Lebesby Rådhus. Skisseprosjekt med kostnadsoverslag. Tiltakshaver: Lebesby Kommune. saksbeh: kontroll: dato:

Transkript

1 Leb Lebesby Rådhus Postboks 1034, 9503 Alta Tlf saksbeh: kontroll: dato: DR HB mål: 1:1 Skisseprosjekt med kostnadsoverslag Tiltakshaver: Lebesby Kommune 1. Nov 2014

2 INNHOLD: TILTAKSHAVER OG KONSULENT: INNLEDNING PLASSERING KONSEPT SKISSEPROSJEKT ROMSKJEMA (NETTOAREALER) FELLES BYGNINGSBESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG VEIEN VIDERE Side: TEGNINGER: Tegn.nr./ navn Mål Dato Skisseprosjekt A0-21 Plan 01. etasje 1: A0-22 Plan 02. etasje 1: A0-23 Plan 03. Etasje 1: A0-30 Snitt A+B+C 1: A0-35 Fasader 1: A0-60 Perspektiv A0-61 Perspektiv Verte landskap og arkitektur side 2

3 TILTAKSHAVER OG KONSULENT: Tiltakshaver: Lebesby Kommune v/ Rådmann Harald Larssen Strandveien 152 Postboks Kjøllefjord mail: tlf: Arkitekt (ARK): Verte landskap og arkitektur as v/ Sivilarkitekt Henning Bek Postboks Alta mail: tlf: INNLEDNING På vegne av Lebesby Kommune er Verte as engasjert til å utarbeide skisseprosjekt for nytt rådhus på et overordnet nivå. Skisseprosjektet er en viderebearbeidning av skissene som ble utarbeidet til mulighetsstudiet tidligere dette år. Mulighetsstudiet tok for seg to alternativer for Rådhuset: ombygging og utvidelse av det eksisterende rådhus eller et helt nytt rådhus basert på dagens standard. Kommunestyret vedtok å gå videre med utarbeidelse av skisseprosjekt for nytt rådhus. I forbindelse med oppstart av skisseprosjektet har vi fått innspill fra administrasjonen via Rådmannen, men det forventes at størstedelen av brukermedvirkningen vil komme i en fremtidig samspillsfase, og skisseprosjektet er derfor holdt på et overordnet nivå der det kun har vært engasjert arkitekt, samt brannkonsulent på timesbasis for å kvalitetssikre løsninger. Underveis i prosessen har tiltakshaver fått skisser, og prosjektet er justert etter innspill fra brukene. PLASSERING Kjøllefjord ligger inne i fjorden og har vært handelssted og fiskevær siden 1500-tallet. Den lange fjord gir klimatisk beskyttelse mot det åpne havet, dominerende vindretning er nordvest fra fjorden (sjøvind) og sydøst fra dalen (landvind). Det nye rådhus plasseres på samme tomt som det eksisterende bygg, sentralt i Kjøllefjord langs Strandveien med nærhet til torget og med utsikt over sjøen. Rådhuset er plassert mellom dagligvarebutikk og kino, på en skrånende tomt som strekker seg opp til Kirkeveien som i høyden er plassert ca 5 meter over nivået på Strandveien. Den omkringliggende bebyggelse er typiske bygg fra perioden i 2-3 etasjer, de fleste med saltak som følger kystlinjen. Langs Strandveien er byggene plassert tett i tett mens de ligger mer spredt i området rundt. Med adkomst til tomta fra Strandveien og plassering mellom to eksisterende bygg, blir nederste plan en sokkeletasje med dagslys fra nordvest. For å sikre dagslys inn på plan to må terrenget mot sydøst i tillegg bearbeides noe opp mot Kirkeveien. Rådhuset har i kraft av både plassering og funksjon en sentral rolle i bygningsmiljøet og vil i tillegg være godt synlig fra sjøen. Verte landskap og arkitektur side 3

4 KONSEPT Utgangspunktet for prosjektet har vært å skape et nytt og moderne rådhus uten at bygget skiller seg vesentlig fra den omkringleggende bebyggelse og byggeskikk for området. Vårt mål er å skape et nybygg som passer inn i byens, men som samtidig er en moderne fortolkning av konteksten. Samtidig ønsker vi at spesielt publikumsfunksjonene, som vil fungere som et samlingspunkt i byen, synliggjøres og får visuell kontakt med torget. Som inspirasjon for rådhuset har vi brukt den tradisjonelle bygningsstruktur i byen kombinert med havklippen Finnkirka som man har utsikt til fra Kjøllefjord. Sammenstillingen av kultur og naturelementer i bygningskroppen er med å forsterke byggets uttrykk og gir prosjektet en egen identitet forankret i det lokale. Inspirasjonen er transformert til et bygg bestående av et tradisjonelt tre etasjers bygg med saltak kombinert med et mer dynamisk volumen som markere hovedinngangen og inneholder nybygget publikumsfunksjoner som bibliotek, studiesenter, kommunestyresal og foaje for kinoen. Med denne oppdeling er bygningsmassen også tilpasset funksjonsbehovene for hhv kontor og publikumsarealer, noe som også signaliseres i fasaden gjennom forskjellig bruk av vinduer/ glassfelter. Selv om publikumsdelen er den mest ekspressive er også kontordelen gitt en mer moderne fasade, slik det er tydelig at det er tale om et nybygg og ikke ombygging av eksisterende rådhus. Fargene og fasademotiv relaterer til kommunevåpen for Lebesby. SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi lagt vekt på å skape et funksjonelt bygg med god intern organisering, som gjennom sambruk av funksjoner kan bidra til synergieffekter mellom de enkelte funksjoner i bygget. Dessuten har det å skape et rådhus med lav terskel stått i fokus, bygget skal ikke kun være et administrativt/ politisk sentrum men også et kulturelt samlingspunkt for kommunen. Fra mulighetsstudiet er planløsninger bearbeidet og arealer minsket der det var mulig for å leve opp til den kostnadsreduksjon kommunestyret har forutsatt. Verte landskap og arkitektur side 4

5 Bygget er gjort mer fleksibelt slik feks kontorinndelingen er gjennomgående på alle etasjer. Dette er med å gi generelle rom som enkelt kan justeres/ ombygges den dag endrede behov krever dette. Der vi ser at det er mulig å kombinere funksjoner slik det oppstår sambruk og bedre utnyttelse av arealet har vi valgt å gjøre det. Vår tanke er ikke kun å arealeffektivisere men også gjennom sambruk å skape nye samarbeidsformer for brukene av bygget, slik det ikke kun har forskjellige funksjoner men i realiteten blir et flerfunksjonelt bygg for Lebesby. Hovedinngangen er plassert mot Strandveien og trukket litt tilbake slik etasjen over skjermer området. Fasaden er dessuten gjort litt skrå ut over slik vind vil skyve sne bort fra fasaden og inngangsområdet. Den skrå fasade er også med til å forsterke opplevelsen av det arkitektoniske konsept. Fra hovedinngangen kommer vi gjennom vindfang inn i byggets hjerte, et dobbelhøyt rom som danner rammen for en rekke funksjoner. Rett ved inngangen har vi servicepunktet for besøkende til rådhuset. Det ligger i en åpen forbindelse med biblioteksrommet som også kan benyttes som lesesal for studiesenteret. Studiesenteret inneholder to studiesaler for undervisning. Den minste kan kombineres til bruk som lesesal mens den største er kombinert med kommunestyresalen. Salen er utformet som et amfi (lik løsningen i Tromsø Rådhus), og ved å åpne opp mot biblioteket kan salen også brukes til andre arrangementer. Dessuten kan man på øverste nivå åpne opp slik det blir plass til flere tilhører når det er behov. Fra bibliotekets nedre nivå fører en bred trapp oss opp til mesaninetasjen med det øvre biblioteksareal samt kontorer. Arealet vil også fungere som vrimleareal for kinosalen. Det er dessuten avsatt plass for kiosk/ billettsalg samt wc for publikum. For å få inn dagslys i rommet og sikre den visuelle kontakt ut til torget er det store glassfelter mot nord. I tillegge er det brukt glassvegger mellom kontorer og vrimleareal slik det også trekkes inn dagslys i rommet fra syd. Glasset mot strandveien fremhever biblioteket og kommunestyresalen som funksjoner i nybygget. Fra servicepunktet er det adkomst til kommunens sentraladministrasjon på samme plan, i tillegg er det en rekke fellesfunksjoner som arkivrom, server, teknisk rom, garderobe/ wc og møterom. Funksjoner uten behov for dagslys er plassert lengst inn i sokkeletasjen. I 2. etasjen er kontorer for økonomi, opplæring, helse, barnevern samt felles møterom plassert langs fasaden, mens en rekke felles funksjoner som ikke krever dagslys er plassert i midten. Mot det dobbelhøye adkomstrommet er kantine/ spiserom for de ansatte plassert som en egen mesanin avgrenset med glassvegg. Kantinearealet kan også brukes ved andre arrangementer og møter. Kantinen er innrettet slik det enkelt kan fradeles areal til et ekstra cellekontor dersom det viser seg nødvendig i fremtiden. På den øverste etasje er formandskapssal, rådmann og ordførerkontorer plassert. I tillegg er det prosjekt/ gjestekontorer samt kontorer for fellesrådet, IKT og tekniskavdeling. Utvendig er bygget kledd med en kombinasjon av sementbaserte plater og impregnert trekledning, begge materialer som krever et minimum av vedlikehold. Inne er det brukt en kombinasjon av plassbygde gipsvegger, systemvegger samt kontorfronter av glass. Dette er gjort for å skape et åpent og moderne uttrykk samt for å trekke dagslys langt inn i bygningsmassen. I publikumsdelen er en rekke vegger oppgradert med kledning av trespiler eller tilsvarende. Dette er gjort for å forsterke romfølelsen samt for å regulere akustikken. På gulvet er det brukt linoleum på kontordelen, vinyl i BK, lager og teknisk rom mens det er flis i på wc samt i publikumsdelen. Himling av systemhimling samt mindre felter med sparklet og malt gips. Branncelleinndeling og rømningsforhold er gjennomgått på konseptnivå med brannteknisk rådgiver for å kvalitetssikre løsninger. Verte landskap og arkitektur side 5

6 Adkomst til etasjene skjer via intern trapp eller heis. Dessuten er terreng og bygningsformen utnyttet slik det blir rømningsdører på hvert plan. Gjennom bruk av sprinkling kan bygget gjennomføres med åpne løsninger over flere plan. Bygget oppføres etter dagens forskrifter og energikrav og med nødvendig høyde for tekniske føringsveier over himling. Følgende arealer ligger til grunn for kostnadsoverslag: BRA Nybygg 1 etasje 459,3 m2 2 etasje 484,3 m2 3 etasje 331,2 m2 BRA Total 1274,8 m2 BTA Total 1340,3 m2 ROMSKJEMA (NETTOAREALER) romprogram Nybygg Møteromsfunksjon 144,8 kommunestyresal 58,3 formannskapssal 39,7 møterom 1 16,3 møterom 2 19,1 samtalerom 1 5,7 samtalerom 2 5,7 sentraladm. 200,2 ordførerkontor 16,9 rådmann 16,9 personal 8,3 kultur 8,3 næring 8,3 serviceleder 12,8 post/arkiv kontor 8,3 sekretær 8,3 dagsarkiv 13,8 arkivrom -fjernarkiv 56,2 gjestekontor 25,5 prosjektkontor 1 8,3 prosjektkontor 2 8,3 økonomi 54,1 økonomisjef 12,6 regnskap 8,3 skatt 8,3 lønn 8,3 faktura 8,3 revisjon 8,3 Verte landskap og arkitektur side 6

7 ikt 35,0 kontor 1 8,3 kontor 2 8,3 kontor 3 8,3 lager 5,4 serverrom 4,7 teknisk 54,1 teknisk sjef 12,6 utleie 8,3 byggesak 8,3 drift 8,3 byggforv. 8,3 prosjektkontor 8,3 opplæring 20,9 opplæringssjef 12,6 PPD 8,3 helse 20,9 helse og omsorgssjef 12,6 sekretær 8,3 kirkelig fellesråd 16,8 soknepresten 8,5 kirkeverge 8,3 barnevern 22,3 kontor 1 8,3 kontor 2 8,3 samtalerom 5,7 felles 41,2 kantine/spiserom 41,2 studiesenter 16,1 studio 1 16,1 studio 2 (kommunestyresal) lesesal (Studio 1/ bibliotek) bibliotek 148,4 Bibliotek-1.nivå 72,5 kontor 1 8,4 kontor 2 8,4 lager 12,6 Bibliotek-2.nivå 87,0 Kino 9,2 Kiosk/ billettsalg 9,2 NTA (Nettoareal) 784,0 Verte landskap og arkitektur side 7

8 FELLES BYGNINGSBESKRIVELSE 1 FELLESKOSTNADER Det er medtatt kostnader forbunnet med rigg/ drift, entrepriseadministrasjon inkl prosjektering samt prøvedrift og utarbeidelse av FDV-dokumentasjon. I kostnadskalkylen er posten justert opp for å tilsvare ekstra kostnader til bolig/ mannskap for utenbys entreprenører. 2 BYGNING Gulv og fundament av betong Bæresystem av stål og betongelementer Yttervegger av bindingsverk (198) samt innvendig påforing (48) inkl inntrukket dampsperre og vindsperre ytterst. Innvendig kledning av gips som sparkles og males Utvendig luftet kledning med kombinasjon av sementbaserte plater og royalimpregnert treverk, eller tilsvarende vedlikeholdsfri materialer Innervegger av stålstender med oppbygging ihht lyd og brannkrav. Overflate med sparklet og malt gips Systemvegger mellom kontorer og vegger uten teknisk installasjoner. Glassvegger inn til kontorer/ møterom Gulvbelegg på kontorer, slitesterkt gulv på publikumsarealer systemhimling med integrert lys, sprinkling og ventilasjon Kald loft med takstoler over kontordel med 400 mm isolasjon Kompakttak med 400 mm isolasjon og taktekking. Serveringskjøkken Trapp av stål med rekkverk/ håndlist Riving av eksisterende bygg er dessuten medtatt i denne post 3 VVS-INSTALLASJONER VVS-anlegg i eksisterende bygg skiftes/ oppgraderes. Sanitæranlegg i vanlig standard for offentlige bygg Rør i rør for skjult anlegg Vannbåren varme med varmepumpe Sprinkling av bygget (brannceller over flere plan) Luftbehandlingsanlegg med varmegjenvinning ihht dagens krav for arbeidsbygg Klimastyring av arkiv Bygningsmessige hjelpearbeider. 4 EL-KRAFT INSTALLASJONER El-kraftanlegg i eksisterende bygg skiftes/ oppgraderes. Kabelføringer og fordelingsanlegg i eksisterende og nybygg Lysanlegg dimensjonert etter Selskapet for lyskultur sine anbefalinger Elektriske varmekabler i utvendig rampe Bygningsmessige hjelpearbeider. 5 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG Planlegges etter gjeldende forskrift Datauttak i alle rom Nytt brannalarmsystem Nytt innbruddsalarmsystem Adgangskontroll på alle ytterdører samt fem innerdører SD-anlegg 6 ANDRE INSTALLASJONER Det er medtatt ny heis med tosidig adkomst 7 UTENDØRS ARBEIDER Rampe og trapp inkl rekkverk Terrengjustering mot syd. Opparbeidelse av overflater på begge sider av bygget Verte landskap og arkitektur side 8

9 8 GENERELLE KOSTNADER Prosjektering i samspilsfase (Fase 1) (Etterfølgende detaljprosjektering er tillagt totalentreprenøren og medtatt under felleskostnader) 9 SPESIELLE KOSTNADER Eneste spesialkostnad som er medtatt er MVA 0 RESERVER OG MARGINER Reserver og marginer er satt til ca 10% av entreprisekostnader KOSTNADSOVERSLAG 1 Felleskostnader ,- 2 Bygning ,- 3 VVS-installasjoner ,- 4 Elkraft-installasjoner ,- 5 Tele og automatiseringsanlegg ,- 6 Andre installasjoner ,- HUSKOSTNADER (sum 1-6) ,- 7 Utendørsanlegg ,- ENTREPRISE KOSTNADER (sum 1-7) ,- 8 Generelle kostnader ,- PROSJEKTKOSTNADER (sum 1-8) ,- 9 MVA ,- PROSJEKTKOSTNADER INKL MVA ,- 0 Marginer og reserver ,- KOSTNADSRAMME ,- Noter: - Det er ikke kalkulert inn prisstigning i kostnadsberegningen. Det er stor usikkerhet knyttet til kalkulasjon av prisstigning. Det er vårt inntrykk at både materiale- og lønnskostnader holder seg stabile i øyeblikket - Det er ved kostnadsberegningen benyttet priser fra andre sammenlignbare prosjekter. Det gjøres oppmerksom på at kostnadsnivået kan variere fra prosjekt til prosjekt. Spesielt vil lokalisering av prosjektet ha betydning for felleskostnader rigg og drift. - Kostnadsberegningen dekker ikke møbler og løst utstyr. Verte landskap og arkitektur side 9

10 VEIEN VIDERE Skisseprosjektet visualisere muligheten for et nytt rådhus i Lebesby med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak. Med bakgrunn i tegninger, beskrivelse og kostnadsoverslag håper vi kommunen har et godt utgangspunkt for politisk behandling og prioritering av ressurser. Neste skritt på veien mot realisering av det nye rådhus i Lebesby vil være valg av entrepriseform. De to tradisjonelle valg består av detaljprosjektering med etterfølgende hoved-, side- eller generalentreprise eller totalentreprise. Førstnevnte er en entrepriseform som gir byggherre god styring med byggeprosessen, men samtidig er dette en krevende prosess som kan være vanskelig for en mindre kommune å løfte. Samtidig ligger en stor del av ansvaret hos kommunen som byggherre. Om man velger denne anbefaler vi bruk av generalentreprise. En vanlig totalentreprisen er enklere for kommunen å administrere men man har samtidig dårligere styring med resultatet da detaljprosjekteringen ligger hos entreprenøren, og eventuelle endringer som man måtte ønske å få gjort (feks etter en brukermedvirkningsprosess) er typisk kostbare. De seneste år har en ny entrepriseform vunnet frem. Gjennom samspillsentrepriser har man forsøkt å kombinere det beste fra de to entrepriseformer. Erfaringene fra andre har vært gode og vi anbefaler at byggherre vurdere denne løsning for prosjektet. Innen forskjellige samspillsmodeller er det mange muligheter men ut fra en konkret vurdering av prosjektet vil vi anbefale en totalentreprise med samspillsfase med tanke på å begrense kommunens prosjektadministrasjon under bygging. Alta 1. november 2014 Henning Bek Sivilarkitekt MAA/ MNAL Verte landskap og arkitektur side 10