Soning, kapasitet og behov i den nordlige landsdelen

Transkript

1 Soning, kapasitet og behov i den nordlige landsdelen En kartlegging av forholdet mellom soningskapasitet og behov for fengselsplasser Hege Gjertsen NF-arbeidsnotat nr. 1006/2006

2 Publikasjoner kan også bestilles via N-8049 BODØ Tlf / Fax Arbeidsnotat nr. 1006/06 ISSN-nr.: Antall sider: 38 Prosjekt nr: 1037 Prosjekt tittel: Soning, kapasitet og behov i den nordlige landsdelen Oppdragsgiver: Landsdelsutvalget Pris : kr. 50,- En kartlegging av forholdet mellom soningskapasitet og behov for fengselsplasser Av Hege Gjertsen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3

4 FORORD Nordlandsforskning har på oppdrag fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag gjennomført en kartlegging av forholdet mellom soningskapasitet og behov for fengselsplasser i den nordlige landsdelen. Resultatet av denne kartleggingen presenteres i dette arbeidsnotatet. Prosjektet ble gjennomført i perioden 1. april 22. mai Vi ønsker å takke inspektør Anders Gjervan ved Kriminalomsorgen region nord for å ha vært behjelpelig med å skaffe til veie tall for region nord, samt gitt informasjon om kriminalomsorgen. Videre vil vi takke friomsorgsleder Håkon Sandåker, førstekonsulent Birger-Jan Johansen og førstekonsulent Anne-Lise Sortland ved Nordland friomsorgskontor, Bodø, for nyttig informasjon om kriminalomsorgen og da særlig friomsorgen. Vi vil i tillegg takke jurist og høgskolelektor Hild Rønning ved Politihøgskolen i Bodø for interessant samtale om dette temaet. Bodø, mai

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING DATAGRUNNLAG ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN NY ORGANISASJONSSTRUKTUR I KRIMINALOMSORGEN ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGSREGION NORD FENGSELSANSTALTER SONINGSKAPASITET I FENGSLENE FENGSELSPLASSER GENERELT I NORGE FENGSELSPLASSER I DEN NORDLIGE LANDSDELEN SONINGSKAPASITET I FORHOLD TIL ANTALL INNBYGGERE FORVARING OG 12-SONING GJENNOMFØRING AV STRAFF UTENFOR FENGSEL INNSATTE I FENGSEL INNSATTE I FENGSEL GENERELT I NORGE INNSATTE I FENGSEL I REGION NORD VARETEKTSONING SONINGSSTED BELEGGSPROSENTEN I FENGSEL FREMSKUTT LØSLATELSE FRIOMSORGEN OPPDRAG I FRIOMSORGEN PRØVELØSLATELSE MOT MELDEPLIKT SAMFUNNSSTRAFF PERSONUNDERSØKELSER ALTERNATIV SONING SONINGSKØEN (straffegjennomføringsrestansen) SONINGSKØEN GENERELT I NORGE SONINGSKØEN I DEN NORDLIGE LANDSDELEN KONKLUSJON REFERANSER

6 TABELLOVERSIKT NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1006/06 Tabell 1. Antall kommuner og folkemengde, region nord, 1. januar Tabell 2. Folkemengde pr. 1. januar 2006, etter kriminalomsorgsregioner Tabell 3. Fengselsplasser (ordinær kapasitet) etter sikkerhetsnivå, pr Tabell 4. Planlagte nye fengselsplasser i kriminalomsorgen i Tabell 5. Fengselsplasser i region nord, etter sikkerhetsnivå, pr Tabell 6. Antall innbyggere pr. fengselsplass, etter regioner, Tabell 7. Fengselsplasser og antall innbyggere pr. fengselsplass, 2005 og etter planlagt etablering av nye fengselsplasser i Tabell 8. Antall innbyggere 15 år og over pr. fengselsplass som er lokalisert i fylkene i den nordlige landsdelen, Tabell 9. Innsatte i fengselsanstalt etter straffereaksjon, pr Tabell 10. Innsatte i fengsel etter lovbruddskategori, region nord, pr Tabell 11. Nyinnsettelser i varetekt, medgått tid fra kjennelse til innsettelse, Tabell 12. Kapasitet og kapasitetsutnyttelse, Tabell 13. Kapasitet og kapasitetsutnyttelse, region nord, Tabell 14. Bruk av fremskutt løslatelse i region nord, Tabell 15. Iverksatte dommer i friomsorgen fordelt etter type oppdrag, Tabell 16. Samfunnsstraff, iverksatte oppdrag, utvikling i perioden , etter regioner Tabell 17. Dom under ett år, fordelt på type lovbruddskategori, Tabell 18. Utvikling av soningskøen, ubetingede dommer i soningskø, Tabell 19. Soningskø i region nord, pr

7 SAMMENDRAG NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1006/06 I dette arbeidsnotatet presenteres resultatene fra en kartleggingsstudie av forholdet mellom soningskapasitet og behov for fengselsplasser i den nordlige landsdelen (region nord for utenom Sør-Trøndelag). Datagrunnlaget er foreliggende data; offentlig tilgjengelig statistikk og informasjon fått fra Kriminalomsorgen region nord. I april 2006 var det totalt fengselsplasser i Norge. Justisdepartementet planlegger å åpne 250 nye fengselsplasser i Ingen av disse skal etableres i region nord. Den nordlige landsdelen hadde ved utgangen av fengselsplasser, hvorav 138 har høy sikkerhet og 118 har lavere sikkerhet. Mens bare 54 prosent av fengselsplassene i den nordlige landsdelen har høy sikkerhet, gjelder dette 66 prosent av alle fengselsplassene i landet. Sammenlignet med resten av landet kommer den nordlige landsdelen dårlig ut hvis vi ser soningskapasiteten i forhold til antall innbyggere. Mens gjennomsnittet for landet totalt er innbyggere pr. fengselsplass, er det innbyggere pr. fengselsplass i den nordlige landsdelen. Det er også en skjev geografisk fordeling innad i de fire nordligste fylkene når det gjelder soningskapasitet. Det er høyest andel innbyggere fra 15 år og over, pr. fengselsplass i Nordland og lavest andel i Finnmark. Innad i landsdelen er det altså Nordland som har dårligst soningskapasitet. Ved utgangen av 2005 var det totalt innsatte i fengsel i Norge. For region nord var tallet 380. Av disse soner over 60 prosent på lukket avdeling. Dømte fra region nord soner i liten utstrekning i andre regioner. På grunn av store geografiske avstander innad i regionen, må dømte fra region nord likevel ofte sone forholdsvis langt hjemmefra selv om de soner i egen region. Når det gjelder friomsorgen så har det vært en sterk økning i oppdrag de siste årene. I løpet av 2005 hadde friomsorgen nesten oppdrag totalt i landet. Samfunnsstraff og prøveløslatelse utgjør et stort flertall av oppdragene. I region nord ble det i 2005 iverksatt 510 samfunnsstraffoppdrag. Regionen iverksatte flest oppdrag av alle regionene. Totalt i landet ble det iverksatt samfunnsstraffdommer. Antall prøveløslatelser fra fengsel med meldeplikt for friomsorgen var 212 i region nord, og for landet totalt. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene i landet har vært høy over flere år. Dette gjelder også region nord. I 2005 var beleggsprosenten for region nord over 95 prosent, noe som var litt under landsgjennomsnittet på omtrent 96 prosent. Kapasitetsutnyttelsen varierer noe innad i regionen mellom de ulike fengselsanstaltene. Studien viser altså at behovet for fengselsplasser i den nordlige landsdelen er større enn soningskapasiteten. Soningskøen er likevel ikke spesielt stor i den nordlige landsdelen sett i forhold til soningskøen for resten av landet. Region nord og region vest har flest innbyggere pr. fengselsplass. Ved utgangen av 2005 hadde imidlertid region vest nesten tre ganger så mange ubetingede dommer i soningskø som region nord. Kriminalomsorgen i region nord har blitt flinkere i løpet av de siste årene til å stille varetektsplasser til disposisjon innen 24- timersfristen. I 2005 ble nesten 95 prosent av varetektsdømte i regionen innsatt innen ett døgn, noe som var over landsgjennomsnittet på 92 prosent. Samtidig viser kartleggingsstudien at de fire nordligste fylkene har, sammen med region vest, flest innbyggere per fengselsplass. Etter den planlagte etableringen av nye fengselsplasser vil den nordlige landsdelen ha klart flest innbyggere pr. fengselsplass. 4

8 1. INNLEDNING NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1006/06 I løpet av de seneste årene har det vært en politisk diskusjon knyttet til soningskøen i kriminalomsorgen i Norge, noe som skyldes at det er mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet. Det er en klar målsetting i kriminalomsorgen at når retten har idømt straff, bør soningen starte så snart som mulig. Likevel er det et betydelig antall som må vente på å få sone dommen. Et stort antall dommer iverksettes m.a.o. ikke innen den fristen som er satt; to måneder fra det tidspunkt dommen er rettskraftig. Nedbygging av soningskøen og målet om å skaffe varetektsplasser innen 24 timer fra avsagt kjennelse er store utfordringer i kriminalomsorgen i dag. Det er flere årsaker til at det har bygd seg opp en soningskø over flere år. Køproblemet må blant annet ses i forhold til antall personer som settes i fengsel. Det har i perioden vært en økning i fengselsdøgn, mens det har vært en liten nedgang i antall nyinnsettelser (SSB). 1 Den gjennomsnittlige sittetiden i fengsel har dermed blitt lengre og er et tegn på en utvikling mot lengre straffer. Straffenivået er hevet for de groveste formene for kriminalitet. Hvert år settes omkring personer i fengsel (SSB). Samtidig har det vært en økning i andelen som ikke blir løslatt etter å ha sonet 2/3-tid (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005). Det er en politisk ønsket situasjon at det ikke skal gis prøveløslatelse så tidlig (Kriminalomsorgen 2006). I tillegg sitter flere lengre i varetekt enn tidligere, noe som også legger beslag på fengselsplasser. 2 Fra politisk hold er det stor enighet om at soningskøen er svært uheldig av flere grunner. Konsekvensene av at folk som er dømt ikke kommer inn til soning svekker folks tillit til straffekjeden. Det gir uheldige signaler til samfunnet. Det at domfelte ikke settes i fengsel er samtidig et problem for den som er fornærmet og for den enkelte som venter på å få sone. Det oppleves ofte som en tilleggsbelastning å måtte vente på å få sone og kan i verste fall føre til nye lovbrudd i ventetiden. Det at kriminaliteten ikke får konsekvenser kan også medvirke til mer kriminalitet ved at folk vet at sjansen er stor for at de slipper å sone hvis de blir tatt. Straffens forebyggende virkning svekkes med andre ord. Personer som er domfelte, og som må stå opptil flere år i soningskø, kan samtidig få ødelagt mye av sin rehabilitering hvis de på et så sent tidspunkt blir kalt inn til soning. En betydelig soningskø vil da også kunne ha utilsiktede virkninger på mange områder i straffesaksutviklingen og på behandling av benådningssaker. I tillegg er det også lite betryggende at personer som politiet mener hører hjemme i varetekt på grunn av faren for å begå nye lovbrudd, i flere tilfeller er satt fri. 3 Hovedmålet for kriminalomsorgen er: Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle atferdsmønster. (Flatby 2006). Soningskøen er ikke forenelig med dette målet. 1 Dersom vi ser på utviklingen av antall innsatte pr innbyggere de siste tiårene, har det vært en gradvis økning (SSB). I 1960 var det 58 innsatte pr i strafferettslig alder (dvs. 14 år og eldre fram til 1989 og 15 år og eldre fra og med 1990). I 2003 var dette tallet Kriminalomsorgen peker på at årsaken til økningen i soningskøen de siste årene også skyldes at kriminalomsorgen i 2005 har hatt redusert kapasitet p.g.a. brann ved Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, brann ved Kragerø fengsel og redusert kapasitet ved Stavanger fengsel i annet halvår p.g.a. NOKAS-saken (Kriminalomsorgen 2006). 3 Leder for påtaleseksjonen i Oslo politidistrikt, Hanne K. Rohde, opplyser f.eks. om at politiet like før påsken i år (2006) har måtte løslate over ti varetektsfengslede fordi det ikke var ledige celler å oppdrive. Etter en uke på glattcelle begjærte forsvarerne dem løslatt, og siden det var flere varetektsfanger foran dem i fengselskøen, valgte politiet å løslate dem ( 5

9 Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at de ser det som en stor utfordring å bli kvitt soningskøen og har som mål å avvikle soningskøen i løpet av denne stortingsperioden (Kriminalomsorgen 2006). Justisminister Knut Storberget (Ap) har tidligere varslet at han i løpet av 2006 vil fremskaffe nærmere 100 nye soningsplasser. I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 varslet Regjeringen at de i tillegg vil skaffe 150 nye fengselsplasser. Justisdepartementet la 15. mai 2006 frem et forslag til tiltak som skal sikre avvikling av soningskøen innen 2009 (Rask reaksjon tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen). Storberget sier at: Regjeringen vil derfor øke kapasiteten i fengslene ytterligere, både ved å bygge nytt, ved å bygge om og ved å se på alternative soningsformer. Soningskøen skal bort. (VG 2006). Det er blant annet varslet en økt satsing på friomsorgen. Statssekretær i Justisdepartementet Anne Rygh Pedersen (Ap) understreker at: Regjeringen kommer til å fortsette innsatsen for alternative straffereaksjoner med full styrke og vil legge forholdene til rette slik at bruken av samfunnsstraff fremdeles skal øke. (Kriminalomsorgen 2006). Regjeringen signaliserer at de ønsker å frigjøre fengselsplasser ved å føre flere over til alternativ og åpen soning, deriblant samfunnsstraff og hjemmesoning. Dette gjelder ikke minst yngre mennesker med rusproblemer. 1. mars 2002 trådte den nye Straffegjennomføringsloven i kraft. Sammen med den store administrative omorganiseringen av kriminalomsorgen i 2001 innebærer ikrafttredelsen av denne loven en gjennomgripende reform av norsk kriminalomsorg, som også er med på å legge føringer på omfanget av soningskøen og hvordan den eventuelt kan løses. Soningskøen blir av flere tolket som et argument for å bygge flere fengsler eller utvide ved eksisterende fengsler. Samtidig er det ikke alle som er enige i denne slutningen. Flere hevder at soningskøen ikke kan ses isolert uten at vi relaterer den til blant annet det som skjer i friomsorgen. I en kartleggingsstudie av forholdet mellom soningsplasser og behov for fengselsplasser vil det derfor være viktig å forsøke å nyansere bildet og få frem ulike sider ved denne problematikken. Fokus vil ligge på den nordlige landsdelen, dvs. kriminalomsorgsregion nord for utenom Sør-Trøndelag. I en del av statistikken er det imidlertid vanskelig å skille ut Sør-Trøndelag, slik at vi nødvendigvis må operere med hele region nord. I tillegg er det viktig og relevant å se forholdene i den nordlige landsdelen (eventuelt i hele region nord) i sammenheng med forholdene ellers i landet (ved de øvrige kriminalomsorgsregionene) og landet som helhet. Vi ønsker altså å belyse forholdet mellom soningsbehov og soningskapasitet i den nordlige landsdelen. Dette vil vi gjøre ved å blant annet se nærmere på: Soningskapasiteten i fengslene Det er viktig å kunne gi en oversikt over antall fengselsplasser ved de seks kriminalomsorgsregionene i Norge. I tillegg vil vi se nærmere på forholdene i region nord og i den nordlige landsdelen, og se på antall fengselsplasser ved de ulike fengslene fordelt etter sikkerhetsnivå. Videre vil vi se soningskapasiteten i forhold til antall innbyggere, både for alle regionene og innad i fylkene i region nord. Vi vil også si litt om ulike typer straffereaksjoner. Innsatte i fengsel Vi vil gi en oversikt over innsatte i fengsler ved regionene og spesifikt for region nord. Vi vil også si noe om beleggsprosenten i fengslene og bruken av fremskutt løslatelse. Videre vil vi se nærmere på omfanget av varetektsoning for alle regioner, der medgått tid fra kjennelse til innsettelse er sentralt. 6

10 Friomsorgen Her vil vi blant annet se på iverksatte dommer i friomsorgen fordelt etter type oppdrag, både for landet generelt og mer spesifikt for region nord. Deretter vil vi se nærmere på blant annet omfanget av samfunnsstraffdommer over tid og ved de ulike regionene. Soningskøen Sentralt i kartleggingen er også en redegjørelse for antall ubetingede dommer i soningskø ved alle regionene og mer inngående for fengslene i den nordlige landsdelen og region nord. Vi vil også se på ventetiden for å få sone dommene og lengden på dommene i soningskøen. Avslutningsvis i arbeidsnotatet vil vi forsøke å trekke noen konklusjoner om forholdet mellom behovet for fengselsplasser og soningskapasiteten i de fire nordligste fylkene. Kartleggingen bygger på en gjennomgang av eksisterende data. 7

11 2. DATAGRUNNLAG NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1006/06 Datamaterialet til denne kartleggingsundersøkelsen er foreliggende data. Vi har gått igjennom offentlig tilgjengelig statistikk og informasjon fra: Kriminalomsorgen ( Kriminalomsorgen Årbok 2003 og 2004, og Kriminalomsorgen Årsmelding 2005) Justis- og politidepartementet Statistisk sentralbyrå (kriminalstatistikk og befolkningsstatistikk) Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk bygger på data hentet fra Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP), supplert med summariske opplysninger fra Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende IT-systemer (KOMPIS). Begge registrene er eid av Justisdepartementet. I tillegg til offentlig tilgjengelig statistikk har Kriminalomsorgen region nord vært behjelpelig med å skaffe til veie informasjon for region nord. Dette gjelder hovedsaklig statistikk over soningskapasiteten, antall innsatte i fengslene og beleggsprosenten, friomsorgen og soningskøen. Ved bruk av kriminal- og fengselsstatistikk er det nødvendig å ta forbehold om eventuelle feil og om statistikkforandringer. Blant annet påvirker endringer i lovene samt forandring av måten de blir praktisert på, tallet på anmeldelser. Det er ikke helt uproblematisk å skulle si noe om utviklingen av kriminalitet de siste tiårene, ikke minst fordi statistikkgrunnlaget er forandret og måleinstrumentene har blitt endret (Olaussen 1996a). Fra Forbrytelsesstatistikken ble etablert i 1956 har Statistisk sentralbyrå hentet inn data ved hjelp av skjema som politiet har fylt ut. Siste statistikkårgang dette var i bruk var Fra 1992 bygger forbrytelsesdelen av statistikken utelukkende på politiets straffesaksregister, STRASAK (ibid.). Overgangen fra papirbasert- til et mer EDB-basert statistikkgrunnlag skjedde gradvis i takt med utbyggingen av EDB i politi- og lensmannsetaten. Registreringssvikten fra politiet til Statistisk sentralbyrå har som følge av denne omleggingen, blitt mye mindre (Olaussen 1996b). På flere områder har vi fått tak i og kan vise til ferske tall, dvs. statistikk for 2005 og i enkelte tilfeller april På enkelte andre områder har det imidlertid vært vanskeligere å få tak i oppdatert statistikk, og vi må derfor her vise til tall fra

12 3. ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGEN 3.1 NY ORGANISASJONSSTRUKTUR I KRIMINALOMSORGEN Fra ble det iverksatt ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen. Kriminalomsorg i frihet og fengselsvesenet fikk felles administrasjon. Kriminalomsorgen har nå en organisasjonsstruktur på tre nivåer; sentralt, regionalt og lokalt. Dette er Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner og de lokale fengsler og friomsorgskontorer. I tillegg er Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) som bl.a. har ansvaret for etatsutdanningen av fengselsbetjenter og skal drive forskning og formidlingsarbeid, og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) som bl.a. har ansvaret for utvikling, innføring og tilpasning av IKT-systemer i etaten, en del av kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen har følgende etatsstruktur etter omorganiseringen i 2001: Justisdepartementet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning KRUS Kriminalomsorgens utdanningssenter KITT Kriminalomsorgens IT-tjeneste 6 kriminalomsorgsregioner Region øst kontor i Oslo Oslo og Østfold Region nordøst kontor i Lillestrøm Akershus, Hedmark og Oppland Region sør kontor i Tønsberg Buskerud, Vestfold og Telemark Region sørvest kontor i Sandnes Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland Region vest kontor i Bergen Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region nord kontor i Trondheim Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 9

13 Både fengslene og friomsorgsenhetene administreres nå med utgangspunkt i de seks kriminalomsorgsregionene; region Øst, Nordøst, Sør, Sørvest, Vest og Nord. Den enkelte region har ansvar for all straffegjennomføring i sine fylker og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Det er regionenes ansvar å påse at regelverket følges på det lokale nivå. I straffegjennomføringsloven kapittel står det at: Regionalt nivå vil etter dette bli den sentrale klageinstansen for enkeltsaker vedrørende domfelte/innsatte og i forbindelse med behandling av personalsaker. (Ot.prp. nr 5). Som en følge av den nye organisasjonsstrukturen har altså regionale og lokale fengselsmyndigheter fått større avgjørelsesmyndighet. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og har erstattet det tidligere Fengselsstyret. Her finnes etatsledere som gir budsjetter, og utformer policy, mål, retningslinjer og regler. Justisdepartementet ved Kriminalomsorgsavdelingen er øverste myndighet for norsk fengselsvesen. Friomsorgen, som før het Kriminalomsorg i frihet (KIF), er i dag en strafferettsetat. Den påser også at vilkår knyttet til andre betingede straffereaksjoner overholdes. Friomsorgen har samtidig ansvar for å administrere og gjennomføre alternative straffereaksjoner. 3.2 ORGANISERING AV KRIMINALOMSORGSREGION NORD Kriminalomsorgsregion nord består av Nord-Norge og Trønderlagsfylkene, og den administreres fra Trondheim. Region nord består av åtte politidistrikt; Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark. I tabellen nedenfor gis en oversikt over antall kommuner og folkemengde i de ulike fylkene i region nord. Tabell 1. Antall kommuner og folkemengde, region nord, 1. januar 2006 Fylke Antall kommuner Folkemengde Folkemengde 15 år og over Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt

14 I tabellen nedenfor ser vi at region nord er den kriminalomsorgsregionen som sammen med region nordøst har høyest folkemengde. Tabell 2. Folkemengde pr. 1. januar 2006, etter kriminalomsorgsregioner Kriminalomsorgsregion Folkemengde Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Totalt Kriminalomsorgen region nord er organisert på følgende måte: 4 REGION NORD BODØ OVER- GANGSBOLIG FRIOMSORGSKONTORER Sør-Trøndelag Trondheim (hk) Nord-Trøndelag Steinkjer (hk) Namsos (uk) Nordland Bodø (hk) Mo i Rana (uk) Svolvær (uk) Narvik (uk) Troms Tromsø (hk) Harstad (uk) Finnmark Hammerfest (hk) Kirkenes (uk) Karasjok (uk) FENGSELSANSTALTER Trondheim fengsel Avd. Leira Frigangshjem Verdal fengsel Mosjøen fengsel Bodø fengsel Frigangshjem Tromsø fengsel Vadsø fengsel 4 hk = hovedkontor, uk = underkontor 11

15 Region nord har seks fengselsanstalter lokalisert i Trondheim, Verdal, Mosjøen, Bodø, Tromsø og Vadsø. I tillegg har regionen to frigangshjem, samt Bodø overgangsbolig. Når det gjelder friomsorgen har region nord fem friomsorgskontorer (hovedkontor) med til sammen syv underkontor. 3.3 FENGSELSANSTALTER Etter 2001 skal alle institusjoner under kriminalomsorgen kalles for fengsel. I motsetning til tidligere, skal fengslene nå sorteres etter sikkerhetsnivå. Fengsel med høyt sikkerhetsnivå (tidligere kalt lukket fengsel) er innredet med fysiske sikkerhetstiltak som for eksempel ringmur, gitter, gjerde, piggtråd, overvåkningskamera og låste dører. Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (tidligere betegnet som åpent fengsel) er innrettet med færre fysiske sikkerhetstiltak enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Det legges her stor vekt på muligheten for kontakt med det øvrige samfunn gjennom ulike typer utgang, besøksordninger og lempelige kontrolltiltak. Dette er mellomstore og små fengsel som er lukket. Fengsel med laveste sikkerhetsnivå utgjøres blant annet av de såkalte overgangsfengslene, tidligere blant annet Friomsorgens hybelhus. Overgangsboliger er et ledd i den gradvise tilbakeføringen, med faglig kompetanse som særlig ivaretar behovet for bo-, arbeids- og sosialtrening. Fengselsstraff skal som hovedregel påbegynnes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Kriminalomsorgen plikter å vurdere om domfelte med to års straff eller lavere kan innsettes direkte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Domfelte som gjennomfører straff i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, skal vurderes med sikte på overføring til lavere sikkerhetsnivå etter at en del av straffen er utholdt. Etter straffegjennomføringsloven 15 skal kriminalomsorgen vurdere om innsatte kan overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå når det gjenstår ett år til forventet prøveløslatelse. Overføring bør vurderes når det gjenstår mindre enn to år til forventet prøveløslatelse. Det betyr at innsatte med korte dommer som settes direkte inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, fortløpende skal vurderes for overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Overføringen er begrunnet i behovet for gradvis tilbakeføring fra fengsel til full frihet. Det er ikke lengre slik at langtidsdømte bare sitter i landsfengsler. Det viktigste er nå hvilket sikkerhetsregime fengslet har og hvilke regime fangen anses å ha behov for. De fleste lukkede fengsler har mulighet for høy grad av sikkerhet, mens de åpne ikke har det. Derfor vil vurdering av fangenes farlighetsgrad og rømningsrisiko være mer avgjørende for hvor fangen plasseres enn hvor han eller hun kommer fra i landet. Men fremdeles er det et prinsipp at domfelte mest mulig skal plasseres i et fengsel så nær bostedskommunen som mulig (jfr. straffegjennomføringsloven 11). I de mellomstore og små fengslene som er lukket, og klassifisert med lavere sikkerhetsnivå sitter folk i varetekt i påvente av politiets etterforskning og at saken deretter skal komme opp til doms. Dersom dommene er relativt korte, soner de også dommene her. De aller fleste mellomstore fengslene er lukket, men kan ha åpne eller halvåpne avdelinger. 12

16 4. SONINGSKAPASITET I FENGSLENE 4.1 FENGSELSPLASSER GENERELT I NORGE Antall fengsler og soningsplasser i Norge har økt jevnt de senere år. I 1978 var det ca soningsplasser (Fridhov 1997). Pr. 4. april 2006 har kriminalomsorgen soningsplasser fordelt på 43 fengsler. I tabellen nedenfor ser vi hvordan antall fengselsplasser pr. 31. desember 2005 fordeler seg etter sikkerhetsnivå på de ulike regionene. Tabell 3. Fengselsplasser (ordinær kapasitet) etter sikkerhetsnivå, pr Region Fengselsplasser totalt Høyt sikkerhetsnivå Lavt sikkerhetsnivå Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Landet totalt Vi ser i tabellen ovenfor at region sør har flest fengselsplasser totalt (713), mens region vest har færrest (347). Når det gjelder sikkerhetsnivå så har omtrent 66 prosent av alle fengselsplassene i landet et høyt sikkerhetsnivå. Region øst er den regionen som har størst andel av fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå (76 %), mens andelen er lavest i region sør (55 %). Region nord ligger litt under landsgjennomsnittet med 64 prosent. Når det gjelder fengselsplasser kan vi skille mellom ordinær og aktuell kapasitet. Ordinær kapasitet (OK) er definert som normalkapasiteten, det vil si de plassene som fengslet normalt disponerer til bruk for vanlig opphold i anstalten. Aktuell kapasitet (AK) tilsvarer tilgjengelig driftskapasitet, det vil si kapasitet minus plasser som midlertidig er tatt ut av drift på grunn av vedlikehold, manglende bemanning, manglende tilgang på innsatte eller lignende. I kortere perioder kan den aktuelle kapasiteten økes ved at ekstra senger tas i bruk i eksisterende celler, såkalt dublering, eller at det midlertidig tas i bruk rom som normalt brukes til annet formål. Dublering kan brukes i de tilfeller der det er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig og går altså ut på at to innsatte deler en enmannscelle. Ordningen med dublering tilsvarte bruk av 39 fengselsplasser i Justisdepartementet foreslår i forslaget til tiltak som skal sikre avvikling av soningskøen, at bruken av dublering i enmannsceller skal øke (Odin 2006). Det understrekes at tiltaket skal i så stor grad som mulig baseres på frivillighet og bare benyttes i køavviklingsperioden. Pr. april 2006 er det ingen dublering av celler i region nord (Kriminalomsorgen region nord 2006). 5 Kilde: Kriminalomsorgens Årsmelding

17 Som et ledd i regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslår regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å etablere 150 åpne fengselsplasser i 2006 lokalisert i Bergen og i Nord-Odal i Hedmark. Dette kommer i tillegg til de omtrent 100 plassene som allerede er planlagt opprettet i Enkelte av plassene ble allerede åpnet i januar En oversikt over den planlagte utbyggingen i kriminalomsorgen i 2006 (Odin 2006) gis i tabellen nedenfor: Tabell 4. Planlagte nye fengselsplasser i kriminalomsorgen i 2006 Fengsel Region Antall fengselsplasser Bruvoll leir Nordøst 60 Vestlandsheimen Vest 90 Ravneberget Øst 16 fengsel Bergen Vest 16 overgangsbolig Drammen Sør 14 fengsel Oslo fengsel Øst 17 Ilseng fengsel Nordøst 6 Bredtveit fengsel Øst 5 Åna fengsel Sørvest 24 Totalt 248 Som tabellen ovenfor viser, er det ikke planlagt noen nye fengselsplasser i region nord i løpet av I perioden 2003 t.o.m har det imidlertid blitt etablert til sammen nesten 100 nye fengselsplasser i region nord. 6 Fengselet i Bruvoll leir i Nord-Odal i region nordøst skal også ifølge forslaget til Regjeringen hente inn korte dommer i soningskøen fra hele landet (Odin 2006). Det tas sikte på at fengslet er klart til bruk i løpet av Vestlandsheimen utenfor Bergen skal være et midlertidig tiltak som skal redusere soningskøen i region vest. Både fengselsplassene ved fengslet i Bruvoll og ved Vestlandsheimen er åpne fengselsplasser som er ment som midlertidige tiltak. Når det gjelder bygging av nye fengsler har regjeringen gitt byggestart for nytt fengsel i Halden, noe som vil gi 251 nye fengselsplasser i 2009 når det forventes å være ferdigstilt. Det er i planleggingsprosessen lagt til rette for at fengselet kan utvides med ytterligere inntil 250 plasser. Regjeringen har også foreslått i budsjettet for 2006 å fortsette prosjekteringen av nytt fengsel i Indre Salten i Fauske kommune med plasser. I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble det derimot ikke lagt frem noen konkrete forslag eller bevilgninger til fengsel i Fauske. Det ble understreket at bygging av nytt fengsel i Fauske vil ikke være aktuelt før fengselet i Halden er ferdig. Da skal fengslet opp til ny vurdering mot andre prosjekter. Det er per i dag ingen planlagte utvidelser ved de eksisterende fengslene i region nord (Kriminalomsorgen region nord 2006). 6 I 2003 var det 348 fengselsplasser (ordinær kapasitet) i region nord (Kriminalomsorgen 2003). Ved utgangen av 2005 var det 440 fengselsplasser i regionen. Dette bidro til å redusere soningskøen i region nord betydelig. 14

18 4.2 FENGSELSPLASSER I DEN NORDLIGE LANDSDELEN Region nord består av seks fengselsanstalter. Av disse har Trondheim fengsel og Bodø fengsel frigangshjem knyttet til seg. Pr. april 2006 er det ingen av fengselsplassene i region nord som midlertidig ikke kan brukes (Kriminalomsorgen region nord 2006). I tabellen nedenfor ser vi hvordan fengselsplassene ved de ulike fengslene i region nord fordeler seg etter sikkerhetsnivå. Tabell 5. Fengselsplasser i region nord, etter sikkerhetsnivå, pr Fengsel Fengselsplasser totalt Høyt sikkerhetsnivå Lavt sikkerhetsnivå Trondheim fengsel Verdal fengsel Mosjøen fengsel Bodø fengsel Tromsø fengsel Vadsø fengsel Til sammen Dersom vi utelater fengselsplassene ved Trondheim fengsel, får vi en oversikt over hvor stor soningskapasiteten er i den nordlige landsdelen. Totalt er den på 256 fengselsplasser, hvorav 138 har høy sikkerhet og 118 har lavere sikkerhet. Mens 64 prosent av fengselsplassene i hele region nord har høyt sikkerhetsnivå, gjelder dette bare 54 prosent av fengselsplassene i den nordlige landsdelen. 4.3 SONINGSKAPASITET I FORHOLD TIL ANTALL INNBYGGERE Når det gjelder soningskapasiteten er det samtidig relevant å se fengselsplassene i de ulike kriminalomsorgsregionene i forhold til antall innbyggere. I tabellen nedenfor ser vi at det er til dels store forskjeller mellom regionene når det gjelder antall innbyggere pr. fengselsplass. Region sør kommer best ut med 888 innbyggere pr. fengselsplass, mens region vest kommer dårligst ut med hele innbyggere pr. fengselsplass. Sammenlignet med landsgjennomsnittet kommer region nord litt dårligere ut med innbyggere pr. fengselsplass. Det er kun region vest som har flere innbyggere pr. fengselsplass enn region nord. De andre fire regionene ligger under landsgjennomsnittet. 7 Kilde: Kriminalomsorgen region nord

19 Tabell 6. Antall innbyggere pr. fengselsplass, etter regioner, Region Innbyggere pr. fengselsplass Øst Nordøst Sør 888 Sørvest Vest Nord Landet totalt Den nordlige landsdelen Dersom vi kun ser på den nordlige landsdelen ser vi at antall innbyggere pr. fengselsplass er svært høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet og er høyere her enn for hele region nord. Sammen med region vest har den nordlige landsdelen dårligst soningskapasiteten i hele landet. Tabellen nedenfor viser antall fengselsplasser og antall innbyggere pr. fengselsplass før og etter Regjeringens planlagte nye etableringer av fengselsplasser i løpet av 2006 (Rev. nasjonalbudsjett 2006). Det er ikke planlagt noen nye fengselsplasser i region nord, mens det i alle de øvrige regionene er planlagt etablering av nye fengselsplasser i Økningen i antall fengselsplasser er mellom 14 og 106 plasser i de øvrige regionene. Dersom de planlagte nye fengselsplassene blir opprettet slik Regjeringen forslår i Revidert nasjonalbudsjett 2006, vil region nord være den regionen med klart flest innbyggere pr. fengselsplass av alle kriminalomsorgsregionene. Den nordlige landsdel vil også komme enda dårlige ut sammenlignet med resten av landet enn de gjør i dag, med nesten flere innbyggere pr. fengselsplass enn landsgjennomsnittet. Tabell 7. Fengselsplasser og antall innbyggere pr. fengselsplass, 2005 og etter planlagt etablering av nye fengselsplasser i Region Fengselsplasser Antall innbyggere pr. fengselsplass Pr Etter planlagt etablering 2005 Etter planlagt etablering Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Til sammen Den nordlige landsdelen Vi har her sett på forholdet mellom folkemengde pr. 1. januar 2006 (SSB: Befolkningsstatistikk) og soningskapasitet ved regionene pr (tabell 3). 9 I denne utregningen tas det utgangspunkt i folkemengde pr. 1. januar 2006 (SSB). 16

20 I tillegg til å sammenligne den nordlige landsdelen med resten av landet, er det interessant å se på hvordan forholdene er innad i landsdelen. Tabellen nedenfor viser antall innbyggere fra 15 år og over pr. fengselsplass som er lokalisert i fylkene i den nordlige landsdelen. Vi ser at det er en skjev geografisk fordeling innad i den nordlige landsdelen når det gjelder fengselsplasser. Det er høyest andel innbyggere fra 15 år og over pr. fengselsplass i Nordland (2.297) og lavest i Finnmark (1.451). Innad i den nordlige landsdelen er det altså Nordland som har dårligst soningskapasitet. Tabell 8. Antall innbyggere 15 år og over pr. fengselsplass som er lokalisert i fylkene i den nordlige landsdelen, Fylker i den nordlige landsdelen Fengselsplasser lokalisert i fylkene Innbyggere 15 år og over pr. fengselsplass Nord-Trøndelag Nordland Tromsø Finnmark Totalt I tillegg til å vurdere soningskapasiteten i forhold til antall innbyggere i de ulike kriminalomsorgsregionene og innad i den nordlige landsdelen, er det også interessant å se på omfanget av straffereaksjoner i de ulike regionene. Når det gjelder omfanget av straffereaksjoner 11 pr innbyggere fra 15 år og over, så var dette tallet 20,6 for hele landet i For den nordlige landsdelen (Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) var tallet litt over landsgjennomsnittet, nemlig 21,5 (SSB: Kriminalstatistikk). Når det gjelder de ulike fylkene i den nordlige landsdelen så ser tallene slik ut; Nord-Trøndelag 13,3, Nordland 17,6, Troms 24,9 og Finnmark 30.3 (ibid.). Det er altså til dels store forskjeller mellom fylkene i den nordlige landsdelen når det gjelder omfanget av straffereaksjoner FORVARING OG 12-SONING 1. januar 2002 ble det innført tre nye særreaksjonsformer; a) dom til forvaring b) dom til tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utviklingshemmede c) dom til tvungent psykisk helsevern for personer som var psykotiske eller bevisstløse i gjerningsøyeblikket Personer som dømmes til tvungen omsorg eller til tvungent psykisk helsevern er personer som er vurdert utilregnelige og som har begått alvorlig kriminalitet, men som etter den nye straffeloven ikke skal dømmes til vanlig fengselsstraff. Det skal i utgangspunktet nå være 10 Tabellen bygger på folkemengde pr. 1. januar 2006 (SSB: Befolkningsstatistikk) og tall ang. soningskapasitet i region nord fra Kriminalomsorgen region nord april Siden vi her tar utgangspunkt i innbyggere fra 15 år og over og ikke alle innbyggere, kan ikke disse tallene sammenlignes med tallene i tabell Unntatt forenklet forelegg ilagt på stedet eller i etterkant basert på automatisk trafikkontroll (SSB). 12 Dersom vi ser på anmeldte lovbrudd pr innbyggere i 2005 ligger den nordlige landsdelen under landsgjennomsnittet (SSB). Anmeldte lovbrudd generelt i hele landet var 84,1 pr innbyggere. I den nordlige landsdelen var tallet 63. Samtidig ser vi samme tendens her i forhold til de ulike fylkene som når det gjelder straffereaksjoner; mens andelen anmeldte lovbrudd var 47,9 pr innbyggere i Nord-Trøndelag økte denne andelen for fylkene nordover. I Finnmark var tallet 76,4. 17

21 helsevesenets oppgave å ta vare på disse personene. Personer som dømmes til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern skal sone i behandlingsinstitusjoner utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven 12. I 12 står det blant annet: Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom opphold er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Forvaring er en tidsubegrenset straff som skal brukes overfor tilregnelige lovovertredere der retten ikke anser vanlig (tidsbestemt) straff som tilstrekkelig for å verne samfunnet. Retten fastsetter en tidsramme som ikke kan overstige 21 år. Når tidsrammen utløper, kan lovbryteren vurderes på nytt. Hvis domstolen konkluderer med at gjentakelsesfaren fremdeles er til stede, kan tidsrammen forlenges med inntil fem år om gangen. Det er ingen øvre grense for hvor mange ganger domstolen kan forlenge tidsrammen. I prinsippet kan en person som idømmes forvaring sitte i fengsel livet ut (Johnsen og Storvik 2005). Forvaring gjennomføres i anstalt under fengselsvesenet. Forvaring erstattet den tidligere sikringsordningen. I tillegg til at en forvaringsdom skal være en reaksjon på en allerede begått alvorlig forbrytelse, skal den også være et middel for å hindre lignende forbrytelser i fremtiden (Johnsen og Storvik 2005). Dette oppfylles på to måter. For det første hindrer fengslingen lovbryteren i å begå nye lovbrudd. For det andre blir det under gjennomføringen av forvaringsdommen fokusert på endring. Forvaringsdommer skal ha et annet innhold enn vanlig fengselsstraff. Metoder som benyttes er blant annet programvirksomhet, samtalegrupper, skole/utdanning, arbeidstrening, fritidsaktiviteter og individuell behandling (ibid.). For at en forvaringsdømt skal bli løslatt må det dokumenteres at han eller hun ikke lenger utgjør en fare for samfunnet. Forvaring er altså en tidsubestemt dom hvor frigivelse ikke avgjøres via juridiske, men medisinske vurderinger. Pr. 28. februar 2003 var 16 personer, 14 menn og to kvinner, registrert som forvaringsdømt i KOMPIS (Johnsen 2003). Det er med andre ord en forholdsvis lite brukt straffereaksjon. I 2005 ble 10 personer dømt til forvaring (Kriminalomsorgen Årsmelding 2006). I Norge er det to forvaringsanstalter; Ila for menn og Bredtveit for kvinner. Ved dømming til tvungen omsorg, forvaringsdom eller fengselsstraff gjøres det i enkelte tilfeller avtaler med institusjoner. Avtalene gjøres ut fra den enkeltes spesielle behov og en grundig faglig vurdering av behandlingstilbudet. I region nord er blant annet RIBO Attføringssenter på Røkland i Nordland brukt. RIBO har i dag en intensjonsavtale med Bodø fengsel om ulike soningsalternativer. 4.5 GJENNOMFØRING AV STRAFF UTENFOR FENGSEL - 16 Straffegjennomføringsloven som ble iverksatt 1. mars 2002, innførte blant annet en ny kategori innsatt etter lovens 16. Bestemmelsen gir den innsatte mulighet til å sone siste delen av en ubetinget dom utenfor fengsel uten at vedkommende betraktes som løslatt (Kriminalomsorgen Årbok 2003). Fengselsplassen fristilles og domfelte betraktes på lik linje med de som har et opphold utenfor fengsel. I 16 står det: Dersom det er naturlig og hensiktsmessig for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffetiden er gjennomført. Regjeringen mener at det bør vurderes en lovendring som utvider ordningen med overføring til straffegjennomføring utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven 16 (Odin 2006). 18

22 5. INNSATTE I FENGSEL NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1006/ INNSATTE I FENGSEL GENERELT I NORGE I tabellen nedenfor ser vi at antall innsatte pr. 31. desember 2005 var Et stort flertall av disse hadde en fengselsdom, 76 prosent. Av de innsatte satt nesten 20 prosent i varetekt. Tabell 9. Innsatte i fengselsanstalt etter straffereaksjon, pr Straffereaksjon Menn Kvinner Totalt abs. tall prosent abs. tall prosent abs. tall Prosent Dom % % % Varetekt % % % Sikring 10 0,3 % ,3 % Forvaring 62 2 % 4 2 % 66 2 % Bot 99 3 % 12 7 % % Til sammen % % % Det har vært en gradvis økning i antall fengselsdøgn både i og utenfor fengslene de siste årene. Antall fengselsdøgn økte fra i 2004 til i 2005, dvs. med nesten 3 prosent (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005). Omtrent 32 prosent av alle fengselsdøgnene ble i 2005 avviklet i fengsler eller på avdelinger med lav sikkerhet (åpne plasser). En økende andel innsatte gjennomførte (deler av) straffen utenfor fengsel. Økningen var på 23 prosent fra året før, og utgjorde i soningsdøgn (ibid.). I 2005 var det innsettelser i fengsler mot i 2004 (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005). Dette gjelder både domfelte, varetektsinnsatte og bøtesonere. Belegg i og utenfor fengsel var i gjennomsnitt i 2005 og totalt antall innsatte i løpet av året var mot i 2004, dvs. en økning på 8,5 prosent (ibid.). Det måles også fengselsdøgn utenfor fengsel. Kategorien omfatter primært de som soner i behandlingsinstitusjoner etter straffegjennomføringsloven 12, på sykehus etter 13 eller i frihet etter 16. Felles for alle i denne gruppen er at soningstiden løper fordi bl.a. behandlingsperioden anses å være en del av den ubetingede fengselsstraffen. De som befinner seg utenfor fengselet for kortere perioder, f.eks. på permisjon eller ved kortvarig sykehusopphold, inkluderes i begrepet i fengsel i statistikken fordi fengselsplassen ikke er fristilt. Den offentlige kriminalstatistikken gir også et bilde av hvem de innsatte er. Av alle som ble satt i fengsel i 2005 var 974 av i alt kvinner, dvs. litt over 8 prosent (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005). Når det gjelder innsatte i fengselsanstalter pr så var imidlertid bare litt over 5 prosent kvinner (se tabell 7). Videre så var pr litt over 8 prosent av alle innsatte under 21 år, og 18,5 prosent var mellom 21 og 24 år. Kun litt over 2 prosent var over 60 år (ibid.). Pr var 88,5 prosent av alle innsatte norske statsborgere, mens 5,5 prosent var fra land utenfor Europa (ibid.). Når det gjelder lovbruddskategorier pr så var blant annet 17,5 prosent dømt for drap, 13 Kilde: Kriminalomsorgen Årsmelding

23 drapsforsøk, vold, ran, voldtekt, trusler og legemsbeskadigelse, 3,3 prosent dømt for sedelighet og incest og 12,6 prosent dømt for narkotikarelaterte forhold (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005) INNSATTE I FENGSEL I REGION NORD Pr var det 400 innsatte i region nord, 380 i fengsel og 20 (19 menn og 1 kvinne) utenfor fengsel (Kriminalomsorgen region nord 2006). I tabellen nedenfor ser vi hvordan de innsatte i fengsel fordeler seg etter blant annet kjønn, avdeling (sikkerhetsnivå) og lovbruddskategori. Tabell 10. Innsatte i fengsel etter lovbruddskategori, region nord, pr Lovbruddskategori Antall Avdeling % kvinner menn lukket åpen Innsatte på Utenlandsk statsb. abs. tall frigang Bøter 20 5, Vinning, bedrageri/ 20 5, utroskap, underslag, øk. kriminalitet Heleri, ran, tyveri 58 15, Vold, 48 12, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse, Voldtekt, sedelighet 50 13, Drap, drap uaktsom 24 6, Kjøring i ruset 19 4, tilstand- motorvogn Vegtrafikkloven 12 3, Narkotikakriminalitet 98 25, Annet 33 8, Sum alle kategorier Som tabellen ovenfor viser var kun litt over 4 prosent av de innsatte i region nord kvinner, noe som var litt under landsgjennomsnittet. Videre så var 13 prosent av de innsatte i region nord utenlands statsborger. Denne andelen er omtrent lik landsgjennomsnittet. Når det gjelder type lovbruddskategori som har høyest andel dommer er dette narkotikakriminalitet (26 %), deretter kommer heleri, ran og tyveri (15 %). Dersom vi ser på hvilke lovbruddskategorier dommene tilhører som oftest soner på lukket avdeling, er dette heleri, ran og tyveri (94 %) og drap og uaktsomt drap (92 %). Type lovbruddskategori der andelen som soner på åpen avdeling er størst er brudd på vegtrafikkloven (75 %) og kjøring i rustet tilstand med 14 Når en dom omfatter flere straffbare forhold, er det lovbruddet som har den høyeste strafferammen som er grunnlaget for registreringen. 15 Kilde: Kriminalomsorgen region nord Av totalt antall innsatte mangler det informasjon om hvor tre av de innsatte soner. 17 Kilde: Kriminalomsorgens årsstatistikk Det er et avvik i denne tabellen. Faktisk antall nyinnsettelser i varetekt i 2003 er 3528, altså et avvik på 69. Mulige årsaker til avvik er 1) Andre statistikker omfatter også de som er satt inn på politiets innsettelses ordre dvs. før kjennelsen er avsagt og 2) Av andre årsaker f.eks. der hvor kjennelsesdato ikke er kjent ved registreringstidspunkt (Kriminalomsorgen Årbok 2003). 20

24 motorvogn (68 %). Tabellen ovenfor viser også at over 66 prosent av alle innsatte sonet på lukket avdeling og litt over 27 prosent sonet på åpen avdeling. 5.3 VARETEKTSSONING Kriminalomsorgen har som målsetting å stille varetektsplasser til disposisjon for politiet innen 24 timer fra avsagt fengselskjennelse. I St.prp. nr 1 ( ) står det: Varetektsinnsatte skal overføres direkte fra politiarrest til ordinær fengselscelle etter at det foreligger fengslingskjennelse og senest innen 24 timer etter at det foreligger en slik kjennelse. Blir de varetektsinnsatte sittende for lenge i politiarrest uten overføring til ordinær fengselscelle, er det i strid med menneskerettighetslovgivningen. Norge er tidligere blitt kritisert av Europarådets torturovervåkningskomitè for sin varetektspraksis ( I 2005 var målet om innsettelse innen 24 timer nådd ved 92 prosent av alle nye varetektsinnsettelser, mot 87 prosent i 2004 (Kriminalomsorgen Årsmelding 2005). Det var omtrent 240 tilfeller av i alt nyinnsettelser hvor den varetektsdømte satt over 24 timer i politiarrest før overføring til fengsel. I tabellen nedenfor ser vi at under halvparten av varetektsdømte i 2003 ble innsatt samme dag som kjennelsen og 85 prosent innen et døgn. Vi ser også at 5 prosent av de varetektsdømte satt mer enn 3 døgn på glattcelle før de ble overført til fengsel. Tabell 11. Nyinnsettelser i varetekt, medgått tid fra kjennelse til innsettelse, Samme dag Innsettelsesdato i forhold til kjennelsens dato Region som kjennelse Over 5 Sum Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Totalt Andel 46 % 39 % 6 % 4 % 2 % 1 % 2 % Akkumulert andel 85 % 91 % 95 % 97 % 98 % 100 % Tabellen ovenfor viser at det er til dels store forskjeller mellom de ulike regionene når det gjelder medgått tid fra kjennelse til innsettelse. Mens kun 69 prosent av varetektsdømte i region vest (273 av i alt 398) ble innsatt innen ett døgn, var det tilsvarende tallet for region sørvest 94 prosent (714 av i alt 761). Region nord kommer litt bedre ut enn landsgjennomsnittet på 85 prosent. Her blir 89 prosent (262 av i alt 295) av varetektsdømte innsatte innen ett døgn. I 2005 var denne andelen økt til nesten 95 prosent, noe som er over landsgjennomsnittet på 92 prosent (Kriminalomsorgen region nord 2006). Av totalt 292 varetektsinnsettelser i region nord i 2005 var det bare 15 tilfeller hvor det gikk mer enn 24 timer før den varetektsdømte ble satt i fengsel. 18 Dette skyldtes i all hovedsak at det tok tid å transportere den varetektsdømte til fengslet el.l., og ikke at kriminalomsorgen ikke klarte å stille varetektsplasser til disposisjon innen 24-timersfristen (ibid.). 18 Ifølge kriminalomsorgen region nord (2006) ser det ut til at det blir enda færre i