Stortingsmelding om den nasjonale rusmiddelpolitikken. Forløp og kunnskapsoppsummering: tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stortingsmelding om den nasjonale rusmiddelpolitikken. Forløp og kunnskapsoppsummering: tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering"

Transkript

1 Stortingsmelding om den nasjonale rusmiddelpolitikken Forløp og kunnskapsoppsummering: tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering Amund Aakerholt (KORFOR) Sverre Nesvåg (KORFOR), faglig ansvarlig 1

2 1 Innledning I brev datert 14. desember 2010 fikk Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) tildelt oppgaven med å utarbeide et grunnlagsdokument til den planlagte Stortingsmeldingen om den nasjonale rusmiddelpolitikken. Dokumentet skulle omfattende følgende tema: 1. Oppdatere det datagrunnlaget som dannet utgangspunktet for IRIS sin evaluering av Rusreformen i 2006, med særlig vekt på utviklingen i kommunene i perioden 2006 til Foreta en oppsummering av den forskningsbaserte kunnskapen vi har om den betydningen tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering har for kvaliteten av behandling av rusmiddelavhengighet. 3. Beskrive det antall typiske forløp som trengs for å fange den variasjonsbredde som finnes i forhold til rusrelatert problematikk. I denne rapporten presenterer vi først en generell introduksjon til temaet forløp i forhold til rusrelatert problematikk. Deretter presenterer vi det antallet typiske forløp som vi mener må beskrives for å dekke den variasjonsbredde vi finner innen rusrelatert problematikk i Norge i dag. Så følger resultatene av den kunnskapsoppsummeringen som er beskrevet i oppdragets del 2. Rapporten avsluttes med våre innspill til hvilke konsekvenser vi mener denne kunnskapsoppsummeringen bør få for utviklingen av hjelpetilbudet til rusmiddelavhengige i Norge. 2

3 2 Grunnlaget for forløpstenkningen i rusbehandlingen 2.1 Samfunnsorientert rusbehandling Den endringen i synet på avhengighet som utviklet seg ut over på 80-tallet, førte til en økt interesse for å revurdere forutsetningene for god kvalitet i behandlingen. Interessen for læringsteoriske perspektiver på forståelsen av rusmiddelmisbruk og avhengighet, førte også til en utvidet interesse for den sosiale og kulturelle konteksten som behandlingen foregikk innenfor og samspillet mellom behandling og prosesser i pasientens sosiale og kulturelle miljø. Dette hadde i starten størst konsekvenser for innholdet i døgnbehandlingstilbudene, blant annet med større vekt på familiebehandling, utvikling av sosiale mestringsferdigheter og i utviklingen av polikliniske behandlingstilbud. Men så smått begynte også en utvidet forståelse av behandling ut over de spesialiserte behandlingstilbudene å gjøre seg gjeldene. Konteksten for behandling og den utvidete behandlingsprosessen var for eksempel temaet i en sentral bok av Rudolf Moos og kolleger fra 1990 (Moos, Finney, & Cronkite, 1990). Men selv her blir utvidete community-oriented treatment programs bare omtalt i et kort avsnitt. Det vises til noen eldre studier der det dokumenteres gode effekter av det som omtales som integrerte behandlingsprogram, utvidede rehabiliteringsprogram og samfunns-forsterknings (reinforcement) program (Azrin, Sisson, Meyers, & Godley, 1982). Omtalen av disse programmene framstår imidlertid mer som alternative arenaer for behandling, enn som et integrert behandlingsforløp der både institusjonsbaserte og samfunnsbaserte behandlingsinnsatser inngår. Vi er altså et godt stykke unna en tanke om helhetlige og kontinuerlige tjenestetilbud. Sju år senere ga Moos igjen ut en sentral bok om kvaliteten på behandlingsprogram innen psykisk helsevern og rus (Moos, 1997). I denne boken fikk de utvidete community - programmene en langt mer omfattende omtale. I bokens appendix gjengis både den såkalte Ward Atmosphere Scale, som Moos er mest kjent for, og den mindre kjente Community- Oriented Programs Environment Scale. Både forkortelsen på skalaen, COPES, og subskalaer som involvering, støtte, autonomi, praktisk orientering og organisering, er uttrykk for nyorienteringen innen rusbehandlingen. Men selv i denne boken fra 1997 blir de institusjonsbaserte og de samfunnsbaserte behandlingsprogrammene omtalte hver for seg og sammenlignet med hverandre. Bakteppet er fremdeles ønsket om å redusere kostnader uten å redusere behandlingskvaliteten. Spørsmålet som stilles, er i hvilken grad poliklinisk behandling og samfunnsbaserte program kan erstatte lang og dyr institusjonsbehandling. Mens 70-tallets reformbølge innen psykisk helsevern var preget av radikal faglig ideologi om psykiatriske pasienters samfunnsposisjon, ble 90-tallet mest preget av kravet om reduserte kostnader. I studier fra denne perioden dukker det opp nye begreper som carve out og Managed Behavioral Health Care. Dette er strategier for systematisk gjennomgang av alle brukere innen store amerikanske tjenestesystem, som Medicaid, med sikte på å redusere kostnadene uten å redusere tjenestekvaliteten. Strategiene gikk i hovedsak ut på å redusere bruken av dyre institusjonsopphold og øke bruken av polikliniske tjenester og lavterskel-tjenester i 3

4 lokalsamfunnene. I to studier av Shepard og kolleger analysertes konsekvensene av en slik carve out i staten Massachusetts. Studiene viste at kostnadene ble kraftig redusert, at flere brukere fikk tilgang til tjenestene og at det ble bedre kontinuitet i tjenestetilbudet (Shepard, Daley, Ritter, Hodgkin, & Beinecke, 2001), men også at antallet re-innleggelser økte kraftig (Shepard, Daley, Ritter, Hodgkin, & Beinecke, 2002). I forskningslitteraturen ellers fra denne perioden, er det særlig bruken av såkalt case management som omtales. I et prosjekt i San Francisco i perioden , var formålet å styrke tilgjengelighet til primære helsetilbud for pasienter med omfattende og sammensatte behov (Brindis, Pfeffer, & Wolfe, 1995). Studien viste at det gjennom hele prosjektperioden ble opprettholdt sterke barrierer for økt tilgang til tjenester for denne pasientgruppen. Graden av suksess var sterkt avhengig av den ekstraordinære innsats som den enkelte case manager klarte å legge inn i arbeidet. En sammenlignende studie av implementeringen av case management organisering i USA, Nederland og Belgia nesten ti år seinere (Vanderplasschen, Rapp, Wolf, & Broekaert, 2004) viste at metoden fremdeles var relativt lite brukt. Men nå kunne en vise til at implementeringen hadde vært vellykket i de tilfellene der en hadde vært tro mot organisasjonsmodellens ulike elementer (high fidelity), hadde sørget for god opplæring og veiledning, hadde gitt den nødvendige administrative støtten, hadde organisert seg i større team (og ikke bare som enkeltstående case managere) og hadde integrert case manager rollen i et større helhetlig tjenestesystem. I slike tilfeller kunne en vise til gode resultater, både i form av bedre tilgjengelighet og mer omfattende bruk av tjenester, bedre retensjon og bedre outcome. En naturlig forlengelse av den samfunnsorienterte rusbehandlingen er interessen for hvordan hjelpesystemer utenom den spesialiserte rusbehandlingen kan bidra til endring av rusmiddelbruksvaner og avhengighet. Vi har allerede nevnt den gryende interessen for de lokalsamfunnsbaserte tjenestene slik dette for eksempel kommer til uttrykk i Moos sine bøker fra tidlig 90-tall. Ti år seinere kom det to bøker som utvider dette perspektivet ytterligere. Den ene var en grundig gjennomgang av den rolle selvhjelpsgrupper kan spille i endring ut av rusmiddelavhengighet (Humphreys, 2004). Mens mye av den tidligere forskningen på effekten av slike grupper var preget av ideologiske bias og svake design, og ofte ble lest med ideologiske bias med motsatt fortegn, var Humphreys` bok en faglig solid og nøktern bok om hvilket potensial slike grupper kan ha, isolert sett og ikke minst i interaksjon med det profesjonelle behandlingssystemet. Faktisk var dette siste temaet for hele det siste kapittelet i boka. Den andre boka fra samme periode (Miller & Weisner, 2002) er en redigert bok om hvordan eksisterende helse- og sosialsystemer kan engasjeres i identifikasjon og intervensjoner rettet mot rusrelatert problematikk. Boka tar opp så vidt favnende system som primærhelsetjenester, sosialtjenester, akuttavdelinger i sykehus, spesialiserte psykiske helsetjenester, skolesystemer, arbeidsplasser og fengselsvesen. På samme måte som i boka om selvhjelpsgrupper, er de fleste av bidragene i boka både opptatt av disse systemenes selvstendige bidrag og hvordan de kan spille sammen med de spesialiserte rusbehandlingstjenestene. De fleste av bidragene viser til hvilke potensial det vil ligge i å engasjere disse systemene, og hvor sørgelig kort en har kommet i å utnytte dette potensialet. Det oppsummerende avslutningskapittelet legger hovedvekten på de begrensninger som den spesialiserte rusbehandling har for å skape varige endringer og på behovet for å utvikle integrerte og kontinuerlige behandlingssystemer. Og da 4

5 er vi over i en tenkemåte som har fått stor innflytelse på rusmiddelforskningen de siste ti årene. 2.2 Rusrelatert problematikk: mange typer problem mange typer forløp Rusmiddelbruk leder til problem av ulik karakter og alvorlighet. Variasjonen i rusrelatert problematikk er knyttet til: Ulike typer problem som fysiske og psykisk helseproblemer, sosiale og økonomiske problemer, volds- og kriminalitetsproblemer osv. Problem knyttet både til engangsbruk, til bruk over en avgrenset tidsperiode og til bruk over lang tid Problem opplevd av både den som bruker rusmidlene, av pårørende og andre nærstående, av større fellesskap og av samfunnet For den enkelte vil vi dermed kunne observere rusrelatert problematikk som samlet kan beskrives å variere fra avgrensede skader som følge av enkeltepisoder med bruk av rusmidler, via mer sammensatt problematikk som følge av en skadelig bruk av rusmidler over en avgrenset tidsperiode, til komplisert problematikk knyttet til langvarig og omfattende rusmiddelbruk. I det første tilfellet vil framtidig skade kunne unngås, om den det gjelder, legger om sine rusmiddelvaner i en mindre risikofylt retning. I slike tilfeller gir det best mening å omtale rusmiddelvanene som en del av personens livsstil. Denne kunnskapsoppsummeringen retter seg ikke mot denne typen rusrelaterte problem. I det andre og siste tilfellet vil begrepet avhengighet være mer relevant. I denne kunnskapsoppsummeringen vil begrepet avhengighet bli brukt om et fenomen med både nevrobiologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle sider. Kjernen i fenomenet rusmiddelavhengighet vil bli forstått som en atferd (bruken av rusmidler) som er mer eller mindre låst fast i et mønster, som følge av ulike grader av påvirkning fra arvelige disposisjoner, hendelser og relasjoner i fosterlivet, tidligste barneår og senere i livet. De arvelige disposisjonene kan både være knyttet til reaksjonsmønstre på selve rusmidlene og til personlighetstrekk, andre arvelig disponerte lidelser og atferdsmønstre som gir videre sårbarhet for overdreven rusmiddelbruk. Hendelser, relasjoner og tilhørighet i sosiale og kulturelle fellesskap i alle faser av livet, spiller sammen med og endrer de arvelige disposisjonene (epigenitikk), påvirker utviklingen av personlighetstrekk og lidelser, og etablerer atferds- og forståelsesformer (subjektive tolkingsrammer) som begrenser personens opplevde handlingsalternativ. Utviklingen av rusmiddelavhengigheten vil dermed kunne ha mange grunnlag (for eksempel med en sterkt varierende grad av arvelig disposisjon), og ha mange startpunkt, varierende fra i tidlige ungdomsår, i ung voksen alder, i senere voksen alder og til i langt senere i livet. Rusmiddelavhengigheten kan også ha mange typer konsekvenser. Den ene formen for konsekvenser er de vi har omtalt som rusmiddelrelaterte problemer. Disse oppstår ikke som en direkte følge av avhengigheten i seg selv, men som en følge av den rusmiddelbruk og øvrige livsstil og livssituasjon som den aktuelle graden av fastlåst atferdsmønster og forståelsesform bringer den rusmiddelavhengige inn i. 5

6 Den andre hovedformen for konsekvenser er knyttet til selve avhengigheten. De faktorer som påvirker utviklingen og graden av fastlåst atferdsmønster og forståelsesform, er også de faktorer som er avgjørende for hvor vanskelig det vil kunne bli å endre mønster og form, og dermed avhengigheten av rusmidler. Avhengighetsbehandling må dermed også direkte eller indirekte forholde seg til alle disse faktorene, om behandlingen skal bli effektiv. Det krever en brei faglig tilnærming. Det krever også at en har en utvidet forståelse av begrepet behandling. I denne oppsummeringen vil begrepet behandling bli brukt om alle profesjonelle bidrag til å hjelpe en rusmiddelavhengig person til å redusere sin avhengighet og redusere og/eller mestre sine rusrelaterte problem. Videre vil vi være opptatt av hvordan de profesjonelle bidragene spiller sammen med bidrag fra pårørende og andre nærstående, og med bidrag fra selvhjelpsorganiserte hjelpetilbud. 2.3 Self-change og det profesjonelle hjelpetilbudets rolle I de senere år har det kommet flere studier som tar opp temaet self-change eller egenendring. Begrepet er litt merkelig siden en hver endring av atferd, inkludert bruk av rusmidler, nødvendigvis må utføres av atferds-aktøren selv. I litteraturen er imidlertid begrepet brukt om endringsprosesser der profesjonelle behandlingssystemer ikke har vært involvert i prosessen. Litteraturen bygger på kunnskapen om de store forskjellene mellom populasjoner i og utenom det formelle behandlingssystemet (Klingemann & Sobell, 2007). Ofte drøfter en vanskelighetene med å etablere et klart skille mellom de to populasjonene, men tar ikke inn over seg spørsmål som: Hva med de som har vært i kontakt med spesialisert rusbehandling på et tidlig tidspunkt men som først endrer vaner langt senere, de som har vært i kontakt med andre profesjonelle hjelpesystemer der rusbruken har vært et tema, de som har vært i kontakt med andre profesjonelle hjelpesystemer for problem som de selv har relatert til sine rusvaner men uten at dette har vært uttalt i kontakten, de som har vært i kontakt med selvhjelpssystemer eller de som har fått påpekninger og/eller støtte fra arbeidsplassen, fra venner eller fra pårørende? I boka til Klingemann og Sobell presenteres et perspektiv på selfchange som et fenomen som empirisk lar seg adskille fra de som får hjelp, i betydningen profesjonell spesialisert rusbehandling, og så studeres omfanget og karakteren av slike adskilte self-change prosesser. En reiser det metodologiske problemet om reliabiliteten av selvrapportering, men bare i forhold til rusbruk og annen endring i vaner og livssituasjon, men ikke spørsmålet om i hvor stor grad undersøkte personer rapporterer betydningen av påpekninger og støtte fra andre. En kommenterer for eksempel ikke at det som oftest oppgis som trigger til endring, er egen kognitiv evaluering av fordeler og ulemper, mens det som oppgis som viktigste faktor i vedlikehold av endring er sosial støtte. I stedet for å stille det viktige spørsmålet om hvordan profesjonell behandling best kan bidra til å styrke selvendring, blir en opptatt av å forstå selvendring som isolert fenomen som primært må anerkjennes av det profesjonelle hjelpeapparatet som en alternativ vei. Kun på et område tar boken opp det temaet tittelen på boka annonserer: hvordan fremme selvendring ( promoting self-change ). Det gjelder i forhold til metoder for tidlig intervensjon som sikter mot å bringe en person fra en ignorerings- til en overveielsesfase. I vår sammenheng er det vel så interessant hvordan det profesjonelle hjelpeapparatet kan fremme selvendring hos personer med oppfattende avhengighetsproblematikk og gi støtte til personer som kjemper for å opprettholde en endret atferd. 6

7 2.4 Forløpstenkningen i rusfeltet Selv om nok forløp, eller karriere, var etablerte begrep innen rusfeltet også tidligere, er det artikkelen til McLellan og kolleger fra 2000 (McLellan, Lewis, O'Brien, & Kleber, 2000) som klarest markerer et skifte i synet på avhengighet og hvordan det profesjonelle hjelpeapparatet bør forholde seg til dette problemet. I artikkelen blir avhengighet sammenlignet med andre kroniske lidelser i forhold til årsaker, utvikling og behandlingsbehov. Man finner så mange likheter at McLellan og kolleger mener at avhengighet bør ses på som en kronisk medisinsk sykdom ( illness ). Samtidig er begrepsbruken i artikkelen lite konsistent. Det er faktisk kun i tittelen en bruker begrepet illness. Ellers brukes begrepet disorder og i stedet for å si at avhengighet er en kronisk sykdom, er formuleringen at avhengighet har så mange likhetstrekk med andre kroniske lidelser, at det bør ses på og behandles som om det var en kronisk lidelse. Dette er ikke bare språklig flisespikkeri. For det første er det mange forfattere som har pekt på den store variasjonen i varigheten av rusmiddelmisbruk hos avhengige personer. Best er dette studert i forhold til alkoholavhengighet. I en gjennomgang av de siste ti-års alkoholforskning oppsummeres funnene slik (Willenbring, 2010): Dersom en undersøker omfanget av alkoholproblemer i befolkningen (hovedsakelig den amerikanske) finner en at 70 prosent har milde til moderate problem. Tre fjerdedeler av de som har et alkoholproblem kommer seg ut av problemene uten hjelp av profesjonell behandling eller selvhjelpsgrupper. En sammenlignende studie av situasjonen i Sverige og Canada (Blomqvist, Cunningham, Wallander, & Collin, 2007), viste tilsvarende tall. Blant de som oppfylte tre av sju kriterier for avhengighet i ICD10, var det bare en av fem som hadde hatt kontakt med det formelle hjelpeapparatet. For å komme opp i over 50 prosent med slik kontakt, måtte man opp i fem av sju kriterier. Tilsvarende viser Heyman (Heyman, 2009) til flere gjentakende amerikanske befolkningsstudier, som viser at jevnt over 60 prosent av de som oppga et drug problem på første målepunkt, oppga å ikke ha et slikt problem ( remitted ) på andre målepunkt (to til fire år senere). Dette var for eksempel dobbelt så mange som for de fleste psykiske lidelser. Denne forskjellen mellom behandlingspopulasjoner og befolkningspopulasjoner er viktig når man skal vurdere variasjonen i varigheten av avhengigheten. For det andre er det ikke enkelt å forstå hva ulike forfattere legger i begrep som kronisk, sykdom, forstyrrelse, lidelse og remisjon. Vi mener følgende formulering av McKay (James R. McKay, 2009b) gir den beste beskrivelsen av hva vi snakker om: There is now widespread acceptance that addiction is often a chronic problem characterized by increased vulnerability to relapse that can persist over many years, particularly among those who have entered the formal treatment system. Clearly, this does not mean that addiction has all the same characteristics as other chronic medical disorders, such as hypertension, diabetes, or asthma. The course of these disorders can be significantly altered by change in behaviour, but in most cases, it is not possible to send them into remission by stopping a particular behaviour, as is the case with alcohol and drug dependence. Rather, addiction looks like a chronic disorder in many cases because of the high probability of relapse early in recovery and the certainty of long-term heightened vulnerability to relapse. Det er med denne presiseringen i bakhodet vi bør vurdere den voksende litteraturen om forløp blant personer med alvorlige avhengighetsproblem. Begrepet forløp kan brukes om både behandlingsforløp og problemforløp. Men mest meningsfullt er det å ta utgangspunkt i personens totale livsløp, der både endringer i problembelastning og ulike behandlingsinnsatser kan relateres til personens øvrige 7

8 livssituasjon. Den mest helhetlige beskrivelsen av dette perspektivet finner vi i en artikkel av Hser og kolleger fra 2007 (Y. I. Hser, Longshore, & Anglin, 2007). I denne artikkelen beskrives en rekke sentrale analytiske begrep til bruk i beskrivelser, analyser og kategoriseringer av livsløp. Trajectories ( baner eller stier ) brukes som betegnelse på sentrale trekk ved unike livsløp som så kan samles i beskrivelser av kategorier av typiske forløp, dvs. et antall forløp som fanger variasjonsbredden i livsløpene til en gitt populasjon. Turning points (vendepunkt) brukes om punkt i et trajectory der en kan observere at utviklingen tar en ny retning. Critical events (betydningsfulle hendelser) brukes om hendelser i personens liv som viser seg å ha stor betydning for det videre forløpet, enten umiddelbart eller sammen med andre hendelser, på et seinere tidspunkt. Sosial kapital brukes om de samlede ferdigheter og egenskaper som en person besitter eller utvikler og som kan investeres i egen atferdsendring og i endringer av relasjoner til andre. De fleste studier av slike forløp dreier seg om personer med alvorlig og langvarig avhengighet. En studie av nesten 1300 personer rekruttert fra behandlingstiltak i en stor by (M. Dennis, Scott, Funk, & Foss, 2005), viste at median varighet fra første til siste rusmiddelbruk var 27 år og at median varighet fra første behandlingskontakt til siste rusmiddelbruk var 9 år. Varigheten var lengst for menn, for de som debutterte tidlig og for de med mest omfattende psykisk komorbiditet. Hser og kolleger brukte begrepet om typiske forløp (trajectories) i en 33 års (!) oppfølgingsstudie av 471 mannlige heroinavhengige (Y. I. Hser, Huang, Chou, & Anglin, 2007). Tre typiske forløp ble identifisert: stabile høydosebrukere (278 personer), sent reduserende forbrukere (149 personer) og tidlige sluttere (44 personer). Denne studien er ofte vist til som illustrasjon av avhengighetens kroniske karakter, men tross alt er det altså 10 prosent av selv et så belastet utvalg som slutter tidlig og ikke begynner igjen. I en annen publikasjon på det samme materialet (Y. I. Hser, 2007), blir det vist at styrket mestringsevne og god behandling for de komorbide psykiske lidelser økte sannsynligheten for å bli stabilt rusfri. En studie av Weisner og kolleger (Weisner, Ray, Mertens, Satre, & Moore, 2003) av 784 rusavhengige viste også betydningen av å oppnå tidlig rusfrihet. De som oppnådde rusfrihet etter seks måneder i poliklinisk behandling hadde en langt høyere sannsynlighet for å være rusfri etter fem år, enn de som ikke oppnådde rusfrihet etter relativt kort tid i behandling. I tillegg til behandlingen, var det særlig tilknytning til et recovery-orientert sosial nettverk (selvhjelpsgrupper, venner og familie) som var avgjørende for om de som oppnådde tidlig rusfrihet skulle klare å holde seg rusfrie på lenger sikt. I en 16 års oppfølgingsstudie av 461 alkoholavhengige som en gang hadde søkt behandling (Moos & Moos, 2007b), ble det vist at de som faktisk kom inn i behandling hadde klart seg langt bedre i forhold til de som ikke kom inn i behandling. Etter 16 år var tilbakefallsprosenten 43 for de behandlede og 61 for de ubehandlede. Dette viser igjen hvor ulike forløp vi kan finne innenfor og mellom ulike grupper av rusavhengige. En generell betegnelse av avhengighet som kronisk lidelse er derfor klart misvisende. I en artikkel som overser denne variasjonen, med tittelen Managing addiction as a chronic condition (M. Dennis & Scott, 2007), gjengis allikevel et interessant bilde fra en tidligere studie (Scott, Foss, & Dennis, 2005) av de bevegelser mellom posisjoner som et utvalg på over 1300 rusavhengige personer foretok i løpet av en tre års periode. I løpet av denne 8

9 perioden var 83 prosent som beveget seg minst en gang mellom to eller flere av følgende posisjoner: fortsatt rusmiddelbruk i lokalsamfunnet, i remisjon i lokalsamfunnet, i fengsel og i behandling. 36 prosent beveget seg to ganger mellom posisjonene og 14 prosent tre ganger. På den annen side økte antallet som var i stabil remisjon i lokalsamfunnet fra 8 til 41prosent i denne perioden og 76 prosent av de som beveget seg inn i denne posisjonen, ble stabilt i denne posisjonen i løpet av denne tre-års perioden. En åtte års oppfølgingsstudie av de 1300 personene som Dennis og kolleger hadde publisert på i 2005 (M. L. Dennis, Foss, & Scott, 2007) viste også at endringstakten i forløpet for ulike sider av pasientens livssituasjon var svært forskjellig. Den fysiske helse ble sakte og bare minimalt forbedret. Den psykiske helse ble faktisk forverret i de første tre årene etter russtopp, men ble så klart forbedret. Den illegale aktiviteten stoppet neste momentant, mens den økonomiske situasjonen ble langsomt forbedret. Det var også interessant å merke seg at mestringsstrategiene endret karakter underveis i forløpet, men en nedgang i strategier som søke støtte og veiledning, kognitiv unnvikelse, emosjonell frakobling og aksept/resignasjon, og over på mer aktiv problemløsning. Dette viser hvor stor betydning det har å ikke bare se på stopp i rusmiddelbruk (vanlig definisjon av remisjon) men også på en rekke andre faktorer som må inngå i en breiere recovery-tenking. Det er denne recovery-orienterte forløpstenkningen som er lagt til grunn når vi nå presenterer 15 forløp som vi mener er typiske og som representerer den samlede variasjonsbredden av rusrelatert problematikk. 9

10 3 Typiske forløp 3.1 Grunnlag Vi presenterer her 15 forløp som forsøker å fange variasjonen innen rusbehandlingsfeltet. Utgangspunktet for forløpene har vært egne kliniske erfaringer og samarbeidende instansers kliniske praksis. Amund Aakerholt er ansvarlig for utformingen. I utformingen har vi samarbeidet nært med brukere, ansatte i TSB - særlig Rogaland A-senter, tjenesteytere i Stavanger kommune, fastlege/stipendiat ved UiB og ruskonsulentene i Avd. unge voksne som er knyttet opp mot Mottaks- og observasjonsavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus. Vi har like mange kvinnelige som mannlige forløp selv om fordelingen innen TSB viser klart høyere andel menn. Videre har vi tatt utgangspunkt i debutalder eller alder ved første kontakt med hjelpeapparatet. Utover dette har vi tatt med en del særskilte forhold som ofte går igjen i behandling og oppfølging av personer med rusproblemer. Viktige faktorer i de fleste forløpene er grad av komorbiditet for psykisk lidelse og sosiale problemer knyttet til oppvekst og sosialt miljø. Kognitiv fungering og ikke ubetydelige arvelige komponenter er også viktige medierende faktorer i forløpene. Videre har vi vektlagt barn av rusmisbrukere og forhold til ektefelle /partner som betydningsfulle faktorer i flere av forløpene. I framstillingene er utfordringer knyttet til samhandling mellom ulike systemer og behandlingsinstanser blitt et gjennomgående tema. Med tanke på senere å kunne beskrive ideelle forløp har vi i denne framstillingen valgt å ha en åpen slutt på historiene. Med utgangspunkt i de 15 forløpene foreslår vi fem hovedkategorier innen rusbehandlingsfeltet: 1. Personer med tidlig debut (10-12 år) og vanligvis med omfattende og alvorlig tilleggsbelastning. Komorbiditet for psykisk lidelse kan enten være en av flere grunner til utvikling av avhengighet eller en følge av misbruksutviklingen. Vil kreve omfattende behandling og oppfølging. Usikker prognose. 2. Personer som debuterer i ungdomsskoleårene (14 ½ ), med varierende grad av tilleggsbelastning og med et omfattende rusmisbruk som går over i vanlig bruk etter tenårene. Utfallet vil avhenge av om mulige tilleggsproblemer avhjelpes eller komorbide lidelser behandles, personens evne til å nyttiggjøre seg egen sosial kapital og evne til å tilpasse bruk av rusmidler til nye sosiale situasjoner (f.eks. det å ikke ta med drikkevaner fra russetiden eller studietiden inn i familielivet). 3. Personer som debuterer i ungdomsskoleårene (14 ½ ), oftest med alvorlige tilleggsbelastninger og med et omfattende rusmisbruk som etter hvert får et kronisk eller vedvarende preg. Utfallet vil avhenge av om komorbide lidelser behandles og 10

11 personens evne til å nyttiggjøre seg egen sosial kapital. Eventuell mangel på sosial kapital og /eller kognitiv dysfunksjonalitet vil spille inn her. 4. Personer som av ulike grunner tar kontakt med primærhelsetjeneste eller legges inn på somatiske avdelinger som voksne, men med betydelig forbruk /misbruk av alkohol og/eller legemidler. En del henvises TBS. Kan framstå som rimelig velfungerende mht familie og arbeid, men ofte med skjulte problemer innen begge områdene. Misbruket kan enten være vanlig forbruk som har økt vesentlig eller fungere som medisin mot ulike livsproblemer. Prognose vil avhenge av om både rusproblemer og ulike andre problemer (for eksempel depresjon) knyttet til rus behandles, og om familie- og arbeidsperspektivet ivaretas. 5. Eldre som primært henvises primærhelsetjenesten p.g.a. somatiske lidelser eller livskrise (tap av ektefelle, plutselig uten de rammer jobben gav), men hvor bruk av alkohol og/eller legemidler har tatt av. Prognosen kan være god dersom dette er en reaksjon på ny livssituasjon og behandling eller hjelpetiltak iverksettes raskt. For noen kan meningsfull aktivitet være tilstrekkelig for å bryte et helseskadelig reaksjonsmønster. Når det gjelder personer som med langvarig høyt forbruk av rusmidler som så akselererer i pensjonsalderen, vil prognosen være mer usikker og noen vil trenge omfattende pleie- og omsorgstilbud forløp Forløp 1, mann kalt A Da A var 14 sa venner av ham til en de kjente i utekontakten (UK) at A sliter, er deppa og at noen må gjøre noe. Etter litt prøving og feiling får UK A i tale og starter en dialog. A er skeptisk til å snakke om vanskelige ting, men får etter hvert tillit til en kvinnelig ansatt i utekontakten. Han sier at hjemme er det bare rot og at han foretrekker å være ute. Han bruker alkohol og hasj som eldre kompiser skaffer. Han kjøper hasj når han har råd, men blir også spandert på. Når han røyker hasj føler han seg litt mer ovenpå. Far drikker en god del i sine friperioder, men er ellers ok. Mor både stresser og er deppa. Når far ikke er hjemme kan hun slå både A og hans yngre søsken. Derfor trekker A ut, men er bekymra for sine 2 småsøsken. A begynte med alkohol og tobakk i 12-årsalderen. Noen eldre gutter i nabolaget har alltid forsynt ham. A vegrer seg for å si mer om dette. På samme alder forsøkte han å sniffe, men foreldrene oppdaga det og trua med å sende han vekk. Han slutta derfor. Det kommer også fram at noen fra barnevernet snakka med han omtrent på samme tid, men ingenting skjedde. A greide seg rimelig bra på barneskolen. Han sier at klassestyrer var ok og at hun brukte mye tid på han. Det går svært dårlig med A på ungdomsskolen og bruk av rusmidler tiltar. Utekontakten får lov av å snakke med foreldre og lege. Denne forslår utredning på BUP. Samtidig sender UK bekymringsmelding til barnevernet. Alle opplever A som deprimert. BUP henviser 11

12 foreløpig til barnevernet pga rusmisbruket. Barnevernet setter inn hjelpetiltak i form av MST. Foreldrene tar imot tilbudet, men greier ikke å følge opp A. Etter mye diskusjon med alle involverte, inklusive foreldre og etter mildt press fra barnevernet samtykker A i å ta imot tilbud på ungdoms/barneverninstitusjon (LOST 6-3). A nærmer seg da 17 år. Han begynte på grunnkurs etter ungdomsskolen, men fullførte ikke på grunn av mye fravær. Stort sett var han sammen med eldre venner og var litt involvert i småkriminalitet sammen med dem. Faren hadde forsøkt å finne jobb til A, men dette strandet. A begynner med amfetamin og legemidler når han har permisjon fra institusjonen. Etter vel 6 måneder på tiltaket rømmer han fordi ingen skjønner noen ting. Før han blir forsøkt hentet tilbake rekker A å stjele en bil og skader seg i utforkjøring. Kjøringen skjedde i amfetaminrus. A blir liggende på sykehus i noen måneder, men kommer seg. Imidlertid blir han medisinert for smerter og opplever at pillene tar vekk alt han grubler på. Påtalemyndighetene reiser sak og A får en betinget dom da han legger alle kortene på bordet og sier at han vil ta imot behandling. Imidlertid ønsker han ikke mer kontakt med barnevernet og de avslutter oppfølgingen når A fyller 18. Foreldrene skiller seg på samme tid. Far flytter til Sverige og begrenser alkoholbruken. Mor får ny samboer og etter hvert barn med denne. I følge barnevernet fungerer mor og den nye familien rimelig bra. Etter sykehusoppholdet lar mor ham bo hjemme en stund, men A kommer stadig i konflikt med mors samboer. A greier ikke å stoppe bruk av smertestillende legemidler og kjøper Temgesic illegalt. Blir ofte boende i ruskåker i dagevis og setter sitt første skudd med heroin. Tar noen tilfeldige dagsjobber i gode perioder. Samtidig er A henvist ruspoliklinikk av mors fastlege. A sa ja til behandling da han fikk betinget dom og møter, om noe motvillig, til vurderingssamtaler. På grunn av As unge alder får han raskt tilbud om avrusings- og utredningsopphold. A avbryter oppholdet etter 2 uker, flytter hjemmefra og går til NAV for å be om bolig. Under mottakssamtale får han tilbud om midlertidig hospitsplass i påvente av plass i overgangsbolig. Saksbehandler oppfordrer ham til å fortsette i rusbehandling og å snakke med ruskonsulent. A får innvilget sosialstønad, men melder seg ut fra resten. Han bor dels hos venner, dels reiser han til hovedstaden og dels til Danmark. Havner i miljø med mannlige prostituerte. Etter overdose blir han innlagt på psykiatrisk akuttavdeling. Far får beskjed og kommer og tar med seg sønnen tilbake til hjembyen. Han mener gutten er sjuk og tar kontakt med legevakt. Både legevakt og akuttavdelingen i hovedstaden sender henvising til det lokale DPS. A blir rakst tatt imot til vurderingssamtale. Legen som tar imot mener A er deprimert, men at han må til rusbehandling først. Blir på nytt henvist ruspoliklinikk. Far må tilbake på jobb og A havner på hospits. Han møter opp til noen timer på poliklinikk, men uteblir ofte. Poliklinikken henviser til rusbehandling på institusjon, men sier at A må vente ca 6 måneder. A greier seg på sett og vis med noen samtaler på poliklinikk, litt kontakt med NAV og noe kontakt med mor og far, men stresser for å finne et sted å bo. Ønsker ikke hospits. Får til slutt leie et rom hos noen bekjente som er nokså streite. Etter lange diskusjoner med NAV, behandler på poliklinikk og utleier greier en å formalisere leieforholdet slik at NAV får en gyldig leiekontrakt og kan dekke husleien. A holder nesten på å gi opp. 12

13 A oppdager at hans yngre bror har begynt å flørte med hasj. Han prøver å snakke broren til rette og tar det opp med mor. Broren ler og mor blir rasende på A. Mor mener A forleder broren. As rusing tiltar. Etter noen måneder får A plass på institusjon. Her blir han konfrontert med sine prostitusjonserfaringer og stikker av. Drar til Sverige og får bo hos far mot at denne holder streng kontroll og at A har noe å gjøre på dagtid. A får jobb som hjelpemann på en bil, men sliter med å stå i dette en hel dag. Det er første gang A er i en sammenhengende jobb, men både han og far ser at dette ikke vil holde lenge Etter en tid kontakter far ruspoliklinikken og han, A og behandler ved poliklinikken begynner å diskutere nye tiltak. De ser at første institusjonsopphold kom svært uheldig ut. Det søkes om behandling på en annen institusjon, og de som leide ut rom tidligere går med på at A får bo der under forutsetning av tett oppfølging fra poliklinikk og NAV. Behandler ved poliklinikk tar tak i As depresjon og nærmer seg forsiktig det som kan være overgrep begått av eldre venner. A ruser seg fortsatt men prøver å begrense så godt som mulig. Det etableres ansvarsgruppe, tas initiativ til individuell plan og kriseplan i tilfelle institusjonsbehandlingen avbrytes. Ansvarsgruppen består av A, behandler, ansatt i UK, som A alltid synes har vært ok, lege, NAV og far (i sine friperioder). Etter 2 måneder får A plass på institusjon. A ønsker å flytte til Sverige og far når han har fullført behandlingen. Han vil også at broren skal følge med. Ansvarsgruppen tenker at dette kan være en løsning, men oppfordrer A til å tenke gjennom dette grundig i løpet av behandlingen. Bl.a. har han mye å ta igjen når det gjelder skolegang. Forløp 2, kvinne kalt B B blir som åring henvist ruspoliklinikk for utredning av rusproblemer og mulig overgrepsproblematikk. Samtidig har BUP startet utredning vedrørende mulig ADHD. B bor på barneverninstitusjon. B har vært under barnevernets omsorg siden års alder. Først i 3 forskjellige fosterhjem og de siste årene på barnevernsinstitusjon. Problemene til B startet i 11 års alder med utagering, utprøving av alkohol, jevnlig bruk av tobakk og dropout fra skole. Begge foreldrene har omfattende rusproblemer, men var i en stabil periode da B begynte på barneskolen. Mormor tok seg mye av B mens hun vokste opp, bl.a. bodde B hos mormor når foreldrenes rusing tok overhånd. B har to eldre søsken som bor i fosterhjem. Disse fungerer rimelig bra. Da B var 10 år ble mormor alvorlig syk og døde rett før B fylte 11. B har slitt ut flere fosterhjem, (dvs.: fosterhjemmene sa opp kontrakten) og må nå holdes i strenge tøyler. Hun begynte å prøve ut hasj sommeren før start på ungdomsskole mens hun var på ferie i Danmark sammen med fosterforeldrene. Siden har hun brukt ulike illegale rusmidler i tillegg til alkohol, alt avhengig av hva mannlige kompiser har tilbudt henne. B har alltid likt å være tøff og en av gutta og har aldri hatt nære venninner. Hun opplever guttene som venner og ikke som mulige seksualpartnere. Fram til 16-års alder har rus, tyveri, 13

14 mobbing og slåssing med andre jenter vært en del av spenningssøkende atferd. Rusmisbruket økte fram til B kom på institusjon som 16-åring og var mer under kontroll fram til 18 års alder. B fullførte grunnskolen og grunnkurs mask. og mek. Hun kunne tenke seg å bli bilmekaniker eller langtransportsjåfør, men greide ikke å fullføre VK 1. ADHD-utredningen stopper opp da det blir vanskelig både å få B til å samarbeide og å innhente komparentopplysninger fra B sin barndom. Ruspoliklinikken overtar hovedansvaret for oppfølging på spesialistnivå og begynner å tenke på oppfølging etter 18 år. En ser for seg omfattende behandling på rusinstitusjon, helst et tiltak beregnet for kvinner. Det blir opprettet ansvarsgruppe med representanter både fra NAV, kommunal rusomsorg, poliklinikk og barnevern. Imidlertid ønsker B å bli kvitt alle og bo for seg selv når hun fyller 18, og den offentlige omsorgen opphører på det tidspunkt. B kutter samtidig ut kontakten med ruspoliklinikken og slår seg sammen med en venn. Denne er på vei inn i et opiatmisbruk. B lever på sosialstønad, men møter ikke opp når ansvarsgruppen inviterer til møte. Spesialisthelsetjenesten forholder seg avventende. B introduseres for heroin og begynner etter hvert å bytte sex mot stoff. Vennen tilbyr henne også til andre i bytte mot stoff. Etter et snaut år oppdager B at hun er gravid i nesten 5.måned. Hun får panikk, setter en overdose og havner på sykehus. Kommunen fremmer vedtak om opphold på institusjon etter LOST 6-2a. Fylkesnemnda stadfester vedtaket. B er så sliten at hun knapt protesterer og møter ikke opp i nemnda. Når hun kommer til hektene klager hun på vedtaket og vil flytte til hjem til foreldrene. B og foreldrene har kun hatt sporadisk kontakt fram til nå. B får ikke medhold. Hun får en gutt som barnevernet overtar omsorgen for rett etter fødsel. Gutten har tegn på skader etter rusmisbruk under svangerskapet. B blir skrevet ut av institusjonen, men blir kort etter akuttinnlagt på psykiatrisk avdeling pga alvorlig depresjon og suicidalitet. Etter oppholdet flytter hun til foreldrene. Det er problematisk å bo der over tid, og B oppsøker NAV med tanke på jobb og bolig. Hun får nødhjelp og blir henvist til ruspoliklinikken for å komme i gang med utredning og behandling. Den tidligere ansvarsgruppen revitaliseres og kommunen forsøker å lage en tiltaksplan og å holde tak i B. Etter tvangstiltak og behandling på sykehus er B nokså «fed up av alle snakketiltakene. Hun vil ha lappen og en jobb og sier at rus ikke er noe problem. De vennene hun hadde før graviditeten har hun trukket seg vekk fra. Ruspoliklinikken mener dette ikke er tilstrekkelig og tar fram den tidligere tanken om behandling på institusjon for jenter. B blir sint, dropper alle avtaler og reiser til Danmark sammen med en ny venn som kjører langtransport mellom Norge og Kontinentet. Poliklinikken avslutter saken. Det går flere år før hjelpeapparatet hører noe fra B. Hun ble boende i Danmark og etablerte et kjæresteforhold til vennen. Da denne havnet i fengsel pga smugling reiste B tilbake til Norge. I Danmark hadde hun fått Subutex av lege og oppsøker nå hjelpeapparatet (NAV og lege) i Norge for å komme inn i LAR. B sine foreldre hadde overtatt et hus etter farfar og lar B bo i deres tidligere leilighet inntil videre. Ønsket om LAR-behandling blir møtt med mye skepsis fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen støtter B sitt ønske, etablerer ansvarsgruppe og begynner så smått å snakke med B om IP. I påvente av et endelig svar fra LAR begynner B 14

15 på heroin igjen. Til slutt blir B tatt inn i LAR og det fungerer bra til å begynne med. Imidlertid blir substitusjonsbehandlingen vedtatt stoppet da B vil til Danmark for å besøke kjæresten i forbindelse med hans prøveløslatelse. B kommer igjen på kant med hele systemet og drar. Hun kommer tilbake med sin kjæreste og begge blir boende i leiligheten B har overtatt. Kjæresten skaffer seg midlertidig jobb som snekker, og B greier å komme tilbake i LAR etter påtrykk fra kommunens rus- og psykiatritjeneste. Både B og vennen røyker litt hasj i ny og ne og bruker alkohol i helgene. Det er gjentatte diskusjoner med LAR-behandler omkring dette. Foreløpig velger LAR å beholde henne i programmet. Nå er B gravid. Hun ønsker å få en permanent ordning med foreldrene angående boligen og ser for seg at hun og vennen etablerer seg som vanlig familie. LAR og pasient diskuterer nedtrapping i forbindelse med graviditet, men det er mye usikkerhet knyttet til dette. B greier på et vis å samarbeide med ansvarsgruppen, men er usikker på om hun får den hjelpen hun mener hun trenger. Barnevernet har varslet undersøkelsessak i forbindelse med forestående fødsel og B lurer på om de må flytte til Danmark igjen. Forløp 3, mann kalt C C blir som 16 -åring innlagt på somatisk sykehus for pumping og følgende observasjon etter omfattende inntak av alkohol. Legen finner også spor etter benzodiazepiner og hasj. Avdelingen har som rutine å ha samtale med foreldre og pasient når pasientene er under 18 år. Det blir foreslått å henvise til ruspoliklinikk. C nekter, og foreldrene sier at dette er første gang noe slikt har skjedd. Samtidig vedgår de bekymring for C sin omgang med rusmidler, særlig hasj, og det miljøet C ferdes i. Etter litt diskusjon blir C enig med foreldrene i at de kan kontakte en psykolog de vet om og at C snakker med denne. C møter til 2 samtaler, men uteblir så. Til psykologen forteller C at det går bra på videregående (allmennfag), men at han kjeder seg litt. I helgene fester han som alle andre. Det med hasj skjedde en gang og foreldrene stresser alt for mye om hasjen. C har siden 14-årsaldren forsynt seg av fars barskap uten at noen har sagt noe. Tablettene hadde han fått av en venninne som hadde fått noen av sin mor. Venninnen var deppa etter brudd med typen og moren hadde gitt henne noen tabletter. Da C uteblir fra samtalene ringer psykologen foreldrene. Han sier at Cs atferd er nokså normal, men han vet at barnevernet har et godt foreldre-veiledningsopplegg. Kanskje foreldrene burde snakke med dem. Foreldrene er skeptiske, men etter ei helg hvor C overnatter hos en kompis (som foreldrene knapt kjenner) fra fredag til søndag kveld og er ganske sjaber når han kommer hjem ( gått helt greit, ikke gidd å bry dere ), kontakter de barnevernet og foreldretiltaket. Foreldrene får bekreftelse på at det er grunn til bekymring og blir med i veiledningsgruppa. De synes de får konstruktive tilbakemeldinger, mens også kritikk på en del av det har gjort når det gjelder C. Kanskje har de hatt for mye fokus på C sine 2 og 3 år yngre søstre og latt ham styre som han vil. Gutter er gutter sier far. Når C blir møtt på andre måter enn han er vant til begynner han å skulke skolen og henge på kjøpesentre. Festingen tiltar. Da han blir lagt inn for pumping for annen gang, innkaller 15

16 barnevernet til et stort møte hvor både hele familien, barnevernet og ruspoliklinikk innkalles. C opplever møtet som vanskelig, men ser også at alle bryr seg. Han går med på å snakke med en behandler på ruspoliklinikken hver fredag (barnevernet hadde også skissert mer alvorlige tiltak) og at han og foreldrene har møte med barnevernet en gang i måneden til å begynne med. Foreldrene sier at C skal få begynne med kjøreopplæring og kan få reise og besøke en onkel i USA til sommeren dersom han skjerper seg. Etter en lengre diskusjon om hva det betyr for C å skjerpe seg blir alle enige om et opplegg fram til sommeren. C fikk Amerika-turen etter fullført videregående og er på vei til å ta førerkort. Forløp 4, mann kalt D D blir som 16-åring henvist rusteamet ved DPS av Oppfølgingstjenesten og i samråd med D sin fastlege. Denne antydet depresjon. Henvisningen gikk først til BUP, men ble videresendt da en antok at rus var hovedproblemet. I løpet av ungdomsskolen (14 ½ år) begynte D å drikke i helgene og begynte raskt å prøve hasj og amfetamin. D har gode skoleresultater, men har alltid vært i opposisjon til skole og resten av systemet. Han er yngst av 4 søsken og beskrives som litt bortskjemt. Foreldre har hatt konflikter seg imellom og har diskutert separasjon. Hensynet til D holder dem imidlertid sammen. D møter, om enn noe motvillig, til vurderingssamtale. D vil ikke si noe om situasjonen hjemme. Helst ville han ha hatt et friår fra skole og jobba med et eller annet. En onkel jobber på båt og helst ville D også gjort det samme. Foreldrene er sterkt imot og vil at han skal studere som sine eldre søsken. D begynte på allmenn grunnkurs, mest fordi en kompis og dama hans også begynte der. Nå har imidlertid dama gjort det slutt, og D har derfor begynt å droppe ut. Det samme har kompisen. Han mener OT burde skaffe ham jobb og ser ikke helt poenget med å gå i behandling. Imidlertid stresser foreldrene og han er redd han blir hivd ut hjemmefra hvis han ikke møter. D møter til noen samtaler, uteblir fra andre og fortsetter og ruse seg, mest med alkohol og hasj, noen helger også med amfetamin. Sier at heroin ikke er noe for han og at han holder seg unna sprøyter jeg er ikke noe dophue. Da D får jobb på et trelastlager (via far til kompisen) kutter han ut samtalene. Synes det er teit å be om fri for å komme hit. Foreldrene er tilfredse med at D er i arbeid selv om de helst ønsket at han gikk på skole. D greier å holde jobben et års tid. Så blir han sparket fordi han kjører villmann med gaffeltruck inne på lageret, godt påvirket av ulike rusmidler. D blir politianmeldt, får en bot og beskjed om dom neste gang han bryter loven. Til tross for dette ruser D seg mer intenst på hasj. Han blir stadig mer deprimert og til slutt akuttinnlagt psykiatrisk sengepost pga overdose med alkohol og benzodiazepiner. Blir utskrevet og henvist rusteamet. Møter ikke, men blir lagt inn på nytt pga suicidfare. Det var foreldrene som fant han denne gangen også, nedkjørt på alkohol og piller. Rusteamet arbeider med institusjonsplass mens han er innlagt og 16

17 foreldrene får støttesamtaler. D får plass på en kortidsinstitusjon, men skrives ut fra sengeposten før plassen er klar. Ny runde med omfattende rusing før endelig avrusing og behandlingsplass. Politiet har noen nye saker på D, men lar dette ligge i påvente av behandling. D skriver seg ut etter en uke. Det var ikke sånn jeg hadde tenkt at behandling skulle være, sier han. D skaffer seg imidlertid en jobb og greier å holde på denne snaut et år. Da blir han tatt av politiet og får dom både for kjøp og salg, vinning og slagsmål i fylla. D kontakter rusteamet (via advokat) med spørsmål om 12 soning. Dommen er ikke lang nok til det, men teamet får til et opplegg med soning under vilkår (rusfrihet) og behandling på terapeutisk samfunn (TS) etter soning. Denne gang greier en å få til et koordinert opplegg og D får plass på TS rett etter endt soning. Etter 9 måneder på TS kontakter han onkel som kan tilby midlertidig jobb på en båt i kystfart. Personalet på TS er skeptisk til dette. De mener faren for å sprekke er stor i en slik jobb og oppmuntrer til å stå hele behandlingstiden ut. D protesterer, skriver seg ut og får jobb på kystbåt gjennom onkel. Til tross for noe drikking i frihelgene synes D så langt å fungere godt som sjømann. Forløp 5, kvinne kalt E. E blir henvist BUP-poliklinikk av familiens lege mens hun går i siste klasse på ungdomsskolen (16). I henvisningen angis konflikter på hjemmebane, tilhørighet til negative miljø og en del dropout fra skolen. E har gjennomgående middels karakterer på skolen, men lærerne mener hun er underyter og at hun melder seg ut fra konfliktene hjemme ved å feste sammen med eldre venner. Opplysninger om bruk av rusmidler er motstridende. Skolen mener E bruker en god del alkohol og flørter med hasj, men foreldre og E sier at det kun er vanlig ungdomsaktivitet. Behandler velger ikke å gå videre på det temaet, men konsentrerer seg om hjemmeforhold og Es tendens til å flykte når ting blir vanskelig. E møter til samtaler ved poliklinikken og synes det er ok å ha noen å snakke med. Hun opprettholder kontakten mens hun går på grunnkurs og VKI, og skjerper seg på skolen (formingsfag). E går ut med jevnt gode karakterer. Kontakten med poliklinikken avsluttes uten at rus har vært noe tema. E får så lærlingplass i gartneri. E hadde beholdt sin kontakt med de eldre vennene og hadde også brukt en del rusmidler gjennom hele skoletiden. Mest smertestillende tabletter, men også en del alkohol og noe hasj. Midt i læretiden blir E samboer med en av de eldre vennene og flyttet inn hos han. Fram til da hadde hun bodd hjemme og blitt forsørget av foreldrene. Nå vil hun leve på samboer inntil hun får jobb. Samboer jobber i et bygg- og anleggsfirma, men er på god vei inn i et heroinmisbruk. E begynner etter hvert med en daglig kombinasjon av Temgesic og Paralgin forte. Begge greier imidlertid å holde misbruket skjult for foreldrene til E. Arbeidet i gartneriet går greit når E får stabile doser smertestillende, men hun har mye fravær når hun ikke får regelmessige forsyninger. E får advarsler, men beholder plassen fordi hun er flink og kreativ i stabile perioder. Samboer ivaretar det å skaffe medisiner. Etter noen måneders samboerskap oppdaget E at hun er gravid. Hun greier å kutte ut alle rusmidlene da hun 17

18 oppdaget dette og sliter med abstinenser. Samboer fortsetter sitt løp og E synes han er lite solidarisk. E flytter hjem til foreldrene, legger nesten alle kort på bordet og kontakter behandler på poliklinikken hun tidligere hadde gått på. Hun blir umiddelbart henvist ruspoliklinikk. E blir fortvilt fordi hun ikke kan komme til tidligere behandler, men blir heldigvis godt mottatt på ruspoliklinikken. Det blir raskt etablert en ansvarsgruppe (poliklinikk, jordmor, lege, ruskonsulent, NAV) som gir E mye støtte på det å gjennomføre graviditet og fødsel uten å sprekke. Barnevernet blir koblet inn etter hvert, men mener det ikke er grunnlag for å sette inn tiltak utover det å delta i ansvarsgruppe ved behov. E tar ukentlige urinprøver hos fastlegen og avgir negative prøver gjennom hele svangerskapet. E får en datter og etter fødsel blir det mye stress hjemme p.g.a. nattevåk og diskusjon mellom E og hennes mor angående stell av barnet. Faren skaffer seg jobb på en annen kant av landet og kommer kun hjem en gang pr. mnd. E slutter på ruspoliklinikken fordi hun har mer enn nok med å ta vare på sin baby. Hennes samboer ønsker henne tilbake og sier han ville søke om behandling i LAR. Han hadde nå blitt oppsagt fra jobben pga mye fravær og andre uregelmessigheter. E flytter tilbake til samboer med datteren og gjør avtale med sin mor om at hun skal være barnevakt annenhver helg. Samboer har regelmessig kontakt med NAV, søker på jobber, men trenerer LAR søknaden. Han holder seg imidlertid unna omfattende rusing det første året etter fødsel. Så begynner han å invitere både kjente og ukjente rusvenner på fest. E føler seg helt overkjørt, søker tilflukt hos mor på det verste og begynner så smått med tabletter både på kveldstid og når moren er barnevakt. Utad holder hun fasaden og moren sier lite selv om hun begynner å bli usikker på hva datteren foretar seg. Begge er imidlertid livredde for at barnevernet skal gripe inn. Under en fest hvor Es mor er barnevakt, forgriper en av samboers kompiser seg på E. Samboer er for ruset til å oppfatte noe som helst. E pakker sakene sine og flytter til mor. Faren hennes sier han vil komme hjem og ta både samboer og hans kompis, men kommer heldigvis ikke. Samboer kommer imidlertid på døren, gråter og ber om tilgivelse. Han vil skjerpe seg og har fått noen til å banke opp kompisen. E synes synd på samboer og flyttet tilbake. E prøver iherdig å begrense tablettbruken, mens samboer forsetter. Dog uten store fester i leiligheten. Barnevernet får bekymringsmelding fra naboer og iverksetter undersøkelse. E opplevde å få kniven på strupen: fortsatt samboerforhold vil medføre omsorgsovertakelse. Hun flytter hjem og blir henvist på nytt til rusbehandling. Barnevernet oppfordrer E til å kontakte NAV og be om hjelp til å skaffe bolig. En slik søknad vil Barnevernet gi sin støtte til. Det blir imidlertid vanskelig for E å kutte tablettene helt ut og etter lange diskusjoner i ansvarsgruppen blir det søkt om LAR - behandling. Pga situasjonen rundt E blir dette innvilget og i Es individuell plan ser en for seg nedtrapping etter noen år. Etter at E begynner i LAR stabiliserer situasjonen seg raskt. Hun skaffer seg leilighet og datteren får barnehageplass. Etter hvert kommer E tilbake til jobben i gartneriet. Hun opplever mye styr rundt praktiske ting som levering i barnehage, henting av Subutex, regulering av samvær med barnefar (dette var nokså ustabilt) og kontakt med barnevernet. Derfor blir samtalebehandling nedprioritert. E konsentrerer seg om jobb, barn og kontakt med sine 18

19 foreldre (faren flytter så smått tilbake) og har dagene fulle. Barnevernet trapper ned sin oppfølging. På oppfordring fra E søker barnets far om LAR-behandling, men greier ikke å følge opp. Kontakten mellom ham og datteren blir mer og mer sjelden. Etter 4 år begynner E med kontrollert nedtrapping av Subutex og hun opplever at hennes samspill med datteren får en bedre kvalitet ettersom medisineringen avtar. E vurderer å starte samtalebehandling. Det er mange ting hun trenger å rydde opp i. Forløp 6, kvinne kalt F F er 40 år, gift og har to barn. Datteren er i slutten av tenårene, sønnen er 14. Ektefellen er far til den yngste av barna. Datteren har liten kontakt med sin biologiske far. Fastlegen henviser F til psykiatrisk poliklinikk ved DPS for samtalebehandling og vurdering av medisinering når det gjelder depresjon. Hun har gått til fastlegen i flere måneder pga depressive plager. Legen har forsøkt behandling med SSRI, men kun med moderat effekt. Han tenker at F sliter med omfattende psykiske problemer og ønsker både en vurdering av tilstanden og behandling ut over det han kan tilby. På poliklinikken starter F med samtalebehandling hos psykolog. Psykiater vurderer medikamentell behandling og øker den dosen fastlegen har foreskrevet. Ved en tilfeldighet spør psykologen om F har problemer med rusmidler. F svarer først litt unnvikende. Jeg bruker ikke mer alkohol enn andre på min alder. På gjentatte spørsmål kommer det etter hvert fram at hun drikker en del vin, kanskje 3-4 flasker enkelte uker. Behandler mener hun har omfattende rusproblemer som hun benekter, og sier at hun trenger rusbehandling. Han avslutter nåværende behandling og henviser til ruspoliklinikk. F blir oppbrakt og sier at det var ikke det hun ville ha behandling for. Etter en lengre diskusjon med fastlegen blir hun imidlertid enig med han om å ta imot tilbud på ruspoliklinikken. I tillegg til å innkalle F blir Fs barn og mann rutinemessig invitert til samtale med utgangspunkt i deres eventuelle behov for hjelp. Fs mann tar kontakt og sier noe om situasjonen hjemme. Han vil støtte sin kone i hennes behandling, men sier også at det er ting i forholdet dem i mellom og i familien som må tas opp. Ved inntakssamtale sier F at hun har slitt med angst og depresjon i nesten et år. Hun er butikksjef i en blomsterforretning og har mye ansvar. Ektefellen er flink både med sønnen og stedatteren, men F synes at hun har vært mye alene med oppdragelsen og ansvaret. Mannen har jobbet i utenriksfart noen år og jobber nå offshore. I friperiodene må han bruke en del tid på sine foreldre som sliter både med psykiske problemer og somatiske lidelser. Mannens prioriteringer har ført til en del krangling dem imellom. Datteren har alltid vært skoleflink og skal nå begynne å studere. Imidlertid snakker hun lite med moren om vanskelige ting. Mor synes det er leit at datteren heller betror seg til venninner. Mor blir den som maser, datteren trekker seg. Sønnen sliter litt med teoretiske fag på skolen og mor beskriver ham som ukonsentrert og litt urolig. Ute er han aktiv og greier seg bra, særlig på fotballbanen. Mor mener han har få problemer. Egentlig burde hun ikke bekymre seg, men går likevel og tenker 19

20 på kronglete situasjoner som barna og særlig datteren kan komme opp i. Ektefellen avfeier hennes bekymringer. Det har utviklet seg en vane hos ektefellene å dele litt vin i stedet for at en stadig diskuterer problemer. Han greier imidlertid å begrense sin bruk av alkohol. F tror det handler om at han strevde med rus i ungdomstiden og har måttet lære å være forsiktig. Når ektefellen er borte drikker F lett en kartong på under en uke. Hun opplever at det demper stresset hennes. Dessuten brenner hun opp kartongene slik at ektefellen ikke oppdager forbruket hennes. Dersom han ser at hun drikker for mye blir han rasende og ber henne skjerpe seg. På spørsmål om hvordan barna reagerer på hennes vinforbruk sier F sier at det ikke er noe problem, de merker det ikke. Behandler ber F om å reflektere ytterligere rundt hennes bruk av alkohol. I tillegg til stresset i hverdagen, kommer det fram at hun bærer på mange vonde minner fra ungdomstid og særlig fra perioden hvor hun fikk sitt første barn. Da hadde hun mange konflikter med barnefaren. Hun er redd for å ha påført datteren problemer, men har aldri turt å snakke om det. I stedet har hun prøvd å være så flink som mulig. Da hun traff nåværende ektefelle opplevde hun å få en solid støtte i livet, men greide heller ikke å snakke med ham om det som var mest vanskelig, ektefellen hadde jo sitt å stri med. Det kommer etter hvert fram at sønnen har tatt vin fra noen kartonger og hun har tatt ham på fersken en gang. Sønnen sa at han bare ville vite hvordan vin smakte. Behandler på poliklinikken konsentrerer seg om et opplegg hvor F kan øve seg på å begrense bruk av alkohol. Han ser at hun sliter med omfattende problemer som går langt ut over hans kompetanse. Han kontakter psykiatrisk poliklinikk og ber psykologen der vurdere re-inntak, eventuelt et kort opphold på døgnavdeling. Dette blir avslått og begrunnet med Fs rusproblemer. Behandler på ruspoliklinikken forsetter, men mener tilbudet til F er utilstrekkelig. Imidlertid har ruspoliklinikken en kvinnelig psykiater i deltidsstilling. Det avtales at når hun får ledig tid skal hun forsette med individuell oppfølging av F og at nåværende behandler kan følge opp ved behov. Ektefellen har samtidig hatt noen samtaler med barne- og pårørendekontakten på poliklinikken. Konklusjonen fra disse samtalene blir at hele familien inviteres til en samtale om alkoholbruk i familien. I familiesamtalen sier begge barna mener at de ikke kan ta venner med hjem til tross for at de er glade i moren og stolte over hennes stilling i butikken. Begge er enige om at mor er sløv, opptatt av seg selv og svarer ikke som vanlig når hun har drukket vin. De vet at hun er sliten og stressa, men skammer seg over hvordan hun er når hun drikker. Barna har følt seg alene og har derfor trukket ut. Han med idrettsgjengen, hun med venninner. Det skjer særlig når foreldrene drikker sammen. På slutten av samtalen sier sønnen at han er veldig sint fordi mor drikker og at mor bare tenker på søstera mi. Han mener at mor ikke er like glad i ham som i søsteren. Hun er så flink. Han alltid må klare seg selv, siden mor er nedfor. Begge barna mener at situasjonen hjemme er trygg (særlig etter at mor sluttet å røyke), og at det ikke har vært bråk eller uro på 20

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Arbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende.

Arbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende. Arbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende. Espen Andreas Enoksen daglig leder RPS-teamet/KORFOR Helse Stavanger Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER

DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER 1. Innledning Helse Stavanger ved Psykiatrisk divisjon etablerer prosjektet i et nært samarbeid med de private ideelle institusjonene innenfor TSB i vårt helseforetaksområde,

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylke Adresse Sak nr 00- Offentlig part: Postboks 0000 Sted : X kommune v/ NAV/

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE Marit Kristiansen, spesialsosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier, Lade BehandlingsSenter Blå Kors Fra første henvendelse - til vedtak etter

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken

Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken Årsrapport 2015 Alkoholintervensjon i somatikken Ruskonsulentordningen ved SUS Rus-Psykiatri-Somatikk teamet Avdeling for unge voksne 1 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN side 3 PASIENTMÅLGRUPPER side 4 ARBEIDSMETODE...

Detaljer

Hvordan arbeide med «barn av»?

Hvordan arbeide med «barn av»? Terapi og rådgivning til unge som har foreldre med alkoholproblemer Hvordan arbeide med «barn av»? Eget tilbud. Tilbyr hjelp til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp i familier med alkoholproblemer

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen 1. time: de materielle regler (sosialtjl. og fvl) 2. time: gjennomgang av en sak Noen prinsipper.

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them

No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them Prototyper - retningslinjer N=1 No pa'ent is in need of an empirically- supported psychotherapy that does not work for them Michael Lambert 2010 Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal Kompetansetjeneste

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen «Sammen om mestring» Folkets Hus 3. September 2014 Bakgrunn og mål Et rusmiddelfritt botilbud til

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer