Regnskap 2009 og 2010

Transkript

1 Landsmøte 2011 Hamar, august Sak 5 Regnskap 2009 og 2010 Inneholder: Styrets årsberetning 2009 og 2010 Årsregnskap 2009 og 2010 Revisjonsberetning 2009 og 2010

2 Styrets årsberetning 2009 Årsregnskap 2009 med balanse Revisjonsberetning

3 Styrets årsberetning 2009 Naturvernforbundets landsmøte 2011 Virksomhetens art og lokalisering Norges Naturvernforbund er en landsdekkende medlemsorganisasjon med sekretariat med tilholdssted i Grensen 9b, Oslo. Vi har i tillegg et kontor i Kragerø (en ansatt og nettbutikk), en ansatt i Steigen i Nordland og en på deltid ved kontoret til fylkeslaget i Hordaland. Norges Naturvernforbund består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte som organisasjonens besluttende organer. Sentralstyret møttes 10 ganger og landsstyret fem ganger i Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, og dette ble avholdt i Bergen i august 2009, hvor ca 110 delegater fra lokal- og fylkeslagene deltok. Landsmøtet vedtok blant annet arbeidsprogrammet for perioden , som arbeidet i sekretariatet og styrende organer ledes etter. Organisasjonens sekretariat hadde ved årsskiftet 36 ansatte på hel- eller deltid, til sammen ca 30 årsverk. Noen av de ansatte er prosjektmedarbeidere engasjert for en tidsavgrenset periode og er oftest avhengig av ekstern øremerket finansiering. Virksomheten omfatter medlemsrettet arbeid, miljøpolitisk påvirkningsarbeid overfor sentrale og lokale myndigheter, næringsliv m.v. Naturvernforbundet er en sentral høringsinstans og uttalte seg om viktige miljøsaker overfor regjering og Storting i Naturvernforbundet har også en omfattende prosjektportefølje på energisparing og miljøarbeid i Russland, 15 tidligere Sovjetstater og i fire afrikanske land. Norges Naturvernforbund har aktive fylkeslag i hele landet (utenom Troms), i tillegg til ca 90 lokallag som jobber med natur- og miljøvernsaker. Flere fylkeslag har egne ansatte på hel- eller deltid. Medlemsinnsatsen er betydelig. Valgte tillitspersoner og andre bidrar vesentlig for å sikre og forsterke det faglige og organisatoriske nivået i organisasjonen. Samlet representerer Norges Naturvernforbund et omfattende faglig nettverk som sikrer stor innsikt i natur- og miljøspørsmål. Vi har åtte fagutvalg og ressursnettverk med frivillige i organisasjonen. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte sitter dessuten i over 30 forskjellige verv i organisasjonsstyrer og faglige utvalg og råd på vegne av Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet hadde per , medlemmer, omtrent det samme som året før. I tillegg er det i overkant av 1000 faste givere, hvorav 374 ikke er medlemmer. Naturvernforbundet ga i 2009 ut seks nummer sitt eget medlemsblad, Natur & Miljø. Bladet har et opplag på ca eksemplarer. Redegjørelse for årsregnskapet For 2009 foreligger det et samlet overskudd på kroner Inntektene var i 2009 samlet på 41,8 millioner, en økning på vel 4,2 millioner fra De viktigste faktorene for økningen var at vi fikk mer til vår internasjonale prosjektportefølje og øremerkede midler til nasjonale prosjekter, blant annet til rehabilitering av oljeskadd sjøfugl. I tillegg fikk vi i 2009 en testamentarisk gave på en million kroner. Ellers var det mindre endringer i inntektssammensetningen, men med en liten nedgang i andel frie inntekter. Driftstilskudd fra Miljøverndepartementet er den største enkeltkilden til inntekter, og utgjorde i 2009 litt under 7 millioner kroner. 4

4 Driftskostnadene og finanskostnadene utgjorde i 2009 samlet 40,4 millioner. Det ble i 2009 satt inn mer ressurser på medlems- og giveroppfølging, mens resultatet av dette arbeidet nok først får større utslag i 2010 og Overføringer til lokal og fylkeslag, Miljøagentene og Natur og Ungdom har blitt stabilisert etter å ha vært under press i økonomisk vanskelige tider Tilskudd til internasjonalt arbeid gjelder i stor grad overføringer til prosjekter som Norges Naturvernforbund driver i Russland og 15 tidligere Sovjetstater og i fire afrikanske land. Prosjektene i utlandet drives med midler bevilget av Norad, Fredskorpset, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og noen andre bidragsytere. For 2009 utgjorde disse overføringene nærmere 25 % av totale utgifter. Vi har brukt ca 80 % av midlene våre på formålsaktiviteter. Det må likevel bemerkes at mye av midlene er prosjektmidler som er bundet opp til spesifikke formål. De internasjonale energispareprosjektene gjør at vi har en overvekt av arbeidet innenfor klima og energiområdet. Dersom vi ser kun på det nasjonale arbeidet så brukes det omtrent like mye på temaområdene klima/energi/samferdsel som på naturmangfold/miljøgifter. Området miljøgifter har en unormal høy utgiftsside i 2009 på grunn av rehabiliteringsprosjektet etter oljesølet ved Langesund. På informasjonssiden har vi hatt et større samarbeidsprosjekt med Natur og Ungdom og Miljøagentene på å få utarbeidet en felles elektronisk plattform. Her ble midler fra Årets Gave fra Sparebankstiftelsen (2008) benyttet. De nye nettsidene ble lansert på Landsmøtet i Bergen i august 2009, og rulles videre ut i 2010 med fylkes- og lokallag. Kostnader ved administrasjon og styrende organer har holdt seg på omtrent samme nivå som i Likviditeten har stort sett vært god i 2009, og bedre enn i Fortsatt må noen større utgiftsposter holdes igjen til vi har likviditet etter medlemskontingentutsendelse seinhøstes. I 2010 utløses investeringsfondet som ble opprettet i 2005, slik at vi antakelig ikke trenger å ha kassakreditt lenger. Overskuddslikviditet er plassert i norske banker som vanlig rentebærende innskudd og høyrentekonto. Gjeld Organisasjonen er ellers gjeldfri bortsett fra avsetninger og offentlig forpliktelser som skattetrekk og lignende. Størrelsen på gjeldssiden kan virke stor (se note 11 i regnskapet), men dette skyldes først og fremst langsiktige tilsagn fra Norad og UD som er nødt til å gjeldsføres inntil de benyttes. Formålskapital I 2009 har vi en total formålskapital på over 5,8 millioner. Av dette er 3,5 millioner formålskapital uten bindinger, mens 2,3 millioner er bundet opp til spesifikke aktiviteter eller restriksjoner. Se ellers note 8 i regnskapet. Gjennom arbeidsprogramperioden skal vi gjennom overskuddsdrift øke den frie formålskapitalen til ca 6 millioner. Det vil gi Naturvernforbundet en etterlengtet handlefrihet dersom dette oppnås. I årsregnskapet for 2009 er fortsatt drift lagt til grunn. Arbeidsmiljø Sykefraværet i Naturvernforbundet i 2009 var 339 arbeidsdager, dvs. ca. 4,9 % av total arbeidstid. 58 dager av dette var egenmeldte sykefraværsdager. 220 av totalt 339 5

5 sykefraværsdager var relatert til sykemeldinger grunnet graviditet, og kunne vanskelig unngås selv ved tilrettelegging. Holder vi disse fraværsdagene utenom var sykefraværet ca 1,8 % (129 dager). Dette var en liten økning fra Vi vil fortsette arbeidet for å forebygge sykefravær, blant annet ved å begrense arbeidspresset for en del stillinger. Det var ingen personskader eller ulykker blant i ansatte i Det arbeides aktivt med å få flere sosiale aktiviteter og styrke arbeidsmiljøet. Det er opprettet et eget arbeidsmiljøutvalg som skal jobbe systematisk med forbedringer i arbeidsmiljøet. I 2010 blir det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse om både psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Likestilling Forbundets mål er å sørge for god kjønnsbalanse både i tillitspersonapparatet så vel som i sekretariatet. Andelen kvinner er i positiv utvikling, men det var likevel en overvekt av menn i de faste delene av sekretariatet per : 13 kvinner og 23 menn. Det er også ønskelig at andelen kvinnelige avdelingsledere øker på sikt, da bare en av sju ledere er kvinner. Lønnssystemet er bygget på stillingskategorier, hvor ansiennitet og utdannelse bestemmer lønnsnivået. Det er ikke rom for individuelle lønnsforhandlinger. Dette gjør at det er liten forskjell i lønn mellom menn og kvinner som har samme stillingskategori. Påvirkning av det ytre miljø Norges Naturvernforbund har ikke direkte produksjon som forurenser det ytre miljøet. Men vår tjenesteproduksjon forutsetter imidlertid bruk av ulike ressurser som vi søker å begrense mest mulig. Internasjonale reiser var vårt største bidrag til klimagassutslipp i 2009, men vi har ikke kompensert for dette ut over arbeidet vi gjør innenfor energisparing og klimakutt. Vi har ellers gjennomført resirkulering ut over de ordninger som Oslo kommune har. Vår produksjon av medlemsbladet er på miljømerket papir. Vi vil fortsette interne tiltak for å begrense papirmengde og bruke miljøvennlige leverandører. Vi har en pågående sak med gårdeier for å få et mer energieffektivt bygg, men dette har vist seg svært vanskelig. Reisevirksomheten er det som sannsynligvis forurenser det ytre miljø mest. Vi tilstreber å gjøre reisevirksomheten så lite miljøbelastende som mulig ved å benytte kollektivtransport i Osloområdet og mest mulig tog/buss i Norge der det er praktisk mulig. Fremtidig utvikling Naturvernforbundet styrer de neste to årene arbeidet sitt etter arbeidsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet Arbeidsprogrammet er svært ambisiøst, særlig innenfor området organisasjonsutvikling, og krever økt finansiering. I hovedsak har økning i omsetning de siste årene kommet på øremerkede prosjekter, mens det har vært vanskeligere å få frie midler. For ordningen med grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner skal tildelingskriteriene gjennomgås (får effekt for 2012-tildelingen). Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Naturvernforbundet, men vi mener at den demokratiske forankringen som organisasjonen har er så unik i norsk sammenheng at vi antakelig minst opprettholder støttenivået. Ordningen har vært svært viktig for at Naturvernforbundet har kunnet holde et så stort aktivitetsnivå som det gjør. 6

6 Styring av finansiell risiko I august 2010 innløses fondet som Norges Naturvernforbund opprettet i 2005 (1,5 millioner i hedgefond). Dette fondet var en høyrisiko investering med høye kostnader forbundet med opprettelse og drift av fondet. Dette førte til likviditetsproblemer spesielt i perioden Naturvernforbundet er avhengig av stabil og forutsigbar kapital som er tilgjengelig til enhver tid. Investeringer av typen som ble foretatt i 2005 må unngås, slik at både likviditetsproblemer og risiko minimeres. Naturvernforbundet hadde i 2009 ca to tredjedeler statlig finansiering. Med tanke på usikkerhet i tildelinger og kriterier for ulike offentlige støtteordninger bør Naturvernforbundet øke andelen inntekter fra andre kilder. Det vil i kommende periode bli økt satsing på givertjeneste og inntekter fra bedriftsmarkedet. Oslo, 25. mai 2010 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gøril Andreassen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 7

7 8

8 9

9 Oslo, 25. mai 2010 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gøril Andreassen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 10

10 11

11 12

12 Styrets årsberetning 2010 Årsregnskap 2010 med balanse Revisjonsberetning

13 Styrets årsberetning 2010 Virksomhetens art og lokalisering Norges Naturvernforbund er en landsdekkende medlemsorganisasjon med sekretariat med tilholdssted i Grensen 9b, Oslo. Vi hadde i 2010 også et kontor i Kragerø (en rådgiver på naturmangfold/miljøgifter og nettbutikk), en fiskerirådgiver i Steigen i Nordland, en på deltid ved kontoret til fylkeslaget i Hordaland og fra høsten 2010 en regionsekretær for Trøndelagsfylkene i Trondheim. Norges Naturvernforbund består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte som organisasjonens besluttende organer. Landsmøtet er organisasjonens øverste organ, og ble sist avholdt i Sentralstyret møttes sju ganger og landsstyret fire ganger i Neste landsmøte avholdes i august Miljøfestivalen i Kabelvåg i august var det største enkeltarrangementet i Naturvernforbundet i Organisasjonens sekretariat hadde ved årsskiftet 36 ansatte på hel- eller deltid, til sammen ca 31 årsverk. Noen av de ansatte er prosjektmedarbeidere engasjert for en tidsavgrenset periode og er oftest avhengig av ekstern øremerket finansiering. Virksomheten omfatter medlemsrettet arbeid, miljøpolitisk påvirkningsarbeid overfor sentrale og lokale myndigheter, næringsliv m.v. Naturvernforbundet er en sentral høringsinstans og uttalte seg om mange viktige miljøsaker i Naturvernforbundet har også en omfattende prosjektportefølje på energisparing og miljøarbeid i Russland, 15 tidligere Sovjetstater og i tre afrikanske land. Norges Naturvernforbund hadde i 2010 aktive fylkeslag i hele landet (utenom Troms), i tillegg til ca 90 lokallag som jobber med natur- og miljøvernsaker. Flere fylkeslag har egne ansatte på hel- eller deltid. Medlemsinnsatsen er betydelig. Valgte tillitspersoner og andre bidrar vesentlig for å sikre og forsterke det faglige og organisatoriske nivået i organisasjonen. Samlet representerer Norges Naturvernforbund et omfattende faglig nettverk som sikrer stor innsikt i natur- og miljøspørsmål. Vi har åtte fagutvalg og ressursnettverk med frivillige i organisasjonen. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte sitter dessuten i over 30 forskjellige verv i organisasjonsstyrer og faglige utvalg og råd på vegne av Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet hadde medlemmer per , en økning på 869 medlemmer (4,4%). I tillegg var det registrert 943 faste givere, hvorav 346 ikke er medlemmer. Naturvernforbundet ga i 2010 ut seks nummer sitt eget medlemsblad, Natur & Miljø. Bladet har et opplag på ca eksemplarer. For øvrige aktiviteter henvises det til årsmeldingen for Redegjørelse for årsregnskapet For 2010 foreligger det et samlet overskudd på kroner

14 Inntektene var i 2010 samlet på 46,7 millioner, en økning på vel 4,9 millioner fra Den viktigste faktoren for økningen var at vi fikk mer til vår internasjonale prosjektportefølje på ca 4,5 millioner. Driftstilskudd fra Miljøverndepartementet var den største enkeltkilden til inntekter, og utgjorde i 2010 litt over 7 millioner kroner. Drifts- og finanskostnadene utgjorde i 2010 samlet 46,5 millioner. Det ble i 2010 satt inn mer ressurser på medlems- og giveroppfølging, noe som ga positive resultater i økt medlemsmasse og økte inntekter fra gavekampanjer. Vi foretok også noen større avskrivninger i medlemsregisteret, så innsamlingsprosenten for 2010 (60%) er lavere enn i Kontingentoverføringer til fylkes- og lokallag øker sakte, men sikkert. For 2011 vil kontingentoverføringene øke med nesten 10% på grunn av den økte medlemstilgangen i Aktivitetstilskudd til lokal og fylkeslag og støtte til Miljøagentene og Natur og Ungdom var omtrent som i Driftstilskudd til fylkeslagene ble kuttet til fordel for regionssatsing i trøndelagsfylkene. Tilskudd til internasjonalt arbeid gjelder i stor grad overføringer til prosjektpartnere i andre land. Prosjektene i utlandet drives hovedsakelig med midler bevilget av Norad, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet. For 2010 utgjorde overføringer til partnere i andre land ca 32 % av totale kostnader. Vi har brukt ca 78 % av midlene våre på formålsaktiviteter. Mye av midlene er prosjektmidler som er bundet opp til spesifikke formål. De internasjonale energispareprosjektene gjør at vi har en overvekt av arbeidet innenfor klima og energiområdet. Dersom vi ser kun på det nasjonale arbeidet så ble det brukt omtrent like mye på temaområdene klima/energi/samferdsel (3,4 mill) som på naturmangfold (3,4 mill). På informasjonssiden har vi hatt et større samarbeidsprosjekt med Natur og Ungdom og Miljøagentene på å få utarbeidet en felles elektronisk plattform. I løpet av 2010 var de fleste fylkeslag og en del lokallag over på nye nettsider. Kostnader ved administrasjon og styrende organer har økt en god del i 2010, på grunn av investeringer, samt innleie av kompetanse på omorganisering, effektivisering og økonomiarbeid. Likviditeten har stort sett vært god i 2010, og flere av regningene kan utbetales fortløpende gjennom året. Fortsatt må noen større utgiftsposter holdes igjen til vi har likviditet etter utsendelse av kravet om medlemskontingent seinhøstes. I 2010 ble investeringsfondet som ble opprettet i 2005 oppløst, men vi har beholdt kassakreditt for å være sikre på å ha likviditet gjennom året. Overskuddslikviditet er plassert i norske banker som vanlig rentebærende innskudd og høyrentekonto. Gjeld Organisasjonen er gjeldfri bortsett fra avsetninger og offentlig forpliktelser som skattetrekk og lignende. Størrelsen på gjeldssiden kan virke stor (se note 11 i regnskapet), men dette skyldes først og fremst langsiktige tilsagn fra Norad og UD. Tilsagnene føres som fordring inntil de utbetales fra Norad/UD, og gjeldsføres inntil de benyttes. 15

15 Formålskapital Ved utgangen av 2010 har vi en total formålskapital på ca 6 millioner. Av dette er 3,2 millioner formålskapital uten bindinger, mens 2,8 millioner er bundet opp til spesifikke aktiviteter eller er båndlagt. Se ellers note 8 i regnskapet. I årsregnskapet for 2010 er fortsatt drift lagt til grunn. Arbeidsmiljø Sykefraværet i Naturvernforbundet i 2010 var 123 arbeidsdager, dvs. ca. 1,7 % av total arbeidstid. 69 dager av dette var egenmeldte sykefraværsdager. Dette er innenfor målet om mindre enn 2% sykefravær. Vi vil fortsette arbeidet for å forebygge sykefravær, blant annet ved å begrense arbeidspresset for en del stillinger. Det var ingen personskader eller ulykker blant de ansatte i Det arbeides aktivt med å få flere sosiale aktiviteter og styrke arbeidsmiljøet. Det er opprettet et eget arbeidsmiljøutvalg som skal jobbe systematisk med forbedringer i arbeidsmiljøet. I 2010 ble det gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse om både psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. En god del tiltak er påbegynt eller gjennomført høsten 2010, men arbeidet fortsetter i Likestilling Forbundets mål er å sørge for god kjønnsbalanse både i tillitspersonapparatet så vel som i sekretariatet. Kjønnsfordelingen er stabil, med en overvekt av menn i de faste delene av sekretariatet, per : 13 kvinner og 23 menn. Bare to av sju ledere er kvinner. Det er ønskelig at andelen kvinnelige avdelingsledere øker på sikt. Lønnssystemet er bygget på stillingskategorier, hvor ansiennitet og utdannelse bestemmer lønnsnivået. Det er ikke rom for individuelle lønnsforhandlinger. Dette gjør at det er liten forskjell i lønn mellom menn og kvinner som har samme stillingskategori. Påvirkning av det ytre miljø Vår tjenesteproduksjon forutsetter bruk av ulike ressurser som vi søker å begrense mest mulig. Internasjonale reiser var vårt største bidrag til klimagassutslipp i Vi tilstreber å gjøre reisevirksomheten så lite miljøbelastende som mulig ved å benytte kollektivtransport i Osloområdet og mest mulig tog/buss i Norge der det er praktisk mulig. Vi benytter videokonferanseutstyr og Skype i større utstrekning enn før, noe som gjør det lettere å unngå unødvendige reiser. I den daglige driften følger vi opp tiltak i forhold til at Naturvernforbundet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Se egen rapport for Miljøfyrtårnsordningen. Fremtidig utvikling Naturvernforbundet styrer også i 2011 arbeidet sitt etter arbeidsprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet Arbeidsprogrammet er svært ambisiøst, særlig innenfor området organisasjonsutvikling, og krever økt finansiering. I hovedsak har økning i omsetning de siste årene kommet på øremerkede prosjekter, mens det har vært vanskeligere å få frie midler. For ordningen med grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner skal tildelingskriteriene gjennomgås (får effekt for 2012-tildelingen). Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Naturvernforbundet, men vi mener at den demokratiske forankringen som organisasjonen har er så unik i norsk sammenheng at vi håper å opprettholde 16

16 støttenivået. Ordningen har vært svært viktig for at Naturvernforbundet har kunnet holde et så stort aktivitetsnivå som det gjør. Styring av finansiell risiko I august 2010 innløste vi fondet som Norges Naturvernforbund opprettet i 2005 (1,5 millioner). Dette fondet var en høyrisiko investering med høye kostnader forbundet med opprettelse og drift av fondet. Dette førte til likviditetsproblemer spesielt i perioden Naturvernforbundet er avhengig av stabil og forutsigbar kapital som er tilgjengelig til enhver tid. Investeringer av denne typen må unngås, slik at både likviditetsproblemer og risiko for tap minimeres. Med en større internasjonal portefølje blir det viktig å finne gode rutiner for å unngå korrupsjon og underslag. Naturvernforbundet står ansvarlig for at midlene benyttes til formålet, og har derfor utviklet strategier for antikorrupsjon og utarbeider rutiner som skal hindre at underslag av større beløp blir mulig. Naturvernforbundet hadde i 2010 ca to tredjedeler statlig finansiering. Med tanke på usikkerhet i tildelinger og kriterier for ulike offentlige støtteordninger arbeider Naturvernforbundet aktivt for øke andelen inntekter fra andre kilder. Oslo, 2. mai 2011 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gunnar Reinholdsen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 17

17 Årsregnskap Norges Naturvernforbund Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd Andre tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Aktiviteter som skaper inntekt Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter 0 0 Sum anskaffede midler Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til innsamling og medlemsadministrasjon Kostnader til anskaffelse av andre midler Kostnader til organisasjonens formål Tilskudd og bevilgninger til oppfyllelse av organisasjonens formål Kontingentoverføringer fylkes- og lokallag, Miljøagentene Tilskudd til nasjonale samarbeidspartnere, samt fylkes- og lokallag Internasjonalt arbeid, overføringer til samarbeidspartnere Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Klima, energi og samferdsel Naturmangfold Miljøgifter Kampanje- og organisasjonsarbeid Informasjon og policyarbeid Administrasjons- og styrekostnader Sum forbrukte midler Aktivitetsresultat Disponeringer av formålskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital

18 Balanse Norges Naturvernforbund Eiendeler Note Anleggsmidler Inventar, maskiner, ol Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Formålskapital og gjeld Note Formålskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum formålskapital og gjeld

19 Oslo, 2. mai 2011 I styret for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken Leder Tone Skau Jonassen Nestleder Per Flatberg Sunniva Pettersen Eidsvoll Gunnar Reinholdsen Ingar Flatlandsmo Ola Skaalvik Elvevold (NU) Jan Thomas Odegard Generalsekretær 20

20

21