H ø r i n g u t k a s t Strategisk Næringsplan for Grenland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "H ø r i n g u t k a s t Strategisk Næringsplan for Grenland 2012-2015"

Transkript

1 H ø r i n g u t k a s t Strategisk Næringsplan for Grenland

2 Forord Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) er utarbeidet av Vekst i Grenland AS på oppdrag fra Grenlandssamarbeidet som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan. Næringsutvikling, slik det blir konkretisert gjennom SNP, er ett av fire satsingsområder for Grenlandssamarbeidet i perioden Strategisk næringsplan for er en rullering av tidligere planer og angir mål og strategiske innsatsområder for næringsutviklingsarbeidet i regionen for de neste fire årene. Følgende 4 mål skal ha det primære fokus i planperioden: A. Økt antall arbeidsplasser B. Økt attraksjonskraft C. Profesjonelt vertskap overfor næringslivet D. Økt kunnskap, forskning og utvikling Strategisk næringsplan er blitt til gjennom en omfattende prosess. Arbeidet ble innledet med en strategisamling i mai 2011 der ståsted og viktige utviklingstrekk ble drøftet. Det har vært avholdt en rekke dialogmøter med organisasjoner, bedriftsnettverk, enkeltbedrifter og politiske miljøer. Det ble også arrangert åpne folkemøter der publikum fikk anledning til å fremme synspunkter på planens innhold. >>Strategisk næringsplan for Grenland ble politisk vedtatt i de 6 Grenlandskommunenes nyvalgte kommunestyrer første kvartal 2012 med virkning fra og med 2012 til og med 2015.>> En arbeidsgruppe bestående av Jan Kleppe/ViG-styret, Wenche Tveitan/ViG-styret, Magne Reiersen/Telemark fylkeskommune, Karianne Resare/Grenlandssamarbeidet og Ståle Tveit/ViG har vært ansvarlig for gjennomføring av planarbeidet. De to sistnevnte har vært ansvarlig for tekst, illustrasjoner og utforming. Grenland, xxx 2012 For Grenlandssamarbeidet og styret i Vekst i Grenland AS Kåre Preben Hegland leder Grenlandssamarbeidet Jan Kleppe styreleder Vekst i Grenland AS 2

3 1. Innledning Selve kjernen i en regional strategi for næringsutvikling er erkjennelsen av at Grenland er ett felles bo- og arbeidsmarked. I Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) definerer følgelig de næringsstrategiske prioriteringene i Grenland basert på en helhetlig tenkning. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjenesteyting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Disse områdene er ivaretatt som egne satsingsområder for Grenlandssamarbeidet og omhandles kun indirekte i denne planen. Det forutsettes at gjennomføring av aktiviteter innen disse områdene tar hensyn til prioriteringene i SNP gjennom planperioden. Planen angir mål og retning for næringsutviklingsarbeidet, definerer og prioriterer strategiske innsatsområder og tydeliggjør nødvendige strategiske grep. Ansvar for oppfølging ligger primært hos de aktørene (eierne) som vedtar planen, dvs. kommunene (Grenlandssamarbeidet). Som regionens felles næringsutviklingsselskap vil Vekst i Grenland AS (ViG) ha et særlig oppfølgings- og pådriveransvar for de næringsstrategiske grepene. Regional utvikling forutsetter også mobilisering, involvering og forpliktende oppfølging fra en rekke ulike aktører på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Felles og samordnet ressursinnsats er en forutsetning for at utviklingsarbeidet får tilstrekkelig kraft og riktig retning. Det forventes følgelig at andre regionale aktører, både private og offentlige, involveres i forpliktende samhandling for å skape ønskede resultater. Dette må tydeliggjøres i årlige handlingsplaner der relevante aktører involveres i planprosessene. De fleste norske regioner bruker strategiske næringsplaner som et viktig verktøy for å skape fokus, energi og mobilisering rundt viktige utviklingsoppgaver. Som det fremgår av regionens ståsted i kapittel 3 har Grenland hatt en svakere utvikling enn mange sammenlignbare regioner de siste årene. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. En annen viktig forklaring er at mange norske regioner har hatt en svært god utvikling de senere år; det har følgelig blitt mer krevende å hevde seg i konkurransen. SNP skal i dette bildet bidra til fokus og retning på utviklingsarbeidet, skal skape motivasjon og involvering fra en rekke miljøer og skal sikre mobilisering av all den positive energien som vi vet finnes i regionen. 3

4 2. Verdigrunnlag Verdigrunnlaget skal være en felles plattform i utviklingsarbeidet og som forteller oss om hvilke verdier grenlandsbefolkningen kjenner seg igjen i, hva vi trives med og hva vi ønsker å stå for. Gjennom de senere år har et sentralt verdibegrep festet seg i en rekke Grenlandsmiljøer nemlig RAUS. Grenlands befolkning, bedrifter og kommuner ønsker å bli sett på som rause at vi liker å dele, at vi er fleksible, at vi bryr oss om andre og at vi trives med å gi det lille ekstra. 4

5 3. Ståsted Befolkningsutviklingen 1. januar 2011 var det personer bosatt i Grenland og var da den 12. største regionen i landet med hensyn til folketallet. Grenland økte sin andel av Norges befolkning fram til begynnelsen av 1980-tallet. Etter det har Grenland hatt synkende andel av Norges befolkning. De siste årene har andelen sunket raskere enn noen gang tidligere. Det kommer av at befolkningsveksten på landsbasis har vært rekordsterk. Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkning i Grenland. I Grenland bidrar fødselsoverskuddet lite til befolkningsendringer. Det har vært fødselsunderskudd i de fleste av de siste årene, men i de to siste årene var det et lite overskudd. Grenland har vekslet på å ha netto innflytting og netto utflytting til andre regioner i Norge. I 2010 var det netto innflytting til Grenland fra andre deler av landet. Nettoflyttingen til og fra Grenland har vært lav i forhold til folketallet, og bare bidratt med 1-2 promiller hvert år. Det er innvandringen fra utlandet som gjør at folketallet vokser i Grenland. Innvandringen har ligger på litt over en halv prosent av folketallet de siste årene. Kystregionene både øst og vest for Grenland har hatt vesentlig høyere befolkningsvekst. Også industriregionen Kongsbergregionen har høyere befolkningsvekst enn Grenland. 1 Grenland. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemarksforsking

6 3.2 Arbeidsplassutviklingen Antall arbeidsplasser sank i Norge fra 2008 til 2009, men i 2010 ble det igjen vekst. Grenland har hatt en vekst på 4,5 prosent siden Dette er mye lavere enn veksten på landsbasis, som var over 11 prosent i samme periode. Grenland hadde nedgang i antall arbeidsplasser i Figur 2: Utviklingen i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. Grenland er nummer 56 av 83 regioner i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter Grenland har hatt en årlig vekst på 0,4 prosent i perioden Grenland mistet 0,7 prosent av arbeidsplassene i Grenland har hatt vekst i offentlig sektor, men noe svakere enn landsgjennom-snittet. Antall offentlige arbeidsplasser har økt med 9,3 prosent i Grenland, mot 12,6 prosent på landsbasis. Det har samtidig vært svak utvikling i privat sektor i Grenland. Regionen har mistet mange private arbeidsplasser i perioden siden Det var nedgang i arbeidsplasser i næringslivet i Norge i 2009, men i 2010 var det igjen vekst. I Grenland fortsatte nedgangen også i Fra 2000 til 2010 har det vært en vekst på 2,3 prosent i private arbeidsplasser i Grenland, mens det har vært en vekst på 10,7 prosent i næringslivet i Norge i samme periode. Det er altså den lave veksten i privat sektor som er hovedårsaken til den lave arbeidsplassveksten generelt i Grenland. 3.3 Bransjer Det har vært størst vekst i personlig tjenesteyting, hvor det til sammen har vært en vekst på 291 arbeidsplasser i 2009 og Utenom denne bransjen, har det kun vært vekst i to andre bransjer; bygg og anlegg fikk en vekst på 42 arbeidsplasser i 2010, og transport og lagring som fikk en vekst på 30 arbeidsplasser samme år. 6

7 I Grenland har det vært stor nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall industriarbeidsplasser har sunket med 735 de to siste årene. Det har også forsvunnet 609 arbeidsplasser inne forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom i denne perioden. Med unntak av personlig tjenesteyting, var det nedgang i alle bransjer i 2009 og samlet de siste to årene. Grenland har hatt en sterkere vekst innenfor personlig tjenesteyting enn resten av landet. Dette er bransjer som har vokst på landsbasis, men veksten har altså vært sterkere i Grenland. Det har også vært bedre utvikling i transport og lagring. Her har nedgangen ikke vært like sterk i Grenland som i resten av landet. Grenland har hatt en større nedgang i informasjon og kommunikasjon enn resten av landet, samt innenfor landbruk og fiske, forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom. Dette er alle bransjer som har hatt nedgang på landsbasis, men nedgangen har vært enda sterkere i Grenland. I de andre bransjene har det også vært svakere utvikling i Grenland enn på landsbasis. 3.4 Pendling Alle regionene i Telemark har netto utpendling. Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over arbeidstakere. Grenland lav har lavest netto utpendlingen av regionene i Telemark. Nettoutpendlingen har vært ganske stabil i perioden , og har ligget på rundt 5 prosent av sysselsettingen. 3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Grenland har en arbeidsmarkedsintegrasjon som er under middels i landssammenheng. Regionen er rangert som nummer 62 av de 83 regionene i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt noe siden For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune. 3.6 Utdanningsnivå I Grenland hadde 28,1 prosent av befolkningen som var sysselsatt høyere utdannelse i Dette er over middels blant regionene i landet. Til sammenligning har Kongsberg/Numedal 35,2% og Drammensregionen 30,8%. Grenland er på 34. plass av de 83 regionene i Norge når det gjelder utdanningsnivå. Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover et lite antall regioner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. 3.7 Nyetableringer Etableringsfrekvensen i Grenland økte litt fra 2009 til 2010, men økte ikke så mye som i resten av landet. Grenland er nummer 22 av 83 regioner i landet når det 7

8 gjelder etableringsfrekvens i Det er litt svakere enn Sandefjord/Larvik og litt bedre enn Hamarregionen. Grenland er imidlertid litt bedre enn Sandefjord/Larvik på rangeringen for etableringsfrekvensen de siste fem årene. Grenland hadde en høyere vekst i antall foretak enn Norge i 2007, men har etter det fått en lavere vekst enn landet ellers. I 2010 var veksten i antall foretak i Grenland en god del lavere enn de nasjonale tallene. Grenland gjør det svakere enn sammenlignbare regioner. Den relativt lave etableringsaktiviteten i forhold til sammenlignbare regioner er mest sannsynlig et utslag av at befolkningsveksten er lavere. 3.8 Lønnsomhet Grenland har pleid å ha en andel lønnsomme foretak ganske nær landsgjennomsnittet. I 2010 sank imidlertid andelen lønnsomme foretak i Grenland, mens andelen lønnsomme foretak økte på landsbasis. Dermed havnet andelen lønnsomme foretak i Grenland under landsgjennomsnittet. Det er faktisk første gang at Grenland er under middels av regionene. Grenland ble rangert som nummer 47 av 83 regioner. 3.9 Vekst Veksten i næringslivet i regionene er målt ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med realvekst. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene. Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andelen vekstforetak sank bratt i 2008, og sank videre i 2009, da det var 47,5 prosent vekstforetak. Andelen vekstforetak i 2009 er det laveste som er målt. I 2010 havnet andelen vekstforetak på 50,1. Det er en forbedring fra 2009, men fremdeles på et ganske lavt nivå. Det er forbausende liten variasjon mellom de ulike regionene i landet når det gjelder andel foretak med omsetningsvekst. De fleste regionene beveger seg svært likt. Utviklingen i 2010 var imidlertid negativ for Grenland. Grenland hadde mye lavere vekst i andel vekstforetak enn resten av landet, og havnet klart under landsgjennomsnittet Nærings-NM Summen av disse indikatorene, presentert som Nærings NM, er et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region. Grenland havnet helt nede på 71. plass i Nærings NM Det er uten sammenlikning den dårligste plasseringen til Grenland noensinne. Grenland har nå falt markant i Nærings NM hvert år etter 23. plassen i

9 Figur 3: Grenlands rangering i NæringsNM i perioden Innovasjonsklima Grenland har det 14. sterkeste innovasjonsklimaet i Norge spesielt innen produkt- og markedsinnovasjon. Regionen har også over middels innovasjonsklima for prosessinnovasjon. Dette er positive tall for Grenland Attraktivitet Attraktivitet er definert som steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrift, besøk og bosted. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Mange steder har også vokst fram gjennom å være attraktiv for besøk. Ofte har denne attraktiviteten oppstått gjennom å være knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for besøk skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Dette er næringer som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur. Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom å være attraktive som bosteder. Grenland er rangert som nr. 44 i samlet attraktivtet av de 83 regionene. Til sammenligning er Drammensregionen rangert som nr. 15, Sanderfjord/Larvik som nr. 20 og Kongsbergregionen som nr 21. Grenland har tapt posisjon på bedriftsattraktivitet. Grenland har høyest innflytting av regionene i Telemark, til tross for lavest arbeidsplassvekst. Grenland er over middels attraktiv som bosted. Samlet sett har Grenland vært attraktiv i alle de tre siste treårsperiodene, men i de siste to periodene har attraktiviteten bare så vidt vært over middels. 9

10 4. Muligheter En region i endring Grenland har gjennomført en bemerkelsesverdig transformasjon fra det mange kaller et ensidig og tradisjonelt industrisamfunn, til en region med en høyteknologisk og mangfoldig produksjon av varer og tjenester. Samtidig representerer disse omstillingene ufordringer når det gjelder næringsutvikling nettopp fordi det er komplisert og kapitalkrevende å skape nye jobber for de som fristilles gjennom nedleggelser og effektiviseringsprosesser. Kommuner i en komplett region Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan utgjør en spennende og attraktiv kombinasjon av urbane og rurale kvaliteter. Grenland som felles bo- og arbeidsområde har følgelig en rekke demografiske, topografiske og miljømessige egenskaper som gjør det mulig å tilby attraktive lokaliseringsalternativer overfor næringslivet. Etablering og vekst Grenland har hatt en rekke etableringer av ny virksomhet de senere årene; både innenfor industri, service og handel. Vi registrerer også det har vært betydelig vekst og innovasjon i eksisterende bedrifter. Likevel er veksten i antall arbeidsplasser lavere enn i regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Fokus på bedriftsetablering, innovasjon og ekspansjon for å bidra til jobbskaping er følgelig førsteprioritet i årene som kommer. Kompetanseparadokset Samtidig som det skapes for få jobber i Grenland, er det også mangler på relevant personell innen enkelte kompetanseområder. Regionen ønsker derfor å være attraktiv overfor spesialisert norsk og utenlandsk arbeidskraft. Norge er gjennom EØS-avtalen en del av et felleseuropeisk arbeidsmarked, noe som i denne sammenheng åpner for en rekke rekrutteringsmuligheter. Regionen har også delvis uutnyttet arbeidskraftreserve som skriver seg fra asylanter/flyktninger og familiegjenforeninger. Nye trender i flyttemønsteret Over tid har det vist seg at arbeidstakere aksepterer lengre avstander mellom bosted og jobbsted. Bedre infrastruktur og mer fleksible jobbformer ved hjelp informasjons- og kommunikasjonsteknologi er noe av forklaringen. Samfunnstrender viser også andre tendenser ved at bedriftene flytter dit kompetansen befinner seg, og at arbeidstakere velger bosted fremfor jobbsted. Forventninger om jobb og karrieremuligheter er samtidig en avgjørende forutsetning når man velger bosted. Arbeidsmarkedet i Grenland oppleves fra mange ikke minst de med høyere utdanning - å ha for liten bredde, og som sådan representerer mer begrensede karrieremuligheter enn større norske og utenlandske bymiljøer. Hensyn til miljø og bærekraft Få europeiske regioner har gjennomført mer omfattende miljørettede aktiviteter de siste 30 årene enn Grenland. Dette betyr svært gode boforhold, samtidig som regionen besitter betydelig kunnskap og erfaring knyttet til viktige miljøspørsmål, samt utvikling og anvendelse av miljøteknologi. Regionens næringsliv har følgelig et stort potensial knyttet til leveranser av nye miljø- og energiteknologiløsninger rettet mot hele verden som marked. 10

11 Fokus på de små- og mellomstore bedriftene (SMB) Et fremtredende trekk ved Grenland er økt verdiskaping fra nye næringer som blant annet IKT-, helse- og miljø/energisektoren. Mange slike bedrifter starter i det små. En forsterket satsning på å bistå innovative bedrifter i fasene frem mot kommersialisering vil være en prioritert oppgave. Naturgitte og menneskeskapte fortrinn Bo- og næringsområder i Grenland utvikles i takt med trender i etterspørselen; både i og utenfor bybåndet. Nærheten til vassdrag, fjord og hav i kombinasjon med kulturlandskaper, skoger og fjellområder representerer universelle, naturgitte fortrinn. Infrastrukturen er i norsk sammenheng relativt godt utbygd med et tett nett av veger og jernbaner riktignok med vekslende kapasitet og kvalitet, men der nye statlige initiativ (herunder Eidangerparsellen) på sikt vil gi betydelig bedring. I tillegg har regionen tilgang til flyplasser med et konkurransedyktig rutetilbud. Grenland Havn som en av Norges største havner, er også et svært viktig konkurransefortrinn for regionens næringsliv. Vi må skape vår egen fremtid! Beliggenheten utenfor pendlingsomlandet til Oslo representerer spennende muligheter som best realiseres gjennom et offensivt regionalt utviklingsarbeid. Det blir også sagt at Grenland er for nær Oslo til å defineres som distriktsnorge, men samtidig for fjernt til å oppleve drahjelp fra veksten i hovedstadsregionen. Grenland, gjerne i et tett samspill med naboregioner, må skape egen vekstkraft ved å være attraktiv for dyktige mennesker, bedrifter og kapital. Det må samtidig arbeides for ikke å bli hektet av relevante utviklingsprosesser i og rundt hovedstaden. I en periode frem til moderne infrastruktur vil bidra til å skape et integrert bo- og arbeidsmarked på SørØstlandet, vil Grenlands beliggenhet føre til lavere boligkostnader enn i pressområder nærmere Oslo. For målgruppen barnefamilier kan dette være viktige argumenter for å flytte til, og forbli, i Grenland. Grenland skal være et ledende vertskap for fremtidsrettet industri! De siste årenes utvikling i Grenland viser at internasjonalt rettet industri både prosessog komponentindustri - finner regionen attraktiv som lokaliseringssted. Dette skyldes en kombinasjon av veletablert industriell infrastruktur og en kompetansemessig attraktiv arbeidsstyrke. Mye av Norges fremste kunnskaps- og produksjonsmiljøer innen utnyttelse av gass som industrielt råstoff, befinner seg i Grenland. Arbeidet med å få på plass konkurransedyktig tilførsel av gass i ulike i varianter til industrielle formål både via rør- og båttransportløsninger - er fortsatt svært viktig og vil ha stor oppmerksomhet i tiden som kommer. Regionen har i de senere årene styrket sin posisjon som leverandør av tjenester og løsninger til oppstrøms olje/gassvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Med utgangspunkt i forventet vekst i denne bransjen vil Grenland ta en mer offensiv rolle i tiden som kommer. Det er videre grunn til å tro at stadig flere land vil stille krav til reduserte økologiske fotavtrykk knyttet til industriell produksjon og distribusjon. En mulig påstand kan være at Grenland med sine HMS-fokuserte produksjonsmiljøer er godt posisjonert i dette bildet. Grenlandssamfunnet forventer at den nasjonale næringspolitikken mer offensivt må fokusere på Norges potensial som industrinasjon i årene som kommer. På jakt etter det store mangfoldet! Parallelt med rollen som et ledende industrielt vertskap, har regionen også etablert sterke bedriftsnettverk innen IKT og miljø/energisektoren. Regionen har også betydelig aktivitet innen primærnæringer som jordbruk og fiskeri. Et mål i utviklingsarbeidet er å dyrke frem unike og attraktive næringsmiddelprodukter og -tjenester rettet mot 11

12 markeder med stor betalingsvilje. Videre har handels- og servicenæringene utviklet seg i en positiv retning der store nasjonale og internasjonale handelskjeder ser på Grenland som et attraktivt lokaliseringssted. Grenland har også en stor offentlig sektor med mange spennende fagmiljøer. Det er viktig for Grenland at mangfoldet av bedrifter og institusjoner er stort; dette gir et bredere arbeidsplasstilbud for de som bor i regionen og for de som vurderer å flytte hit. Et forpliktende regionalt samarbeid Regional samhandling er en vesentlig forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet. Grenlandskommunene har et klart mål om å fremstå med samordnede og forpliktende politiske vedtak på viktige næringspolitiske områder. Slike vedtak skal ivareta helhetsperspektivene og bidra til en positiv utvikling for regionen. Samarbeid på tvers av regioner! Grenland har også nytte av et tett samarbeid med omkringliggende regioner dette gjelder søndre Vestfold, Midt-Telemark, Vest-Telemark, Agder og Kongsbergregionen. Grenland ønsker også å utvikle partnerskap med andre regioner i og utenfor Norge der dette kan bidra til vekst, kunnskapsdeling og verdiskaping. Ny infrastruktur (vei og jernbane) vil i løpet av få år knytte søndre Vestfold og Grenland tettere sammen. Etter hvert vil vi også komme tidsmessig nærmere sørlandet og sør-vestlandet. I dette ligger det muligheter som bør utvikles gjennom et tett samspill mellom berørte kommuner og fylker. Kunnskap og FoU er viktig! Regionen skal tilby et fullverdig utdanningsløp fra grunnskole til universitet. Høgskolen i Telemark har i dette bildet ambisjoner om å bli universitet mest sannsynlig i et samarbeid med andre norske og/eller internasjonale universitetsinstitusjoner. Dette vil kreve bred mobilisering fra privat og offentlig hold. Satsning på kompetanseutvikling både for unge under utdanning (herunder Ungt Entreprenørskap), og etterutdanning for voksne, skal ha en sentral plass i regionens utviklingsarbeid. I dette bildet er spesielt viktig å stimulere ungdom til å velge realfag. Grenland er videre en del av nedslagsfeltet for Oslofjordfondet. Dette i kombinasjon med regionale private og offentlige FoUmiljøer representerer gode muligheter for målrettet FoU-arbeid ved å gjennomføre forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. Grenland skal øke sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. Hva bidrar til vekst i en region? Når vi analyserer vellykkede norske vekstregioner finner vi noen fellesstrekk: De er kunnskapsintensive; gjerne innenfor spissede teknologiområder. De fokuserer på å sammenkople offentlige og private FoU-aktiviteter. De er attraktive for investeringer; og innehar ofte egne synlige risikokapitalmiljøer i tillegg til å involvere eksterne kapitalmiljøer. De har et arbeidsmarked med høy nok kritisk masse av kompetente arbeidstakere til at vekst og utvikling blir selvforsterkende. Og ikke minst har disse regionene private og offentlige aktører som samhandler effektivt og som gjensidig understøtter hverandre. Grenland har varierende score på det som fremmer vekst. Et forhold som preger Grenland er at regionen har relativt få private kapitalmiljøer som tar offensive posisjoner i regionens produksjonsliv. Det globale bildet Etter finanskrisen har ikke minst OECD-landene hatt problemer med å oppnå normal økonomisk vekst. Det har også utviklet seg en kritisk statlig gjeldssituasjon for mange av de land Norge samhandler med. Situasjonen internasjonalt preges av økt ledighet, 12

13 synkende kjøpekraft og reduserte investeringer. Det er grunn til å tro at de kommende år vil bli turbulente og krevende for verdens næringsliv. Norge er en liten og åpen økonomi i dette bildet. Selv om vi har positive effekter av vår fordelaktige posisjon innenfor petroleumssektoren, vil vi i tiden som kommer neppe være upåvirket av den internasjonale utviklingen. Perspektiver frem mot 2025 Grenland ønsker å fokusere på posisjonen som en norsk region med befolknings- og næringsmessig tyngde. I kampen om arbeidskraften og etableringene, vil det være viktig å fremstå som et mangfoldig og attraktivt storbyområde. Dette skal kombineres med universelt attraktive kvaliteter som skjærgård, friluftsområder, spennende arbeidsplasser; og ikke minst som et brohode mot Europa. 13

14 5. Strategiske innsatsområder og mål for planperioden Oppsummering mål og innsatsområder: Mål A: Økt antall arbeidsplasser Strategi A1: Fremme nyskaping, næringsmangfold og kommersialiseringsevne i regionens næringsliv. Strategi A2: Tilrettelegge for industriell produksjon gjennom stabil tilgang til råstoff, kompetanse og infrastruktur Strategi A3: Stimulere til økt internasjonalisering i regionens små- og mellomstore bedrifter. Strategi A4: Skape et integrert arbeidsmarked i søndre Vestfold og Grenland Mål B: Økt attraksjonskraft Strategi B1: Gjøre Grenland til et attraktivt etablerersted for bedrifter, kapital og attraktiv arbeidskraft gjennom et offensivt markedsarbeid. Mål C: Profesjonelt vertskap overfor næringslivet Strategi C1: Utarbeide en helhetlig strategi for næringsarealer. Strategi C2: Tydeliggjøre regionens fortrinn for jobbskaping og næringsetableringer. Mål D: Økt næringsrettet kunnskap, forskning og utvikling Strategi D1: Videreutvikle Campus Kjølnes, Klosterøya, Herøya og Rønningen som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. Strategi D2: Styrke entreprenørskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsløpet. 14

15 Mål A: Økt antall arbeidsplasser I løpet av planperioden skal den regionale veksten i antall arbeidsplasser være blant de 20% beste i Norge. Strategi A1: Fremme nyskaping, næringsmangfold og kommersialiseringsevne i regionens næringsliv. Utfordringen: I tillegg til å skape flere arbeidsplasser er det også behov for å skape økt mangfold av arbeidsplasser. Dette er viktig fordi økt mangfold av jobber bidrar til et mer attraktivt jobbmarked for de som bor i Grenland, og for de som vurderer å bosette seg her. Nye petroleumsfunn på norsk kontinentalsokkel tilsier at leveranser innen olje-/gassektoren representerer et betydelig potensial for økt verdi- og jobbskaping de kommende år. Grenland har alle forutsetninger for å kunne ta en tydeligere og mer offensiv posisjon innen denne sektoren. Dette skal derfor være regionens høyest prioriterte område for nyskaping i planperioden. I tillegg har regionen komparative fortrinn innen følgende nyskapingsområder (ikke-prioritert rekkefølge): Miljø- og energiteknologi er et område som har stor internasjonal oppmerksomhet. Gjennom konkrete miljøtiltak, teknologiadapsjon og teknologiutvikling fremstår Grenland med noen av Norges fremste kompetansemiljøer innen feltet. I tillegg har regionen fremvekst av mange innovative små- og mellomstore bedrifter innen denne sektoren. Programvareutvikling; fordi regionen allerede har gjort seg bemerket innen programvareutvikling, spesielt inn mot helse, industri og distribusjonsløsninger internett. Bioteknologi/biomedisin/helse; fordi regionen med sitt store sykehus sammen med bioteknologiske og biomedisinske fagmiljøer, vil være i stand til å ta offensive nyskapingsposisjoner innen denne sektoren. Materialteknologi; fordi vi har miljøer i Grenland med mye materialkunnskap innen blant annet plast, silisium, magnesium, kompositter, mv. Regionen bør innen dette nyskapingsfeltet øke fokuset på anvendelser av nanoteknologi. Transport og logistikk; fordi Grenland er en region med store bevegelser av råvarer og ferdigvarer. Vareflyten kan ytterligere optimaliseres ved å skape bedre retningsbalanse (balanse import/eksport) og ved at nye virksomheter knyttet til varehåndtering kan etableres. Importvirksomheter med store volumer skal prioriteres. Næringsmidler; fordi kombinasjonen av store jordbruksarealer og fiskeri sammen med etterspørselen fra en urban befolkning kan skape verdier knyttet til matproduksjon og foredling av høy kvalitet. Ambisjonen er å tilby kvalitetsmat til kjøpesterke grupper i og utenfor regionen. Opplevelsesøkonomien; fordi deler av regionen har sterke merkenavn innen turisme og andre opplevelsesrettede aktiviteter. Dette gjelder ikke minst Kragerø (skjærgårdsturisme) og Drangedal (skidestinasjon). Også resten av regionen har et potensial for utvikling av denne sektoren. Strategi A1 understøttes med følgende strategiske grep: 15

16 Kommersialiseringsselskap: Flere norske regioner har lykkes med å få plass kommersialiseringsselskaper som skal bistå idehavere med å kommersialisere nyskapingsideer frem til salg/delsalg til investorer. Fokus er ideer med godt regionalt potensial for verdi- og jobbskaping. Det foreligger ved oppstart av planperioden klare intensjoner fra flere aktører i Grenland og Telemark om å få plass tilsvarende i vårt fylke. Tiltaket krever bred kapital- og ressursmessig mobilisering fra private og offentlige aktører. Kommersialiseringsselskapet er første ledd i en kjede av finansielle konstruksjoner rettet mot nyskaping; de øvrige er såkornfond (her forventes det nye statlige initiativ) og mer tradisjonelle privat equity-fond - i tillegg til vanlig privat kapital. Risikoavlastning: Det er ikke alle nyskapingsideer som egner seg for kommersialiseringsselskapet. Dette kan like fullt være prosjekter med godt jobbskapingspotensial som regionen ønsker å stimulere. Dette gjøres ved å tilby finansiell risikoavlastning i tidlig fase gjennom Vekst i Grenland AS. Her er også det statlige Innovasjon Norge Telemark en viktig aktør. Etablererveiledning: Det er viktig at regionen kan tilby veiledning til personer som ønsker å starte egen virksomhet. Et etablererkontor for Grenland skal videreføres som et gratistilbud. Lokale kapitalmiljøer: Det skal gjennomføres tiltak for å utfordre lokale private kapitalmiljøer til økt regional investeringsinnsats innenfor jobb- og verdiskapende sektorer. Strategi A2: Tilrettelegge for industriell produksjon gjennom stabil tilgang til råstoff, kompetanse og infrastruktur Utfordringen: Grenland har Norges beste forutsetninger for å være et profesjonelt vertskap for krevende industri; en næring med stor verdiskaping og med betydelige ringvirkninger. I slike sammenhenger har regionen primært en tilretteleggende rolle. Følgende strategiske grep skal gjennomføres: Effektiv råstoff- og energitilgang. Grenlandsindustrien er i dag en betydelig bruker av gass som råstoff til produksjon. Samtidig er det slik at nasjonen bruker svært lite av tilgjengelige norske gassressurser til innenlands verdiskaping. Regionen skal drive offensivt påvirkningsarbeid, ikke minst mot sentrale myndigheter, for å sikre konkurransedyktige gassavtaler og effektive transport- og lagringsløsninger. En videreføring og styrking av arbeidet i Telemark Gassforum med bred deltakelse fra industri, organisasjoner og offentlig sektor, er et egnet strategisk grep. Regionen skal også bistå industrien i arbeidet for å sikre øvrige forutsetninger for industriell virksomhet; herunder konkurransedyktig energitilførsel Målrettet etter- og videreutdanning. En stadig mer krevende nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon krever tiltak for å opprettholde og videreutvikle verdiskapende ferdigheter i regionens befolkning. Et målrettet, effektivt og markedstilpasset opplegg for etter- og videreutdanning skal gjennomføres. Spesiell oppmerksomhet skal også rettes mot å integrere flyktninger og innvandrere i regionens arbeidsliv. Industrielle piloter. Kombinasjonen av regionens industrielle infrastruktur, FoUmiljøer, tilgjengelige (- og planlagte) næringsarealer og den betydelige realkompetanse regionen besitter, plasseres Herøya som Norges mest fordelaktige 16

17 lokaliseringssted for industrielle piloter. Dette potensialet må tydeliggjøres og markedsføres intensivt nasjonalt og internasjonalt. Tilrettelegge for internasjonal arbeidskraft: Fremtidens arbeidsliv vil bære preg av betydelig økt mobilitet der attraktiv arbeidskraft vil kunne vandre mellom de europeiske landene. Grenland må utvikle ferdigheter knyttet til å markedsføre regionen internasjonalt som en attraktiv arbeidsregion, samtidig som de konkrete vertskapsfunksjonene for å håndtere attraktiv utenlandsk arbeidskraft må være på et profesjonelt nivå. Regionen må derfor definere innholdet i samt etablere og drifte et internasjonalt senter som skal bistå bedrifter når det gjelder å rekruttere og håndtere attraktiv internasjonal arbeidskraft. NAV sitt EURES-konsept vil være en nyttig alliansepartner i dette arbeidet. Annen infrastruktur: Industrien og for den saks skyld resten av næringslivet er avhengig av velfungerende veisystemer, jernbane og havneløsninger. Regionen vil arbeide videre for at slik infrastruktur holder et konkurransedyktig nivå. Strategi A3: Stimulere til økt internasjonalisering i regionens små- og mellomstore bedrifter. Utfordringen: Mange av regionens små- og mellomstore bedrifter har et uutnyttet potensial knyttet til internasjonalisering. Dette potensialet skal realiseres gjennom følgende strategiske grep: Bistand til SMB: Gjennom EØS-avtalen har mesteparten av norsk næringsliv full markedsadgang i det meste av Europa. Et strategisk grep er å gi bistand til små- og mellomstore bedrifter til økt internasjonalisering ved å tilby egnet kompetanse, risikoavlasting, nettverksbygging, mv. Internasjonale nettverk. Regionens større bedrifter har gjennom en lang historie utviklet et nett av internasjonale relasjoner som det bør være mulig å utnytte mer effektivt. Et grep er derfor å utvikle en plan og gjennomføre tiltak for å utnytte slike internasjonale nettverk for å oppnå eksport- og samhandlingsmuligheter mellom SMB og attraktive internasjonale markeder. Regionen vil også vurdere behovet for lobbyressurser i viktige internasjonale markeder. Strategi A4: Skape et integrert arbeidsmarked i søndre Vestfold og Grenland Utfordringen: Bedret infrastruktur (vei og bane) innebærer mulighet for å tydeliggjøre en stor integrert bo- og arbeidsmarkedsregion i søndre Vestfold og Grenland. Involverte kommuner og fylker bør utrede mulighetene for et strategisk samarbeid som øker mulighetene for offensiv næringsutvikling/jobbskaping, tilrettelegge for kompetanseutvikling, et samordnet markedsarbeid, effektiv infrastrukturutvikling samt utvikling av de beste boforhold som Norge kan tilby. Dette gjøres med følgende strategiske grep: Invitere nabokommuner i søndre Vestfold til Integrasjonskonferansen Formål; Diskutere muligheter og utfordringer knyttet til regionbygging i området søndre Vestfold og Grenland. Etablere en arbeidsgruppe som skal utrede innholdet i en mulig Strategisk Næringsplan for søndre Vestfold og Grenland gjeldende fra og med

18 Mål B: Økt attraksjonskraft I løpet av planperioden skal Grenland være blant de 20% mest attraktive regionene i Norge målt gjennom attraktivitetsbarometeret (ref. Telemarksforsking). Strategi B1: Gjøre Grenland til et attraktivt etablerersted for bedrifter, kapital og attraktiv arbeidskraft gjennom et offensivt markedsarbeid. Utfordringen: Mange vil hevde at Grenland som region er underkommunisert. Regionen har mange av de fortrinn næringsliv, investorer og folk flest er på jakt etter. Følgende utfordringer og grep adresseres: Markeds- og kommunikasjonsplan: Regional markedsføring blir mest effektiv dersom alle private og offentlige aktører samler seg om noen sentrale budskap, og at disse anvendes på en koordinert og tydelig måte. Vekst i Grenland AS har gjennomført en fersk markedskommunikasjonsstudie som inneholder en rekke elementer tuftet på den selgende ideen: Grenland; rom for å lykkes, plass til å leve. De beste av disse elementene samt egnede nye elementer må tydeliggjøres i en konkretisert markeds- og kommunikasjonsplan til bruk for private og offentlige aktører i et felles offensivt markedsarbeid. Ambisjoner som InvestiGrenland evnt InvestiTelemark, flere nasjonale og internasjonale konferanser til Grenland, mv må innarbeides i planen. Regionen skal også utvikle og strukturere kontaktnettet i hovedstaden for å fange opp muligheter knyttet til statlige arbeidsplasser, bedrifter på flyttefot, bedrifter som skal ekspandere, mv. Mål C: Profesjonelt vertskap overfor næringslivet I løpet av planperioden skal Grenland være blant de 20% beste regionene i Nærings-NM (ref Telemarksforsking). Strategi C1: Utarbeide en helhetlig strategi for næringsarealer. Utfordringen: I en integrert bo og arbeidsmarkedsregion som Grenland er det avgjørende viktig at arealer utvikles ut fra et helhetsperspektiv. Hensikten er å kunne tilby næringslivet de beste forutsetninger for drift. Følgende grep skal gjennomføres: Felles plan for næringsarealer: Som en del av arealstrategien skal Grenlandskommunene utvikle en felles arealplan for næringsarealer. Fokus skal være forutsigbarhet og effektive reguleringsprosesser. Grønn fil : Arbeidet med å profilere regionen overfor investorer, utbyggere, eksterne bedrifter vil ventelig føre til pågang av konkrete etableringsprosjekter. Grenlandskommunene skal inneha høy beredskap og gjennomføringsevne overfor attraktive etableringer det vi gjerne kaller Grønn fil. Nye industriarealer Frier Vest. Regionen kan påta seg ytterligere vertskapsfunksjoner for areal- og kompetansekrevende industrielle virksomheter. Områdene rundt Rønningen/Rafnes i Bamble kommune kalt Frier Vest kan i denne sammenheng utvikles som landets mest attraktive arealer for krevende industri. Nærheten til industriell infrastruktur, havn, vei og fremtidig bane (sammenkopling Vestfoldbanen og Sørlandsbanen over Bamble) er viktige fortrinn. Området kan best sikres for 18

19 formålet gjennom en tverrsektoriell mobilisering fra Grenlandskommunene, Telemark fylkeskommune og private aktører. Utnyttelse av særskilt attraktive arealer: Grenland har store områder som ligger nær vassdrag, vann og sjø. Dette er en type beliggenhet som oppleves særskilt attraktiv for mange; både til næringslivs- bolig og fritidsformål. Dette er fortrinn som bør utnyttes maksimalt for å skape attraktivitet innenfor en mulighetsorientert fortolkning av kommunale, fylkeskommunale og rikspolitiske retningslinjer. Moderne handelskonsepter er arealkrevende, fokuserer på enkel atkomst for publikum og har ofte tydelige samlokaliseringsstrategier. Grenlandskommunene må møte denne trenden med aktiv tilrettelegging. Samspillet med fylkesmannsembedet er her viktig. Moderne handelskonsepter kan være i konflikt med ambisjoner knyttet til by- og sentrumsutvikling. Denne utfordringen deler Grenland med resten av verden, og regionen må prøve å ta lærdom av de beste eksemplene nasjonalt og internasjonalt på hvordan ønsket byutvikling og nye handelskonsepter kan kombineres. Strategi C2: Tydeliggjøre regionens fortrinn for jobbskaping og næringsetableringer. Utfordringen: Grenland med sine seks kommuner utgjør et stort mangfold knyttet til næringsliv og bokvaliteter. Dette beskrives nærmere i Attraktivitetspyramiden (Telemarksforskning). Målsettingen er at kommunene skal komplettere hverandre for å gi et best mulig samlet tilbud til næringsliv og befolkning. Samtidig vil sunn konkurranse kommunene i mellom virke kvalitets- og effektivitetsfremmende. Det gjennomføres følgende strategiske grep: Regionalt fokus i kommunale planprosesser: I kommunale planprosesser skal det være formuleringer som beskriver hvordan den aktuelle planen støtter de regionale ambisjonene knyttet til jobbskaping og næringsetableringer. Mål D: Økt næringsrettet kunnskap, forskning og utvikling Måles gjennom kvalitative studier og nasjonale undersøkelser der Grenland skal være blant de 20% beste i landet. Utfordringen: Kunnskapsutvikling gjennom primærutdanning, etter-/videreutdanning kombinert med markedsrettede FoU-aktiviteter, er kritisk viktig for å møte den globale konkurransen. Regionens FoU-miljøer vil ha nytte av å tenke helhetlig rundt videre satsning. Det vises til vedlegg 3 for en nærmere redegjørelse for mål og satsningsområder i FoUstrategien for Telemark. Følgende strategiske grep gjennomføres. Strategi D1: Videreutvikle Campus Kjølnes, Klosterøya, Herøya og Rønningen som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. Campus Kjølnes i Porsgrunn er i dag et konsentrert kunnskapsområde med et skoleog utdanningstilbud fra barnehage til høyskole. I tillegg er området vertskap for bedrifter og institusjoner blant annet forskningsinstituttet TelTek. Det arbeides også med å utvikle Høgskolen i Telemark til å bli et fullverdig universitet i samarbeid med egnede partnere. Grenland må tydeliggjøre Campus Kjølnes som et prioritert område 19

20 for utdanning og FoU. Regionen må i dette bildet engasjere seg på en hensiktsmessig måte for å sikre universitetsetablering i Telemark. Klosterøyas unike egenskaper og sterke identitet skal utnyttes og bli en drivkraft i nærings- og byutvikling. På øya er det kunnskapsbedrifter innen blant annet IKT og biomedisin. Nærheten til Sykehuset Telemark er også viktig. Potensialet for å kunne bli et viktig FoU-miljø er stort og må gis oppmerksomhet i planperioden. Herøya er vertskap for et av Norges mest markante private forskningsmiljøer. I tillegg finnes en rekke store og små bedrifter på og utenfor Herøya som har nytte av FoUmiljøene. Grenland må arbeide videre for at FoU miljøene sammen med øvrige virksomheter gjør Herøya til en av Norges mest attraktive industri- og næringsparker. Rønningen i Bamble er blant annet vertskap for FoU-bedriften Norner Innovation. Området er egnet for videre ekspansjon også når det gjelder FoU-området. Strategi D2: Styrke entreprenørskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsløpet. Utfordringen: Fokus på å øke unges forståelse av verdiskaping og organisering i næringslivet er svært viktig. I tillegg vet vi at nasjonens evne til teknologisk fornyelse ligger i at et tilstrekkelig antall unge mennesker velger realfag. Det er også grunn til å tro at et godt opplegg for entreprenørskap vil bety mindre frafall i skoleverket. Følgende strategiske grep må gjennomføres: Entreprenørskap i utdanning. Området har vært prioritert i mange år og en rekke skoler ikke minst Høgskolen i Telemark - kan vise til gode resultater. Arbeidet med entreprenørskap i barne/ungdomsskolen, videregående skole og høyskole/universitet skal videreføres. Realfagssatsning. Regionen vil i løpet av planperioden få på plass Vitenlabben Du verden!!. Dette tilbudet sammen med andre virkemidler skal tas aktivt i bruk for å sikre at talentfulle unge mennesker velger realfag gjennom utdanningsløpet. Fagbrev: Regionen trenger lokalt orientert arbeidskraft med kunnskaper knyttet til drift og vedlikehold av industri og andre næringer. Et godt opplegg for yrkesrettet utdanning med fagbrev må videreutvikles. 20

21 6. Risikoanalyse Felles strategisk næringsplan for Grenland er et resultat av en erkjennelse av at regionen har felles oppgaver og noen felles mål som det er enighet om på tvers av politiske partier og på tvers av kommunegrenser. Imidlertid favner det regionale samarbeidet i Grenland seks kommuner med svært forskjellig geografi, befolkning og næringsstruktur. Samarbeidet må derfor bygge på en felles forståelse for at det finnes mange forskjellige politiske føringer i de enkelte kommuner samtidig som de politiske partier har forskjellige program. En felles forståelse av disse fakta er helt vesentlig for samarbeidet kommunene imellom. I arbeidet med å realisere ambisjonene i SNP vil vurdering av risiki som kan hindre ønsket utvikling bli fokusert. Grenlandssamarbeidet og grenlandskommunene bruker primært prosjektarbeidsmetode og PLP metodikken (prosjektlederprosessen) i sitt felles utviklingsarbeid. Mer konkrete analyser av risikofaktorer vil i henhold til denne metodikken bli gjort i de ulike prosjekt/tiltaksplanene. I tillegg vil Rådmannskollegiet og ViG-styret ha løpende fokus på mer overordnede forhold som kan hindre realiseringen av SNP. Følgende forhold nevnes særskilt: risikoen ved at sentrale politiske og administrative aktører ikke bruker planverket som forutsatt svekket kommuneøkonomi som hindrer fellesskapet å iverksette tiltak risikoen ved at Norge blir sterkere påvirket av internasjonal uro enn antatt 21

22 Vedlegg 1: Sammenfatning; Regional plan for nyskaping og næringsutvikling utarbeidet av Telemark fylkeskommune Vedtatt på fylkestinget 15. juni 2011 Fylkeskommunen er en regional utviklingsaktør med ansvar for å bidra til en positiv utvikling i hele fylket. Rollen er forankret i hovedmålet om å skape et bærekraftig Telemark. Det forutsetter et helhetlig perspektiv som trekker trådene mellom innsats rettet mot å styrke miljøet, styrke næringsutviklingen og sikre befolkningen en god framtid i Telemark. Regional plan for nyskaping og næringsutvikling inngår i dette langsiktige, helhetlige strategiarbeidet. Den gir retningslinjer for fylkeskommunens arbeid, gir signaler til øvrige aktører innen offentlig og privat sektor og inviterer til å styrke samarbeidet. Tidsperspektivet er 12 år, og det strategiske programmet i planen skal iverksettes gjennom et samspill med utvikling, og gjennomføring av tydelige handlingsprogrammer. Målene for nyskaping og næringsutvikling i Telemark innen 2024 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling skal stimulere til økt verdiskaping og høyere antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Telemark. Målt ved høyere vekst enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser Mer nyskaping: Målt ved høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i konkurrerende næringsliv. Flere nyetableringer: Målt ved at etableringsfrekvensen i Telemark skal være bedre enn middels av fylkene. Økt attraktivitet som bo- og besøkssted: Målt ved netto innenlands flytting til Telemark, og høyere vekst i Telemark enn landsgjennomsnittet i antall arbeidsplasser i besøksnæringer. Med basis i fylkestingets vedtak defineres fem satsingsområder: Regional kunnskapskultur Innovasjonsmiljøer og samspillarenaer Attraksjonskraft Næringsvennlig offentlig sektor Miljøteknologi og fornybar energi * * * Relevans i forhold til Strategisk Næringsplan for Grenland : Fylkeskommunens regionale plan for nyskaping og næringsutvikling harmonerer godt med planinnholdet i Strategisk Næringsplan for Grenland. Det synes ikke å være strategi- eller målformuleringer som er i konflikt med SNP. Det blir viktig for Grenland å føre dialog med Telemark fylkeskommune når handlingsprogrammene defineres med sikte på å utløse ressursmessig og finansiell medvirkning i de tiltak som iverksettes som en følge av SNP. 22

23 Vedlegg 2: Mål knyttet til FoU-strategi for Telemark Målene for FoU-strategien for Telemark er samsvarende med målene for det regionale forskningsfondet ( Oslofjordfondet ) slik at de nasjonale målsettingene blir ivaretatt. Kunnskapsdepartementet har i sine retningslinjer formulert følgende mål: 1: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. 2: Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. 3: Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoUaktiviteter. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. 4: Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Prioriterte satsingsområder Satsingsområdene er utformet på bakgrunn av utfordringene i regional planstrategi, innsatsområder i den regionale VRI-satsingen (Virkemidler for Regional Innovasjon) og de utviklingsmulighetene som ligger i Telemark fylkeskommunes nye ansvars- og oppgaveområder: 1: Bærekraftig økonomi Industrielle produksjonsløsninger Bioteknologi 2: Bærekraftig miljø Klimavennlig og effektiv energibruk Klimagasser og forurensing 3: Bærekraftige sosiale forhold 23

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GRENLAND 2012-2015

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GRENLAND 2012-2015 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GRENLAND 2012-2015 1 Forord Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) er utarbeidet av Vekst i Grenland AS på oppdrag fra Grenlandssamarbeidet som er et interkommunalt samarbeid

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del

INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 ViG presenterer: 1. Visjonsvideo 2013 (kort versjon) 2. Status og hovedinnhold Strategisk Næringsplan for Grenland 2008-2011 3. Status profileringsprogram for Grenland

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer