Årsrapport SAS Gruppen. SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB

Transkript

1 Årsrapport 1998 SAS Gruppen SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB

2 Et sterkt trafikksystem. SAS tilbyr sine kunder et globalt trafikksystem, et nettverk som gir kunden muligheten til å reise enkelt og smidig mellom kontinenter, land og byer, et nettverk som gir SAS mulighet til fortsatt å være fremgangsrik i et stadig mer konkurranseutsatt marked. SAS deltar aktivt i etableringen og utviklingen av Star Alliance som er verdens sterkeste flyallianse med SAS, Air Canada, Lufthansa, Thai Airways International, United Airlines og Varig Brazilian Airlines som partnere. Air New Zealand og Ansett Australia blir aktive medlemmer f.o.m. 28. mars, All Nippon Airways senere i På det skandinaviske markedet tilbyr SAS et slagkraftig nettverk sammen med de regionale partnerne Cimber Air, Widerøe, Skyways, Air Botnia og Maersk Air. Gjennom Star Alliance, regionale partnere og SAS deleide selskaper British Midland, Spanair og airbaltic tilbyr SAS mer enn 8000 daglige avganger til over 800 destinasjoner i 114 land.. Innholdsfortegnelse: Viktige hendelser i Administrerende direktør har ordet 2 Dette er SAS 4 SAS og kapitalmarkedet 5 SAS International Hotels 12 Aksjeinformasjon: SAS Danmark A/S 13 SAS Norge ASA 14 SAS Sverige AB 15 Økonomisk tiårsoversikt 16 Omverdenen 19 Trender i omverdenen 20 Bransjens utvikling 22 Kundens behov og ønsker 25 Markeder og trafikk 27 Markeder 28 Operasjonelle nøkkeltall, tiårsoversikt 31 Forretningsidé og mål 33 SAS mål 34 Strategier for økt lønnsomhet 36 SAS SAS og miljøet 40 Forandringsprogrammet SAS Kundebehandlingen 44 Medarbeiderne i nøkkelroller 46 SAS eiendeler 49 SAS varemerke 50 Flyflåten 51 Risikostyring og kredittverdighet 54 Økonomisk rapportering 57 SAS Gruppens struktur 58 Styreformannens kommentar 59 Styrets årsberetning 60 SAS Gruppens resultatregnskap 62 SAS Gruppens balanse 64 SAS Gruppens finansieringsanalyse 66 Regnskaps- og vurderingsprinsipper 69 Noter 71 Revisjonsberetning 77 SAS styre 78 SAS ledelse 80 Morselskapene 82 SAS Danmark A/S 82 SAS Norge ASA 91 SAS Sverige AB 99 SAS Representantskap, revisorer og adresser 110 Informasjon 111 Definisjoner 112 SAS sponsing omsl. innside

3 Viktige hendelser i 1998 Januar SAS Pleasure lanseres med fokus på fritidsreiser. SAS kjøper100% av aksjene i det finske flyselskapet Air Botnia. Etter gjennomført vurdering beslutter SAS å beholde og utvikle sin hotellvirksomhet (SIH). April JAR-OPS 1, et nytt regelsystem for sivil flyoperativ virksomhet, innføres av de skandinaviske luftfartsmyndinghetene. SAS kjøper 25% av aksjene i det svenske flyselskapet Skyways Holding AB. Mai Arbeidsmarkedskonflikter i Danmark og Norge lammer store deler av SAS flytrafikk i april og mai. SAS inngår avtale om kjøp av 26% av aksjene i det danske flyselskapet Cimber Air A/S. Juli SAS Commuter øker sin faste ordre med to dehavilland Q400. SAS Commuter har nå 17 fly i faste ordre samt opsjoner på 18 fly. SAS øker sin faste ordre på Boeing til 55 fly. Utover dette har SAS opsjoner på 40 fly. August SAS presenterer ny varemerkestrategi samt logotype i ny design. SAS nye Boeing vises i nye farger. September SAS nye identitet presenteres. SAS selger sine siste 20 DC-9-41 samt en Boeing 767. Flyene leases tilbake i en fast periode. I september har SAS forstyrrelser i trafikken på Arlanda på grunn av bemanningsproblemer blant flygelederne. Oktober Gardermoen åpner for regulær trafikk. Nye luftkorridorer i Norden innføres som første skritt i Airspace 98. SAS tilpasser sitt trafikkprogram i den vanskelige innkjøringsfasen med store trafikkavviklingsproblemer. SAS og Maersk Air inngår samarbeidsavtale. SAS og Singapore Airlines inngår samarbeidsavtale. All Nippon Airways tas inn som nytt kommende medlem i Star Alliance. SAS åpner ny flyrute mellom Stockholm Chicago. SAS har store problemer med forsinkelser og innstillte flyginger p.g.a. innkjøringsproblemer på Gardermoen samt introduksjon av nye luftkorridorer i Skandinavia i perioden oktober desember. Desember SAS og All Nippon Airways inngår samarbeidsavtale. SAS starter flygninger på Kristiansand og Ålesund. SAS og Air Canada avtaler samarbeide på ruten København Toronto f.o.m SAS kjøper ytterligere 34,3% av aksjene i det norske flyselskapet Widerøe s Flyveselskap ASA. Totalt eier SAS nå 63,2% av aksjene i selskapet. Nøkkeltall SAS Gruppen, SAS og SAS International Hotels SAS Gruppen SAS SAS International Hotels Driftsinntekter, MSEK Resultat etter finansielle poster, MSEK Brutto driftsmargin, % Investeringer, MSEK Avkastning på anvendt kapital (ROCE), % Gjennomsnittlig antall ansatte Nøkkeltall SAS aksje (lokal valuta) SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB Gevinst per aksje 11,60 8,28 11,51 9,36 12,77 10,13 Børskurs ved årets slutt 72,80 100,00 64,00 103,00 74,50 115,00 Utbytte (forslag 1998) 3,15 3,50 3,70 3,70 4,00 4,00 Definisjoner, se side 112 Årsrapport 1998 Viktige hendelser i

4 Administrerende direktør har ordet En plattform for nye satsninger I min kommentar i fjorårets årsrapport forespeilet jeg at 1998 skulle bli et bra år for SAS. Vi hadde formulert et antall mål som vi med rimelige midler skulle kunne nå. Med fasiten i hånden kan jeg konstatere at ikke alt gikk vår vei. En del berodde på oss selv, andre på hendelser i omverdenen utenfor vår kontroll. Året begynte bra, noe som fremgikk av den første kvartalsrapporten. Siden ble vi påvirket av arbeidsmarkedskonflikter i både Danmark og Norge med etterfølgende nedgang i antall reisende. Høsten ble innledet med protestaksjoner fra flygelederne i Sverige og problemene ble forsterket da omleggingen av luftkorridorene ble gjennomført i Skandinavia noe senere. Dette rammet alle flyselskapene med trafikk til og fra Sverige og Norge, men ettersom vi er størst ble effektene naturligvis mest merkbare for oss. Flyttingen fra Fornebu til Gardermoen var nødvendig, men langtfra problemfri. Blant høstens vanskeligheter hørte også med at leveransen av vårt nye fly, Boeing 737, ble forsinket fra fabrikken. Vår bedømmelse er at kostnadene for disse i alt vesentlige uventede og ikke planlagte hendelsene beløper seg til ca. 800 MSEK. Vi nådde målet Vårt overgripende mål er å gi våre eiere en konkurransedyktig avkastning. I tall innebærer dette 14% per år regnet som et gjennomsnitt over en konjunktursyklus. I perioden ble den gjennomsnittlige avkastningen 16,1%. Dermed har vi oppnådd vårt mål. I den interne målstyringen har vi hittil arbeidet med en avkastning på anvendt kapital på 12 %, som et gjennomsnittstall over en konjunktursyklus. I 1998 ble resultatet 13,2 % og gjennomsnittet for perioden ble 12,3 %. SAS Gruppens driftsresultat for 1998 ble MSEK, noe som er en forbedring på 24 % sammenlignet med fjoråret. I resultatet inngår salgsgevinster med MSEK mot 83 MSEK i Vårt operative resultat ble således svekket med mer enn 500 MSEK, noe som skal ses i sammenheng med de økte kostnader som jeg berørte i innledningen. Av årets gledelige hendelser hørte utviklingen innenfor hotellvirksomheten, som både omsetnings- og resultatmessig, mer enn innfridde våre forventninger. Ufordelaktig kostnadsutvikling De seneste årene har vi lykkes i å opprettholde enhetsinntekten på tross av kraftig økt konkurranse. Derimot er utviklingen av enhetskostnaden ugunstig. Ambisjonen for 1998 var å bryte den negative trenden og senke enhetskostnaden. Dette lyktes vi ikke med, men ble liggende på fjorårets nivå. Dessuten fortsatte produktiviteten å synke. Sammenlignet med våre viktigste konkurrenter har vi en lavere produktivitet og en høyere lønnskostnad, fremfor alt på kabinsiden. Vi har en fortløpende dialog med våre fagforeningsrepresentanter, dels for innenfor rammen av gjeldende avtale å sette opp et mer effektivt trafikkopplegg, dels å få i stand avtaler som medvirker til å få ned enhetskostnaden. Min vurdering er at forståelsen finnes og forutsetningen for samarbeidsløsninger er gode. Vi ser nå frem for oss en periode med svakere vekst i markedet og fortsatt hard konkurranse. Dessuten er vi inne i en intensiv investeringsfase som krever en bedret brutto driftsmargin for å kompensere de stigende kapitalkostnadene. Derfor har vi tatt en beslutning om et program med mål å forbedre brutto driftsmargin med tre prosentenheter i løpet av de kommende to år. Dette skal resultere i en kostnadsreduksjon i størrelsesorden MSEK. Bransjeproblemer Utviklingen i 1998 peker imidlertid på et antall alvorlige problem som gjelder flyvirksomheten i sin helhet. SAS, men også andre større flyselskaper, lever i flere henseende ikke opp til kundenes krav på en god basiskvalitet. Ta punktligheten som eksempel. SAS er av tradisjon et av Europas mest punktlige flyselskap. Til tross for dette lever vi ikke opp til kundenes forventninger. Det hjelper ikke å være best i klassen når standarden over hele linjen er for lav. Mange flere aktører, trengsel i luften og på flyplassene, samt underdimensjonert og dårlig koordinert flygeledelse på mange hold, viser igjen at den infrastrukturelle utbyggingen ikke holder samme tempo som veksten i flytrafikken. Europas beste flyselskap Vårt mål er å bli betraktet som Europas beste flyselskap. Kundemålinger i 1998 viser at vi ligger på samme nivå som i 1997, noe som ikke er tilfredsstillende. Nå flytter vi frem posisjonene. I 1998 startet vi med et av de mest omfattende forandringsprogrammer noensinne i SAS historie. En prosess som vi grundig og systematisk har forankret blant samtlige medarbeidere og som har fått en entusiastisk mottagelse. De ytre symbolene er et nytt identitetsprogram som manifesteres i ny design på fly og uniformer. Det indre arbeidet handler om hvordan vi skal forholde oss til kunden og til reisen på kundens vilkår. 2 Årsrapport 1998 Administrerende direktør har ordet

5 Regional strategi og allianser I løpet av 1998 kom vi i mål med vår regionalstrategi som bygger på samarbeid med regionalselskaper i alle nordiske land samt rundt Østersjøen. Dermed får vi dels et konkurransedyktig trafikkprogram, dels en effektiv mateorganisasjon, som bidrar til å øke belegget både på europarutene og interkontinentalt. Vår deltagelse i Star Alliance utvikles positivt. Resultatbidraget for 1998 tilsvarer ca. 500 MSEK, noe som er i tråd med planene. Vår ambisjon er å drive de kundeverdiskapende spørsmål innenfor alliansen for å øke attraksjonskraften og dermed skape forutsetninger for ytterligere resultatforbedringer. Stort investeringsprogram Vi faser nå inn en ny flytype, Boeing , i vår flåte. I løpet av knapt fem år kommer vi til å ta i bruk 55 fly som representerer en investering på ca. 12 milliarder SEK. For de nye flyene har SAS valgt motorer som fra et miljøsynspunkt er de beste markedet har å tilby. At vi er først ute med den nye motoren markerer vår ambisjon om være ledende også når det gjelder miljøspørsmål. I takt med leveransene av Boeing 737 selger vi ut deler av den gamle kort- og mellomdistanseflåten og godskriver oss de merverdier som er bygget opp gjennom konservative avskrivningsregler. I løpet av året har vi vurdert vilkårene for en ny langdistanseflåte. Vår langdistanseflåte består av 13 Boeing 767, som i gjennomsnitt er åtte år gamle. Med bakgrunn i vårt nåværende og fremtidige trafikkprogram er flåten ikke optimal hverken når det gjelder lastekapasitet eller rekkevidde. I løpet av 1998 har vi dessuten hatt stor fremgang på flere destinasjoner, ikke minst på den volummessig viktige trafikken over Nordatlanteren. Dette har resultert i kapasitetsproblemer. En ny langdistanseflåte innebærer fly med ca. 275 seter og en samlet investering på 9-11 milliarder SEK over en fireårsperiode. Kalkylen er i høy grad avhengig av hvordan vi lykkes med å redusere enhetskostnaden og bedre brutto driftsmarginen. Tidspunktet for investeringsbeslutningen og iverksettelsen av denne har stor betydning. Flybransjen ligger tidlig i konjunktursyklusen og det var en klar tendens til reduksjon i siste kvartal Mange flyselskap har allerede utsatt sine besluttede investeringer, noe som sannsynligvis er nødvendig for å unngå kraftig overkapasitet i markedet. Min bedømmelse er at vi kommer til å ta stilling til langdistanseflåten i første halvår Avslutningsvis vil jeg fremheve at alle våre medarbeidere hadde en tøff og slitsom høst. Jeg beundrer deres lojalitet og deres vilje til alltid å stille opp selv når det er som verst. Stockholm mars 1999 Jan Stenberg Administrerende direktør og konsernsjef Årsrrapport 1998 Administrerende direktør har ordet

6 Dette er SAS SAS ble stiftet i 1946 og er et konsortium bestående av de tre nasjonale flyselskapene SAS Danmark A/S, SAS Norge ASA og SAS Sverige AB. De danske og norske morselskapene inngår i konsortiet med 2/7 hver, og det svenske med de resterende 3/7. Morselskapene er børsnotert i København, Oslo og Stockholm. Halvparten av aksjene i hvert morselskap eies av respektive stat og den andre halvparten av private interesser. SAS hovedoppgave er å tilby konkurransekraftige flyforbindelser innen, mellom samt til og fra hvert og ett av de tre skandinaviske landene, dels på egne vinger, dels sammen med utvalgte partnere. SAS visjon er å gjøre alle skandinavere stolte av sitt flyselskap. Forretningsideen er på en lønnsom måte å betjene det skandinaviske markedet med et bredt tilbud av flybaserte tjenester med særskilt fokus på forretningsreiser. SAS prioriterer absolutt sikkerhet, høyeste punktlighet og god personlig service. Trafikksystemet bygges opp omkring non-stopruter til og fra de skandinaviske hovedstedene. København utgjør hovednavet for internasjonal trafikk i de tilfeller passasjergrunnlaget ikke motiverer non-stoptrafikk fra Oslo og/eller Stockholm. I 1998 startet et gjennomgripende forandringsprogram som under de kommende årene skal styrke SAS konkurransekraft og lønnsomhet. Programmet manifesteres i det ytre av ny identitet, ny design og nye fly. Det indre arbeidet konsentreres om å utvikle relasjonene med kundene der ledetråden er omtanke, varme og åpenhet. I 1998 fløy SAS 21,7 millioner passasjerer til 101 destinasjoner i 31 land, hvorav ni utenfor Europa, seks i Asia og tre i USA. SAS hadde mer enn daglige avganger og transporterte nærmere tonn fraktgods. Sammen med regionale partnere i Star Alliance (Air Canada, Lufthansa, Thai Airways International, United Airlines og Varig Brazilian Airlines) samt øvrige samarbeidspartnere tilbyr SAS sine kunder over avganger hver dag til drøyt 800 destinasjoner i 114 land. I 1998 omsatte SAS Gruppen 40,9 milliarder SEK og hadde et resultat etter finansielle poster på MSEK. Ved årets utgang var antall ansatte som et årsgjennomsnitt. SAS Gruppen SAS Gruppens inntekter 1998 [%] SAS SAS International Hotels Andre (15%) Hotell (7%) SAS Gruppen SAS Gruppen omfatter SAS flyvirksomhet inkl. transport av frakt (SAS Cargo) og salg på flyplasser og ombord (SAS Trading) samt SAS International Hotels som driver hotellvirksomhet under navnet Radisson SAS Hotels Worldwide. Frakt og andre trafikkinntekter (9%) Passasjerer (69%) Trafikkinntekter SAS International Hotels Andre SAS Gruppens driftsinntekter i 1998 ble totalt MSEK (38 928). 4 Årsrapport 1998 Dette er SAS

7 SAS og kapitalmarkedet SAS aksjenes utvikling i 1998* 1998 var et turbulent år på det internasjonale kapitalmarkedet. Etter positiv kursutvikling frem til i juli måned, ble SAS aksjene, i likhet med andre aksjer, hardt rammet av den generelle børsuro og den finansielle ustabilitet som oppstod i kjølvannet av krisene i Asia og Russland. Harmoniseringen av SAS tre morselskaper som ble gjennomført i 1996, ga en positiv effekt både på aksjenes likviditet og prissetting samt økt internasjonalt eierskap i 1997 og i første halvår Som et resultat av den finansielle uro har den positive trenden endret seg noe med: divergerende aksjekurser på de tre børsene mot slutten av 1998 noe redusert internasjonalt eierskap noe lavere omsetning Som styreformannen i SAS påpeker i Styreformannens kommentarer er de aktiviteter som ble gjennomført i 1996 for fortsatt harmonisering ikke tilstrekkelig fra kapitalmarkedets synsvinkel. Den økende prisforskjellen mellom de tre aksjene omregnet til svenske kroner er ikke på linje med fundamentale forutsetninger. SAS Norge ASA var ved årsskiftet 1998/99 lavest vurdert. Tabellen ovenfor til høyere viser forskjellen mellom de tre aksjene, med SAS Norge ASA som basis. Diagrammet nedenfor viser de relative prisene på de tre aksjene i Pris i lokal valuta Pris i SEK Avvik SAS Danmark A/S 72,80 92,35 +34,5% SAS Norge ASA 64,00 68,67 SAS Sverige AB 74,50 74,50 +8,5% Ulikheter i den skattemessige behandlingen av de tre selskapene kan forklare et normalt prisavvik for SAS Norge ASAs del på rundt 5-10%. For SAS Danmark A/S og SAS Sverige AB finnes det ingen fundamentale grunner til avvikene i aksjeprisen med bakgrunn i den relativt sammenfallende skatteloven i de to landene. Forskjellen i aksjenes likviditet antas derimot å påvirke forholdet negativt. Det kan også noteres at: SAS Gruppen vurderes med en rabatt på omkring 20-25% mot den øvrige europeiske flybransje basert på nøkkeltallet AV/EBITDAR. SAS aksjenes oppdeling på tre selskaper medfører at respektive selskapers markedsverdi og omsetningsvolum reduseres, noe som i seg selv begrenser likviditeten. Aksjestruktur Det totale antallet utestående SAS aksjer er 164,5 millioner. Disse er fordelt i samsvar med SAS eierstruktur, med 2/7 for SAS Danmark A/S, 2/7 for SAS Norge ASA og 3/7 for SAS Sverige AB. Aksje Antall aksjer Nominell verdi Børsnotert SAS aksjenes relative prissetting i [%] SAS Danmark A/S DKK København SAS Norge ASA NOK Oslo SAS Sverige AB SEK Stockholm Sum (SAS) Bare den private delen i SAS Norge ASA er børsnotert SAS eierstruktur jan apr juli okt des Danska Danske staten Privata Private interesser intressen Norska Norske staten Privata Private interesser Intressen intressen Svenska Svenske staten Private Privata interesser intressen SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB 50% 50% 50% 50% 50% 50% I begynnelsen av 1998 var SAS aksjekurser relativt likt prissatt målt i svenske kroner. Fra juli-august 1998 økte prisforskjellen dramatisk og ved utgangen av året var prisforskjellen mellom den dyreste (SAS Danmark A/S) og billigste aksjen (SAS Norge ASA) 34,5%. Avvik fra matematisk paritetskurs (SEK) * Definisjoner se side 112 SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB 2/7 2/7 3/7 2/7 SAS Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet 5

8 SAS aksjenes kursutvikling i 1998 SAS aksjene hadde en kraftig kursoppgang første halvår 1998, mens utviklingen i andre halvår har vært preget av store kursnedganger. I 1998 har SAS Danmark A/S falt med 27,2%, SAS Norge ASA med 37,9% og SAS Sverige AB med 35,2%. SAS totale børsverdi Totalt falt SAS aksjenes samlede markedsverdi fra MSEK ( ) til MSEK ( ), noe som tilsvarer en nedgang på 31,5%. Den høyeste verdien, MSEK ble notert den 21. juli. For regnskapsåret 1997 ble det i 1998 utbetalt utbytte på 658 MSEK tilsvarende 4 SEK per aksje. Utbyttet tilsvarer en direkteavkastning på 3,5% beregnet på markedsverdi pr. 31. desember Etter å ha tatt hensyn til utbyttet, falt SAS markedsverdi med 28% i Omsetningsvolum På de tre skandinaviske aksjebørsene har totalt 75,8 millioner SAS aksjer blitt omsatt i 1998, en nedgang på 9 % sammenlignet med Dette tilsvarer en total omsetning på 46% (50%) av totalt utestående aksjer. Justert for statens eierandel i SAS på 50%, tilsvarer dette en årlig omsetning på totalt 92% (100%) av totalt antall aksjer. Omsetningen i 1997 ble påvirket av flere store eierbytter. Omsetningen i 1998 ble fordelt på de tre aksjene etter følgende: 42 (40) millioner for SAS Danmark A/S, 28 (31,5) millioner for SAS Norge ASA og 5 (10) millioner for SAS Sverige AB. Omsatte aksjer [millioner aksjer] SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB Totalt har 75,8 millioner aksjer blitt omsatt i 1998, noe som er en reduksjon med 9% sammenlignet med Kursutvikling SAS Danmark A/S 1998 mot indeks [DKK] Kursutvikling SAS Norge ASA 1998 mot indeks [NOK] jan apr juli okt des jan apr juli okt des SAS Danmark A/S Københavns Fondsbørs Aktieindex Frem til juli-august måned utviklet SAS Danmark A/S seg bedre enn Københavns Fondsbørs Aktieindex, men aksjen sluttet 21% dårligere en indeks. SAS Norge ASA Oslo Børs Totalindeks Frem til august måned utviklet SAS Norge ASA seg bedre enn Oslo Børs Totalindeks. Mot slutten av året var imidlertid utviklingen svakere og SAS aksjen sluttet 11% dårligere enn indeks. Kursutvikling SAS Sverige AB 1998 mot indeks [SEK] Utvikling av SAS aksjenes totale markedsverdi 1998 [MSEK] jan apr juli okt des jan apr juli okt des SAS Sverige AB Affärsvärldens Generalindex Frem til oktober måned utviklet SAS Sverige AB seg stort sett på linje med Affärsvärldens Generalindex. Ved utgangen av året var dog aksjen 43% dårlige enn indeks. Diagrammet viser SAS totale børsverdi i Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet

9 SAS største eiere 66% av de 164,5 millioner aksjene er fordelt på seks investorer. I 1998 har andelen nasjonale investorer blitt noe redusert. Totalt aksjeinnehav hos internasjonale investorer var ved årsskiftet ca. 10%, en reduksjon på ca. to prosentenheter sammenlignet med foregående år. dato. Dette inkluderer reinvestert utbytte. Sammenlignet med flybransjen ellers, har SAS-aksjene stort sett utviklet seg på linje med europeiske flyaksjer i samme periode. Se diagrammet nedenfor. Total avkastning inkl. reinvestert utbytte De seks største eierne av SAS aksjer pr (Totalt 164,5 millioner aksjer) SAS SAS SAS Danmark Norge Sverige Prosentuelt eierskap A/S ASA AB Totalt Akk. Den svenske stat 50 21,4 21,4 Den danske stat 50 14,3 35,7 Den norske stat 50 14,3 50,0 Investor AB 18,8 8,0 58,0 Robur Aktiefonder 11,2 4,8 62,8 Odin Fondene (N) 8,2 1,9 3,2 66,0 SAS aksjenes avkastning over en konjunktursyklus Flybransjens forretningssyklus følger generelt variasjonene i BNP på det respektive marked. Mens de generelle konjunkturene har svingt i kortere intervaller fra 1980 har syklusene i flybransjen på SAS hovedmarked omfattet åtte til ni år mellom bunnpunktene. Ett intervall strekker seg fra 1982 til 1990 og ett fra 1990 og fremover. Ved beregning av SAS aksjenes verdiforandring over en konjunktursyklus er utgangspunktet åtteårsperioden SAS aksjenes utvikling SAS aksjene har hatt en total gjennomsnittlig avkastning på 16,1% fra slutten av den forrige syklus frem til dags Gjennomsnittlig Aksje årlig avkastning SAS Danmark A/S +15.1% SAS Norge ASA +17.8% SAS Sverige AB +15.7% Totalt (SAS) +16.1% Tabellen viser gjennomsnittlig avkastning (Investor Yield) per år (basert på Internal rate of Return) for respektive aksjer i perioden 31. desember 1990 til 31. desember 1998 inklusive reinvestert utbytte. Utbyttepolitikk Styrene i SAS morselskaper har som ambisjon å føre en felles utbyttepolitikk, noe som innebærer at utbytte for de respektive SAS aksjer skal være like stor ved omregning til en og samme valuta. Det årlige utbytte fastsettes med hensyn til SAS Gruppens resultatutvikling, finansielle stilling, kapitalbehov samt relevante konjunkturforhold. Målet er at utbyttet over en konjunktursyklus skal være i størrelsesorden 30-40% av SAS Gruppens resultat etter fradrag for sjablongskatt. For 1998 er det foreslått et utbytte på 4,00 svenske kroner per aksje, noe som tilsvarer en direkteavkastning på 5,1% beregnet på sluttkurs pr og 3,5% beregnet på aksjenes gjennomsnittskurs i regnskapsåret Det foreslåtte utbytte representerer 32% av SAS Gruppens resultat etter fradrag for sjablongskatt. Årlig endring i BNP i Skandinavia [%] SAS aksjenes utvikling sammenlignet med andre europeiske flyselskaps aksjer [índeks] BNP-utviklingen i de skandinaviske land er den viktigste makroøkonomiske faktor for SAS trafikkutvikling og dermed økonomiske utvikling. To vekstperioder kan noteres fra 1980 til og med i dag. En fra 1982 til 1990 og en fra 1990 til i dag. SAS totale aksjekursutvikling Genomsnittlig børskursutvikling i Europas fem største flyselskap Sammenlignet med flybransjen ellers har SAS aksjene stort sett utviklet seg på linje med europeiske flyaksjer i perioden. 31. desember 1990 till 31. desember Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet 7

10 Avkastningsmål* SAS Gruppens mål er å gi sine aksjeeiere en konkurransedyktig avkastning. Med dette forståes summen av den årlige kursendringen og utbyttet. Målet er å gi eierne en avkastning på 14% per år, regnet som et gjennomsnitt over en konjunktursyklus. SAS har tidligere overført dette mål til et internt finansielt mål, ROCE. Målet ROCE er basert på EBIT inklusive renteinntekter satt i relasjon til bokført total kapital minus ikke rentebærende gjeld. SAS Gruppen har som mål å oppnå en gjennomsnittlig avkastning på anvendt kapital på 12% (ROCE) i løpet av en konjunktursyklus. Målet for ROCE har referanse til det aktuelle rente- og inflasjonsnivået og kommer således til å variere med utviklingen av disse. Videre er målet basert på en gjeldsgrad (nettogjeld : egenkapital) på 1:1 som et gjennomsnitt over en investeringsyklus. Som en følge av kommende investeringsprogram og de endringer i SAS kapitalstruktur dette vil medføre, er en omfattende gjennomgang av SAS kaptitalstruktur igangsatt for å oppnå en så optimal kapitalallokering som mulig. SAS har videreutviklet de viktigste nøkkeltallene for måling av løpende avkasting og verdiutvikling for at den finansielle styring og oppfølging av virksomhetens finansielle mål i avkastningstermer skal være så markedsmessige som mulig og ligge på linje med kapitalmarkedenes oppfatning. Kapitalbegrepet er derfor systematisk justert til å inkludere skjult verdi i flyflåten samt kapitalisert nåverdi for de operasjonelle leasingkostnader for fly. Følgende finansielle avkastningsmål er introdusert: CFROI: Cash Flow Return on Investments Markedsbasert ROCE: Avkastning på anvendt kapital basert på flyflåtens markedsverdi og kapitalisert operasjonelle leasingkostnader for flyflåten. CFROI SAS har definert det primære avkastningsbegrepet som CFROI. Primærfokus er den løpende kontantstrømmen fra virksomheten for operasjonelle leasingkostnader (EBITDAR) relatert til det justerte kapitalbegrepet. På denne måten unngås effekter av bokføringsmessige avskrivninger som for SAS del er betydelig større enn den faktiske verdireduksjon av flyflåten. Dette nøkkeltall viser best den avkastning som virksomheten gir i forhold til den faktiske kapitalinnsats. I kapitalmarkedsterminologi avspeiler dette avkastningsmål nøkkeltallet AV/EBITDAR som internasjonalt ansees å være blant de viktigste verdiindikatorer for flyselskap. Nøkkeltallet som viser verdiutviklingen av virksomheten, tar hensyn til markedsverdi for den egne flyflåten og kapitalisert verdi av kostnaden for operasjonelle flyleasingkontrakter. ROCE, markedsbasert Det markedsbaserte ROCE-målet er beregnet på basis av: Resultatkomponenter EBIT (resultat før rentenetto og skatter) Rentedel av leasingkostnader Endring av merverdi (fly) Justert kapitalbegrep Totale eiendeler Merverdi (fly) Kapitalisert operasjonell leasing (NPV) Gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC)* SAS gjennomsnittlige kapitalkostnad består av den totale gjennomsnittlige kostnad for gjeld, egenkapital og operasjonell flyleasing. Kostnad for egenkapital beregnes med basis i en forventet inflasjon på 1-2% samt SAS historiske betaverdi på egenkapital. SAS kostnader for gjeld forutsettes å være 5,5% og leasing- Utvikling av CFROI, [%] Utvikling av markedsbasert ROCE, [%] Diagrammet viser utvikling av kontantstrømsmålet CFROI i relasjon til det justerte kapitalbegrepet. Den kraftige økningen fra 1993 til 1995 forklares av salg av virksomhet utenfor kjernevirksomheten, noe som reduserte balansen. Samtidig økte kontantstrømmen fra virksomheten. Utviklingen av markedsbasert ROCE viser en kraftig forbedring fra 1993/94 til Fra 1995 har markedsbasert ROCE vært stabilt over 16%. * Definisjoner se side Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet

11 kostnaden er basert på et markedsmessig rente- og avskrivningsnivå. Finansieringskildene beregnes og veies i samsvar med dagens markedsverdi på egenkapital og gjeld samt kapitalisert nåverdi for operasjonell leasing. Basert på dette beregnes SAS nåværende WACC til 10% før skatt basert på en gjeldsgrad på 1:1. Dette avkastningskrav benyttes som et absolutt minimumskrav ved vurdering av nye investeringsprosjekter og satsningsområder i virksomheten. En investering eller satsning som gir avkastning som overstiger WACC vil øke verdien på virksomheten og dermed øke aksjeeierverdien. I kapitalmarkedsterminologi avspeiler WACC en markedsmessig ROCE når det tas hensyn til vekstfaktoren. Operasjonell flyleasing Ved beregning av de tidligere beskrevne markedsmessige nøkkeltall tas hensyn til de operasjonelle leasingkontraktene. Operasjonell leasing er et element i en systematisk strategi for optimal finansiell og operasjonell sammensetting av flyflåten og dens finansielle struktur. Operasjonell leasing anvendes i hovedsak ut i fra følgende: for å skape operativ fleksibilitet for tilpassing til svingninger i konjunktur og etterspørsel styring av restverdirisiko. Dette gjelder i første omgang på den del av flyflåten som har kort- eller mellomlang forventet anvendelse i virksomheten Kapitalbindingen for operasjonell leasing begrenses derfor til nåverdi av fremtidige leasingkostnader. Forlengelse og førtidsinnløsning av leasingkontrakter på fly, er en kontinuerlig prosess, og status gir ved hvert tidspunkt uttrykk for den kapitalallokering som er aktuell. Tabellen ovenfor til høyre viser SAS årlige kostnader vedrørende operasjonell leasing samt den beregnede nåverdi basert på en diskonteringsfaktor lik som den gjennomsnittlige lånekostnad som anvendes i WACC, 5,5%. Det er ikke tatt hensyn til andre forhold utenfor balansen som pensjonsforpliktelser eller leie av fast eiendom etc. utover fly. SAS vil utvikle et rammeverk rundt flyleasing som er på linje med beskrevne avkastningsmål og som gir markedet økte muligheter til å forstå den virkelige kapitalbindingen leasing innebærer. Kontraktfestet operasjonell flyleasing > MUSD Sum > Commuter 58,9 22,2 22,7 10,5 3,5 Kort- /mellomdistanse 72,9 40,1 19,6 10,8 3,0 Langdistanse 163,0 71,7 58,1 25,7 7,5 Sum 294,8 134,0 100,4 47,0 14,0 Nåverdi (NPV) ved 5,5% 270,0 (MUSD) Antall fly > Commuter Kort- /mellomdistanse Langdistanse Sum SAS avskrivningsprinsipper samt merverdi* For flyflåten benytter SAS 6% årlige bokføringsmessige avskrivninger med en restverdi på 10% etter 15 år. De tidligere prinsipper som ble benyttet i perioden bygde på progressive avskrivninger over ca. 20 år. Etter endringen av avskrivningsprinsipp er den effektive avskrivningstakten for SAS MD-80 og Boeing 767-flåten ca. 7%. Flere analyser viser at normal verdinedgang på flyflåten er ca. 4% per år. SAS avskrivningsprinsipper innebærer således en merbelastning på 2-3% eller ca MSEK per år mot EBIT. På grunn av de høye avskrivningene, bygges det stadig opp merverdi i flyflåten. Merverdiene pr. 31. desember var MSEK, se diagrammet nedenfor. I 1998 ble det realisert MSEK gjennom salg av fly samt sale/lease back transaksjoner. De fleste amerikanske selskap bruker 4-4,6% i avskrivningstakt for fly, dvs. mer på linje med den økonomiske levetiden som er ca. 25 år. Årlig endring av merverdien i flyflåten, [MSEK] Utvikling av merverdi i flyflåten, [MSEK] [%] jun 98 dec 98 Diagrammet viser endring av merverdien i flyflåten. Nåværende avskrivningsprinsipp medfører at det bygges opp merverdi. Nedgangen i 1994 og 1995 beror dels på salg av fly med stor merverdi, dels på svakere USD. I 1998 ble det realisert MSEK gjennom salg av fly samt sale/lease back transaksjoner. Differanse markedsverdi/bokført verdi Differanse i % Diagrammet viser den totale merverdien i flyflåten fra 1993 til i dag. Ved årsskiftet 1998/99 var merverdiene ca MSEK. * Definisjoner se side 112. Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet 9

12 SAS investeringssyklus SAS har hatt et syklisk investeringsmønster, som har vært mer tydelig enn for de fleste av hovedkonkurrentene. En betydelig investering ble gjort Gjennom resten av 70-tallet og første halvdel av 80-tallet var investeringsaktiviteten relativt lav. Neste periode med større investeringer kom respektive Ved utgangen av 1998 var gjennomsnittsalderen på den totale flyflåten i virksomheten 11,3 år og 9,1 år for den del av flåten som vi eide. 51 eldre DC-9 og F28 er under utfasing i løpet av de neste tre årene, mens faste ordrer på 47 Boeing /700/800 og 17 dehavilland Q400 skal leveres i 1999 og de nærmeste to til tre årene. Det pågår dessuten en vurdering om å erstatte de 13 nåværende langdistanseflyene (Boeing 767) med en større flytype. Det pågår også en vurdering av en ny og større mellomdistanseflåte tilpasset for europeiske destinasjoner for å møte fremtidig ekspansjon. På grunn av store slottidsbegrensninger ved de store europeiske flyplassene, er større flytyper eneste måten å ekspandere på. Mellomdistanseflåten av MD-80 og MD-90 utgjør totalt 75 fly som er levert i perioden 1985 til Utskifting av denne flåten kan forventes å starte i andre halvdel av neste tiårsperiode. Som et resultat av dette varierer den gjennomsnittlige alderen avhengig av flytype. Som tabellen nedenfor viser vil gjennomsnittsalderen på kortog mellomdistanseflåten samt Commuter bli kraftig redusert i fremtiden. For de eide flyene er alderen gjennomsnittlig lavere. Det skyldes at de fleste operasjonelle leaser er sale/lease back med kort løpetid av fly som skal utfases. Gjennomsnittlig forventet alder på SAS flyflåte, år Eide fly Langdistanse 8,3 7,4 4,7 Kort- /mellomdistanse 9,1 6,8 7,9 Commuter 9,4 4,3 3,1 Gjennomsnittsalder total eide 9,1 6,3 6,7 Total flyflåte Langdistanse 9,0 9,6 6,0 Kort- /mellomdistanse 12,4 8,4 7,9 Commuter 7,7 4,3 3,1 Gjennomsnittsalder totalt 11,3 7,7 6,8 Tabellen nedenfor viser de planlagte investeringene basert på faste ordrer på Boeing 737 samt dehavilland Q400. Utover investeringene i flymateriell er det gjort andre investeringer i størrelsesorden MSEK per år. I 1997 og 1998 ble det dessuten gjort omfattende infrastrukturelle investeringer av engangskarakter. Investeringer, faste ordre (CAPEX) for perioden > Sum > MUSD Antall fly SAS ambisjoner i dialog med kapitalmarkedene I 1997 intensiverte SAS arbeidet med forbedrede kontakter med det globale kapitalmarkedet gjennom et utviklet program for Investor Relations. Et mål for programmet er å beholde og styrke den interesse som SAS aksjen har blant nåværende og fremtidige investorer, gjennom å formidle relevant og aktuell informasjon. Det andre målet er å forsyne investorer og kapitalmarkedsaktører med bra og relevant informasjon som skaper gode forutsetninger for å forstå virksomheten og dens muligheter til å foredle aksjeeierverdien. Målgruppen inkluderer investorer, analytikere, meglere og forretningspressen. I 1998 ble det etablert dedikerte web-sider for Investor Relations og et stort antall analytiker- og investormøter ble arrangert. Antall analytikere som aktivt følger SAS har stadig økt. Spesielt gjelder det internasjonale bransjeanalytikere, der åtti-ni større meglerhus i dag følger SAS aksjene systematisk. Det er bl.a. institusjoner som Goldman Sachs, SG Securities, Morgan Stanley Dean Witter & Co, Crédit Agricole Indosuez Cheuvreuz Int. Ltd., BNP, Merryll Lynch, HSBC Securities, Salomon Smith Barney og SBC Warburg Dillon Read. Antallet skandinaviske analytikere er relativt stabilt rundt 15. Totalt sett har SAS nå en god og bred dekning fra kapitalmarkedsynspunkt. SAS morselskaper Morselskapenes virksomhet er å forvalte andelene i SAS. Resultatet beskattes hos de tre morselskapene i forhold til deres eierandeler og er skattepliktige i de land der de er registrert. Resultatforskjellene mellom morselskapene skyldes først og fremst renteinntekter, på grunn av ulike likvide beholdninger (en effekt av forskjeller i utsatt skatt). Skatter gjelder både beregnet betalbar skatt og økning av utsatt skatt. Eiendelene består av andeler i SAS og likvide midler (som er plassert hos SAS). Gjelden består i hovedsak av skattegjeld og egenkapital. Forskjellen mellom morselskapene er først og fremst en effekt av forskjeller i nasjonal skattelovgivning. Morselskapenes utbyttepolitikk samt foreslått utbytte beskrives på side 7. Årsoppgjøret for respektive morselskaper finnes fra side 82 til 109. Nøkkeltall 1998 SAS SAS SAS Danmark A/S Norge ASA Sverige AB Resultat per aksje, lokal valuta 11,60 11,51 12,77 Resultat per aksje, SEK 13,78 12,13 12,77 Kontantstrøm per aksje lokal valuta 16,02 19,06 19,49 Kontantstrøm per aksje, SEK 19,03 20,08 19,49 Egenkapital per aksje, , lokal valuta 70,62 81,96 89,77 Egenkapital per aksje, SEK 90,11 87,94 89,77 10 Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet

13 Skattemessig forhold Generelt I Norge og Sverige er skattesatsen 28% og i Danmark 34% (32% fra 1. januar 1999). Danmark har særskilte regler for virksomheter i utlandet (utenlandslettelse). Dette medfører at skattesatsen for SAS Danmark A/S for 1998 er 30%. Danmark I Danmark gis skattemessig fradrag for avskrivninger på maskiner og inventar med opp til 30% av den skattemessige saldoverdien. Skattemessige forskuddsavskrivninger på fly kan skje f.o.m. det år da bindende avtale om kjøp er inngått og leveranse skjer senest fjerde året deretter. Forskuddsavskrivningen kan akkumuleres og maksimalt bli 30% av anskaffelsesverdien og årlig høyst 15%. Norge I Norge gis skattemessig fradrag på fly med 12% av skattemessig restverdi samt på øvrige maskiner og inventar med 20-30%. Gevinster ved salg av fly er inntektsført med 20% i salgsåret. De kommende årene inntektsføres 20% av gjenstående saldo. SAS skattesituasjon i dag og fremover* Betalbar skatt påvirker ulike nøkkeltall som operativ kontantstrøm per aksje og andre nøkkeltall der betalbar skatt hensyntas. Totalt betalt skatt for samtlige morselskaper inklusive SAS datterselskaper var 635 MSEK i Basert på SAS Gruppens EBIT på MSEK for 1998 gir dette en effektiv gjennomsnittlig skattesats på 21,5% for hele SAS Gruppen. Med de investeringer som er besluttet, Boeing 737 og dehavilland Q400, vil SAS morselskaper f.o.m ha mulighet til ytterligere skattemessige avskrivninger. Den effektive skattesatsen vil dermed bli påvirket fra Skattesituasjonen for perioden 2001 og fremover er avhengig av beslutning om forandring av den interkontinentale flåten og på den fremtidige sammensetning av eide og leasede fly. De totale skattemessige avskrivningene utover de regnskapsmessige, er summen av de avskrivninger som gjøres på eksisterende skattesaldo og dem som muliggjøres ved de nyinvesteringer som gjennomføres. Se diagram nedenfor til venstre og tabell nedenfor. Skattemessig restverdi for SAS morselskaper Sverige I Sverige gis skattemessig fradrag for avskrivninger på maskiner og inventar gjennom årlig fastsatt skattemessig laveste restverdi: 1. jan des SAS Danmark A/S MDKK SAS Norge ASA MNOK SAS Sverige AB MSEK Etter 30%-regelen (hovedregelen) beregnes restverdi til 70% av summen av inngående balanse pluss innkjøp minus mottatt beløp ved salg. Etter 20%-regelen (kompletteringsregelen) beregnes laveste restverdi til anskaffelsesverdi minus 20% avskrivning deretter hvert eierår. Forventede mulige skattemessige avskrivninger for SAS morselskap [MSEK] SAS Danmark A/S SAS Norge ASA SAS Sverige AB Forventede mulige skattemessige avskrivninger utover de regnskapsmessige basert på de faste besluttede investeringer i Boeing 737 og dehavilland Q400. (Forutsetter eierskap av samtlige faste ordre.) * Definisjoner se side 112. Årsrapport 1998 SAS og kapitalmarkedet 11

14 SAS International Hotels Sterk vekst både i omsetning og resultat SAS International Hotels (SIH) driver hotellvirksomhet under navnet Radisson SAS Hotels Worldwide. Resultat etter finansielle poster var i (160) MSEK, som tilsvarer en avkastning på anvendt kapital på 14,3 (11,5)%. Dette innebærer at SIH i de siste seks årene har forbedret resultatnivået med 340 MSEK fra et tap i 1993 på 110 MSEK etter finansielle poster. Driftsresultatet (EBITDA) økte med 37% i 1998 til 477(349) MSEK. Driftsinntektene i 1998 økte med 21% til (2 304) MSEK. 2/3 av økningen skyldes økt antall hotell, mens resten er en effekt av bedre belegg, økte priser og en mer effektiv inntektsoptimering. Romprisen økte med 7% til 565 SEK og brutto driftsmargin til 32,9 (31,6)%. Antall ansatte i SIH var i gjennomsnitt (2 494). Investeringene i 1998 var 557 (318) MSEK. 252 MSEK av dette beløpet ble brukt til byggingen av det nye Radisson SAS Hotel Manchester. Hotellet åpnet i november Hensikt, visjon og mål Hensikten med SIH er stor verdiskaping for kunder, eiere og ansatte og det overgripende målet er å bli den mest attraktive fullservice hotellkjeden å bo på, arbeide for og investere i. Konkrete mål er satt for kundetilfredsstillelse, medarbeiderklima og finansielle prestasjoner inklusive utvikling av relasjonene til eierne av eiendommene der hotellene ligger. Målinger som fortløpende følger opp prestasjonene er etablert. SIHs forretningsidé er å drive og lisensiere hotell, ikke å eie og forvalte hotelleiendommene. Ved årets slutt eide SIH 6 (6) hotelleiendommer. Langsiktig skal SIH utvikles mot et rent operativt selskap uten eiendomsengasjement. Hotellutvikling Antall hotell i drift eller med inngåtte avtaler var ved utgangen av året 113 (100). I 1999 forventes ytterligere hotell å bli innlemmet i kjeden. Målet er at ca. 200 hotell skal drives under varemerket Radisson SAS i år Den hurtige veksten har stor strategisk betydning. Hensikten er å nå en kritisk masse hva gjelder både kjennskap til varemerket, geografisk dekning og stordriftsfordeler. Videre å utvide hjemmemarkedet fra Skandinavia til Tyskland og å etablere seg i alle større byer i Europa, Midtøsten og Nordafrika, der SIH har eneretten til navnet Radisson. Tidligere konsentrerte SIH sin virksomhet til viktige byer og flyplassområder og med hovedvekt på forretningsreisende. I de senere år har strategien blitt utvidet til å omfatte kombinerte konferanse- og fritidshotell. Ved utgangen av 1998 var det 18 slike hotell. 100% Guest Satisfaction Guarantee SIHs mål er at gjestene skal bli 100% fornøyde. Garantien er utformet slik at kunden får pengene tilbake for service som ikke er tilfredsstillende og der hotellet ikke har utbedret manglene. Alt personell har i 1998 gjennomgått utdannelse for å sikre at programmet skal kunne gjennomføres. Utviklingen i 1999 Markedet for hotellvirksomheten var generelt gunstig i Også i 1999 forventes en positiv utvikling. Dette, sammen med planlagt ekspansjon, gjør at SIH regner med en fortsatt god resultatutvikling i Hotellutvikling [Antall hotell] Resultatutvikling [MSEK] [%] Eide Leasede Managementavtale Franchiseavtale EBITDA, MSEK EBIT, MSEK Avkastning på anvendt kapital, ROCE, % Antall hotell 31. desember 1998 var 113, en økning på 13 fra foregående år. I 1998 var EBIT 329 og EBITDA 477 MSEK. Avkastning på anvendt kapital var 14,3%. Definisjoner se side Årsrapport 1998 SAS International Hotels

15 Aksjeinformasjon SAS Danmark A/S Kursutvikling og omsetning Kursutviklingen har i 1998 vært negativ. Ved utgangen av året var kursen 72,80 DKK, en nedgang på 27,2%. Aksjekursen har variert mellom 70 DKK og 141 DKK. I 1998 ble det omsatt totalt 42 millioner aksjer, en økning på 5% sammenlignet med Aksjonærer Den danske aksjeselskapsloven foreskriver offentliggjøring av de aksjeeiere som eier 5% eller mere av aksjene i et selskap. Danmarks Hypotekbank (Danske Staten) eier 50% av aksjene. PFA-konsernen eier 5,3% av aksjene. Ved utgangen av 1998 var det notert ca aksjonærer, som tilsvarer 81% av aksjekapitalen. Kursutvikling [DKK] SAS Danmark A/S Københavns Fondsbørs Aktieindex, rebasert Kilde: SIX Findata Endringer i aksjekapitalen Nom. Nom. Antall Fonds- Ny- aksje- verdi aksjer MDKK emisjon Split emisjon kapital DKK (000) , ,4 1:4 203, ,9 1:4 144,9 470, Aksjeinformasjon Nøkkelltall per aksje, DKK 1998 IAS 1997 IAS 1996 IAS Fortjeneste 11,60 8,28 6,96 7,08 12,34 Kontantstrøm fra driften 16,02 18,72 18,81 Utbytte (foreslått 1998) 3,15 3,50 2,60 2,46 0,51 Utbytte, % av fortjeneste Kursrelatert informasjon, DKK Børskurs ved årets slutt 72, Årets høyeste børskurs Årets laveste børskurs Årets gjennomsnittskurs Børsverdi/egenkapital, % ved årets slutt Direkte avkastning, gjennomsnittskurs, % 3,0 3,9 3,2 2,9 0,9 P/E, gjennomsnittskurs* 9,0 10,9 11,8 12,2 4,5 P/CE, gjennomsnittskurs* 6,5 4,8 4,4 Børsverdi 31/12 MDKK Årsomsetning (mill. aksjer.) 42,20 39,96 21,37 18,92 28,35 *Definisjoner se side 112. Årsrapport 1998 Aksjeinformasjon, SAS Danmark A/S, 13

16 Aksjeinformasjon SAS Norge ASA Kursutvikling og omsetning Kursutviklingen har i 1998 vært negativ. Ved utgangen av året var kursen 64,00 NOK, en nedgang på 37,9%. I 1998 ble det omsatt totalt 28,2 millioner aksjer, som var 10% færre enn i Aksjonærer Ved utgangen av 1998 var antall aksjonærer 2 788, hvorav 20 eier 83% av aksjekapitalen. Andelen utenlandske aksjonærer økte fra 16% til 18% (av den private delen). Kursutvikling [NOK] Endringer i aksjekapitalen Nom. Nom. Antall Fonds- Ny- aksje- verdi aksjer MNOK emisjon Split emisjon kapital NOK (000) ,9 235, ,6 314, ,9 377, ,6 1:3 470, SAS Norge ASA Kilde: SIX Findata Oslo Børs Totalindeks, rebasert De ti største aksjonærene i SAS Norge ASA Aksjefordeling % % av Antall av alle Antall aksje aksjonærer aksjonærer aksjer kap , , , , , , , , , , , ,1 Sum , , Antall aksjer Kapitalandel, % Den norske stat ,0 Aksjefondet Odin Norden ,4 State Street Bank (forv.) ,1 Aksjefondet Storebrand Livsforsikring ,7 Bankers Trust Company (forv.) ,6 Aksjefondet Odin Norge ,8 Kommunal Landspensjonskasse ,2 Swedbank Markets (forv.) ,2 UBS AG ,7 Morgan Guaranty Trust (forv.) ,0 Aksjeinformasjon Nøkkeltall per aksje, NOK 1998 IAS 1997 IAS 1996 IAS Fortjeneste 11,51 9,36 8,08 7,94 3,74 Kontantstrøm fra driften 19,06 19,74 19,63 Utbytte (foreslått 1998) 3,70 3,70 2,80 3,35 1,87 Utbytte, % av fortjeneste Kursrelatert informasjon, NOK Børskurs ved årets slutt Årets høyeste børskurs Årets laveste børskurs Årets gjennomsnittskurs Børsverdi/egenkapital, % ved årets slutt Direkte avkastning gjennomsnittskurs, % 3,7 4,2 3,9 4,7 3,6 P/E, gjennomsnittskurs* 8,7 9,4 8,9 8,9 13,9 P/CE, gjennomsnittskurs* 5,2 4,5 3,7 Børsverdi 31/12 MNOK Årsomsetning (mill aksjer) 28,20 31,35 29,85 32,72 68,40 *Definisjoner se side 112. Grupperegnskap IAS-tilpasset grupperegnskap Årsrapport 1998 Aksjeinformasjon SAS Norge ASA,

17 Aksjeinformasjon SAS Sverige AB Kursutvikling og omsetning Kursutviklingen har i 1998 vært negativ. Ved utgangen av året var kursen 74,50 SEK, en nedgang på 35,2%. I 1998 ble det omsatt totalt 5,5 millioner aksjer, som var 46% færre enn i Aksjonærer Ved utgangen av 1998 var antall aksjonærer 3 239, en økning på 14%. 15 aksjonærer eier 95,3% av aksjekapitalen. Andelen institusjonelt eide aksjer var 79,4%. Kursutvikling [SEK] Endringer i aksjekapitalen Nom. Nom. Antall Fonds- Apport- aksje- verdi aksjer MSEK emisjon emisjon kapital SEK (000) , ,5 705, , SAS Sverige AB Kilde: SIX Findata Affärsvärldens Generalindex, rebasert De ti største aksjonærene i SAS Sverige AB Aksjefordeling (iflg. VPC) % % av Antall av alle Antall aksje aksjonærer aksjonærer aksjer kap , , , , , , , , , , ,1 Sum , , Antall aksjer Kapitalandel, % Den Svenske stat ,0 Investor ,8 Roburs aktiefonder ,2 State Street Bank And Trust (forv.) ,3 Trygg-Hansa Försäkring ,9 Odin Fondene Oslo ,9 Landsorganisationen (LO) ,9 SPP ,6 Skandia ,2 SHB s aktiefonder ,9 * Ekskl. kupongaksjer, ukjente eiere og uutnyttede fondsaksjer Aksjeinformasjon Nøkkeltall per aksje, SEK 1998 IAS 1997 IAS 1996 IAS Fortjeneste 12,77 10,13 9,42 13,32 13,79 Kontantstrøm fra driften 19,49 23,15 22,30 Utbytte (foreslått 1998) 4,00 4,00 3,00 3,00 2,50 Utbytte, % av fortjeneste Kursrelatert informasjon, SEK Børskurs ved årets slutt 74, Årets høyeste børskurs Årets laveste børskurs Årets gjennomsnittskurs 106, Børsverdi/egenkapital, % ved årets slutt Direkte avkastning, gjennomsnittskurs, % 3,8 3,9 3,0 3,3 4,0 P/E, gjennomsnittskurs* 8,3 10,1 10,7 6,9 4,6 P/CE, gjennomsnittskurs* 5,5 4,4 4,5 Børsverdi 31/12 (MSEK) Årsomsetning (mill. aksjer) 5,50 10,25 6,42 0,30 0,70 Grupperegnskap IAS-tilpasset grupperegnskap Kontantstrøm fra driften etter fradrag for betalt skatt Definisjoner se side112 Engangsutbytte på 24,30 SEK er ikke inkludert resp. inngår i egenkapitalen. Kilde: SIX Findata, Datastream, SAS. Årsrapport 1998 Aksjeinformasjon, SAS Sverige AB 15

18 Økonomisk tiårsoversikt SAS GRUPPEN, MSEK Resultatregnskaper Driftsinntekter Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger Resultatandeler i tilknyttede selskaper Resultat ved salg av aksjer i datter- og tilknyttede selskaper Resultat ved salg av fly og bygninger Driftsresultat Finansielle poster (netto) Resultat etter finansielle poster Balanser Anleggsmidler Omløpsmidler, ekskl. likvide midler Likvide midler Egenkapital Langsiktig gjeld og avsetninger Kortsiktig gjeld Total kapital Finansieringsanalyser Nettofinansiering fra virksomheten Investeringer Salg av anleggsmidler m.m Utbetalte midler til morselskapene Kapitaltilskudd fra morselskapene Finansieringsunder-/overskudd Ekstern finansiering (netto) Endring i likvide midler Likvide midler i solgte selskaper 973 Endring i likvide midler ifølge balanser Nøkkeltall, % Brutto driftsmargin 10,1 10,6 10,4 13,5 9,2 Avkastning på anvendt kapital (ROCE) 13,2 11,6 10,6 15,6 10,5 Avkastning på egenkapital etter sjablongskatt 12,9 11,4 10,9 18,5 10,0 Soliditet Markedsmessige avkastningsmål CFROI 20,6 23,9 24,0 36,5 24,9 Avkastning på anvendt kapital (ROCE, markedsbasert) 16,5 23,4 16,8 19,4 10,3 Flyflåtens markedsverdi Flyflåtens bokførte verdi Merverdi i flyflåten Årlig endring av merverdi i flyflåten Andre finansielle mål, MSEK Finansielle inntekter Finansielle kostnader Rentebærende eiendeler Rentebærende gjeld Nettogjeld Rentekostnader/gjennomsnittlig bruttogjeld, % 5,9 6,1 6,6 8,3 7,7 Rentedekningsgrad 4,7 3,7 3,2 2,8 2,0 Gjeldsgrad 0,1 0,1 0,1 0,2 0,6 1 Inklusive minoritetsintresser Definisjoner se side Årsrapport 1998 Økonomisk tiårsoversikt

19 ,2 8,5 8,0 3,4 9,2 8,7 7,8 3,3 2,5 14,3 15, ,5 9,3 2,5 3,7 12,2 9,0 3,9 0,1 neg. 11, ,9 10,4 9,6 8,4 9,2 0,9 0,8 0,5 0,5 3,2 1,6 1,7 1,2 0,8 0,5 SAS Når man betrakter SAS over en tiårsperiode, må en rekke faktorer tas hensyn til. Ved inngangen til perioden var flymarkedene i Skandinavia enda ikke avregulerte, og SAS så annerledes ut enn i dag. Etter en ekspansiv fase eide selskapet betydelig flere datter- og tilknyttede selskaper enn hva som var tilfellet i 1998, eksempelvis SAS Service Partner, SAS Leisure og Diners Nordic. Driftsresultat Ved tre tilfeller hadde driftsresultatet en negativ utvikling i tiårsperioden. Det første tilfellet var i Etter en sterk konjunktur i slutten av 80-tallet, ble SAS påvirket av lavkonjunkturen i begynnelsen av 90-tallet. Dette medførte reduserte volumer av både passasjerer og frakt. Nedgangen kom i en situasjon da man var i ferd med å øke kapasiteten ved store investeringer i flyflåten. I 1990 kom dessuten Kuwaitkrisen. Lavkonjunkturen fortsatte, og antall betalte tonn km sank med ca. 8% mellom 1990 og Trafikkinntektene økte riktignok, men det skyldtes delvis inflasjon og delvis at avreguleringen enda ikke var gjennomført. Det var først etter avreguleringen i 1992 at prispresset begynte. Nedgangen i driftsresultatet i 1993 var delvis et resultat av prispress etter avreguleringen og delvis av fortsatt nedgang i reisevirksomheten grunnet svak kjøpekraft. I og med lavkonjunkturen og svekkelsen av den svenske kronen i 1992, ble prisen for den reisende viktigere enn tidligere. Etter negative resultat i noen år, besluttet styret i 1993 å fokusere på kjernevirksomheten, og SAS begynte å avvikle eierforholdet til flere datterselskap. Dette påvirket driftsinntektene negativt i 1994 og 1995, mens driftsresultatet ble styrket. Konjunkturen snudde, og flyreisingen begynte å øke i Da hadde selskapet dessuten gjennomført et omfattende omstruktureringsprogram samtidig som ulønnsomme ruter var tatt bort. Nedgangen i driftsresultatet i 1996 skyldtes hovedsakelig økte kostnader. Da konjunkturen snudde, kom det krav om lønnsøkninger og dessuten begynte man i 1995 for første gang på fem år å rekruttere flygende personell av frykt for at tidligere nedskjæringer hadde skadet basiskvaliteten. Dessuten økte drivstoffkostnaden med 18%. I de siste to årene har SAS hatt en positiv utvikling. Investeringer I perioden 1989 til 1991 ble det investert for totalt MSEK eller nesten 7 milliarder SEK per år, mot et gjennomsnitt på MSEK per år i resten av perioden. I denne perioden ble flåten fornyet, samtidig som man i 1989 investerte 3,2 milliarder SEK i kjøpet av 40% av Inter-Continental Hotels. Det høye investeringsnivået innebar en kraftig økning av de finansielle kostnadene. Den langsiktige gjelden økte fra 8 milliarder SEK i desember 1988 til 25 milliarder SEK i desember Da kronekursen i 1992 ble kraftig forverret, slo det dessuten hardt mot finansnettoen. Finansnettoen ble forverret på størstedelen av 1980-tallet fra å ha vært positiv til en kostnad på netto 2,2 milliarder SEK i Ved salg av enheter utenfor kjernevirksomheten, minsket gjelden i Etter fortsatt omstrukturering i 1995, var gjelden nede på samme nivå som i 1989, dvs. ca. 12 milliarder SEK, et nivå som er beholdt ut perioden. Først i 1996, etter to relativt gode år, økte investeringsnivået igjen ved kjøp av MD-90 fly, investeringer i ny flyplass på Gardermoen samt, i 1998, anskaffelse av Boeing Årsrapport 1998 Økonomisk tiårsoversikt 17

20