for møte i Regjeringens sikkerhetsutvalg torsdag 4o januar 1962 kl i Statsministerens møterom.

Transkript

1 P R T K L L H E M M E L I G Nr l v 6 eks, AVGRADERT Dt:... Sign. //t. fr møte i Regjeringens sikkerhetsutvlg trsg 4 jnur 1962 kl i Sttsministerens møterm. Til stee: Sttsminister Gerhrsen, sttsråene Skug g Hugln, smt sttssekretær Kleppe sm møtte fr sttsrå Bjerve. UteEriksminister Lnge g sttsrå Hrlem he frfll Møtesekret: ekspeisjnssjef Anres Anersen 1. Spørsmålet m å erklære en funksjnær ve en herværene svjetiske hnelselegsjn sm uønsket i Nrges Sttsrå Skug pplyste t et vr reegjrt fr sken i brev fr Justiseprtementet til Utenrikseprtementet g i ntter stt pp i Utenrikseprtementets Det syntes klrt t ikt6r. Khmenk, sm er funksjnær ve Svjet-Smvelets hneisrepresentsjn, sien 1959 hr søkt å skffe pplysninger m militære frhl i Nrge, g t hn hr søkt å verve etterretningsgenter 1 Nrge. vervåkingsplitiet hr ønsket t hn utvise»- v lnet. Utenrikseprtementet er enig i t et vil v 3re hensiktsmessig t Khmenk frlter Nrge, men v hensyn til mulighetene fr represlier mt en nrske mbsse i Mskv finner Utenrikseprtementet et hensiktsmessig å søke sken løst uten publisitet. Utenrikseprtementet freslår erfr t mn ve en pssene nlening meeler en svjetiske mbsserå t mn hr kjennskp til Khmenks virksmhet sm

2 2 Dt :...._. /?V/ etterretningsgent g t mn erfr finner t hns frtstte nvær i Nrge er uønsket men t mn helst ser t sken løses uten publisitet Regjeringens sikkerhetsutvlg vr enig i t mn søker å løse sken på enne måte såfremt utenriksministeren ikke skulle h bemerkninger til en slik fremgngsmåte» I IV tj M 2. Søkn m ettergivelee eller nesetting v innrging iømt e frnske trålerkpteiner Jseph R.D Dussy g Michel E. J, Dejrins / Sttsrå Hugln reegjre fr sken i smsvr me Justiseprtementets ntt til Regjeringens melemmer v 3. esember f.å Sttsråen pekte på t flere v e grunner sm vr ngitt fr å ettergi eller reusere innrgingssummei, syntes svke. Særlig gjlt ette henvisningen til e kmmene frhnlinger m Nrges tilslutning til Fellesmrkeets Sttsråen pekte viere på t en eventuell ettergivelse eller reuksjn v innrgingssummene ville få knsekvenser verfr nre nsjner. Sttsrå Skug pekte på t e frnske tråleres fiske innenfr nrsk fiskerigrense he vært meget krtvrig. Heller ikke.ville.sttsråen legge særlig vekt på e kmmene frhnlinger m Nrges frhltilfellesmrkeet. Men Utenrikseprtementet he gså pekt på hensynet til e freståene frhnlinger m vår nye fiskerigrense, sm Frnkrike ikke hr gkjent. Dette rgument kunne h en viss vekt Sttsråen nevnte t Utenrikseprtementets rettskntr i et nytt ntt he fsthlt sin tilråing m en 5% reuksjn v innrgingssummene. Sttsråen mente et ville være helig m sken kunne treneres nen ti. Hn fresl t en ble ttt pp til ny røfting i regjeringsknfernse førstkmmene tirsg. Sikkerhetsutvlget s seg enig i ette.

3 3. Bygging v ekningsrm mt riktivt nefll. Sttsrå Hugln reegjre fr sken i smsvr me tiligere msente ntter. Hvespørsmålet vr hvrvit mn skulle påby bygging v ekningsrm i mråer sm vr utpekt sm utflyttings- mråe- ve krigsutflytting v beflkningen. Det syntes enighet m t innrening v slike ekningsrm bør påbys i nybygg. Hjemmel må skffes ve lvbestemmelse. Det syntes rimelig t utgiftene pålegges byggherren. Sttsråen fnt erimt ikke t et ville være relistisk plitikk å pålegge eierne v gmle hus å innree slike ekningsrm. Hn henviste til en msente innstilling v 19/ fr et nestte 4--mnnsutvlg. Hn vr enig me utvlget i t sken trengte ytterligere utrening. D et imilerti hstet me å få sent strtingsmeling fr Justiseprtementet m Sivilfrsvrskmiteens innstilling,yille hn freslå t mn i strtingsmelingen henviste til t spørsmålet m bygging v ekningsrm i elre bebyggelse ble gjrt til gjenstn fr viere utrening. Eventuelt kunne innstillingen fr 4-mnnsutvlget følge strtingsmelingen sm utrykt velegg. Sttsråen ville ellers i strtingsmelingen i frsiktige frmer stille seg psitivt til frslget m bygging v ekningsrm mt riktivt nefll Sttsministeren vr enig i t et vr viktig å få en rning slik t ekningsrm ble innreet i nybygg. Spørsmålet m hvrlees mn skulle frhle seg me elre bygg bure viere utrees. Sikkerhetsutvlget s seg enig i en fremgngsmåte sm sttsrå Hugln he freslått fr versening v meling til Strtinget g skens viere behnling Sikkerhetsutvlget nbeflte t ekspeisjnssjef Anres Anersen skulle tiltre 4-mnnsutvlget sm frmnn. Anres Anersen

4 I-U, h- Jnr. 531/61 D j v,c,;i?rv-u:sln ', lu:. -B 2C,[C.51 Ntt til Regjeringens melemmer fr Justiseprtementet. Skn m ettergivelse eller nesetting v innrging imt e frnske trålerkpteiner Jseph R.D Dussy g Michel E.J«De.jrinsc Sm kpteiner på trålerne "krin e Prce g Shmrck III* fisket Dussy g Dejrins en 17* juli 1958 me trål innenfr Nrges fiskerigrense i mrået Berlevåg-» Kjlnes. Frhlet rmmes båe v trålerlven v 1951 g v en lv v I9S sm frbyr utleninger å rive fiske innenfr Nrges fiskerigrense Ve Vr byretts enstemmige m v 28, juli I958 ble e t kpteiner fr uktsm vertreelse v e nevnte lver ilgt bter på henhlsvis kr 1«g kr. 15*«Viere ble e mt til å tåle elvis innrging v verien v fngst g fngstreskper me henhlsvis kr 2. g kr«23.. m utmålingen v btene uttlte byretten bl..= "Ve strffeutmålingen hr retten i skjerpene retning lgt vekt på t et er nvenig v hensyn til e nrske fiskeriinteresser å utmåle en streng strff fr ulvlig trålefiske innenfr en nrske fiskerigrensec Når trålere river tråléfiske innenfr grensen, er et nærliggene fre fr t et kn gå ut ver nrske fiskeres fngstreskper g påfre em stre tp Retten legger viere vekt på t ulvlig tråléfiske i en senere ti synes å h tilttt iet er flere gnger hr vært bservert stre puljer pptil 18 trålere innenfr grensen. Det reier seg her m stre hvgåene frtyer me tilsvrene stre reskper pg mulighetene fr ske på e nrske fiskeres fngstreskper g på hvbunnen blir tilsvrene strre«det er viere når et gjeler utenlnske trålere tilhrene kpitlsterke trålerselskper me gt vlnnee frere sm selv er knmisk interessert i fngstutbytte nvenig å utmåle en strengere strff fr å få slutt på et ulvlige cg skelige trålerfiske innenfr grens-. en. I skjerpene retning kmmer t er fruten frseelse mt trålerlven i isse tilfeller gså freligger vertreelse v lv cm frbu mt t utleninger river fiske innenfr Nrges fiskerigrense Til ette kmmer t trålingen i isse tilfeller hr fregått lngt innenfr fiskerigrensen.'' Avgjrelsen v innrgingen er i byrettens m grunngitt slik "Ve fstsettelsen v innrgningens strrelse hr

5 retten lgt vekt på t bestemmelsene i trålerlvens 12 m innrgning er meget strenge g gså må hånheves strengt m e skl svre til hensikten Ve fstsettelsen v innrgningen hr retten ttt hensyn til t en fngst tiltlte nr. 1 hr htt mbr er fisk hn hr fisket helt fr pril måne 1958 g t et snnsynligvis bre er en liten el v fngsten sm hn hr fisket utenfr Finnmrkkysten iet hn iflge gbkpptegnelsen frst km til stbnken 1 juli 1958 Dette gjeler gså tiltlte nr. 2 sm strtet turen fr Frnkrike 14 mi 1958 g sm hr fisket på stbnken fr 27 juni 1956«gså ve fstsettelsen v innrgningens strrelse hr retlen funnet å kunne legge nen vekt på gren v en utviste uktsmhet De m.felte begjærte frnyet behnling fr lgmnnsrett g erklærte subsiiært nke ver utmålingen v strff g innrging, Hyesteretts kjæremålsutvlg nektet smtykke til frnyet behnling men henviste nken til Hyesterett. Ve Hyesteretts enstemmige kjennelse v 2 juni 196 ble nken frkstet, ie tilslutning fr e nre m-- mere uttlte frstvterene *'Byretten hr byg på t hvert v skipene he en veri v c. 3 mill. krner t 'Mrin e Prce' (frer tiltlte Dussy) he m br en fngst til en veri v c 35- krner, g t reskpene (4 sett trål) he en veri v kr Fngsten på en nnen båt ("Shmrc' III' «frer Desjrins) he en fngst til veri v tilsmmen kr 4. Reskpene (3 sett trål) vr tksert til kr 9- - risse versettelser hr e nkene nfrt t reskpene er nstt fr hyt g t eres veri bre er c 1/3 v tkstbelpene Ve e vrige versettelser er et ikke gjrt nnen bemerknings Hyesterett hr etter min mening intet hlepunkt fr å frvike byrettens verinsettelser, sm er byg på tkseringer v ppnevnte skkynige. Jeg finner eter ette g etter et sm i byrettsmmen er nfrt i frmilene g skjerpene retning, t et ikke er grunnlg fr å enre byrettens utmåling v bt g innrgnings Det er nk så t reksjnen kn synes streng, men ette er i smsvr me lvens r g mening g me rettsprk?-!. sis i isse sker«m e lminnelige synspunkter når et gjeler å fstsette bt g innrgning etter trålerlven, henvises til Rt 1953 s flg g når et gjeler prksis gså til Rt«fr smme år s. I323 g 3. I327 g Rt s. 679,' På vegne v Dussy g Dejrins skte frsvreren, vkt Erik T Pulssn, i brev v 5- septemiber 19b m t e imte innrgingsbelp måtte bli ettergitt eller betyelig nestt. Sknen ble sent gjennm plitimesteren i Vr. Plitimester Inke, sm he vært ktr i byretten, uttlte i en påtegning v 15* september 19b bl.;

6 3- 'Det er helt på ei: rene t en mbrværene fngst eller ens veri er hjemfllen til innrgning uten hensyn til m en strre eller minre el er fisket innenfr fiskerigrensen. Hyesterett hr ikke funnet T\.% grunnlg fr å unerkjenne byrettens utmåling v innrgningene, hverken når ex: gjeler fngsten eller fngstreskpene mv iet ut-- målingen er i verensstemmelse me gjelene retningslinjer g prksis. Når innrgningsbelpene i ette tilfelle km..i. til å ligge betyelig hyere enn et sm hittil hr vært ilgt i trålersker, skyles ette lene t e ktuelle verier sm kunne være gjenstn fr innrgning vr strre rm. et sm tiligere hr vært tilfelle«etter sm utviklingen innen trålfisket går i retning v nye g strre frtytyper, må mn være frberet på t innrgningene i tien frmver kn kmme til å ligge hyere enn fr, uten t ette innebærer ne skjerpelse v reksjnene i frhl til elre prksis* Det br erfr ikke kunne bli tle m nen nesettelse på et grunnlg t belpene bslutt sett ligger såvit hyt. Ettergivelse eller nesettelse v e ilgte innrgninger ville etter mitt skjnn være et bru på hittil gjelene prksis, g ville i et tilfelle sm nærværene kunne få knsekvenser sm vnskelig lr seg verskue«jeg kn erfr ikke nbefle sknen imtekmmet, hverken helt eller elvis." I smisvr me en prksis sm ellers er blitt fulgt i isse skene, ble sknen m ettergivelse eller nesetting vslåtl v Justiseprtementet en 12. ktber 195. Dmsbelpene sm vr innbetlt v nrske grntister g sm vr blitt hlt epnert i påvente v eprtementets vgjrelse, ble en 2 ktber I96 frt til inntekt i plitiets bteregnskp Den frnske mbssr hr på ny Ltt sk pp verfr utenriksministeren g justisministeren, g hn hr skt m t innrgingsbelpene blir frflt eller i et minste vesentlig reusert«til stette fr sknen er påberpt 1. Dussy g Dejrins er bre mt fr uktsm vertreelse# 2. De befnt seg på en lngvrig ekspeisjn«det ulvlige fiske fregikk bre I7. juli 1958 fr kl. 14,15 til kl 15«J3 g bre en ubetyelig el v fngsten kn være fisket på nrsk territrium. 3 Ekspeisjnene gikk me betyelige unersku gså når bter g innrging ikke regnes me. Iflge en ppstilling vr unerskuene henhlsvis kre 488,368 g kr,24174

7 -4- ///-yy 4 De imte innrgingsbelp verstiger lngt e belp sm hittil er imt i nre trålerskene 53 Frnske trålere hr ikke htt fr vne å vertre lvgivningen m utleningers fiske i nrsk frvnn. m isse nfrsler er å si l.ve utmålingen v bter innrging hr mstlene lgt vekt på t vertreelsen vr uktsm. 2.Fiskets krte vrighet er uttrykkelig nevnt i mmen. 3# Justiseprtem.entet hr ikke grunnlg fr å kntrllere ppstillingen ver fngstresulttene 4clnnrgiirfebel6pene ble i ette tilfelle stt til c Sr v fngstens veri- I en rekke nre tilfelle hr innrg«ingsbelpet minst vært like hyt sm verien v fngst g reskp, g et er unertien gså frettt elvis imn-- rging v verien v frtyet. Den mstenighet t innrgingsbelpene bslutt sett er strre i enne sk" henger smmien me t e t frnske trålere ntkelig er e strste sm nen gng er ttt fr ulvlig fiske- 5«D e t trålere fretk sitt ulvlige fiske, vr et i lt 8 stre frnske trålere innenfr fiskerigrensene Det er ikke km:met frm nen egentlig xvje pplysninger etter t Justiseprtementet en 12 ktber 195 vsl en frste sknen ilvslg er gså i smsvr me en fste prksis sm båe mstplene g ministrsjnen hr fulgt i isse skenee Det kån her nevnes t en frnsk trålerkptein sm i 195 ble mt fr ulvlig fiske, i 1954 fikk vslått en skn m benåning g m ettergivelse v imt innrging. Skl en frnske skn imtekmmes, må et skje på iplmtisk grunnlg I 1935 fikk en engelsk trålerkptein ettergitt bt, innrging g sksmkstninger etter tilråing fr Utenrikseprtementet g etter t sk-, he vært frelgt Strtingets utenriks-- g knstitus jnskmite «I ette tilfelle hr Utenrikseprtementet pplyst t frnske mynigheter hr vist str interesse fr sk, g t et kn fre til en belstning i frhlet mellm e t

8 .5 /7/// ln m. et tiligere nrske stnpunki: blir ppretthl» Viere er er nfrt = "Utenrikseprtementeu vil i enne frbinelse peke på t en situsjn smi er ppstått i smbn me en nrske fiskerigrenseutvielse, gjr et nskelig t mn viser en viss velvi?je verfr frnskrnxnnene i en freliggene sk Fr frnsk sie er et gjrt sterkt gjelene t en ensiige nrske utvielse v fiskerigrensen til 12 mil ikke er i sm_svr me flkeretten. Smtiig er et g gitt ut-- trykk fr nsket m frhnlinger g rftelsene vil trlig t til i frhlsvis nær frmi:i gså hensynet til e eventuelle frhnlinger m nrsk tilslutning eller tilknytning til et Eurpeiske Felles-- mirke tilsier t sken blir vgjrt slik t et ppstår minst mulig uvilje hs e frnske mynigheter me hensyn til en nrske fiskeri-renseplilikk. Dette synes særlig n--' venig nr en tr i betrktning t nettpp sprsmålet m en kseptbel rning fr fiskeriene er v str betyning fr en eventuell nrsk tilslutning til Fellesmrkeet Ut fr e hensyn sm er nevnt venfr, tillter Uten- rikseprtementet seg å freslå t et imte innrgningsnsvr blir gjenstn fr en vesentlig reuksjn" Dersm innrgingsbelpene skl nesettes v iplmuis-- ke grunner, br illfll hlvprten v en imte innrging. bli ståene* ixvgjrelsen hrer uner Justiseprtementet, men sttsrå Hugln nsker t sk blir rftet i regjeringsknfernse. sl, en 3 esember 19Sle

9 1-1...:/./.

10

11 N t t til Regjeringens melemmer fr sttsrå Hugln _,-.,,.,.,,:,,.-.,.. i\\-niii n r Bygging v ekningsrm mt riktivt nefll Justiseprtementet vil me et frste legge frm strtingsmeling m. effektivisering v sivilfrsvret jfr. rbftingene i Regjeringen 3«nil.å Utkst til melingen hr vært frelgt Finnseprtementet, sm hr gjrt en el merknene Justiseprtementet finner å måtte imbtekmme Finnseprtementet brtsett fr punktet m ekningsrm m.t riktivt neflle Finnseprtementet uttler' m ette i brev v 23. f.m. : "Det freslås etblert en rning me sttstilsktt til bygging v ekningsrm i e mest truee mråer Tilskttene freslås stt til kr. 5 pr. m i nybygg g kr. 1 pr» m i elre bygge Finnseprtementet finner ikke å kunne gå inn fr t et ytes sttstilsktt til privte ekningsrm. En hr intet å merke til t mn lvfester plikt til bygging v ekningsrm. 1 nybygge Dette må imilerti kunne gjres uten t et v en grunn skl etbleres en tils.ittsrning sm et båe vil bli kstbrt g rbeiskrevene å ministrere, g sm kn virke frsinkenee De merutgifter sm flger v t et skl innrees ekningsrm er så vit beskjene g egeninteressen-så str t en sm bygger må kunne bære utgiftene selve De fleste nybygg på lnsbyg reises me rimelige lån fr Husbnken g Bustbnken slik t stten inirekte vil bir til å lette finnsieringene Sivilfrsvrskmiteens frslg m sttstilsktt til innrening v privte ekningsrm i elre bygg vil kreve uttellinger ver sttsbusjettet sm et er vnskelig å vurere en busjettmessige rekkevie Ve Dette gjeler særlig hvis eiere v elre bygg skulle få utbetlt tilsktt etterhvert sm rbeiene blir fullfrt. Dersm et blir stt en bestemt rmme fr e årlige utbetlinger kn ette bir til å frsinke rbeier sm ellers ville bli utfrt iet huseiere kn fretrekke å vente inntil e kn ppnå tilsktte I betrktning v e mnge ppgver sm stten vil bli stilt verfr i e nærmeste årene, finner Finnseprtementet et v busjettmessige grunner vnskelig å tilrå t et ytes sttstilsktt til innrening v privte ekningsrm i elre bygge En ntr t et hell3r ikke kn pålegges huseiere å fret slik innrening«dette eprtement vil imilerti ikke h ne å innvene mt m et ver Sivilfrsvrets busjett bevilges penger til mer mfttene pplysning g teknist<: hjelp, sm kn effektivisere rbeiet fr på frivillig bsis å få byg privte ekningsrm i istriktenee Sn vil viere ikke h n å innvene mt m et i melingen gis uttrykk fr t Justiseprtementet vil verveie sttstilsktt til innrening v k m m u n l e ekningsrm i istriktene, f.es. på linje me e regler sm gjeler fr bygging v ffentlige tilfluktsrme Det

12 2 - s 7 br imilerti i tilfelle rbeies viere me ette sprsmål fr et ts enelig stnpunkte" Sn v e frligste virkninger v e kjernefysiske kn er et riktive nefllet«dette kn rmme bygene såvel sm byene. De viktigste vernetiltk er vrsling g ekninge Særlig viktig vil et være å h ge g tilstrekirlige ekningsmuligheter hvr beflkningsrinsentrsjnen blir sterk på grunn v utflytting» Sivilfrsvrskmiteen v 1957 hr skissert en pln fr nlegg v reltivt enkle ekningsrm er strålingen reuseres til 1/1 v strålingen utenfr. Plnen hviler på isse hvepunkters e I e mråer v lnet sm nts å være særlig truet v riitivt nefll fstsettes plikt til å istnbringe ekningsrm i nybygg g ve frsterkning v frefinnene kjellere i blighus g riftsbygninger«b. Byggherren (eieren) skl selv bære e utgifter sm svrer til hv et vil kste å skffe egen husstn ekning. Byggherren (eieren) tilstås et sttstilsktt sm skl ekke utgiftene til plss i ekningsrm fr e tilflytt ere sm. mn rekner me kn bli innkvrtert hs hm.. Sttstilskttet freslås stt til kre 5 P- kvme gulvplss me kre 5 i gjennmsnitt pre kjeller når ekningsrm innrees i frbinelse me nybygg g til kr. 1 pre kvm» me kre le i gjennmxsnitt pre kjeller ve frsterkning v frefinnene kjelleree Plnen tr sikte på å skffe plss til 1 55 mennesker g sttstilskttene er nslått tll i lt 5 milliner krner. Sivilfrsvrets sentrlleelse pplyser t j 35 milliner krner vil flle på ekningsrm i elre bygg g c. 1 milliner krner på ekningsrm i nybygge Plnen g kstnsberegninger bygger på et frslg fr et skkynig utvlg - Tilfluktsrmutvlget - sm ble nestt v Sivilfrsvrets sentrlleelse etter en henvenelse fr Sivilfrsvrskmiteen v 1957 enne sm.mensetning i Utvlget he sivilfrsvrssjef Hlterminn, frmnn irektr Eeg-Henriksen, sl teknisk råmnn Ke lsen, Bærum kmmune irektr Jrgensen, Frsvrets ABC-sekretrit irektr Blm, Inustrivernet s lefslege Flrelius, Sivilfrsvrets sentrlleelse

13 -- y'../..y...± ' n. -r. kntrsjef Nitter-Huge, Sivilfrsvrets tekniske kntr kntrsjef Linbe, Sivilfrsvrets stbskntr Dessuten hr isse elttt i e fleste mter: teknisk råmnn Eik, sl kmmune sivilingenibr Aschehug, sivilfrsvrsknsulent i sl kmmune sivilingenibr Lie, Inustrivernet Ingen hr på fglig grunnlg uttlt seg mt Sivilfrsvrskmiteens frslg, men Nrges Bnekvinnelg nser et betenkelig t et blir pålgt privte å innree ekningsrm mt et så beskjeent sttstilsktt. inn fr plnen. Sivilfrsvrets sentrlleelse går m.eget sterkt Justiseprtementet finner et ike særlig rimielig t flk sm heretter bygger hus på lnet skl bli pålgt å innree ekningsrm ikke bre fr seg sjbl, m.en gså fr ev'riu.erte sm eieren kn.kmme til å måtte t i mite D utgiftene ve nlegg v emingsrm i smbn me nybygg etter et pplyste ikke blir særlig stre, finner Justiseprtementet likevel iiias å ville mtsette seg en rning me pli :t til å nlegge ekningsrm i nybygg utn sttstilsktte Finnseprtementets frslg m. kmmunle ekningsrm kn h mye fr sege Slike kn nlegges i stsjnsbyer g nre trfi±iknutepunktere Når et gjeler elre bygninger vil en rning bsere på frivillighet g uten sttstilsktt neppe skffe frm e nbvenige ekningsrm i verskuelig frmtie Stten kn ikke gt fri seg fr nsvret ve å si t en enkelte bre hr seg sjbl å tkke når hn ikke flger ppfrringen m å nlegge ekningsrm fr egen regninge Særlig st:rt prblem, vil et bli ersm mynighetene gir rre m krigsutflytting uten t et er sbrget fr skikkelige ekningsrm i tilf1/ttingsmråene» Sivilfrsvrskmiteen v 1957 ser t sm en frutsetning fr krigsutflytting t utflytterne kn skffes rimelig vern mt riktivt neflle Sivilfrsvrets sentrlleelse hr sm nevnt ppgitt t utgiftene til sttstilsktt til ekningsrm vil bli mlg 35 milliner krnere Stbrrelsen v e årlige bevilgninger vil vhenge v et temp sm blir fststte Strtingsrrelingen er lleree blitt sterkt frsinket» Finner Regjeringen t sprsmålet m elmingsrm

14 k /// i elre bygg skulle kreve ytterligere utrening, bbr spbrsmxålet muligens kunne frelegges Strtinget sm egen sk seinere, sli. t melingen kn bli sent Strtinget uten ytterligere pphle Men spbrsmlet bbr helst lses nåe 8/ Jens Hugln

15 L t t -- S Dekningsrm mt riktivt nefll, 1. De freliggene frslge Etter henvenelse fr Sivilfrsvrskmiteen v 1357 ne-stte Sivilfrsvrets sentrlleelse et skkynig utvlg - Tilf luktsrmutvlget - me sivilfrsvrss jef en sm frbnn. I sin innstilling v 1. mrs 1959 tk utvlget gså pp spørsmålet m nlegg v ekningsrm på lnsbyg fr å beskytte sivilbeflkningen mt riktivt neflle (l bj-ene g e større tettbyge strøk vil e tilfluktsrm sm bygges g er tyg gi beskyttelse). liålet måtte etter utvlgets mening være å skffe ekningsrm båe fr e c 18 mille mennesker sm br på lnsbvg g fr krigsutflytterne (etter Sivilfrsvrskmiteens f:r~ slg ce 85 ). Utvlget ville stille et krv til rmmene t en riktive stråling skulle bli reusert til l/l v strålingen utenfre Sivilfrsvrets sentrlle-else hr frettt mfttene unersøkelser sm viser t bebyggelsen på lnsbyg i str utstrekning mngler kjellere sm er såpss sli byg t e gir rimelig ekninge Utvlget frmhler t rbeiet må føres frm på bre frnt g t e muligheter sm finnes 3tcrt sett ere le Innrening i fie v permnente ekningsrm i frbinelse me nybygg. 2e Innrening i fre v permnente ekningsrm ve frsterkning v frefinnene kjellere i blighus g lnbrukshuse 3 Innrening ve bereskp v prvisriske ekningsrm ve å nytte nre muligheter sm finnes, eksempelvis ptetkjellere, siler g jrkjellere ujier våningshus. Ifølge pplysninger utvlget hr fått fr Bligirektrtet er et i årene 195C byg 6 blighus g 17 5 lnbrukshus utenm byenee På ette grunnlg går utvlget ut fr t en smlee årlige tilgng?v nybygg på lnsbyg utgjør c. 1 sm lle hr en eller nnen frm fr betngkjeller. I sine beregninger hr utvlget gått ut fr t et i 2/3 v isse kjellere 2 kn innrees ekningsrm på gjennmsnittlig 1 m me ktstrfeplss fr i lt 15 persner (7-8 sm. tilhører gånn g 7-8 tilflyttere). Dette vil skffe plss lr c 5 fstbene g 5 tilflytt ere pr. år.

16 - 2 - /7// utvlget mener viere t et må kunne irjirees frsvrlige ekningsrm i c«15 v e blighus sm er byg i årene g i c. 1 v lnbrukshusene fr enne perie. I lt skulle ette kunne gi plss fr vel 35 mennesker, hvrv 175 fstbene g 175 tilflyttere. Ifølge pplysninger fr Sttistisk Sentrlbyrå er et i Frge c. 15 gårsbruk på ver 2 ekr. Etter e unersøkelser Sivilfrsvrets sentrlleelse hr gjrt, ntr utvlget t gt g vel 2/3 v våningshusene i en eller nnen frm hr en kjeller sm lr seg frsterke. utvlget regner me innrening v ekningsrm i c. 5 kjellere me nlss fr c 75 C persner (erv 4. fstbene g 35 tilflyttere) e Utvlget regner me t mn ve å nytte e muligheter sm her er nevnt i løpet v en femårsperie vil kunne skffe permnente ekningsrm fr 1 55 mennesker (8 fstbene g 75 tilflyttere). Utvlget uttler viere t i løpet v 1 år vil et være mulig å få ekningsrm fr 1 5 fstbenee Innen mn når så lngt må behvene i meget str utstrekning ekkes ve prvisriske ekningsrm g utvlget mener t frhlene ligger reltivt gt til rettee Lulighetene er først g fremst frsterkning v frefinnene kjellerrm, tmme ptetkjellere g tmme betngsilepe Utvlget regner'me t v lnets c. 14 ptetkjellere vil hlvprten kunne brukes sm ekningsrm fr gjennmsnittlig 5 persner. Viere hr vi ce 3 betngsiler sm illfll eler v året vil kunne bli brukbre ekningsrm. Enelig hr mn e kjellere er et frn ikke er regnet me innrening v permnente ekningsrme Utvlget regner me mellm 1 g 2 sm hver vil kunne gi plss fr 7-8 persner. Utvlget spesifiserer e tekniske krv sliks ) permnente ekningsrm: vegger 25 cm g tk 2 cm betng frutstt t kjelleren fr en vesentlig el ligger uner terrengverflten b) prvisriske ekningsrm: vegger g tk ekkes me.5-1 ii jr eller sn, tket frsterkes me tømmer slik t et k,n bære enne ekningen, øråpningen må være skjerm.et ve en ekstr jrvll eller mur v snsekker. Rmmet må tillte luftfrnyelse f.eks. ve et rør smi stikkes gjennm tåkete Ijerutgiften ve nlegg v permnent ekningsrm i 2 nybygg beregner utviget til kr Dr. m hvis kjeller ikke 2 ville bli byg g kr pr m hvis kjeller blir byg. Dette representerer n økning v byggesumiri på henhlsvis 1 1/4 g 1/2 prsent.

17 3 - /7// v Sm nevnt regner Tilfluktsrmutvlget me t et j løpet v 5 år skl kunne skffes permnente ekningsrm fr ryj 8 fstbene g c. 75 tilflyttere. Det freslår pjnen gjennmført etter isse retningslinjer: ) Det fstsettes ve lv plikt til å istnbringe ekningsrm i nybygg. b) Dekningsrm istnbringes ve frsterkning v frefinnen kjellere i blighus g lnbrukshus. Dette frsøkes gjrt på frivillig bsis. Lykkes ikke et, må rningen gjenn føres ve pålegg i henhl til lv. c) Byggherren (huseieren) tilstås et sttstilsku sm frcrji.v. stt til p kre 5.- pr. m ekningsrm i nybygg - i gjennmsnitt kr. y/j.- pre kjeller p kre 1 pre m ekningsrm i elre bygg - i gjennmsnitt Yr pre kjeller. Utvlget pplyser t sttstilskuet skl ekke en el v utgiften sm. skyles t rmmet må være strt nk til å gi plss til tilflyttere. Gjennmføringen v prgrmmet er v utvlget bcrz-rrt å ville kste stten vel 9 mille kr» i sttstilskue utgifter i 5-årsperien vil bli mlg 18 mille kr» De årljz/ Sivilfrsvrskmiteen v 1957 vr prinsipielt v - _<, ppftning t et heligste ville være å bj-gge e nøvenige c.<-i.g. rm ver hele lnet i frestie Anre tiltk må imilerti- høyere priritet e Kmiteen km erfr til t et bør utskill-; særlig truee sner er plikt til bygging g innrening v c/- ningsrm blir gjrt gjelne lleree i free Kmiteen k:-, ikke nlening til å fret nærmere nlyser g beregninger. Zte-et verslg km en imilerti til.t flketllet innen e '.-'/li- risikmråer vil utgjøre 55-6 f v lnets flketll før krrs utflytting g 45-5 f etter krigsutflytting. Flkettllet i rrene i risikmråene skulle etter verslget utgjøre ne uner n-lvprten v beflkningen på lnsbyg i frestie På ette rr.r_ti km kmiteen til t utgiftene til sttstilsku vil kunne -\ til c- 45 mille kre m ekningsrm. uttlt: Ingen hr på fglig grunnlg uttlt seg mt fcrl- --,\-ceb Frsvrets frskningsinstitutt hr i brev v 1{.. _ igg Fr mnge steer i ljiet er visse typer mete:r _, - frhl så pss fremherskene t et er mulig å snkke ci. _ -' truee sner me hensyn til riktivt nefll hvis et '--./-li brukt kjernefysiske våpen mt mål i nærhetene heterlcg_._ -_ tutt h.r gså en sttistikk ver værfrhlene sm bure t ' beregning.v isse snene.'

18 Løpene rbeier hr imilerti hinret frskningsinstituttet i å utføre e nøvenige beregninger. Sivilfrsvrets sentrlleelse vil på et nåværene tispunkt støtte kmiteens frslg m en reusert pln v øknmiske grunner. Den. jibefler ltså innført plikt til nlegg v ekningsrm i nybygg g ve frsterkning v frefinnene kjellere i e mråer sm utpekes sm særlig truee. Plikten freslås gjrt gjelene ve lle rter.v hus bestemt fr helårsbruk, hvis et ellers ikke finnes ekningsrm v tilstrekkelig størrelse. Justiseprtementet hr i sitt utkst til strtingsmeling m effektivisering v sivilférsvret lgt str vekt på frslget m ekningsrm. Etter t Pinnsep.rtementet hr uttlt seg m utkstet, kn Justiseprtementets stnpunkt summeres slik: le Det innføres bestemmelse m tvungen innrening v ekningsrm i lle nybygg på lnsbyg uten tilskue 2. Det bygges ffentlige ekningsrm er utgiftene eles mellm stten g kmmunene. 3e Det innrees ekningsrm i elre bygge Iil elvis ekning v utgiftene ve t rmmet må gjøres strt nk til gså å gi plss fr tilflyttere ytes et sttstilsku i smsvr me frslget fr Tilfluktsrmutvlget g Sivilfrsvrskmiteen v Det er ikke klrt m Justiseprtementet mener t innreningen v ekningsrm i elre bygg skl være tvungen eller frivillige Sivilfrsvrets sentrlleelse hr på eprtementets frespørsel pplyst t hvis et ikke skl ytes sttstilsku ve nybygg, vil utgiftene til sttstilsku til privte ekningsrm kunne nslås til c. 35 mill. kr etter en reuserte plne Finnseprt emment et hr i brev v 23 nvember 1961 uttlt seg mt t et ytes sttstilsku til privte ekningsrm, men hr ikke ne å innvene mt tvungen innrening v ekningsrm i nybygg (uten sttstilsku)e rjityt muligheten.v Det er gså Finnseprtementet sm hr ffentlige ekningsrm. Justisministeren l sken frm fr Regjeringen sm i møte 12, esember 1961 fttet vetk m å utsette en iet et utvlg beståene v representnter fr Justis-, Finns- g Kmmunleprtementet skulle røfte spørsmålet sm grunnlg fr Regjeringens vgjørelse e Utvlget fikk enne smmensetningi Byråsjef Ce H. Enresen Justiseprtementet kntrsjef Je Linbe, Sivilfrsvrets sentr.lleelse byråsjef e Ce Kuller, Finjisep.rtem_entet førstesekretær Pe BergsvikKmmunl- g rbeiseprtementet,

19 ///7 Utvlget fikk meget krt frist, iet et vr frutstt t Regjeringens vgjrelse skulle treffes uken etter knfernsen 12e esember 196le Utvlgets rbfting v frslgenee Utvlget hr sett et sm sin ppgve å frske å gi en versikt ver e prktiske prblemer sprsmålet m bygging v ekningsrm reisere Derimt hr mn gått ut fr t spbrsmlet m hvr vit ekningsrm bbr bygges ligger utenfr ppgvene Det fbrste spbrsmål sm reiser seg er behvet fr ekningsrme Avgjbrene vil her være mulighetene fr å skille ut enkelte sner v lnet sm særlig utstte, slik Sivilfrsvrskmiteen v 1957 hr regnet me. m ette uttlte representnten fr Sivilfrsvrets sentrlleelse v etter e pplysninger mn er sitter inne me, kn et utskilles mråer sm vil være særlig utstt ve bruk v kjernefysiske vken mt e steer i Nrge sm i g må regnes sm snnsynlige mål fr slike våpen, (bygget på NATs nbkkelpunktliste)e Det må regnes me t fjellmråene i Sbr-Nrge, Mbrekysten, Helgelnskysten g Finnmrk vil være minst utstte Resten v lnet må regnes sm særlig utstte Når et gjeler riktivt nefll sm flge v kjernefysiske eksplsjner i nre ln, f«eks Str-Britnni, vil et ikke kunne frets nen eling v Nrge i mer g minre utstte mrere Mn kn regne me t riktiviteten vil være svekket i lpet v en ti nefllet trenger fr å nå frm til Nrge fr nre lne Strålingsstyrken vil vhenge v stbrrelsen v e våpen sm blir brukt g v vinstyrkene Det må imilerti regnes me t strålingen ikke vil være svekket så meget t en ikke vil kunne h skelig virkning«hvis et uner isse mstenigheter skl frets en utskillelse v særlig truee sner {ne en vel kn islrutere frsvrligheten v), synes et helt klrt t etter e pplysninger sm nå freligger, vil e særlig truee sner måtte mftte et meste v lnet, båe når et gjeler utstrekning g flketll. De mråer sm ve kjernefysiske ngrep mt Nrge kn betegnes sm minre utstt vil j være e tynnest beflkeee Det neste spbrsmål blir hvilke muligheter et er fr å få byg ekningsrme Tilfluktsrm-utvlget legger her frm en el tll, g ettersm et her vr regnet me nlegg v slike rm fr hele lnet, bure et her være et visst grunnlg, gså etter e

20 x. in 1/ 't\; " 1 X I \ 1 VD 1 1 -P 1 tn V «H -p (D Q T» -p cu r-h Tl ) -p (D Q U G) ) ih cv$ bu «Zl.. ) r j -P bu J ch 5 -P txd 5 p ;=5 1 IH p t :::5 FH 5 JH -P 3 B 5 -p -p r p» fcu 5 J -P T: p 5 p) {H 5 ih X J W) Q) m»h W) 'H : P4 p» p ) tu Ti 5 ;=5 bu T: ri p p 5 ) r.ej p 5 P j txj 5 C ;zs tu fcu ),' 3 P» p txd C U V, T: p., p. 5. T:5 5 ih tid J Q-, C[j fcu H 3 P 1=5 P P Q e p h p! IH tix) 3 3 p tx 3 P -p - H FH P 3 C,, 3 'H -P r- 5 P 5 T3 J ; IH Q)?-l CL, J. ex =H T: p j: j.a 5 bj c: T C!»H P P X4 i.q J 5 ih hj W) tu. X h th rq 3 p 5 I U 5.i Tl PH ) J- ri X) T 5 tu T?H P td fcu txj l=. C.Q T:5 Hl IH : p tx WD 5 t..q Tl?H bjd :=5 u x 5 tq 3.- ih 5 T:5 -P in Ti J ) ti bj! X bn 5 Ti H) r r l?h b b bj. rq b r- 5 Q) Ti P w e b ) 3 b P Ti Q) p ) b p p) p 5 =H?H CL. 3 b 'H T5?H b T:5 : IH p T bn t. rd p» -p p J cx,»»h p. 4 p 5 p C M i ih. p» T:5 S P p Q e T f-3 b J r_i b. X r *H r- x:) 3 b H. - ) C 3 x: T:5 5 5 p» T 5 P B. P ) e 3 J T:! C\J Tri 12! r ;: X uj ti 3. S. ) : 5 Q rq p uc 5 T: : e 3 H 5 p C p 3 -P P pj i: t. P p M pi EH J) -P 4-3 p P5 3 X ih T5 r- T: p 5 P. 5 b J 5 r p ; 'H p» P» P T P 4- pel e 5 lr\ : r- p) pi 4 pi Ti 5 p Q "H ) T:f b. X). 5 4J m : "H 4-5 p5 i r-{ J lr\ i 5 4- CU : P P 3. 4 T5 c\3 4 p) pi 1 4- pi EH P» 4-3 ) T5 r 4 3 C -H 3 "LTN C\J 2 5 r 5 4 «H p) _S p ) P 5 p) CtJ 4-3 C 1 4 H H J P,. ) P-H ) B T W T:5 PH 5 b Ti ) pi T:: ) _) p p) c X. x\ 5 r t-a v-\ p # 3 C\J 3 e 4-3 s - 3 p» m Q) Ti ; r-a u C r-å :: pi J c -P T:}

21 - 7 - /7//f gså h betyelig interesse å unersbke hvrlees ette prblemkmpleks sbkes Ibst i nre ln. Utvlget er ppmerksm på t m enne sk ts ut v I strtingsmelingen m effektivisering v sivilfrsvret, så vil. Strtinget ikke helt ut kunne vurere frslgene fr Sivilfrsvrs- ': kmiteen v 1957 i smmenhenge Det synes llikevel så viktig t I spbrsmlet m ekningsrm blir grunigere unersbkt t utvlget ( mener t spbrsmlet bbr ts pp sm egen ske Knkluslni Utvlget tillter seg å freslå t et pålegges Sivilfrsvrets sentrlleelse ) på grunnlg v en senere tis våpentekniske utvikling å fret en vurering v mulighetene fr å ele lnet inn i fremråer, ; g å fret en lurfbring v pplysningene m virkningene v i riktivt nefll på m.enneskere. b) å skffe til veie et nbvenige tllmterile fr belysning v behv g muligheter fr bygging v ekningsrm g c) på grunnlg v ette tllmterile g e vrige pplysninger å fret kstnsberegninger ver hv tiltket vil kste fr en enkelte g fr smfunnet ) å innhente pplysninger fr utlnet m. hvrlees prblemkmplekset er sbkt eller tenkt sbkt Ibst» En slik utsettelse synes minre betenkelig gså v en grunn t et vel bb skffes klr lvhjemmel fr e pålegg sm må gise Det vil nbvenigvis måtte t nen ti å utrbeie e nbvenige frslg til bestemmelser«fr Strtinget må et nts å være en frel t hele spbrsmlet m ekningsrm kn ses uner ett, ne sm vil bli mulig ve t et legges frm en særskilt prpsisjn eller meling smtiig me elstingsprpsisjnene -- Drbftelse v e prktiske spbrsmål Selv m mn freslår sken unerkstet ny vurering, vil mn frsbke å skissere e prktiske muligheter sm synes å freligge: 3»1 Dekningsrm i nybygg Den verveiene el v nybygg finnsieres me lån, fbrst g fremst i sttsbnkene» Det må - hvis innrening v etingsrm blir påbut - være et bslutt vilkår fr byggetilltelse g lån t elmingsrm er ttt me i tegninger, plner g klkyler» Det vil gså måtte

22 8 - - /9// ts hensyn til merutgiften når lånesummen fstsettes. g fbr et bygg kn få ferigttest, må et være kntrllert t ekningsrm, gså er byg. Riktivt nefll vil rmme byene g e stbrre tettbyge strbk på lnet så vel sm bygene g et Kn meget vel kmme uten t krigsutflytting er iverkstt» Plikten til innrening v tilfluktsrm er imilerti vhengig v husets stbrrelse Det synes nturlig t plikten til innrening v ekningsrm blir gjrt gjelene fr hele lnet, slik t et i lle bygg er et ikke innrees tilfluktsrm blir påbut innrechiing v ekningsrm. En nnen regel vil føre til et resultt t en eneblig i en by ikke vil trenge hverken tilflukts- eller ekningsrm, mens et tilsvrene hus utenfr bygrensen må h ekningsrm. Det synes nturlig t e regler sm måtte ble fststt tilp.sses reglene m tilfluktsrm g legges så nær pp til.isse

23 - 9 - y/-? sm mulige Sålees bør et vel påbys innrening v ekningsrm gså Ve hvembygging større påbygging eller utvielse' 3.2 Deknin{g:srm i elreby{g:?g: En må regne me t mulighetene fr innrening v ekningsrm vil vriere meget sterkt fr hus til hus, I enkelte hus vil vnskene være små, mens et i nre tilfelle vil være en nærmest uverkmmelig ppgve. Dette mefører t hvis et skl åpnes gng til å gi pålegg m innrening v ekningsrm i elre hygg, vil frmentlig en vesentlig - knskje en største el iv utgiftene måtte ekkes v et ffentlige, ellers vil påleggene kunne virke helt urimelige Skl mn h. håp m å ppnå t et på frivillig bsis mf skl bli innreet ekningsrm i et mfng sm''kn få nen betyning, må et nts t utgiftene illfll elvis må ekkes ve ffentlige tilsktt. På grunn v e uensrtee frhl vil et neppe være mulig å fstsette et slikt tilsktt på nnen måte 2 enn sm et bestemt beløp pr m e Det vil vel gs være nturlig å f.stsette en viss øverste grense fr tilskttet, men ette vil et knskje være hensiktsmessig å fstsette i hvert enkelt tilfelle. Det blir mulig blee å t hensyn til ntllet v persner i huss-nen, ntll tilflyttere g ntll ekningsrm i nblgete Skl en tilskttsrning kunne gjennmføres uten å skpe en ufrhlsmessig ppirmølle g uten å gjøre et strt ministrsjnspprt nøvenig, må vgjørelsene treffes lklt v flk sm båe hr lklkjennsk.p g en viss prktisk innsikt i bygningsmessige spørsmål. jrstyrene inn i rbeiete Det synes n.turlig å verveie å trekke Det måtte kunne tenkes enten t vgjørelsene ble lgt til jrstyrene, eller t siene fr jrstyre ble sent lensmnnen til vgjørelsee Tvilsmme sker ville kunne gå viere en vnlige tjenestevei til plitimesteren sm j gså er kretssjef i sivilfrsvrete Det kn gså tenkes en rning t skene vgjøres v et tremnnsutvulg beståene v eksempelvis rfører, lensmnn g en representnt fr jrstyret. Enhver slik rning vil mtte suppleres me ut.rbeielse v stn_rtegninger g me pplysningsrbeie Denn ppgve synes nturlig å måtte legges på Sivilfrsvrets sentrlleelse, sm i så fll må frsterkes i nøvenig utstrekninge gså trengs reisene tekniske rågivere g kntrllørene Det vil Det vil

24 -1- /?//: være nturlig å frsterke sivilfrsvrsistriktene slik t påt seg enjie ppgven«3_*_«ffentlige ekningsrm Det synes klrt t et gså vil være behv fr f., ekningsrm, n kn bre tenke på stsjnsbyer g nre t' sentr. Viere må en her tenke på mulighetene v ri.kt: nefll mens krigsutflytterne ennå er på vei til sine innkvrt er ings st e er. Større ffentlige elmingsrm vil imilerti - sci ffentlige tilfluktsrm - nøveniggjøre et frhlsvis st' pprt. Det må sørges fr mtfrsyning, snitetsutstyr, s" nlegg.s.v., ne sm lettere løses ve privte ekningsrc" en kn trekke på husets egne behlninger g utstyr. De ffentlige ekningsrm synes erfr illfll i mgng å måtte sees sm et supplement g e privte ekning: sm en prinsiple løsning på prblemet. Men hvis t ikke å få e nøvenige ekningsrmx på nnen måte, må hvevekt., på e ffentlige ekningsrme Behvet fr ffentlige ekningsrm vil måtte bere på grunnlg blee v mulighetene hvert ste fr innreninc privte ekningsrm, steets størrelse es.ve

25 11- /r//-yr Det vil være nturlig t kmmunene frestår byggingen v e ffentlige ekningsrm, ellers vil stten måtte bygge pp vi strt pprt. Stten bør imilerti bære en el v utgiftene. mi sttens nel bør være c. 2/3 sm ve ffentlige tilfluktsrm, eller større er et vureringsspørsmål. En vil imilerti peke på t hvis et freligger ferige plner, slik t rbeiet kn settes i gng p krt vrsel, vil rbeiene kunne få betyning sm sysselsettingstiltk Når en gså tr hensyn til sktteimitekter g nre inirekte freler byggerbeiene vil gi kmmunene, vil eres utgifter i reliteten bli rimelige, selv m e må bære en el v nleggeutgiftenee Fresinntektene vil gså tilflle kmmunene. Det må gså ts hensyn til t rmmene gså vil bety økt sikkerhet fr kmmunenes egne innbyggere«ve nlegg v ffentlige ekningsrm må lle muligheter til å utnytte større nybygg brukese Kstnene vil bli reltivt små m e ffentlige ekningsrm innrees i bygg uner ppføring. Det blir bre nøvenig å el:e merkstnene til frsterkning v vegger g tk i kjellernee Det må gså finnes frm til rninger slik t et blir plssert snitærnlegg m.ve i kjellerne i tilknytting til ekningsrmmete gså her vil et være rimelig t sivilfrsvrsmynighetene yter teknisk hjelp, slik sm freslått når et gjeler privte.ekningsrm, g tilskusrningen bør ministreres v Sivilfrsvrets sentrlleelsee 3t 4 Knklus jn Dette utvlg hr ikke htt nen mulighet fr å irjnne utrbeie et hlbrt systeme De retningslinjer sm er ntjlt frn må bre sees sm en skisse, sm må unergis nærmere vurering. SÉ 2rylS2SlBS_ I-!}I-.5-MrllS n_ å :.l bygges, eventuelt me ffentlig støtte, freslår utvlget t et nesettes en hurtig.rbeiene kmité sm får i pprg å utrbeie e nøverige frslg m lvbestemmelser g frskrifter, tilttssystemer, ministrsjns- g kntrllrninger meve Smimensetningen v kmiteen g en enelige utfcrmm v mntet bør eventuelt vureres v Justiseprtementet, i?r kmiteen ppnevnes i sttsrå*

26 - 2-4«Smmenrgs; Utvlget hr pekt på vesentlige mngler i et tllmterile g e beregninger sm er frmlgt tiligere g hr erfr tilrå t spørsmålet m bygging v ekningsrm ts ut v strtingsmelingen m effektivisering v sivilfrsvret g frelegges Strtinget sm egen sk. I enne frbinelse hn en tilltt seg å freslå le At et pålegges Sivilfrsvrets sentrlleelse ) på grunnlg v en senere tis våpentekniske utvikling å fret en vurering v mulighetene fr å ele lnet inn i f.remråer, g å fret en jurføring v pplysningene m virkningene på mennesker v riktivt nefll, b) å skffe tilveie et nøvenige tllmterile fr belysning v behv g muligheter fr bygging v ekningsrm g c) på grunnlg v ette tllmterile g e øvrige pplysninger å fret kstnsberegninger ver hv tiltket vil kste fr en enkelte g fr smfunnet, ) å innhente pplysninger fr utlnet m hvrlees prblemkmplekset er er søkt løst eller tenkt søkt løst. 2- n2:é2i«21i2t2-is_v_t_regjering 5 l-ysg? freslår utvlget t et nesettes en hurtig rbeiene kmitée Denne bør få i pprg å utrbeie e nøvenige frslg m. lvbestemmelser g frskrifter, tilskttssystemer, ministrsjns- g kntrllrninger mve Sjrmmensetningen v kmiteen g en enelige utfrming v mntet nts eventuelt å bure vureres v Justiseprtementet, før kmiteen ppnevnes i sttsråe sl, en 19 esember 1961 Pe\pergsvikf '" C. 'Ile Enresen j/\linbe 1. C. Ifflller

27 Jnr. 33/62 A. -TS sttsrå Trygve Brtteli, Sf erselseprteæntet. SB herr sttsråen kjenner til ble et i regjeringsknfernse 4. Jnur.å. besluttet t sjefen fr Sferselseprteentet heretter skl tiltre Regjeringens sikkerhetsutvlg st t et skl freæs tilråing t hn skl vere./ fst ele v Frsvrsrået. X enne frbinelse tillter en seg å sene gjenprt v brev v 8. sseber 1961 øterningen i Sikkerbsts utvlget. Tilråingftitlkgl. reslusjn t sjefen fr Sferselseprteentet skl vre fst ele v Frsvrsrået vil bli freæt v Sttsinisteren æ et første. sl, 13. Jnur Anres Anersen