Kommuneplanen sin samfunnsdel 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanen sin samfunnsdel 2"

Transkript

1 Kommuneplanen sin samfunnsdel 2 FORORD Kommuneplanen sin samfunnsdel skal gje mål og retning for korleis Jølster skal utvikle seg fram til Planen er eit overordna plandokument som skal syne igjen i anna kommunal planlegging. Hovudmåla peikar ut Jølster sine ambisjonar innan busetting, næringsetablering, landbruk og reiseliv. Jølster ligg sentralt plassert i Sogn og Fjordane, i vekstaksen mellom Florø og Sogndal, og folketalet i Jølster har dei siste åra auka med 1 % i året. For å legge til rette for ytterlegare og auka vekst, må vi ha klare strategiar for korleis kommunen, innbyggarane, næringsliv og frivillige lag og organisasjonar skal arbeide saman for å nå måla. Gjennom planen viser kommunen vilje og mot til å leve opp til visjonen «Skaparkraft i verdas vakraste ramme». Vi vil med planen legge til rette for å utvikle og nytte skaparkrafta i den einskilde jølstring, i landbruket, kulturlivet og næringslivet, for å skape vekst og utvikling. For å klare dette skal Jølster kommune vere ein organisasjon og arbeidsgjevar som leverer gode tenester med kompetente tilsette. Jølster er kjent for sin unike natur - verdas vakraste ramme. Dette gjev gode rammer, men og utfordringar for busetnad og utvikling. Planen peikar på at vi må sikre areal til busetnad og næring, samstundes som vi legg til rette for å halde fram med matproduksjon i den 3. største landbrukskommunen i Sogn og Fjordane. Vi ønskjer med planen å legge grunnlaget for auka busetnad både i tettstadene og grendene. I Jølster har vi gode bu- og oppvekstmiljø, og gode skular og barnehagar må og i framtida vere grunnmuren for gode oppvekstmiljø. Jølstringane har god helse. Gjennom samfunnsplanlegginga skal kommunen ha fokus på folkehelse ved å legge til rette for fysisk aktivitet i arealplanlegginga og gjennom å sikre gang- og sykkelvegar. Eit levande kulturlandskap og tilgang til turområde og fjella er sentralt både for folkehelse og attraktivitet som bustad og reiselivsmål. Samla gir planen retning og grunnlag for at Jølster i 2025 kan feire jølstring nr Jølster Oddmund Klakegg Ordførar Børge Tvedt rådmann

2 Kommuneplanen sin samfunnsdel 3 PROSESSEN Arbeidet med kommuneplanen sin samfunns- og arealdel starta opp i august Før den tid var det lagt eit godt grunnlag gjennom arbeidet med planstrategi og planprogram. Styringsgruppe for arbeidet har vore: Oddmund Klakegg, ordførar Ragnhild Sæle, varaordførar Jan Ove Flaten, leiar i utval for plan og utvikling Arve Dvergsdal, leiar i utval for oppvekst, kultur og helse Tore Gamborg, kommunestyret Atle Hamar, kommunestyret Elin Kjøsnes Enebakk, tillitsvald Ruben Skrede, ungdomsrådet Håvard Dvergsdal, ungdomsrådet Arbeidsutval: Thor Ove Farsund, kommunalsjef Anne-Grete Nøttingnes, kommuneplanleggar Laila Bergheim Ommedal, næringskonsulent Det har vore stort engasjement frå innbyggarane i prosessen. I oktober 2012 vart det gjennomført to kreative verkstader på Skei og Vassenden (Ålhus), begge med godt oppmøte, mellom anna frå ungdomsrådet. I januar 2013 var det invitert til grendemøte fire ulike stader i kommunen: Ålhus, Klakegg, Sunde og Eikås. Også her møtte mange opp og deltok aktivt i diskusjonen. Vi har fått 214 ulike innspel til planen. 1 Frå kreativ verkstad på Skei i sept 2012 (Foto: Jølster kommune)

3 Kommuneplanen sin samfunnsdel 4 INNHALD PROSESSEN... 3 SAMANDRAG JØLSTER KOMMUNE SIN VISJON JØLSTER KOMMUNE SINE HOVUDMÅL... 7 Hovudmål 1 Attraktiv arbeids- og bukommune... 8 Hovudmål 2 Aktiv samfunnsutviklar og attraktiv arbeidsgjevar Hovudmål 3 Effektivt og allsidig landbruk Hovudmål 4 Sentral plassering for næringsetablering Hovudmål 5 Leiande kulturkommune Hovudmål 6 Natur- og kulturbasert reisemål JØLSTER KOMMUNE SITT PLAN- OG STYRINGSSYSTEM RELEVANTE DOKUMENT... 39

4 Kommuneplanen sin samfunnsdel 5 SAMANDRAG Samfunnsdelen til kommuneplanen er eit overordna styrande dokument for Jølster kommune. Hovudmåla for kommunen er fastsett i planen, og desse skal vere styrande for den kommunale verksemda dei neste 12 åra (planperioden). Jølster kommune har tidlegare vedteke visjon, kjerneverdiar og løfte til omverda. Desse, saman med tidlegare utarbeidd planstrategi og planprogram, ligg til grunn for arbeidet med samfunnsdelen. Kommunen har gjennom planarbeidet komme fram til seks hovudmål, desse er grundig handsama i plandokumentet. For kvart hovudmål er utviklingstrekk og rammer, knytt til tema innafor målet, skildra. Vidare er det peika på utfordringar knytt til å nå målet. Det er utarbeidd strategiar for å nå kvart mål. Strategiane skal konkretiserast i tiltak i ulike delplanar og gjennom den årlege verksemdsplanlegginga i kommunen. Måla til Jølster kommune femner om ei breidde av tema, samstundes som det er gjort klare prioriteringar av kva kommunen skal konsentrere seg om fram mot Jølster kommune ønskjer å vere ein attraktiv arbeids- og bukommune, og målet er at folketalet skal stige til 3500 innbyggarar innan Kommunen vil halde fram med å vere ein aktiv samfunnsutviklar og ein attraktiv arbeidsgjevar. Landbruket i Jølster er sterkt, og kommunen vil satse vidare på landbruket, samstundes har kommunen ei sentral plassering i fylket og vil arbeide for etablering av nye næringar i kommunen. Jølster kommune ønsker å vere mellom dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane innan 2025, og arbeide for å få fram potensialet sitt som natur- og kulturbasert reisemål. Samfunnsdelen fastset Jølster kommune sitt plan- og styringssystem som gir ei oversikt over dei styrande dokumenta i kommunen. Saman med hovudmåla for kommunen gir dette eit samanhengande målhierarki. Det går fram kor ofte dei ulike planane skal vurderast og kva tidsperspektiv dei skal ha.

5 Kommuneplanen sin samfunnsdel 6 1 JØLSTER KOMMUNE SIN VISJON Skaparkraft - i verdas vakraste ramme Krafta til å skape er ein del av alt vi gjer gjennom heile livet. Jølster kommune sin visjon bygger på at alle har i seg ei skaparkraft og glede av å kunne skape. Krafta får fram ressursane i naturen og menneska. Skaparkrafta gir rom for nyskaping og utvikling. Jølster kommune utvikla visjonen sin gjennom omdømeprosjektet i perioden Gjennom prosessen vart det også peika ut kjerneverdiar og løfte til omverda. Kjerneverdiar: Raus Inkluderande Modig Rausheit gir liv til visjonen. Ved å vise rausheit til omverda skal Jølster verte bygda som får fram skaparkrafta i menneska. Rausheit inkluderer, på kryss av meiningar, grenser, tru og ære. Modig er den som med rausheit inkluderer alle i bygda. Modig er den som ikkje blir sittande på gjerdet, men nyttar skaparkrafta i seg til fornying og nyskaping. Desse verdiane er noko å strekke seg etter, for enkeltmenneske i Jølster, for kommunen som organisasjon og for alle andre lag og verksemder. Løfte til omverda: Reindyrka Ekte Innhaldsrik - Skapande Dette er orda som skildrar Jølster og jølstringane. Ein solid identitet som bygger på lange tradisjonar og som skal få utvikle seg vidare.

6 Kommuneplanen sin samfunnsdel 7 2 JØLSTER KOMMUNE SINE HOVUDMÅL 1. I 2025 skal Jølster vere ein attraktiv arbeids- og bukommune med eit folketal på I 2025 skal Jølster kommune framleis vere ein aktiv samfunnsutviklar og attraktiv arbeidsgjevar med relevant kompetanse, tilstrekkeleg kapasitet og gode tenester. 3. I 2025 skal Jølster ha eit effektivt og allsidig landbruk som nyttar ressursane godt og tek vare på natur- og kulturlandskapet på ein god måte. 4. I 2025 skal Jølster utnytte si sentrale plassering i fylket ved å utvikle eksisterande næringar og etablere nye næringar. 5. I 2025 skal Jølster vere ein av dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane. 6. I 2025 skal Jølster ha fått fram sitt potensiale som natur- og kulturbasert reisemål. Dette er hovudmåla for Jølster kommune, dei er langsiktige og femnar om heile kommunen si verksemd. Måla gjeld både for samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen, og vil ha verknad for andre styringsdokument i kommunen, slik som økonomiplanen og verksemdsplanen. Måla har vorte til gjennom ein prosess. Grunnlaget vart lagt gjennom utarbeidinga av planstrategi og planprogram for kommuneplanen. Eit breitt tilfang av innspel til kommuneplanarbeidet kom fram gjennom dei kreative verkstadane hausten Barn og unge sine interesser er tekne vare på, mellom anna gjennom deltaking frå ungdomsrådet. I ettertid har kommunen arbeidd med å formulere ut og konkretisere måla gjennom drøftingar både i administrasjonen og i politiske organ.

7 Kommuneplanen sin samfunnsdel 8 HOVUDMÅL 1 ATTRAKTIV ARBEIDS- OG BUKOMMUNE I 2025 skal Jølster vere ein attraktiv arbeids- og bukommune med eit folketal på Frå Myklebust (Foto: Hallstein Dvergsdal) UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Folketalet i Jølster er i ferd med å stige raskt i vestre delar av kommunen, medan folketalet går ned i austre delen. Det er flest eldre i aust og mest barnefamiliar i vest, her er det også størst etterspurnad etter bustader. Jølster kommune er ein attraktiv kommune å bu i, men har ikkje så mange arbeidsplassar utanom offentleg sektor. Kommunen ligg sentralt i fylket, med kort pendlingsavstand til både Førde, Sogndal og Sandane. Jølster er såleis ein del av ein felles bu- og arbeidsmarknad som femner om alle regionane i fylket. FOLKETALET Jølster kommune har pr eit innbyggjartal på Folketalet har vore stabilt kring 3000 innbyggjarar dei siste tiåra. Det ser no ut til at folketalet er i ferd med å stige nokså raskt. Dei siste åra har den årlege veksten lege på om lag 1 %. Folkeveksten er forskjellig i dei ulike delane av kommunen. Kring tettstadane Skei og Vassenden er det vekst, medan det er nedgang i dei andre krinsane. Veksten er størst i Vassenden-området. Det er og vekst på Skei, men stor nedgang i grendene rundt. Folkeveksten er om lag likt fordelt på fødselsoverskot og tilflytting. Det er i aldersgruppa år vi ser den største auken dei siste åra. Når det gjeld alderssamansetnaden per i dag, er talet på barn og unge under 19 år og eldre over 80 år høgare enn for fylket og landet elles. Det er verdt å merke seg at alderssamansetnaden er forskjellig i dei ulike delane av kommunen. I den

8 Kommuneplanen sin samfunnsdel 9 austlege delen av kommunen er ein større del av innbyggarane eldre, medan det i vest er flest barn og unge. Framskrivingane for folketalet viser at om ein legg middels nasjonal vekst til grunn, vil folketalet i 2025 vere 3394, med høg nasjonal vekst vil folketalet i 2025 vere Prognosane for folketalsvekst viser at det er gruppa av eldre som vil auke mest. Gruppa mellom 20 og 30 år har størst utflytting. Dette er naturleg, då ungdom reiser ut av kommunen for å ta høgare utdanning. Jølster kommune arbeider målretta for at dei unge skal komme tilbake til kommunen etter utdanning. Mobiliseringsprosjektet ( ) hadde fokus på tilbakeflytting. Kommunen arbeider også for å vise kva Jølster står for, og at det skal vere enkelt å finne informasjon om det å busetje seg i kommunen, mellom anna gjennom Omdømeprosjektet ( ) og Byggje og bu i Sunnfjord (2013-), som er eit interkommunalt prosjekt. LILJEKROSSEN TIL NYFØDDE Som eit tiltak for å vise at vi set pris på innbyggarane våre, deler kommunen kvart år ut ein liljekross i sølv til alle nyfødde. Liljekrossen er eit element i Jølster sitt kommunevåpen, og for å få det, må du vere busett i kommunen. 3. Jølster kommune deler ut smykket "Liljekrossen" til alle nyfødde. ARBEIDSPLASSANE Kommunen ligg sentralt i fylket ved E39. Kommunesenteret Skei ligg ved E 39 og rv.5, med kort avstand til Førde, Sandane og Sogndal. Frå Vassenden, som ligg vest i kommunen, er det om lag 20 km til Førde. Jølster er såleis ein del av ein felles bu- og arbeidsmarknad som femner alle regionane i fylket. Jølster kommune har om lag 1000 arbeidsplassar, og talet har vore ganske stabilt dei siste 10 åra. Dei fleste arbeidsplassane er innanfor helse- og sosiale tenester, men ein del jobbar også i varehandel og sekundærnæringar, og Jølster er ein stor landbrukskommune. Det har dei siste åra vore ein auke i talet på arbeidsplassar innanfor helse- og sosialtenester, og ein nedgang i talet på sysselsette innanfor landbruket.

9 Kommuneplanen sin samfunnsdel Det er mange pendlarar i Jølster, nettoutpendlinga er på om lag 40 prosent av sysselsettinga i kommunen. Arbeidsmarknadsintegrasjon er eit mål på pendlartilhøva, og seier noko om forholdet mellom innpendling og utpendling i kommunen. For Jølster er arbeidsmarknadsintegrasjonen aukande. Nettopendlinga held seg ganske stabil, men bruttopendlinga har auka, det betyr at arbeidsmarknaden vert meir integrert. At dette talet er høgt er bra for alle, for då har arbeidstakarane større val og bedriftene får eit breiare rekrutteringsgrunnlag. GRUNNLAG FOR FLEIRE ARBEIDSPLASSAR Jølster kommune samarbeider med Førde om å utvikle eit nytt næringsområde på Moskog. Dette er ei satsing for heile regionen. På Fossheim på Skei vil Jølster satse vidare på næringsetablering som grunnlag for folkevekst i denne delen av kommunen. Skei er eit vegknutepunkt for heile fylket. 10 Kor attraktiv er Jølster å bu i? Forholdet mellom arbeidsplassvekst og innflytting seier noko om kor attraktiv kommunen er å bu i. Dersom innflyttinga er større enn det ein kunne forvente ut ifrå talet på arbeidsplassar, er kommunen attraktiv å bu i, og dette er nettopp tilfellet for Jølster. Jølster har, samanlikna med dei andre kommunane i Sunnfjord, høgast innflytting og samtidig lågast arbeidsplassvekst, og står dermed fram som mest attraktiv. Jølster har både stor innvandring, er attraktiv for dei utan innvandrarbakgrunn, og har liten utflytting av innvandrarbefolkninga. Innvandrarbefolkninga står elles i regionen for ein stor del av utflyttinga. Dette er utviklinga frå I tidlegare år har kommunen ikkje vist så stor attraktivitet. Det ser altså ut til at Jølster er inne i ei positiv utvikling Gode oppvekstmiljø og bukvalitet er viktig for at dei som flytter til Jølster skal trivast og verte buande, og gjerne trekke med seg endå fleire tilflyttarar. Basert på erfaringar andre stader der folketalet veks raskt, er kommunen sin innsats knytt til både skule og barnehagar, og ikkje minst fritidsaktivitetar og møteplassar, avgjerande for oppvekstmiljøet. BU I JØLSTER 4 Frå utdeling av Liljekrossen til 2012-årgangen av jølstringar (Foto: Jølster kommune)

10 Kommuneplanen sin samfunnsdel 11 UTFORDRINGAR Det som i størst grad ser ut til å påverke kor attraktivt det er å busette seg i ein kommune, er veksten i arbeidsplassar i kommunen, pendlarmoglegheitene (arbeidsmarknadsintegrasjon) og tilgangen på bustader. I den vestlege delen av Jølster, kring Vassenden, er det nærleiken til arbeidsplassane i Førde og tilgangen på bustader som fører til vekst i innbyggartalet, altså ei bustadstyrt befolkningsutvikling. På Skei og bygdene omkring er det for dei fleste for lang avstand til arbeidsplassane i Førde (ca. 5 mil), og det er tilgangen på lokale arbeidsplassar som styrer befolkningsutviklinga. Skei er altså heilt avhengig av fleire arbeidsplassar for å halde på innbyggjarane og tiltrekke seg nye. Det er såleis heilt ulike utfordringar i den vestlege og austlege delen av kommunen. I Skei-området er det avgjerande å få til fleire arbeidsplassar, medan det i Vassenden-området er viktig å ta godt imot dei nye innbyggarane som vel å busette seg der. I tillegg er det ønskjeleg å halde på busetnaden i grendene. VASSENDEN Dei nye innbyggarane i Vassenden-området vil vere ein ressurs for heile kommunen. Dei fører til at det vert vekst i folketalet, og skapar auke i skatteinntektene. Dersom kommunen tek godt imot desse, er det positivt for omdømet til heile kommunen, noko som kan generere vekst også i andre delar av kommunen. Vekst i innbyggartal betyr også vekst i talet på sysselsette i offentleg sektor. Kommunen vil difor satse på dei nye innbyggarane og legge godt til rette for gode tenester og oppvekstmiljø i Vassenden-området. SKEI Kommunen vil jobbe hardt for at det vert etablert nye arbeidsplassar i Skei-området. Det er i gang ei større etablering av ei logistikkverksemd på Skei, noko som kan få ringverkander med fleire etableringar og vekst i næringslivet i denne delen av kommunen. Styrking av Skei som tettstad er positivt for busettinga, også i grendene. Arbeidsplassane og krafta i Skei sentrum gjer det attraktivt for folk å halde fram med å bu i grendene omkring. TETTSTADANE Tettstadane Skei og Vassenden er sentrale for innbyggarane i kommunen, og for Jølster som reisemål. Som plan- og bygningsstyresmakt har kommunen eit stort ansvar for å legge til rette for stadutvikling her. Attraktive tettstader med godt servicetilbod vil føre til at innbyggarane og turistane opplever meir av Jølster sin identitet, og legg meir igjen i bygda. Godt fungerande tettstader er også avgjerande for at nye aktørar skal få lyst til å etablere seg her. GRENDENE Busetnaden i grendene er ein del av identiteten til jølstringane. Sjølv om mange vil velje å busette seg i tettstadane i framtida, er det ønskeleg med levedyktige grender. Kommunen møter dette ved å sette av areal til spreidd utbygging i aktuelle område. HANDLINGSROMMET Jølster kommune må møte desse utfordringane i lys av kommunen sitt handlingsrom. Kommunen er plan- og bygningsstyresmakt, og kan påverke bustadbygginga ved å legge til rette for bustadareal og ha effektiv handsaming av planar og byggesaker. Kommunen kan likevel i liten grad påverke bustadmarknaden, om det ikkje er etterspurnad etter bustader i det aktuelle området. Kommunen kan påverke arbeidsplassvekst ved å legge til rette for næringsareal og ha ein god næringspolitikk. På kva stad ei verksemd vil lokalisere seg, er likevel utanfor kommunen sitt rådvelde. Korleis

11 Kommuneplanen sin samfunnsdel 12 kommunen kan vere ein pådrivar for næringsetablering, er meir omtala under hovudmål 4. For at folk skal trivast i kommunen og halde fram med å bu her eller få lyst til å flytte hit, er tenestene kommunen tilbyr vesentlege, særleg til barn og unge. Gode barnehagar og skular og fritidstilbod vil bety mykje for å tiltrekke seg nye innbyggarar og å skape gode oppvekstmiljø. Dette er eit særleg viktig punkt for Vassenden, der veksten er stor. Dersom dei unge har hatt ein god oppvekst i kommunen, er det meir sannsynleg at dei flyttar tilbake til kommunen etter utdanning. Meir om kommunen sitt tenestetilbod under hovudmål 2. 5 Foto: Oddleiv Apneseth

12 Kommuneplanen sin samfunnsdel 13 Tre hovudutfordringar for Jølster som bu- og arbeidskommune: 1. Korleis møte den raske veksten i Vassenden-området? 2. Korleis gjere det attraktivt å bu og arbeide i Skei-området? 3. Korleis halde på busetnaden i grendene? STRATEGIAR Jølster kommune vil: sikre framtidsretta løysingar for utviklinga av Vassenden skule gjennom tverrfagleg planlegging satse på stadutvikling på Skei og Vassenden med tanke på utvikling av eit attraktivt og kompakt sentrum arbeide for fleire næringsetableringar på Fossheim og Moskog næringsområde legge til rette for bustadbygging og stimulere til at ulike typar bustader og leigebustader vert bygd på Skei og Vassenden legge til rette for å gjere Skei til ein attraktiv stad å bu og arbeide legge til rette for busetnad i grendene ved å sette av areal til spreidd utbygging/klyngetun ha effektiv handsaming av arealplanar og byggesaker utvikle tiltak for å ta godt imot nye innbyggarar gjere informasjon om tilflytting meir tilgjengeleg, mellom anna gjennom det interkommunale prosjektet «Bygge og bu i Sunnfjord» arbeide for å forbetre kollektivtransport og kollektiv tenking i ein felles skule-, bu- og arbeidsmarknad Legge til rette for utbygging av digital infrastruktur i heile kommunen

13 Kommuneplanen sin samfunnsdel 14 HOVUDMÅL 2 AKTIV SAMFUNNSUTVIKLAR OG ATTRAKTIV ARBEIDSGJEVAR I 2025 skal Jølster kommune framleis vere ein aktiv samfunnsutviklar og attraktiv arbeidsgjevar med relevant kompetanse, tilstrekkeleg kapasitet og gode tenester. 6 Foto tv: Oddleiv Apneseth Foto th: Jølster kommune UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Jølster kommune ligg sentralt i Sunnfjord og i Sogn og Fjordane. Kommunen har lagt vekt på samarbeid i regionen, og ser at dette har stor verdi for utviklinga i kommunen. Kommunen ønsker høg kvalitet og god kompetanse i alle sine tenester. Gode tilbod til barn og unge er avgjerande for attraktiviteten til kommunen. ARBEIDSGJEVAREN Jølster kommune er den største arbeidsgjevaren i kommunen, med omkring 300 tilsette. Dei fleste som er tilsett i kommunen arbeider i helse- og omsorgstenestene, dette er også den sektoren som aukar mest. Sjukefråveret kan vere ein indikator på kor godt dei tilsette trivst på jobben, og kan påverke kor gode tenester kommunen kan levere til ei kvar tid. Sjukefråveret i Jølster kommune har lege på i overkant av 6 % dei siste tre åra, det er om lag som for fylkesgjennomsnittet og under landsgjennomsnittet. Det er verdt å merke seg at kommunen har færre uføre enn landet elles. SAMARBEID I REGIONEN Jølster kommune er del av Samarbeidet i Sunnfjord (SIS). Kommunane i SiS er Flora, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal. SiS har gjennom fleire prosjekt fått eit sterkt og godt samarbeid. Døme på

14 Kommuneplanen sin samfunnsdel 15 samarbeidsprosjekt er felles planstrategi, strategisk næringsplan og «Bu i Sunnfjord». SIS utarbeidde ein felles planstrategi for regionen i Planstrategien legg opp til langsiktig samarbeid og kunnskapsdeling, og identifiserer område som kommunane ønsker å samarbeide om framover, og område som kommunane best løyser aleine. Kommunen har også samarbeid med Gloppen kommune i Nordfjord, til dømes som medeigar i Agro Business Park og gjennom folkehelsearbeid og reiselivsprosjekt. HELSE OG OMSORG Samhandlingsreforma gir nye utfordringar og moglegheiter for kommunen. Reforma inneber at innsatsen skal dreiast mot folkehelse, førebygging og eigenmestring, og det er behov for større innsats på habilitering og rehabilitering. Kommunen må yte ein større del av helsetenestene, og folk skal få helse- og omsorgstenester nærare der dei bur. Jølster kommune møter desse utfordringane gjennom ei omorganisering av helse- og omsorgstenestene, og investerer i institusjonsplassar og omsorgsbustadar. Sjukeheimsplassane er vedtekne lokalisert til Skei. Vassenden og Skei skal ha omsorgsbustader. Det er eit mål at brukarane får bu heime lengst mogleg. Det skal opprettast natteneste i heimetenesta. Personalressursane skal omdisponerast og samordnast. Fagkompetansen vert meir samla, og vi bygger opp eit styrkt fagmiljø som sikrar rett kompetanse på rett plass. BARN OG UNGE Jølster har to grunnskular, ein på Skei og ein på Vassenden. På Vassenden er talet på skuleelevar i vekst og ligg i dag på omkring 300 elevar. Skulen har stort behov for utviding. På Skei barne- og ungdomsskule er det nedgang i elevtalet, som i dag ligg på 138 elevar. Talet på klassar er stabilt, skulen manglar eit klasserom. Jølster har god dekning av barnehagar. I 2012 opna ein ny offentleg barnehage i Vassenden- området (Langhaugane), det er også ein offentleg barnehage på Skei. I tillegg er det private barnehagar i Stardalen, Årdalen, på Ålhus og Vassenden. Rekruttering av førskulelærarar i barnehagane har vore ei utfordring. Godt samarbeid mellom kommunane i Sunnfjordregionen og Høgskulen i Sogn og Fjordane har resultert i desentralisert utdanning og etterutdanningar, noko som har ført til at fleire i Jølster har høve til å ta utdanning. Dette har hatt god effekt på rekrutteringa. Når det gjeld skulane, har det vore arbeidd med å halde kompetansen ved lag. Ved å halde oppe eit godt fagleg nivå, vert det attraktivt å arbeide i skulen i Jølster, og det gir også gode resultat. Brukarundersøkingane frå skulane og barnehagane (foreldreundersøkingar, elevundersøkingar og lærarundersøkingar) viser at det er jamt over god kvalitet i skular og barnehagar. Gode skular og barnehagar er viktige moment for tilbakeflytting. Kvalitet i desse tenestene er grunnmuren for attraktiviteten til kommunen. FOLKEHELSE Folkehelsearbeid er ein viktig del av samfunnsplanlegginga. Det nasjonale målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den enkelte, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Folkehelselova har verka frå , og pålegg kommunane å drøfte temaet i planane sine. Innbyggarane i Jølster har generelt god helse, forventa levealder er høgare enn for fylket og landet elles, og talet på uføretrygda er lågt. I Jølster er det fleire som døyr av hjarte- og karsjukdomar og kreft enn i fylket og landet elles, årsaka til dette er ikkje kjend. Jølster har mindre skilnader i inntekt og færre med låg inntekt enn landet elles, dette gjeld også for heile Sogn og Fjordane. Jølster kommune inngjekk i 2004 ein partnarskapsavtale med fylkeskommunen innan folkehelsearbeid, og prosjektet «Førebyggjande helsearbeid i eit folkehelseperspektiv» er politisk forankra i kommunen. Målet for folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for innbyggarane i kommunen og reduserte helseulikskapar. Prosjektplanen tek difor i bruk strategiar som gir

15 Kommuneplanen sin samfunnsdel 16 grunnlag for systematisk og langsiktig arbeid, sektorovergripande tiltak og forankring i overordna planar. SAMFUNNSTRYGGLEIK (Sivilbeskyttelseslova og Forskrift om kommunal beredskapsplikt). Jølster kommune utarbeider overordna risiko- og sårbaranalyse (ROS) i samarbeid med dei andre kommunane i SIS. Samfunnstryggleik er eit grunnleggande premiss for all planlegging. Kommunen har beredskapsplikt og skal ha eit heilskapleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og beredskap UTFORDRINGAR AKTIV SAMFUNNSUTVIKLAR For å vere ein aktiv samfunnsutviklar, må kommunen vere til stades der ulike samfunnsaktørar møtest. Samarbeidet mellom kommunane i Sunnfjord er ein slik stad, men kommunen må også sjå etter andre arenaer som har relevans for samfunnsutviklinga. Dette kan vere kommunale og regionale næringsforum, reiselivsmesser, kulturarrangement og elles samarbeid med frivillige organisasjonar. Det kan vere formålstenleg å definere kva rolle ein har, og ønskjer å ha, inn i dei interkommunale samarbeida. Kommunane har forskjellige kvalitetar, fokus- og satsingsområde, og det er viktig at Jølster kommune definerer si rolle. Jølster er, i likskap med fleire kommunar i regionen, for liten til å ha nok kompetanse og kapasitet innanfor fleire fagområde. Det regionale samarbeidet kan føre til meir kunnskap inn i kommunen, og slik auke kompetansen og kvaliteten i Jølster. Ein del problemstillingar kan kanskje best løysast regionalt. ATTRAKTIV ARBEIDSGJEVAR Kommunen har innført CAF eigenvurdering. Dette er eit verktøy som gir innsyn i kvalitet og tenester. Resultata frå CAF-undersøkinga i 2010/11 viste at leiarutvikling og informasjonsflyt var tema som kommunen kunne verte betre på. Kommunen vil arbeide med å gjere leiarane trygge i leiarrolla, og å gje rom for tydeleg og profesjonell leiing. Informasjonsflyt vert det også arbeidd med, for å lykkast med dette, er det nødvendig å skape ein kultur for å dele informasjon og ha gode rutinar. SYNLEGGJERE SUKSESSAR For å få fram kva Jølster står for, er det avgjerande å arbeide systematisk med å synleggjere resultata av kommunen sitt arbeid. Dette kan gjerast gjennom ulike kanalar, kommunen har alt tatt i bruk sosiale media i si profilering. Vidare vil kommunen arbeide med å få fram suksesshistoriene, til dømes gjennom rapporteringssystema. Til dette må det vere ein kultur for å peike på kva ein har fått til, og å feire eigne sigrar. Brukarundersøkingar for innbyggarane er eit nyttig verkty for å få fram kvaliteten på tenestene til kommunen. Her kan det avdekkast kvar kommunen må betre tenestene og på kva område kvaliteten er god. Slike undersøkingar har også ein verdi gjennom samanlikning med andre kommunar sine resultat. Innbyggarane sine forventningar til dei kommunale tenestene er ofte høgare enn det som kommunen har rammer til å innfri. Kommunen har ei viktig oppgåve i å skape eit realistisk forventningsnivå til sine tenester. KVALITET OG KOMPETANSE For Jølster kommune er det høgt prioritert å halde oppe god kvalitet i tenestene. Ved å legge til rette for større fagmiljø, vert det lettare å rekruttere og halde på god arbeidskraft. Ved å slå saman einingar og ha meir samarbeid på tvers av sektorar, kan det vere attraktivt å arbeide i kommunen, og på denne måten utvikle sin eigen kompetanse. Fagleg utvikling

16 Kommuneplanen sin samfunnsdel 17 kan også skje gjennom samarbeid med fagpersonar i andre kommunar. For Jølster kommune er det viktig med relevant kompetanse på alle nivå i organisasjonen. Jølster kommune ønsker å gje tilbod om tenester med høg kvalitet til barn og unge. Barn og unge skal ha læringsmiljø som fremjar trivsel, utvikling og læring. Kommunen vil ha faglege resultat i skulen som er betre enn fylkes- og landssnittet. Barn og unge i Jølster skal i oppveksten få kjennskap til eiga bygd, delta i ulike kulturaktivitetar og oppleve utfordringar og meistring. Lykkast kommunen med dette, er det eit solid grunnlag for både tilflytting og tilbakeflytting. Gode fagmiljø Kvalitet Kompetanse Rekruttering Figur 7. Kvaliteten i tenestene er avhengig av gode fagmiljø, det hevar kompetansen og lettar rekrutteringa. HELSE OG LIVSKVALITET Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og kva som påverkar denne. Dette skal ligge til grunn for satsingsområde og tiltak innan folkehelsearbeidet. Gjennom førebyggande helsearbeid kan kommunen halde oppe og forbetre helsa til innbyggarane. Fokus i arealplanlegginga må vere å legge til rette for fysisk aktivitet, både gjennom gang- og sykkelvegar og tilrettelegging av turløyper, til fjells og i kulturlandskapet. Det er særleg viktig å legge til rette for gode nærmiljø og for at barn og unge skal kunne utøve fritidsaktivitetar. Kommunen er godt førebudd på samhandlingsreforma, men har stram økonomi. Det sentrale er å tilby tenester på riktig omsorgsnivå. Med god organisering av tenestene kan dette vere mogleg, men økonomien er ei utfordring.

17 Kommuneplanen sin samfunnsdel 18 8 Foto: Oddleiv Apneseth Tre hovudutfordringar for Jølster som aktiv samfunnsutviklar og attraktiv arbeidsgjevar: 1. Korleis vere ein pådrivar (ev. aktiv medspelar) i samfunnsutviklinga, både regionalt og innanfor kommunen? 2. Korleis formidle gode resultat av arbeid som blir gjort i kommunen? 3. Korleis halde på og rekruttere god kompetanse? STRATEGIAR Jølster kommune vil: definere kva rolle og kva felt vi skal medverke aktivt på i lokalt og regionalt samarbeid, for å fremme utvikling i kommunen og regionen vere aktiv på vesentlege samfunnsarenaer og e-forvaltning gjennomføre brukarundersøking mellom alle innbyggarane kvart 4. år vidareutvikle kvalitetssystem og arbeide etter kvalitetshjulet gjennomføre CAF eigenvurdering kvart 2. år tilby helsetenester på riktig omsorgsnivå tilby tenester til barn og unge som fremjar trivsel, utvikling og læring

18 Kommuneplanen sin samfunnsdel 19 legge til rette for fysisk aktivitet gjennom gang-/sykkelvegar, turløyper og gode nærmiljø jobbe systematisk med å synleggjere kommunen sine resultat skape gode rutinar og kultur for informasjonsdeling gje rom for tydeleg og profesjonell leiing og myndiggjorte medarbeidarar sikre gode og attraktive fagmiljø og vidareutvikle eit godt tverrfagleg samarbeid

19 Kommuneplanen sin samfunnsdel 20 HOVUDMÅL 3 EFFEKTIVT OG ALLSIDIG LANDBRUK I 2025 skal Jølster ha eit effektivt og allsidig landbruk som nyttar ressursane godt og tek god vare på natur- og kulturlandskapet. 9 Foto: Oddleiv Apneseth UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Jølster er ein viktig landbrukskommune, men det er raske endringar på gang i næringa. Nokre bønder satsar på store einingar og effektiv drift, medan mange andre sluttar med landbruk. Innmarka er i produksjon, medan utmarka gror att. Ressursane i kulturlandskapet kan knytast til kommunen si satsing på kultur og reiseliv. NÆRING I ENDRING Jølster har høg sysselsetting i landbruket, 15 % av arbeidsplassane i kommunen er knytt til landbruk og fiske. I tillegg har bøndene i kommunen vore gode til å dra landbruket inn i den nye tida, ved å effektivisere og dele kunnskap, der bygdeutvikling har vore i fokus. Men utviklinga i talet på sysselsette er i rask endring, Jølster er mellom kommunane i fylket som har størst reduksjon i talet på bønder. For å vurdere aktiviteten i landbruket er ikkje berre talet på sysselsette ein god indikator. Vi må og sjå på utviklinga i jordbruksarealet og husdyrtalet. Talet på husdyr har gått ned for alle produksjonar, så nær som ammekyr som har hatt ein auke dei siste åra. Det totale husdyrtalet har vorte lågare, men storleiken på besetningane har gått opp. Talet på jordbruksverksemder med husdyr har hatt ein sterk nedgang, i 2000 var talet på bruk med husdyr 234, medan dette talet er redusert til 141 i Jølster er mellom dei kommunane i fylket som har hatt sterkast nedgang. Det totale jordbruksarealet i kommunen har vore nokså stabilt dei siste åra, men

20 Kommuneplanen sin samfunnsdel 21 bruken av utmarka har endra seg ved at langt færre dyr beitar der. Det er no stor interesse for nydyrking i Jølster, dei siste sju åra har det vorte dyrka opp 649 daa. Ingen andre kommunar i Sogn og Fjordane har så mykje nydyrka areal. Det kan vere konfliktfylt å omdisponere til nydyrking med omsyn til natur- og kulturverdiar. Å dyrke opp myr fører til klimagassutslepp. Jølster kommune tek dette på alvor, og vil legge til rette for nydyrking i dei områda som har låg konflikt med klima, naturmangfald og kulturmiljø. ENERGIPRODUKSJON Vasskraft har eit stort potensiale i Jølster. Dette er rein fornybar energi som Jølster kommune vil legge til rette for å utnytte. I dag er det 18 små og store kraftverk i kommunen. Mykje av verdiskapinga knytt til dette skjer lokalt, og er eit godt og viktig tillegg til inntekta på mange gardsbruk. Fleire prosjekt er under planlegging, både i hovudvassdrag og sidevassdrag. Skogen i Jølster er òg ein viktig energiprodusent, og medverkar med om lag 5,5 Gwh i form av biobrensle per år. RESSURSANE I KULTURLANDSKAPET Jølster kommune er medeigar i Agro Business Park, ei verksemd etablert i 2011 med mål om å skape nye etableringar i landbruket. Verksemda driv nettverksarbeid mellom aktørane i landbruket og legg til rette for kompetanseheving og gir råd til gründerar. For Jølster er det særleg aktuelt å kople mellom reiseliv og kultur og landbruk. Talet på landbrukseigedomar med busetnad har gått noko ned dei siste åra. I 2010 var 15 % av landbrukseigedomane med bustadhus utan busetnad. Likevel bur heile 40 % av innbyggarane i Jølster på gard (landbrukseigedom med bustadhus). Jølster fekk i 2012 utløyst kr i SMIL-midlar, dette er 3,9 % av midlane som vart løyvt i Sogn og Fjordane og like over gjennomsnittet for alle kommunane i fylket. Kommunen er den 3. største i landbrukskommunen i fylket, og det ville vere rimeleg om delen av midlar som vert løyvt til Jølster var noko større. Dette krev ein innsats for å motivere og gje råd til bønder som har gode prosjekt å søke om. STERKT JORDVERN I Jølster står jordvernet sterkt. Kommunen har ei utfordring gjennom at mykje av det byggbare arealet anten er dyrka mark eller rasutsett. Ei viktig oppgåve for arealdelen av kommuneplanen er å finne moglege utbyggingsområde. Dei nasjonale forventningane til kommunal planlegging er å vektlegge fortetting og transformasjon i utvikling av tettstadar, og samstundes halvere omdisponeringa av dyrkbar mark. For Jølster kommune vert dette sett på spissen ved at det er verdifull dyrka jord i sentrum av både Skei og Vassenden. Omdisponeringa av dyrkbar mark i Jølster har i snitt lege på 16,3 daa dei siste 7 åra. SKOGBRUKET Skogen i Jølster kan grovt delast inn i granskog, furuskog og lauvskog. Framover vil det verte mykje hogstmoden gran i kommunen. Store volum står bratt til, og mykje av dette må takast ut med taubaneutstyr. Utfordringane knytt til uttak av hogstmoden skog i Jølster er tilkomst, gode velteplassar og fornuftige vegløysingar. Dei fleste skogeigarane i Jølster har anna arbeid, og har ikkje kapasitet eller kunnskap til å ta ut skogen sjølv, med utstyret og kompetansen eit slikt arbeid krev. Difor er det mest aktuelt for dei fleste å nytte profesjonelle skogsentreprenørar. Det blir teke omsyn til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne i skogbruket (fleirsidig skogbruk). Det er den naturlege furuskogen og lauvskogen som har dei viktigaste funksjonane som leveområde for naturmangfald, men også i den planta granskogen må det takast omsyn til dei artane som trivst der. Det er utført miljøregistrering i skog (MiS), og alle skogeigarar har tilgang til desse registreringane for sin skogeigedom og skal ta omsyn til registerte verdiar i skogen. Mykje av skogareala i Jølster ligg i skredutsette område, skogen har ein viktig funksjon for å dempe verknaden av steinsprang og hindre utløysing av snøog jordskred. Den planta skogen må likevel takast ut og erstattast for å halde oppe vernefunksjonen. Jølster kommune samarbeider med NVE og NGI om å lage retningsliner for slike område.

21 Kommuneplanen sin samfunnsdel 22 UTFORDRINGAR KOMMUNEN SI ROLLE Kommunen har ei viktig rolle i høve jordbruket. Kommunen tek imot søknadane om produksjonstilskot, kan setje i gang prosjekt innafor ulike satsingar, og er, ikkje minst, fagleg rådgjevar og støtte for bøndene. Jølster kommune kan som aktiv eigar i Agro Business Park medverke til fleire etableringar knytt til landbruket. Det ser ut til at Jølster kommune skil seg ut i begge delar av skalaen når det gjeld landbruk. Det er rask nedgang i talet på jordbruksverksemder og sysselsette i landbruket, samstundes som enkelte satsar stort på å dyrke og effektivisere drifta. Nokre få bønder driv stort og ønskjer seg større og meir effektive areal. Det er investert ca. 200 millionar kr. i fjøsbygningar dei 10 siste åra, 10 større samdriftsfjøs er bygde, og mjølkeproduksjonen i kommunen har auka med 7 % i denne perioden. Jølster kommune skal følge opp tidlegare vedtekne planar om å kartlegge produksjonstilstanden i jordbruksarealet. Dette er viktig for å kunne sette i verk dei rette tiltaka på dei rette plassane. Vidare skal kommunen arbeide for at sal av tilleggsjord kan vere med på å trygge ressurstilgangen på bruk, og bønder som ønsker å satse på landbruk. Kommunen skal vidareføre arbeidet med å få til langsiktige og gode samdriftsløysingar som kan vere med på å effektivisere og auke innteninga på gardane. Kommunen må støtte opp om dei som driv stort og vil utvide, og samstundes må kommunen ta tak i den raske nedgangen i sysselsette i jordbruket. Dette er viktig både for å oppretthalde talet på arbeidsplassar i kommunen, og for å ta vare på kultur- og naturressursane som landbruket skapar og held ved like. ARBEIDE PÅ GARDEN Mange har valt å slutte å arbeide i landbruket i Jølster, til liks med den generelle trenden i landet. Eit effektivt landbruk som nyttar ressursane held likevel oppe arealet som er i drift, og driv med innovasjon for å betre produksjonsmetodane. Sjølv om innmarksareala vert haldne i drift, har det vore ein kraftig nedgang i tal beitedyr i utmarka dei 10 siste åra. Dette fører til at utmarka gror att i aukande grad, noko som vil verte meir og meir tydeleg i åra som kjem. Tilskotet som vert løyvt til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL), kan vere ei viktig gulrot for å sette i gang tiltak i kulturlandskapet. Strategien til kommunen er å prioritere tiltak som hindrar attgroing av kulturmark på topp, men også tiltak som tek vare på biologisk mangfald og prioriterer andre verdiar i kulturlandskapet. Kommunen kan verte meir offensiv her og gje god rettleiing til søkarane. Som stor og viktig landbrukskommune bør Jølster ha som mål å få løyvt ein større del av tilskotet som vert tildelt frå fylkesnivå. Jølster kommune skal arbeide for at utmarksressursane i kommunen og på gardane vert tekne meir i bruk. Dette kan gjelde jakt, fiske, guiding, gardsmat og overnatting. Det blir kvart år tatt ut mellom 300 og 350 hjort i jaktsesongen. Jølstravatnet er eitt av dei beste fiskevatna i Nord- Europa, med eit omfattande næringsfiske etter aure. Samla uttak per år ligg på mellom 13 og 15 tonn. Det er viktig for framtida at desse tradisjonane vert vidareført, både med omsyn til næringsutnyttinga og kvaliteten på fisken i vatnet. Jølster kommune skal vere ein pådrivar for å utvikle dette saman med grunneigarane sine organisasjonar. Skogen i Jølster er i haustingsfasen, og dei neste 30 åra vil det vere mogleg å hauste 1 mill. m 3 skogsvyrke. Avverkinga dei siste åra har lege på omkring 3000 m 3, i framtida bør denne tidoblast. Opptrapping av avverkinga kan ein førebu ved å bygge ut driftsvegnettet med tilhøyrande velteplassar. Driftsopplegget må tilpassast drift i dei bratte liene. Auka aktivitet i skogbruket vil ha gevinst for skogeigarane, men kan også gje grunnlag for lokale skogsentreprenørar og gjerne også lokal vidareforedling. Kommunen har NMSK-midlane (nærings- og miljøtiltak i skogbruket), som

22 Kommuneplanen sin samfunnsdel 23 verkemiddel for å stimulere til aktivitet i skogbruket, men har også ei viktig rolle som pådrivar, nettverksbyggar og kunnskapsformidlar. MATPRODUKSJON Satsinga på matproduksjon i Jølster skal vere forankra i nasjonalt vedtekne mål i Landbruks- og matpolitikken (Meld.St. 9 ( )). Her står det at matproduksjonen skal aukast med 20 % innan For Jølster sin del skal det i tråd med dette vere ein strategi å auke matproduksjonen med minst 1 % årleg dei neste 20 åra. kommuneplanen. Vidare detaljregulering og eventuelt arbeid med tettstadutvikling vil konkretisere løysingane. I samsvar med dei nasjonale måla bør kommunen først sjå om det er mogleg å omforme eksisterande bygde areal for å dekke dei nye arealbehova. Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg, må omdisponering av dyrka mark vurderast i ein heilskap. Jordverdiane må vurderast opp mot behovet for areal for å nå dei andre måla i kommuneplanen. BU PÅ GARDEN Om lag 40 % av innbyggjarane i Jølster bur på gard, dette talet er nokså stabilt. Det at det bur folk på gardane, har ein verdi i seg sjølv, sjølv om dei ikkje driv jorda. Bygningane vert haldne ved like, og det vert liv i bygda. Folk med frie yrke kan arbeide heimanfrå, men for at dette skal vere attraktivt, kan sosialt nettverk i grenda og tilgang til breiband med god kapasitet vere avgjerande. JORDVERNSTRATEGI Det er dyrka jord i sentrum av både Skei og Vassenden. I begge tettstadane er det trong for fleire byggeområde, på Skei er det trong for næringsareal, på Vassenden er det ny idrettshall og utviding av skulen som krev plass. Prinsipp for å løyse desse utfordringane må fastsetjast gjennom 10 Foto: Oddleiv Apneseth Tre hovudutfordringar for effektivt og allsidig landbruk i Jølster: 1. Korleis halde oppe sysselsettinga i landbruket? 2. Korleis auke bruken av ressursane i utmarka? 3. Korleis møte jordvernproblematikken i tettstadane?

23 Kommuneplanen sin samfunnsdel 24 STRATEGIAR Jølster kommune vil: støtte opp om bøndene som driv stort og ønsker å utvide, gjennom å sette av areal til nydyrking og å vere pådrivar auke matproduksjonen i kommunen med minst 1 % årleg dei neste 20 åra halde fram arbeidet med å kartlegge produksjonstilstanden i jordbruksarealet arbeide for å få langsiktige og gode samarbeidsløysingar kople innovasjon i landbruket mot kultur og reiseliv gjere det lettare for folk å arbeide heimanfrå med frie yrke sikre at barn og unge i oppveksten vert kjend med naturen, kulturlandskapet og landbruket som viktige delar av kommunen sin identitet. aktiv rådgjeving til bønder som ønsker å nytte ressursane på garden legge til rette for auka avverking av hogstmoden skog kartlegge trongen for å omdisponere dyrka mark på Skei og Vassenden vurdere alternativ bruk av eksisterande areal, samt kartlegge område for nydyrking til erstatning fastsette langsiktige grenser for tettstadane mot dyrka mark finne fram til gode prosjekt som kan finansierast gjennom SMIL- og NMSK-ordningane 11. Foto: Oddleiv Apneseth

24 Kommuneplanen sin samfunnsdel 25 HOVUDMÅL 4 SENTRAL PLASSERING FOR NÆRINGSETABLERING I 2025 skal Jølster utnytte si sentrale plassering i fylket til å utvikle eksisterande, og etablere nye næringar. 12 Foto Oddleiv Apneseth UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Jølster har eit lite næringsliv som er lite variert. Den største næringa har vore landbruk, men dette vil endre seg i framtida. Jølster kommune har eit potensiale for næringsvekst gjennom si sentrale plassering i fylket. NÆRINGSSTRUKTUR Næring nummer ein i Jølster er landbruk, etter dette kjem bygg og anlegg og varehandel. Landbruksnæringa er den næringa som raskast minkar, både nasjonalt og i Jølster. Bygg og anlegg og varehandel er i stor grad knytt til befolkningsvekst og vil truleg auke, særleg i den vestlege delen av kommunen. Jølster har dermed eit lite variert næringsliv, og det er relativt få verksemder i kommunen som har mange tilsette. Indikatorar på korleis det står til med det næringslivet som finst i Jølster, kan vere graden av nyetableringar, lønsemd, vekst og næringstettleik. NYETABLERINGAR Jølster har stabilt få nye etableringar i næringslivet. Situasjonen har vore slik i mange år, og samanlikna med dei andre kommunane i Sunnfjord ligg Jølster lågt på statistikken. Når det gjeld Sunnfjord, var tala dårlege i 2010, men andre år har Sunnfjord vore den regionen med mest vekst i Sogn og Fjordane. Førde er motoren i denne veksten, og med Jølster sin nærleik til regionsenteret burde kommunen ha potensiale for ein vekst i etableringar. Det viser seg at område med sterk befolkningsvekst også har sterk vekst i etableringar, det er spennande å sjå om talet på nye verksemder vil auke i åra framover som eit resultat av folketalsveksten, særleg i den vestre delen av kommunen.

25 Kommuneplanen sin samfunnsdel 26 LØNSEMD NÆRINGSAREAL Sunnfjordregionen har god lønsemd i næringslivet, og var den femte beste regionen i landet dei fem siste åra. Det er nok ikkje Jølster sitt tilskot som gir dette resultatet. Lønsemda til verksemdene i Jølster ligg langt under gjennomsnittet for kommunane i landet. Det er verdt å merke seg at i målinga av lønsemd er berre rekneskapspliktige føretak tekne med, det vil seie at dei fleste landbruksføretaka ikkje er med. Jølster har om lag 140 landbruksføretak, lønsemda i desse verksemdene er altså ikkje målt. Jølster kommune har sett av næringsareal både på Moskog og på Skei, for å legge til rette for fleire etableringar. Utviklinga på Moskog skjer i samarbeid med Førde kommune og er eit næringsområde for heile regionen. Skei er sentralt plassert i fylket, kommunen følgjer opp dette fortrinnet for etablering av næring med å ha tilgjengelege næringsareal. Jølster har relativt få arbeidsplassar i næringslivet i forhold til folketalet, også kalla næringstettleik. Førde har høg næringstettleik, størst i fylket og nummer 12 av kommunane i landet. 13 Foto: Jan Nik. Hansen

26 Kommuneplanen sin samfunnsdel 27 UTFORDRINGAR Jølster treng fleire arbeidsplassar, og for å finne ut kvar ein skal satse, kan ein starte med å sjå på dei komparative fortrinna som kommunen har. Komparative fortrinn er område der kommunen har betre føresetnader enn andre som det er naturleg å samanlikne seg med. Gjennom arbeidet med næringsstrategiar i kommunen i 2008 vart følgjande komparative fortrinn identifiserte: Sterke landbrukstradisjonar Vakker natur Kunstnartradisjonane Sentral plassering i høve vegnettet Nær fylket sitt største vekstsenter Dei tre første punkta går vi nærare inn på i eigne hovudmål (nr 3, 5 og 6). AREALKREVJANDE OG LOGISTIKKRELATERTE NÆRINGAR I AUST Sterke eksterne krefter påverkar utviklinga av næringslivet i Jølster. Jølster kommune må ta stilling til kva ein vil satse på for å utvikle næringslivet i eigen kommune. Dei store drivkreftene som fører til strukturrasjonalisering i landbruket og sentralisering til byar og tettstadar kan kommunen neppe påverke, men kommunen kan aktivt gjere noko ut av den sentrale plasseringa si nær eit regionalt vekstsenter, og med kommunesenteret ved eit knutepunkt i vegnettet. Eit døme på etablering av ei større verksemd i Jølster er Tollpost som har valt å etablere ein terminal på Skei. I prosessen med val av lokalisering hadde kommunen ein viktig funksjon ved å legge til rette og marknadsføre Skei som ideell lokalisering. Vidare må kommunen arbeide for synergiar ved samlokalisering av fleire verksemder til Skei. NÆRING KNYTT TIL FOLKETALSVEKST I VEST Folketalsauken som kommunen opplever vest i kommunen vil etter alt å dømme generere vekst i næringslivet, slik som varehandel og bygg og anlegg. Jølster samarbeider med Førde om å utvikle næringsområdet på Moskog. Kommunen vil legge til rette for at nye verksemder kan etablere seg. KOMMUNEN SAMARBEIDER OG LEGG TIL RETTE Eit sentralt verkemiddel for å stimulere til næringsvekst i kommunen er å sette av tenlege areal til næringsføremål. Areal til næring kan komme i konflikt med jordvern, natur og miljø, dei ulike omsyna må finne balanse gjennom eit grunding arbeid med arealdelen. Det er særleg aktuelt å sette av nye næringsareal på Skei, som har eit potensiale med si sentrale plassering i fylket. I tillegg til å sette av areal vil kommunen, i samarbeid med det etablerte næringslivet og Jølster næringsforum, sjå nærare på kva faktorar som er avgjerande for verksemdene sine val av lokalisering. Kommunen må satse på gründerar og etablerarar i kommunen, men må og tenke stort for å trekke til seg heilt nye og store aktørar som kan verte motorar i næringslivet framover. Jølster næringsforum er ein viktig samarbeidspart for kommunen. Jølster Næringsforum vart etablert 29. januar 2010, og hadde 51 medlemer i Forumet er involvert i fleire prosjekt, til dømes om å utvikle reiseliv knytt til breen, og dei driv med nettverksbygging og kompetanseheving, mellom anna gjennom studieturar og frukostmøte. Næringsforumet er medeigar i Sunnfjord Næringsutvikling (SNU), og har slik ei regional forankring. SNU er i 2013 i ferd med å utarbeide strategisk næringsplan for Sunnfjord, eit arbeid som er svært relevant for Jølster kommune si næringssatsing.

27 Kommuneplanen sin samfunnsdel 28 Tre hovudutfordringar knytt til Jølster si sentrale plassering for næringsetablering: 1. Korleis få fleire etableringar til Jølster? 2. Korleis utnytte potensialet i den sentrale plasseringa? 3. Korleis skape godt samarbeid med næringslivet? STRATEGIAR Jølster kommune vil: sette av nye og tenlege areal på Skei, med tanke på å etablere arealkrevjande verksemder avklare kva lokaliseringsfaktorar som er avgjerande for aktuelle bransjar og få fram fortrinna som Jølster har for næringslivet arbeide meir med å vere ein attraktiv kommune for næringsverksemd ha ein god og tett dialog med næringslivet, SNU, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og andre viktige utviklingsaktørar 14 Foto: Jan Nik. Hansen

28 Kommuneplanen sin samfunnsdel 29 HOVUDMÅL 5 LEIANDE KULTURKOMMUNE I 2025 skal Jølster vere ein av dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane. 15 Foto: Jøslter kommune UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Jølster er ein sterk kulturkommune, med kunstnartradisjonar, folkemusikkmiljø, verksemder innafor handverk og design, og anlegg for ski og golf. Barn og unge vert del av den kulturelle identiteten gjennom satsing i skule og kulturskule. Koplinga mellom kultur, reiseliv og næring skal synleggjere skaparkrafta i Jølster for omverda. KUNSTNARANE Jølster har sterke kunstnartradisjonar, med Nikolai Astrup og Ludvig Eikaas i spissen. Nikolai Astrup ( ) levde det meste av livet sitt i Jølster, og henta motiva til bilda sine herifrå. I dag kan ein oppleve kunstnarheimen hans, Astruptunet, som ligg på Sandal i Jølster. Astruptunet vert drive av Sogn og Fjordane kunstmuseum. Det meste av verka hans er eigd av Sparebankstiftelsen DNBNOR og har fast plass i Bergen kunstmuseum. Ludvig Eikaas ( ) vaks opp i Jølster, og heile samlinga hans finst her, etter at han gav verka sine til Jølster kommune i Då vart Eikaasgalleriet etablert på Ålhus, galleriet vert drive av Sogn og Fjordane kunstmuseum. Jølster har også i dag fleire busette kunstnarar, både innanfor folkemusikk og biletkunst.

29 Kommuneplanen sin samfunnsdel 30 FOLKEMUSIKKEN Jølster har lange tradisjonar innanfor folkemusikken. Folkemusikkmiljøet er levande, og det er god rekruttering av utøvarar, også av nasjonalt format. Jølster sitt sterke folkemusikkmiljø har medverka til utviklinga av den årlege Førdefestivalen. HANDVERK ER NÆRING Kommunen har ein rik tradisjon innanfor husflid og mat. Det er fleire næringsverksemder i kommunen som på ulik måte tek utgangspunkt i desse tradisjonane, både knytt til tekstildesign og matopplevingar. IDRETT Fotball er den største idretten i Jølster, og fotballgruppa i Jølster IL har ein kraftig auke av fotballinteresserte, då spesielt på Vassenden. Sunnfjord sine regionanlegg for ski og golf ligg på Vassenden, og ny utandørs skytebane er under utbygging på Myklebust. Det er stor friluftsinteresse i kommunen, og størstedelen av aktivitetane her skjer utan at det er behov for spesiell tilrettelegging. KULTUREN I KOMMUNEN Jølster har ei rekkje personar og verksemder som er gode ambassadørar for kulturen i Jølster. Motoren i kommunen si satsing på kultur er likevel kulturskulen. Mange kommunar har ein lang veg for å nå det nasjonale målet om at % av barna skal vere med i kulturskulen, i Jølster er 30 % av borna i kulturskulen. Skulen klarar å gje eit godt tilbod med knappe ressursar, og gir mykje tilbake til bygda. prosjektet Kultur- og næringsutvikling med Astrupfokus. Her skal kommunen arbeide med konkrete prosjekt knytt til kultur, spesielt med fokus på Astrup. Arbeidet vert kopla til arbeidet som kommunen elles gjer, i samarbeid med frivillige lag og verksemder og bibliotek og kulturskule. Barn og unge skal ha god kjennskap til kunstnarane Astrup og Eikaas. FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONAR Jølster kommune har registert over 100 lag og organisasjonar. Desse utgjer ein stor ressurs i kommunen. Jølster kommune har eigen frivilligsentral som driv ei rekke aktivitetar i samarbeid med både kommunale tenester og lag og organisasjonar. Innan kulturfeltet er samarbeidet med dei frivillige organisasjonane sentralt. KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Jølster har ei rik kulturhistorie, og det er mange historiske spor kringom i kommunen. Audun si borg på Hegreneset på Ålhus er gjerne det mest kjende kulturminnet i kommunen. Borga vart ført opp av baronen Audun Hugleiksson ( ), truleg sist på 1200-talet. Audun Hugleiksson er den jølstringen og sunnfjordingen gjennom alle tider som har hatt mest politisk makt i Noreg. Han var kongen si høgre han og ein viktig politikar og jurist i si tid. Midttunet er eit freda bygningsmiljø i Sandalen, dei eldste bygningane er truleg frå mellomalderen. Jølster har også ei rekke andre freda gardstun. Kommunen har vedteke å tilsette ein kulturkonsulent, men har ikkje hatt økonomi til å tilsette nokon per I 2012 starta kommunen

30 Kommuneplanen sin samfunnsdel 31 UTFORDRINGAR Jølster skal verte ein av dei leiande kulturkommunane i Sogn og Fjordane, med utgangspunkt i dei sterke kulturfelta sine. Desse felta kan samlast slik: kunstnarane Astrup og Eikaas handverk og design musikk (folkemusikk) idrett (ski og golf) Utfordringa til Jølster kommune er dei stramme økonomiske rammene som innsatsen på kulturfeltet er under. Med ein strategi for kulturkommunen kan likevel kommunen nå målet sitt. Den sterke kulturelle identiteten må få komme fram. Jølster kommune vil satse på å synleggjere dei sterke kulturfelta sine, framfor å utvide til fleire felt. Dette handlar om å bygge omdømmet til Jølster som kulturkommune. Astrup og Eikaas er nasjonale og til dels internasjonale ikon. Dette gjer at kommunen må tenke internasjonalt. Jølster er interessant også utanfor Sunnfjord, Vestlandet og Noreg. Kommunen må vere til stades på viktige arenaer og bruke sine kanalar bevisst til å bygge kulturkommunen. For at kommunen skal kunne medverke positivt til det levande kulturlivet i Jølster, må innsatsen koplast til reislivs- og næringsutviklinga i kommunen. Eit døme på slikt arbeid er prosjektet kultur- og næringsutvikling med Astrupfokus. Dei frivillige laga og organisasjonane utgjer ein stor ressurs i kulturlivet, og kommunen vil ha eit nært samarbeid med desse. Kommunen vil jobbe langsiktig med si rolle i drifta av Astruptunet og Eikaasgalleriet. Besøkstala på Astruptunet har gått ned etter at Sogn og Fjordane kunstmuseum tok over. Det er ei utfordring for kommunen slik drifta er i dag, men dette skal ikkje vere til hinder for at kommunen utviklar seg vidare mot å verte den leiande kulturkommunen i Sogn og Fjordane. 16 Foto: Oddleiv Apneseth

31 Kommuneplanen sin samfunnsdel 32 Tre hovudutfordringar knytt til Jølster som leiande kulturkommune: 1. Korleis få fram Jølster sin sterke identitet i kulturen? 2. Korleis medverke til å profilere Astrup og Eikaas? 3. Korleis styrke kommunen sitt arbeid med kultur innanfor knappe rammer? STRATEGIAR Jølster kommune vil: synleggjere kommunen sine sterke kulturfelt bruke kulturfelta aktivt i marknadsføring og omdømmebygging av kommunen arbeide langsiktig med rolla i drifta av Astruptunet og Eikaasgalleriet kople arbeidet med kultur til andre satsingar som reislivs- og næringsutvikling aktivt samarbeide med Jølster frivilligsentral og frivillige lag og organisasjonar halde på høg deltaking og kvalitet i kulturskulen registrere kulturminne i ein kommunedelplan

32 Kommuneplanen sin samfunnsdel 33 HOVUDMÅL 6 NATUR- OG KULTURBASERT REISEMÅL I 2025 skal Jølster ha fått fram sitt potensiale som natur- og kulturbasert reisemål. 17 Utsikt frå Bolsetnipa (Foto: Laila Bergheim Ommedal) UTVIKLINGSTREKK OG RAMMER Jølster har eit særleg godt utgangspunkt for å satse på reiseliv. Kommunen har vill og vakker natur, særleg rundt Jølstravatnet og Jostedalsbreen. I tillegg til dei naturgjevne fortrinna har kommunen også ein rik kunstnartradisjon med Nikolai Astrup og Ludvig Eikaas i spissen. Vi har aktive lag og organisasjonar som har utvikla faste årlege arrangement, desse trekkjer besøkande til kommunen. AKTIVITETSTURISME Den generelle utviklinga i reiselivet er at tal sysselsette knytt til overnatting går ned, medan tal sysselsette knytt til aktivitetar, handel og servering aukar. Jølster har Skei hotell som er ei solid verksemd med eit godt kundegrunnlag frå bussgrupper og konferansegjester. Det er få aktivitetsnæringar i Jølster, dette gjeld også for heile Sunnfjord. Regionen held altså ikkje følge med den nasjonale trenden med vekst i aktivitetsturismen. Sunnfjord Golf og Jølster Skisenter er døme på etableringar som er gode for Jølster sitt reiseliv. Det er også tilbod om rafting i Jølstra. Det er laga eigen turguide som i ord og bilde skildrar 17 område i kommunen der det er merka ruter, i tillegg er det gitt ut nytt og oppdatert turkart. I dag er det ikkje turistbåttrafikk på vatnet. MATKULTUR Smaken av Jølster er ikkje tydeleg, verken på serveringsstader eller utsalsstader i dag. Det mest kjende produktet frå Jølster er Jølstra-auren, men fleire har også etablert seg med produksjon av tradisjonsbakst. I Jølster er det kurs- og opplevingssenter som gir opplæring i gamle mattradisjonar, både til næringsliv og private.

33 Kommuneplanen sin samfunnsdel 34 FESTIVALAR OG ARRANGEMENT Jølster har eit rikt organisasjonsliv, der frivillige har etablert årlege arrangement som trekkjer mange besøkande til kommunen. JØLSTRAVATNET Jølstravatnet er ein viktig fellesnemnar for reiselivstilbodet i Jølster. I tillegg til å vere eitt av dei beste vatna for ferskvassfiske i Nord-Europa, gir det sterk visuell kvalitet til området og gjer det lett for besøkande å orientere seg. Vidare utvikling bør difor ivareta og forsterke dette, både visuelt og gjennom å utvikle aktivitetar. VINTERDESTINASJONSUTVIKLING Jølster skisenter har gjennomført ein forstudie for å sjå på moglegheitene for å utvikle Sunnfjord som vinterdestinasjon. Hytteutbyggarane, handelsnæringa og overnattingsaktørar i området har saman med Jølster Skisenter felles interesser i å gjere Jølster attraktiv som heilårsdestinasjon. For å få dette til, må det samarbeidast med lokale og regionale transportørar og dei viktigaste marknadsføringsprosjekta på vinter. TILGANG TIL BREEN Jostedalsbreen er den største isbreen i fastlands- Europa, og fleire av brearmane går ned i Jølster. Haugabreen er godt eigna til breføring og aktivitet i blåisen. Gjennom den lokale delen i «Den kulturelle skulesekken» får alle skuleelevar i Jølster guida tur på breen i 9. klasse. Elles vert det i nokon grad drive med breføring på Haugabreen, med utgangspunkt i Stardalen, dette tilbodet kan utviklast vidare i reiselivssamanheng. Saman med Jølster næringsforum arbeider kommunen med eit prosjekt for å få tilgang til Jostedalsbreen. Jølster - Frå fjord til bre gjennom fjell inneber å få tilkomst til breen gjennom ein spiraltunnel frå Lundebotn inst i Kjøsnesfjorden og opp på Tverrfjellet (1493 moh.), her vil ein få utsyn over breflata og 1300 m ned i Kjøsnesfjorden. Tunnelen vil gi tilgang til breen for turistbussar så vel som brevandrarar og skientusiastar. 18 Foto: Anne Cecilie Kapstad

34 Kommuneplanen sin samfunnsdel 35 UTFORDRINGAR Kommunen har ei rolle som utviklingsaktør gjennom å vere pådrivar og tilretteleggar. Gjennomføringa av aktuelle prosjekt må næringsverksemdene og frivillige lag og organisasjonar stå for. Kommunen samarbeider difor med næringsaktørane primært gjennom Jølster næringsforum, men må også sjå seg om etter større regionale og nasjonale aktørar for å få til ei utvikling innanfor reiselivet. Utviklinga av reiselivet i Jølster må skje som ein del av ei større satsing frå Sunnfjord Næringsutvikling og Fjord Norge. KULTUR, REISELIV OG NÆRING Målet om å utvikle reiselivet i kommunen står nær knytt til målet om å verte mellom dei leiande kulturkommunane i fylket. Samanhengen mellom kultur, næring og reiseliv er ei sterk kopling i Jølster. Innanfor rammene av det kommunen kan yte for utviklinga av reiselivet, må det ligge klare prioriteringar av kva kommunen vil satse på. Jølster kommune vil i planperioden satse på utvikling langs tre retningar som er særeigne for kommunen: 1. Kulturbasert reiseliv, med fokus på kunstnarane Astrup og Eikaas i tillegg til faste årlege kulturarrangement som trekker besøkande til kommunen. 3. Løfte fram smaken av Jølster gjennom å stimulere til å utvikle menyar og lokale produkt basert på lokale råvarer og mattradisjonar. HØG KVALITET Kunstnarane gir signal om høg kvalitet og autentisitet. Kulturopplevingane i Jølster må ha høg kvalitet i innhald og presentasjon. Eikaasgalleriet og Astruptunet er hovudattraksjonane, god og publikumsvenleg drift av desse er sentralt. AKTIVITET KNYTT TIL BREEN Tilkomsten til breen er viktig, men kommunen får meir igjen om dei også kan tilby aktivitetar knytt til breen, slik som breføring, turar opp til breen, og anna spin off ein kan tenke seg. Voss er eit døme på ei bygd som har utvikla mange aktivitetar knytt til ekstremsport og som får svært mange tilreisande med denne profilen. Jølster vil la seg inspirere av Voss og andre bygder som har lukkast med naturbasert reiseliv. Aktiviteten knytt til Jølster skisenter og Sunnfjord golf må få utvikle seg vidare, og fleire aktivitetar knytt til friluftsliv må etablerast, gjerne i samarbeid med lag og organisasjonar. 2. Naturbasert reiseliv, med fokus på vatn, bre og vandring og aktivitetar knytt til dette. 19 Foto Oddleiv Apneseth

35 Kommuneplanen sin samfunnsdel 36 Tre hovudutfordringar knytt til Jølster som natur- og kulturbasert reisemål: 1. Korleis styrke koplinga mellom kultur og reiseliv? 2. Korleis utnytte potensialet for naturbasert reiseliv? 3. Korleis kan vi stimulere til å løfte smaken av Jølster? STRATEGIAR Styrke arbeidet med å skilte og informere om tilboda som finst i Jølster Legge vekt på høg kvalitet og autentisitet i reisemålsutviklinga Satse på utvikling av aktivitetsturisme i samsvar med reiselivstrendane og i samarbeid med sentrale aktørar i marknaden Sette av areal og støtte arbeidet med å planlegge tunnel til breen frå Kjøsnesfjorden. Samle innsatsen til satsingar som går på kultur- og naturbasert reiseliv med utgangspunkt i Jølster sine ressursar som inkluderer ein smak av Jølster. 20 Utsikt frå Orkja (Foto: Anne Cecilie Kapstad)

36 Kommuneplanen sin samfunnsdel 37 3 JØLSTER KOMMUNE SITT PLAN- OG STYRINGSSYSTEM Jølster kommune sitt plan- og styringssystem gir ei oversikt over dei styrande dokumenta i kommunen. Saman med hovudmåla for kommunen gir dette eit samanhengande målhierarki. I oversikta i tabell 1 går det fram kor ofte dei ulike planane skal vurderast og kva tidsperspektiv dei skal ha. Målstrukturen er synleg i systemet, ved at det er vist korleis dei ulike dokumenta relaterer seg til hovudmåla for kommunen, sjå figur og tabell. Det er også vist kva lovheimlar dokumenta knyter seg til. Figur 21. Samanhengane i plan- og styringssystemet til Jølster kommune. Hovudmåla i kommuneplanen heng saman med måla i økonomiplanen og verksemdsplanen, budsjett og delplanar.

INVITASJON. Kommunikasjonsstrategi. Kva meinar de er viktig? Til alle medarbeidarar i Jølster Kommune

INVITASJON. Kommunikasjonsstrategi. Kva meinar de er viktig? Til alle medarbeidarar i Jølster Kommune INVITASJON Til alle medarbeidarar i Jølster Kommune Kva meinar de er viktig? De er inviterte til å utforme kommunen sin nye kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015-2018 KVIFOR

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015 2020 Vedteke av kommunestyret sak 028/15 28.04.2015 INNLEIING Jølster kommune har definerte mål i overordna planar vedtatt av Jølster kommunestyre. Dette er

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

STRATEGIPLAN

STRATEGIPLAN 1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg

Detaljer

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir Hytter i Gol Kommuneplan og litt meir Kommuneplanens samfunnsdel Hovudutfordringar: a) Befolkningsutvikling b) Folkehelseutvikling c) Miljø, klima og samfunnstryggleik d) Tettstadsutvikling og samferdsel

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Jølster kommune Saksutgreiing

Jølster kommune Saksutgreiing Jølster kommune Saksutgreiing SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Utval for Plan og Utvikling 13.06.2012 032/12 TOF Kommunestyret 19.06.2012 050/12 TOF Sakshandsamar: Thor Ove

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE PLANPROGRAM Illustrasjon: Gregory Idehen FØREORD Naustdal, Gaular, Førde og Jølster kommune starta med dette opp arbeidet med

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Jølster kommune www.jolster.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015

Detaljer

Planstrategi for Balestrand kommune

Planstrategi for Balestrand kommune Planstrategi for Balestrand kommune 02.05.2017 Planstrategi Etter plan og bygningslova skal ein gjennom arbeidet med ein kommunal planstrategi drøfte kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling.

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Flora kommune www.flora.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2019 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

Ål Venstre. Ål Venstre

Ål Venstre. Ål Venstre Ål Venstre Ål Venstre program 2007-2011 Betre Miljø Eit godt miljø skapar trivsel for fastbuande og tilreisande. Ei berekraftig utvikling vil vere avgjerande for livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss.

Detaljer

Program for. Nesset Venstre. for perioden _Programmal 2011 A5 8s.indd 1

Program for. Nesset Venstre. for perioden _Programmal 2011 A5 8s.indd 1 Program for Nesset Venstre for perioden 2011-2015 www.venstre.no 38196_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 1 04.08.11 17:46 Eit liberalt Nesset Venstre sitt grunnsyn, sosialliberalismen, byggjer på demokratiet

Detaljer

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2006-2021 Langsiktig del Vedteke i kommunestyret 15.06.2006 sak nr. 019/06. Seljord kommunen sine langsiktige mål 2006 2021 Strategidel Overordna mål Seljord kommune skal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 31. mars 2017 Handlingsplan 2017 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og

Detaljer

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Sunnfjord kommune

Kommunikasjonsplan. Sunnfjord kommune Kommunikasjonsplan Sunnfjord kommune Innleiing I løpet av dei neste to åra skal Sunnfjord kommune etablerast. Dette er ein prosess som involverer innbyggjarar, tilsette, folkevalde og andre aktørar i dei

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring

Detaljer

Forslag til opplegg for å konkretisere vedtaka i kommunestyra knytt til vedlegg til intensjonsavtalen.

Forslag til opplegg for å konkretisere vedtaka i kommunestyra knytt til vedlegg til intensjonsavtalen. Forslag til opplegg for å konkretisere vedtaka i kommunestyra knytt til vedlegg til intensjonsavtalen. Bakgrunn for notatet Som kjent ligg det nokre utfordringar i vedtaka frå kommunestyra i dei fire kommunane

Detaljer

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Kommunereform i Sunnfjord, Gloppen og Hafs

Kommunereform i Sunnfjord, Gloppen og Hafs Kommunereform i Sunnfjord, Gloppen og Hafs Regjeringa - måla med reforma Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Kommunar som er bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Gaular kommune www.gaular.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Planstrategi for Ullensvang herad

Planstrategi for Ullensvang herad Planstrategi for Ullensvang herad 2012 2016 Ullensvang herad har ny kommuneplan som gjeld frå 2011 til 2022. Planstrategien vurderar heradet sitt planbehov og prioriteringar i perioden 2012 2016. Strategien

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017

Detaljer

Ole Aasaaren Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak

Detaljer

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0 Samandrag Norconsult har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vurdert dagens modell for organisering av vidaregåande opplæring, og utarbeida framlegg av tre anbefalte modellar for framtidig organisering.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K /5829

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K /5829 Finnøy kommune Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K1-140 18/5829 Saksnr Utval Dato 076/18 Formannskapet 22.08.2018 038/18 Kommunestyret 05.09.2018 Kommuneplan Samfunnsdel

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Velferd i fellesskap. Stig Holmstrøm. Ordførarkandidat

Velferd i fellesskap. Stig Holmstrøm. Ordførarkandidat Side 1 Velferd i fellesskap Arbeiderpartiet trur på sterke fellesskapsløysingar, fordi vi får til meir saman enn kvar for oss. Det gir større tryggleik og fleire moglegheiter for den einskilde. Kommunen

Detaljer

Strategisk plan - eit vik0g verktøy for regionalt samarbeid? Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Regionrådet for Hallingdal

Strategisk plan - eit vik0g verktøy for regionalt samarbeid? Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Regionrådet for Hallingdal Strategisk plan - eit vik0g verktøy for regionalt samarbeid? Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Regionrådet for Hallingdal HALLINGDAL EIN FELLES BU- OG ARBEIDSMARKNADSREGION Inn Ut Flå 47 77 Nes 140 364 Gol

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 810 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 810 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 810 Saksmappe: 2016/1164-10350/2016 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 27.04.2016 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 50/16 Komité for drift og forvaltning 10.05.2016 Høyringsuttale

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna

Detaljer

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM

Detaljer

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato KLIPPFISK-KONFERANSEN 19.09.2019 1 Største kommunesamanslåinga i Norge Vi bygger nye Ålesund kommune Ca. 600 km 2 land, ca. 1900 km 2 havflate, ca. 67.000 innbyggarar, ca. 6000 tilsette Ein kommune med

Detaljer

Bustadnettverket i Sogn. Orientering til regionrådet 15. juni 2018, Vik. Arne Kringlen, Norconsult AS

Bustadnettverket i Sogn. Orientering til regionrådet 15. juni 2018, Vik. Arne Kringlen, Norconsult AS Bustadnettverket i Sogn Orientering til regionrådet 15. juni 2018, Vik. Arne Kringlen, Norconsult AS Bustadstrategien for Sogn utfordringar Oppsummert: Bustadpolitikk og bustadforsyning er ikkje høgt nok

Detaljer

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 Vår dato 11.07.2016 Dykkar dato 13.06.2016 Vår ref. 2016/3152 Dykkar ref. Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Planstrategi for Vinje kommune

Detaljer

Helhetlige planer og strategier for boligetablering. Sigbjørn Spurkeland, seniorrådgjevar Husbanken

Helhetlige planer og strategier for boligetablering. Sigbjørn Spurkeland, seniorrådgjevar Husbanken Helhetlige planer og strategier for boligetablering Sigbjørn Spurkeland, seniorrådgjevar Husbanken Nasjonale føringar for bustadpolitikken 2 Bustadpolitikk i praksis Kommunen som samfunnsutviklar Alle

Detaljer

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 1.Bakgrunn For å følgje opp OECD-rapporten «Skills strategy for Norway» har regjeringa sett i gang eit arbeid for å utvikle ein nasjonal

Detaljer

Delrapport 2 Modell 2

Delrapport 2 Modell 2 Vedlegg 2 Delrapport 2 Modell 2 Høyringsutkast 19. feb. 2013 www.sfj.no S i d e i Innhald 1. Omtale av modell 2... 2 2. I kva grad når modell 2 målet om høg kvalitet på opplæringa?... 4 3. I kva grad når

Detaljer

Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse

Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse OPPDRAG Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse 1. Lage ei oversikt over offentlege verksemder i regionen, og kva verksemder som kan verte påverka av regional omstrukturering Kartlegge dagens lokalisering,

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 8.12.2017 Handlingsplan 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og koordinert

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019

Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019 Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019 «Dagens tekst» Distriktssenteret 10 år i 2018. 1. Januar 2019 + www.distriktssenteret.no

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Fjaler kommune www.fjaler.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

VALPROGRAM LEIKANGER SENTERPARTI

VALPROGRAM LEIKANGER SENTERPARTI VALPROGRAM LEIKANGER SENTERPARTI 2015 2019 www.sp.no 1 SENTERPARTIET SITT GRUNNSYN Senterpartiet vil byggja samfunnet nedanfrå. Me vil ha eit samfunn med frie, sjølvstendige menneske som har tru på eigne

Detaljer

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/2973 Løpenr.: 12046/2016 Arkivkode: 141 Utval Møtedato Utval Saksnr Kommunestyret 16.06.2016 16/64 Plan- og miljøutvalet 29.06.2016 16/82 Oppvekst-

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143 Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143 - Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/14 Formannskapet 11.02.2014 21/14 Kommunestyret 27.02.2014 KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY -

Detaljer

Program for. Årdal Venstre

Program for. Årdal Venstre Program for Årdal Venstre for perioden 2015-2019 Venstre prioriterar Unge fyrst. Årdal Venstre vil vera eit tydeleg alternativ i kommune politikken. Vår visjon er å gjera Årdal meir attraktiv som vertskommune.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Innovasjonsmetoden vår

Innovasjonsmetoden vår Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte

Detaljer

Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Prosjektretta tiltak innan rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Støtteordning

Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Prosjektretta tiltak innan rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Støtteordning Søknad Søknadsnr. 2015-0218 Søknadsår 2015 Arkivsak Prosjektretta tiltak innan rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Støtteordning Prosjektnavn Fjordane Søknad om stønad til "Framtid

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

Saksframlegg. Regional plan for folkehelse SAKSFRAMSTILLING

Saksframlegg. Regional plan for folkehelse SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Svein Arne Skuggen Hoff, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 13/2377-41 Regional plan for folkehelse 2015-2025 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Førde kommune www.forde.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

MASFJORDEN. Foto: Gettyimages. Kommunen og innbyggjarane våre

MASFJORDEN. Foto: Gettyimages. Kommunen og innbyggjarane våre MASFJORDEN Foto: Gettyimages S E N T E R PA R T I Kommunen og innbyggjarane våre Masfjorden Senterparti Me i Senterpartiet er opptatt av nærleik, og at du skal få vere med å bestemme korleis kvardagslivet

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017 Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse 23-24 oktober 2017 Bakgrunn Arbeidet byggjer på tidlegare interkommunal planstrategi i SiS og ein felles ROS analyse for Sunnfjord

Detaljer

Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 35/17 Formannskapet

Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 35/17 Formannskapet Kommuneplanen sin samfunnsdel i Aukra, melding om start av planarbeid Aukra formannskap har i møte den 3. april 2017 vedtatt å melde start av planarbeid, kommuneplanen sin samfunnsdel 2017-2015, i samsvar

Detaljer

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal»

SAK 56-14, VEDLEGG 1 Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» Eit prosjekt i utviklingsprogrammet for byregionar ByR Samspel og regional vekstkraft i Hallingdal» 1. Utviklingsprogrammet for byregionar ByR Nasjonale mål med programmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

Vers /EMS/rev INTENSJONSAVTALE. Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven

Vers /EMS/rev INTENSJONSAVTALE. Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven Vers. 13.01.2016/EMS/rev. 02.02.2016 INTENSJONSAVTALE Samanslåing av kommunane Vågsøy, Selje og Vanylven 1 Vedteke i Vågsøy kommunestyre (28.01..2016) Selje kommunestyre (xx,xx,2016) Vanylven kommunestyre

Detaljer

Etiske retningslinjer Jølster kommune

Etiske retningslinjer Jølster kommune Foto: Laila Ommedal Etiske retningslinjer Jølster kommune 2018-2020 Visjon Skaparkraft i verdas vakraste ramme Verdiar: Raus Inkluderande Modig Løfte til omverda: Reindyrka Ekte Innhaldsrik - Skapande

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Landbruk og jordvern i plansaker

Landbruk og jordvern i plansaker Landbruk og jordvern i plansaker KOSTRA- tal for omdisponering av dyrka jord i 2012 Kva vi som sektorstyresmakt legg vekt på i plansaker Kjerneområde landbruk og bruk av omsynssone Erfaring med registrering

Detaljer