Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012"

Transkript

1 Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn Kommunens økonomiske situasjon Administrativ organisering Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling Verdier og etiske retningslinjer Befolkningsutvikling Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Overordnet måloppnåelse og økonomisk resultat Økonomisk resultat Sektorovergripende satsingsområder Investeringer Stab Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Kommuneoverlegen Lokalsamfunn Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Oppvekst Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Helse, omsorg og velferd Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Administrativ og politisk ledelse Administrativ ledelse Politisk ledelse Politisk organisering

4 Årsregnskapet Skjema 1A Drift... 2 Skjema 1B Driftsregnskapet... 3 Skjema 2A Investering... 3 Skjema 2B Investeringsregnskap... 4 Balanse... 6 Økonomisk oversikt drift... 7 Økonomisk oversikt investering... 8 Noter:... 2 Note 1 Arbeidskapital... 9 Note 2 Pensjon Note 3 Garantier gitt av kommunen nedkvittert pr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 - Avsetning og bruk av fond Note 7 Kapitalkonto Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Note 9 Interkommunalt samarbeid Note 10 Tap på fordringer Note 11 Etterslep på vedlikehold Note 12 Anleggsmidler Note 13 Investeringsoversikt Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Note 15 Avdrag på gjeld Note 16 Gjeldsforpliktelser Note 17 Regnskapsprinsipper Note 18 Endringer i regnskapsprinsipper Note 19 Nye rapporteringsnivåer etter omorganisering Note 20 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk (overskudd/underskudd) i drift Note 21 Selvkosttjenester Note 22 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor

5 1 Innledning Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem og skal beskrive økonomisk resultat, måloppnåelse og ressursforbruk. Årsmeldingen for 2012 følger den nye malen som ble tatt i bruk i meldingen for 2011 og som samsvarer med budsjett- og økonomiplandokumentet. Dette er ledd i nytt styringssystem med større vekt på måling av kvalitet på oppnådde resultater i de kommunale tjenestene, bl.a. gjennom brukerog medarbeiderundersøkelser. Imidlertid har dette blitt forsinket p.g.a. omstillingsprosjektet med å bringe balanse i kommunens økonomi og som betyr at det er færre kvalitetsindikatorer å rapportere om for 2012 enn planlagt i styringssystemet. Strukturen i årsmeldinga er i samsvar med ny administrativ organisering. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært svært anstrengt. Etter en bedring i 2006 ble det nye innstramminger og finanskrise i 2008, som bl.a. førte til at hele bufferfondet ble tømt. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret med innføring av nytt inntektssystem og krisetiltak for å motvirke finanskrisen. De bedrede rammevilkårene er videreført var et meget turbulent år i aksjemarkedet, noe som bidro negativt på netto driftsresultat med ca 3,6 mill. kr. Merforbruket i tjenesteområdene ble ca 2,9 mill. kr., som var en bedring sammenlignet med Netto driftsresultat ble i 2012 ca 16,4 mill. kr. Merforbruket i avdelingene ble ca 2,8 mill. kr. Reelt er merforbruket imidlertid på ca 5,5 mill. kr., etter justering for premieavvik og utgiftsført tap på fordringer. På inntektssiden fikk Søndre Land kommune større inntekter enn budsjettert på ressurskrevende tjenester og avkastning på langsiktige plasseringer. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For å sikre tilfredsstillende formuesbevaring og handlefrihet mener det tekniske beregningsutvalget at resultatet bør ligge på om lag 3 %, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 %. I 2012 ble resultatet for kommunen + 3,3 %, som er betydelig bedre enn tidligere år. Søndre Land kommune står overfor store økonomiske utfordringer, som omstillingsprosjektet er opprettet for å ta tak i. For 2012 var omstillingsmålet på ca kr 11,5 mill. kr. Tar man i betraktning merforbruk i driften i 2011 på kr 4,1 mill. kr. var omstillingsmålet i 2012 i praksis på ca kr 15,6 mill. kr. Med et reelt merforbruk i driften i 2012 på ca 5,5 mill. kr. tilsier det en måloppnåelse på ca 10 mill. kr. i På lengre sikt har kommunen utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret og med pensjonsforpliktelser. Kommunen er fra 2013 pålagt å utarbeide prosjektregnskap for bruk av vertskommunetilskuddet og det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette. Som følge av vertskommuneansvaret har kommunen flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Dette kommer til uttrykk ved at Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse pr. innbygger på kr ,-, mens landsgjennomsnittet ligger på kr ,-. 5

6 Sykefraværet i 2012 økte fra 8,5 % året før til 9,1 %, som har vært normalnivået for Søndre Land kommune siste 10-års periode. På bakgrunn av at fraværet de to første kvartalene lå ett prosentpoeng høyere enn året før, ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet. Arbeidsgruppens anbefalinger er fulgt opp med tiltak som blir iverksatt i Målet er fremdeles å komme ned på et sykefravær på 7,5 % i løpet av Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større ansvar for folkehelsearbeid. Søndre Land kommune vedtok i 2012 en strategi som angir hvordan kommunen skal arbeide med folkehelse. Den store utfordringen for Søndre Land kommune er fremdeles å redusere aktivitetsnivået slik at det er tilpasset inntektene. Til tross for at omstillingsmålet på 11,5 mill. kr. ikke ble nådd fullt ut, viser en reduksjon i driften på 10 mill. kr. at kommunen har en organisasjon og medarbeidere med god budsjettdisiplin og som tar ansvar. Det er all grunn til å være godt tilfreds med resultatet som er oppnådd. En annen stor utfordring for kommunen er den negative befolkningsutviklingen. Nedgangen i 2012 var 58 personer, som er litt lavere enn året før. Det illustrerer at kommunen er inne i en svært uheldig utviklingstrend. Et positivt trekk i 2012 var likevel en bedring i fødselsunderskuddet, mens et negativt trekk dessverre var økende utflytting. Det mest alvorlige med befolkningsutviklingen er en skjev alderssammensetning med den høye andelen eldre. Søndre Land kommune har slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. For å møte disse utfordringene i samfunnsutviklingen har kommunen fått omstillingsmidler til prosjekt Opptur, som er planlagt å gå over flere år. I 2012 har det vært engasjert prosjektleder, som dessverre har sagt opp. Rekruttering av ny medarbeider blir en viktig oppgave i Rådmannen vil til slutt peke på at omstillingsarbeidet med å bringe økonomien i balanse er i god gjenge. For å lykkes med en så krevende prosess er det avgjørende at tillitsvalgte deltar i arbeidet. Resultatet som er oppnådd i 2012 understreker den store innsatsen medarbeiderne gjør både i omstillingsarbeidet og for å skape gode tjenester med trangere rammer. Nils Hesthagen Rådmann 6

7 2 Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn I dette kapittelet gis en oversikt over kommunens ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn som må tas i den økonomiske planleggingen 2.1 Kommunens økonomiske situasjon Skatter og rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM frie disponible inntekter Skatter og rammetilskudd er kommunens frie inntekter. Disse inntektene fastsettes i de årlige statsbudsjettene, og er den viktigste faktoren når det gjelder økonomisk grunnlag for kommunens drift. Inkludert i rammetilskuddet for 2012 er 7,7 mill. som kompensasjon for Samhandlingsreformen, som ble iverksatt i Driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,57 % -0,03 % 0,39 % -2,66 % Brutto driftsresultat er et mål for resultatet i ordinær drift; før finansinntekter og utgifter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,35 % -0,78 % 1,84 % -0,07 % I netto driftsresultat er også finansinntekter og -utgifter tatt med. Tabellen viser at det er store variasjoner fra år til år, og en viktig årsak til dette er at det er store årlige forskjeller på avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer. For at kommunen skal ha en bærekraftig økonomi over tid, bør netto driftsresultat være minimum 3% (ref. Teknisk Beregningsutvalg). 7

8 Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune har et finansreglement som definerer hvilke plasseringsmuligheter som finnes for kommunens langsiktige aktiva. Dette er angitt i maks, min og normal, slik det er vist i tabellen under. Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Beholdning og resultat Markedsverdi Urealisert gev./tap Alloker ing Resultat 2012 kr Kostpris Bankinnskudd ,1 % Pengemarked ,5 % Obligasjoner ,6 % Garanterte produkter ,2 % Hedgefond ,2 % Eiendom ,7 % Utenlandske aksjefond ,7 % Norske aksjefond ,9 % Sum aksjefond ,6 % Totalt ,0 % Denne tabellen viser beholdninger pr , i prosentvis andel av den samlede plasseringsporteføljen. For alle aktivagruppene ligger andelen innenfor det som er definert i finansreglementet. Det er særlig plasseringene i aksjefond som er følsomme for svingninger i markedet. I forhold til 2011 var 2012 et bedre år for aksjefond, slik at den totale avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer ble 8,9 mill, mot tilsvarende 0,7 mill i

9 År Resultat Markedsverdi Avk. % % % % % % % % % % % ,08% % Oversikten viser den årlige avkastningen for alle årene kommunen har hatt langsiktige plasseringer. Det er særlig årene 2008 og 2011 som hadde sviktende resultater; noe som skyldes stor uro i finansmarkedene disse årene. Disse årene har en svært negativ innvirkning på det totale resultatet for alle årene. På den bakgrunn må totalavkastningen på 58,3 mill (3,6%) sies å være tilfredsstillende. I kommunens finansreglement er det fastsatt at det skal avsettes på fond til inflasjonsjustering og bufferkapital. Totalt pr er det avsatt til inflasjonsjustering , mens avsetningen til bufferkapital er I 2012 er avsetning til disse fondene foretatt i henhold til budsjett, mens avsetningene i økonomisk vanskelige år er blitt utsatt for strykninger, slik at manglende fondsbeholdning for å oppfylle kravene i finansreglementet utgjør ca 35 mill. Fondsbeholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Frie investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler Kommunens samlede fondsmidler har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene. Tallene er imidlertid i nominelle verdier; uten hensyn til prisstigning. Ved for eksempel å oppjustere verdien i 2009: 196,7 mill i henhold til økningen i konsumprisindeksen ville verdien i 2012 ha vært 205,6 mill. 9

10 I henhold til vedtektene for næringsfond og kraftfond skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Oversikt over disse fondene vises her: Næringsfondet Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,18 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) og renter kr ,28 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,46 Kraftfondet I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,20 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr ,65 Nye vedtatte tilsagn i året kr 0,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,85 Fond for DA midler, kommunens andel DA-midler er kompensasjon i forbindelse med bortfall av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,00 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) kr ,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,00 Langsiktig gjeld Lånegjeld Nye lån Kommunens lånegjeld kommer fra finansiering av investeringer. De årlige investeringene har de senere årene ligget på et lavt nivå, som igjen påvirker låneopptakene Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 190,9 % 196,6 % 193,2 % 192,0 % -herav pensjonsforpliktelser 148,4 % 148,7 % 142,2 % 139,9 % Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger

11 Kommunens samlede langsiktige gjeld består av lånegjeld og pensjonsforpliktelser. Som tabellen viser utgjør pensjonsforpliktelsene er relativt stor andel av den totale langsiktige gjelden, og har totalt sett vist en økende tendens de siste årene. I forhold til de fleste andre kommuner på samme størrelse har Søndre Land kommune markant høyere pensjonsforpliktelser. Den viktigste årsaken til dette er at kommunen etter Ansvarsreformen i 1991 er såkalt vertskommune for innbyggere som før reformen var beboere på institusjonene Lunden og Grimebakken. Dette har ført til at kommunen har hatt, og fremdeles har betydelig flere ansatte for å løse de driftsoppgavene som fulgte med, og således har større pensjonsforpliktelser. Det er kommunens langsiktige strategi å avsette til pensjonsfond for å møte de store pensjonsforpliktelsene. Netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) pr. innbygger har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, og nivået er heller ikke spesielt høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. 2.2 Administrativ organisering Delprosjekt 1 i omstillingsprosjektet hadde som mandat å utarbeide ny administrativ organisasjon, hvor man skulle gå fra tjenesteområdeledermodell til kommunalsjefsmodell. 1.september ble den nye administrative organiseringen iverksatt, og består av en rådmanngruppe med 4 kommunalsjefer for kommunalområdene; Stab Lokalsamfunn Oppvekst Helse, omsorg og velferd Årsmeldingen for 2012 er bygd opp i samsvar med ny administrativ organisering. Overordnede organisasjonskart før og etter omorganiseringen, gjengis nedenfor. 11

12 Den administrative strukturen fram til fremgår av følgende kart: Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Organisasjon Plan og økonomi Personal Servicetorg IKT Økonomi Enkeltstillinger Plan og utvikling Teknisk drift Barnehage Barn og familie Bygg og eiendom Kultur Grunnskole Plan, miljø, og næring Helse og omsorg NAV (Sosialtjeneste) 12

13 Ny administrativ struktur pr : Rådmann Kommunalsjef STAB Kommunalsjef LOKALSAMFUNN Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Fellesutgifter - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser stab inkl rådgivning og prosjekt Avdelinger: - Teknisk drift - Arealforvaltning - Kulturkontor - Fellesressurser lokalsamfunn inkl overføring til kirkene Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Odnes barnehage - Fluberg barnehage - Trevatn barnehage Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilb - Helse og familie - NAV-kontor - Fellesressurser H.O.V. inkl systemansvarlig og kompetanseutv. - Grime barnehage - Fellesressurser oppvekst inkl PPT 13

14 2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling Kommunens visjon ligger til grunn for arbeidsgiverpolitikken: Trygghet, Trivsel og Tilhørighet. Det skal arbeides for at kommunen skal: ha et positivt omdømme ha tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse oppfattes som en arbeidsgiver som fremmer mangfold og inkludering ha medarbeidere som motiveres til kreativitet og læring ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer ha helsefremmende arbeidsplasser hvor det er arbeidsglede ha høy faglig kvalitet og god tilgjengelighet på tjenestene Kjønnsbalanse Søndre Land kommune hadde ved utgangen av året 2012 totalt 516 årsverk, fordelt på 18,7% menn og 81,3 % kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner i de tradisjonelle kvinneyrker innen Oppvekst (skole og barnehage) og Helse, Omsorg, Velferd. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og bygg og vedlikehold. Det er skjedd store endringer i lederstrukturen i forbindelse med omorganiseringen Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81,3% 81,8% 82,3% Antall menn % andel menn 18,7 % 18,2% 17,7% Inndeling etter ulike ledernivå LEDERNIVÅ ANTALL PROSENTANDEL Rådmannens ledergruppe kap menn 1 kvinne 80 % menn 20 % kvinner Avdelingsledere (etter )* 13 menn 14 kvinner 48 % menn 52 % kvinner * Avdelingsledere er definert som alle mellomledere med helhetlig lederansvar, dvs økonomi, personal og overordnet fagansvar. 14

15 Kjønnsbalanse per kommunalsjefområde og avdeling etter : Ant. Ant. Sum % % Avdelinger kvinner menn kvinner menn Rådmannsgruppa ,00% 80,00% STAB: totalt ,43% 46,16% Rådgivning og prosjekt ,33% 66,67% Økonomi og personal ,22% 27,78% Fellestjenester ,23% 30,77% Bygg og vedlikehold ,00% 100,00% Renhold ,54% 6,46% LOKALSAMFUNN: totalt ,93% 79,07% Teknisk drift ,57% 96,43% Arealforvaltning ,00% 75,00% Kultur ,63% 36,37% OPPVEKST: totalt ,48% 17,53% Fellesressurser inkl PPT ,88% 11,12% Fryal skole og SFO ,71% 14,29% Odnes skole og SFO ,23% 4,77% Vestsida oppvekstsenter ,66% 8,34% Søndre Land ungdomsskole ,16% 48,84% Grettegutua barnehage ,44% 5,56% Hov barnehage ,00% 0,00% Fluberg barnehage ,30% 7,70% Odnes barnehage ,66% 8,34% Trevatn barnehage ,00% 0,00% Grime barnehage ,00% 0,00% HELSE, OMSORG, VELFERD: totalt ,65% 11,36% Hovli sykehjem 1. etg ,50% 2,50% Hovli sykehjem 2. etg % 0,00% Hovli kjøkken ,00% 25,00% Eldresenter og AOS ,95% 13,05% Hjemmesykepleien ,28% 10,72% Hjemmetjenesten ,11% 12,89% Helse og familie ,63% 11,37% NAV ,33% 26,67% Totalt ,84% 19,17% * Tabellen viser 33 flere ansatte enn reelt. Dette skyldes at noen har et ansettelsesforhold i flere ansvarsområder. Disse må være med i tellingen her for å få korrekt kjønnsfordeling i de forskjellige ansvarsområdene. Søndre Land kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser 2.2 skal det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt. Det ligger en stor utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til arbeid innen helse og omsorg og i barnehager. 15

16 2.3.2 Sykefravær Grunnet omorganisering i 2012, vises innledningsvis sykefraværshistorikk etter gammel organisasjonsstruktur. Sykefraværet i 2012 vises etter ny organisasjonsstruktur. Sykefraværshistorikk: Tjenesteområder: Adm. ledelse 0,6 % 1,3 % 0,2 % 0,6 % Støttefunksjonene 4,1 % 3,6 % 6,0 % 6,0 % Skole 7,2 % 5,3 % 5,6 % 5,4 % Barnehager 12,0 % 10,8 % 7,5 % 9,7 % Barn og familie 5,4 % 10,3 % 9,3 % 13,3 % Helse og omsorg 10,9 % 11,1 % 10,1 % 10,1 % Sosialtjenesten 6,8 % 12,8 % 10,40 % 6,7 % Kultur 10,5 % 1,2 % 2,8 % 6,1 % Teknisk drift 14,3 % 14,9 % 6,1 % 9,6 % Plan, miljø, næring 1,4 % 0,6 % 1,4 % 2,3 % Bygg og eiendom 6,6 % 13,0 % 12,3 % 5,7 % Totalt SLK 9,2 % 9,6 % 8,5 % 8,5 % Sykefravær 2012: Avdelinger % Rådmannsgruppa 0,9 Rådgivning og prosjekt 1,9 Økonomi og personal 2 2,1 Fellestjenester 10,1 Bygg og vedlikehold 1,0 Renhold 12,2 Teknisk drift 9,6 Arealforvaltning 4,8 Kultur 5,0 Fellesressurser inkl PPT 8,2 Fryal skole og SFO 6,9 Odnes skole og SFO 5,2 Vestsida oppvekstsenter 2,4 Søndre Land ungdomsskole 4,6 Grettegutua barnehage 17,5 Hov barnehage 11,2 16

17 Rådmannsgr Rådgivning/prosjekt Økonomi & personal Fellestjenester Bygg &Vedlikehold Renhold Teknisk drift Arealforvaltning Kultur Fellesressurs&PPT Fryal/SFO Odnes /SFO Vestsida oppveksts. Søndre Land U-skole Hov bh Grettegutua bh Odnes bh Fluberg bh Trevatn bh Grime bh Hovli 1.etg Hovli 2.etg Kjøkken Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Eldresenter&AOS Helse og fam NAV Totalt SLK Fluberg barnehage 18,9 Odnes barnehage 19,9 Trevatn barnehage 11,8 Grime barnehage 8,1 Hovli sykehjem 1. etg 11,4 Hovli sykehjem 2. etg 13,1 Hovli kjøkken 14,4 Eldresenter og AOS 4,9 Hjemmesykepleien 10,2 Hjemmetjenesten 9,1 Helse og familie 11,9 NAV 4,1 Totalt SLK 9, Det egenmeldte fraværet for 2012 er på 1,2% og har holdt seg ganske stabilt de siste årene. Dette ligger inne i det totale sykefraværet for 2012 på 9,1%. Forklaringen på at sykefraværet har økt er det vanskelig å si noe om, men organisasjonen har vært inne i et krevende år med store omstillinger og usikkerhet. Dette kan også ha påvirket sykefraværet. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken og utgjør for ,3%. 17

18 Sykefravær gruppert på alder og fordelt på kjønn: Aldersgr Kvinner 2011 Kvinner 2012 Menn 2011 Menn ,2 3, ,9 10,4 1,5 1, ,6 9,8 1,5 1, ,6 9,4 5,5 4, ,5 10,9 3,2 4, , ,6 11, ,4 5,9 6, Kvinner 11 kvinner 12 menn11 menn Likelønn KS samler inn lønnsdata for arbeidstakere i kommuner og utgir disse statistikkene årlig i et PAIregister (Personal Administrativt Informasjonssystem). Statistikken brukes blant annet til å belyse lønns-og personalspørsmål i kommunesektoren. Statistikk basert på PAI-koder gir mulighet til å sammenligne lønn i sammenlignbare stillinger. Gjennomsnittslønn 2012 Kategori Kvinner 2011 Menn 2011 Kvinner 2012 Menn 2012 Assistenter Fagarbeider og hjelpepleier Høgskolegrupper Avd.ledere Tjenesteområdeledere Årsaken til at kvinner har høyere årslønn enn menn i assistentgruppa skyldes at vi har mange kvinnelige assistenter med lang ansiennitet i kommunen/yrkeslivet (opprykk på 20 år). Innen høyskolegruppen ligger kvinnene over i gjennomsnittslønn, mens det for gruppen avdelingsledere er menn som ligger høyest på lønnsstatistikken Arbeidstid Heltid deltid Søndre Land kommune har i flere år arbeidet med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer. Dette har vært en av hovedsatsningene sammen med fagforeningene, der det vår og høst er grundige gjennomganger. Like fullt er ikke resultatet godt nok og det arbeides med å finne løsninger. Ubekvem arbeidstid og helgevakter er en utfordring. Ikke alle kvinner ønsker 100 % stilling selv om de får tilbud om det. Mange av dem som faktisk eier en 100 % stilling søker reduksjon og arbeider deltid i veldig mange år. 18

19 Stillingsstr. Kvinner 2011 Kvinner 2012 Menn 2011 Menn % % % % % Her er det tatt utgangspunkt i ansettelsesprosent. Dvs personer med fast ansettelse, ikke vikariater. Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 88,47 % 86,00 % 86,93 % Antall menn i deltidsstillinger 48* % andel menn i deltidsstillinger 11,30 % 15,12 % 13,08 % * Brannkonstablene er trukket ut, utgjør 17 pers Seniorpolitiske satsninger og helhetlig arbeidsgiver-/personalpolitikk. I 2007 ble det vedtatt seniorpolitiske retningslinjer for Søndre Land kommune tuftet på retningslinjene i Hovedtariffavtalen. De økonomiske seniortiltakene ble avviklet i 2012 som en del av omstillingsprosjektet. Søndre Land kommune ønsker en helhetlig satsning på arbeidsgiver-/personalpolitikk og arbeidet med dette ble startet opp i AFP-uttak 2011 Ordning Totalt Menn Kvinner Delvis AFP Full AFP AFP-uttak i 2012 Ordning Totalt Menn Kvinner Delvis AFP Full AFP Personalpolitiske satsninger Søndre Land kommune har store utfordringer med kompetansehevingstiltak. De siste årene er det arbeidet aktivt for at ansatte med lang fartstid skal kunne gå opp til fagprøve. Dette gjelder særlig kvinner innen helse og omsorg (helsefagarbeider) og barnehage (barne- og ungdomsarbeider). Innen 19

20 lærlingeordningen satser kommunen på å opprettholde 6 lærlingeplasser, og har et ønske om å kunne rekruttere unge menn til omsorgsyrkene. Kompetansebehov innen høyskoleutdannede grupper (barnevern, vernepleie, sykepleie, ingeniører m.fl.) er stort og merkes godt i en liten kommune. Etablering av gode fagmiljøer, samt satsning på etter-/videreutdanninger sammen med et aktivt arbeid på rekruttering, er utfordringer for kommunen framover. Kompetansekartlegging og utarbeidelse av kompetanseplaner er av de ting kommunen satser på framover Tilrettelegging Søndre Land kommune er en IA-bedrift, og arbeid med tilrettelegging og tiltak for ansatte er en kontinuerlig prosess. Å få opp konkrete tall på tilrettelegging eller tilretteleggingstiltak er vanskelig. Dette gjøres hele tiden, på ulike nivå og på ulike måter, av den enkelte leder på den enkelte arbeidsplass. Tilrettelegging er ikke bare store stillingsendringer, men også endringer av turnuser/ arbeidsplaner, arbeidsoppgaver, arbeidsplass/arbeidssted, bruk av hjelpemidler og kompetanseheving/kurs. Oftest er det de små endringene i det daglige som får ansatte til å stå lenger i jobb/komme tilbake i jobb. Noen ganger kan dette nesten være usynlige tiltak, men ikke sjelden har en leder tilrettelagt for så mange på en arbeidsplass, at det til slutt faktisk ikke er mulig å tilrettelegge for flere. Utfordringene blir store når det skal tilrettelegges for mange, mens oppgavene og antall ansatte er de samme. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver har vært verdifullt i arbeidet med å finne løsninger, og dette samarbeidet skal utvikles videre. 2.4 Verdier og etiske retningslinjer Gjennom en prosess i organisasjonen i 2010 er det utviklet en verdiplattform i Søndre land med slagordet: Stolte sammen! Og verdibegrepene: Respekt - Mot - Tillit Videre ble det utarbeidet etiske retningslinjer som ble vedtatt i 2011, som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. Spesielt fremheves etikkprosjektet stolte sammen som ble startet opp samme år og som avsluttes i Stolte sammen-prosjektet har vært gjennomført innenfor kommunalområde Helse, omsorg og velferd med følgende målsetninger: - Øke den etiske kompetansen ved alle avdelinger - Økt fokus på refleksjon, på alle nivåer - Som en konsekvens av etikksatsningen håper vi å oppnå bedre tjenester for brukere og pasienter - Bevisstgjøring om kommunens vedtatte visjon og verdier, og etiske retningslinjer - Etablere møteplasser for etisk refleksjon på tvers av områder som samarbeider i det daglige 20

21 - Styrke og videreføre det interkommunale samarbeidet med Klinisk Etikk Komité (Søndre Land og Nordre Land) som allerede er etablert. Gjennom dette prosjektet å motivere til å sende inn case til KEK, og benytte det som et rådgivende organ - Etablere etisk refleksjon for ledere - Delta i regionalt samarbeid om etisk kompetanseheving blant annet med Gjøvik kommune (Haugtun undervisningssykehjem), og andre kommuner i regionen. - Et langsiktig mål for prosjektperioden er å invitere, og om mulig implementere alle områdene/avdelingene i kommunen i etisk kompetanseheving Videre har Søndre Land kommune arbeidet med verdigrunnlaget i forbindelse med pågående omstillingsprosjekt i Spesielt fremheves revidert lederfilosofi hvor fokus på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Som et ledd i omstillingsprosjektet og tydeliggjøring av lederrollen startet Søndre Land kommune opp et lederutviklingsprogram for alle ledere med personalansvar høsten Lederutviklingsprogrammet fokuserer blant annet på verdigrunnlag og dens betydning for utøvelse av lederrollen. I etterkant av forvaltningsrevisjon på innkjøp har Søndre Land kommune gjennomført samling med avdelingsledere. Leder av den regionale innkjøpsenheten ledet samlingen med det formål å bidra til generell kompetanseheving innen innkjøpsområdet. 2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2003 til og med Utvikling i folketall Søndre Land Tabell: Folketallet i Søndre Land kommune 2003 til Tall per Kilde SSB Befolkningsutviklingen viser en negativ trend i perioden med unntak av svak oppgang i 2009 og

22 Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land siste 6 år Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger, innenlands Utflyttinger, innenlands Nettoinnflytting Folketilvekst Tabell: Spesifisert utvikling folketallet i Søndre Land kommune 2007 til Tall per Kilde SSB Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Det er en bedring i fødselsunderskuddet i 2012 men økende utflytting. Tabellen viser også at det i 2012 ble født flere barn enn de to forrige årene. Befolkning fordelt på alder År 2012 Søndre Land Landet Oppland Kommunegruppe 10 Andel 0 åringer 1,00 % 1,20 % 0,90 % 1,10 % Andel 1-5 år 4,30 % 6,20 % 5,20 % 6,10 % Andel 6-15 år 11,50 % 12,20 % 11,80 % 12,80 % Andel år 4,20 % 3,90 % 3,90 % 4,20 % Andel år 6,40 % 8,00 % 7,70 % 7,80 % Andel år 55,40 % 55,10 % 54,00 % 53,40 % Andel år 11,70 % 8,90 % 11,00 % 9,60 % Andel 80 år og over 5,30 % 4,40 % 5,60 % 4,90 % Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med komm.gr 10, fylket og landet Kilde SSB Tabellen viser at Søndre Land kommune har den laveste andelen av befolkningen under 15 år og den høyeste andelen over 67 år sammenlignet med de andre kommunene. 22

23 2.6 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Arbeidsledighet og næringsliv Søndre Land 1,50 % 3,20 % 3,00 % 2,30 % 2,00 % Gjøvikregionen 1,60 % 2,80 % 2,30 % 2,10 % 2,20 % Oppland 1,40 % 2,50 % 2,30 % 2,30 % 2,20 % Hele landet 1,70 % 2,70 % 2,90 % 2,70 % 2,50 % Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året sammenlignet med regionen, fylket og landet. Kilde SSB Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Blant annet er Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov vedtatt nedlagt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting kan bli redusert i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune, og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges som kjent opp gjennom prosjekt Opptur. Sysselsetting og arbeidsliv Søndre Land 64,8 64,4 61,9 61,3 61,4 Gjøvik 69,9 69,5 67,5 66,9 66,5 Østre Toten 71,2 71,1 68,9 68,4 67,8 Vestre Toten 69,1 68,3 66,3 65,1 65,4 Nordre Land 67,7 67,4 66,2 65,8 64,8 Oppland 71, ,9 68,5 68,2 Landet 71,6 71,5 69,7 69,1 69,1 Tabell: Andel sysselsatte år i prosent av befolkningen. Kilde SSB Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Søndre Land kommune har videre flere med uførepensjon, alderspensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. 23

24 3 Overordnet måloppnåelse og økonomisk resultat Dette kapittel beskriver overordnet måloppnåelse og økonomisk resultat for Søndre Land kommune. Det er ikke satt opp en egen oversikt over status vedtak/fokussaker, men de er forsøkt beskrevet under de temaene de naturlig hører til eller i kapitlene for de respektive kommunalområder. 3.1 Økonomisk resultat 2012 Kommunalområde Regnskap Budsjett Omstillingsmål Avvik mellom inkl. i budsjett budsjett og regnskap Stab Lokalsamfunn Oppvekst Helse, omsorg og velferd Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum ordinær drift Skatter og rammetilskudd Renter og finans TOTALT Etter omorganiseringen i 2012 ble de tidligere tjenesteområdene erstattet av kommunalområdene Stab, Lokalsamfunn, Oppvekst, og Helse, omsorg og velferd, med virkning fra 1. september Det økonomiske resultatet er således rapportert etter ny struktur for Budsjett for 2012 er omarbeidet i henhold til ny struktur. I forbindelse med kommunens store omstillingsprosjekt ble det i budsjettet for 2012 innarbeidet omstillingsmål (kostnadskutt) for hvert område, og disse beløper seg til totalt 11,5 mill. Resultatene for 2012 må vurderes på bakgrunn av de innarbeidede omstillingsmålene. Samlet sett viser det økonomiske resultatet et mindreforbruk (d.v.s. overskudd i forhold til budsjett) på 6,6 mill., mens det til sammenligning i 2011 var et merforbruk (underskudd i forhold til budsjett) på 0,3 mill. De økonomiske resultatene er nærmere beskrevet innenfor de respektive områdene. 24

25 Skatter og rammetilskudd Skatter og rammetilskudd Regnskap Budsjett Skatter Statlige rammeoverføringer Vertskommunetilskudd Momskompensasjon Investeringskompensasjon Ressurskrevende tjenester Statstilskudd flyktninger T O T A L T Som tabellen viser var det en svikt i skatteinngangen på 1,7 mill, men de samlede inntektene under skatter og rammetilskudd totalt sett var på 5,6 mill mer enn budsjettert. Det var de statlige rammeoverføringene og refusjon for ressurskrevende tjenester som i særlig grad bidro til økningen. Renter og finans For området renter og finans ble resultatet 3,8 mill bedre enn budsjett. Dette skyldes først og fremst avkastningen på de langsiktige plasseringene, som ble 8,9 mill mot budsjettert 6,0 mill. I tillegg var resultatet bedre enn budsjettert for renteinntekter/renteutgifter. 3.2 Sektorovergripende satsingsområder Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem som skal beskrive økonomisk resultat, måloppnåelse og ressursforbruk. Økonomi Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært og er svært anstrengt. Etter en bedring i 2006 ble det nye innstramminger i 2007 og 2008, og i tillegg kom finanskrisen på toppen. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret som følge av innføring av nytt inntektssystem og krisetiltak for å motvirke finanskrisen. Bedrede rammevilkår ble videreført i 2010 med et netto driftsresultat på nærmere 8,1 mill. Imidlertid var det et overforbruk i avdelingene på cirka 5,5 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 1,9 mill. Netto driftsresultat ble imidlertid i 2011 på -3,6 mill kr. Merforbruket i avdelingene ble ca 2,9 mill., noe som var en bedring sammenlignet med Netto driftsresultat ble i 2012 ca 16,4 mill. kr som er en betydelig forbedring sammenlignet med Merforbruket i avdelingene ble ca 2,8 mill. kr. Reelt merforbruk i avdelingene er imidlertid på ca 5,5 mill. kr., etter justering av regnskapseffekt på premieavvik på ca 3,8 mill. kr og utgiftsførte tap på fordringer på ca 1 mill. kr. På inntektssiden fikk Søndre Land kommune merinntekter enn budsjettert på ressurskrevende tjenester og avkastning på langsiktige plasseringer. 25

26 Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet og vedlikehold av kapitalen. Tekniske beregningsutvalg har beregnet at resultatet bør ligge på om lag 3 % for å oppfylle formuesbevaringsprinsippet, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 % for å sikre tilfredsstillende handlefrihet. Utviklingen i netto driftsresultat for Søndre Land kommune de siste år illustreres grafisk nedenfor. 6,00% Utvikling netto driftsresultat siste 6 år 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% -4,00% -6,00% 3,35% 1,10% 1,80% -0,10% -0,80% ,00% -8,00% Netto driftsresultat Nedre grense 3% Øvre grense 5% Illustrasjonen viser tydelig de økonomiske utfordringer Søndre Land kommune står overfor, men også en klar bedring i Det viser at pågående omstillingsprosjekt begynner å vise resultater. Av viktige ferdigstilte leveranser innen omstillingsprosjektet fremheves: Forprosjektet vedtatt i januar 2012 Hovedprosjektet iverksatt med 10 ulike delprosjekter Delprosjektenes utredninger ble godkjent i november 2012 Nytt delegeringsreglement vedtatt i november 2012 Ny administrativ organisering iverksatt fra Lederavtaler inngått med avdelingsledere Deler av omstillingsmålet er utsatt til 2014 Omstillingsmålet i 2012 var på ca kr 11,5 mill. kroner. Tar man i betraktning merforbruk i 2011 innen ordinær drift på kr 4,1 mill. kroner ble reelt omstillingsmål i 2012 på ca kr 15,6 mill. kroner. Med et reelt merforbruk innen ordinær drift på ca 5,5 mill. kroner i 2012 tilsier det en måloppnåelse på ca 10 mill. kroner i På lengre sikt har Søndre Land kommune utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret. Samtidig med økt nedbygging vil pleiebehovet bli større og mer komplisert etter hvert som brukerne blir eldre. Nedbyggingen skjer i samsvar med vedtatt plan. Vertskommunetilskuddet dekker 26

27 imidlertid mer enn direkte utgifter knyttet til brukerne. Søndre Land kommune har som strategisk målsetning å opprette et pensjonsfond med årlige avsetninger for å møte disse utfordringene. Det har i 2012 vært oppmerksomhet rundt om verstkommunetilskuddet benyttes og forvaltes i samsvar med forutsetningene. Søndre Land kommune har blitt pålagt å utarbeide prosjektregnskap for bruk av vertskommunetilskuddet. Dette gis virkning fra budsjettåret Helsedirektoratet har i denne forbindelse sendt ut et orienteringsskriv og retningslinjer til vertskommunene. Det vil i 2013 bli nedsatt en arbeidsgruppe for å gå igjennom både direkte og indirekte kostnader som grunnlag for å utarbeide et prosjektregnskap. I prinsippet vil utfallet av dette arbeidet bli at en eventuell differanse mellom verstkommunetilskudd og det kommunen kan dokumentere i prosjektregnskap, ikke kan benyttes i den ordinære driften av kommunen. Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Basert på Kostra-tall for 2012 har Søndre Land kommune en pensjonsforpliktelse per innbygger på kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. Det er kommunens langsiktige strategi å avsette til pensjonsfond for å møte de store pensjonsforpliktelsene. Søndre Land har en langsiktig plassering av sin kapital som forvaltes i samsvar med kommunens økonomireglement. Økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Som tidligere påpekt er det totalt pr avsatt til inflasjonsjustering kr , mens avsetningen til bufferkapital er I 2012 er avsetning til disse fondene foretatt i henhold til budsjett, mens avsetningene i økonomisk vanskelige år er blitt utsatt for strykninger, slik at manglende fondsbeholdning for å oppfylle kravene i finansreglementet utgjør ca 35 mill. Inntil bufferkapitalen er kommet på et tilfredsstillende nivå og kapitalen er inflasjonsjustert, vil det i tråd med finansreglementet ikke være aktuelt å legge inn avkastning fra kapitalen i driftsbudsjettet. Demografi Befolkningsutviklingen er en stor utfordring med betydelig nedgang også i Det er en bedring i fødselsunderskuddet i 2012, men økende utflytting. Til dels høy nettoinnvandring er ikke tilstrekkelig til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Kommunen er inne i en svært uheldig utviklingstrend, hvor det mest alvorlige er en skjevhet i alderssammensetningen som ikke vil føre til noen endring på mange år med mindre innflyttingen av folk i produktiv alder skyter fart. I tillegg medfører befolkningsnedgang reduserte inntekter til kommunen gjennom redusert skatteinngang og nedgang i rammetilskudd avhengig av aldersammensetningen. I denne sammenheng er prosjekt Opptur Søndre Land et viktig instrument som kommunen må lykkes med for å snu denne negative 27

28 utviklingen. I 2012 har prosjekt Opptur Søndre Land hvor det har blitt gjennomført forstudier/ forprosjekter innenfor disse områdene: 1. Innsatsområde - Optimisme, stolthet og begeistring Delprosjekt - Kommunikasjon/markedsføring Delprosjekt - Frivillighet gir Opptur Delprosjekt Omdømme 2. Innsatsområde - Bo- og servicekommune Delprosjekt Tilflytting Delprosjekt - Regionalanalyse Delprosjekt - Næringsvennlig kommune 3. Innsatsområde Næringsutvikling Delprosjekt - SMB- utvikling Delprosjekt - Helse, omsorg og velvære Delprosjekt - Reiselivsutvikling Delprosjekt - Skog og trebruk Delprosjekt - Stedsutvikling Hov Prosjekt Opptur Søndre Land anbefaler revidering av omstillingsstrategien i 2013 og ny handlingsplan for 2013 er utarbeidet. Organisasjon Sykefraværet viste en oppgang i 2012 og ble på 9,1 %, som er en økning fra 8,5 % i På bakgrunn av en økning i de to første kvartalene, ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for å redusere sykefraværet. Arbeidsgruppen fremmet sin anbefaling før jul 2012 og blir iverksatt i Det er viktig at disse tiltakene blir fulgt opp i 2013 for å nå målet om kun 7,5 % sykefravær i løpet av Folkehelse Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større og tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Folkehelseperspektivet skal være synliggjort i alle kommunale planer og saker som fremlegges for politisk behandling. Kommunen har fått et særskilt ansvar for å overvåke befolkningens folkehelse, kartlegge påvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner i landet. Folkehelseprofilen for Søndre Land 2012 kan oppsummeres i følgende punkter: 28

29 Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet Høy andel av befolkningen under 45 år på uføretrygd Høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning Høyere trivsel blant 10. klassinger enn landsgjennomsnittet Høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet (33 % av de som gikk ut av ungdomsskolen i 2006 hadde ikke gjennomført videregående skole fem år etter) Høyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Høyere forbruk av legemidler mot psykiske lidelser enn landsgjennomsnittet Hjerte og karsykdommer, KOLS, astma og diabetes 2 er mer utbredt enn landsgjennomsnittet Profilen bygger på et utvalg av eksisterende statistikk, der noe kan være av eldre dato. Statistikken må derfor leses mer som en indikator enn som et helhetsbilde. Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstils-relaterte sykdommer. Folkehelseprofilen kan i tillegg vise noen spesielle utfordringer der Søndre Land skiller seg negativt ut i forhold til gjennomsnittet. Samtidig vil det i folkehelsearbeidet være viktig å fokusere på de faktorer i lokalsamfunnet som kan være med å styrke innbyggernes helse. Søndre Land kommune vedtok i 2012 en strategi for videre arbeid med folkehelse i kommune. Strategidokumentet ble utarbeidet av Folkehelsekomiteen og strategien angir på et overordnet nivå hvordan Søndre Land kommune skal arbeide med folkehelse og med hvilket ambisjonsnivå. Oppsummering Det har blitt arbeidet godt i 2012 på flere fronter for å imøtekomme de utfordringer Søndre Land står overfor og for å gjennomføre de tverrsektorielle satsningsområdene. Spesielt fremheves omstillingsprosjektene, det interne omstillingsprosjektet for å få økonomien i balanse og det eksterne omstillingsprosjektet Opptur Søndre Land. I begge prosjektene ble forprosjektet avsluttet i 2011 og hovedprosjektfasene startet opp i Det blir viktig for kommunen at begge prosjektene sees i sammenheng for å sikre best mulig ressursutnyttelse og måloppnåelse. 3.3 Investeringer Det ble i 2012 investert i anleggsmidler for 24,3 mill. Budsjettet var opprinnelig 17,3 mill, mens det etter 2. tertial ble revidert til 27,1 mill. Årsaken til at budsjettet ble hevet relativt mye, er vedtaket om gjenoppbygging av Vestsida skole til et oppvekstsenter og et større investeringsbehov innen vann, avløp og renovasjon enn forutsatt ved inngangen av året. For detaljert informasjon henvises til skjema 2B i regnskapskapitlet. Øvrige kommentarer til årets investeringer - Det største investeringsprosjektet i 2012 har vært byggestart av Vestsida oppvekstsenter, som er planlagt ferdigstilt i Byggeprosjektet har en budsjettert bruttoramme på 20,6 mill som blir finansiert med forsikringsoppgjør etter brannen, lånemidler og momskompensasjon. 29

30 - Det har også vært nødvendig å skifte ut brannvesenets tankbil på grunn av havari. Investeringen av den nye tankbilen hadde en budsjettert bruttoramme på 2,5 mill som også ble finansiert med forsikringsoppgjør, lånemidler og momskompensasjon. Investeringen ble gjennomført innenfor bevilget ramme. - En stor del av de øvrige store investeringene i 2012 var investeringer innen vann, avløp og renovasjon (VAR-områder). Disse investeringene er en kombinasjon av utbedring/rehabilitering og nye anlegg, og blir over tid nedbetalt gjennom brukerbetalinger. Den totale budsjettrammen i 2012 for VAR-områdene var på 11,4 mill og det ble gjennomført investeringer for 10,8 mill av disse. Disse investeringene er i all hovedsak finansiert med lånemidler. Søndre Land kommune har noen få enkeltprosjekter som har gått over flere år. Noen av disse er ferdigstilt i 2012, mens andre pågår fortsatt. Her kan blant annet nevnes: - Høydebasseng Odnes som ble påbegynt i 2010 og ferdigstilt i 2012, og hadde en totalkostnad på 6,6 mill. - VVA Fagerlund som også ble påbegynt i 2010 og ferdigstilt i 2012, og hadde en totalkostnad på 2,6 mill. - Ungdommens Hus har det vært bevilget midler til mange år bakover i tid, men de første kostnadene ble utgiftsført i 2010 i forbindelse med utredninger. Totalt har det blitt utgiftsført til utredninger og forarbeid, men hovedprosjektet skal etter planen starte opp i Vestsida skole har også hatt investeringskostnader helt siden brannen, men gjenoppbyggingen startet ikke opp før høsten Utearealer på Fjordbo ble igangsatt i 2011 og ferdigstilt i Det henvises ellers til spesifisert oversikt over investeringsprosjektene i dokumentets siste kapittel Årsregnskap 2012 som inneholder både økonomiske oversikter og noter vedrørende investeringene i

31 4 Stab I forbindelse med ny administrativ organisering i 2012 ble Stab opprettet som et kommunalområde bestående av følgende resultatenheter; Økonomi og personal Fellestjenester Bygg og vedlikehold Renhold I tillegg består kommunalområdet av en prosjekt- og rådgivningsenhet hvor kommuneoverlege, kommuneplanlegger og prosjekt opptur er organisert. 4.1 Måloppnåelse Stab har hatt som hovedmål å gi god service og støtte til våre eksterne og interne kunder innenfor tildelte økonomiske rammer, andre politiske prioriteringer samt krav gitt i lover og forskrifter. I 2012 er det ikke gjennomført noen generelle brukerundersøkelser for å undersøke hvorvidt våre kunder opplever målsetningene oppnådd. Imidlertid er det i regi av Prosjekt Opptur Søndre Land gjennomført en ekstern undersøkelse benevnt Næringsvennlig kommune hvor hovedfunnene innenfor Stabs relaterte funksjoner er følgende: Brukerne er meget godt fornøyd med tjenestene innenfor skatt og innfordring Tjenestene innenfor servicetorg og informasjon har et forbedringspotensial Videre har Stab hatt som overordnet mål i 2012 å gjennomføre internt omstillingsprosjekt. Både med hensyn til å bidra med ressurser inn i de ulike aktivitetene i prosjektet og gjennomføre tiltak for å oppnå planlagte økonomiske besparelser. Stab har nedlagt betydelig ressursinnsats og er meget fornøyd med måloppnåelsen på dette punkt. Det har dessuten vært gjennomført flere prosjekttiltak som bl.a. revidering av reglementet for godtgjøring til folkevalgte, innføring av papirløse møter i folkevalgte organer, samt revidering av delegeringsreglementet. Prosjekt Opptur Søndre Land har etter omorganiseringen organisatorisk tilhørt Stab. Det har vært arbeidet med å integrere prosjektet inn i Stabs øvrige funksjoner og områder, samt å se Oppturprosjektet og omstillingsprosjektet i sammenheng. Det er over tid avsatt for lite midler til vedlikehold av kommunale eiendommer. Det er derfor over flere år opparbeidet seg et betydelig etterslep som følge av manglende vedlikehold. Dette medfører at forfallet øker. Basert på NS 3454 er det for verdibevarende vedlikehold beregnet behov til kr. 170 pr m2. Vår eiendomsmasse tilsier at det hvert år burde vært avsatt ca 9 mill til vedlikehold. Dette medfører at det kan påføres betydelige kostnader til vedlikehold av eiendomsmassen i årene fremover. 31

32 4.2 Økonomi Avdelinger Regnskap 2012 Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 1000 Fellesutgifter Fellestjenester Økonomi og personal Renhold Bygg og vedlikehold Fellesressurser inkl rådgivn, prosjekt, mm Sum komm.område STAB Totalt hadde Stab i 2012 et omstillingsmål på kr som ligger inne i budsjettet. Det er fordelt på følgende områder: Fellestjenester og Økonomi og personal kr Renhold og Bygg og vedlikehold kr Fellesutgifter kr På overordnet nivå er Stab tilfreds med det økonomiske resultatet i Under følger en gjennomgang av de ulike avdelingene. Fellesutgifter Det ble i 2012 foretatt en gjennomgang av gamle fordringer som resulterte i en tapsavsetning på kr ,-. Fellesressurser er et område som ble tilført Stab etter omorganiseringen hvor diverse felleskostnader for Søndre Land kommune har blitt ført. Stab vil i 2013 prioritere å foreta en gjennomgang av dette resultatområdet med sikte på å oppnå økonomisk balanse. Fellestjenester Mindreforbruk skyldes forskuttering av omstillingstiltak i Servicetorget og noe mindreforbruk knyttet til IKT/telefoni og Overformynderiet. Økonomi og personal Mindreforbruket skyldes primært lavere aktivitet knyttet til Bedriftshelsetjenesten enn budsjettert. I tillegg viser området innkjøp et mindreforbruk. Renhold God økonomistyring. Ingen spesielle avvik som utgjør mindreforbruket. Bygg og vedlikehold Merforbruket skyldes primært gjennomførte aktiviteter eller oppståtte hendelser som det ikke var budsjettmessig dekning for. De tre vesentligste er riving av Prestegårdslåven, forsikringssak på Grimebakken og utskifting av drenering ved Holmetunet. Hver av disse tre sakene beløper seg til ca. kr ,-. I tillegg har det vært noe lavere inntekter på kommunale utleieboliger enn budsjettert. 32

33 Fellesressurser inkl. rådgivning og prosjekt Innen ordinær drift er avdelingen i økonomisk balanse. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak inntektsført premieavvik pensjon på ca 3,8 mill kroner. Fra ble administrativt og miljørettet helsevern inkludert i fellesressurser. 4.3 Personal Avdeling Årsverk Sykefravær 2012 Økonomi- og personal inkl Faglig tillitsvalgte 15,35 1,3 % Fellestjenester 10,0 8,0 % Bygg og vedlikehold 10,8 0,8 % Renhold 18,22 11,0 % Prosjekt/rådgiving 2,4 2,0 % 56,77 5,8 % Budsjetterte årsverk for Stab i 2012 var 57,1. Faktiske årsverk ved utgangen av 2012 er dermed rett i underkant av budsjetterte årsverk for Totalt var sykefraværet i 2012 på 5,8 % i Stab. Det innebærer at sykefraværet i Stab er betydelig lavere enn gjennomsnittet i Søndre Land kommune og godt under IA målet på 7,5% i løpet av Høyest sykefravær er det innen avdelingene Renhold og Fellestjenester. Det understrekes dog viktigheten av å systematisk arbeide med nærvær og inkluderende arbeidsliv for å redusere sykefraværet ytterligere. 4.4 Kommuneoverlegen Kommuneoverlegen innehar en 40% stilling i kommunen og dekker tilsvarende funksjon i Vestre Toten i 60% stilling. Fra ble Lov om Folkehelsearbeide og Lov om Helse og Sosial tjenester erstattet med hhv Lov om Helsetjenester i kommunen, og Lov om Sosiale tjenester. Kommuneoverlegens delegerte oppgaver er uendret, fremdeles hjemlet i nytt og gammelt lovverk: 1. Ansvar og vedtaksmyndighet for fagområdet Miljørettet helsevern. (Lov om Folkehelsearbeider kap 3 ) 2. Ansvar og vedtaksmyndighet for fagområdet Smittevern. (Lov om smittsomme sykdommer ) 3. Vedtaksmyndighet etter 3.1 i hht Lov om psykisk helsevern (tvungen undersøkelse) 4. Nytt i hht Folkehelseloven 5 : helseoversiktsarbeide Kommuneoverlegens øvrige definerte oppgaver: 1. Helsefaglig rådgiver til kommunen 2. Medlem av Kommunal kriseledelse Tidligere punkt om overvåking av kommunens helseprofil nå forankret i lovverket. 33

34 Kommuneoverlegen har følgende tilleggsfunksjoner innen kommunen: 1. Legerepresentant i Folkehelsekomiteen a. Møtehyppighet ca 1 gg pr mnd 2. Legefaglig medlem i Samordningsutvalg for helse og sosialsaker. (SAUHS) - tjenestetildeling a. Møtehyppighet ukentlig 3. Sekretær for Samarbeidsutvalget for Fastlegeordningen. avtalefestet i ASA 4310 a. Møtehyppighet 2 ggr i halvåret 4. Medlem av Psykososialt Kriseteam /POSOM a. Møtehyppighet fast 2 ggr i halvåret, og ved behov 5. Leder Klinisk Etikk komité (tidl fagetisk råd) a. Møtehyppighet 2 ggr i halvåret 6. Legerepresentant i Trafikksikkerhetsutvalget a. Møtehyppighet 2 ggr i halvåret 7. Legerepresentant i samhandlingsmøter med driftsoperatøren for Søndre Land Statlige Asylmottak, og kommunen 8. Lokal legevaktsjef 9. Registeransvarlig, og systemansvarlig for legenes elektroniske pasientjournalsystem (epj) i Infodoc Oppgaver i 2012 i egenskap av Kommuneoverlege/Samfunnsmedisiner. 1. Fagråd Gjøvik regionen Helse og miljøtilsyn IKS a. Møtehyppighet annen hver mnd 2. Fagråd Gjøvik Interkommunale legevakt. a. Møtehyppighet 2 ggr i halvåret. 3. KS -oppnevnt representant i Geografisk Samarbeidsutvalg - Gjøvik (mellom Sykehuset innlandet og kommunene) for Gjøvik region. (1 av 2) 4. Fylkeskommunens folkehelseforum a. Referansegruppe for utarbeidelse av strategierfor kartlegging av helseoversikt og påvirkningsfaktorer (kfr Folkehelselovens 5) 5. Prosjekt Samhandlingsreformen Gjøvik regionen (regionrådet) a. Prosjektgruppe/arbeidsgruppe Prosjekt Kommunale Øyeblikkelig hjelps plasser. b. Prosjekt Folkehelse. 6. Styremedlem i Oppland legeforening, som representant for LSA, leger i samfunnsmedisinsk arbeide. Det er ikke spesifisert avgrenset timetall til de ulike områder, i det behov og omfang varierer til dels betydelig. For de oppgaver som ikke er relatert til SLK alene, er tidsforbruket fordelt også på stilingsbrøk i Vestre Toten kommune. Kompetanseutvikling: Veiledningsgruppe for spesialisering i Samfunnsmedisin. Smittevernkurs i regi Folkehelseinsituttet. Seminar for ledere av KEK i regi av Institutt for Medisinsk Etikk UiO. 34

35 5 Lokalsamfunn 5.1 Måloppnåelse Arealforvaltning Gjennom omorganiseringen i kommunen dette året, skiftet avdelingen navn fra Plan, miljø og næring til Arealforvaltning, men innehar stort sett de samme oppgavene. Avdelingens oppgaver er i all hovedsak lov- og tilskuddsforvaltning. Avdelingen har mye publikumskontakt og det utarbeides et høyt antall saker for politisk behandling. Avdelingen skal gjennom forvaltningsoppgavene forsøke å bidra til positiv samfunnsutvikling på mange felt, både på kort og lang sikt, og har en rekke målsettinger å forholde oss til innen mange saksområder og fra flere hold (lovverk, forskrifter, stat og fylke/region) foruten de som er nedfelt i kommunale planer og vedtak. Skogbruk Den kommunale skogforvaltningen arbeider hovedsaklig med lovpålagte forvaltningsoppgaver knyttet til nasjonalt lovverk og forvaltning av økonomiske virkemidler i skogbruket gjennom skogfondsordningen og statlige tilskuddsmidler. Ressurssituasjonen i tjenesteområdet medfører at planleggings- og veiledningsoppgaver knyttet til langsiktig næringsutvikling i skogbruket er prioritert, jf tidligere rapportering. Hovedutfordringer i skogbruket i Søndre Land er å opprettholde et forsvarlig investeringsnivå i en tid med utfordrende avsetnings- og prisnivå for tømmer. Planteaktiviteten er gjennomgående høy, ungskogspleienivået ligger på et akseptabelt nivå, mens det er et stort behov for opprusting og vedlikehold av eldre veier. Fortsatt er elgstammen for høy i forhold til beitegrunnlaget, og begrenser primærskogbruket i å utnytte skogsmarkas produksjonsevne i fullt ut. (Gjennom mange år er det blitt plantet gran på furumark.) 2012 ble preget av stormen Dagmar 2. juledag Det ble gjort en stor innsats fra alle aktører i skogbruksnæringen for å rydde opp i og ta hånd om anslagsvis m 3 tømmer. Det var frykt for omfattende barkbilleangrep, men en nedbørrik sommer forhindret dette. Skogbruksnæringen i Søndre Land er i ferd med å utarbeide nye skogbruksplaner. Det foreligger pr i dag planbestilling på ca 94 % av produktivt skogareal. Det betraktes som svært bra. Som et geovekstprosjekt (se under) ble det foretatt flyfotografering for produksjon av ortofoto og parallelt utført laserscanning av arealene i 2012, mens markbefaring skal startes opp sommer Skogbruket i Søndre Land har i mange år leid lokalt lager for skogplanter på Steinsborg i Fluberg. Denne avtalen er nå sagt opp og det planlegges å etablere nytt plantelager i Flatlien fra våren

36 Hjorteviltforvaltning Kommunens viltnemnd hadde 2 møter i I løpet av året ble kommunens mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen revidert, og nemnda godkjente 3 fem-årige bestandsplaner for elg. Elgbestanden er fortsatt for høy, spesielt i området nord for Hov og Flubergs østre side av Randsfjorden. Det resulterer i beiteskader og trafikkpåkjørsler i dette området vinterstid. Den høye bestanden i området skyldes også immigrasjon og sesongbetinget trekk fra områdene i nord. Kommunen søkte i fjor fylkeskommunen om adgang til utvidet elgjakt fram til 31.1 med begrunnelse i forvaltningsmessige hensyn, men fikk avslag på dette. Kommunen organiserer en fallviltgruppe som består av 5 jegere med reserver. De tar seg av påkjørt hjortevilt og annet vilt som er skadet eller sykt. Fallviltmannskapene gjør en stor innsats for kommunen. Jord- og husdyrbruk med mer: Kommentar: Søknader om produksjonstilskudd Sunket fra 164 i % har levert elektronisk søknad (17 % i 07). Avlingsskade Melkekubesetninger 8 6 Antall ammeku Antallet har økt fra 153 i 2000 Antallet har sunket fra 3072 i Antall vinterfora søyer Innvilga søknader SMIL: * Spesielle miljøtiltak i landbruket Tilskudd ,- i 2012 Tilskudd ,- i 2011 Tilskudd ,- i 2010 BU-søknader Bygdeutviklings-midler Landbruksposten Infoskriv til utøvere i landbruket Rådgivende utvalg Landbruk Avd er sekretariat Sau tapt til fredet rovvilt 68 Lam Lam 6 72 Lam 17 Total økonomisk erstatning: ,- i ,- i 2010 Søyer Søyer Søyer ,- i 2012 Lokal landbruksvikar for Søndre Land kommune i 50 % stilling administreres fortsatt gjennom Gjøvik avløserlag SA. Det har vært ganske mye sykdomsavløsning i Rådgivende utvalg for landbruk (RUFL) har hatt 1 møte i Det er gjennomført et beiteutvalgsmøte i samarbeid med Nordre Land kommune. Beiteutvalget i Søndre Land kommune arbeider fortsatt med beitebruksplan for kommunen. Ekstraordinært tilsyn i beitesesongen og tidligsanking av sau i områder som er utsatt for rovdyr er også gjennomført i 2012, men i mindre omfang enn før. Forsøk med elektronisk saltsteinsavleser og 36

37 radiobjeller i Trevatn beitelag. Søndre Land kommune har nest høyest tapsprosent av sau på beite i Oppland fylke med 8,3 % tap. 21 SMIL søknader ble innvilget med til sammen kroner. Tre BU-saker har alle fått innvilget midler. Næringsfondet har gitt tilskudd til kjøp av melkekvote og til investering i driftsbygninger. Det jobbes fortsatt med en frivillig makeskifteavtale med kommunale skoger og Opplysningsvesenets fond. Flere tilleggsareal er også solgt, mindre vesentlig endringer i Fluberg Øst og et areal er under innkjøp. Kommunale skoger: Årets avvirkning har hovedsakelig skjedd som vindfallsavvirkning, hovedsakelig i Grime og Nordre Granum skog. Viken Skog har hatt drifta, og kjøpt tømmeret. Tre skogteiger på 68/3 er med i makeskifteplan med Opplsyningsvesenets fond. En festetomt på 68/3 er fradelt for salg i Gjærsjøvegen er rustet opp i Kart, oppmåling geodata Avdelingen har utført 39 oppmålingsforretninger etter Matrikkelloven. Det er tilleggsparseller, hyttetomter og boligtomter som er utført. Kommunen har også ansvar for matrikkelføring, og det er knyttet tidsfrister til føringen. Vi har foretatt sammenføyninger av parseller og føring og rettinger i matrikkelkartet. Kommunen har også ansvar for oversendelse av dokumenter til tinglysing i forbindelse med fradelingssaker. Samarbeidsprosjekter: Kommunen er med i Geodatasamarbeidet i regionen sammen med Gjøvik, Østre og Vestre Toten samt Nordre Land. Dette er et vellykket samarbeid som kom i drift fra Vi har en felles WEB- portal for kartinformasjon og felles programvare. Kommunen er også med i GEOVEKST som er en avtale om samhandling mellom offentlige etater for anskaffelse av geodata. Det er meget godt og innarbeid samarbeid for slike prosjekter. Det er Statens kartverk som organiserer Geovekstprosjekter i regionen. Ved siden av flyfoto og laserscanning for skogtaksering, er det også laserscannet områder for kulturminner i Fluberg, Odnes og Landåsbygda. Adressering: Gjennom 2012 ble det adressert en del på Veståsen og vegskilt ble oppsatt. Gjenværende adressearbeid skal være ferdig i løpet av Ferdiggjøring av midlertidige forretninger: Vi ble ferdige med alle gjenværende midlertidige forretninger (tinglyste parseller uten kartforretning) som er et krav fra Statens Kartverk. I forbindelse med matrikkelføring av tiltaksbasen for byggesaker har kommunen et stort etterslep som må tas i 2013 grunnet mangel på byggesaksbehandlere. 37

38 Planarbeid To planer ble vedtatt i 2012; kommunal planstrategi og reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Hov sentrum og Rådyrvegen. Grunnet bemanningssituasjonen har det dessverre ikke vært mulig å få fullført en rekke planer som ligger på vent. Byggesaksbehandling Kommunen ferdigbehandlet 82 byggesaker i saker er dispensasjonssaker fra byggesaksbestemmelser eller plansakbestemmelser Kultur Ungdommens hus Arbeidsgruppa for Ungdommens hus har foreslått å utrede muligheten for å lokalisere Ungdommens hus i rådhuset. En slik løsning vil i så fall berøre flere brukere og funksjoner i rådhuset. Dette skal utredes av et konsulentfirma. Ungdomsklubben Ungdomsklubben fortsetter sin virksomhet i nåværende lokaler. Det er tilsatt 2 klubbledere i faste deltidsstillinger, henholdsvis 40% og 20%. Medlemstallet er stabilt. Ungdomsklubben har fått rustet opp sitt datautstyr, det er kjøpt inn nytt basketstativ ute og lokalene pusses opp av klubbens medlemmer og ansatte. Kulturskolen Kulturskolen har etter høstens opptak ingen ledige plasser og har ventelister på gitar. Det er dessuten behov for å styrke instrumentalopplæringen for messingblåsere. Det er ikke lønnsmidler til dette, men i en periode fram til nyttår er det brukt noe av omdømmemidlene (ungdom som omdømmebyggere) for å dekke dette behovet. Kulturskolen har igjen et dansetilbud som tidligere ble gitt gjennom Kreodans. Det er tilsatt dansepedagog i engasjementstilling i 40% fram til Ellers har kulturskolen selv, ved dugnad av ansatte og foreldre, pusset opp de midlertidige lokalene i Randsfjordvegen 211B. Kino Kinobesøket har en litt dårligere prognose enn på tilsvarende tid i fjor. Dette er en nasjonal trend. Etter at kinoen åpnet etter sommerlukningen har besøket tatt seg opp igjen. Bibliotek Utlån av bøker har en synkende tendens, men likevel brukes biblioteket som møteplass og kulturell og sosial arena. Våre fremmedkulturelle innbyggere bruker biblioteket flittig. Biblioteket er et egnet sted for foredrag, bokkvelder, eventyrstund for barn og andre kulturarrangement i mindre format. Kulturnytt Kulturnytt har etablert seg som et viktig informasjonsorgan for kulturlivet i Sønder Land. Friområder Badeplassen på Vassendlandet har fått en ansiktsløftning i år. Det er Sølve som forestår grasklipping og annet vedlikehold av friområdene på sommerstid. Dette samarbeidet fungerer bra, og det gjøres en god 38

39 jobb. Det er behov for å gjøre opprustningsarbeider på flere av badeplassene. Blant annet er toalettforholdene i Kråkvika ikke utbedret. Idrettsanlegg I 2012 er det 2 idrettsanlegg som har fått tilsagn om spillemidler. Det er Fluberg skiklubbs anlegg i Bergegarda, der det anlegges lysløype, og Søndre Land IL sitt skileikanlegg i tilknytning til lysløypa i Scheeskroken. Det er vedtatt kommunal delfinansiering av disse anleggene på henholdsvis ,- og ,- kroner. Ellers arbeider Søndre Land IL i samarbeid med Søndre Land kommune med å utrede muligheten for å anlegge et kunstgressanlegg i Søndre Land Teknisk drift - Sørge for sikker vannforsyning til alle innbyggerne i tettbebygde strøk og større bygdelag Det er utarbeidet nye forskrifter for vann og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune. - Gi effektive tjenester innenfor kloakk og renovasjon, som gir innbyggerne rimelige tjenester og ivaretar hensyn til miljøet. Det er utarbeidet nye forskrifter for vann og avløpsgebyrer, ny forskrift for avfallsbehandling i Søndre Land kommune og ny forskrift for septiktømming. Forskriftene ble godkjent i kommunestyret 23. april. - Ha et tilstrekkelig utbygd nettverk av kommunale veier og tilfredsstillende drift av disse. Bidra til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. - Sørge for nødvendig beredskap innenfor brann og redning. Bidra til brannsikring gjennom opplysningsvirksomhet og feiertjenester. Ny tankbil er på plass - Sørge for tilstrekkelig teknisk utstyr for å gjennomføre tjenestene på en god måte Følgende er gjennomført 2012: 4400 lm med nye vannledninger er bygget Ca 600 lm med hovedledninger vann og avløp er rehabilitert Ca 1200m med nye avløpsledninger er bygget 2800 lm vei er asfaltert 95 pålegg om tilkobling vann og/eller avløp er sendt ut 27 nye boliger er tilkoblet vann 5.2 Økonomi Avdelinger Regnskap Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 1101 Arealforvaltning Kultur Teknisk drift Fellesressurser inkl overføring til kirkene Sum komm.område

40 Resultatområdet lokalsamfunn fikk en budsjettoverskridelse på ca Den viktigste årsaken til at det ble overskridelse var budsjettansvar næringsutvikling. Dette er et budsjettansvar som er plassert under arealforvaltning, men som avdelingen ikke har noen innvirkning på. Budsjettet var på , mens utgiftene ble ca. 1 mill. kr høyere. De viktigste utgiftene som ble ført her var Sluttoppgjør Hov Møbel eiendom kr Randsfjordforbundet (20% sekretær, kr , gjelder 2011) Partnerskapsmidler, kr (gjelder 2010 og 2011) Driftsmidler regionrådet, kr (gjelder også 2011) Driftsstøtte næringsrådet, kr Driftsstøtte turistkontoret, kr Når det gjelder selvkost ble det avsatt betydelige beløp da be fleste områder gikk med overskudd. Dette er kommentert under teknisk drift Teknisk drift Teknisk Drift hadde et totalt underskudd på ca i Dette skyltes i hovedsak en omregning av grunnlaget for selvkostberegningene, og at vi har avsatt nærmere 1,4 millioner til selvkostfondene i Dette innebærer at vi har kommet omtrent i mål i forhold til avgiftsnivået, og at driften av avgiftsbelagte tjenester gikk med overskudd i Avløpsanleggene fikk en dekningsgrad på 103,5% for selvkostregnskapet, noe som medfører at ca kr ble avsatt til fond. For vann ble resultatet at vi fikk en selvkostdekning på 99,6%, som medførte et underskudd på kr , men like viktig er at underskuddet aldri har vært mindre enn det var for Også for renovasjon viste selvkostregnskapet et overskudd, og dekningsgraden var for ,6%, noe som medfører at det er satt av kr på selvkostfondet for Slamtømmingen, som inkluderer henting og tømming av septiktanker i kommunen viste et overskudd, og dekningsgraden for 2012, ble på hele 131,2%, og beløpet kr beløpet overføres til selvkostfond for slamtømming. Feiing, som inkluderer tilsyn av piper og ildsteder gikk også med et overskudd i 2013, overskuddet ble på kr og tilsvarer en dekningsgrad på 109,5% - beløpet overføres til selvkostfond Overføring til kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd har ansvaret for driften av kirkene. Økonomisk overføres det beløp som er bevilget i budsjettet. 40

41 5.3 Personal Arealforvaltning: Manglende kapasitet har vært en hovedutfordring, særlig innenfor arealplanlegging og byggesaksbehandling. Situasjonen har forverret seg fra I løpet av året har både byggsaksbehandler, innleid byggsaksbehandler fra teknisk drift og avdelingsleder sluttet. Dette har medført lengre saksbehandlingstid enn ønskelig. For å bøte på situasjonen på kort sikt ble det i høsthalvåret innleid konsulenttjenester for byggsaksbehandling. Det har ikke lyktes å få ansatt arealplanlegger dette året, så mange arealplanoppgaver er satt på vent. Fra 2013 har avdelingen fått 1 ekstra stilling vedr. byggesaksbehandling. Fra nyttår 2012/13 er avdelingslederstillingen og en byggsaksbehandlerstilling besatt. Saksområder Antall stillinger Stillingsstørrelse 2010 Stillingsstørrelse 2011 Stillings- Størrelse 2012 Byggesak % 100 % 100% Kart, oppmåling, geodata % 100 % 100% Skogbruk og viltforvaltning, landbrukslovverk % 100 % 100% Skogsarbeider kommunale skoger 1 50 % 50 % 50% Jordbruk m.m. og bestyrelse av kommunale skoger % 100 % 100% Arealplanlegger/plansaksbehandling 1 100% Tj.områdeleder, arealplanlegger, plansaksbehandling % 100 % 100% SUM 7 5,5 årsv 5,5 årsv 6,5 årsv Kultur Ledelse og felles: 2,0 Bibliotek 1,65 Kulturskole 2,2 Kino Timebasert Ungdomsarbeid 1,3 Sum 7, ble et vanskelig år for kultur. Stillingene som kultursjef og biblioteksjef sto vakante fra mai/juni og ut året. På grunn av omorganiseringen ble de ikke lyst ut før på slutten av året, og uten at det skjedde noen ansettelse. Også stillingen som kulturkonsulent ble ledig på slutten av året. 41

42 5.3.3 Teknisk drift Brannvesen: Overbrannmester har gått av med pensjon, og det vil foreløpig ikke bli ansatt noen i den stillingen. 16 deltidsmannskaper, som hver innehar 2,85% stilling, totalt 0,456 stilling 3 faste vikarer som inngår i styrkene ved behov/sykdom En feierstilling 100%. En varabrannsjef i 80% stilling på beredskap og 20% på forebyggende En brannsjef i 30% stilling oppfølging beredskap og forebyggende budsjett og personalansvar. Vann og avløp: 5 driftsoperatører - 4 stk i 100% stilling, 1 stilling 50%. En fagleder vann og avløp i 100% stilling, forestår oppfølging og drift av tekniske installasjoner på kommunes vann og avløpsanlegg. 3 fagarbeidere i 100% stilling som står for det daglige vedlikeholdet av veier/vann og avløp, samt utfører de ledningsarbeidene som kommunen gjennomfører i egen regi. 1 Oppsynsmann i 100% stilling som forestår drift av kommunalt vedlikehold, samt følger opp kommunens faglige interesser ved anleggsutbygging. 1 konsulent i 100% stilling som følger opp renovasjon/gatelys og fakturering av vann/avløp/renovasjon/vannmålere, saksbehandling samt flere andre oppgaver. 1 senioringeniør i 30% stilling som følger opp utbygging innenfor vann og avløp. 1 avdelingsingeniør i 100% stilling som følger opp innmåling og registrering ledningskartverk, utslippstillatelser, innkobling nye påkoblinger vann og avløp, saksbehandling. 1 teknisk sjef i 70% stilling oppfølging innenfor Vei, vann, avløp, renovasjon, saksbehandling budsjett og personalansvar. Ikke besatt: 100% ingeniørstilling innenfor vann og avløp planlegging, prosjektering, saksbehandling og oppfølging av utbygging/rehabilitering innenfor vann og avløp. 50% stilling innenfor registrering og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, samt saksbehandling. Teknisk drift og brann/feiervesen er nå samlokalisert på det kommunale lageret. 42

43 6 Oppvekst 6.1 Måloppnåelse Barnehagene I økonomiplanen for er det angitt tre utviklingsprosjekter for barnehagetjenesten i 2012: 1. Plassering og prosjektering av ny barnehage i Fluberg / Odnes 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 3. System for bedre oppfølging av fremmedspråklige barn Plassering av ny barnehage nord i kommunen er vedtatt. Arbeidet er nå over i en prosjekteringsfase. Systemet for kvalitetssikring av barnehagetilbudet ble fastsatt av kommunestyret i november Systemet blir tatt i bruk i løpet av Det tredje tiltaket, system for bedre oppfølging av fremmedspråklige barn, ble ikke fulgt opp i Arbeidet vil bli forsøkt gjenopptatt i Grunnskolen Målet for skolene i Søndre Land at resultatene skal ligge over landsgjennomsnittet i de gjennomgående fagene i norsk, engelsk og matematikk. Ut fra resultatene på de nasjonale prøvene har vi nådd målet. Dette vil gå fram av tilstandsrapporten som legges fram i juni måned. Grunnlaget for læring er at elevene trives på skolene. Elevundersøkelsen viser at kommunen ligger på landsgjennomsnittet eller over: Brukere trivsel: Indikator Søndre Søndre Oppland Landet Land 2012 Land Elevenes opplevelse av trivsel 7. klasse 4,6 4,4 4,4 4,4 Andel elever som oppgir at de er blitt utsatt for mobbing de siste månedene 7.klasse 1,5 1,4 1,4 1,4 Elevenes opplevelse av trivsel 10. klasse 4,3 4,4 4,4 4,4 Andel elever som oppgir at de er blitt utsatt for mobbing de siste månedene 1,5 1,4 1,4 1,4 Det høyeste skår er forholdstallet 5 (100 %) av elevene. Det fremgår at kommunen ligger likt med landet ellers, men på mobbing ligger en høyere enn det vi sammenligner oss med. Det betyr at skolene må hele tiden ha fokus på å forebygge mobbing. 43

44 Elevenes skoleprestasjoner Nasjonale prøver 5. trinn Indikator Søndre Land 2012 Søndre Land 2011 Oppland 2012 Landet 2012 Lesing 2,1 2,2 2,0 2,0 Regning 2,1 1,9 2,0 2,0 Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Tallene viser at kommunen ligger over eller på samme nivå som fylket og landet ellers. Til tross for at tallene samlet er positive, er det mye å arbeide med i alle fag. Hvert fag er inndelt i mestringsnivå, hvor mestringsnivå 1 er det laveste. Her må den enkelte skole arbeide med å bedre dette nivået. Spesialundervisning Det er en større andel av elevene i Søndre Land som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnitt for landet. I Søndre Land får ca. 10 % elevene spesialundervisning etter enkeltvedtak, mens tilsvarende tall for landet er ca 8,5 %. Det arbeides aktivt med å redusere dette tallet. De store skolene har opprettet baser for elever med særskilte behov. Det har medført at en person kan gi flere tilbud og dermed redusere omfanget av spesialundervisningen. Ressursene er betydelig redusert fra forrige skoleår jf tabell under. Spesialundervisning i prosent av elevmassen: Årstall Trinn Søndre Land kommune trinn 7,9 5, trinn 9,6 9, trinn 13,0 11,2 Samlet 10,1 8,6 Andel timer til spes.underv. 26,1 18, trinn 4,9 5, trinn 11,3 9, trinn 8,9 11,1 Samlet 8,2 8,5 Andel timer til spes.underv. 16,2 17,9 Nasjonalt 44

45 6.2 Økonomi Avdelinger Regnskap 2012 Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 1201 Fryal skole og SFO Odnes skole og SFO Vestsida opvekstsenter S.Land ungdomsskole Hov barnehage Grettegutua barnehage Odnes barnehage Fluberg barnehage Trevatn barnehage Grime barnehage Fellesressurser inkl. spes.ped., logoped, Sum komm.område PP-tjeneste Felles for skole og barnehage Fra ble barnehagene, grunnskolene, pp-tjenesten og voksenopplæringen slått sammen til kommunalområdet Oppvekst. Regnskapet viser et merforbruk på til sammen kr som fordeler seg slik 1. Grunnskole og voksenopplæring samlet kr Barnehagen kr Barnehagene Barnehagene hadde et samlet merforbruk på kr Et merforbruk har blitt bebudet i tertialrapportene i Merforbruket skyldes i hovedsak: Merutgifter til private barnehager i egen kommune Merutgifter til barnehager i andre kommuner. Mindre refusjonsinntekter enn forventet fra andre kommuner Lavere foreldrebetaling De regnskapsførte merutgiftene til private barnehager i egen kommune beløper seg til ca , som i hovedsak skyldes at Montessoribarnehagen tok inn flere barn omkring årsskiftet som ikke var kjent når budsjettet ble lagt. I tertialrapporten per 30. april ble det gjort oppmerksom på økningen i antall plasser (se også avsnittet nedenfor om merutgifter til private barnehager som ikke er med i regnskapet for 2012). 45

46 I 2012 ble det utbetalt kr til nabokommuner som refusjon for barnehageutgifter for barn bosatt i Søndre Land kommune. Merutgiften inkl kr til et spesialpedagogisk tilbud til en privat barnehage i en annen kommune. Svikten i refusjonsinntekter fra andre kommuner har å gjøre med at Søndre Land kommune har utbetalt driftstilskudd til barnehagen ved Sykehuset innlandet sin avdeling i Hov. Siden disse barna er folkeregistrert i andre kommuner har Søndre Land kommune innhentet refusjon fra disse kommunene. Sommeren 2012 kom det en presisering av regelverket fra Utdanningsdirektoratet som innebar at det ikke er kommunen hvor barnet er folkeregistrert som har ansvaret for å finansiere barnehageplass, men kommunen hvor barnet oppholder seg (som i dette tilfelle vil si Søndre Land kommune). Det var da ikke lenger grunnlag for å innhente refusjon fra kommunen hvor barnet var folkeregistrert, noe som medførte en inntektssvikt på ca. kr Ser en isolert på driftsutgiftene til kommunale barnehager var disse i 2012 ca. kr lavere enn budsjettert (driftsutgiftene omfatter lønnsutgiftene fratrukket lønnsrelaterte refusjonsinntekter og utgifter til varer og tjenester). Det er imidlertid store variasjoner mellom enkelte barnehager. Hov, Grettegutua og Fluberg barnehage har overskridelse, mens de andre har mindreforbruk. For Hov barnehage sitt vedkommende kan merforbruket være knyttet til den fordelingen av budsjettet som i 2012 ble gjort mellom Hov barnehage og Grime barnehage. Sistnevnte barnehage hadde et mindreforbruk. Grettegutua barnehage og Fluberg barnehage hadde, slik det framgår av tabellen ovenfor, et merforbruk i forhold til budsjettet. Overforbruket skyldes i hovedsak økt bemanning som følge av behov for å tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med individuelle behov. Utgifter til private barnehager som ikke er med i regnskapet for 2012 Høsten 2012 var det en ytterligere økning i barnetallet i Landås Montessoribarnehage i forhold til det antallet barn de tidligere på året hadde fått driftstilskudd for. Det skulle vært en omregning av driftstilskuddet for andre halvår basert på det nye barnetallet, men den omregningen ble ikke foretatt. I stedet fikk barnehagen en etterbetaling av tilskuddet for disse barna i februar Denne etterbetalingen på kr er ikke med i regnskapet for 2012, men blir i stedet belastet regnskap Grunnskole Regnskapet viser et merforbruk på det gamle grunnskolebudsjettet på kr 3,5 mill. Det skyldes følgende forhold: 1. Refusjon til andre kommuner, merforbruk i forhold til budsjettert: 1,4 mill 2. Fremmedspråk, utestående inntekter 0,5 mill 3. Skoleskyss, merforbruk i forhold til budsjettert 0,570 mill 4. Beregnet for mye budsjettinntekter på Odnes skole 0,6 mill 5. Særskilt tiltak høsten ,150 mill 6. Generell overskridelse av driftsbudsjettet 0,350 mill Til sammen 3,5 mill 46

47 6.3 Personal Kompetanse i grunnskolen Pr var det under 2 lærerstillinger som ikke hadde godkjent utdanning. Til tross for at disse var ufaglært, gjorde de en god undervisningsjobb. Det 4 siste år har det vært fokus på leseopplæring. Kommunen har vært sammen med Land-Totenkommunene i et prosjekt hvor temaet er økt læringsutbytte i alle fag. Prosjektet avsluttet våren 2013 (ØLU-prosjekt). Inneværende år deltar 5 lærere i barneskolen i videreutdanning i Språk og leseveiledning. Denne kompetansehevingen har vært med å gjøre elevene i kommunen til bedre lesere, hvilket kommer til nytte i alle fag. I tillegg har 4 lærere tatt etterutdanning i Vurdering for læring. Kommunen har hatt hjelp av veilederkorps i Deres arbeid avsluttes våren Dette er et tilbud som utdanningsdirektoratet står bak. Korpset består av 3 meget kvalifiserte pedagoger som etter å ha foretatt en ståstedanalyse av skolene, utviklet dette videre. Personene har gitt den enkelte skole faglig og metodisk veiledning for å kunne utvikle seg videre til å bli en enda bedre lærende organisasjon. I tillegg har skoleledere, skoleeiere og plangruppe på skolene fått kompetanseheving i form av faglige kurs. Sykefravær nærvær Det arbeides godt med å redusere sykefraværet, og dermed øke nærværet. Målet var at grunnskolen skulle komme ned mot et fravær på ca. 5 %. Her er det store forskjeller: Fraværet på skolene varierer fra 2,4 % til 6,9 % men samlet er for denne gruppa ca 5 %. Når det gjelder barnehagene varierer tallene fra 8,1 % til 19,9 med en gjennomsnitt på 15,2 %. Her må det settes inn ekstra trykk for å redusere det høye fraværet. Oversikt over årsverkene i tjenesteområdet per Arbeidssted Årsverk 2011 Årsverk 2012 Avvik Administrasjon Logoped 2,0 1,0 0,0 1,0-2,0 0 Fryal skole 37,0 35,7-1,3 Odnes skole 15,3 16,5 1,2 Vestsida skole 8,5 9,3 0,8 Ungdomsskolen 33, ,5 Voksenopplæring 3,1 2,5-0,6 Hov bhg 11,4 7,0 4,4 Grime bhg x) 3,3 3,3 Grettegutua bhg 16,3 12,6-3,7 Trevatn bhg xx) 2,5 2,5 Odnes bhg 10,0 10,0 0 Fluberg bhg 11,1 10,9 0,2 Vestsida bhg xxx) a) PP-tjenesten 3.0 3,0 0 Spes.ped.førskolel 1,0 1,0 0 SUM 153,2 150,3-2,9 47

48 Kommentarer: Adm : 1 stilling overført til rådmannsgruppa. Den andre er borte (barnehagesjef) Fryal skole: Overført til ungdomsskolen 1,5 stillinger. Redusert med 2,8 stillinger (omstilling). Odnes skole: Overført ressurser fra en annen skole, ressurskrevende bruker Vestsida oppv.senter: Barnehagen er kommet i tillegg. Netto økning 0,8 stillinger. Ungdomsskolen: Økning 1,5 stillinger. Flere elever med spesielle behov (overført fra Fryal) 1,5 stillinger Omstilling 2,5 stilling. Valgfag 1 stilling og 1,5 stilling for opplegg for enkeltelev midlertidig. Hov/Grime: Redusert 0,9 stillinger Grettegutua/Trevatn: Redusert 1,2stilllinger Fluberg/Vestsida: Reduksjon 0,2 stillinger (to enkeltvedtak førte til at bemanningen måtte økes med 1,5 stillinger). 48

49 7 Helse, omsorg og velferd Helse, omsorg og velferd er et nytt resultatområde med virkning fra Området består nå av 8 avdelinger: sykehjem (2 avdelinger), eldresenter/dagtilbud, kjøkken, hjemmebaserte tjenester (2 avdelinger), NAV og helse og familie som innbefatter legetjenester, fysio/ergotjenester, helsestasjon og barnevern. 7.1 Måloppnåelse Pleie og omsorgsavdelingene: 1. Sikre god kvalitet på tjenestene a. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Omorganisering og nedbemanning har tatt mye av tiden. b. Et første forslag til nye kriterier for tildeling av tjenester er utarbeidet, og disse vil bli meldt opp til politisk behandling i c. Det er innført multidose for 150 pasienter. Dette er et viktig bidrag til økt kvalitet på tjenesten til pasientene, og en ressurssparing for hjemmesykepleiens ansatte. d. Sykehjemsavdelingene og hjemmesykepleien har ved årsslutt dekket inn sine sykepleierstillinger, men det er for få vikarer med utdanning. Hjemmetjenesten har slitt med rekruttering av vernepleier i løpet av året, og har hatt flere utlysninger. 27 ansatte er under utdanning til helsefagarbeider, og 18 av disse blir ferdige i løpet av To ledere tar master i ledelse, to sykepleiere tar lederutdanning på deltid, to ansatte er under utdanning til sykepleier på deltid, to ansatte er under utdanning til vernepleier, 16 personer har deltatt i demensomsorgens ABC, tre ansatte tar videreutdanning i psykiatri og rus. Det er gjennomført interne kursdager, og temamøter med stor deltakelse. Søndre land er representert i kompetanseprosjekt i Gjøvikregionen som ser på felles tiltak innen kompetanseheving for regionen. e. Det har vært tilsyn fra fylkesmannen på kap 9 i helse- og omsorgstjenesteloven (KHOL), Tvang og makt. Det ble meldt 3 avvik, og det er oversendt plan for lukking av avvikene til fylkesmannen. Ett av tiltakene er økt bemanning. 2 personer har enkeltvedtak etter KHOL Kap 9. Alle avdelinger melder behov for et elektronisk kvalitetssikringssystem. 2. Nedtrapping av vertskommuneordningen a. Det er 58 vertskommunebrukere i Søndre Land pr Gjennomsnittsalder er 62 år. Det var en reduksjon i tjenesten tilsvarende to årsverk for 2012 etter bortfall av 2 brukere i I 2012 døde 6 vertskommunebrukere. 49

50 b. Det er gjennomført følgende strukturendringer: 4 beboere i Nistuguvn 7 er flyttet til Holmetunet, beboere på Brinken har flyttet til andre boliger, målet er at Brinken tømmes. Dagtilbudet er flyttet fra Huserbygget til eldresenteret. 3. Oppnå økonomisk balanse, skape samsvar mellom drift og økonomiske rammer a. I forbindelse med omorganiseringen ble avlastningsbolig og barnebolig overført til hjemmetjenesten. Det er opprettet en ny avlastningsbolig for en ungdom i samarbeid med Oppvekst. Utdeling av LAR er flyttet fra legetjenesten til hjemmetjenesten, og utføres av ansatte bla fra Hov Nordre. Utdelingen skjer fra Møbelveien. Matombringing er overført fra hjemmetjenesten til kjøkkenet. Flyttingene er alle et ledd i å kunne gi en god tjeneste samtidig som vi gjør tjenesten mer effektiv. b. Både hjemmesykepleien, eldresenteret, hjemmetjenesten og sykehjemsavdelingene melder om merforbruk også i Årsaker som oppgis er økende behov hos spesielt vertskommunebeboerne, stor pågang fra sykehuset med behov for institusjonsopphold, stor økning i antall brukere som har behov for oppfølging av kreftsykepleier, og nye brukere med omfattende behov som er kommet til. c. Egenbetalingen på tjenestene er ikke økt med mer enn vanlig prisjustering. Vi ligger lavt i prisnivå sammenlignet med nærliggende kommuner. 4. Innfasing av samhandlingsreformen a. Søndre Land har deltatt i alle delprosjektene i Gjøvikregionen. Det foreligger rapport fra folkehelseprosjektet og kompetanseprosjektet. Rapport fra øyeblikkelig hjelp-prosjektet skal behandles politisk i januar Tildeling av forsterket skjermet enhet skal avklares i sammenheng med andre interkommunale prosjekt i april. b. Det har vært 256 henvendelser fra spesialisthelsetjenesten om pasienter med behov for kommunale tjenester. 110 pasienter har hatt behov for opphold i eldresenter eller sykehjem, og 146 henvendelser om hjemmesykepleie. Det er i snitt 6 telefonsamtaler pr pasient med spesialisthelsetjenesten og opp til 3 faks pr pasient som skal innregistreres. Pr var det 1 pasient i overbelegg på Hovli sykehjem 2. etasje. Gjennom året har overbelegget jevnt vært 3 pasienter. Kommunen har hatt 104 ekstra liggedøgn i sykehus. Alle avdelinger har vist stor fleksibilitet med tilrettelegging for å kunne ta imot og finne gode løsninger for utskrivningsklare pasienter. 5. Politisk vedtak av Omsorgsplanen Å se ting i sammenheng a. Dagtilbud for demente opprettholdes og det er lagt planer for flytting til eldresenteret. b. Utredning av ombygging/nybygg av nytt sykehjem er satt på investeringsbudsjettet for c. Bolig for unge med funksjonshemming er satt på investeringsbudsjettet for

51 6. Sykefravær-nærvær a. Det meldes om utstrakt bruk av hjelpemidler i tjenesten, og det er gjennomført flere kurs i forflytningsteknikk. b. Alle avdelinger jobber aktivt med oppfølging av sykmeldte. c. Alle avdelinger gjennomfører medarbeidersamtaler Nav, sosialtjenesten Bemanning/kompetanse Det er tilsatt fast veileder og et vikariat er forlenget innenfor sosiale tjenester. Dette gir en tilnærmet full bemanning året sett under ett. Det er ellers 20% ledig stiling innenfor psykisk helse, og flyktningemedarbeider har fortsatt permisjon. Det er tilsatt vikar. En grunnleggende suksessfaktor for gode resultater vil være at vi har tilstrekkelig personalressurser med riktig kompetanse. Kvalifiseringsprogrammet: 11 personer har deltatt på programmet i løpet av året og det er 6 deltakere pr Programmet er et viktig virkemiddel for personer hvor tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Programmet er en rettighetstjeneste. Vi har fortsatt en midlertidig avtale med Sølve hvor kommunen kjøper tjenester. I tillegg bruker vi egne veiledere og statlige virkemidler i tiltaket. Rus: Vi har betydelige oppfølgingsoppgaver knyttet til rus. Ca 20 personer har legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og koordinerings- og oppfølgingsansvaret for disse er tillagt NAV-kontoret. Situasjonen er fortsatt svært krevende og det brukes betydelige ressurser på dette arbeidet. Psykisk helsearbeid: Det er fortsatt økning i antall henvendelser m.h.t. psykisk helse, fra 259 registrert med journal i 2011 til 273 med journal i Samhandlingsreformen og omstillinger innen det statlige psykiske helsevernet tilsier at kommunen vil få betydelige utfordringer innen dette fagområdet i framtida. Bolig: Vi har betydelige utfordringer m.h.t. å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, samt å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, jfr. kommunens forpliktelser i h.h.t. lov om sosiale tjenester i NAV. Flyktningarbeid: Kommunen har bosatt 8 personer i Hovedutfordringer mht å oppfylle kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger knytter seg til å skaffe bolig og til å kunne tilby et fullverdig introduksjonsprogram på heltid. Dette er bl.a. knyttet til at norskundervisning foregår på Gjøvik, og 51

52 det vil nå bli utredet mulighet for å arrangere hele introduksjonsprogrammet i kommunen, herunder norskundervisningen. 14 personer har mottatt introduksjonsstønad i forbindelse med deltakelse på introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, mot 21 i Avdeling helse og familie 1. Sikre god kvalitet på tjenestene Hver enkelt enhet har utarbeidet kompetanseplan. Det er også ønskelig at det utarbeides opplæringsplaner for hver enkelt enhet. 2. Oppnå økonomisk balanse, skape samsvar mellom drift og økonomiske rammer Strukturendringer: Nåværende helse og familie ledes av en avdelingsleder med helhetlig lederansvar. Avdelingene legetjeneste, helsestasjon, fysioterapi og barnevern hadde før omorganiseringen egne avdelingsledere, disse er nå erstattet med fagansvarlige. Budsjettkontrollrapporter følges opp hver måned. 3. Innfasing av samhandlingsreformen a. Det er opprettet 50 % stilling som frisklivsveileder, og denne er organisert sammen med ergoterapi /fysioterapi. b. Antall timer med fysioterapi i institusjon er opprettholdt, og det er kort ventetid for behandling. Behandling i grupper er ønskelig, og det gis behandling til gruppe med utfordringer når det gjeldert lungesykdommer. c. Antall legetimer i institusjon er opprettholdt. d. Legetjenesten har tilknytning til Helsenett. e. Det bestrebes å ha et tverrfaglig samarbeid; både internt og eksternt. Med bakgrunn i omorganiseringen vil det også fremover fokuseres på å etablere nye former for samarbeide. 4. Helsesøstertjenesten a. Hjemmebesøk er gjennomført til 37 nyfødte innen to uker. Resterende antall nyfødte fikk besøk senere pga tjenesten var uten en helsesøsterstilling i en lang periode i b. Det er gjennomført helseundersøkelse av 65 barn innen utgangen av 2. skoletrinn. c. Barn av foreldre som oppholder seg i kommunen har mottatt helsetjenester i tråd med forskrifter. 52

53 5. Barneverntjenesten - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. a. Andre halvårsrapport til fylkesmannen viser fristoversittelse på meldinger på 10,8%, og fristoversittelser i undersøkelser på 39,3%. Det har tatt lang tid å konkludere i flere saker dette året da sakkyndige har vært inne for å utføre vurderinger før vedtak kan fattes. b. Tiltaksplaner utarbeides sammen med den det gjelder i henhold til gjeldende rutiner - Utarbeide og etablere nye rutiner og arbeidsmetoder for barneverntjenesten. Barneverntjenesten har jobbet kontinuerlig med å implementere ny rutinehåndbok og internkontrollhåndbok. Dette er viktige forutsetninger for å kvalitetssikre tjenestene som gis i barnevernetjenesten. Det er etablert avdelingsmøte en gang pr uke med en fastsatt agenda som skal ivareta oppfølging av alle rutiner knyttet til arbeid i barneverntjenesten. 6. Redusere sykefravær nærvær a. Økt fokus på primærforebyggende tiltak for å redusere arbeidsrelatert sykdom, f eks hjelpemidler som forhindrer tunge løft b. Tett og rask oppfølging av sykemeldte c. Trivselstiltak på arbeidsplassen d. Medarbeidersamtaler for alle ansatte 7. Rekruttere og beholde fagpersoner Det er viktig med tiltak som gjør at kompetente fagpersoner ser på kommunen som en attraktiv arbeidsplass. Det har ikke vært noen konkrete planer om hva dette skal inneholde eller innebærer, men her vil det være viktig å fokusere på at vi er den beste ambassadøren for vår egen arbeidsplass; også med tanke på rekruttering. Som leder er det viktig å ha fokus på å redusere sykefravær, og iverksette tiltak helst før det oppstår et sykefravær. Sykefraværet totalt for avdelingen er på 8,4 %. Dette er noe høyere enn det som er hovedmålet (7,5 %). Hovedfokus for alle enhetene i avdelingen skal være jobbnærvær, arbeidsmiljø og trivsel. Dette er et felles ansvar, og hver enkelt; både leder og medarbeider er ansvarlig for at vi skal ha et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikken brukes aktivt på personalmøtene for å drøfte nærvær/fravær ved den enkelte enheten, og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessig. 53

54 7.2 Økonomi Avdelinger Regnskap 2012 Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 1310 Hovli 1. etasje Hovli 2. etasje Eldresenter og dagtilbud Helse og familie Hjemmesykepleie Hjemmetjeneste Hovlikjøkken/kantine NAV Fellesressurser inkl systemansv.og Sum komm.område kompetanseutv Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse drift til økonomisk ramme. Det er stort fokus på å redusere overforbruk og få til varige innsparinger. Det har vært nødvendig med ekstra innleie pga økt pleietyngde og utskrivningsklare pasienter. Virksomhetsområdet hadde en reduksjon i rammen på for Et forbruk på 99 % viser stor grad av budsjettdisiplin. Sykehjemsavdelingene har et lavt forbruk pga vederlagsbetalingen som er høyere enn budsjettert. 1. etasje har et overforbruk på lønnsutgifter som skyldes innleie ved fravær og ekstra pleietyngde. 2. etasje har hatt et overbelegg på ca 3 senger i snitt i løpet av året. Dette har vært mulig ved å åpne rom som står ledige, og leie inn ekstra personale. Eldresenter og dagtilbud har i all hovedsak merforbruk knyttet til innleie pga ekstra behov hos pasientene på eldresenteret, og transport knyttet til dagtilbudet. I Helse og familie har barneverntjenesten hatt store utfordringer i forbindelse med rekruttering, og har gjennom hele budsjettåret kjøpt saksbehandlerbistand fra det private. Dette medfører store lønnskostnader, men har vært helt nødvendige tiltak for i det hele tatt å kunne ha en utøvende barneverntjeneste. Det har vært nødvendig å innhente sakkyndig kompetanse fra psykologer i barnevernssaker, og dette er også et innkjøp som får konsekvenser for regnskapstallene. Totalt har barneverntjenesten et forbruk på 143 %. De andre avdelingene i helse og familie har et forbruk fra 77 til 94 %. Hjemmesykepleien rapporterer om for lav grunnbemanning. Tjenesten har vedtakstimer tilsvarende to årsverk mer enn det bemanningen kan dekke. Behovet for sykepleietjenester i hjemmet er økende, og det utføres avanserte sykepleietiltak i tjenesten for å imøtekomme pasientenes ønsker om å kunne være hjemme. Hjemmetjenesten har hatt de største utfordringene når det gjelder å nedbemanne i De har redusert bemanningen med 8,76 årsverk, men tjenesteomfanget er i liten grad redusert. 54

55 Strukturendringer har gjort reduksjonen mulig. Vertskommunebrukerne har et økende behov for bistand, og nye brukere med omfattende behov er kommet til. Kjøkkenet har omsatt middagsporsjoner i kantina, og porsjoner til hjemmeboende i løpet av året. Dette i tillegg til alle måltider for beboerne på sykehjem og eldresenter. Det holder seg godt innenfor budsjettet. NAV har et mindreforbruk som i all hovedsak skyldes lavere driftsutgifter enn budsjettert på økonomisk sosialhjelp og på flyktningearbeidet. Andre driftsutgifter ligger som budsjettert. Bruk av testamentariske gaver Konto Saldo Renter Bruk i 2012 Saldo Gave 1 ( ) , , ,49 Gave 2 ( ) , , ,15 Gave 3 ( ) ,05 650, ,76 Gave 4 ( ) , , ,66 Det er ikke brukt av testamentariske gaver i Bruk av gavepenger Konto Saldo Gaver/Renter Bruk i 2012 Saldo Hovli generell ( ) ,62 43, , ,25 Hjemmes.pl. ( ) ,18 220, , ,44 Hovli spesiell ( ) , , , ,60 Odnes bo ( ) 3 472,41 19, ,01 Hovlibuss ( ) ,01 341, , ,39 Hjemmetj. ( ) ,73 40, , ,16 Bruk av gavepenger er gjort i hht givers ønsker der dette har vært angitt. Det meste er brukt til velferdstiltak og utsmykning. 55

56 7.3 Personal Avdelinger Merk Sykefravær Helse og omsorg, adm st overført til stab + 1 st til rådmannsgruppa Sykehjem 1.etasje 24,2 24,2 24,2 11,4 % Sykehjem 2. etasje 24,76 24,76 24,76 13,1 % Eldresenter/dagtilbud 26,29 12,2 12,2 Sammenslåing 9,1 % Helse og familie 23, ) 11,9 % Hjemmesykepleie 18,05 15,1 15,1 Tilført merkantile 4,9 % Hjemmetjenesten 133,35 146,9 141,1 2) 10,4 Kjøkken 8.4 8,0 8,5 14,4 % NAV 14,6 14,6 14,6 4,1 % Sum 275, ) Ny avdeling. Inkluderer bl.a. 6 årsverk fastlegehjemler + 3 årsverk fysioterapi med driftsavtaler 2) AOS overført eldresenteret, 40% til kjk for matombringing. Fjordbo og barnebolig til hjemmetj, 40 % LAR- stilling til hjemmetj Pleie og omsorgsavdelingene Det har vært jobbet med nedbemanning i hjemmebaserte tjenester og i dagtilbudene gjennom hele året. I tillegg nedbemanner hjemmetjenesten i forhold til bortfall av vertskommunebrukere. Reduksjon i antall ansatte har skjedd dels ved naturlig avgang, og dels har ufaglærte ikke fått fornyet sine engasjement. Ingen fast ansatte er oppsagt. Rekruttering av høgskoleutdannede er en utfordring. Avdelingene har hatt inne fra to til tre lærlinger i løpet av året NAV, sosialtjenesten Det er tilsatt fast veileder og et vikariat er forlenget innenfor sosiale tjenester. Dette gir en tilnærmet full bemanning året sett under ett. Det er ellers 20% ledig stiling innenfor psykisk helse, og flyktningemedarbeider har fortsatt permisjon. Det er tilsatt vikar Avdeling helse og familie Det er ingen enheter bortsett fra barneverntjenesten som har vakante stillinger, og der det er godkjent permisjon fra stillinger, er det tildelt tidsbegrensede arbeidsavtaler. I tillegg er det blitt foretatt en del rekrutteringer gjennom året. Ergoterapistillinger er blitt overført til fysioterapitjenesten. Frisklivsveilederen er også organisert innunder samme enhet. Hjemmeveilederstilling er blitt tilført helsesøstertjenesten. Barneverntjenesten har gjennom hele året hatt vakante stillinger og svangerskapsvikariater som har vært vakante. 56

57 8 Administrativ og politisk ledelse 8.1 Administrativ ledelse Regnskap 2012 Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 6001 Ledelse og felles Adm. og miljørettet helsevern Sum administrativ ledelse Regnskapet viser et merforbruk som skyldes både høyere lønnsutgifter og aktivitetsnivå enn budsjettert. Det ble i 2012 manglende kompensasjon for lønnsoppgjøret. Ekstrakostnader knyttet til omstillingsprosjektet, som juridisk bistand er blant annet ført på administrativ ledelse. Det er behov for å gjennomgå budsjettansvarsområdet i budsjettprosessen for Personale Etter omorganiseringen består administrativ ledelse av 5 årsverk, rådmann og 4 kommunalsjefer. Miljørettet helsevern ble i forbindelse med omorganiseringen flyttet til Stab. Sykefraværet i 2012 har kun vært på 0,5 %. 8.2 Politisk ledelse Regnskap 2012 Budsjett (end) 2012 Forbruk i % Avvik 7001 Kommunestyre Formannskap Kontrollutvalg Partsammensatte utvalg Arbeidsmiljøutvalget Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Sum politisk ledelse Utgiftene omfatter godtgjørelse til ordfører, fast godtgjørelse til varaordfører og formannskapsmedlemmene, ordinær møtegodtgjøring for kommunestyremedlemmene, formannskapsmedlemmene og alle andre medlemmer i politiske komiteer, utvalg og råd m.v. Videre omfatter budsjettområdet utgifter til kjøre- og diettgodtgjørelse, refusjon for tapt arbeidsfortjeneste, annonsering av møter i folkevalgte organer, politikernes deltakelse på kurs og konferanser, 57

58 telefongodtgjøring m.v. Merutgiftene relaterer seg i hovedsak til formannskapet, og gjelder bl.a. etterbetaling av godtgjøring til folkevalgte, samt merutgifter knyttet til pensjon og refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. 8.3 Politisk organisering Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a hvor det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemnd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. I forbindelse med vedtaket om revidert politisk delegeringsreglement, er likestillingsutvalget avviklet og oppgavene overført partssammensatt utvalg. Videre er det særskilte klageorganet i sosiale saker avviklet og oppgavene overført formannskapet. Etter kommunestyrevalget høsten 2011 er det følgende sammensetting i kommunestyret og formannskapet (tallene i parentes viser sammensettingen i forrige periode): Kommunestyret Formannskapet Arbeiderpartiet 12 (9) 3 (2) Søndre Land Bygdeliste 2 (9) 1 (3) Høyre 3 (2 fellesliste med KrF) 1 (1 KrF) Senterpartiet - (2) - Fellesliste V, SP, KrF (ny 2011) 5 (-) 2 (0) Sosialistisk Venstreparti 2 (3) 0 (1) Fremskrittspartiet 1 (0) - (0) Sum representanter 25 (25) 7 (7) Herav kvinner 9 (12) 3 (3) 58

59 Årsregnskapet 2012 Regnskap 2012 Søndre Land kommune

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2013

Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2013 Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2013 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...5 2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn...7 2.1 Kommunens økonomiske situasjon...7 2.2 Administrativ

Detaljer

Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012

Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012 Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn... 7 2.1 Kommunens økonomiske situasjon... 7 2.2 Administrativ

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2016

Årsmelding med årsregnskap 2016 Årsmelding med årsregnskap 2016 Presentasjon for formannskapet 10.5.2017 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Innstilling til vedtak Formannskapet 10.05.2017 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Økonomi- og strategikonferanse Kommunestyret

Økonomi- og strategikonferanse Kommunestyret Økonomi- og strategikonferanse 2014 Kommunestyret 23.06.2014 1 Gjennomføring og agenda Tidsramme: Fra kl 09:00 12:00 HOVEDTEMAER: Økonomisk status Kommuneproposisjonen 2015 Framskrevet budsjett Mål- og

Detaljer

Status i budsjettarbeidet. 14. nov 2012 FSK 14.11.2012

Status i budsjettarbeidet. 14. nov 2012 FSK 14.11.2012 Status i budsjettarbeidet 14. nov 2012 Agenda Budsjettprofil Foreslåtte justeringer i rammer siden KST 15.10.2012 Inntektssiden Hovedforutsetninger Omstillingsprosjektet Vedtak og behov for nye tiltak

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

ARNESON CONSULTING SØNDRE LAND KOMMUNE. Forprosjekt

ARNESON CONSULTING SØNDRE LAND KOMMUNE. Forprosjekt SØNDRE LAND KOMMUNE Forprosjekt 23.11.2011. Forprosjekt organisasjonsgjennomgang Forstudie forprosjekt - hovedprosjekt Hvilke tiltak, løsninger eller endringer kommunen kan foreta for å oppnå prosjektmålet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Søndre Land levende og landlig

SØNDRE LAND KOMMUNE. Søndre Land levende og landlig SØNDRE LAND KOMMUNE Søndre Land levende og landlig Årsmelding med årsregnskap 2014 Innhold 1. Innledning... 4 2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn... 6 2.1 Kommunens økonomiske situasjon...

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016-2019 Rådmannens forslag 25.11.2015 Agenda Prosessen Kommunens handlingsplan Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering Innstilling til vedtak Prosessen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for utvidet formannskap 23.08.2017 Agenda 1. Vedtatt handlingsplan 2018-2021 2. Investeringsnivå 2018-2021 3. Prognoser i drift for 2017 4. Fremskrevet

Detaljer

Søndre Land kommune. Årsmelding med årsregnskap

Søndre Land kommune. Årsmelding med årsregnskap Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2011 Innholdsfortegnelse årsmelding 1. Innledning... 3 2. Ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn... 5 2.1 Kommunens økonomiske situasjon... 5 2.2

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Notat. Søndre Land kommune Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Kommunestyret. Kopi

Notat. Søndre Land kommune Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT Kommunestyret. Kopi Søndre Land kommune Rådmannen Dato... 11.06.13 Vår Ref... NH Arkiv... Saksnr... Notat Til Kommunestyret Kopi Fra Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT 2025 1. Innledning Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Endelige budsjettrammer. Formannskapet

Endelige budsjettrammer. Formannskapet Endelige budsjettrammer Formannskapet 30.10.2013 30.10.2013 1 Fremdrift og politisk involvering Drøfting av foreløpige rammer i utvidet formannskap samt hovedtillitsvalgte 24.sep Rådmannen Budsjett- og

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Kommunestyremøte 26.10.2015 26.10.2015 1 Prosess Gjennomføring og agenda Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet TEMAER: Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for kommunestyret 19.06.2017 Agenda økonomi- og strategidagen i kommunestyret Tidsramme kl 08:00 11:30 1. Økonomisk status 1. tertialrapport 2017 2. Budsjettdokument

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Søndre Land levende og landlig

SØNDRE LAND KOMMUNE. Søndre Land levende og landlig SØNDRE LAND KOMMUNE Søndre Land levende og landlig Årsmelding med årsregnskap 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 5 2. ÅRSBERETNING 7 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 22 Samfunn 23 Brukere

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 20.03.2017 Referanse: 10692/2017 Arkiv: 006 Vår saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Årsrapport for likestilling og mål og styringskritreier 2017 Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2014 og økonomiplan

SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2014 og økonomiplan SØNDRE LAND KOMMUNE Budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rådmannens forslag med formannskapets innstilling 27.11.2013 Innholdsfortegnelse 1. KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

Detaljer