INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 1 INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Mandag , 15:00-17:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Inge Jan Henjesand, leder forsknings-, innovasjons- og næringslivspolitikk, Abelia Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Hanne Andreassen, studentrepresentant Eli Aarrestad, studentrepresentant Varamedlemmer: Gunnar Christensen, prorektor NHH (vara, ekstern) Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-21/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-22/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-23/12 Valg av ny styreleder HHUIS-24/12 Kvalitetsrapport HHUIS-25/12 Avvikling av femårig masterprogram i ØKAD HHUIS-26/12 Nedlegging av masterprofil i Risikostyring

2 2 HHUIS-27/12 Engelsk som undervisningsspråk HHUIS-28/12 Programrevisjon HHUIS-29/12 Budsjett 2013 HHUIS-30/12 Endring av retningslinjer og søknadskjema gjeldende linjeskift og direkte opptak HHUIS-31/12 Orienteringssaker: Nullopptak på emnet MØA270 - Innovasjonsledelse Eventuelt Helge Mauland styreleder Bjarte Ravndal instituttleder

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET 3 Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Fredag , 10:00-14:30 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Helge Mauland Kristoffer W. Eriksen (vara) Gorm Kipperberg (vara) Cecilie Egenæs Lund (vara) Henriette Larsen Hanne Andreassen Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Anne- Lin Brobakke Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Observatør: Eli Aarrestad, fagansvarlig MASTØK Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef Saksnummer: Innhold: HHUIS-10/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-11/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-12/12 Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? HHUIS-13/12 Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon HHUIS 14/12 Bacheloroppgavene organisering av innlevering HHUIS-15/12 Forventninger til faglige stillinger HHUIS-16/12 Program- og emnerevisjon HHUIS-17/12 Styringsstruktur ved HHUiS HHUIS-18/12 Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell HHUIS-19/12 Møteplan høsten 2012 HHUIS-20/12 Orienteringssaker

4 4 HHUIS- 10/12: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste, med følgende endringer: Godkjenning og innkalling var ikke plassert inn som egne saker i saksliste. Disse plasseres inn som sak 10/12 og 11/12, noe som medfører at saksnumrene i de øvrige sakene forskyves tilsvarende. HHUIS- 11/12: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 12/12: Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? Vedtak: Instituttsstyret godkjenner at det utredes et felles opptak for nåværende bachelorprogram i Regnskap og revisjon og Økonomi og administrasjon. HHUIS- 13/12: Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan Saksframlegg fra instituttråd Søkertall Søkerinformasjon Vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. HHUIS- 14/12: Bacheloroppgavene organisering av innlevering Vedlegg: Emnebeskrivelse: Bacheloroppgave i økonomi og administrasjon Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Vedtak: Instituttstyret opprettholder dagens regelverk med én innleveringsfrist for bacheloroppgavene per år. Videre bes det utredet om det skal være mulig for studenter å søke om et senere uttak av bacheloroppgaven, og dermed få forskjøvet innleveringsfristen. En slik søknad skal eventuelt bare

5 5 kunne innvilges dersom det foreligger særskilte grunner for dette. En slik justering forutsettes også at det etableres en klart definert tidsramme for veiledning. HHUIS- 15/12: Forventninger til faglige stillinger Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan for HHUiS Diskusjonsnotater fra SV-fakultetet Vitenskapelig publisering 2011 Publisering HHUiS Publiseringspresentasjon NRØA Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS (delt ut i møtet) Vedtak: Instituttsstyret tar diskusjonsnotatene knyttet til avklaring av innholdet i faglige stillinger og forskningsstrategi til etterretning. Det anbefales at dette legges fram som sak i personalmøte/personalseminar august HHUIS- 16/12: Program- og emnerevisjon Vedlegg: Dekanvedtak rammer for program- og emnerevisjon Vedtak: Instituttsstyret tar følgende forslag til prosess gjeldende program- og emnerevisjon for studieåret til etterretning: 1. På personalmøte/personalseminar i august legges det opp til en bred strategisk diskusjon gjeldende endringer i programmene. 2. Forslag til endringer i program legges fram for styret i september. 3. Med utgangspunkt i styrets beslutning gjeldende programstruktur, igangsettes emnerevisjonen i oktober. Koordinator/ profilansvarlige får ansvaret for å kalle de ulike faggruppene inn til møter for å fordele arbeidsoppgaver og for å sikre at det etableres en kollektiv forståelse for utforming av emnene. Dette arbeidet forventes fullført innen utgangen av november. 4. Endelige studieplaner legges fram for styret til orientering i desember. 5. Administrasjonen registrerer endringene inn i FS vårsemesteret HHUIS- 17/12: Styringsstruktur ved HHUiS Vedlegg: Forslag til styringsstruktur ved HHUiS Vedtak: Instituttsstyret tar forslag til ny styringsstruktur ved HHUiS til etterretning. Instituttleder gis fullmakt

6 6 til å peke ut programansvarlig (rettsvitenskap), studiekoordinator (bachelor) og profilansvarlige (master). HHUIS- 18/12: Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell Vedlegg: Masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen Det pedagogiske opplegget, Rettsvitenskap ved UiS Vedtak: Instituttstyret tar sak knyttet til forbedring av det pedagogiske opplegget til orientering, og anbefaler at instituttleder setter ned en gruppe for å utrede dette nærmere. Det anbefales også at forslag til forbedring av det pedagogiske opplegget presenteres for personalet i personalmøte/personalseminar. HHUIS- 19/12: Møteplan høsten 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner følgende møteplan for høsten 2012: Tirsdag 25.9, klokken og tirsdag 4.12, klokken Følgende saker ble lagt fram til orientering: Forhåndsgodkjenning rettsvitenskap emba Stavanger Helge Mauland styreleder Bjarte Ravndal instituttleder

7 7 HHUIS-23/12: Valg av ny styreleder Dokumenter i saken: Reglement for instituttstyrene ved SV (vedlegg 2) Styreleder Helge Mauland går av med alderspensjon fra og med Styret ved HHUIS må derfor velge ny leder. Instituttstyret velger selv sin leder i møtet, og det legges ikke fram forslag til vedtak. Ola Kvaløy er valgt til nestleder i møte Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

8 REGLEMENT FOR STYRET, HANDELSHØGSKOLEN VED UIS 8 DEL 1: MANDAT, SAMMENSETNING OG LEDELSE Instituttstyrenes mandat, sammensetning og ledelse (Instituttstyrenes mandat, sammensetning og ledelse er vedtatt av UiS-styret, saken US 32/10, 53/10 og US 09/11) Målsetting og ansvar (fra UiS-styresak 53/10) Målsetting med innføring av instituttstyrene er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget institutt. Tilsvarende som på fakultetsnivå, er myndigheten knyttet til beslutninger av overordnet, strategisk og økonomisk betydning, mens den daglige driften innenfor de rammene instituttstyrene og ledelsen på nivåene over trekker opp, ivaretas av instituttleder. Instituttstyrene fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av institusjonsledelsen. Instituttleder er sekretær for instituttstyrene og effektuerer disses vedtak (på tilsvarende vis som dekan gjør for fakultetsstyret). Instituttleder har resultatansvar for egen enhet og rapporterer til dekanen. 1. Instituttstyrenes mandat Instituttstyrene har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivåers beslutninger. Dette ivaretas ved at de tar stilling til og vedtar: a. Enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer b. Budsjett og hovedfordeling, med vekt på strategiske prioriteringer c. Saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning d. Foreslå eksterne medlemmer til egne institutt Instituttstyrene vil også inngå i institusjonelle og fakultære prosesser rundt universitetets overordnede strategi og fakultetets handlingsplaner. 2. Instituttstyrenes sammensetning og ledelse Fakultetsstyret oppnevner eksterne medlemmer til instituttstyret. Styret velger selv sin leder, og instituttleder er sekretær for styret (jf. sak US 32/10). Instituttstyrene har 7 medlemmer: 3 vitenskapelige ansatte, hvorav en kan være midlertidig ansatt 2 studenter 1 teknisk-administrativ ansatt 1 eksternt medlem Instituttstyrene velger selv sin leder blant medlemmene. Føringer/bestemmelser: Instituttleder er sekretær for styret og har ansvar for saksutredning og å fremme forslag til vedtak. Det innkalles til møte 4-6 ganger i året, utover dette kun når styreleder og instituttleder sammen mener særlige hensyn tilsier ekstraordinært møte.

9 DEL 2: MØTEREGLEMENT Fastsatt i styret ved HHUiS (HHUIS-05/11). 9 1 Innkalling til møtene. Saksliste. Saksforberedelse til møtene. 1. Innkalling til møte Styret holder møte etter møteplan det selv har vedtatt. Styret fastsetter årlige møteplaner. Det innkalles normalt til møter 4 6 ganger i året. Utover dette når styreleder og instituttleder sammen mener særlige hensyn tilsier ekstraordinært møte (jf. UiS-styresak 53/10). Styreleder innkaller til styremøter. Denne kan bestemme at styrets sekretær innkaller på vegne av styreleder. Hvis sekretæren innkaller, skal dette skje i samråd med styreleder. Møteinnkallingen skal inneholde møtested og møtetid, og en oversikt over sakene som skal behandles. Innkalling til styremøtene med saksdokumenter skal sendes ut til medlemmer og varamedlemmer en uke i forkant, med mindre situasjonen tilsier noe annet. Innkalling og sakspapirer publiseres samtidig på intranett. 2. Offentliggjøring av saksdokument Saksdokumentene i saker der styret skal fatte vedtak er offentlige med mindre saken er unntatt offentlighet med hjemmel i Offentleglova eller Tjenestemannsloven. 3. Saksliste Utarbeiding av saksliste Styrets sekretær fastsetter sakslisten i samråd med styreleder. 4. Skriftlige saksframlegg. Forslag til vedtak Styrets behandling av saker skal bygge på skriftlige saksframlegg. Instituttleder skal sørge for at sakene som skal tas opp i styremøtene er forberedt på forsvarlig måte. Instituttsleder legger normalt fram forslag til vedtak i alle saker som skal behandles i styret. 2 Forfall. Varamedlemmer Dersom et styremedlem eller et innkalt varamedlem ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende gi melding til styresekretariatet (instituttleder eller kontorsjef) snarest mulig. Styresekretariatet skal straks innkalle varamedlem etter fastsatte rekkefølge. Må noen forlate styremøtet før det er slutt på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende straks si fra til møtelederen. Er varamedlem til stede, skal denne tre inn i stedet for den som forlater møtet. Varamedlem som lovlig har trådt inn i møtet skal være med i møtet til saken som er påbegynt er ferdigbehandlet og vike plass for medlemmet dersom denne melder seg under møtet. 3 Deltakere i møtene Foruten styrets medlemmer deltar instituttleder og kontorsjef med tale- og forslagsrett. Instituttleder har ansvar for sekretariatet og kan kalle inn andre sakkyndige som kan legge fram opplysninger og utredninger, men som ellers ikke har rett til å delta i styrets debatt. 4 Møteledelse. Åpent eller lukket møte. Taushetsplikt Ved konstituering leder instituttleder møtet inntil styreleder er valgt. Styret velger også en nestleder. Styreleder er møteleder. I styreleders fravær ledes møtet av nestleder. Som hovedregel er møtene åpne. Styret kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal holdes for lukkede dører.

10 10 Saker som er unntatt offentlighet i medhold av lov behandles i lukket møte. I slike saker har styrets medlemmer taushetsplikt. 5 Åpning av møtet. Godkjenning av innkalling og saksliste. Ved møtets åpning foretar møtelederen opprop, gir melding om forfall og hvem som møter i stedet. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Innkalling og saksliste skal godkjennes og merknader tas opp på forespørsel fra møtelederen. 1. Endring av saksliste Styret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på den utsendte sakslisten. Styret kan også fatte vedtak i en sak som ikke er oppført i sakslisten, dersom ikke styrets leder eller 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg dette. Dersom styrets leder eller 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg at en sak skal tas opp til realitetsbehandling, kan flertallet likevel avgjøre at en sak skal drøftes og ta beslutning om videre saksbehandling. 2. Orienteringssaker Orienteringssaker regnes ikke som saker som er oppført på sakslisten. Dersom en orienteringssak skal tas opp som sak, gjelder reglene ovenfor. 3. Spørsmål som tas opp i møtet Realitetsforslag som fremmes i samband med spørsmål som tas opp i møtet, kan ikke avgjøres i møtet dersom styrets leder eller 1/3 av de frammøtte styremedlemmene er i mot å fatte vedtak i saken. 6 Rekkefølge og form for behandling av sakene Dersom ikke annet er bestemt under godkjenning av sakslisten, skal styret behandle de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er oppført. Møtelederen refererer sakene og viser til det forslag til vedtak som foreligger i saken. Møtelederen innleder om sakene så langt han/hun finner det nødvendig. Instituttleder gis anledning til å kommentere sitt saksframlegg før møteleder gir ordet fritt til styrets medlemmer. Styrets medlemmer gis ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, fastsetter møtelederen rekkefølgen. 7 Inhabilitet For styremedlemmenes habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven: Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. 8 Ordning av debatten. Møteleders stilling i debatten Taleren skal holde seg til saken eller til den delen av saken som debatten gjelder. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve gjeldende reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side.

11 9 Avgrensning og avslutning av debatten Styret vedtar å sette strek for debatten etter forslag fra møtelederen. Etter at strek er satt i en sak, kan det ikke fremmes nye forslag til vedtak jfr Forslag til vedtak Bare styrets medlemmer, varamedlemmer som deltar i møtet og instituttleder kan fremme forslag. Forslag skal leveres skriftlig og i underskrevet stand til møtelederen med mindre det gjelder forslag på kandidater ved valg eller forslag om at en sak skal utsettes. Møtelederen skal referere forslaget. Under styrets drøfting av en sak kan det fremmes utsettelsesforslag. Utsettelsesforslaget skal være grunngitt. Møtelederen skal straks sette strek for behandlingen av saken og åpne for innlegg om utsettelsesforslaget. Møtelederen skal se til at slike innlegg ikke er knyttet til sakens realiteter. Om utsettelsesforslaget faller ved voteringen, fortsetter debatten om saken etter talerlisten som forelå da utsettelsesforslaget ble fremmet. 11 Forberedelse til avstemning Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt eller settes frem forslag i vedkommende sak. Styrets medlemmer som er til stede i møterommet har rett og plikt til å stemme. Ved valg er det adgang til å stemme blankt. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, foreslår møtelederen rekkefølge i avstemmingen. Ved oppdelt avstemning bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter over hele innstillingen til slutt. Før endelig avstemning kan det foretas prøveavstemning, som ikke er bindende. Ved debatt om forslag til avstemningsordning påser møtelederen at talerne utelukkende holder seg til avstemmingsspørsmålet. 12 Avstemninger. Stemmemåten Vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er møtelederens stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. Avstemning kan gjennomføres på følgende måter: a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen sier imot et forslag framsatt av møtelederen med spørsmål om noen stemmer i mot. b) Ved at møtelederen ber de som er mot et forslag vise stemmetegn. Når møtelederen eller et medlem krever det, skal det holdes kontravotering. c) Ved navneopprop. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk rekkefølge. Navneopprop skal benyttes når møtelederen ber om det eller når et medlem ber om det og får medhold av minst 1/5 av de møtende styremedlemmene. Krav om navneopprop skal avgjøres uten debatt etter avstemningsregelen under pkt. b). d) Skriftlig avstemning uten underskrift. Skriftlig avstemning skal bare brukes ved valg, og bare dersom et av de møtende styremedlemmene krever det. Når avstemningsmåter som er nevnt under punkt c) og d) blir brukt, oppnevner møtelederen tellekorps. Møtelederen skal opplyse styret om resultatet av avstemningen. 11

12 13 Møtebok. Protokolltilførsel Møtebok Det skal føres møtebok for hvert møte. Møteboken skal inneholde møtested og møtetid, hvilke medlemmer som møtte, hvem som hadde forfall, og hvilke varamedlemmer som møtte for disse. Det skal føres i møteboken om og når noen kom til eller forlot møtet, slik at det framgår hvem som har deltatt i behandlingen av den enkelte sak. I hver sak skal det bokføres hvilke forslag som er fremmet og det vedtak som er fattet. Det skal bokføres hvor mange stemmer det enkelte forslag har fått. Etter møtet lages en foreløpig utskrift av møteboken som undertegnes av møtelederen og instituttleder og sendes møtedeltakerne snarest mulig. Møteboken godkjennes som første sak på neste styremøte. 2. Protokolltilførsel De styremedlemmene som ønsker det kan få ført inn en protokolltilførsel i møteboken for å grunngi sin votering eller uttale seg om voteringen i en sak. Krav om å få protokolltilførsel må framsettes før neste sak tas opp.

13 13 HHUIS-24/12: Kvalitetsrapport Dokumenter i saken: Forslag til kvalitetsrapport (vedlegg 3) Kvalitetssystemet ved UiS beskrivelse og anbefaling (vedlegg 4) Fakultet har gitt følgende føringer for utarbeidelse av kvalitetsrapporten: Kvalitetsrapporten skal skrives etter samme mal som tidligere. Malen bygger på føringer fra blant annet NOKUTs tilsynsforskrift og systembeskrivelse fra arbeidsgruppen for videreutvikling av kvalitetssystemet. Dette betyr at instituttene skal reflektere om arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I fjorårets kvalitetsrapport fra fakultetet, var det særlig tre området som hadde fokus: Utdanningskvalitet, internasjonalisering og gjennomstrømming. Ettersom universitetet har besluttet at kvalitetsrapportering skal gå fra å rapportere på studieår til å rapportere på kalenderår fra og med neste periode, vil årets kvalitetsrapport rapportere på studiekvalitet for studieåret med tiltaksplan for høst 2012 til og med høst Tiltakslisten skal ta utgangspunkt i instituttenes egne ønsker og mål for lokale kvalitetsarbeid. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner vedlagte forslag til kvalitetsrapport Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

14 14 Kvalitetsrapport Med tiltak for perioden høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013 Handelshøgskolen ved UiS

15 15 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kunnskap og studiekultur Faglig kompetanse Internasjonalisering Arbeidslivskontakt Studiekultur, faglig profilering og identitet Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Studienes innhold, læringsmål og arbeidsformer Programgjennomgang Kollektiv forankring Program og emnerevisjon Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Undervisning, veiledning og arbeidsformer Web-evalueringer våren Standardmodeller for emnedesign Kontakttid og veiledning Gruppearbeid/seminarer Faggrupper og pedagogikk Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Vurderingsformer, vitnemål og resultat Studiepoengproduksjon Klagesaker Gjennomstrømming Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø Studienes relevans Samarbeid med studentene Forbedring av nettsidene til HHUiS Administrativ organisering Byggsituasjonen Generell infrastruktur Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS... 16

16 16 1. Innledning Kvalitetsrapporten skrives etter mal gitt fra fakultetet gjennom Kvalitetsutvalget. Rapportern forutsettes å reflektere rundt arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet I fjorårets kvalitetsrapport fra fakultetet ble det særlig satt fokus på tre områder for forbedring: Utdanningskvalitet Internasjonalisering Gjennomstrømming HHUiS har skrevet årets kvalitetsrapport med dette som utgangspunkt, og rapporten er utarbeidet med fjorårets kvalitetsrapport og instituttets handlingsplan for perioden som støttedokumenter. Avslutningsvis i rapporten er det satt opp en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen ved HHUiS i perioden Disse tallene presenteres også underveis i rapporten, men for oversiktens skyld er disse satt sammen som et felles tallmateriale. Tallene er i all hovedsak hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), men også fra saksbehandlersystemet Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter ved fakultetet og UiS. 2. Kunnskap og studiekultur Kvalitetsrapporten for studieåret innledet med et behov for å etablere et godt undervisningstilbud. Evalueringene av studieemnene våre for sist studieår, tyder på at vi er i ferd med å etablere et tilbud undervisningsmessig som jevnt over får gode tilbakemeldinger (dette beskrives utførlig i kapittel 3). Det finnes emner hvor tilbakemeldingene fra studentene gir grunn til bekymring, men disse er i et klart mindretall. Like fullt er det viktig å gå i dialog med fagansvarlige for disse emnene for å avklare om det er mulig å gjøre justeringer som kommer studentene i møte. Dette vil gjøres som del av utviklingssamtaler høsten Det er også slik at leveransen av studieemnene er noe tilfeldig, med hensyn til omfang av undervisning, veiledning og egenaktivitet. Dette vil også beskrives nærmere i rapportens kapittel Faglig kompetanse De ansattes kompetanse, både pedagogisk og forskningsmessig, spiller en stor rolle i denne sammenhengen. HHUiS har siden etableringen av skolen i januar 2011 jobbet aktivt med å rekruttere fagpersoner til de ulike fagområdene. Det er utarbeidet en langsiktig bemanningsplan, og HHUiS ser ut til å lykkes med å skaffe fagpersoner som kan gi studiekulturen et løft. Antallet fast ansatte med

17 17 førstekompetanse har økt fra 17,3 til 20,3 i perioden Økningen burde vært større, men det forventes en oppgang i perioden framover på bakgrunn av pågående rekrutteringsprosesser. Ser man på tallene for ansatte med førstekompetanse uavhengig av ansettelsesforhold, er økningen større; fra 21,6 til 27 i samme periode. Det faglige nivået gjenspeiles også ved å se på forskningsproduksjon. Samlet sett har HHUiS økt i publikasjonspoeng fra 15 i 2010 til 19,7 i Publikasjoner på nivå en er økt fra 15 til 17, mens publikasjoner på nivå to er økt fra fem til 10. Noen ansatte publiserer mye, andre nesten ikke i det hele tatt. Også dette er forhold som vil bli tatt opp i utviklingssamtaler høsten Manglende forskningsproduksjon kan føre til endringer i arbeidsplanen for dem det gjelder. Andelen stipendiater har økt fra 10 i 2009 til 12 i Dette gjenspeiler en styrking av forskningsaktiviteten ved HHUiS, men spiller også inn i undervisningsleveransen. Det siste i form av undervisningsoppgaver for doktorgradsstudentene, men også gjennom tilførsel av forskningsarbeid som kan benyttes i en undervisningskontekst av veileder og andre ansatte. 2.2 Internasjonalisering Studiekultur handler ikke utelukkende om den faglige kompetansen. Det handler også om pedagogisk tilnærming til undervisningen (drøftes i neste kapittel). Og et sentralt punkt for å sikre studentenes muligheter på arbeidsmarkedet etter fullførte studier, er i hvor stor grad vi forbereder dem på et arbeidsmarked som i stadig større grad er internasjonalt orientert. Engelsk er arbeidsspråket i mange av de stillingskategoriene våre studenter er aktuelle for. Per nå har vi ikke systematisert dette, men prosessen er i gang. Personalet har i plenum drøftet muligheten for å levere hele masterutdanningen på engelsk (eventuelt med noen få unntak), og det er et uttalt mål i handlingsplanen vår at masteren skal leveres på engelsk senest ved oppstart av studieåret Det er sannsynlig at dette vil skje ett år tidligere. Utfordringen med engelsk som undervisningsspråk på bachelornivå er like viktig ikke minst med hensyn til utvekslingsstudenter. I 2011 hadde vi 41 utvekslingsstudenter, mot 29 året før. I skrivende stund jobber instituttet med en gjennomgang av nåværende utvekslingsavtaler for å sikre at avtalene som videreføres har den faglige kvaliteten som er nødvendig. Det er en målsetting å få på plass minst ett semester på bachelor hvor undervisningen leveres på engelsk. Dette vil gjøre det lettere å styre mottaket av utvekslingsstudentene, samtidig som det vil forberede studentene våre på det som vil møte dem på masteren. HHUiS anser det som svært viktig studiekulturmessig, men også av flere andre grunner, å få etablert et opplegg med engelsk som undervisningsspråk. Over tid vil det medføre produksjon av mer kompetente studenter, noe som er hovedformålet med en god studiekultur. Det er også slik at flere fagansatte har opphold ved utenlandske institusjoner, og mange deltar aktivt på internasjonale konferanser. HHUiS har ikke statistikk på dette, men aktiviteten det siste året har vært høy.

18 Arbeidslivskontakt HHUiS skal styrke samarbeidet med næringslivet. Dette er viktig å ha på plass for våre studenter. Det skal være en tett kobling mellom studier og arbeidslivet, og HHUiS må sikre en profesjonell og ryddig kontaktflate med sentrale arbeidslivsaktører. Det er ønskelig at studentene kan skrive sine bacheloroppgaver og/ eller masteroppgaver i tett samarbeid med bedrifter. Dette er drøftet og beskrevet i instituttets handlingsplan. Arbeidet med å få dette på plass må intensiveres kommende periode. 2.4 Studiekultur, faglig profilering og identitet Studiekulturen defineres også av studentene selv, deres faglige nivå og engasjement. HHUiS har et svært godt og nært forhold til linjeforeningene, støtter dem økonomisk og har samtaler med dem regelmessig om utviklingen ved instituttet. Studentene er også representert i styret. Hovedutfordringen for å sikre et enda bedre samvirke mellom HHUiS og studentgruppen, er allikevel forhindret av mangel på eget bygg. Studentene har ikke dedikerte områder i nåværende bygg (EAL), og undervisningen er spredd over hele UiS: Dette ble også understreket i forrige kvalitetsrapport. HHUiS er samlet svært opptatt av at en god studiekultur betinger byggmessige ressurser som står i forhold til instituttets størrelse og behov for profilering. Det klart mest hensiktsmessige vil være at HHUiS tildeles det nye SV-bygget. Dette vil også forsterke byggingen av Senter for innovasjonsforskning som et nav for innovasjonsforskning ved UiS/IRIS, noe som vil ha en sterk betydning for etableringen av et slagkraftig fagmiljø knyttet til et uttalt satsningsområde for UiS med utspring i HHUiS. 2.5 Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Effektivisere kommunikasjonen med studentene ytterligere Etablere en tydeligere forskningskultur og klarere forventinger til forskningsproduksjon Satsing på programområder Arbeide for eget bygg skape en egen identitet og kultur Forbedret arbeidslivskontakt Internasjonalisering engelsk som undervisningsspråk Fokus på partneruniversiteter 3. Studienes innhold, læringsmål og arbeidsformer Studieprogram ved HHUiS studieåret : Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) I tillegg ble det etablert en Executive Master in Business Administration (etter- og videreutdanning). Denne har oppstart studieåret

19 Programgjennomgang Bachelor i regnskap og revisjon (BRR): BRR har hatt 50 studieplasser de sisteårene. Søkertallene har vært stabile, men med en liten nedgang fra 2010 til 2011 (fra 807 til 783). Primærsøkere per studieplass har en tilsvarende nedgang fra 2,8 i 2010 til 2,5 i Opptaksgrensen (ordinær kvote) gikk ned fra 51,1 til 48,3 i samme periode. BRR har i flere år hatt et eget opptak, og vært organisert som eget studieprogram. Programmet var opptaksmessig tidligere del av studieprogrammet i økonomi og administrasjon (BØA), men ble skilt ut av markedsføringshensyn: Man ville sikre at potensielle søkere fikk med seg at det var mulig å ta revisorutdanning på daværende Høgskolen i Stavanger. Det er en betydelig administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak ved HHUiS. Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller dersom det er strategisk hensiktsmessig (markedsføringsbehov og liknende). BRR og BØA har et betydelig faglig slektskap, og deler nesten fullt ut de to første studieårene. Det er derfor ikke faglig nødvendig å ha disse skilt ut som to opptak. Det er også usikkert om det er markedsføringsmessig avgjørende å ha BRR som eget opptak. Ett felles opptak med mulighet for å spesialisere seg innen BRR- fagene (tredje året), vil være mer fleksibelt overfor studentgruppen ved HHUIS. Studenter som allerede er tatt opp på et felles økonomisk- administrativt program, vil da kunne velge vei videre etter at de har startet studiene. Ett felles opptak vil derfor i større grad enn slik det er nå ta hensyn til den faglige modningsprosessen hos studentene. Studenter som allerede på søkertidspunktet sikter seg inn mot revisjon, vil uansett ikke ha problemer med å orientere seg riktig i Samordna opptak. For å sikre god kvalitet i studiet i tiden framover, er det mye som taler for å fjerne det som eget opptak. Det er vedtatt ny rammeplan for bachelorstudier i regnskap og revisjon som skal implementeres i løpet av neste studieår. Denne vil legge føringer på hvordan et eventuelt felles opptak kan gjennomføres. Instituttstyret besluttet i møte i juni 2012 å utrede muligheten for et felles opptak Bachelor i økonomi og administrasjon (BØA): BØA hadde 100 studieplasser i 2011 mot 185 i 2009 og Endringen skyldes økt antall studieplasser på den toårige masteren, samt etablering av det femårige studieprogrammet (de tre første årene her tilsvarer BØA- bachelor). Søkertallene har økt betydelig fra 2010 til 2011: fra 2088 til 2341, noe som gjør studiet til UiS mest søkte program. Også antallet primærsøkere har økt fra 497 til 534. Nedjusteringen i antall studieplasser har medført at antallet primærsøkere per studieplass på programmet har økt fra 2,7 til 5,3. Dette har også hatt effekt på opptaksgrensen, som har gått fra 44,1 i 2010 til 49,1 i BØA er også det studiet ved HHUiS som har klart høyest akseptprosent med 71,4 % som takker ja til tilbudt studieplass Bachelor i rettsvitenskap (BRV): BRV gjennomførte sitt første studieår i 2011 med 15 studieplasser. Dette økes til 35 fra og med studieåret Studiet ble kjørt utenom Samordna Opptak i 2011, og det er ikke etablert statistikk for programmet. Men studiet hadde 340 søkere til de 15 studieplassene, og var slik et av de vanskeligste studiene å komme inn på ved instituttet. Hovedutfordringen for BRV er å få godkjent studiet ved Universitetet i Bergen (UIB), slik at de av våre studenter som ønsker å fortsette ved UiBs

20 20 masterprogram kan gjøre dette uten en omfattende søknadsprosess. HHUiS er i kontinuerlig dialog med Juridisk fakultet om dette, og saken skal behandles i deres styre i løpet av september I tillegg er det avgjørende å få etablert et hensiktsmessig forhold mellom fast ansatte i programmet og innleide lærekrefter Master i økonomi og administrasjon, toårig (MASTER2): MASTER2 hadde 50 studieplasser i 2009 og Dette ble økt til 80 i Søkertallene har økt fra 365 i 2009 til 450 i av søkerne i 2011 hadde studiet som førsteprioritet (en økning på 52 fra 2010). Økningen i antall studieplasser medførte at antall primærsøkere per studieplass gikk ned fra 6,5 i 2010 til 4,7 i Opptaksgrensen (karaktersnittet) for å komme inn gikk tilsvarende ned; fra 3,2 konkurransepoeng (5=A, 4=B osv) i 2010 til 2,85 i Det er et uttalt målt for HHUiS at karaktergrensen for opptak til master ikke skal ligge lavere enn C (3 konkurransepoeng). Det er derfor viktig å følge denne utviklingen, og det må vurderes om antall studieplasser på masteren tas ned (studieplassene kan da flyttes til bachelorprogrammet i BØA) Master i økonomi og administrasjon, femårig (MASTER5): MASTER5 hadde 40 studieplasser i søkte på studiet, og av disse hadde 151 studiet som sin førsteprioritet. Det begrensede antallet studieplasser medførte at primærsøkere per studieplass var på anstendige 3,8. Opptaksgrensen var 49,2 nesten helt det samme som opptaksgrensen for ØKAD (49,1) som det er naturlig å sammenlikne med, siden disse studentene følger samme studier de tre første årene. Det betyr at det ikke er vesensforskjell på inntak til det femårige programmet (med garantert plass på master), enn på instituttets ordinære treårige bachelor (uten garanti om plass på master). Det er heller ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet i studiene enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen er totalt sett relativt homogen: Studentene på det femårige programmet har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Begge disse studentgruppene gjennomfører som sagt vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger altså i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Utfordringen for HHUiS blir å sikre at disse studentene ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) enn det som kreves av studentene våre som må søke seg inn på master. Dette er i praksis umulig. For å sikre dette må det eventuelt vurderes å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Dette er mulig, men da blir det vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak. 3.2 Kollektiv forankring I handlingsplanen for står følgende: I likhet med andre enheter har HHUiS i stor grad latt enkeltlærere ha tilnærmet full beslutningsmyndighet med hensyn til administrering av emner. I sist handlingsplan ble ønsket om å etablere formaliserte faggrupper tilknyttet HHUiS fagområder drøftet, men arbeidet ble ikke fullført. Dette vil derfor prioriteres i handlingsplanens periode. Slike grupper vil ha ansvaret for å drøfte pedagogiske virkemidler og andre forhold i emnenes omland: faggruppene vil sikre en kollektiv forankring av emnenes utvikling, samt tilføre refleksjonen en ny dynamikk.

21 21 HHUiS har behov for å sikre at studieemnene leveres med samme omfang med hensyn til undervisning, kontakttid og selvstudier. Sist studieår viser at det er store forskjeller på hvordan dette praktiseres. Det er ønskelig at emnene designes i henhold til en mal (med mulighet for variasjoner), noe som vil bli drøftet med personalet inneværende studieår. 3.3 Program og emnerevisjon Rammene som gis for program- og emnerevisjonen ved SV-fakultetet har tidligere lagt til rette for at revisjonen i sin helhet legges til vårsemesteret. Dette har vist seg å skape betydelige utfordringer for HHUiS. Det har over tid vist seg at prosessen er svært tidkrevende, og regelen er at det jobbes for fullt både faglig og administrativt med revisjonen tett opp på tidsfristen. Dette er uheldig, ikke minst for å sikre at arbeidet som gjøres har tilstrekkelig kvalitet. Det er derfor ønskelig at vi for studieåret gjennomfører og ferdigstiller det faglige revisjonsarbeidet høstsemesteret Erfaringene fra studieåret viser at det er helt avgjørende at alle faglærere som er involvert i undervisningen ved de ulike programmene aktivt involveres i revisjonsprosessen. Det er også viktig at nyansatte blir grundig skolert i viktigheten av å ha satt opp emnene i god tid før fristen for arbeidet går ut. Sist studieår var preget av mye arbeid på feil side av tidsfristen, og det var også faglærere som endret emnebeskrivelsene underveis i semesteret. Dette kan ha store konsekvenser for instituttet og studentene. Emnebeskrivelsen er en kontrakt mellom studentene og instituttet, og dersom den endres underveis, kan det medføre klager på formelle feil. Dette kan i siste instans medføre at eksamen annulleres fordi emnet ikke er levert i henhold til avtale (emnebeskrivelsen). Det har også vist seg å være viktig å strukturere dette arbeidet, slik at vi sikrer at alle program og emner utsettes for den samme kvalitetssikringen. Slik praksis har vært fram til nå, har det i stor grad vært den enkelte faglærer som har styrt utviklingen i emneleveransen. Dette må forankres kollektivt i kommende periode. 3.4 Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet Emnebeskrivelsen etableres som en reell kontrakt mellom HHUiS og studentene Utrede muligheten for et felles opptak for BRR og BØA Evaluere hensiktsmessigheten av det femårige masterprogrammet i ØKAD Strukturere arbeidet med program- og emnerevisjonen på den bedre måte 4. Undervisning, veiledning og arbeidsformer Fakultetet har ikke utarbeidet en rapport for alle emner samlet for høsten 2011, her ble emnene kun rapportert enkeltvis. Denne rapporten tar derfor utgangspunkt i evalueringen for vårsemesteret Web-evalueringer våren 2012 I de ordinære emnene har 2238 studenter mottatt evalueringsskjema via epost. 728 besvarte undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 32,53 %. Svarprosenten på emnenivå varierer mellom 17,24 % og 50 %.

22 22 Oppsummert er resultatene som følger for HHUIS (1=helt uenig, 5=helt enig): a. Fagstoffet ble godt utdypet og forklart gjennom forelesninger og presentasjoner: 3,59 b. Fagstoffet ble knyttet opp til interessante og aktuelle problemstillinger: 3,66 c. Jeg er godt fornøyd med nettopplegget og nettstøtten i emnet: 3,61 d. Jeg synes øvingene var relevante i forhold til fagstoffet: 3,93 e. Jeg synes studentassistentene gjorde en god jobb: 3,08 f. Jeg er vanligvis godt forberedt til undervisningen: 3,63 g. Jeg deltar aktivt i gruppe- og oppgavearbeid: 3,52 h. Det var god progresjon i undervisningen: 3,71 i. Jeg kjenner godt til forelesningsplan og pensum: 4,17 j. Emnets vanskelighetsgrad stod i forhold til forkunnskapskravene mine: 3, Standardmodeller for emnedesign Som nevnt i kapittel 2 er det stor forskjell på hvordan emnene leveres med hensyn til omfang; undervisning, kontakttid og selvstudier. Kvaliteten mellom emnene varierer også. Erfaringene fra sist studieår tilsier at det må gjøres endringer på dette, altså lages en standardmodell for emneleveranse på bachelor og master. Det kan være gode grunner for at enkelte emner må leveres på andre måter enn det en eventuell standardisering legger opp til, men det skal i så fall være unntak (gjesteforelesere som kommer langveis fra vil ha behov for en konsentrert undervisningsperiode for eksempel). Ved å etablere standardmodeller for emneleveransen, vil forutsigbarheten for studentgruppen bli større, samtidig som systemet blir vesentlig lettere å administrere. Dette går på ting som booking av rom og oppsett av timeplaner. Selv om dette er forhold som HHUiS ikke eier selv, er det slik at jo mer komplekst dette er satt opp fra vår side, jo vanskeligere er det å få denne typen kabaler til å gå opp på en tilfredsstillende måte - noe som fører til irritasjon både for studenter og ansatte. I tillegg vil en strømlinjeforming av emneleveransen i større grad gjøre det mulig å kvalitetssikre den totale emneporteføljen, fordi det medfører en grad av likhet som gjør komparative kvalitetsanalyser enklere. 4.3 Kontakttid og veiledning Som nevnt har antallet fast ansatte med førstekompetanse har økt fra 17,3 til 20,3 - mens det totale antallet (uavhengig av ansettelsesforhold) har økt fra 21,6 til 27 i perioden Antallet fast ansatte har økt fra 31,8 til 39,3 i samme periode, noe som medfører at antallet studenter per årsverk sakte er på vei nedover; fra 27,4 til 24,2. Dette er allikevel høyt sammenliknet med tilsvarende tall på SV-fakultetet, hvor tallene i 2011 var 18,1. UiS har et snitt på 13,7 studenter per ansatte, mens tallet nasjonalt (på universitetsnivå) er 8,5. Disse tallene er ikke direkte sammenliknbare. Men de forteller at ansatte ved HHUiS har et stort antall studenter å betjene, noe som ikke minst kan skape utfordringer knyttet til veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Samtidig er det ikke et mål i seg selv å nærme seg gjennomsnittstallene nasjonalt eller ved UiS; det er mulig å drive dette effektivt, dersom kontakttid og veiledningsarbeidet standardiseres og designes på en slik måte at studentene opplever å få samme service. Slik det er nå bruker noen mye tid på studentene, mens andre bruker lite. Slik skal det ikke være. Tidsbruken mot studentgruppen bør være relativt likt distribuert.

23 23 Det må videre vurderes å sette en ytre grense for veiledningsperioden. Dette for å sikre studentene likebehandling, og for å sørge for at de siste ukene av oppgaveskrivingen gjøres helt selvstendig. I dag praktiseres dette nokså ulikt. Noen studenter får veiledning tett opp til innleveringsfristen. Forutsigbarhet og likebehandling er viktig for studentene, men det vil også være til veileders gunst å ha en klart definert ramme for når veiledningen skal finne sted. Det er allikevel slik at 24,2 studenter per ansatt er høyt. Det bør jobbes langsiktig med å få dette tallet ned mot Gruppearbeid/seminarer Gruppeundervisning har også vært prisgitt den enkelte faglærers opplegg, slik at noen har mye av dette, mens andre tilsvarende emner ikke har gruppeundervisning i det hele tatt. Dette er i liten grad vurdert i forhold til det enkelte emnets beskaffenhet, og mangler en systematisk gjennomgang. Det trenger ikke være slik at alle emner skal ha gruppeundervisning/seminarer, men studentene har gjennom sine linjeforeninger etterspurt denne typen arbeidsgrupper. HHUiS vil derfor drøfte dette grundig i kommende periode. 4.5 Faggrupper og pedagogikk I kvalitetsrapporten for sist periode drøftes det hvorvidt det bør opprettes mer formaliserte faggrupper som eier emnene tilknyttet sitt fagområde. Disse gruppene vil ha ansvaret for å drøfte pedagogiske virkemidler og andre forhold i emnenes omland. Dette er ikke gjennomført i tilstrekkelig grad, og vil være et fokus fremover. En slik justering er viktig også fordi det lettere kan være med å sikre en differensiering i den pedagogiske tilnærmingen noe som er et mål i seg selv. Det viktigste er allikevel at en slik gruppetenkning rundt emnene vil gjøre dem mindre sårbare og mer fleksible med hensyn til undervisningsressurser. 4.6 Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Utarbeide standardmodeller for emnedesign Standardisere veiledningsarbeidet og ansattes kontakttid mot studentene Jobbe mot å få ned antallet studenter per ansatt til cirka 20 Differensiere den pedagogiske leveransen i programmene 5. Vurderingsformer, vitnemål og resultat Vurderings- og prøveformene ved HHUiS skal sikre en rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål- og kvalifikasjoner. Siden HHUiS har svært mange studenter i sine programmer, er det en særlig utfordring å sikre kvalitativt gode vurderingsformer uten at dette fører til uhensiktsmessige kostnader. Det pågående arbeidet med studiekvalitet må sikre at gjennomstrømmingen holde er tilfredsstillende nivå, uten at det går på bekostning av kvaliteten på vurderingene.

24 Studiepoengproduksjon Omregnet til heltidsekvivalenter produserte studentene ved instituttet 44 studiepoeng i snitt i Tilsvarende tall for 2010 var 43,6. Gjennomføringsprosenten (i henhold til utdanningsplan) er relativt stabil. Den ligger nå på 79,1, mens den i 2009 var 82,5. Videre er det slik at den totale studiepoengproduksjonen ved HHUiS har økt fra i 2009 til Dett skjer til tross for at produksjonen per student mer eller mindre står på stedet hvil, og skyldes at antallet studenter er økt (først og fremst på grunn av overbooking i programmene). Karakterfordelingen har vært svært stabil ved HHUiS de siste årene, det samme gjelder strykprosenten: Karakterfordeling, A: 14,3 14,2 14,8 Karakterfordeling, B: 24,1 23,7 24,6 Karakterfordeling, C: 28,4 28,2 28,1 Karakterfordeling, D 16,6 15,3 14,8 Karakterfordeling, E 8,7 8,9 9 Karakterfordeling, F 7,9 9,7 8,7 5.2 Klagesaker Klager fra studenter på karakter har økt fra 117 i 2009 til 163 i I samme periode har antallet klager som går til gunst for studenten også økt fra 17 til 28. Klager som går til ugunst for studentene har imidlertid gått ned denne perioden, fra 20 til 12. Det er ikke enkelt å trekke noen slutninger her, og det er vanskelig å se noen tydelig trend annet enn at de aller fleste klagesakene ender med samme karakter som ved ordinær sensur. Et institutt med så mange studenter som ved HHUiS, må forvente å få en del klager på karakterer. 5.3 Gjennomstrømming Et sentralt mål får UiS, fakultet og for HHUiS er å sikre økt gjennomstrømming i studiene. Rent administrativt gjøres dette ved at studieveileder kaller alle studenter med lav studieprogresjon (30 studiepoeng for lite ved inngangen til et semester) til samtaler for å avklare om det er spesielle forhold som ligger til grunn for manglende progresjon. Dette er et viktig tiltak, og har vært gjennomført de siste to årene - men det er ikke tilstrekkelig. Tallene i tabellene nedenfor viser at spesielt BØA har et stort antall studenter som begynner på studiet og avlegger studiepoeng men ikke fullfører (avsluttet før fullført). Tallet er relativt stabilt de siste tre årene. I tillegg viser tallene, for alle de tre programmene som er beskrevet, at det er en stor andel studenter som ikke har fullført studiene på tross av at normert studietid er oversittet med ett år eller mer. Ved BØA er det fortsatt 33 studenter som startet på studiet i 2008 som ikke har fullført programmet. Det er viktig at HHUiS gjør en grundig undersøkelse for å finne årsakene til at såpass mange studenter enten ikke fullfører eller bruker altfor lang tid på å gjøre seg ferdig.

25 25 BRR Studiestart Fortsatt i Avsluttet før Fullført program studieløp fullført BØA Studiestart Fortsatt i Avsluttet før Fullført program studieløp fullført MASTER2 Studiestart Fortsatt i Avsluttet før Fullført program studieløp fullført Tallene for MASTER5 og BRV er ikke aktuelle å framvise her, siden studiene er nye og slik ikke har produsert ferdige kandidater. 5.4 Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Utrede mulige årsaker til nedgang i studiepoengproduksjon per student Utrede årsaker til lav gjennomstrømming Etablere en større variasjon i vurderingsformer 6. Infrastruktur, administrasjon og læringsmiljø 6.1 Studienes relevans Et vesentlig punkt for HHUiS læringsmiljømessig er om studiene våre oppleves som relevante. UiS skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov. UiS har fastsatt et konkret resultatmål om at 9 av 10 studenter og arbeidsgivere skal være tilfredse i målinger. I desember 2010 ble det gjennomført en undersøkelse av kandidater som fullførte studier ved UiS i perioden Resultatene ble presentert i sist kvalitetsrapport, men siden undersøkelsen ikke utarbeides hvert år, er det naturlig å ha denne med også i denne rapporten. Kandidatundersøkelsen rubriserer programmene noe uhensiktsmessig, men følgende diagram forteller eksempelvis hvor stor andel av kandidatene (ved UiS) som er tilfreds med sin nåværende stilling. For HHUiS er tallene tilfredsstillende, selv om det er klare forbedringspunkt.

26 TOTAL UIS Bachelor i barnevern (n=81) Bachelor i fjernsyns- og multimedieprod (n=31) Bachelor i hotelledelse (n=51) Bachelor i journalistikk (n=21) Bachelor i kunst- og kulturstudier (n=7) Bachelor i regnskap og revisjon (n=31) Bachelor i reiselivsledelse (n=49) Bachelor i revisjon (n=17) Bachelor i samfunnsfag med personalledelse Bachelor i sosialt arbeid (n=98) Bachelor i sykepleie (n=156) Bachelor i økonomi- informatikk (n=27) Bachelor i øk.- adm fag (n=93) Master i endringsledelse (n=49) Master i helse- og sosialfag brukerperspektiv Master i internasjonal hotell- og reiselivsadm. Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse Master i kunst- og kulturvitenskap (n=11) Master i samfunnssikkerhet (n=42) Master i økonomisk- adm. fag (n=36) Master i øk.- adm. fag med spes. I Master i øk.- adm. fag med spes. i økon. Risikostyring og samfunnssikkerhet (n=7) Samarbeid med studentene Læringsmiljømessig er det viktig å sørge for at nye studenter ved HHUiS mottas på best mulig måte. For studieåret ble det tatt initiativ for å sikre kvaliteten i mottaket av studenter. Dette ble gjort ved at studentorganisasjonene (MASTØK, ØSF og JUFO) ble gitt medansvar for organisering og gjennomføring av studentmottaket i forbindelse med semesterstart. Organisasjonene er også gitt økonomisk støtte til å gjennomføre arrangementer gjennom studieåret. I samarbeid med organisasjonene vil HHUiS sørge for at studentene ikke bare mottas godt, men at de også tas vare på underveis i studiet. Det settes derfor opp faste møter mellom ledelsen ved HHUiS og studentorganisasjonene og tillitsvalgte, hvor dette vil være et sentralt punkt. HHUiS har et godt samarbeid med studentorganisasjonene, og det er anses som svært viktig å ha et proaktivt og konstruktivt forhold til studentgruppen. 6.3 Forbedring av nettsidene til HHUiS HHUiS har behov for nettsider som fungerer som en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter, og vil derfor arbeide for betydelig forbedret funksjonalitet av vår egne nettsider. Dette er også viktig for å bygge identitet og en forståelse for HHUiS internt og eksternt. I handlingsplanen for er dette et viktig punkt, og instituttet har ved flere anledninger vært i møter med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen, uten at det har ført fram til konkrete justeringer. Det vil skje en større omlegging av nettsidene til UiS i nær framtid, men det er usikkert når. HHUiS må allikevel forsøke og påvirke dette arbeidet, da signalene fra fagpersonalet er at nettsidene fungerer dårlig ikke minst med hensyn til ekstern kommunikasjon.

27 27 HHUiS etablerte i studiåret et nyhetsbrev (Alltid først) som kommer ut hver 14. dag. Nyhetsbrevet/ informasjonsskrivet forteller historien om HHUiS mens den skapes; konferanser, seminar, publikasjoner, formidling, priser, ansettelser alt relevant skal med. Dette har forsterket identitetsbyggingen internt, men siden dette legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. I tillegg har vi samme studieår etablert en Facebookside som en kommunikasjonskanal mot studentene. Dette fungerer som supplerende informasjonskilde, og er viktig for å holde en uformell, åpen og dynamisk kommunikasjon mot studentene. 6.4 Administrativ organisering I sist kvalitetsrapport ble det sterkt understreket at det er viktig med en administrativ organisering som effektivt kan betjene et voksende antall ansatte og en stor studentgruppe. I forbindelse med opprettelsen av studieprogrammet i rettsvitenskap fikk instituttet tildelt en ekstra fast ressurs. Dette er viktig, for det er liten tvil om at det er krevende for administrasjonen å drive service mot brukere (ansatte og studenter) samtidig som den skal sikre driften rundt styret, intern rapportering og annet som følger av å være del av universitetets forvaltningsapparat. Erfaringer gjort dette studieåret ( ) kan tyde på at administrasjonen ikke er hensiktsmessig organisert. Det gjøres en god jobb, men spørsmålet er om det kan gjøres justeringer som i større grad kan frigjøre tid fagstaben nå bruker på administrative gjøremål. Dette kan bare gjøres dersom den faglige leveransen med tilhørende revisjoner og vedlikehold strømlinjeformes. Det er derfor behov for en utredning av hvordan det administrative apparatet ved HHUiS er satt opp: Er rollene utformet på en slik måte at de administrativt ansatte har tilnærmet lik arbeidsbelastning? Er rollene utformet slik at det er enkelt for brukere å vite hvem de skal forholde seg til i ulike sakskompleks? Er administrasjonen satt opp på en måte som er enkel å forstå og enkel bruke eller er distribusjonen av arbeidsoppgaver for kompleks? 6.5 Byggsituasjonen Innen et par år skal HHUiS ut av EAL- bygg. Det er ikke avgjort hvor det blir; om det blir alene i det nye SV-bygget, samme med IMKS i det nye bygget eller en flytting til Kjølv Egelands bygg. Det pågår prosesser rundt dette i skrivende stund. Uavhengig av utfallet, er det allikevel svært problematisk å ha tilhold i EAL- bygg. Det er liten plass til vekst, og per nå mangler det kontorplasser til nyansatte. Dette kan løses gjennom relativt enkle ombygginger i EAL, men det gjør bygget i enda større grad til et rent kontorbygg enn slik situasjonen er nå. Studentene våre er spredt utover hele UiS undervisningsmessig, og det er vanskelig å bygge en kultur hvor ansatte og studenter har tettere kontakt. I handlingsplanen for er instituttet klar på at arbeidet med byggsituasjonen er det tiltaket som anses å ha størst betydning kommende periode. Følgende er sentralt i handlingsplanen: For en enhet organisert som en skole, er også det uformelle faglige (og sosiale) samvirket mellom ansatte og studenter viktig for å skape samhold, trygghet og tillit. Slik situasjonen er ved HHUiS høsten 2011, er dette i svært liten grad mulig ( )Studentorganisasjonene peker selv på dette som det kanskje viktigste tiltaket med hensyn til å skape et tettere sosialt nettverk innenfor studentgruppen.

28 28 Det er viktig for HHUiS at det blir en løsning hvor instituttet plasseres i det nye SV-bygget sammen med Senter for innovasjonsforskning og Senter for entreprenørskap - og gjerne også med IØRP (uten at det trenger å bety annet enn samlokalisering; organisatorisk endring er ikke nødvendig). 6.6 Generell infrastruktur HHUiS mener samarbeidet med fakultetet på området fag- og studiesaker er bra. Når det gjelder infrastrukturen ellers rundt instituttet, er det vesentlige innvendiger: Spesielt gjelder dette forhold knyttet til timeplanlegging og eksamensplanlegging. Her skjer det ofte feil, og instituttet opplever å være langt nede på prioriteringslisten når det gjelder bruken av gode og hensiktsmessige undervisningslokaler. Ikke bare tildeles enkeltemner rom som ikke har tilstrekkelig teknisk utstyr eller rom som ikke er dimensjonert for riktig antall studenter; det er også slik at studentene (som tidligere nevnt) er spredt over hele campus med hensyn til undervisningslokaler. Det kan virke som andre institutter og fakulteter enten prioriteres høyere, eller på andre måter har fått tildelt uformelt eierskap til undervisningslokaler. Dette har vært en stor frustrasjon for HHUiS over lang tid, og er også blitt bekreftet i kvalitetsrapportens periode. 6.7 Tiltak for høstsemesteret 2012 til og med høstsemesteret 2013: Vedlikeholde det gode samarbeidet med studentorganisasjonene/ linjeforeningene Forbedre nettsidene til HHUiS Utrede organiseringen av administrasjonen Jobbe for eget bygg Gå i dialog med fakultetet for å få til en forenklet infrastruktur ved UiS

29 29 7. Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Publikasjonspoeng 19, ,7 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå Aktive Ph.D.-studenter Uteksaminerte Ph.D.-studenter Antallet ansatte (alle ansettelsesforhold) med 27 23,9 21,6 førstekompetanse Antall fast ansatte med førstekompetanse 20,3 19,3 17,3 Utvekslingsstudenter Antall studieplasser totalt (ikke EVU) Studieplasser master toårig Studieplasser master femårig 40 Studieplasser bachelor ØKAD Studieplasser bachelor REGNSKAP Studieplasser bachelor RETTSVIT 15 Søkertall totalt bachelor ØKAD Søkertall førsteprioritet bachelor ØKAD Primærsøkere per studieplass bachelor ØKAD 5,3 2,7 2,5 Akseptprosent bachelor ØKAD 71,4 62,7 56,9 Opptaksgrense bachelor ØKAD (Ordinær kvote) 49,1 44,1 44,9 Søkertall totalt bachelor REGNSKAP Søkertall førsteprioritet bachelor REGNSKAP Primærsøkere per studieplass bachelor REGNSKAP 2,5 2,8 2,5 Akseptprosent bachelor REGNSKAP 51,7 58,1 56,7 Opptaksgrense bachelor REGNSKAP (Ordinær 48,3 51,1 45,5 kvote) Søkertall totalt master femårig 1015 Søkertall førsteprioritet master femårig 151 Primærsøkere per studieplass master femårig 3,8 Akseptprosent master femårig 50 Opptaksgrense master femårig 49,2

30 Søkertall totalt master toårig Søkertall førsteprioritet master toårig Primærsøkere per studieplass master toårig 4,7 6,5 5,9 Akseptprosent master toårig 54,1 63,1 52,1 Opptaksgrense master toårig 2,85 3,2 3,2 (konkurransepoeng, 5=A, 4=B osv) Studiepoengproduksjon alle program Studiepoengproduksjon per student ved 44 43,6 - instituttet Gjennomføringsprosent (iht. utdanningsplan) 79,1 82,6 82,5 Utskrevne vitnemål totalt Utskrevne vitnemål bachelor Utskrevne vitenmål master Antall forsinket sensur Klager på karakter Klager på karakter til gunst for student Klager på karakter til ugunst for student Karakterfordeling, A: 14,3 14,2 14,8 Karakterfordeling, B: 24,1 23,7 24,6 Karakterfordeling, C: 28,4 28,2 28,1 Karakterfordeling, D 16,6 15,3 14,8 Karakterfordeling, E 8,7 8,9 9 Karakterfordeling, F 7,9 9,7 8,7 Antall ansatte (hele stillinger) 39,3 34,8 31,8 Studenter per årsverk i UFF-stillinger 24,2 26,8 27,4 Studenter per årsverk i UFF-stillinger SV-fak 18,1 19,3 18,8 Studenter per årsverk i UFF-stillinger UiS 13,7 13,7 13,4 Studenter årsverk i UFF-stillinger nasjonalt (universiteter) 8,5 8,1 8,2

31 31 KVALITETSSYSTEMET VED UIS BESKRIVELSE OG ANBEFALING Universitetet i Stavanger Versjon På vegne av Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) av Stig Selmer-Anderssen og Jørn Varhaug

32 32 1 INNHOLD 2 Konklusjon AGKS bakgrunn, mandat, sammensetning og arbeid Kvalitetssystemet ved UiS Ansvarsområder Årshjul for kvalitetsarbeid Virksomhetsanalyse og rapportering Ulike innspill som er kommet til i prosessen Innspill fra instituttledere Innspill fra studenter Innspill fra medlemmer i AGKS Utvalgets oppsummering AGKS anbefalinger for kvalitetsarbeid ved UiS... 14

33 33 2 KONKLUSJON Sentralt i mandatet til Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet ved UiS (AGKS) har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS konkluderer med følgende: AGKS fremhever at de primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Det har vært uklarhet om dette tidligere, noe som ved enkelte anledninger har ført til at rapporteringsarbeid har blitt sett på mer som en øvelse for å tilfredsstille ytre krav om å ivareta bestemte variabler enn som et arbeid for å sikre og utvikle den reelle kvaliteten i virksomheten. Ved at denne tolkningen implementeres på alle nivå, mener AGKS at større grad av medvirkning, aktivisering og integrering kan oppnås. AGKS har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. AGKS anbefaler at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslår at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. 3 AGKS BAKGRUNN, MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEID Universitets- og høyskoleloven 1-6 fastsetter at enhver institusjon for høyere utdanning må ha et internt system for kvalitetssikring for å kunne akkrediteres som universitet eller høyskole, og angir samtidig at Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Departementet og NOKUT gir forskrifter for kvalitetssystemets oppbygning, virkemåte og bruk. Av særlig betydning for kvalitetssystemet er kapittel 3 i Tilsynsforskriften med merknader. Krav om (og til) institusjonens kvalitetssystem kom for om lag ti år siden, som et ledd i kvalitetsreformen i høgere utdanning. Reformen medførte at det kunne søkes om institusjonsakkreditering men at dette bare kunne skje når institusjonen hadde et godkjent kvalitetssystem. Kvalitetssystemet ved UiS ble godkjent første gang i januar 2004 etter evaluering høsten 2003, samtidig som institusjonen søkte om akkreditering som universitet. Systemet ble evaluert på nytt våren 2009, og igjen godkjent i NOKUTs styre (november 2009). Evalueringene av kvalitetssystemet gjennomføres i regi av NOKUT og i henhold til forskriftssatte

34 34 kriterier til selve systemet og til hvordan det brukes, og ser på så vel oppbygging og virkemåte som bruk og resultater. Ved siste evaluering var det oppsamlet et betydelig utviklingsbehov for systemet. Vurderingen var at utviklingen skulle avvente de råd NOKUT ga i forbindelse med evalueringen, slik at også disse råd kunne inngå. Behandlingen av årsrapporten i UiS styre i november 2009 omfattet dermed også tiltak i forhold til utvikling av systemet. I tiltaksplanen inngikk at det skulle etableres en arbeidsgruppe for å utarbeide planen for videreutvikling av kvalitetssystemet, inklusive de råd NOKUT ga etter sin evaluering. Våren 2010 nedsatte rektor og universitetsdirektør en bredt sammensatt Arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssystemet (AGKS), og ga gruppen følgende mandat: Arbeidsgruppens mandat er å konkretisere hvordan vedtaket i styresak US 127/09 Årsrapport for arbeidet med kvalitet skal implementeres samt å gjennomføre tiltaksplanens punkt 5.2. Sentralt i mandatet til AGKS har vært at det igangsettes arbeid med forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten, samt å innhente, registrere og prioritere ønsker og behov for omstilling og utvikling av kvalitetssystemet, planlegge arbeidet i tråd med prioriteringene, og framlegge planen for styret. AGKS hadde åtte møter i 2010 og har hatt fem møter i Følgende har deltatt: Egil Gabrielsen (Prorektor, leder) Leif Inge Tjelta (Prodekan for undervisning ved Det humanistiske fakultet) Eva Hærem (Prodekan for undervisning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Tore Wiig (Prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Bjørn Håland (Vitenskapelig ansatt ved Det humanistiske fakultet) Torvald Øgård (Vitenskapelig ansatt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Arne Rettedal (Vitenskapelig ansatt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Marit Cecilie Farsund (Utdanningsavdelingen) Maren Anne Kvaløy (Utdanningsavdelingen) Marianne Simonsen/Ragnhild Scheen (Enhet for Studentservice) Tom Klemetzen (Kontor for virksomhetsoppfølging) Therese T. Holth (Student) Ole Ramberg (Student) Stig Selmer-Anderssen (Kvalitetskontoret, referent) Fredrik Skår (Kvalitetskoordinator, Det humanistiske fakultet) Jørn Varhaug (Kvalitetskoordinator, Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Ingeborg Nymoen (Kvalitetskoordinator, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) Det har vært vesentlig uenighet i gruppen både i tolkning av mandatet, prinsipielt hva man mener et kvalitetssystem ved et universitet bør være og hva slags anbefalinger man mener arbeidsgruppen bør gi. Denne beskrivelse av og anbefaling angående kvalitetssystemet ved UiS er blitt skrevet med utgangspunkt i de diskusjonene som har vært ført i gruppen, og er ment å være et kompromiss. Dokumentet utgjør et svar til universitetets styre på gruppens mandat, og er også tenkt som en beskrivelse av kvalitetssystemet som de ulike delene av institusjonen i størst mulig grad skal kunne stille seg bak og benytte.

35 35 4 KVALITETSSYSTEMET VED UIS Tilsynsforskriften fastsetter at «Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert», samt at «Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov.» Vesentlig i systemet ved UiS er rutinene og prosessene som er utviklet for å sikre og utvikle institusjonens studiekvalitet. I disse inngår (per ): A. Faste kvalitetssikringsrutiner at det benyttes eksterne deltakere i forbindelse med eksamen og sensur. at det oppnevnes studentrepresentanter i alle formelle råd og utvalg ved institusjonen, og at det finnes eksterne representanter i de fleste av disse. at det er god tilgang på informasjon om hva som drøftes og vedtas i råd og utvalg, ved at referatene er offentlig tilgjengelige og at møtene er åpne for observatører. at det finnes et universitetspedagogisk program som har til hensikt å heve undervisningskompetansen ved institusjonen. at det er god tilgang til ledere for studenter og ansatte, for rask behandling av klager og andre innspill som angår kvalitet. B. Innhenting av informasjon at det gjennomføres studentevalueringer av alle emner minst hvert tredje år. Dette gjøres som web-evalueringer, og resultatene av disse drøftes i fagmiljøene. at det gjennomføres løpende evalueringer av programmene. at det gjennomføres en tidligdialog av faglærer i samarbeid med studenter. at det gjennomføres kandidatundersøkelser ved institusjonen. C. Analyse at det finnes rutiner for registrering, oppsummering og prioritering av tiltak der så vel studentenes som de vitenskapelige tilsattes syn tas hensyn til, og der det finnes faste rutiner for oppfølging og gjennomføring av de prioriterte tiltak.

36 36 at det utformes en årsrapport for kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid fra hver av institusjonens primærenheter, instituttene, fakultetene, støtteenhetene og institusjonen som helhet D. Ledelsesprosesser at det arrangeres regelmessige kvalitetsutvalgsmøter på hvert fakultet, hvor spørsmål som angår evaluering og utvikling drøftes av prodekan for undervisning, instituttledere og studentrepresentanter. Her presenteres revisjon av program- og emneportefølje, og her utvikles lokale rutiner for kvalitetssikring som vedtas og implementeres. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Utdanningsutvalg. Dette utvalget har som mandat å godkjenne utredning og å fastsette studieplaner for nye studieprogrammer, samt å behandle andre spørsmål som angår faglig og administrativ kvalitet på studier. at det arrangeres regelmessige møter i institusjonens Læringsmiljøutvalg. Dette utvalget har som mandat å evaluere læringsmiljø ved institusjonen, og å iverksette eller støtte tiltak for å utvikle læringsmiljøet. (AGKS anbefaler at dette utvalgets mandat utvides og at navnet på det skal endres, se seksjon 9.) at det bevilges midler til ulike pedagogiske- og læringsmiljøfremmende tiltak. 5 ANSVARSOMRÅDER Kvaliteten på institusjonens virksomhet er av interesse for alle, og derfor også alles ansvar. Studentene og de faglige ansatte står sentralt. De benytter betydelig tid på evaluering, og det er det arbeidet de gjør i gjennomføring av emner og programmer som i størst grad er av betydning for virksomhetens samlede studiekvalitet. Studenter og ansatte har mulighet til, og ansvar for, å identifisere forbedringspotensial i alle områder av universitetets virksomhet og videreformidle dette, enten gjennom rutinene i kvalitetssystemet, gjennom studentorganisasjonen eller direkte til institusjonens ledere, dvs. instituttledere, dekaner og rektorat. Institusjonenes ledere har det overordnede ansvar for å vurdere og følge opp den informasjonen som blir samlet inn, og iverksette tiltak for å forebygge sviktende kvalitet. I de tilfeller hvor kvalitetssystemet skulle avdekke sviktende kvalitet, har også lederne et overordnet ansvar for å følge opp og håndtere dette. Fakultetenes kvalitetsutvalg, Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget bidrar til at kvalitetssystemet har en hensiktsmessig form, og at det benyttes på en tilfredsstillende måte. For å støtte og koordinere innsamling av informasjon og rapportering har noen ansatte særskilte roller. Disse er: Rektor og prorektor, kvalitetskontoret, dekaner og prodekaner for undervisning ved fakultetene, rådgivere for kvalitetsarbeid ved fakultetene,

37 37 instituttlederne og administrativt personale ved instituttene som har dette nedfelt i sin stillingsbeskrivelse 6 ÅRSHJUL FOR KVALITETSARBEID Tilsynsforskriften fastsetter at Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. UiS oppnår dette ved en overordnet organisering av rutiner og prosesser i et årshjul. Figur 1: Dette representerer kvalitetssystemet ved UiS slik det var ( ). AGKS forutsetter at årshjulet oppdateres.

38 38 7 VIRKSOMHETSANALYSE OG RAPPORTERING De primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Rapporter og planer enhetene utarbeider angående kvalitet må ha det mål for øye, å kunne være til mest mulig nytte i enhetens praktiske arbeid. Ut over å dokumentere resultater, er hensikten altså å identifisere og dokumentere områder for kvalitetsarbeid som studenter og ansatte kan stille seg bak og arbeide ut fra. Rapporter bør på den ene siden gjøres så klare, korte og lett tilgjengelige som mulig for lesere. Områder som ikke oppleves som relevante bør ikke tas med. På den andre siden må enhetene ha tilstrekkelig omfang av informasjonsinnhenting og tiltak for kvalitetsutvikling til å ha konkret praktisk nytte i arbeidet med sikring og utvikling av kvaliteten. Forskriftene 1 inneholder ikke lenger entydige og absolutte krav til rapporteringens omfang og frekvens, men angir at «Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov». Samtidig er det et krav at «Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert», og det er et systemkriterium at «den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå». En enhets årlige kvalitetsrapport kan eksempelvis inneholde: En oversikt over omfanget av enhetens virksomhet, hva slags programmer og hvor mange studenter og ansatte som er tilknyttet enheten. En beskrivelse av enheten på grunnlag av utvalgte kvalitetsindikatorer. (Eksempler på kvalitetsindikatorer er gitt i tabellen nedenfor). En oversikt over hva som har vært enhetenes mål og tiltak for inneværende studieår, samt vurdering av måloppnåelse. En beskrivelse av prioriterte mål og tiltak for neste studieår. Tilsynsforskriften angir fem områder som sentrale for institusjonenes kvalitetsarbeid (Vedlegg, s. 8-9): Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Institusjonen som helhet må påse at det foreligger dokumentert informasjon om kvaliteten innenfor disse fem områdene. I tabellen nedenfor er det gitt eksempler på hvordan kvalitetsindikatorer som per i dag er beskrevet eller i bruk i enhetene kan være utgangspunkt for innhenting av informasjon om 1 «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften)» av og «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagutdanning» av , sist endret 15. mars 2011.

39 39 kvaliteten innenfor de fem områdene. Listen er ikke uttømmende, og enhetene kan selv velge andre indikatorer de mener vil gi god informasjon om kvalitet. Område 1: Kunnskaps- og studiekultur «Det forventes at institusjonene aktivt legger til rette for en kunnskaps- og studiekultur som reflekterer formålsparagrafen i Lov om universiteter og høyskoler og som fremmer og verner akademisk frihet. Det forventes at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Internasjonalisering Antall innreisende studenter Antall utreisende studenter Internasjonal mobilitet hos ansatte Database for høyere utdanning (DBH) Planleggings-, budsetterings- og rapporteringsprosessen (PBR) Internasjonalt kontor Forskerutdanning og kompetanseutvikling Publikasjonspoeng Antall publikasjoner Totalt antall doktorgradsavtaler Antall uteksaminerte PhD-kandidater Oversikt over ansattes faglige kompetanse Tiltak for å heve ansattes faglige kompetanse Oversikt hos instituttene DBH PBR Fakultetenes koordinatorer for doktorgradsutdanningen Intervju Område 2: Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til, framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk fastsatt av departementet i 2009.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Utvikling av studieportefølje Utvikling i studieporteføljen, antall høyere og lavere grad Studienes relevans PBR Referater fra råd og utvalg Kandidatundersøkelser Programevalueringer Område 3: Undervisning, veiledning og arbeidsformer «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at undervisning, faglig veiledning og eventuelle praksisstudier har tilstrekkelig omfang og god kvalitet og utføres av personale som er kvalifisert for oppgaven, og at studiene gjennomføres med arbeidsformer for studentene som er varierte og hensiktsmessige for å nå læringsmålene.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Undervisning og veiledning Studentenes egeninnsats Rutiner og omfang av kollegaveiledning Studenter per faglige årsverk Forskningsbasert undervisning Web-evaluering DBH Intervju av instituttledere Metoder for å vurdere om undervisning er forskningsbasert må utvikles lokalt

40 40 Søkning og opptaksgrenser Antall primærsøkere per studieplass Antall kvalifiserte 1. valgsøkere per studieplass Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere DBH Fakultetenes opptaksrapport Søkerhåndboka til Samordna opptak Område 4: Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes vurderings- og prøveformer sikrer rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner, og at vurderings- og prøveformer sikrer det faglige nivået ved studiet.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Gjennomføring og studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Studiepoeng per student Gjennomføring i h.h.t. utdanningsplan Felles studentsystem (FS) ( og ) DBH Karakternivå og stryk Klagesaker og sensur Strykprosent i ordinære emner Andel studiepoeng bestått Karaktersnitt Karakterfordeling Antall klager på sensurvedtak, og utfall av klagene Antall klager på formelle feil Antall forsinket sensur FS ( , og ) DBH FS ( , og ) Eksamenskontorene Klagenemnda Studentorganisasjonens oversikt over klagesaker Område 5: Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet «Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at det er god administrativ støtte rundt studiene og god informasjon til studentene, og at studiene foregår i et godt fysisk og psyko-sosialt læringsmiljø.» Fokusområde Aktuelle kvalitetsindikatorer Mulige informasjonskilder Det totale læringsmiljøet De ansattes arbeidsmiljø Studentenes tilfredshet med: Mottakelse av nye studenter og fadderordning Informasjon Tiltak for å fremme sosialt og faglig læringsmiljø Undervisningskvaliteten Det fysiske læringsmiljøet Studentmedvirkningen Administrasjon og stab De ansattes tilfredshet Kvalitet på undervisningsutstyr Web-evaluering Studenttilfredshetsundersøkelsen Kandidatundersøkelser Programevalueringer Intervju med instituttledere, faglig ansatte og studenter Referater fra råd og utvalg Studentenes helse- og trivselsundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Informasjon fra innkjøpsansvarlige og drift

41 41 8 ULIKE INNSPILL SOM ER KOMMET TIL I PROSESSEN Arbeidet i AGKS har vist at det finnes ulike oppfatninger både innad i arbeidsgruppen og generelt ved institusjonen av hva et kvalitetssystem ved et universitet bør være. Det anses derfor som vesentlig at noen av de innspillene som har kommet frem i prosessen formidles til dem som skal forholde seg til kvalitetssystemet. I dette avsnittet refererer vi noe av det som har kommet frem. Det er tanken at disse innspillene kan være med på å angi noe av retningen i kvalitetsarbeidet videre. 8.1 INNSPILL FRA INSTITUTTLEDERE AGKS ønsket at instituttledernes oppfatning av kvalitetssystemet generelt og utvikling fra LMU til KLU spesielt burde innhentes. Gruppens deltakere fra det enkelte fakultet intervjuet derfor noen av instituttlederne De som ble intervjuet var TN- Ole Andreas Songe-Møller, , TN- Sven Ole Aase, , SV-IØL, Bjarte Ravndal, , SV-IH, Kari Vevatne, , HF-IFU, Rudy Garred, og HF-IKS, Marie Smith-Solbakken, Overgang fra LMU til KLU anses i hovedsak som lite relevant for instituttenes virke, men dersom det skulle føre til at erfarne vitenskapelige ansatte og studenter i større grad blir rådspurt i saker som angår kvalitetssystemet regnes det som bra. Siden hovedandelen av de faktorene som avgjør studiekvalitet blir til i møte mellom faglærere og studenter, ses det som hensiktsmessig at disse gruppene er tungt inne i spørsmål som angår kvalitetssystemet. Flere av instituttlederne og gruppemedlemmene mente at det burde forekomme minst mulig skrivebordsrapportering, mens enkelte mente at det burde være minst mulig dokumentasjonsarbeid og rapportering i det hele tatt. Det gjeldende systemet bør være så enkelt som mulig å forstå, og mindre arbeidskrevende å bruke. Især anses språket som er blitt benyttet i kvalitetsrapporteringsarbeidet vanskelig og til tider irrelevant. I rapportering bør informasjonen fremstilles på en måte som gjør den nyttig for målgruppen. Instituttene er det viktigste administrative nivå i forhold til studiekvalitet, men utviklingen på stabssiden har ikke fulgt med et økende antall oppgaver. Dagens format for kvalitetsrapportering (årsrapport) oppleves som en belastning på enkelte av instituttenes administrasjon, som kunne ønske seg eksperthjelp fra sentrale enheter for å få bedre flyt i (og bedre utkomme av) prosessen. På instituttnivå regner man følgende som de viktigst faktorer som påvirker studiekvaliteten: Man må lage utdanningsprogram der emnene henger godt sammen horisontalt og vertikalt. Dersom emner og programmer mangler klar sammenheng og progresjon anses dette som kritisk for kvaliteten på et studium. Det må finnes hensiktsmessige og lokalt forankrede systemer for prosess- og sluttevalueringer som sikrer at det finnes god informasjonsflyt mellom studenter, undervisere og administrasjon i det som angår studiekvalitet. Det er viktig at evalueringsrutinene er tilpasset den virksomheten de skal vurdere. Det bør også jobbes med å forbedre studentenes evalueringskompetanse, slik at de ansvarliggjøres til å bidra konstruktivt i utviklingen av sine studier. Ressurser bør fortsatt prioriteres til å kvalitetssikre tilsetninger, både av vitenskapelig og administrativt personale.

42 42 Undervisere må ha tilfredsstillende nivå på formell og reell kompetanse. De bør benytte varierte undervisningsmetoder som er tilpasset det forventede læringsutbyttet i emnet. Det bør være gode rutiner for kollegaveiledning. Det generelle studentengasjementet er vesentlig for utdanningskvaliteten, især i oppfølging av evalueringer. Dette bør stimuleres der det er mulig. De fysiske forholdene er avgjørende for utdanningskvaliteten. Det må være tilstrekkelig plass for de undervisningsaktivitetene som skal utføres. Studieløpene bør være godt praktisk organisert i forhold til planer, eksamensavvikling, informasjonsutveksling og administrasjon, så kjernevirksomheten fungerer i forhold til de forefallende oppgavene. 8.2 INNSPILL FRA STUDENTER I intervju ga studentrepresentantene Morten Rønne, nestleder i StOr, og Gunnar Dyrseth, studentrepresentant i UiS styre, følgende innspill: Studentene ved UiS mener at studiene ved UiS bør holde en faglig kvalitet som er opp mot det beste som tilbys ved andre institusjoner i Norge. Kvalitetsarbeidet bør handle om å vurdere dette og å få satt i gang tiltak for å sikre og å utvikle programmene slik at de holder et høyt nivå. Studentene ved UiS mener at det bør legges til rette for faglige og sosiale studentaktiviteter både på campus og i Stavanger sentrum. Siden universitetsområdet er så langt fra sentrum bør UiS særlig se tilrettelegging og oppslutning om studentaktiviteter på campus som en prioritert kvalitetsindikator. Studentene ved UiS ønsker at det studentene svarer i evalueringene skal føre til konkrete tiltak, at man ikke føler at det man skriver bare blir arkivert og glemt, men at det finnes rutiner for å fremheve de beste emnene, og å sikre at de som får evalueringer vesentlig under gjennomsnittet får den oppfølgingen de trenger for å komme opp på et tilfredsstillende nivå. Studentene ved UiS ønsker at tillitsvalgte skal få tilgang til evalueringsmateriale som er relevant for sine emner. 8.3 INNSPILL FRA MEDLEMMER I AGKS Her gis et utvalg av områder hvor medlemmene i AGKS i hovedsak har vært enige: En viktig del av kvalitetsutvikling og sikring handler om å imøtekomme problemstillinger som reises fra instituttenes daglige virke. Det er mer nyttig å ivareta de faktiske behov som oppstår, betjene, tilrettelegge, drøfte og eventuelt kanalisere problemstillingene til adekvate råd og utvalg, enn å produsere statistikker eller rapporter som det ikke er behov for. Det samlede arbeidet med kvalitet ved universitetet er vidtfavnende. Det er vanskelig å skaffe seg fullt oversyn over hva som gjøres og hvordan det er dokumentert. Derfor bør språket som benyttes i dette arbeidet være så enkelt som mulig, og klarhet i rutiner for å utveksle og videreføre informasjon om dette systemet bør prioriteres. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at alle trenger å ha kjennskap til alle delene av systemet for at det skal fungere hensiktsmessig. Studenter som sitter i råd og utvalg bør få tilstrekkelig informasjon om kvalitetssystemet. Tilbud om opplæring vil være aktuelt. Dette gjelder ikke minst etter en eventuell overgang fra LMU til KLU.

43 43 Kvalitetssystemet må benytte den graden av frihet departementet og NOKUT har gitt, og prioritere det som er viktig informasjon å få frem og formidle i enhetene. Bestillinger utenfra må behandles med en viss nøkternhet, slik at arbeid med dokumentasjon ikke blir mer omfattende eller detaljert enn hva enheten har behov for. Det finnes en mulig spenning mellom en forenkling representert ved standardisering og en desentralisering, som muligens på enkelte måter også kan representere forenkling ved at mindre relevante elementer tillegges mindre vekt. Når en sak om mulig svikt i kvalitet blir meldt, må enheten raskt behandle den, og raskt iverksette tiltak når det er påkrevet. Da blir det mindre behov for å legitimere systemet i seg selv, i stedet legitimeres systemet ut fra erfaringen om at det fungerer. Det finnes to ulike tilnærminger for arbeid med kvalitetssikring. I det ene tenker man at kvalitetssikring bør være integrert i den ordinære virksomheten, i det andre tenker man at dette bør ivaretas av et tilsynssystem som eksisterer parallelt med den ordinære virksomheten. AGKS mener at Universitetet i Stavanger i størst mulig grad bør integrere kvalitetsarbeidet i den ordinære virksomheten, og at styrets mandat om forenkling for å sikre medvirkning og aktivisering av alle brukergrupper og sterkere integrering av systemet med utdanningsvirksomheten best ivaretas ved at aktører og fora for kvalitetsarbeid i størst mulig grad er de samme som for virksomheten for øvrig. 8.4 UTVALGETS OPPSUMMERING Det finnes momenter i innspillene ovenfor som kan gi grunnlag for en rekke konkrete endringer av kvalitetssystemet. Heller enn å gå inn på detaljendringer velger AGKS å vektlegge noen systempresiseringer som vil ivareta flere av disse momentene. Det viktigste er at kvalitetssystemet integreres i den ordinære virksomheten slik at kvalitetsrelaterte spørsmål behandles på laveste mulige nivå.

44 44 9 AGKS ANBEFALINGER FOR KVALITETSARBEID VED UIS Denne beskrivelse av og anbefaling angående kvalitetssystemet ved UiS er skrevet med utgangspunkt i de diskusjonene som har vært ført i arbeidsgruppen. Dokumentet vil utgjøre et grunnlag for saksbehandling i universitetets styre, og er også tenkt som en beskrivelse av kvalitetssystemet som de ulike delene av institusjonen i størst mulig grad skal kunne stille seg bak og benytte. Konklusjon av utvalgets arbeid er som følger: AGKS fremhever at de primære adressatene for rapporter og analyser av virksomhet som frambringes er enhetene selv, siden det i hovedsak er enhetene selv som skal benytte den informasjonen som samles inn og iverksette de mål og tiltak som formuleres. Det har vært uklarhet om dette tidligere, noe som ved enkelte anledninger har ført til at rapporteringsarbeid har blitt sett på mer som en øvelse for å tilfredsstille ytre krav om å ivareta bestemte variabler enn som et arbeid for å sikre og utvikle den reelle kvaliteten i virksomheten. Ved at denne tolkningen implementeres på alle nivå, mener AGKS at større grad av medvirkning, aktivisering og integrering kan oppnås. AGKS har utarbeidet en beskrivelse av kvalitetssystemet som kan være enklere å forholde seg til og bruke både for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter. Bruk av denne beskrivelsen vil kunne gjøre medvirkning enklere, og vil også kunne bidra til større grad av standardisering som ble etterlyst i Styret , sak 126/10. AGKS anbefaler at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslår at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø). Dette vil gjøre at studenter og vitenskapelige ansatte får større påvirkningskraft i spørsmål som gjelder utvikling og bruk av kvalitetssystemet. Følgende anbefalinger vil AGKS gi angående den videre utviklingen av kvalitetssystemet: AGKS mener at en den etterspurte forenkling av kvalitetssystemet dels skal forstås som en desentralisering ved at det sikres at enhetene i større grad tar i bruk mulighetene og friheten til å tilpasse systemet til egne behov, og dels skal det innebære en standardisering av hvilken informasjon som framskaffes og hvordan denne framlegges. Det er mulig å se en spenning mellom de to siste av disse aspektene, en spenning man må vurdere fra sak til sak. Standardisering kan på enkelte områder gi rom for økonomiske besparelser, men kan også resultere i at analyser blir mindre tilpasset lokale forhold. AGKS anbefaler at alle fakultetene må gjennomføre systematiske programevalueringer. AGKS anbefaler forenkling gjennom at det søkes et enda klarere skille mellom utvikling og sikring av studiekvaliteten på den ene side, og utvikling og bruk av kvalitetssystemet på den andre side, slik dette framkommer i tilsynsforskriften. AGKS anbefaler at Læringsmiljøutvalget (LMU) får utvidet sitt mandat til også å omfatte utvikling og bruk av kvalitetssystemet, og at utvalgets sammensetning justeres for å reflektere denne endringen. AGKS foreslår at utvalgets navn samtidig endres til Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU). Kvalitets- og læringsmiljøutvalget vil behandle saker som angår utvikling og bruk av kvalitetssystemet i tillegg til utvalgets nåværende mandat (saker som angår læringsmiljø).

45 45 AGKS anbefaler at Utdanningsutvalget får et tillegg i sitt mandat. Utdanningsutvalget vil behandle saker som angår utvikling og sikring av studiekvaliteten. AGKS anbefaler at i tillegg til en overordnet beskrivelse av hele systemet, bør det utarbeides beskrivelser hvordan systemet virker og brukes på hvert enkelt nivå, og som er tilpasset arbeidet på dette nivået. Dette vil kunne representere en forenkling for studenter og ansatte som skal sette seg inn i respektive deler av systemet. AGKS anbefaler at studentene settes bedre i stand til å delta aktivt i arbeidet med studiekvalitet (eksempelvis gjennom informasjon og opplæring av studenter som innehar verv). Dette vil kunne gjøre aktiv medvirkning for studenter enklere. AGKS anbefaler at den større vekt NOKUT nå legger på utvikling følges opp også i kvalitetssystemets videre utvikling. AGKS mener at alle instituttene må få utarbeidet rutiner for kollegaveiledning, gjerne i samarbeid med UniPed. AGKS mener at KLU raskt må vurdere sin sammensetning i forhold til det utvidede mandat, spesielt med tanke på å sikre aktive bidrag fra instituttnivå og vitenskaplig personale.

46 46 HHUIS-25/12: Avvikling av femårig masterprogram ØKAD På instituttseminar (Sola Strandhotell) ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp i tillegg til den ordinære modellen (opptak til toårig program). Hensikten var å sikre god markedskommunikasjon; få synliggjort at man kan bli siviløkonom ved UiS. Dette ble vedtatt i instituttråd , men det ble gjort klart at dette skulle betraktes som en prøveordning. I handlingsplan for HHUiS fremgår det at ordningen skal evalueres i løpet av perioden. Vi har nå gjennomført to søknadsrunder. Med dette som utgangspunkt ble denne saken drøftet i instituttstyret med følgende vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. Til tross for dette vedtaket er det ønskelig at saken drøftes på nytt med utgangspunkt i følgende forhold (dette er også beskrevet i kvalitetsrapporten - vedlegg 4): Det femårige masterprogrammet hadde 40 studieplasser i søkte på studiet, og av disse hadde kun 151 studiet som sin førsteprioritet. Opptaksgrensen var 49,2 - noe som er tilnærmet likt opptaksgrensen for bachelorprogrammet i ØKAD (49,1) som det er naturlig å sammenlikne med, siden disse studentene følger samme studie de tre første årene. Det betyr at det i praksis var like lett å komme inn på det femårige programmet (med garantert plass på master), som på instituttets ordinære treårige bachelor (uten garanti om plass på master). Dette har endret seg noe for opptaket gjeldende for inneværende studieår, hvor det treårige programmet endte med en opptaksgrense på 48, mens det femårige programmet hadde en økning til 51,5. Som påpekt i styresaken sist, er det ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet i studiene enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen totalt sett er relativt homogen: Studentene på det femårige programmet ( ) har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Til tross for en utvikling mot et noe høyere opptakskrav for det femårige programmet, er det ikke noe som tydelig peker mot at studieprogrammet totalt sett består av studenter som er bedre kvalifisert til masternivået sammenlignet med studentene på det treårige programmet. Begrunnelsen for dette følger i de påfølgende avsnittene: Begge disse studentgruppene gjennomfører som sagt vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger altså i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Dette har vist seg å ha flere uheldige og utilsiktede konsekvenser enn tidligere antatt. Opptaket til studieåret har vist dette klart. En administrativ gjennomgang viser at 13 av de som er tatt

47 47 opp på det femårige programmet, har gjennomført deler av studiet tidligere. Noen av disse har også fullført hele bachelorgraden ved HHUiS. De fleste i disse to kategoriene har snakket med studieveileder, og gir følgende tilbakemeldinger: De som har fullført bachelorgraden søker på den femårige for sikkerhets skyld, i tilfelle de ikke kommer inn på den toårige. De vil da få godkjent de tre første årene, og på den måten få plass på masterprogrammet. Det femårige programmet er slik en bakvei inn på masterprogrammet vårt. Andre har fullført deler av bachelorgraden, og for å sikre seg plass på masterprogrammet, søker de seg over på det femårige løpet. Igjen; dette fungerer som en bakvei stikk i strid med intensjoner og forventninger. Stikkprøver gjort av disse studentenes gjennomførte studier, viser at de har gjennomgående dårlige karakterer; såpass dårlige at de ikke ville kommet inn på den toårige masteren. Eksempelvis har en student som er tatt opp på programmet E i tre emner, D i åtte og C i syv. En annen har B som beste karakter, mens resten av karakterene fordeler seg på C,D og E. Begge disse studentene har C på bacheloroppgaven. Det ville vært mulig å nevne flere eksempler, men tendensen er klar: Stikkprøvene viser at kvaliteten på disse studentene er slik at de ikke ville kommet inn på den toårige mastergraden. De søker seg altså inn på det femårige for å omgå inntakskonkurransen som er gitt for det toårige løpet. Også helt nye studenter har gitt tilbakemeldinger på at de søker på det femårige programmet for å slippe og forholde seg til karakterkrav når bachelordelen er fullført. Det er mulig å sikre at disse studentene (på det femårige programmet) ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) ved å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Men en slik løsning gjør det tilsvarende vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak: De tre første årene er like, de to neste årene er like og karaktergrensen som settes for opptak til masterdelen er lik. Hva blir da hensikten med to opptak? Det er også en betydelig administrativ kostnad knyttet til driften av det femårige opptaket. Dette skyldes primært alle søknadene om godkjenning og innpassing av allerede gjennomførte studier. Det er også en administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap. Dette ble også påpekt i saksframlegget : Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategiske hensiktsmessig. Vår ordinære modell (tre+to) og dem femårige modellen er faglig sett helt identiske. Det vil være lettere å kontrollere studiekvaliteten dersom HHUiS konsentrerer ressursene rundt hovedmodellen bachelor (tre år) og master (to år). Dersom instituttstyret går for foreslått forslag til vedtak, vil saken sendes videre til fakultetet for endelig behandling og beslutning.

48 48 Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon foreslås avviklet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

49 49 HHUIS-26/12: Nedlegging av masterprofil i risikostyring Dokumenter i saken: Dekanvedtak nullopptak på risikostyring (vedlegg 5) Masterprogrammet i økonomi og administrasjon har per nå fire profiler/ spesialiseringsretninger: 1. Økonomisk analyse 2. Anvendt finans 3. Risikostyring 4. Strategi og ledelse Sak om framtiden til risikostyringsprofilen var også behandlet i styremøte , og følgende vedtak ble gjort: Instituttstyret mener det er behov for en grundigere gjennomgang av denne saken, for eksempel i form av et styreseminar, før endelig beslutning tas. Risikostyring forblir derfor egen profil også i studieåret Mot slutten av vårsemesteret 2012 ble det klart at det framover ville være betydelig usikkerhet knyttet til ressurssituasjonen. Det er svært usikkert om sentrale fagpersoner ved IØRP skal være med videre. Dette ble diskutert på instituttledernivå, og tilbakemeldingene fra IØRP var at det er så stor usikkerhet om veien videre ressursmessig, at det å ta opp nye studenter ville utgjøre en for stor risiko. Av den grunn ble det ikke tatt opp studenter på profilen studieåret (jfr. vedlegg 5) I tillegg er det slik at profilen over tid har hatt en nedgang i antall studenter: studenter 13 studenter 8 studenter Disse tallene er i seg selv grunn nok til å spørre om det er hensiktsmessig å opprettholde risikostyring som egen profil. Sammenstilt med den ressursmessige usikkerheten, ønskes det at saken om videreføring av profilen drøftes på nytt. Det er også en fordel at alle masterprofiler faglig sett er eid av instituttet, slik at alle profilene gjennomfører like prosesser gjeldende kvalitetssikring og design. Ved eventuell nedlegging er det ønskelig fra HHUiS side at det fortsatt skal være mulig å ta emner innen risikostyring på masterprogrammet, med da som valgfag.

50 50 Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at profilen i risikostyring på masterprogrammet i økonomi og administrasjon legges ned med virkning fra og med studieåret Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

51 51

52 52

53 53 HHUIS-27/12: Engelsk som undervisningsspråk Dokumenter i saken: Utdrag fra handlingsplan (vedlegg 6) I instituttets handlingsplan for perioden (vedlegg 6) står følgende: I løpet av perioden skal det etableres et engelskspråklig tilbud på bachelornivå med et omfang på minimum 30 studiepoeng. For mastergraden skal det utredes hvorvidt undervisningsspråket utelukkende skal være engelsk. Uavhengig av utfallet her, skal det i perioden etableres et tilbud på engelsk med et omfang på minimum 60 studiepoeng (...) Det skal også gå tydelig fram av emnebeskrivelsene hvilket språk som benyttes i undervisningen. Det er viktig for HHUiS at studentene gis de beste forutsetningene for å lykkes på arbeidsmarkedet etter fullførte studier (se forslag til kvalitetsrapport - vedlegg 4). I og med at engelsk er arbeidsspråket i mange av de stillingskategoriene våre studenter er aktuelle for, blir det viktig at undervisning gitt på engelsk nå økes i volum. Dette gjelder først og fremst studieprogrammene i økonomi og administrasjon. Studieprogrammet i regnskap og revisjon og programmet i rettsvitenskap må i støtte grad ta hensyn til nasjonale forhold og nasjonal rett. Masterprogrammet i økonomi og administrasjon På Solamøtet diskuterte personalet i plenum muligheten for å levere hele masterutdanningen på engelsk. Mye av undervisningen skjer allerede på engelsk, slik at omstillingen trenger ikke nødvendigvis å være omfattende. Det vil også kunne være undervisning som av forskjellige grunner unntaksvis gis på norsk, men det er ønskelig at hovedregelen er engelsk. Forslag til vedtak er at engelsk etableres som undervisningsspråk på masteren fra og med studieåret Bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon Det er også viktig at engelsk som undervisningsspråk får en større plass på bachelorprogrammet ikke minst med hensyn til utvekslingsstudenter. Forslag til vedtak foreslår at det engelskspråklige tilbudet i hovedsak vil legges til det tredje studieåret. Det foreslås at alle studenter skal gjennomføre minimum ett semester (gjerne femte semester) med engelsk som undervisningsspråk, samtidig som det legges til rette for innkommende studenter hele det siste året. Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at fra og med studieåret vil engelskspråklige emner på bachelorgraden i økonomi og administrasjon i hovedsak legges til det siste studieåret. Studentene skal ta engelske emner i et omfang på minst 30 studiepoeng. Fra og med samme studieår skal mastergraden i økonomi og administrasjon leveres på engelsk. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

54 54

55 55 HHUIS- 28/12: Revisjon av programstruktur Dokumenter i saken: Forslag til føringer program- og emnerevisjon (vedlegg 7) Sak fra instituttrådet (8.6.12) gjeldende program- og emnerevisjon (vedlegg 8) Plan for bachelor i ØKAD (vedlegg 9) Plan for toårig master (vedlegg 10) Forskrift om rammeplan, regnskap og revisjon (vedlegg 11) Bachelor i regnskap og revisjon, nasjonale retningslinjer (vedlegg 12) Program- og emnerevisjonen har over tid vist seg å være svært tidkrevende, og regelen er at det jobbes for fullt både faglig og administrativt med revisjonen tett opp på tidsfristen. Dette er uheldig, ikke minst for å sikre at arbeidet som gjøres har tilstrekkelig kvalitet. Det er derfor ønskelig at vi for studieåret gjennomfører og ferdigstiller det faglige revisjonsarbeidet knyttet til programstruktur høstsemesteret I denne saken orienteres det om nåværende status for studieprogrammene. I tillegg legges det opp til en diskusjon rundt programmenes struktur. Instituttleder Bjarte Ravndal orienterer nærmere om mulige diskusjonspunkter i møtet. Endelig forlag til oppsett av program legges fram for styret i desembermøtet. Deretter vil det jobbes med utforming av emnebeskrivelser. TREÅRIG BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. semester BØK195 Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi (10) BØK135 Matematikk for økonomi og samfunnsfag (10) SVEXPHIL Examen philosophicum (10) 3. semester BØK250 Markedsføring (10) BØK265 Mikroøkonomi (10) BØK260 Investering og finansiering (10) 5. semester Valgemner (30) 2. semester BØK102 Finansregnskap vurdering og analyse (10) BØK104 Statistikk (10) BØK225 Organisasjon og ledelse (10) 4.semester BØK255 Makroøkonomi (10) BØK235 Strategi (10) BØK355 Økonomistyring (10) 6. semester BØKBAO (20) Valgemne (10) Avhengig av utfallet i sak 27/12 gjeldende engelsk som undervisningsspråk: Det utarbeides i etterkant av møtet en oversikt over hvilke valgemner som leveres på engelsk.

56 56 Følgende valgemner leveres ved HHUiS høstsemesteret: BØK365 Næringsøkonomi (10) BØK345 Markedsanalyse (10) BØK350 Operation Management (10) Følgende valgemner leveres ved HHUiS vårsemesteret: BØK370 Kontraktsrett BØK310 Personlig økonomi BØK375 International Business BØK360 Modelling of business processes BØK275 Rettslære I tillegg kan studentene fritt velge åpne emner ved andre institutter ved UiS. TREÅRIG BACHELOR I REGNSKAP OG REVISJON 1. semester BØK195 Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi (10) BØK135 Matematikk for økonomi og samfunnsfag (10) SVEXPHIL Examen philosophicum (10) 3. semester BØK260 Investering og finansiering (10) BØK250 Markedsføring (10) BØK265 Mikroøkonomi (10) 2. semester BØK102 Finansregnskap vurdering og analyse (10) BØK104 Statistikk (10) BØK225 Organisasjon og ledelse (10) 4.semester BØK255 Makroøkonomi (10) BØK275 Rettslære (10) BRE230 Regnskap og økonomistyring (10) 5. semester BRE210 Finansregnskapspraksis og teori (10) BRE340 Skatterett revisoreksamen* Velg mellom: BRE330 Revisjonsteori og metode* eller BREBAO Bacheloroppgave i regnskap* 6. semester BRE 340 Skatterett (20) BRE320 Årsregnskap (10) Valg: BRE330 Revisjonsteori og metode (20) BREBAO Bacheloroppgave i regnskap (20) *Eksamen påfølgende semester

57 57 TREÅRIG BACHELOR I RETTSVITENSKAP 1. semester SVEXPHIL Examen Philosophicum (10) SVEXFAC Juridisk forprøve (10) BSS280 Forvaltningsrett I (10) 3. semester BRV320 Juridisk metode II (10) BRV200 Norske og internasjonale rettslige institusjoner (15) BRV330 Rettshistorie (5) 5. semester Èn av to fordypningsområder: 1. Næringslivsjuss: BRV340 Selskapsrett (10) BRE360 Skatterett (10) BRV350Tingsrett (10) 2. semester BRV100 Familie- og barnerett (10) BRV110 Kontraktsrett I (10) BRV120 Juridisk metode I (10) 4.semester BRV220 Erstatningsrett (10) BSS270 Arbeidsrett (10) BRV230 Internasjonale menneskerettigheter (10) 6. semester BRV310 Kontraktsrett II (15) BRV210 Forvaltningsrett II (15) 2. Offentlig forvaltning: BRV300 Offentlig rett med fokus på helse- og sosialrett (20) BRV350 Tingsrett (10) TOÅRIG MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. semester MØA155 Finansiell økonomi (10) MØA120 Microeconomic Analysis (10) MØA145 Econometric Analysis (10) Økonomisk analyse Anvendt finans Strategi og ledelse MØA155 Finansiell økonomi (10) MØA120 Microeconomic Analysis (10) MØA145 Econometric Analysis (10) MØA240 Strategi (10) MØA195 Strategisk human resource management HRM (10) MØA165 Research design and analysis (10) 2. semester MØA350 Miljø- og ressursøkonomi (10) MØA290 Anvendt spillteori (10) MØA280 Empirical Labor Economics (10) MØA210 Derivater og risikostyring i energimarkedet (10) MØA205 Investments (10) MØA310 Corporate finance (10) MØA255 Operations Management (10) MØA185 Økonomisk organisering (10) MØA245 Økonomistyring (10) 3. semester MØA130 Konjunkturanalyse (10) Valgfag (20) Valgfag (30) Valgfag (30) 4. semester MØAHOV Masteroppgave (30) MØAHOV Masteroppgave (30) MØAHOV Masteroppgave (30)

58 58 I plan for toårig masterstudium (vedlegg 10) framgår det at et støtteområde (minor) kan ha et omfang på studiepoeng. Det foreslås derfor at det lages et tillegg til studieplanen som beskriver hvilke valgfag som (i et omfang på 20 studiepoeng) vil utgjøre minor for hver av de tre profilene (majors). Én profils obligatoriske emner er mulige valgemner for de andre profilene i tredje semester. I tillegg til disse finnes følgende valgemner ved HHUiS: MØA230 Selskapsrett (10) MØA330 Prosjektledelse under usikkerhet (10) MØA360 Behavior Finance (10) MØA370 Verdsetting (10) MØA390 Næringslivsetikk (10) Studentene skal også ha muligheten til å ta andre åpne emner ved andre institutter dersom disse er åpne. Dette kan for eksempel være risikostyringsemner ved TN. Dersom risikostyring skal videreføres som profil, i motsetning til foreslått vedtak i sak 25/12, må profilens struktur settes opp i etterkant av styremøtet. Undervisningsdesign Som sagt vil instituttleder orientere om mulige diskusjonspunkter i forbindelse med programstrukturen i møtet. Men et forhold ønskes det at styret tas eksplisitt stilling til: Nå leveres instituttets emner på ulikt vis. Noen undervises i blokker (et bestemt antall hele dager i løpet av semesteret), mens andre leverer undervisning i et ulikt antall timer per uke. For kommende studieår foreslås det at dette standardiseres. Det gjøres for å skape bedre oversikt for studentene, gjøre logistikken rundt timeplaner enklere og sikre at alle emner leverer undervisning og kontakttid i likt omfang. I tillegg er det viktig å skille leveransen av vårt ordinære tilbud fra EVU-tilbudet. Forslaget innebærer følgende: Undervisningstimer per uke Store bachelorkurs Master og mindre bachelorkurs 3 Etter- og videreutdanning Blokkundervisning For store bachelorkurs kan modellen gjerne tilpasses lik at det undervises 2+2 timer, og at de siste 2 timene per uke brukes til arbeidsseminar. Det vil også være emner som trenger andre oppsett, for eksempel kurs hvor mye av undervisningen levere av eksterne krefter. Og det kan være andre argumenter som tilsier at kurs må leveres på en annen måte enn slik standardmodellen legger opp til. Dette vil i såfall være unntak fra regelen.

59 59 Forslag til vedtak: Forslag til strukturoppsett for studieprogrammene ved HHUiS tas til orientering. Standardmodell for undervisningsdesign vedtas: For store bachelorkurs skal det undervises seks timer per uke (2+2+2), for master og mindre bachelorkurs skal det undervises tre timer per uke. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66 KUSV 27/2012 Program- og emnerevisjon for studieåret 2013/14 Universitetet i Stavanger gjennomfører årlige program- og emnerevisjoner. I forbindelse med revisjonsprosessen pleier kvalitetsutvalget å; Identifisere gyldige rutiner som danner rammer for prosessen. Avgjøre hvilke momenter det skal fokuseres på i revisjonen. Avklare koordineringen av den forestående revisjonsprosessen. For kommende program- og emnerevisjon må en fremdeles ha fokus på kvalifikasjonsrammeverkets føringer. Det må formuleres læringsutbyttebeskrivelser på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse både på program og emnenivå. I tillegg vil en ha økt fokus på utveksling, vurderingsordninger og litteratur. Universitetsstyret vedtok i sak US 11/12 den 1. mars 2012 nye Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger og Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger. Retningslinjene med tilhørende mal trer i kraft Endringen er i hovedsak knyttet opp til endring i tidsfrist fra 1. mai til 1. april på den årlige gjennomgang av program og emnerevisjonen) Fakultetet har en egen side på intranettet (ansattsidene) med relevant informasjon om revisjonsprosessen. Siden finnes under fanen Fag og studiesaker, med valget Program- og emnerevisjon SV i venstremenyen. De nye retningslinjene er å finne på siden Gyldige rutiner for program- og emnerevisjonen for studieåret Vedlagt følger relevante dokumenter for program- og emnerevisjonsprosessen: Retningslinjer for årlig arbeid med program- og emnerevisjoner med frister gyldige for revisjonsprosessen i forkant av studieåret Dekanvedtak: Minimum antall studenter for igangsetting av studietilbud Opptak til adgangsbegrensede enkeltemner på SV-fakultetets masterprogram (SV-fakultetet, ) Oversikt over prøveformer knyttet til arbeid med emnebeskrivelser (Notat SV-fakultetet) Andre relevante dokumenter i revisjonsprosessen: Retningslinjer for utredning, godkjenning og etablering, nedlegging og revisjon av studier ved UiS (Universitetsstyret ved UiS vedtok i sak US 11/12 den 1. mars 2012 nye retningslinjer. Ikrafttredelse ) Forskrift for eksamen (UiS, ikrafttredelse ) Forskrift om krav til mastergrad (KD, ikrafttredelse ) Forskrift for graden bachelor ved UiS (UiS, vedtatt av styret ) Standard emnestørrelser på emner på SV-fakultetet (SV-fakultetet, )- Vedtaket er under arbeid i arbeidsgruppen som kvalitetsutvalget nedsatte 24. april sak KUSV 15/ 2012; Revisjon av dekanvedtak standard emnestørrelse. 2. Vektlegging i revisjonsarbeidet for studieåret Beskrivelse av læringsutbytte. - Læringsutbyttebeskrivelser må være i overenstemmelse med kvalifikasjonsrammeverket. - Det må formuleres læringsutbytte på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse både på program og emnenivå.

67 67 Vurdering av sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidsmåter og vurderingsformer. - Det må være logisk sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser. I tråd med kvalifikasjonsrammeverket bør program- og emneansvarlige foreta vurderinger av sammenhenger mellom forventet læringsutbytte, arbeidsmåter og vurderingsformer. - Arbeids- og vurderingsformene bør være tilpasset læringsutbytte for hvert enkelt kurs. - Antall og omfang av læringsutbyttebeskrivelser må vurderes i lys av nivået i utdanningen og antall studiepoeng. Studentenes arbeidsmengde. - I henhold til NOKUT- forskriften skal arbeidsmengden for ett studiepoeng være timer. De enkelte emner bør tilrettelegges slik at arbeidsmengden er mest mulig jevn, at de har en naturlig progresjon, og at eventuell overlapping mellom emner er gjennomtenkt. - Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse må vurderes i lys av nivået i utdanningen og antall studiepoeng. Tydeliggjøring av hva som er mulige emnekombinasjoner. - Det bør være klart hva som er påkrevde fordypningsenheter og hva som er anbefalte eller mulige valgfrie enheter i alle program. - Emner med lik studiepoeng omfang har store variasjoner seg i mellom når det gjelder pensum, arbeid og vurderingsformer. Det må vurderes om det er mulig å gjøre kravene i emnene mer standardiserte når det gjelder pensum, arbeid og vurderingsformer Tydelige forkunnskapskrav. - Det må være helt klart hva slags krav som stilles til forkunnskap. Fagmiljøene bes om å være spesielt oppmerksomme på å påse at det stilles klare forkunnskapskrav for å kunne melde seg opp til masteroppgaven. Forholdet mellom obligatorisk aktivitet og eksamen. - Det er viktig å påse at obligatoriske aktiviteter er riktig ført i emnebeskrivelsene. Alt som er obligatorisk utenom eksamen må beskrives i feltet obligatorisk aktivitet, og kun eksamen skal legges inn under feltet eksamen. - Emnebeskrivelsene skal inneholde konsekvenser av ikke bestått obligatorisk aktivitet - Hjelpemiddel under skoleeksamen må være konkret og mulig å kontrollere for eksamensvakten Pensum/ litteratur skal fremgå i emnebeskrivelsen for at emnet skal godkjennes. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi at pensum foreligger ved semesterstart. Lukking av emner. - Et emne kan i henhold til Universitets og høgskoleloven kun stenges for privatister dersom det omfatter obligatorisk undervisning eller obligatorisk praksis. Engelskspråklige tilbud. - Ansvarlige for de enkelte studieprogrammene bør tenke gjennom sitt tilbud til internasjonale studenter med tanke på innveksling. - Det kan også vurderes mulighet for sambruk av engelske emner på tvers av institutt- og fakultetsgrensene. Utveksling. - I henhold til kvalitetsreformen skal studieplanene på programnivå inneholde et mobilitetsvindu der en legger til rette for utveksling. En bør vise til konkrete eksempler på anbefalte utvekslingssteder. Tidspunkt for utveksling bør spesifiseres. Vurdere om pensumlitteratur på svensk/dansk kan erstattes med litteratur på norsk/engelsk. - En økende andel av studentmassen ved våre studier har minoritetsspråklig bakgrunn, og dette er en utvikling som det er grunn til å tro vil øke i årene fremover. Denne gruppen studenter har bestått

68 68 norskkurs, og i noen tilfeller også kurs i engelsk for å kunne få opptak til våre studier. Det har kommet tilbakemeldinger om at denne studentgruppen strever med å beherske pensumlitteratur på andre skandinaviske språk enn norsk. Emneansvarlige bør reflektere over om det finnes alternativ litteratur på norsk eller engelsk som kan gi tilsvarende læringsutbytte i emnet. 3. Koordinering av arbeidet med program- og emnerevisjon Tidligere har fakultetet arrangert årlige møter med alle instituttene i forbindelse med program- og emnerevisjonen. I forrige studieår ble det gitt tilbud om instituttvise møter ved behov. Ingen av instituttene etterspurte tilbudet. Program og emnerevisjonsarbeid studieåret hadde en del utfordringer knyttet til blant annet tekniske løsning for publisering. Konsekvensen av dette ble at frist for godkjenning av program og emnebeskrivelser for studieåret av dekan ble forskjøvet fra 1. juni til 5. juni. Det var en del viktige detaljer knyttet til vurderingsordninger og litteratur som det var nødvendig at instituttene endret innen frist 15. juni. I den anledning avholdt prodekan for undervisning instituttvise møter med aktuelle saksbehandlere av program og emnerevisjonsarbeidet. Som et ledd i arbeidet med å kvalitetsikre prosessen med program og emnerevisjon evaluerte fakultetet i samarbeid med instituttene arbeidet. Evalueringen og tilbakemeldingen var at det var ønskelig å tilbakeføre instituttvise møter. Det ville kunne være aktuelt å ha en gjennomgang av føringene for program og emnerevisjon på et personalmøte for så å opprette programutvalg på instituttnivå, og programutvalg på fakultetsnivå som gjennomgår og kvalitetssikrer program og emnebeskrivelsene. Føringene og arbeidet med program og emnerevisjon må legges på et tidligere tidspunkt for å være i overenstemmelse med nye frister jmf «Retningslinjer for emne og studieprogramarbeid ved UiS » Hovedansvaret for program- og emnearbeidet er tillagt fagmiljøene, jfr. det vedlagte rammedokumentet Retningslinjer for årlig arbeid med program- og emnerevisjoner med frister gyldige for revisjonsprosessen i forkan av studieåret Forslag til vedtak: 1. De forelagte dokumentene utgjør grunnlag for program- og emnerevisjonsarbeidet ved SV-fakultetet Følgende vektleggingsområder danner utgangspunkt for fakultetets føringer til instituttene i årets revisjonsprosess: Beskrivelse av læringsutbytte. Vurdering av sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentenes arbeidsmengde. Tydeliggjøring av hva som er mulige emnekombinasjoner. Tydelige forkunnskapskrav. Forholdet mellom obligatorisk aktivitet og eksamen. Pensum/ litteratur må være synlig ved godkjenning av emnene. Lukking av emner. Engelskspråklige tilbud. Utveksling. Vurdere om pensumlitteratur på svensk/dansk kan erstattes med litteratur på norsk/engelsk. 3. Fakultetet arrangerer instituttvise møter om revisjonsprosessen. 4. Instituttene oppretter programutvalg som arbeider med og kvalitetssikrer program og emnerevisjonsarbeidet.

69 69 5. Fakultetet opprettet programutvalg som gjennomgår og kvalitetssikrer innholdet i program og emnerevisjonsarbeidet fra instituttene. 6. Kvalitetsutvalget behandler program og emnerevisjonsarbeidet i sitt møte før angitt frist som er 1.april i henhold til pkt tidsfrister i årlig gjennomgang av studieprogrambeskrivelser og fag og studieplaner (ref; Retningslinjer for emne og studieprogramarbeid ved UiS, ) 7. Dekan vedtar formelt revisjoner i program og emnebeskrivelsene som skal tre i kraft påfølgende studieår innen 1.april. Saksbehandler: Kvalitetskoordinator Janne Haugland 20 august 2012

70 70 HHUIS- 14/12: Program- og emnerevisjon Dokumenter i saken: Dekanvedtak rammer for program- og emnerevisjon (vedlegg 13) Rammene som gis for program- og emnerevisjonen ved SV-fakultetet legger til rette for at revisjonen i sin helhet legges til vårsemesteret. Dette har vist seg å skape betydelige utfordringer for HHUiS. Det har over tid vist seg at prosessen er svært tidkrevende, og regelen er at det jobbes for fullt både faglig og administrativt med revisjonen tett opp på tidsfristen. Dette er uheldig, ikke minst for å sikre at arbeidet som gjøres har tilstrekkelig kvalitet. Det er derfor ønskelig at vi for studieåret gjennomfører og ferdigstiller det faglige revisjonsarbeidet høstsemesteret Vårsemesteret vil da brukes til å legge dette inn i datasystemet (FS) samt justere for eventuelle ufortusette konsekvenser. Det har også vist seg å være viktig å strukturere dette arbeidet, slik at vi sikrer at alle program og emner utsettes for den samme kvalitetssikringen. Følgende prosess foreslås derfor for kommende revisjonsperiode: 1. På personalmøte/personalseminar i august legges det opp til en bred strategisk diskusjon gjeldende endringer i programmene. 2. Forslag til endringer i program legges fram for styret i september. 3. Med utgangspunkt i styrets beslutning gjeldende programstruktur, igangsettes emnerevisjonen i oktober. Koordinator/ profilansvarlige får ansvaret for å kalle de ulike faggruppene inn til møter for å fordele arbeidsoppgaver og for å sikre at det etableres en kollektiv forståelse for utforming av emnene. Dette arbeidet forventes fullført innen utgangen av november. 4. Endelige studieplaner legges fram for styret til orientering i desember. 5. Administrasjonen registrerer endringene inn i FS vårsemesteret Forslag til vedtak: Instituttsstyret tar forslag til prosess gjeldende program- og emnerevisjon for studieåret til etterretning. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101 HHUIS- 29/12: Budsjett 2013 Dokumenter i saken: Forslag til tildeling SV-fakultetet 2013 (vedlegg 13) Følgende tildeling av budsjett for 2013 foreslås av SV-fakultetet: Tabell 1: Tildeling av KD-midlene, budsjettår 2013, inkludert revisjoner (beløp i NOK 000) Enhet Navn Ny tildeling Endelig tildeling Endring i % 7000 Fellesenhet % 7050 Nettverk for kjønnsforskning % 7100 Administrasjon % 7200 Helsefag ,5% 7300 Sosialfag ,5% 7400 Handelshøgskolen ved UiS ,8% 7500 IMKS ,3% 7600 Norges Hotellhøgskole ,3% Sum SV ,7% Saken legges fram for fakultetsstyret med følgende forslag til vedtak (vedlegg 13): Fakultetsstyret tar budsjettfordelingen til orientering med de kommentarer som fremkom i møtet. Videre fastsettes det budsjettkrav til minst 7 % handlingsrom for instituttene. Dersom det gjøres endringer i tildelingen på bakgrunn av styrebehandlingen, vil instituttleder Bjarte Ravndal orientere om dette i møtet. Eventuelle nyansettelser som er nødvendige for driften av studieprogrammene ved HHUiS vil bli lagt fram for styret i desember Det samme gjelder dersom det skal settes av større beløp til prosjekter og liknende (eksempelvis reise og IT-utstyr). Forslag til vedtak: Instituttstyret tar tildeling av budsjett 2013 til orientering. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

102 102

103 103