Husbanken Region Midt-Norge 2012

Transkript

1 Husbanken Region Midt-Norge 2012 Flere søker kommunene om startlån s7 Passivhus inntar volummarkedet s17 Mange spennede FoU-oppdrag s31

2 2 Innholdsfortegnelse «Smakebiter fra 2012» 3 Nøkkeltall BOLIGSOSIALT ARBEID 6 Flere søker kommunene om startlån 7 Stor aktivitet på bostøtte i Ålesund: Boveiledertjeneste har sikret flere egen bolig 10 Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim 12 Boliger må til for å skape vekst 13 Samarbeid med andre statlige aktører gir økt måloppnåelse 14 Miljø og energi 16 Passivhuset inntar volummarkedet 17 neste trinn nullenergihus 17 Passivhus Norden Elever bygger kommunale passivhus 20 Fremtidens sykehjem i Ålesund 22 Kvalitetsboliger for studenter i Trondheim 24 Kompetansetilskudd tilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet 26 Universell utforming 27 Mer tilgjengelig og mer energieffektivt på Kattem BRl 28 Utarbeider funksjonsattest for boliger 29 Forskning og utvikling 30 Mange spennede FoU oppdrag i FoU-leveranser i Formidling 34 Flere bruker Husbanken.no 35 Arrangement - en viktig arena for kunnskapsformidling 36 Tabeller 38

3 3 «Smakebiter fra 2012» Husbankens oppdrag spenner over hele det bolig- og bygningspolitiske feltet. Husbanken er til stede over hele landet gjennom sine 6 regionkontor. De ulike kontorenes aktiviteter representerer Husbankens måloppnåelse i boligpolitikken. Dette blir hvert år framstilt i Husbankens offisielle årsmelding. Husbanken region Midt-Norge ønsker med denne publikasjonen å synliggjøre hvilke oppgaver og aktiviteter som har vært vektlagt i regionen vår i 2012 samt å framheve enkelte av de boligpolitiske resultatene som er oppnådd her hos oss. Vi tror disse smakebitene fra 2012 kan være en viktig inspirasjonskilde til ny giv og forsterket innsats, både for oss og for våre samarbeidspartnere i arbeidet framover. Det er jo artig å se at arbeidet nytter. I 2012 hadde Husbanken Region Midt-Norge oppstart av to viktige boligpolitiske satsinger; «Områdeløft Saupstad-Kolstad» i Trondheim og prosjekt «Boligetablering i distriktene». Mens arbeidet med Områdeløft er forankret i en eksisterende, bred boligpolitisk samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Husbanken Midt-Norge, er distriktssatsinga et tre- årig nasjonalt forsøksprosjekt der Husbanken region Bodø har prosjektledelsen. Dette synliggjør to ulike måter Husbanken jobber på; et langsiktig og programmessig samarbeid med kommunene, mens vi på andre områder har et mer kortsiktig og prosjektrettet fokus. Fra 2015 har regjeringen signalisert at alle boliger skal bygges som passivhus. Kunnskap og kompetanse må spres i alle regioner og til mange aktører på tvers i Bygg-, anleggog eiendomsnæringen. I Åfjord bygger elevene ved Åfjord VGS passivhusboliger for vanskeligstilte. I dette prosjektet får både elever, lærere og byggherren god erfaring med bygging av passivhus. Dette er en god modell for kompetansespredning til mange aktører. I tillegg får kommunen gode utleieboliger for sine brukere, vi kaller det et kinderegg. Husbanken er opptatt av kunnskapsutvikling, og artikkelen vår om FoU-oppdrag viser hvilke kunnskapsbidrag som er levert i Like viktig er imidlertid de finansielle virkemidlene våre og den sammenhengen de brukes i. Husbankens låne- og tilskuddsmidler gir boliger med gode kvaliteter både for studenter, for syke og pleietrengende og for mennesker med nedsatt funksjonsevne samtidig som virkemidlene våre er viktige bidrag i arbeidet med å løse kommunenes boligsosiale utfordringer. Husbankens har en viktig jobb i å spre kunnskap og formidle resultatene av statens boligpolitiske innsats. Husbanken.no og regionale og nasjonale arrangement er kanaler som er viktig i den sammenheng. Denne lille publikasjonen er et ytterligere supplement. God lesning! Med vennlig hilsen Regiondirektør, Husbanken Region Midt-Norge Brit Tove Welde

4 4 Nøkkeltall 2012 Det er mange og ulike utfordringer på boligmarkedet som påvirker måten regionkontoret arbeidet med de finansielle virkemidlene på. Både startlån, grunnlån, tilskudd til utleieboliger, bostøtte og investeringstilskudd påvirkes like mye av nasjonale utviklingstrekk som lokale og varierende forhold. Forvaltningen av startlån og grunnlån er samlet i Husbankens totale låneramme. For 2012 foreligger det sentrale føringer om at startlån skal prioriteres, noe som forklarer nedgangen i tilsagn gitt til grunnlån. Nøkkeltall for husbanken region midt-norge Bostøtte Utbetalt beløp Antall mottakere Startlån Tilsagnsbeløp Grunnlån til oppføring Tilsagnsbeløp Antall boliger Grunnlån til utbedring Tilsagnsbeløp Antall boliger Boligtilskudd til etablering Tilsagnsbeløp Boligtilskudd til tilpasning Tilsagnsbeløp Boligtilskudd til utleieboliger Tilsagnsbeløp Antall boliger Investeringstilskudd Tilsagnsbeløp Antall boenheter En mer detaljert statstikk finner du vedlagt bak.

5 5 Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkere. Antall mottakere Utbetalt beløp Sum bostøtte Mottakere startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Utbetalt beløp Sum startlån Grunnlån - oppføring Grunnlån kan benyttes til oppføring av nye boliger. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. Antall boliger Utbetalt beløp Lånebeløp kroner Antall boliger Grunnlån - utbedring Ved hovedombygging gjelder de samme kravene til universell utforming og miljø/energi som for nybygg. Ved annen utbedring krever Husbanken at utbedringsarbeidene har vesentlige elementer både av universell utforming og tiltak innenfor miljø/energi, og inngår i en helhetlig plan. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Antall boliger Utbetalt beløp Lånebeløp kroner Antall boliger

6 6 BOLIGSOSIALT ARBEID Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. God bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig. I arbeidet med å bosette vanskeligstilte på boligmarkedet samarbeider Husbanken med kommuner, andre statlige aktører, brukerorganisasjoner og frivillige aktører. Det er sentralt at brukerperspektivet blir ivaretatt i arbeidet. De kommunene med de største boligsosiale utfordringene deltar i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Det boligsosiale utviklingsprogrammet er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom kommunene og Husbanken. Kommuner som ikke deltar, skal kunne høste erfaringer og kunnskap fra de kommunene som deltar i programmet. ungdom Helhetlig planlegging Boligjuss Boligsosialt Bostøtte Kommune Virkemidler Startlån Grunnlån tilskudd til etablering kommunale utleieboliger samarbeid boligsosialt programarbeid Kompetansetilskudd bolig

7 7 Flere søker kommunene om startlån Husbanken lånte ut over 1.1 milliard kroner til Midt-Norske kommuner for videre lån til sine innbyggere. Tilsvarende beløp i 2011 var 807 mill. kroner. Etterspørselen etter startlån i Midt-Norge har dermed økt med 326 millioner fra 2011 til Startlån er et av de viktigste boligpolitiske virkemidlene fra Husbanken. Lånet forvaltes av kommunene som låner pengene fra Husbanken. Startlånet har en sosial profil, og er et virkemiddel til grupper med svak økonomi som har problemer med å skaffe seg privat finansiering til egen bolig. I 2012 ble startlånsmidlene fra Husbanken fordelt til kommunene inntil fire ganger i året. Husbanken har i tillegg satt en betingelse for at midlene skal være fordelt på søkerne før de søker om ny bevilgning. Dette innebærer en fortløpende rapportering fra kommunenes side, og bedre kontroll over fordelingen av midlene. -Tanken bak oppdelingen var å sikre at midlene skulle komme hurtig i omløp slik at vi kunne prioritere kommunene med størst etterspørsel etter startlån. Alle bevilgninger til kommunene hadde en en gyldighet på 3 måneder. Pengene kommer andre kommuner til gode, når bevilgningen til kommunene blir trukket tilbake på grunn av manglende utbetalingsanmodning. I 2012 ble hele lånerammen for startlån i region Midt-Norge disponert, sier avdelingsdirektør Per Ove Jensen, ved Husbanken Region Midt-Norge. Utbetalt beløp Startlånsaktivitet i regionen Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag

8 8 Stor etterspørsel etter grunnlån i 2012 Husbankens grunnlån til bygging og utbedring av boliger er også kraftig etterspurt. Den totale rammen for grunnlån i region Midt-Norge i 2012 var 2,4 milliarder kroner. Ved inngangen til 2013 hadde Region Midt-Norge inn søknader på til sammen 1,5 milliarder kroner, som stod i kø for utbetaling. -Tilsagn på grunnlån i 2012 i Midt-Norge viser en nedgang fra 2011 til For nye boliger var nedgangen fra 1,4 mrd. i 2011 til 944 mill. i For lån til utbedring er det en nedgang fra 178,5 mill i 2011 til 85,3 mill i Grunnlån til kjøp økte derimot fra 5,7 mill i 2011 til 33,3 mill i Grunnlån til kjøp gis i hovedsak til kommuner for kjøp av kommunale utleieboliger, sier Jensen. Forvaltningen av startlån og grunnlån er samlet i Husbankens totale låneramme. For 2012 foreligger det sentrale føringer om at s tartlån skal prioriteres. Dette forklarer nedgangen på tilsagn til grunnlån. - Det er stor etterspørsel etter Husbankens virkemidler. Rammen for grunnlån i 2012 ble brukt opp og vi tar med oss en kø på 1,5 milliarder inn i 2013, forteller avdelingsdirektør Per Ove Jensen ved Husbanken Region Midt-Norge. (Foto Husbanken, Birger Jensen) Kva er grunnlån Grunnlånet kan nyttast til å byggje nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygningar til bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader for prioriterte grupper. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. Grunnlånet kan nyttast til > > nye bustader > > utbetring av bustader > > ombygging av bygningar til bustader > > kjøp av nye og brukte utleigebustader. Ein kan òg søkje om grunnlån til barnehagar, studentbustader og andre lokale, som grendehus og felleslokale som er ein naturlig del av bumiljøet. Søknad skal sendast til Husbankens regionkontor. Kva er startlån Startlån er ei låneordning for dei som slit med å etablere seg på bustadmarknaden eller har vanskar med å bli buande i bustaden sin. Det er kommunane som tek i mot og behandlar søknadar om startlån. Økonomisk vanskelegstilte husstandar, barnefamiliar, einslege forsørgjarar og flyktningar kan søkje om startlån. Desse kan få startlån: > > økonomisk vanskelegstilte husstandar > > barnefamiliar > > einslege forsørgjarar > > personar med nedsett funksjonsevne > > flyktningar > > personar med opphaldsløyve på humanitært grunnlag Det er kommunen som tek imot og behandlar søknader om startlån.

9 9 Stor aktivitet på bostøtte i 2012 Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkerne. Husbanken skal bidra til at bostøtteansvarlige i kommunene er kjent med regelverket og Husbankens bostøttesystem. I tillegg behandler Husbanken klager på vedtak om bostøtte. Opplæring og kurs for kommunale saksbehandlere er også en viktig oppgave for Husbanken. I 2012 deltok 42 saksbehandlere fra 30 kommuner på kurs arrangert i region Midt-Norge. Her gis det opplæring i regelverk, Husbankens bostøttesystem og gjennomgang av søknadsskjemaet. Husbanken Region Midt-Norge har jobbet aktivt mot kommunene for å få støtteberettigede inn i ordningen. Vi mener fortsatt at det kan være et underforbruk av bostøtte, da det muligens er flere som ikke kjenner til ordningen. Opprydding i søknader til unge uføre saker der unge uføre kan ha fått for lav bostøtte, i tillegg til 345 unge uføre som kan ha fått avslag på feil grunnlag. Ny lov om bostøtte fra 2013 Bostøtte har vært regulert i lov om Husbanken og tilhørende forskrifter. Kommunal- og regionaldepartementet ønsket å samle regelverket for bostøtte i en egen lov. Den nye loven skal styrke personvernet og sørge for automatisk etterkontroll av inntektsgrunnlaget. I tillegg blir det lansert en uavhengig klagenemnd. Husbanken skal behandle alle førstegangsklager. Dersom søker er uenig i vedtak etter klagebehandling kan det klages på nytt. I de tilfeller at Husbanken opprettholder sitt vedtak, vil ny klage bli videresendt til en uavhengig klagenemnd. Ny bostøttelov ble gjeldende fra Grunnet endringer i trygdekodene hos NAV har flere unge urføre mottatt for lav bostøtte eller fått avslag på feil grunnlag. I 2012 har Husbanken revurdert 220

10 10 Ålesund: Boveiledertjeneste har sikret flere egen bolig Siden 2010 har Ålesund kommune bistått innbyggere som sliter med å etablere seg i en egen bolig ved hjelp av en boveiledertjeneste. De gode resultatene fra arbeidet har skapt nasjonal interesse, og ifølge kommunen er tjenesten lett å administrere og kan enkelt overføres til andre kommuner. Boveiledertjenesten bistår beboere i kommunale utleieboliger med leting etter egnede boliger, hjelp og veiledning i søknadsprosesser og finansiering som startlån. Prosjektet er støttet med midler fra Husbanken og Fylkesmannen. -Gjennom prosjektet «Veien til egen bolig» har vi i de siste årene oppnådd gode resultater med å hjelpe vanskeligstilte med å kjøpe egen bolig, sier daglig leder Peer Volstad i Ålesund kommunale eiendom KF. -Siden oppstarten av prosjektet i oktober 2010 har 36 familier fått bistand til kjøp av egen bolig fra kommunen. Dette har frigjort kommunale utleieboliger for andre boligsøkere. I 2012 alene ble 15 familier boligeiere ved hjelp av denne tjenesten, sier Volstad. I tilbudet til innbyggerne legger kommunen spesielt vekt på samarbeid med andre etater som er involvert i det boligsosiale arbeidet som for eksempel Nav, flyktningkontoret. Saksbehandleren for tildeling av bolig jobber tett med miljøarbeidere. Enheten som leier ut boliger skal følge med på botiden til leietakerne, og vil oppfordre og motivere dem til å søke på kommunens og Husbankens ordninger. Miljøarbeideren skal følge opp leietakerne og hjelpe til med kjøp og flytting. Boveiledertjenesten har også bistått beboere i kommunale utleieboliger med flytting til private leieboliger der dette har vært ønskelig for den enkelte familie. I prosjektperioden har 11 familier fått hjelp til dette. Ålesund sentrum (Foto Husbanken, Birger Jensen)

11 11 Nominert til Statens tiltakspris for bostedsløshet. For arbeidet med boveiledertjenesten ble Ålesund kommune nominert til Statens tiltakspris for bekjempelse av bostedsløshet. Jyruen fremhevet at prosjektet har satt de boligsosiale virkemidlene i sammenheng med kommunens øvrige boligarbeid, og at det er utviklet en modell som er ukomplisert, enkel å administrere og lett å kopiere. Kommunen har vist risikovillighet og fleksibilitet i bruk av startlån og har utvist tiltro og ansvar overfor bruker. Boveileder Kristin Myklebust og Trine Ulla, avdelingsleder Ålesund kommunale eiendom KF (foto: Mette Presterud) I forbindelse med prosjektet har kommunen jevnlig delt erfaringer med Husbanken region Midt-Norge. Prosjektet er presentert på flere konferanser og samlinger. Ålesund kommune opplever stor interesse for dette prosjektet fra andre kommuner, og har lagt til rette for kunnskapsoverføring ved besøk til og besøk av andre kommuner. Foreløpige resultater > > 44 kommunale leiligheter er fristilt som et resultat av arbeidet, 33 har kjøpt egen bolig og 11 leier nå privat. > > 87 personer derav 26 barn har flyttet ut av kommunale utleieboliger > > 123 personer har mottatt bistand i forskjellig grad fra boveileder > > Bedre rullering på kommunale utleieboliger Prosjektet «Veien til egen bolig» er i hovedsak finansiert av Fylkesmannen sammen med kompetansetilskudd fra Husbanken på kroner Boligsosialt utviklingsprogram Ålesund kommune har siden 2009 vært en del av Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i Region Midt- Norge. Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom den enkelte kommune og Husbanken. I det langsiktige partnerskapet inngår blant annet kunnskapsutvikling, kompetanseheving, etablering av gode analyseverktøy og beslutningsgrunnlag, samt tiltak for bedre utnyttelse og samordning av Husbankens virkemidler. I programperioden gir Husbanken tilbud om faglig og finansiell støtte til utvikling av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. Ny programbeskrivelse blir iverksatt i 2013.

12 Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim Trondheim har tradisjonelt vært en by uten store levekårsforskjeller mellom bydelene og med lite segregering mellom ulike befolkningsgrupper. Levekårsundersøkelsen 2011 dokumenterer imidlertid relativt store geografiske forskjeller i demografi og levekår også i Trondheim. Noen bydeler har spesielt store utfordringer. En av disse er Saupstad-Kolstad. Saupstad skole, Foto: Trondheim kommune Saupstad Kolstad er Trondheims første drabantby, og de siste 40 årene er det gjort lite med offentlige rom, infrastruktur, grøntarealer og bygningsmiljøer i området. Samtidig viser nye levekårsdata at bydelen relativt sett har levekårsutfordringer. Saupstad-Kolstad er derfor valgt ut til å delta i Husbankens områdeløft fra Region Midt-Norge. - Områdeløftet skal resultere i et fysisk, sosialt og kulturelt løft som styrker bomiljøet og gjør bydelen mer attraktiv, sier seniorrådgiver Thomas Hugaas Molden fra Husbanken. Det kan for eksempel være å utvikle gode møtesteder i området, arbeide for attraktive, trygge og inkluderende bo- og oppvekstmiljøer, styrke foreningsliv og frivillighet, utvikle lokal ledelse og engasjement, eller å øke kvaliteten på uteområder og infrastruktur. I 2012 ble det igangsatt et tverrfaglig forprosjekt, som har hatt som oppgave å utrede og forankre et framtidig Områdeløft i bydelen Saupstad-Kolstad. Målet har vært å etablere nødvendig beslutningsgrunnlag for strategiske valg og framtidig satsing i bydelen med tanke på å styrke bomiljøet, forbedre levekårene og gjøre bydelen enda mer attraktiv. Forprosjektet avsluttes i februar Det legges også vekt på at metodikk, erfaringer, kunnskap og nettverk som prosjektet resulterer i skal komme andre bydeler i Trondheim til gode på sikt. I 2013 vil arbeidet med prosjektet Områdeløft Saupstad-Kolstad vektlegge bruken av tilskuddsmidlene innenfor tre hovedaktiviteter i oppstarten: > > kunnskaps- og kompetansehevende tiltak > > forankrings-, medvirknings- og informasjonstiltak > > fysiske tiltak Dette vil ruste organisasjonen i oppstartsfasen i arbeidet med områdeløftsatsingen i bydelen, sørge for medvirkning og informasjonsspredning blant beboere, samt synliggjøre et første konkret fysisk tiltak som kommer hele bydelens befolkning til gode.

13 13 Hva er områdeløft? Områdeløft innebærer en langsiktig satsing basert på gjensidig og forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Områdeløft skal bidra til gjennomføring av et helhetlig, varig, og lokalt forankret områdeutviklingsarbeid, i en utvalgt del av kommunen. Prosjekteier er Trondheim kommune, men arbeidet skal gjøres i samarbeid med beboere og næringsliv, med Husbanken, IMDi og andre relevante aktører. Husbanken tilbyr faglig og finansiell støtte til områdesatsingen i tråd med Husbankens «Program for Områdeløft». Kommunen har hovedansvaret for utviklingsarbeidet i områdeløft. Husbanken er kommunens partner og bidrar både med finansielle midler og kompetanse. Trondeim kommune har fått tilskudd fra Husbanken over statsbudsjettet på hhv. 1,5 mill. i 2012 og 2,5 mill. i Boligetablering i distriktene Boliger må til for å skape vekst Hitra, Flatanger og Grong deltar i regjeringens satsing «Boligetablering i distriktene». Kommunene erkjenner at en kombinasjon av mangel på boliger og lite boliger til leie og til salgs er til hinder for vekst i kommunene. Flatanger kommune Foto: Lisbeth Lein Grong kommune Foto: Geir Idar Freland Hitra kommune Foto: Carlos Rehaag Hitra og Flatanger har fått erfare at arbeidsplasser ikke er det eneste som må være på plass for å skape vekst i kommunene. Veksten i havbruksnæringen har ført til økt arbeidsinnvandring fra utlandet til begge kommunene. I tillegg er de populære fritidsboligkommuner hvor pengesterke hyttekjøpere konkurrerer ut de lokale boligkjøperne. Hitra kommune har et stort behov for utleieboliger, særlig for å dekke boligbehovet til det økende antallet arbeidsinnvandrere og til unge familier i etableringsfasen, og i 2012 fikk Hitra tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av 8 utleieleiligheter som skal tilbys disse to målgruppene. Grong kommune jobber aktivt med å markedsføre kommunen både som arbeidsplass og bosted for unge namdalinger som kan tenke seg å flytte til hjemkommunen etter endt utdanning. I 2012 fikk Grong kommune tilskuddsmidler til bygging av to enebolige r og et leilighetsbygg bestående av 4 leiligheter som skal bidra til å lokke unge familier og andre tilflyttere til kommunen. Fakta om distriktssatsingen Målet med ordningen er å øke boligtilbudet i mindre kommuner og å utvikle ny kunnskap og kompetanse om boligetablering i distriktene.

14 14 Foto: Samarbeid med andre statlige aktører gir økt måloppnåelse Husbanken Region Midt-Norge har i 2012 inngått toårige samarbeidsavtaler med regionens tre Fylkesmannsembeter. Avtalene har lagt grunnlaget for felles konferanser og flere utviklingsprosjekter. Integrerings- og Mangfolds direktoratet (IMDi), Barne,- ungdoms- og familieetaten (BUFetat) og NAV er de andre etatene som kontoret samarbeider med. Sammen med fylkesmannen i Møre og Romsdal har Husbanken arrangert to årlige boligsosiale konferanser for kommunene. Samarbeidet med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ført til at boligsosialt arbeid ble tema under Røroskonferansen. Andre arrangement sammen med Fylkesmannen har også tatt opp temaer som omsorgsboliger/sykehjem og universell utforming. Samarbeidet med IMDi har vært viktig for Husbanken, spesielt i arbeidet med bosetting av flyktninger der begge etatene har sammenfallende interesser. IMDi har blant annet deltatt sammen med Husbanken i dialogmøter og konferanser ute i kommunene. Region Midt-Norge har samarbeidsavtaler med følgende statlige aktører: IMDi KS Midt-Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Møre og Romsdal BUFetat (Ny avtale inngått i )

15 15 Egen ungdomsstrategi Samarbeidet med BUFetat har resultert i to utviklingsprosjekter i Levanger og Molde. Prosjektene er en del av Husbanken region Midt-Norges ungdomsstrategi som skal fremskaffe kunnskap og erfaringer med bosetting av ungdom i sårbare overgangsfaser. I prosjektet «På egne ben» i Levanger (2010) har man sett på hvordan man sikrer en best mulig overgang for ungdom som skal fra barnevernsinstitusjon til egen bolig. Målet er at ungdommene skal være best mulig rustet til å klare seg på egen hånd. Forprosjektet foreslo å opprette en egen ettervernstjeneste med samlokaliserte boliger for ungdom i målgruppen. En firemannsbolig er kjøpt inn til formålet, hvor målet er å bosette ungdommer og etablere etterverntjenesten. Etterverntjenesten skal sørge for et godt samarbeid og koordinere andre offentlige tjenester som ungdommene har behov for. I prosjektet «På egne ben Molde og omegn» er målet å bosette ungdom i sårbare overgangsfaser, men her har prosjektet utvidet målgruppen fra barnevern og enslige mindreårige, til å gjelde alle ungdommer med sammensatte vansker. I prosjektet er det foreslått en endring i hvordan kommunene organiserer tjenestene rettet mot utsatt ungdom. For mange av ungdommene krever det innsats på flere områder samtidig for at det skal gi varig og stabil endring. Kompetansetilskudd fra Husbanken Prosjektene fra Levanger og Molde er tildelt boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken På egne ben Molde og omegn: 2011: kr 2012: kr På egne ben Levanger: 2010: kr 2011: kr Foto: Selvstendig boligkarriere for flyktninger Satsingen «Selvstendig boligkarriere for flyktninger» ble initiert av Husbanken region Midt-Norge i samarbeid med IMDI i Kommunene Volda, Ørsta, Stjørdal, Steinkjer og Trondheim fikk tilsammen 2,2 millioner i boligsosialt kompetansetilskudd for å bistå flyktninger i kommunale boliger til en selvstendig boligkarriere, enten gjennom eie eller leie i det private markedet. Målsettingen med prosjektene i nettverket er at de skal gi kunnskap om hvordan salg av kommunale utleieboliger til flyktninger kan gjøre kommunene bedre i stand til å tilpasse boligmassen til eksisterende behov, samt få en bedre gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. I tillegg vil prosjektene gi mer kunnskap om hvordan man kan utnytte de boligsosiale virkemidlene for å gi bedre boløsninger for målgruppen. Husbanken Region Midt-Norge arrangerte i samarbeid med IMDi, en nettverkssamling i Ålesund i februar deltakere fra kommunene og IMDi fikk høre en engasjert Kristin Myklebust fra Ålesund kommunale eiendom KF fortelle om Boveilederprosjektet de startet opp i Prosjektet ble nominert til Statens tiltakspris mot bostedsløshet i Husbanken ønsker at erfaringene fra dette netverksarbeidet også skal komme de andre bosettingskommunene i regionen til gode. Vi vil følge opp arbeidet i nettverket for å sikre den ønskede kompetanse- og erfaringsoverføringen til andre aktører.

16 16 Miljø og energi Ranheimsveien 149, Trondheim. Omsorgsboliger i massivtre, bygd som passivhus. (Foto Husbanken, Birger Jensen) Husbanken Region Midt-Norge har nasjonalt fagansvar for området miljø og energi. Dette innebærer blant annet et ansvar for å utvikle og forvalte en spisskompetanse på vegne av hele Husbanken. I 2012 har Husbanken utarbeidet en strategi for energieffektivisering av eksisterende bebyggelse som skal bidra til 15 TWh energieffektivisering i bygninger innen Husbankens hovedfokus er bygningsmessige tiltak i eksisterende blokk- og småhusbebyggelse. Arbeidet med energieffektivisering skal ses i sammenheng med nasjonale målsettinger for universell utforming og byggeskikk. Barnehager Boligjuss Blakstadmodellen Byggeskikk Energi Forskning og utredning Grunnlån Internasjonalt arbeid Investeringstilskudd Klimatilpasning Kompetansetilskudd NS 3700 Lån Områdeløft Omsorgsboliger Passivhus Publikasjoner Regelverk Rente Statistikk Stedsutvikling Søknadsskjemaer Tilskudd Universell utforming Materialer

17 17 Passivhuset inntar volummarkedet neste trinn nullenergihus Hovedfokuset for oppgavene til Husbanken i regjeringens miljøhandlingsplan er redusert energibehov i bygningsmassen og økt fokus på eksisterende bebyggelse. Passivhusstandard er en viktig milepæl i arbeidet med å utvikle nullenergi-, plussenergi- og nullutslippshus. Både klimameldingen og bygningsmeldingen «Gode bygg for et bedre samfunn peker på dette». Regjeringens målsetting er passivhusnivå som forskriftsnivå fra 2015 og nullenergihus fra En rekke større passivhusprosjekter er under oppføring ved årsskiftet. Heimdal Bolig i Trondheim står for utbyggingen av det største boligområdet med passivhus i Norden med over 300 eneboliger, rekkehus og leiligheter. Ved Lerkendal bygger SiT over 600 hybelenheter i blokk som passivhus. Husbanken har i 2012 finansiert nesten 400 passivhusboliger i alle kategorier. Flere og flere aktører velger bygging av passivhus og markedet er nå klart for denne typen boliger. Blakstad VGS i Aust-Agder har siden 2009 bygd passivhus på oppdrag fra Froland kommune. Dette viser at også elever fra videregående skoler klarer å bygge passivhus. Lignende prosjekter er igangsatt i Mandal i Vest-Agder og i Åfjord i Sør-Trøndelag og på flere steder i Norge er slike prosjekter under planlegging. I Arendal bygger nå Skanska 40 boliger fordelt på småhus og boligblokker som nullenergihus. Prosjektet har fått status som pilotprosjekt i ZEB (Zero Emission Buildings). Signaler tyder på at stadig flere aktører i byggemarkedet ønsker å være tidlig ute med å teste fremtidens nullutslippsbygg og betalingsviljen er økende. Kampen om å skaffe seg markedsfortrinn på løsninger som er bedre enn passivhus ser ut til å være i gang. Under konferansen Passivhus Norden 2012 «fra lavenergibygg til plussenergibebyggelse» ble vi kjent med flere eksempler som bekrefter dette. Økende aktivitet i markedet for ambisiøs energirehabilitering Husbanken registrerer økende aktivitet i markedet for ambisiøs energirehabilitering i blokkbebyggelse, mens det er liten aktivitet på småhusmarkedet. Undersøkelser gjennomført i EKSBO-prosjektet viste at omtrent 85 prosent av energiforbruket i eksisterende bygg kommer fra småhus. Husbanken finansierte kun utbedring av 28 eneboliger og tomannsboliger i Husbanken har gitt kompetansemidler til to prosjekter som ønsker å bidra til økt ambisjonsnivå og økt omfang av energirehabilitering av småhus. Firmaet Bolig Enøk ønsker å bidra til en markedsintroduksjon av ambisiøse energiplaner, mens Sintef skal utvikle energikonsepter, energiplaner og spre kunnskap om rehabilitering av småhus. Prosjektene ble støtte med hhv og i kompetansemidler fra Husbanken. Prosjektene vil gi bidrag til prosjektet SEOPP som støttes av Forskningsrådet og ledes av Mesterhus. Husbanken, Enova og Sintef Byggforsk deltar også i dette prosjektet. Energieffektivisering står høyt på dagsorden i EU En reduksjon i energiforbruket blir sett på som et viktig klimatiltak som også kan bidra til å gjøre EU mindre avhengig av import. I 2012 ble EUs energieffektiviseringsdirektiv vedtatt. Dette forplikter EU til å redusere sitt samlede energiforbruk med 17 prosent fra 1990-nivå. Mange av de nødvendige tiltakene er forventet å komme i bygningssektoren. 40 prosent av EUs totale energiforbruk og 36 prosent av klimagassutslippene kommer fra bygningssektoren. For at direktivet skal bli gjeldende i Norge må det gå gjennom EØS-prosessen.