Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig

Transkript

1 Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig Kristine Bentzen & Yulia Rodina CASTL/Institutt for Språk Universitetet i Tromsø

2 Introduksjon: Hvem Hvem er vi? er 2

3 FLERE SPRÅK TIL FLERE F BILINGUALISM MATTERS Tospråklighet er viktig! FLERE SPRÅK TIL FLERE er en norsk avdeling av BILINGUALISM MATTERS ved University of Edinburgh. En organisasjon som skal minske avstanden mellom forskere og samfunnet slik at flere barn kan få oppleve fordelene med tospråklighet. Tilbyr hjelp og støtte til foreldre som ønsker å oppdra barna sine tospråklig (FAQ). Holder foredrag om tospråklighet til barnehager, skoler og skoleledelse. Forsøker påvirke politiske myndigheter for å fremme toog flerspråklighet i samfunnet. 3

4 4

5 Introduksjon Språktilegnelse - både énspråklig og tospråklig - skjer spontant og er en kreativ prosess Tospråklighet medfører en rekke fordeler i tillegg til to språk I dag: Hvordan lærer barn språk Eksempler fra enspråklige barn Enspråklig vs. tospråklig tilegnelse Fordeler med flerspråklighet 5

6 6

7 Språktilegnelse: hva vet vi? Barn antas ofte å lære språket fra foreldrene ved å imitere det voksne sier. Dette stemmer ikke! Det varierer enormt hvor mye barn imiterer (iflg. en studie, Bloom et al. 1974, 5% - 40%). 7

8 Språktilegnelse: hvorfor det ikke er imitasjon Barn kan kun imitere strukturer de også kan produsere i spontantale. (1) Jeg likte den ikke. (object shift, Josefsson 1996) (2) Voksen: Jag ser dej inte. Josef: Jag ser dej. (4;3) (3) Voksen: Hör du mej inte? Fanny: Hör du inte mej in...te? (3;3) (4) Voksen: Ser du mej inte? Pia: Ser du inte mej? (2;5) 8

9 Språktilegnelse: barn skjønner ikke rettelser Foreldre har ikke kompetanse til å lære barna sine morsmålet (ubevisst kunnskap). Foreldre retter innhold, ikke struktur i barns språk. Når barn korrigeres, skjønner de som regel ikke hvorfor: Barn: Nobody don t like me. ( ingen liker ikke meg ) Mor: No, say Nobody likes me. Barn: Nobody don t like me. (åtte repetisjoner av dialogen over...) Mor: No, now listen carefully; say Nobody likes me. Barn: Oh! Nobody don t likes me. (Braine 1971) 9

10 Språktilegnelse: barn skjønner ikke rettelser Foreldre har ikke kompetanse til å lære barna sine morsmålet (ubevisst kunnskap). Foreldre retter innhold, ikke struktur i barns språk. Når barn korrigeres, skjønner de som regel ikke hvorfor: Barn: Nobody don t like me. ( ingen liker ikke meg ) Mor: No, say Nobody likes me. Barn: Nobody don t like me. (åtte repetisjoner av dialogen over...) Mor: No, now listen carefully; say Nobody likes me. Barn: Oh! Nobody don t likes me. (Braine 1971) 10

11 Språktilegnelse: instinktiv & kreativ Så hva trenger barn for å lære språk? Språklige data/input Anledning til å bruke språket Så tilegner barnet seg selv språket ved å (ubevisst) bearbeide de språklige dataene 11

12 Språktilegnelse: instinktiv & kreativ Black box problem: Språklig data/input Barnets hjerne språk x Språkinnlæringsevnen er medfødt. Språket er en del av vår biologi. Evnen til å lære språk er på topp i tidlig barndom. 12

13 Språktilegnelse: instinktiv & kreativ Språkutviklingen følger et bestemt mønster. De ulike stadiene har en egen grammatikk. Barn kan produsere setninger de aldri har hørt før: han bestefar tisse mæ (Markus 2;5.10) Æ tisse X tisse mæ Vasen knuste X knuste vasen 13

14 Språktilegnelse: instinktiv & kreativ - Ina leter etter en kam (Anderssen 2006) Ina (2;1.0) greie=verb, kam=subst. Comb=verb/subst. *INV: skal ho greie seg? *INA: ja. *INV: uhum. *INA: så skal Ina hente en greie (= en kam). *INV: ja? *INA: Ina hente en greie. *INA: hente greie. *INV: hente en greie? *INA: mamma, kor er grei-a? *INV: kor er greia? *INA: kor er den grei-a hen? *MOT: kor er den her greia? 14

15 15

16 Språktilegnelse: noe kommer seint! Ved 4-årsalderen sies barn å ha tilegnet seg det meste av språkets grammatikk. Men en del er fortsatt ikke helt på plass: Verbplassering i leddsetninger Relativsetninger (som-setninger) Object shift 16

17 Språktilegnelse: noe kommer seint! Verbplassering: Verbplassering i leddsetninger: Per liker ikke is. Vet du [hvorfor Per ikke liker is]? Barn strever med dette, i alle fall til rundt 5-årsalderen: 17 Æ må ta på ullæsta [for at æ skal ikke bli så kald] (I 4;11) [Når han Iver e ikke her] så kan æ ta med den store skjeia. (H 4;6)

18 Språktilegnelse: noe kommer seint! Verbplassering: Verbplassering i leddsetninger: Per liker ikke is. Vet du [hvorfor Per ikke liker is]? Barn strever med dette, i alle fall til rundt 5-årsalderen: Æ må ta på ullæsta [for at æ ikke skal bli så kald] 18 [Når han Iver ikke e her] så kan æ ta med den store skjeia.

19 Språktilegnelse: noe kommer seint! Relativsetninger: Enkelte relativsetninger er vanskelige: Subjektsrelativ: Gutten liker is. Jeg kjenner gutten som _ liker is. Objektsrelativ: Du møtte gutten. Jeg kjenner gutten som du møtte _. Objektsrelativer er mye vanskeligere for 19 barn!

20 Språktilegnelse: noe kommer seint! Relativsetninger: Eksperiment med over 20 barn (4-6 år): Subjektsrelativ: Jeg kjenner to jenter. Hun ene må spise gulrøtter til middag hver dag, mens hun andre ikke må det. Hvem synes du er heldigst? De fleste klarer her å svare: Hun som _ ikke må spise gulrøtter. og noen sier: Hun som _ må ikke spise gulrøtter. 20

21 Språktilegnelse: noe kommer seint! Relativsetninger: Objektsrelativer er det verre med: Kongen og Dronning kom til barnehagen i går. Kongen hilste på ei jente, og Dronninga hilste på ei jente. Hvem av jentene ville du helst vært? Voksne: Hun som Kongen hilste på _. Barn rundt 4-5 år: Hun som _ fikk møte Kongen. (passiv) Han Kongen som _ hilste. (subjektsrelativ) Den som _ fikk prinsessa. (!?) 21

22 Språktilegnelse: noe kommer seint! Plassering av objektet og ikke - Object shift: Substantivobjekter står etter ikke: Jeg leste ikke boka. Pronomenobjekter står før ikke: Jeg leste den ikke. Barn sliter med dette helt opp i skolealder! 22

23 Språktilegnelse: noe kommer seint! Plassering av objektet og ikke - Object shift: Eksperiment med over 20 barn (4-7 år): Barnet skal finne ut saker om Bert Bert hva han liker og ikke liker, osv. Bilder på skjerm gir dem svaret, som de forteller videre til ei handdukke. 23

24 Språktilegnelse: noe kommer seint! Plassering av objektet og ikke - Object shift: For eksempel: Bilde av en hai Handdukken Raffen: Kan du fortelle mæ like han Bert Bert den eller ikke? Voksen: Et stor rødt kryss! Det betyr at han ikke like han. Fortell han Raffen det! 24

25 Språktilegnelse: noe kommer seint! Plassering av objektet og ikke - Object shift: Typisk for barn i alderen 4-5: Han erta ikke ho. (B04, 5;5) Han fanga ikke den. (U08, 4;5) Typisk for barn i alderen 6-7: Han erta ho ikke. (M17, 6;1) Han fanga den ikke. (M07, 7;0) 25

26 og noe kommer seint! Plassering av objektet og ikke - Object shift: Men ikke helt på plass hos alle 6-7-åringer: Han erta ikke ho. (M04, 6;5) Han fanga ikke den. (M04, 6;5) De eldste barna ble testet igjen etter 3 år. Nå, i 9-årsalderen er det på plass! Han erta ho ikke. (M04, 9;2) Han fanga den ikke. (M04, 9;2) 26

27 Tospråklig språktilegnelse 27

28 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Tospråklig tilegnelse er ikke veldig annerledes: Språklige data/input Barn som eksponeres for to språk vil få mindre input i begge språkene Anledning til å bruke språket Det er ekstra viktig at barn som eksponeres for to språk har en arena for å bruke begge språkene Så tilegner barnet seg selv begge språkene Jo tidligere en starter, jo bedre! 28

29 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Tospråklige går igjennom de samme utviklingsstadiene som enspråklige. Tospråklige skiller mellom de to språkene på et tidlig stadium. Språkblanding er en naturlig del av det å være tospråklig. 29

30 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Språkblanding skjer i all hovedsak når samtalepartnerne er tospråklige. Språkblanding viser at barnet bearbeider språkdata. Typiske norske ord som brukes av tospråklige familier: Sånn, uff da, matpakke, barne-tv, SFO, megler, rørlegger. 30

31 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Noen eksempler fra norsk/engelsk tospråklige Emma (Bentzen 2000): Vokste opp i Tromsø, Norge Amerikansk mor, norsk far Begge foreldre snakket engelsk hjemme Gikk i norsk barnehage fra hun var 1 år 31

32 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Norsk/engelsk tospråklige Emma (Bentzen 2000): two sånns here (Emma 2;8.5) to sånner her sånn kan brukes på to måter på norsk: Sånn, nå er vi ferdige En sånn her/to sånner her Emmas mamma: Just slide it off sånn bare dra den av sånn Emma låner begge typer sånn til engelsk. 32

33 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Et annet eksempel fra Emma: Drive Daddy me to barnehage? (Emma, 2;7.14) kjøre pappa meg til barnehage Målform: Does Daddy drive me to barnehage? Lage spørsmål på norsk og engelsk: Han er trøtt Er han trøtt? He is tired Is he tired? Han burde kjøpe boka Burde han kjøpe boka? He should buy the book Should he buy the book? Han kjøpte boka He bought the book Kjøpte han boka??? Bought he the book? 33

34 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Et annet eksempel fra Emma: Drive Daddy me to barnehage? (Emma, 2;7.14) kjøre pappa meg til barnehage Målform: Does Daddy drive me to barnehage? Lage spørsmål på norsk og engelsk: Han er trøtt Er han trøtt? He is tired Is he tired? Han burde kjøpe boka Burde han kjøpe boka? He should buy the book Should he buy the book? Han kjøpte boka He bought the book Kjører pappa meg? 34 Kjøpte han boka? Did he buy the book? Drives Daddy me?

35 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Emma sliter også med Verb ikke: I hurt not this knee now (Emma, 2;8.5) jeg skader ikke dette kneet nå Målform: I don t hurt this knee now Engelsk trenger do-support i noen nektende setninger, men ikke alle: Han er ikke trøtt He is not tired Han ser ikke gutten??he sees not the boy 35

36 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Emma sliter også med Verb ikke: I hurt not this knee now (Emma, 2;8.5) jeg skader ikke dette kneet nå Målform: I don t hurt this knee now Engelsk trenger do-support i noen nektende setninger, men ikke alle: Han er ikke trøtt He is not tired Han ser ikke gutten He does not see the boy Jeg skader ikke kneet I hurt not this knee 36

37 Tospråklighet: hvordan er tospråklig tilegnelse annerledes? Mulige negative konsekvenser: Tospråklige kan utvikle språk noe senere enn enspråklige. Tospråklige har ofte et mindre vokabular enn enspråklige (tidlig i tilegnelsesprosessen). Men, det er STOR individuell variasjon, både blant enspråklige og tospråklige! Dessuten, dette er en liten pris å betale for alle de fordelene som tospråklighet medfører... 37

38 38

39 Tospråklighet: opplagte fordeler Tospråklighet har noen opplagte fordeler: Tilgang og kjennskap til to kulturer Større toleranse ovenfor andre kulturer To språk! Mulighet til å kommunisere direkte med flere Bedre jobbmuligheter 39

40 Tospråklighet: språklige fordeler Tospråklige barn legger i større grad merke til hvordan språk fungerer enn enspråklige. Dette gir dem en større metaspråklig kompetanse (større språklig bevissthet). Dette gjør disse barna bedre til å lære et tredje språk og gjør også at de ofte leser tidligere enn enspråklige. 40

41 Tospråklighet: språklige fordeler: fonologisk følsomhet Tospråklige barn som lærer alfabetsbaserte språk forstår tidligere forholdet mellom bokstaver og lyder: Hvilket ord er lengst? TOG TUSENBEIN 41

42 Tospråklighet: språklige fordeler forskjell form/mening Tospråklige har to ord for samme ting (drue vs grape), og er derfor bedre til å skille form fra mening (Oren 1981): La oss kalle en bil for en wug. Kan man kjøre en wug? Enspråklige: Nei, man kan bare kjøre en bil. Nei, for en bil har allerede et navn Nei, hva er en wug for noe? 42

43 Tospråklighet: språklige fordeler Tospråklige og enspråklige er like flinke til å se at det er en feil i følgende setning: Apples growed on trees Tospråklige er flinkere enn enspråklig til å se at rare setninger kan være grammatisk korrekte: Apples grow on noses (Bialystok 1986, Cromdal 1999) 43

44 Tospråklighet: kognitive fordeler Theory of Mind Theory of Mind (ToM): (Wimmer & Perner 1983, Perner & Lang 1999) Evne til å forstå at andre mennesker har et annet perspektiv enn en har selv. Andre mennesker kan tro, vite og ønske andre ting enn en selv. 44

45 Tospråklighet: kognitive fordeler Theory of Mind Sally Ann-testen: To dukker, Sally og Ann, har hver sin kurv. Sally tar en klinkekule og legger den i kurven sin og går ut. Mens Sally er borte, tar Ann klinkekula ut av Sallys kurv og legger den i sin egen. Når Sally kommer tilbake blir barnet spurt om hvor Sally vil lete etter klinkekula si. + ToM: I Sallys kurv - ToM: I Anns kurv 45

46 Tospråklighet: kognitive fordeler Theory of Mind Hva med en treåring? Tospråklige består ToM tester ca. ett år tidligere enn enspråklige. (Goetz 2003, Bialystok & Senman 2004, Kovács 2009) Dette kommer sannsynligvis av at tospråklige er vant til å måtte vurdere hvilket språk de kan snakke med ulike personer. 46

47 Tospråklighet: kognitive fordeler utøvende funksjon Utøvende funksjon regulerer evnen til å planlegge, sette igang og avslutte handlinger og til å kontrollere oppmerksomheten. Tospråklige barn har en bedre utøvende kontroll, og er derfor flinkere til: å bytte mellom oppgaver hvor instruksene endres underveis å fokusere oppmerksomheten på én ting og samtidig overse en annen (selektiv oppmerksomhet) å undertrykke irrelevant informasjon 47

48 Tospråklighet: kognitive fordeler utøvende funksjon Tospråklige er flinkere til skifte fokus: (Bialystok 1999, Bialystok & Martin 2004) 1. Sorter etter form 2. Sorter etter farge Tospråklige er flinkere til å skifte fra instruks 1 til 2 enn enspråklige. 48

49 Tospråklighet: kognitive fordeler utøvende funksjon Liknende typer fordeler har blitt funnet på spedbarn så unge som i 7-måneders alderen (Kovács & Mehler 2009). Nyere studier antyder at tospråklighet også hjelper å opprettholde kognitiv kapasitet inn i alderdommen: Tospråklige utvikler demens 5-6 år senere enn enspråklige (Craik & Bialystok 2006). 49

50 Tospråklighet: hvorfor disse kognitive fordelene? Tospråklige lever med to språk og må derfor: Hente frem riktig språk avhengig av situasjon og person Hele tiden undertrykke / filtrere ut det språket de ikke bruker Dette gjør at tospråklige har: Større metaspråklig kompetanse Bedre evne til å ta en annens perspektiv Hjerner med bedre utøvende kontroll 50

51 Sammendrag: Språktilegnelse og fordeler med tospråklighet Førstespråksinnlæring skjer spontant og ufrivillig Barnets hjerne spiller en aktiv rolle i prosessen Språkinnlæringsevnen på topp i tidlig barndom 51

52 Sammendrag: Språktilegnelse og fordeler med tospråklighet Tospråklig situasjon krever mer bevisst forhold til eksponering for språkdata & arena for bruk av språket Tospråklighet medfører mange fordeler: Større åpenhet ovenfor andre kulturer Større metaspråklig bevissthet/kompetanse Større evne til å ta en annens perspektiv Bedre utøvende kontroll 52

53 Konklusjon: Språktilegnelse og fordeler med tospråklighet Men... Er tospråklige mer intelligente enn enspråklige?... Nei, men de har i alle fall større hjerne (tospråklighet fører til vekst i cortex - storhjernen )... J (Mechelli et al. 2004) 53

54 BILINGUALISM MATTERS tospråklighet er viktig! Vil du vite mer om Bilingualism Matters: Vil du vite mer om språktilegnelse ved Universitetet i Tromsø: klikk på: language acquisition TAKK! 54