ranelva våren Estimert klekkesuksess og overlevende frem til swim-up er angitt. Lokalitet Lokalitet nr Mannskap # bokser utlagt # øyerogn utlagt Estimert klekkesuksess % Std N Estimert overlevende til swim-up Reinforsen Trolldalen Djuplastien/ Skuggheia Jamtlia Sum Tabell 6. Oversikt over antall øyerogn utplantet på ulike områder i Jamtlia (lokalitet 4), antall bokser gjenfunnet, antall rognkorn utlagt og estimert klekkesuksess er angitt. Område # bokser utlagt # gjenfunnet # øyerogn utlagt Klekke-suksess # estimert klekket Bekk, ovenfor E Bekk, nedenfor E Veisiden nedstrøms Veisiden oppstrøms Motsatt side oppstrøms Motsatt side nedstrøms Sum Gytebestandsmål og rognbehov Gytebestandsmål og rognbehov er sentrale tema ved reetablering og gjenoppbygging av bestandene av laks i vassdragene. Hindar et al. (2007) har utarbeidet gytebestandsmål for 80 laksevassdrag i Norge. De er basert på modeller for sammenhengen mellom bestand og rekruttering for noen godt dokumenterte bestander. For Ranelva er produksjonsarealet estimert til 1,2 km 2 og strekker seg over 13 km fra utløpet til laksetrappa i Reinforsen. Ranelva vurderes som lavt til moderat produktiv. En rogntetthet på rundt 1 rognkorn/m 2 forventes å fylle tilgjengelig areal. For Ranelva gir det et totalt rognbehov på rundt 1,2 mill rognkorn/år. Ut fra rognbehovet kan en estimere antall gytere som må til for å fylle rognbehovet: Snittvekt hunn på rundt 5 kg gir en rognmengde på rundt 0,5 liter rogn/hunn. Antall rognkorn per hunn forventes å ligge på rundt Det gir et estimert antall hunner på 343 og en gytebestand på rundt 700 individer voksen fisk/år ved tilnærmet jevn kjønnsfordeling. Ved å anta en overlevelse fra rogn til smolt på rundt 1 % vil det bli produsert rundt smolt/år. Fordelt på produksjonsareal gir det et snitt på rundt 1 smolt/100m2. Det er ønskelig å foreta denne type vurderinger også for Røssåga og Leirelva. Så langt er imidlertid nødvendige data ikke tilgjengelig. 16 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

17 5. Registrering av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks i Ranelva Registrering av tilbakevandret fisk ble vesentlig foretatt i laksetrappa i Reinforsen. I tillegg ble det foretatt registrering i forbindelse med det tradisjonelle fiske med stang i vassdraget. Klassifisering av fisk er basert på analyse av innsendte skjellprøvekonvolutter (tabell 7). Av den tilbakevandrede fisken var storparten hanner (98,5 %, 584 hanner av 593 reg. med kjønn). Tabell 7. Antall og klassifisering av gjenfanget 1-sjøvinter laks i Ranelva. Klassifiseringen basert på analyser av skjellkarakterer. Av 762 fisk prøvetatt ble 712 fanget i lakstrappa i Reinforsen. Klassifisering Totalt I laksetrapp Utsatt smolt 626* 586 Villfisk Oppdrettsfisk Usikker 7 6 Sum * Av disse var 20 fettfinneklipt fisk som våren 2005 var utsatt som stor smolt med vekt rundt 170 gr. (se tabell 2 ovenfor). Ved gjenfangst av 1-sjøvinter fisk var andelen fisk utsatt som normal-smolt og stor smolt ikke signifikant forskjellig fra andelen ved utsett (antall utsatt normal smolt: N=80 750, antall stor smolt: N=2 900, antall gjenfanget som 1-sjøvinter fisk utsatt som normal smolt: N=606 og utsatt som stor smolt: N=20). Fisher Exact test, p (O>=E) = 0,4093. Basert på gjenfangsttallene av 1-sjøvinterlaks utsatt som normal smolt ble tettheten av 2005 årsklassen av utvandringsklar smolt estimert til individer (Petersens formel: N=MCR -1 (N= bestandsstørrelse, M= antall merket og utsatt, C= antall kontrollert for merke og R= antall gjenfanget med merke). Utsatt smolten utgjorde rundt 79 % av det estimerte antall smolt i vassdraget på utsettingstidspunktet Røssåga Registreringene av tilbakevandret fisk i Røssåga er basert på fisk tatt på stang i fiskesesongen. Klassifiseringen av fisk er basert på analyse av innsendt skjellprøvekonvolutter (tabell 8). Av den tilbakevandrede fisken var storparten hann-fisk (97,9 %, 46 hanner av 47 reg. med kjønn). Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

18 Tabell 8. Antall og klassifisering av gjenfanget 1-sjøvinter laks i Røssåga. Klassifiseringen basert på analyser av skjellkarakterer. Klassifisering Totalt Utsatt smolt 77* Villfisk 3 Oppdrettsfisk 0 Usikker 3 Sum 83 * Av disse var 7 fettfinneklipt fisk som våren 2005 var utsatt som stor smolt med vekt rundt gr. (se tabell 2 ovenfor). Ved gjenfangst var andelen laks med opphav fra utsatt normalsmolt og stor smolt ikke signifikant forskjellig fra fordelingen ved utsett (antall utsatt normal smolt: N= , antall stor smolt: N=9 200, antall gjenfanget som 1-sjøvinter laks utsatt som normal smolt: N=70 og antall gjenfanget og utsatt som stor smolt: N=7). Fisher Exact test, p (O>=E) = 0,0442. Ut fra antall utsatt smolt og total gjenfangst av villfisk fanget i vassdraget ble bestanden av 1- sjøvinterlaks på utsettingstidspunktet estimert til individer (Petersen estimat). Estimatet er basert på gjenfangsttallene av normal og stor smolt samlet. Utsatt smolt utgjorde rundt 93 % av bestanden av smolt i vassdraget på utsettingstidspunktet. 18 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

19 5.3. Lengdefordeling av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks utsatt som normal-smolt og stor-smolt våren Ranelva Normal smolt, N=588 Stor smolt, N=20 Antall Røssåga Normal smolt, N=54 Stor smolt, N= Lengdegrupper (mm) Figur 4. Lengdefordeling av 1-sjøvinterlaks fanget i fiskesesongen 2006 og utsatt som normal-smolt (30-40 gr) og stor smolt (170 gr) i Ranelva og Røssåga i Tabell 9. Antall Lengdefordeling av 1-sjøvinter laks gjenfanget i fiskesesongen 2006 og utsatt som hhv normal og stor smolt i vassdragene vår 2005 (gj. snitt., SD og N). Vassdrag Utsatt smolt Gj. snittslengde (mm) SD (mm) N Ranelva Røssåga Normal 567,49 33, Stor 583,25 45,72 20 Normal 553,29 44,39 54 Stor 593,57 38,30 7 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

20 Lengdefordelingene hos 1-sjøvinterlaks utsatt i Ranelva og i Røssåga i 2006 som normal smolt (35-40 gr.) og stor smolt (170 gr.) er vist i figur 4. Det ble ikke funnet signifikant forskjellig i lengdefordeling for de to gruppene i Ranelva (Mann-Witney rank sum-test; T = 7225,5, n1 = 20, n2 = 588, P = 0,142). I Røssåga var det en viss forskjell i lengdefordeling mellom gruppene. Individer utsatt som stor smolt var noe større enn individer utsatt som normal smolt (T = 330, n1 = 7, n2 = 54, P = 0,015). 6. Diskusjon Den genetiske bredden målt som antall foreldrepar av opphavsfisk (familiegrupper, hvor hver gir opphav til rundt 50 stamfisk) for fiskematerialet nyttet for reetablering av stammene vurderes som rimelig bra (tabell 1). Det relativt høye antall tilbakevandret 1-sjøvinterlaks registrert i laksetrappa i Reinforsen i 2006 indikerer at overlevelsen første året i sjø har vært bra. Registrering av tilbakevandret fisk i laksetrappa i Reinforsen kan gi oss nyttig informasjon av betydning for det videre reetableringsarbeidet i Ranelva. Bruken av denne type data forutsetter at sannsynligheten for oppgang i trappa holder seg relativit lik fra år til år. Det gjelder spesielt for perioden da mesteparten av fisken vandrer opp i vassdraget (juliaugust). Det forutsettes imidlertid at variasjonen i vannføringen i elva og i laksetrappa er relativt lik fra år til år i perioden juli-september. Overlevelsen frem til swim-up for den utplantet øyerogn i Ranelva våren 2006, vurderes som bra, men noe lavere enn forventet sammenlignet med resultater fra andre og dels sammenlignbare vassdrag. Av totalt rundt rognkorn utplantet ble det estimert at rundt overlevde til swim-up (snitt på 71 % klekkesuksess, tabell 5). Område 1 og 3 (figur 2) hadde lavest klekkeprosent med et gjennomsnitt på hhv 80 og 37 %. Det skyldes vesentlig at områdene domineres av ustabile stein- og grusører med relativt høyt innslag av finere partikulært materiale. Dette første året med utplanting av rogn har gitt bedre kunnskap om de ulike utsettingsområdene. Områdene med dårligst tilslag, spesielt område 3 vil i det videre arbeid bli nyttet i mindre grad. Bruk av kasser, som på forhånd er fylt med egnet substrat, kan være aktuelt å nytte i slike områder. Med fokus på naturlig ontogenetisk utvikling, vurderes anlegget på Bjerka som godt egnet til produksjon av rogn for utplanting. Det skyldes primært at anlegget har et temperaturregime lik det en finner i naturlige vassdrag i regionen. Den ontogenetiske utviklingen på rogna ved utplanting i vassdragene og den videre utviklingen frem mot swim-up og start næringssøk syntes å stemme godt med det en finner i vassdrag på denne breddegrad. Ved tidspunkt for swim-up var temperaturen i vassdraget kommet opp i 13 grader (13. juli) (figur 1). Utplanting av rundt 1 million øyerogn årlig på strekningen Reinforsen til Sjøforsen i Ranelva vurderes som tilfredsstillende for å dekke behovet for rekrutter til en bærekraftig bestand av laks i vassdraget. Det er da gått ut fra en rogntetthet på rundt 1/m 2, og et estimert areal på 1,2 km 2. Etter hvert som flere årsklasser av ungfisk etablerer seg i vassdraget ventes produksjonen og kost-nytte effekten av utplantingene å avta. Den naturlige gytingen forventes å øke på i årene fremover og bidra til en ytterligere økt produksjon av smolt i vassdraget. De gjennomførte utsettingene av yngel og smolt i Ranelva og i Røssåga i 2005 og 2006 (tabell 2) vil også bidra til økt produksjon i vassdragene. Tettheten av ungfisk i vassdraget vil bli undersøkt regelmessig i prosjektperioden med oppstart høsten Tettheten av de ulike årsklassene av ungfisk samt innslag av fisk fra utplantet rogn, 1-årig settefisk vil være viktige overvåkningsparametere i arbeidet med å kvalitetssikre og evaluere tiltaket. 20 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

21 7. Referanser Aunsmo A, Næss T, Thorkildsen A og Sæter L Påvisning av Gyrodactylus salaris ved Levende genbank for villaks i Nord Norge (Statkraft Bjerka). Plan for sanering av sykdom, bevaring av genetisk materiale og utbedring av anlegget. VESO rapport Hindar K, Diserud O, Fiske P, Forseth T, Jensen A, Ugedal O, Jonsson N, Sloreid S-E, Saltveit SJ, Sægrov H og Sættem LM Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport, under trykking. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie

22

23

24 Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet med uavhengig forvaltningsstøtte til departementer og myndigheter som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø, med til sammen ca. 330 ansatte. Tromsø Stakkevollvn. 23 b 9292 Tromsø 9010 Tromsø t f vitr@vetinst.no Harstad Havnegata Harstad 9480 Harstad t f vih@vetinst.no Trondheim Bontelabo 8 b 5003 Bergen Pb 1263 Sentrum 5811 Bergen t f post.vib@vetinst.no Tungasletta Trondheim 7485 Trondheim t f vit@vetinst.no Oslo Sandnes Kyrkjev Sandnes Pb Sandnes t f vis@vetinst.no Ullevålsveien Oslo Pb 8156 Dep Oslo t f post@vetinst.no Veterinærinstituttet 14/ Form: GRAF AS Bergen