Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Transkript

1 Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Presentasjon for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA Torsdag 27. november 2014 Mette Kristine Kanestrøm, Leder Forretningsutvikling Lyse Produksjon AS

2 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

3 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

4 1% = 100 * verdens energiforbruk

5 Globalt potensiale for vindkraft Potensial GW Tilsvarer energiproduksjon TWh/år. I dag er verdens totale energiforbruk ca TWh totale elektrisitetsforbruk ca 4000 TWh

6 Potensial for vindkraft i Norge Land: Det er konsesjonssøkt 13,4 GW som tilsvarer 38 TWh/år på land, (strøm til 1,9 millioner eneboliger) Havs: TWh/år - teoretiske potensial til havs i Norge (Sweco 2007) NVE har gjennom havvindutredningen foreslått områder til havs som vil gi 18 til 44TWh per år. (NVE 2010)

7 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

8 Årlig installert vindkraft per verdensregion MW Kilde GWEC

9 Vindkraft i Europa Installed Capacity Norway 0,8 GW Sweden 4,5 GW Denmark 4,8 GW Germany 34 GW EU 117 GW World 318 GW

10 Etablert vindkraft i EU totalt 119

11 Land vs Offshore i EU

12 Markedsutsikter

13 Andel vindkraft av det totale elektrisitetsforbruket i EU

14 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

15 Teknologiutvikling vindkraft

16

17

18 Vindturbinens virkningsgrad Betz lov - 59,3 % av bevegelsesenergien i vinden kan omdannes til mekanisk energi ved å bruke en vindturbin. Ytterligere tap ved omforming av bevegelsesenergi i vinden til mekanisk energi og elektrisk energi vil tap oppstå og kun 40-45% av det opprinnelige energiinnholdet er teoretisk mulig. Andre tap: ising, vaketap,

19 Vindturbinklasser og effektkurver

20 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

21 Vindkraft i Norge (2014) Utbygd 901MW 26 parker Leverer ca 2TWh/år Tilsvarer husstander Konsesjon gitt 86 parker 7300MW Kan levere 20 TW/år Tilsvarer 1 Million husstander Konsesjon søkt Melding sent 5700MW Kan levere17 TWh/år

22 Betyr dette at Norge pepres med vindturbiner de nærmeste årene? NEI

23 Wind turbine price index mean price by date of delivery H H ( m/mw) Vindkraftverk i Norge er foreløpig for dyrt - avhengig av subsidier H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H WTPI <95m rotor diameter >95m rotor diameter Note: Contract prices include turbine plus towers and transport to site, and they exclude VAT. Turbine contracts for deliver in China have been excluded from this Index as they exhibit much lower pricing. Source: Bloomberg New Energy Finance

24 Rammebetingelser for vindkraft i Norge EUs fornybardirektiv vedtatt i innen % fornybar energi 20% reduksjon av CO2 i forhold til 1990 nivå 20% energieffektivisering EØS relevant Norge har forpliktet 67,5% fornybarandel av energiforbruket innen 2020 (som var 58% i 2005, 62% i 2010) Norsk Svensk Elsertifikatmarked som startet opp , er det viktigste virkemidlet for å oppnå 67,5% fornybarandel Sverige og Norge har et felles mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft i perioden Landene har forpliktet seg til å finansiere 50% hver

25 Rammebetingelser for vindkraft - Svensk Norsk Elsertifikatmarked Kun de beste fornybar prosjektene blir utbygd

26 Hva koster elsertifikatene for deg og meg? Strømkunde som bruker kwh i året Gir en elsertifikatkostnad på mellom 262 og 397 kroner (inkl. administrasjonskostnader på 10 %) i Kostnadene for forbrukeren stiger frem mot 2020, for deretter å avta til ordningen avvikles i 2035.

27 Svenskene leder

28 Feige rammebetingelser flytter investeringer fra Norge til Sverige

29

30 Skatteregime og lønnsomhet Scenario for et 150 MW prosjekt: Scenario Beskrivelse av skatteregime Nåverdi påvirkning Dagens rammevilkår Saldoavskrivning, norsk selskapsskatt og eiendomsskatt 0 Grønne avskrivingsregler Lineær avskrivning 5 år +60 MNOK Like Rammevilkår Svensk selskapsskatt, eiendomsskatt og lineær avskrivning +100 MNOK

31 Hvilke vindkraftprosjekter vinner i svensk-norsk elsertifikatmarket? - Vind (mye, ikke for mye) Moderat klima - lite ising Nærhet til nett Nærhet til kai og infrastruktur/vei Endelig konsesjon

32 Prosjekter i Rogaland ligger gunstig an Bjerkreims området - endelig konsesjon sommeren 2012 Totalt 425 MW 1,6 TWh/år investering MNOK Nordens beste vindforhold + enkel nett-tilknytning + positiv kommune 5 parker 6 eiere: Gravdal (Fred Olsen) Måkaknuten (Lyse) Skinansfjellet (Norsk Vind Energi 74 %-Lyse 26 %) Bjerkreim vindpark (Lyse 14 %,Dalane 36 %,Agder 51 %) Stigafjellet (Statskog) Eiere og eierstruktur tilsier behov for å få inn ekstern kapital Lyse: Lave(re) utbyggingskostnader nødvendig for å få lønnsomhet med nåværende kraft- og sertifikatpriser og øvrige rammebetingelser

33 Energisituasjonen i Norge i dag Kraftproduksjon 134,2 TWh i ,1% vannkraft - 2,5% varmekraftverk - 1,4% vindkraft Forbruk 129 TWh i 2013 Eksport 15,1 TWh Import 10,1 TWh Nettoeksport 5 TWh Vannkraft Norge: - 29,6 GW installert effekt som i snitt gir 124 TWh/år - Men varierer fra 80TWh i tørre år og 145 TWh våte år

34 Forventet kraftbalanse frem mot 2030 Vi går mot et kraftoverskudd i Norden på grunn av: 26,4 TWh økning av fornybare energikilder gjennom elsertfiktmarkedet dvs 10 % økning av den totale produksjonskapasiteten, innen Finsk kjernekraft, Ulkiluoto 3, skal være i drift med 1600 MW slutten av I tillegg vil man se en begrenset forbruksøkning fremover.

35 Kraftprisen har falt 40% i løpet av de tre siste årene Paradoks: Vi bygger ny fornybar i et overskuddsmarked som vil presse kraftprisene ytterligere

36 Innhold Ressursgrunnlaget og potensialet for vindkraft Markedsutvikling vindkraft Teknologiutvikling vindkraft Situasjonen i Norge Vindkraftpotensialet i Norge og hvor mye blir utbygd? Rammebetingelser for vindkraft i Norge med beskrivelse av norsk svensk elsertifikatsystem Energisituasjonen i Norge og Norden Hvordan vil utenlandskabler mot Tyskland og UK påvirke utviklingen av vindkraft samt eksisterende og ny kraftproduksjon i Norge? Bidrar utvikling av ny fornybar energi til reduksjon av CO2?

37 Eksportere overskuddet?

38 Tysklands utfordring Energiwende har gitt komplekse virkninger i markedet Vind og sol kan ved optimale vind- og solforhold dekke 100% av Tysklands forbruk og konvensjonelle kraftverk må stå i beredskap tap for eierne Garantert innmating av høyt subsidiert fornybar med lave driftskostnader fører til at markedsprisen på kraft går ned mens sluttbrukerprisen på kraft går opp. (Sluttbrukerkraftprisen inneholder et fornybaravgiftledd) Ytterligere tap for konvensjonelle kraftverk Sluttbrukere uten egen produksjon betaler for energiwende gir store sosiale forskjeller Lav kullpris (som følge av shale-gass) og kollaps i kvoteprisene har ført til at nye gasskraftverk står stille

39 Tysklands utfordring Energiwende har gitt komplekse virkninger i markedet Paradoks: Omstillingen av energisystemet ga økte utslipp i 2012 og 2013 da brunkull ble brukt til balansekraft som erstatning for gasskraft

40 Kan Norge bidra? Strømprisvariasjon for en uke Nederland, Tyskland, Norge (NO1), Danmark Vest og UK

41 Regulerbar vannkraft grønt batteri? Vannkraft har i dag en installert effekt på 29,600 MW (med et stort ubrukt potensial) Årlig produksjon 124 TWh Tørre år 80 TWh, våte år 145 TWh Magasinkapasitet 82 TWh 50 % av Europas magasinkapasitet 335 store dammer 15 meter 1250 vannkraftverk

42 Lading og bruk av det grønne batteriet

43 Hva kan gjøres? Økt utnyttelse av norsk vannkraft som balansekraft og backupkraft kan realiseres på 3 ulike nivåer: Nivå 1: Bevisst utnyttelse av de norske vannkraftinstallasjonene slik de er i dag for å produsere når vind- og solkraften er fraværende på kontinentet. For å utnytte dagens kapasitet optimalt bør det bygges 6 nye mellomlandsforbindelser (3 allerede under planlegging/bygging) Nivå 2: Økt utnyttelse ved installasjon av større turbinkapasitet i eksisterende anlegg for å øke mulighetene for høyere effektleveranse. Potensial 5000MW. Dette er avhengig av ytterligere nye kabler og nye forretningsmodeller Nivå 3: Ytterligere økt utnyttelse av magasinkapasitet ved installasjon av økt turbinkapasitet og pumper i eksisterende magasiner for å pumpe vann i overskuddsperioder og rask nedtapping i underskuddsperioder. Potensial 5000MW. Dette er avhengig av flere nye kabler og nye forretningsmodeller

44 Utfordringer Begrensninger og flaskehalser i nettet innenlands nettet må forsterkes Kommersielle og regulatoriske utfordringer

45 Norge Europas grønne batteri Et global miljøvennlig konsept og en unik forretningsmulighet Norges vannkraft- magasin kan bli Europs s grønne batteri Flere mellomlandsforbindelser mellom Norge og kontinentet & UK

46 Norge Europas grønne batteri Et global miljøvennlig konsept og en unik forretningsmulighet Norges vannkraft- magasin kan bli Europs s grønne batteri Flere mellomlands- forbindelser mellom Norge og kontinentet & UK

47 Oppsummering Vindkraft har et stort potensialet og er en viktig brikke i verdens fornybarrevolusjon Kraftprisen faller både i Norge og på kontinentet (spesielt i Tyskland) I Sverige og Norge skal det bygges 26,4 TWh ny kraft innen 2020 (som vil bidra til kraftoverskudd i Norden) der ca 4-6TWh vindkraft vil bygges i Norge. Vindkraft er uregulerbar og må erstattes av annen kraft når det ikke blåser Norges vannkraftmagasiner balanserer uregulerbar kraft perfekt, uten CO2 utslipp. Paradoks i Tyskland Energiwende har bidratt til økt CO2 utslipp de to siste årene da kull har overtatt som balansekraft Norges vannkraft kan bidra men ikke løse Europas utfordringer Men vi trenger kabler, kabler,kabler! Til slutt: Fornybarrevolusjonen er en viktig brikke for å nå 2-graders målet og bidrar til reduksjon av CO2-utslippene - gitt et velfungerende kvotemarket!

48 Takk for oppmerksomheten! Mette Kristine Kanestrøm Leder Forretningsutvikling Lyse Produksjon AS Mobil

49 Energimix i Europa i 2000 og 2013

50 Vil EU målet innen 2020? EU vil trolig nå målet om 20% reduksjon i CO2 Men kun få land ligger an til å nå sine fornybarforpliktelser Samlet utslippsreduksjoner så langt er forårsaket av lavere energiforbruk som et resultat av finanskrisen Siden 2009 har utslippene vært uendret

51