Styrets årsberetning Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssykehus (SUS)

Transkript

1 Styrets årsberetning 2009 Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssykehus (SUS) Helse Stavanger HF er et 100 % heleid selskap i Staten. Det regionale helseforetaket, Helse Vest RHF, forvalter eierfunksjonen på vegne av Staten. Sykehuset er landets fjerde største sjukehus, og gir tjenester til en befolkning på innbyggere. Stavangerregionen har i de senere år hatt en stor befolkningsvekst. Stavanger har også en spesiell demografi med stor tilflytting til regionen på 70-tallet. I løpet av en generasjon er folketallet i vårt nedslagsfelt (Sør-Rogaland) blitt fordoblet. Dette innebærer at vi nå ser begynnelsen på en eldrebølge som er større på grunn av denne markerte folkeveksten på 70- tallet. I tillegg er det økte forventninger til spesialisthelsetjenesten og vi ser en økning i henvisningene til sykehuset. Helse Stavanger HF har en god struktur med hovedvekten av tjenestetilbudet på Våland i Stavanger, men det er også flere enheter innen somatikk og psykiatri som er geografisk spredt frå Egersund i sør og til Strand i nord. Tjenestene som Helseforetaket utfører er nedfelt i blant annet Helseforetaksloven 1, spesialisthelsetjenesteloven 1-1, psykisk helsevernloven 1, pasientrettighetsloven 1-1 og i øvrig helselovgivning og annen lovgivning som retter seg mot foretaket sin virksomhet. Våre prioriterte oppgaver i 2009 er i tråd med styringsdokumentet og inndelt slik: Brukerorienterte oppgaver Helsefremmende og forebyggende arbeid Somatiske helsetjenester Psykisk helsevern Rehabilitering og habilitering Tiltak for rusmiddelmisbrukere innen spesialisthelsetjenesten Brukerorienterte støttefunksjoner Ambulansetjenester og nødmeldetjenester Helsemessig og sosial beredskap Laboratorie- og radiologitjenester Forsking og utvikling Utdanning av helsepersonell Forskning Utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseheving Opplæring og samarbeid Opplæring av pasienter og pårørende Utvikle og sikre samhandling med kommunehelsetjenesten 1

2 Brukerorienterte oppgaver Pasientbehandling Behovet for helsetjenester generelt øker, dels ved en økning i innbyggertallet og dels ved at befolkningen blir eldre. I tillegg er det i Sør Rogaland en betydelig arbeidsinnvandring. Disse trekk gjelder for både somatikk og psykiatri. Foretaket behandlet flere pasienter i 2009 enn tidligere år. I tillegg fikk foretaket nye behandlingstilbud. Fra høsten 2009 startet behandling av overvektspasienter og innen året var omme var 50 pasienter blitt behandlet. Fra juni overtok vi behandling av LAR-pasientene. Disse fikk tidligere sin behandling utenfor foretaket av Helse Førde HF og av private aktører. I tillegg overtok vi i løpet av året et større arbeid gjeldende reiseoppgjør for pasienter. Vi har i 2009 økt dagbehandlingen til fordel for døgnopphold (inneliggende pasienter), og også hatt en svært god økning i poliklinisk behandling. MOBA som ble åpnet i 2008, har gitt god effekt også for Det ble pr registrert pasienter som kom inn til mottak og observasjon. Av disse ble 4244 behandlet og skrevet ut til hjem fra samme enhet. Dette utgjør 15 % og er en økning fra foregående år. MOBA-konseptet gir en markant gevinst, da de fleste pasienter som nå behandles i mottak, ble skrevet inn til avdelingene tidligere år. I 2009 var det innenfor somatikken i alt innleggelser (heldøgnopphold), en økning på 1,7 %. Det var dagopphold, en økning på 5 % fra året før. Det var polikliniske besøk en økning på 5 % fra året før. Aktivitetstall for psykiatrien viser 3201 utskrivninger for BUPA og voksenspyk og 1167 for akuttposten. Dette er en reduksjon på 4,7 % målt mot fjoråret. Antall oppholdsdøgn var totalt som er en økning på 1 % fra fjoråret. Gjennomsnittlig liggetid i voksenpsykiatrien var 29 dager og i barne- og ungdomspsykiatrien på 28. Akuttpostene hadde gjennomsnittlig 12 dager liggetid. Det var 2055 (420 ) oppholdsdager for dagpasienter, og ( ) polikliniske konsultasjoner. Pasienthotellet har hatt høyt belegg i 2009 og foretaket har benyttet dette tilbudet i tråd med planer og intensjon. Det er registrert hotelldøgn og det er svært gode tilbakemeldinger fra pasienter som bruker hotellet. Selv om behandlingskapasiteten har økt, har foretaket opplevd å få økning på ventetider og fristbrudd. Enkelte fagområder innen det kirurgiske feltet har ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å foreta all den elektive behandlingen som var ønsket. Årsaken er at øyeblikkelig hjelp har vært veldig høy i tillegg til knapphet på legeressurser. Dette har igjen ført til at økningen i gjestepasienter har vært betydelig. Det vil si at våre pasienter er blitt behandlet i andre foretak som har en bedre kapasitet og mindre ventetid. Belegget på senger i kirurgisk divisjon har vært høyt og tidvis preget av å gi hjelp til medisinske pasienter. Divisjonen har økning i antall henvisninger og har av den grunn hatt økt fokus på ventetider. Det er foretatt driftsomlegginger og etablert samarbeid med blant annet Dalane DMS for å utnytte dagens kapasitet maksimalt. 2

3 I 2009 mottok vi i gave fra Sykehuset i våre hender til en Da Vinci robot. Roboten ble installert og er klar til å ta i bruk i Utstyret er teknologisk avansert og vi forventer at mange pasienter vil oppnå god og skånsom behandling med dette utstyret. Annet nytt utstyr var SPECT- CT som ble tatt i bruk i slutten av Totalt ble det utført 230-tusen radiologiske undersøkelser. Dette er en svært høy aktivitet målt i forhold til ressurser og utstyr tilgjengelig. Medisinsk divisjon har hatt en økende aktivitet også i 2009 og er den divisjonen som har den største økning i aktivitet. Det meste av aktiviteten er i tillegg øyeblikkelig hjelp. Vi ser at kreftforekomsten er økende og vi tar i bruk nye og mer avanserte behandlingsformer, en trend som vil fortsette og som vil utfordre oss i framtiden. Ny strålemaskin er under planlegging og forberedelse til installering i I 2009 startet foretaket med en ny og mer avansert behandling til våre slagpasienter. Det er hittil meldt om gode resultater også fra dette arbeidet. Slagrehabilitering, Stavanger sykehus, ble lagt ned høsten Virksomheten ble flyttet til Våland og endret sengeantall fra 20 til 12. Kvinne-barn divisjonen har også i 2009 hatt økning i sin aktivitet. Antall fødsler var 4778 og det var en økning på 3,8 % i forhold til foregående år. Divisjonen har foretatt en organisatorisk endring i 2009 og er nå blitt egen divisjon. På Kvinneklinikken er det utført en stor omlegging. Omorganiseringen har ført til en stor omlegging på Kvinneklinikken av operativ aktivitet, til mer dagkirurgi og fast-trackoperasjoner Det er utført 73 flere operative inngrep i 2009 enn i % av alle fødsler ender med operativ forløsning. Det ble utført mye ekstra arbeid i forbindelse med et utbrudd av Klebsiella Pneumoniae ESBL. Utbruddet var langvarig og pasienter måtte isoleres. Dette krevde ekstra utfordringer når det gjelder vår kapasitet arealmessig men også ressursmessig. Det ble utført et stort arbeid ved planlegging og behandling av pandemien. Heldigvis ble antall pasienter innlagt med dette virus langt lavere enn forventet. Sykehuset utførte likevel et betydelig arbeid også ved vaksinering av egne ansatte. Renovering av en post, avdekket asbestfunn. Dette ble tatt på største alvor og behandlet forskriftsmessig og utbedret i tråd med krav. Kvalitet og pasientsikkerhet Styret har i 2009 behandlet strategi for kvalitet og pasientsikkerhet som angir hovedlinjene i pasientsikkerhetsarbeidet i helseforetaket. Strategien bygger på kvalitetssatsingen i Helse Vest. Helseforetaket foretar en systematisk registrering av uønskede hendelser i pasientbehandlingen for å identifisere områder for forbedring. Totalt ble det i 2009 foretatt 2085 slike registreringer. Av disse var 60 hendelser av så alvorlig karakter at de etter Spesialisthelsetjenesteloven var meldepliktige til Helsetilsynet. 3

4 Det antas at det er en underrapportering av uønskede hendelser. Det foretas kontinuerlig opplæring og veiledning overfor ansatte for å få et realistisk bilde av de uønskede hendelsene i sykehuset. Elektronisk pasientjournal (EPJ) I november 2008 byttet SUS til nytt EPJ-system (DIPS). I 2009 er det nedlagt et betydelig arbeid for å tilpasse driften til nytt system. Det ble lagt ned mye arbeid i kvalitetssikring av informasjonen, retting av feil i system og registreringsrutiner. Trolig er nå datakvaliteten bedre enn den noen gang har vært. Innføringen av DIPS stilte også større krav til PC-utstyret enn det som var forventet. Dette førte til mye ekstra arbeid både med oppgradering av PC-ene og å øke antallet. Budsjettmessig var dette krevende. Nettverk og samarbeid Samhandling Samhandlingsorganet har som planlagt hatt ett møte i løpet av 2009 hvor ordførere, rådmenn og øverste administrative ledelse møtte øverste ledelse i sykehuset, hvor tema var Helsetjenestens utfordringer i et samhandlingsperspektiv. Samhandlingsutvalget ble enige om å møtes noe sjeldnere i 2009 enn i 2008 og hadde således 5 møter og behandlet 33 saker. Arbeidet med å få til avtale om inn- og utskrivingsklare pasienter innen psykiatri ble fullført, og arbeidsgruppe vedrørende tidlig utskriving fra barsel ble nedsatt. Praksiskonsulentordningen for leger (PKO) er videreført og prosjekt med utvidelse av ordningen til også å gjelde sykepleiere ble gjennomført. Et årsverk fordelt på 5 sykepleiere en fra hver kommuneregion har jobbet med aktuelle forbedringsprosjekter for samhandling knyttet til ulike klinikker. Hvert prosjekt har vært veiledet fra seksjon for samhandling, og til enhver tid vært oppdatert på seksjonens hjemmeside på intra- og internett. Etter et prøveprosjekt vår 2008, ble hospiteringsordning etablert for alle yrkesgrupper i høst. Vel 50 helsearbeidere har hospitert fordelt på ca 80% inn i sykehuset og 20% ut i kommunene. Det ble etablert en intermediæravdeling på Stokka sykehjem i samarbeid med Stavanger kommune, for pasienter over 60 år som fortsatt er i aktiv behandling og som forventes å kunne skrives hjem etter oppholdet på Stokka. Avdelingen hadde offisiell åpning og har inngått avtale om drift ut Ny prosedyre for registrering av avvik oppstått mellom sykehuset og kommunen ble innført. Avvik oppstått i SUS rapporteres til seksjon for samhandling, legges inn i synergi og sendes til behandling i aktuell avdeling. Det ble arrangert 2 fagdager. En med tema utredning i forhold til demens, og en med fokus hva som vi kan forvente oss av endringer i samhandlingreformen samt presentasjon av vellykkede prosjekter i samarbeidet mellom SUS og kommunene. Oppstart av utarbeidelse av et strategidokument sammen med Stavanger kommune med utgangspunkt i særlige storbyutfordringer. Foretaket har også et godt samarbeid med eldrerådet og andre brukerorganisasjoner 4

5 Utdanning og undervisning Helse Stavanger har en omfattende undervisningsaktivitet. SUS hadde 496 praksisstudieplasser for sykepleiestudenter på bachelor- nivå og 30 studieplasser for sykepleiere på videreutdanningsnivå. Ordningen med hjelpepleierelever opphørte i juni for unge hjelpepleierelevene og i desember for voksenopplæring. SUS ble våren 2008 godkjent som lærebedrift, og etablerte 1. juli opplæringskontor for helsearbeiderfaget. Pr 2009 har vi 44 lærlinger som er fordelt på helsefag, ambulanse og logistikk. Foretaket samarbeider med Universitetet i Bergen om medisinerutdanningen og tok imot 80 studenter til klinisk praksis i 2009, og samtidig har en også i 2009 gitt siste års praksis for 8 norske medisinstudenter fra universitetene ved Semmelweis, Pecs og Debrecen i Ungarn. Foretaket hadde i personer i 20 % stilling eller mer ved Universitetet i Bergen, og av dem er 13 professorer. Forskning Foretaket hadde i 2009 en høy forskningsaktivitet. I 2009 var det 11 personer som disputerte for doktorgraden ved SUS. Sykehuset hadde nå ved utgangen av 2009, 75 personer med doktorgradskompetanse. Så mange som 82 personer har påbegynt eller planlegger en doktorgrad, og av disse var 52 oppmeldt til et doktorgradsstudium ved et universitet. I 2009 var der 208 personer som var involvert i forskningen ved SUS, og dette utgjorde totalt 71 årsverk med forskning ved SUS. Det blir hvert år utarbeidet måltall for forskningsproduksjon i helseforetakene i Norge i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Tallene for 2008 blir ikke ferdig beregnet og publisert før medio 2009, og er derfor med i denne rapporten for Vi produserte ved SUS 3,5% av all forskning ved helseforetakene i Norge, og vi produserte 15% av forskningen i Helse Vest. Gjennom selskapet Stavanger Helseforskning deltar foretaket i oppdragsforskning og ekstern forskning. Stavanger Helseforskning skal være en aktiv pådriver i forskning og utviklingsarbeid både ved SUS og ellers i regionen. Det ble i 2009 besluttet at det fra skulle opprettes en egen forskningsavdeling ved Stavanger Universitetssjukehus, og at denne skulle etableres i Armauer Hansens vei 2. Huset rommer ca. 30 kontorplasser til forskere og forskningsadministrativt personale, og fikk navnet Forskningens hus. Arbeidsmiljø og ansatte Totalt sykefravær i Helse Stavanger HF var i 2009 på 6,7 %. Dette er en økning på 0,4 % fra 2008 og ligger 2,2 % over målsetting på 4,5 % satt av Helse Vest RHF. Det er en svak nedgang i gjennomsnittlig lengde på egenmeldt og sykmeldt fravær i I gjennomsnitt hadde 54,8 % av enhetene (målt på kostnadssted) et sykefravær under 4,5 % i

6 Det arbeides med helsefremmende og forebyggende tiltak på ulike nivåer i organisasjonen. Helse Stavanger HF står likevel overfor en stor utfordring når det gjelder systematisk sykefraværsreduserende arbeid og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Helseforetaket har fokus på et inkluderende arbeidsliv og har i 2009 jobbet betydelig med oppfølging og tilrettelegging for sykmeldte. NAV gjennomførte 160 dialogmøter med sykmeldte arbeidstakere i Helse Stavanger HF i Det er startet et tilbud om bistand fra jordmor ved tilrettelegging for gravide ansatte. Sykefravær pr aldersgruppe og kjønn var i 2009 registrert med følgende: Kvinnelige ansatte i aldersgruppene år hadde 7,6 %, år hadde 8,0 % og år hadde 9,1 %. Mannlige ansatte var det registrert i samme aldersgrupper år 4,5 %, hadde 6,2 % og år hadde 6,7 %. Uønskede hendelser/uhell/ulykker/skader, nesten uhell og farlige forhold - ansatte 2009 I 2009 ble det introdusert system for beregning av fraværsskadefrekvens (FS) antall fraværsskader x 1 mill timer / totalt arbeidede timer. FS ble 1,56 og utgjør 15 skadetilfeller. Vi registrerte en alvorlig skade på ansatt i 2009 i forbindelse med arbeidsoppdrag. I 2009 er det videre registrert 580 hendelser der ansatte har vært utsatt for uhell/ulykke/skade, nesten uhell og farlige forhold. Av disse er 468 registrert som vold og trusler fra pasienter og gjelder i hovedsak Psykiatrisk divisjon. I de somatiske divisjonene dominerer skader relatert til stikkskader, kutt, fall og løft/forflytning. Det er en nedgang i antall registrerte hendelser fra 2008 da det var registrert 636 hendelser. Det har vært en økning i registrerte hendelser knyttet til trusler og vold fra 447 i 2008 til 468 i Flere av voldsepisodene kan karakteriseres som alvorlige og har resultert i fravær fra jobb. Det arbeides godt med terapeutisk mestring av aggresjon (TMA) innen Psykiatrisk divisjon, hvor det drives systematiske opplæring og trening i (TMA). Tilbudet er også omfattet akuttmottak i somatikken, hvor en har hatt en økning av utøvd vold mot personalet. Av de totalt 580 registrerte hendelsene, er det rapportert om fravær ved 15 av hendelsene. Dette er en nedgang på 6 i forhold til Det er registret 73 stikkskader som har krevd medisinsk oppfølging. Siste ½ år har en sett en nedgang etter iverksetting av kampanje for reduksjon av slike skader. Vi kan ikke utelukke at 2009 viser noe underrapportering for uønskede hendelser, spesielt innen somatikken. Arbeidstilsynet - God vakt! Høsten 2008 avholdt Arbeidstilsynet oppfølgingstilsyn etter God Vakt! -kampanjen, og Helse Stavanger HF fikk pålegg om å sørge for at prosesser i forbindelse med omstilling som har betydning for ansattes arbeidsmiljø, gjennomføres slik at medvirkning og vurdering av konsekvenser ivaretas på alle nivå som berøres av endring. Det ble gitt 1 pålegg i forbindelse med avvik fra helse-, miljø- og sikkerhetslovgivingen. Dette pålegget ble lukket i

7 Samtidig ble det i brev av fra Arbeidstilsynet, gitt pålegg vedrørende avvik i forhold til oppgaver og ressurser med krav om utarbeidelse av handlingsplan med tidsbestemte statusrapporteringer. Det ble tatt kontakt med Arbeidstilsynet mht tidspunkt for statusrapportering, hvor disse ble forlenget. For å lukke pålegget ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra bl.a. vernetjenesten og tillitsvalgte. Det ble lagt vekt på bred medvirkning på alle nivå i foretaket, hvor samtlige divisjoner har vært engasjert i arbeidet med identifisere tiltak som kan bidra til en bedre ivaretakelse av samsvaret mellom oppgaver og ressurser. Det er foretatt ROS analyser i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanene, som vil bli sendt Arbeidstilsynet innen Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Foretaket arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har også som målsetning å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Foretaket er en IA-bedrift og arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge hovedløsningene i de fysiske arbeidsforholdene. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Foretaket har fokus på mangfold i rekruttering. Vi har medarbeidere med ulike nasjonale opprinnelser og har hittil registrert 8,1 % ansatte med innvandrerbakgrunn. Av disse har 4,3 % vestlig bakgrunn og 3,8 % ikke vestlig bakgrunn. Likestilling Helse Stavanger HF er en kompetansebedrift og en kvinnedominert arbeidsplass. Forholdet ansatte kvinner/menn er 80/20. Ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar for at Likestillingsloven blir fulgt ved nye ansettelser. Det er en god fordeling blant menn og kvinner på toppledernivå. De andre ledernivåene preges av at den største andel er kvinner mens fagansvarlige preges av å være menn. Helseforetaket har et aktivt likestillingsutvalg som arbeider for like muligheter og betingelser for ansatte uavhengig av kjønn. Langsiktige handlingsplaner er utarbeidet hvor målsetninger er beskrevet. Det foregår en aktiv deltagelse og vi forventer gode resultater av dette arbeidet. Helseforetakets Likestillingsutvalg målsetting for er Likestilling er en selvfølgelig holdning og handling i SUS. Likestillingsutvalget har arrangert 2 faglige samlinger for ansatte ved SUS i Tema 1: Kvinner i ledelse, liv og arbeid ved rektor/professor Aslaug Mikkelsen Tema 2: Menn i pleie og omsorg - brødre i hvitt ved seniorforsker ved Arbeidsinstituttet, Oslo 7

8 Det har vært 4 møter i likestillingsutvalget i Saker på møtene har vært: Fremme kvinnehelseforskning/kjønnsforskning Likestilling ved avlønning av stipendiater Kjønnsfordeling på PhD-nivå/stipendiater Likestillingsdata i Sus. Det er utarbeidet målsetting for Likestillingsutvalgets arbeid som skal revideres i Miljørapportering Helse Stavanger har som mål å være en arbeidsplass som minimalt forurenser vann, luft eller miljø. I 2009 foreligger det ingen avvik fra offentlige myndigheters krav for utslipp som forurenset det ytre miljøet. Dog var det en uhelding hendelse ved destruksjon av Pikrinsyre. Foretaket vedtok i 2009 ny Miljøhandlingsplan for perioden Planen bygger på retningslinjer Bestillerdokument samt Grønn stat, der felles målsetninger er vedtatt for regionen. Handlingsplanen følges opp av foretakets miljøutvalg. Hovedfokuset i 2009 har vært på å få justert inn bedre oppfølging av avfall som må håndteres under forskriftene for Farlig gods, sikre sensitive opplysninger ytterligere, samt legge til rette for innføring av utvidet kildesortering ved sykehuset. Det er her noe forsinkelse grunnet stramme investeringsrammer, men det ligger til rette for innføring i Foretaket har også styrket organisasjonen som følger opp miljøarbeidet samt klargjort ansvars- og myndighetsforhold i ny organisasjon som tredde i kraft På alle nye bygg og interne prosjekter står energiøkonomisering (ENØK) sentralt. Det blir brukt naturgass til sentralvarme. Nybygg utrustes også med vannbåren varme i hht Grønn Stats anbefalinger. kwh/m2 oppv. areal Energiforbruk SUS SUS har loggføring av 50 energibruken med målsetning å redusere denne. Som grafen viser År hadde vi en økning i 2006 som skyltes oppstart av flere nye ventilasjonsaggregater samt byggestrøm til MOBA. Vi er nå i ferd med innføring av nye tiltak for slik å redusere energiforbruket. Det viktigste ENØKtiltaket, som det har vært arbeidet med i 2009, er å ta varme og kjøling via varmepumper fra Gandsfjorden. Prosjektet går nå i hht fremdriftsplan og skal være i drift sommeren Vi vil i årene fremmover høste resultatene av denne investeringen som både gir miljømessig og økonomisk gevinst. Kildesortering blir utført på store avfallsfraksjoner, men det er fortsatt rom for forbedringer. I 2009 ble 34,8 % av avfallet kildesortert og 52,2 % gikk til energigjenvinning totalt 87 % av en avfallsmengde på tonn. Avfallet blir behandlet forskriftsmessig i tråd med lover og avtaler. 8

9 Total mengde avfall, type avfall, gjenvinning og mengde restavfall måles og rapporteres kontinuerlig. Miljøutvalget i foretaket arbeider aktivt med forbedringstiltak for å ta nødvendige miljøhensyn og forbedre disse. RESULTAT, INVESTERINGER, FINANSIERING OG LIKVIDITET FORTSATT DRIFT I henhold til regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning for fortsett drift er lagt til grunn når årsregnskapet ble avsluttet. Til grunn for dette er at Staten har gitt 100 % driftsgaranti for helseforetakene og at foretaket derfor ikke kan gå konkurs. Styrets oppfatning er at det ikke er forhold som kan føre til annet enn fortsatt drift. Generelt om regnskapet Regnskapet for 2009 er sett opp i samsvar med Regnskapsloven av 1998 og god regnskapskikk. Regnskapet for året består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysinger. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper for regnskap i samsvar med god norsk regnskapsskikk; transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste anslag, konsistent bruk av prinsipp og forutsetning om fortsatt drift. Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og anslag som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysinger vedrørende forpliktelser med vilkår. (se særlig forklaring i note 1) Resultat Foretakets driftsresultat ble minus 51,8 mill av en totalomsetning på 4,385 mill. Resultat etter finans ble minus 84,1 mill. Driften tilførte foretaket en netto positiv kontantstrøm på 206,3 mill. Kontantstrøm etter investering og finansieringsaktiviteter var positiv på 40,4 mill. Netto bankbeholdning pr var 93 mill. Investeringer Foretaket hadde en investeringsramme på 133 mill. I tillegg fikk vi 58 mill som ekstra sysselsettingsmidler grunnet finanskrisen. Totale investeringer var budsjettert med 191 mill. Vi hadde et forbruk på 193,5. Av de totale investeringene ble 113 mill. knyttet til større byggeprosjekter, hvorav 38 mill som andel av sysselsettingsmidler ble knyttet til innredning av 3-etg MOBA. Resterende midler tilknyttet bygg var fordelt på nye prosjekter som kjøleanlegg, nødstrøm og kjøkken som de største prosjektene, resten var påkostningsprosjekter. Produksjonsutstyr som MTU (medisintekniske utstyr), kommunikasjon og transportmidler (ambulanser), står for resterende investeringer. Det er 80,3 mill. I 2009 har vi hatt en netto tilgang anleggsmidler på 223,4 mill. Av dette er 92,6 mill som netto tilgang for anlegg under utføring. 9

10 Kapital Foretakets totalkapital var pr kr Sum egenkapital pr kr Likviditet Foretakets likviditet pr var kr Det var bundne midler kr Vi disponerer i tillegg en driftskreditt på 300 mill. Av denne var det pr trukket kr ÅRLIG RESULTAT OG DISPONERING Styret foreslår følgende disponering av årets resultat for Helse Stavanger HF: Overført annen egenkapital Sum disponert USIKKERHET OG EKSTRAORDINÆRE FORHOLD I REGNSKAPET Det er ikke registrert usikkerhet eller ekstraordinære forhold i regnskapet i Vi har registret en klage og blitt varslet om en bot fra KOFA på kjøp av tjenester. Beregnet beløp for dette er avsatt i regnskapet. For øvrig har vi ikke registrert andre uavstemtheter med samarbeidspartnere og leverandører. FRAMTIDIG UTVIKLING I 2010 har vi planlagt nye investeringer for 274 mill. Av dette er 138 mill bygningsmessige investeringer med nybygg for BUPA og Stavanger DPS som de største. Andre bygg er ferdigstillelse av nødstrøm, kjøleanlegg og tiltak for mikrobiologi. Det er prioritert 72 mill til medisinsk teknisk utstyr i Helseforetaket styrte mot et overskudd på 11,5 mill i Vi oppnådde ikke styringsmålet, noe som vil gjøre året 2010 mer utfordrende. Selv om våre rammer har økt, vil det også i 2010 bli krevende å styre mot budsjettkravet, som er satt til et overskudd på 26,4 mill. Foretaket har utarbeidet omstillingsplaner for å imøtekomme kravet og det arbeides aktivt i alle divisjoner for å oppnå dette. Foretaket har i 2009 hatt fokus på å dempe etterspørselen og å redusere/utnytte ressursbruken. I så måte har MOBA-konsepet vært vellykket hvor vi ser at vi øker antall pasienter i mottak men samtidig skriver ut flere enn tidligere fra samme enhet. Dette er en stor fordel for fagavdelingene. Ventelister har økt i 2009 og selv om korridorpasienter har blitt redusert med ca 50 % har vi fortsatt for mange. For å lykkes i styringen mot målsetningene med ingen korridorpasienter, ingen fristbrudd og akseptable ventelister, er vi helt avhengig av en sterk prioritering og målrettet styring og en svært god lederkraft. 10

11 Andre opplysninger Det forventas ikke endringer til foretakets vedtekter eller eierstruktur som igjen kan påvirke verdiene i foretaket. Styret gir sin takk til alle ansatte i foretaket for en stor innsats som er utført i Styrets medlemmer Stavanger 30. mars 2009 Oddbjørg A. Starrfelt Per Endre Bjørnevik Marit Amundsen styreleder nestleder styremedlem Erna Harboe Karen Irene Stangeland Jan Friestad styremedlem styremedlem styremedlem Birthe Helland Brit Bøe John Petter Hernes styremedlem styremedlem styremedlem Egil Olsen styremedlem Bjørg Sandal styremedlem Ingar Pettersen administrerende direktør 11