Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Tromsøy prestegaard, gnr i Tromsø kommune. Påbegynt:

Transkript

1 Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: Tromsøy prestegaard, gnr. 119 i Tromsø kommune Påbegynt: Avsluttet:

2 JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: Tromsøy prestegaard, gnr. 119 Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Øystein Nilsen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Dommeren Ann Synnøve Elvevoll Hovedforhandling i tvist om grense mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 Eier av gnr. 119/1982, Ann Synnøve Elvevoll Medeier av gnr. 119/1983, Ann-Tove Albrigtsen Medeier av gnr. 119/1983, Helge Ingebrigtsen Prosessfullmektig: Advokat Thor Hager Thorkildsen, representerer Ann Synnøve Elvevoll Advokat Karen Blomli, representerer Ann-Tove Albrigtsen og Helge Ingebrigtsen Eiendommene ligger i Tromsø kommune. Til stede: Ann Synnøve Elvevoll, Ann-Tove Albrigtsen, Helge Ingebrigtsen, advokat Thor Hager Thorkildsen, advokat Karen Blomli. I tillegg møtte overingeniør Arnulf Sørum fra jordskifteretten. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre rettens formann inhabil. Følgende dokument ble framlagt: 1. Krav om grensegang, datert Tilsvar til Nord-Troms jordskifterett fra advokat Karen Blomli, datert , med følgende bilag: 1) Grunnbokutskrift over gnr. 119/1983 2) Overenskomst mellom eieren av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983, tinglyst ) Kommunalt eiendomskart (DEK) 4) Brev fra Ann Synnøve Elvevoll til Ann-Tove Albrigtsen, datert ) E-post fra Ann Synnøve Elvevoll til Ann-Tove Albrigtsen og Helge Ingebrigtsen, datert ) Brev fra advokat Karen Blomli til Ann Synnøve Elvevoll, datert Prosesskriv fra advokat Karen Blomli til Nord-Troms jordskifterett, datert , Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 1

3 med følgende bilag: 1) Målebrev over Kemivegen 2, gnr. 119/1982, avholdt ) Målebrev over Kemivegen 4, gnr. 119/1983, avholdt Prosesskrift fra advokat Karen Blomli til Nord-Troms jordskifterett, datert Prosesskrift fra advokat Thor Hager Thorkildsen til Nord-Troms jordskifterett, datert , med følgende bilag: 1) Målebrev over gnr. 119/1982, avholdt ) Grunnkart (DEK) fra Tromsø kommune, datert ) Eiendomsopplysninger over gnr. 119/ Prosesskrift fra advokat Karen Blomli til Nord-Troms jordskifterett med følgende bilag: 1) Tegning av bolig og garasje fra ) Midlertidig ferdigattest for Kemivegen 2, datert ) Midlertidig ferdigattest for Kemivegen 4, datert ) Bilder av gjerde tatt i Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Advokat Thor Hager Thorkildsen innledet, forklarte seg, og la ned slik påstand: 1. Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 følger grenselinje slik det fremgår av målebrev fra 1964 fra Tromsø kommune. 2. Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen dømmes til å dekke Ann Synnøve Elvevoll saksomkostninger. Advokat Karen Blomli forklarte seg, og la ned slik foreløpig påstand: 1. Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 følger skillveggen mellom de to boliger og dagens gjerde. 2. Ann Synnøve Elvevoll dømmes til å betale saksomkostningene til Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen. Partene ble formant og avga forsikring. Ann Synnøve Elvevoll, eier av gnr. 119/1982, forklarte seg. Helge Ingebrigtsen, eier av gnr. 119/1983, forklarte seg. Det ble gitt anledning til utspørring av partene. 1. vitne Øyvind Smukkestad framsto, født: , bopel: 7043 Trondheim, yrke: ekstraordinær lagdommer, uforbundet med partene, ble formant, avga forsikring og forklarte seg på telefon Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 2

4 2. vitne Tore Jansen framsto, født: , bopel: 9024 Tomasjord, yrke: pensjonist, uforbundet med partene, ble formant, avga forsikring og forklarte seg. 3. vitne Bård Fjukstad framsto, født: , bopel: 9009 Tromsø, yrke: stipendiat, uforbundet med partene, ble formant, avga forsikring og forklarte seg. Etter innledningsforedraget ble det foretatt befaring av grensen. Rettens formann prøvde å få partene forlikte uten resultat. Rettens formann opplyste om at saken ville fortsette med prosedyre tirsdag Retten hevet Tromsø, Øystein Nilsen (sign.) Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 3

5 JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: Tromsøy prestegaard, gnr utsatt fra Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Til behandling: Parter: Øystein Nilsen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Dommeren Hovedforhandling i tvist om grense mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 Eier av gnr. 119/1982, Ann Synnøve Elvevoll Medeier av gnr. 119/1983, Ann-Tove Albrigtsen Medeier av gnr. 119/1983, Helge Ingebrigtsen Prosessfullmektig: Advokat Thor Hager Thorkildsen, representerer Ann Synnøve Elvevoll Advokat Karen Blomli, representerer Ann-Tove Albrigtsen og Helge Ingebrigtsen Til stede: Ann Synnøve Elvevoll, Ann-Tove Albrigtsen, Helge Ingebrigtsen, advokat Thor Hager Thorkildsen, advokat Karen Blomli Følgende dokument ble framlagt: 7. Omkostningsoppgave fra advokat Thor Hager Thorkildsen, datert Omkostningsoppgave fra advokat Karen Blomli, datert Advokat Thor Hager Thorkildsen fikk ordet til prosedyre. Advokat Karen Blomli, fikk ordet til prosedyre. Advokat Thor Hager Thorkildsen, fikk ordet til replikk og la ned likelydende påstand som i innledningsforedraget. Advokat Karen Blomli, fikk ordet til duplikk og la ned likelydende påstand som i innledningsforedraget Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 4

6 Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og tvisten tatt opp til doms. Retten hevet Tromsø, Øystein Nilsen (sign.) Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 5

7 DOM Rettsmøtedag: Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: Tromsøy prestegaard, gnr utsatt fra Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Øystein Nilsen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Dommeren Ann Synnøve Elvevoll Avsigelse av dom Parter: Eier av gnr. 119/1982, Ann Synnøve Elvevoll Medeier av gnr. 119/1983, Ann-Tove Albrigtsen Medeier av gnr. 119/1983, Helge Ingebrigtsen Prosessfullmektig: Advokat Thor Hager Thorkildsen, representerer Ann Synnøve Elvevoll Advokat Karen Blomli, representerer Ann-Tove Albrigtsen og Helge Ingebrigtsen Til stede: Ingen av partene var til stede under domsavsigelsen Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven 17 avsagt slik D O M : Saken gjelder grensetvist mellom eiendommene gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 i Tromsø kommune. Eiendommene er to boligtomter som ligger på toppen av Tromsøya, hvor det er bygd to vertikaldelte boliger som ligger vegg i vegg med hverandre. Det er spørsmål om erverv av eiendomsrett ved hevd i forhold til tidligere målebrev. Eiendommen gnr. 119/1982, med adresse Kemivegen 2, ble først solgt og overskjøtet fra Tromsø kommune til Hans Sætrum den Den overtar hans kone Paula Sætrum hjemmelen ved uskiftebevilgning. Hun skjøter den videre til sin datter Gunn Annie Holst den Den blir eiendommen overskjøtet til Aud Marie Andersen og ved uskiftebevilgning den blir hjemmelen overført til hennes mann Lars Elling Andersen. Den blir eiendommen overskjøtet til Bård Fjukstad og Monica Martinussen som overskjøter den til dagens eier Ann Synnøve Elvevoll den Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 6

8 Eiendommen gnr. 119/1983, Kemivegen 4, ble først solgt og overskjøtet fra Tromsø kommune til Einar Hysvær den Den blir eiendommen overskjøtet videre til Astrid Nergård (ektefelle til Øyvind Smukkestad) som igjen solgte og overskjøtet eiendommen til dagens eiere Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen den Kart- og delingsforretningsforretning ble avholdt , hvor grensene til tomtene ble målt opp. På grunnlag av dette ble det laget målebrev over begge tomtene hvor grensene ble beskrevet nærmere med retning og avstand mellom grensepunktene. I følge målebrevet er fire av hjørnepunktene i grensene koordinatbestemt i det lokale nettet, men det ble ikke satt ned faste grensemerker. Arealene for bnr og bnr er i følge målebrevene beregnet til henholdsvis 315 m2 og 310 m2. For øvrig stemmer måla i de gamle målebreva med dagens kommunale digitale eiendomskartverk (DEK). Mellom eiendommene har det i lengre tid stått et gjerde. I 2006 oppdaget partene ved kommunal kartforretning at gjerdet ikke følger grenselinjen i henhold til opprinnelig målebrev. Arealforskjellen mellom oppgitt areal i målebrevene og dagens benyttede grense etter gjerde utgjør ca. 30 m2. Hovedforhandling og befaring ble avholdt Prosedyre ble utsatt til Ann Synnøve Elvevoll, eier av gnr. 119/1982, har ved advokat Thor Hager Thorkildsen hovedsakelig gjort gjeldene: Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 er entydig bestemt i målebrevene fra som er koordinatbestemt. Målebrevene fra 1964 stemmer overens med dagens kommunale eiendomskart (DEK). Når grensene og målene fra målebrevene legges til grunn, viser det seg at deler av arealet hvor vertikaldelt bolighus på gnr. 119/1983 er plassert samt dennes hagegrunn, kommer inn på Elvevoll sin eiendom gnr. 119/1982. Dagens gjerde mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 er satt opp av Helge Ingebrigtsen. Det har ikke stått gjerde mellom eiendommene helt siden Da Ann Synnøve Elvevoll kjøpte gnr. 119/1982 i 2001 skjedde dette på grunnlag av oppgitt areal i takst og målebrev. Spørsmålet om grensegjerde og dets uriktige plassering ble oppdaget av Ann Synnøve Elvevoll da Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen skulle bygge ut sin bolig mot øst i Tromsø kommune skal i denne forbindelse ha gjort sistnevnte oppmerksom på at en ikke kunne bygge inn på naboen sin eiendom. Dette medførte at det ble gjennomført en kartforretning fra Tromsø kommune som bekreftet Elvevoll sin grensepåstand. I overensstemmelse med korrekte grenser og reelle arealangivelser på 561 m2 fra målebrev fra 1964 har Elvevoll også betalt eiendomsskatt til Tromsø kommune. Overenskomsten fra 1965 mellom eierne av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983, som er en standardkontrakt, viser at det var partenes mening å følge normale prinsipper for bygging av vertikaldelt bolig. Den viser at det ikke var noe ønske om skjevfordeling av arealene. Hagearealene øst for de vertikaldelte boligene skulle være tilnærmet like store. At det i overenskomsten fremgår at grensen skal følge skilleveggen mellom boligene, betyr ikke at grensen skal fortsette med samme retning langs gjerdet. Her vil grensen naturlig nok følge måla i målebrevet. Overenskomsten hadde kun betydning for sikkerheten til pantelån ved at Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 7

9 man var sikker på at boligene lå innenfor den enkelte sin eiendom. Det er ingenting som tyder på at partene bevisst hadde gjort noe unntak fra de øvrige måla i målebrevet. Elvevoll aksepterer at grensa følger skilleveggen i henhold til overenskomsten, mot at arealdifferansen mellom skillevegg og grensen i målebrevet legges til hagearealet. Det foreligger heller ikke grunnlag for eiendomshevd siden aktsomhetskravet i hevdsloven 4 ikke er oppfylt. Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen og tidligere eiere av gnr. 119/1983 burde ha foretatt nærmere undersøkelser av det tinglyste målebrevet da de kjøpte eiendommen og da de satte opp muren med gjerde på, hvilket ville ha brakt klarhet i grensespørsmålet. At det foreligger en skjevfordeling av areal, som er i strid med målebrevene, vil man også lett se på stedet ved å sammenlikne hagestørrelsene. Ann Synnøve Elvevoll, ved advokat Thor Hager Thorkildsen, la ned slik påstand: 1. Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 følger grenselinje slik det fremgår av målebrev fra 1964 og dagens grunnkart (DEK) fra Tromsø kommune. 2. Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen dømmes til å dekke Ann Synnøve Elvevoll saksomkostninger. Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen, eiere av gnr, 119/1983, har ved advokat Karen Blomli hovedsakelig gjort gjeldene: Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 har alltid vært oppfattet å følge skilleveggen mellom boligene og videre i fortsettelse av det oppsatte gjerde i hagen. I følge målebrevene på tomtene fra 1964 var det meningen at grensen skulle gå i skilleveggen mellom boligene og videre i samme retning til nabogrensen. Siden byggingen av de to vertikaldelte boligene i 1965 førte til at selve bygningene ble noe forskjøvet mot syd, måtte man foreta en justering av grensen. Dette ble gjort i overenskomsten mellom eierne av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 i august 1965 rett etter at boligene var ferdigstilt. Her fremgår det at grensen mellom eiendommene skal følge skilleveggen mellom boligene. Overenskomsten er en privatrettslig avtale som begge eiere frivillig skrev under på og som ble tinglyst på begge eiendommene. Mindre grensejusteringer har partene anledning til å avtale uten at det må godkjennes av kommunen med påfølgende kartforretning. Trolig ble gjerde satt opp i fortsettelse av skilleveggen i løpet av 1960-tallet i tråd med grensebeskrivelsen i overenskomsten fra Da Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen kjøpte eiendommen i 1982 var det eksisterende gjerde dårlig og forfallent. Det ble byttet ut med et nytt gjerde rundt 1990 som ble satt opp på en grunnmur etter samme traseén hvor det gamle gjerde stod. Bilde av gjerde fra 1983 viser at gjerde allerede den gang var gammelt og dårlig. Samtlige eiere av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 har fram til 2006 oppfattet at grensen mellom eiendommene følger gjerdet. Gjerde har dannet en naturlig fortsettelse av retningen på skilleveggen mellom boligene og det vil derfor være logisk at grensen følger gjerdet. Da Ann Synnøve Elvevoll kjøpte gnr. 119/1982 i 2001 måtte hun forstå at grensen gikk etter gjerde og at det var arealet innenfor gjerdet som hun kjøpte. I motsatt fall ville det vært naturlig at megler eller selger opplyste om at grensen faktisk gikk utenfor gjerdet inne på eiendommen til Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen. Subsidiært legges til grunn hevd for erverv av eiendomsrett til det omtvistede området. Partene har vært i god tro i ca. 40 år siden de har oppfattet at grensa følger gjerdet. Det er ikke opplagt at man sjekker måla i målebrevet eller på kartet når man kjøper en eiendom hvor man får opplyst av forrige eier at grensen følger gjerdet og skilleveggen. Det vises her Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 8

10 til samme problemstilling i liknende sak som ble behandlet i Høyesterett, HR B, Rt Høyesterett kom her til at det ikke er noe absolutt krav om at du kontrollerer målebrevet når du kjøper en etablert eiendom som har vært gjerdet inn av den tidligere eieren og dette er i tråd med tidligere eieres rettsoppfatning. Siden eierne har oppfattet og brukt gjerde som grense i 40 år, er hevdstiden på 20 år for lengst oppfylt. Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen ved advokat Karen Blomli, la ned slik påstand: 1. Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 følger skilleveggen mellom de to boliger og dagens gjerde. 2. Ann Synnøve Elvevoll dømmes til å betale saksomkostningene til Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen. Jordskifteretten bemerker: Retten har gitt fullt medhold i Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen sin påstand om at gjerdet danner grensen mellom eiendommene etter rettsforholda i dag. Selv om grensene i både målebrevet over gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 fra 1964 er entydig og nøyaktig bestemt med koordinater, legger retten mest vekt på den påfølgende bruken og eiernes rettsoppfatning fra 1965 og fram til De planlagte vertikaldelte boligene er skissert inn på målebreva hvor grensen mellom eiendommene følger skilleveggen på boligene. Målebrevsforretning for gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 ble avholdt samtidig og tinglyst Boligene ble bygd og ferdigstilt Slik retten ser det, synes boligenes plassering på tomtene å ha blitt dreid noe mot syd i forhold til måla i målebreva. At partene oppfattet at grensa skulle følge skilleveggen fremgår i overenskomsten fra 1965, hvor formålet var å sikre rettigheter og investeringer på gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 i forbindelse med oppføring av bolighusa. Overenskomsten, som ble undertegnet av daværende eier av gnr. 119/1982 Hans Sætrum og eier av gnr. 119/1983 Einar Hysvær, ble tinglyst i grunnboka på gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983. I følge overenskomsten punkt 1 og 2 er tomtenes beliggenhet beskrevet slik: I. Undertegnede har i fellesskap bygget en vertikalt- delt tomannsbolig på ovennevnte eiendommer. Vi skal eie og bekoste hver vår fysiske halvpart av tomannsboligen med tilhørende tomt eller festerett. II. Tomta er delt etter skylddelingslovens, tinglysningslovens og eventuelt bygningslovens krav, slik at grensen følger skilleveggen mellom de to boliger. Huset er plassert slik at skilleveggen mellom de to boliger faller sammen med den felles grenselinje mellom tomtene. Hver av partene skal ha skjøte med grunneieren på den del av tomta han skal ha. Den bebyggelse som er eller måtte bli oppført på hver av de to eiendommer skal i sin helhet tilhøre vedkommende eiendoms eier Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 9

11 Selv om overenskomsten trolig er en standardkontrakt, så er det en privatrettslig avtale som regulerer viktige forhold mellom naboene med hensyn til sikkerheten for investeringene, som forsikring og pantsetting. I den forbindelse var det selvsagt viktig å opplyse om at grensene gikk i skilleveggen til boligene. Videre har partene ulik oppfatning om hvorvidt grensen fra enden av skilleveggen skal fortsette med samme retning over hagen etter det oppsatte gjerde, eller om grensen skal gå i henhold til beskrivelsen i målebrevene. I henhold til vitneforklaringer har tidligere eiere av både gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 oppfattet at grensen skulle følge skilleveggen mellom boligene og fortsette i samme retning etter det oppsatte gjerde. I følge vitne Øyvind Smukkestad, som bodde på gnr. 119/1983 sammen med sin ektefelle Astrid Nygård fra 1977 til 1982, ble grensa oppfattet å følge skilleveggen av husa og videre i samme retning etter det oppsatte gjerde over hagen. Forrige eier av gnr. 119/1983, Einar Hysvær, opplyste ved salget at grensa fulgte gjerdet. Daværende nabo på gnr. 119/1982 oppfattet også at gjerde dannet grensa og det var aldri noen diskusjon omkring dette. Smukkestad opplyste videre at de hadde anlagt blomsterhage mot naboen uten noen protester. Vitne Tore Jansen opplyste at han var med på å sette opp nytt gjerde rundt 1990 på oppdrag fra Helge Ingebrigtsen. Det nye gjerde ble satt opp på samme plassen hvor det gamle stod uten noen protester fra naboen. Vitne Bård Fjukstad, tidligere eier av gnr. 119/1982 fra 1993 til 2001, oppfattet den gang at gjerdet dannet grensen og forholdt seg til dette ved blant annet bruken av hagen. Det var aldri noen diskusjon om grensen og han var ikke klar over at det var noen arealdifferanse i målebrevet og den faktiske grensa i terrenget verken da han kjøpte eiendommen eller i løpet av hans eiertid. Dagens eiere av gnr. 119/1983, Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen, som kjøpte eiendommen i 1982, ble forklart av selgeren at grensen fulgte skilleveggen mellom boligene og langs gjerdet. De oppfattet at dette var i samsvar med målebrevet fra 1964 og overenskomsten fra Det foreligger ikke sikre opplysninger om når gjerdet ble satt opp mellom eiendommene, men det er ikke tvilsomt ut fra bildet fra 1983, som viser et gammelt og forfallent gjerde, at det må ha skjedd mange år før Retten vil tro at Ann Synnøve Elvevoll, i likhet med de tidligere eierne av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983, oppfattet at grensen gikk etter gjerdet da hun kjøpte gnr. 119/1982 i Det var først i 2006, da Tromsø kommune avholdt kartforretning over gnr. 119/1983, at hun ble klar over at målebreva fra 1964 viste en annen grense enn det som partene til da hadde forholdt seg til. Retten finner det bevist at det fra 1965 til 2006 ikke har vært noen tvist eller tvil om at grensen skulle gå ett annet sted enn etter det oppsatte gjerdet. Både eierne av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 har oppfattet og vært i god tro både med hensyn til bruken og Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 10

12 rettsoppfatningen om at grensen skal følge det oppsatte gjerdet. Ingen av eierne har reist spørsmål eller tvil om at grensen skal følge gjerde. Det har heller ikke vært noen tålt bruk siden begge eiere har oppfattet at gjerde danner grensen. Gjerdet er satt opp slik at tomtene er utnyttet i forhold til hvordan husene er plassert. Innsigelse på grunnlag av tallene i målebrevene måtte vært fremsatt på et langt tidligere tidspunkt. Spørsmålet er om dagens eier og tidligere eiere av gnr. 119/1983 har vært i aktsom god tro ved kjøp av eiendommen, jf. hevdslova 4 første ledd 2 punktum. Slik retten ser det har Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen vært i aktsom god tro da de kjøpte eiendommen i De overtok en etablert eiendom hvor gjerde stod i grenselinja slik forrige eier hadde oppfattet grensen gikk. Retten vil påpeke at den faktiske beliggenhet av boligene i dag og eiendommenes grenser på målebreva stemmer tilsynelatende overens med hverandre da grensa i målebreva er inntegnet i skilleveggen mellom boligene og videre i samme retning. Uten kontrollmålinger i marken er det vanskelig å se ut fra målebrevet at det har skjedd en forskyvning av den opprinnelige grensen i terrenget. Retten mener derfor at kjøperen ikke opplagt kunne få noen mistanke om at skilleveggen og gjerde var plassert feil i forhold til grensene på målebrevet. I følge rettspraksis, kan en i slike situasjoner ikke stille krav om at kjøperen må kontrollmåle grensene i marka i henhold til målebrevet grensebeskrivelse. Jordskifteretten viser her til en dom i Høyesterett, jf. Rt s. 604, hvor Høyesterett uttaler: Spørsmålet er så om ( C ) var i aktsom god tru ved ikkje å kontrollere grensene for tomta opp mot dei tinglyste dokumenta, jf. hevdslova 4 første ledd 2. punktum. Etter mitt syn var det ikkje nokon grunn for ( C ) til å måle opp grensene. Han tok over ein etablert eiendom som hadde vore gjerda inn av den tidlegare eigaren. Etter mitt syn kan det i en slik situasjon ikkje setjast opp noko krav om at kjøparen må kontrollmåle grensene i marka mot skylddelingsforretning eller målebrev, med mindre det kjem til særlege omstende som gir kjøparen grunn til å ha mistanke om at gjerde er plassert feil. Retten viser også til tilsvarende sak i Borgarting lagmannsrett, LB Etter dette finner jordskifteretten at kravet til aktsom god tro i hevdsloven 4 er oppfylt i saken. Jordskifteretten viser også til Lov om grannegjerde, jf 4, hvor hovedreglen er at gjerde mellom naboer skal settes i grensen og ikke lenger inn på naboens grunn som sin egen med mer enn 0,50 meter. Dette styrker også synet på at grensen skulle fortsette i forlengelse av skilleveggen mellom boligene da gjerde første gang ble satt opp. Slik retten ser det er det ikke tvil, ut fra bruken og den rettsoppfatning som eierne av gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 har hatt på grensen fra 1965 og fram til 2006, at vilkåra om eiendomshevd er oppfylt, i tråd med Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen sin påstand. Ann Synnøve Elvevoll har med dette tapt saken fullstendig og skal etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 dekke motparten sine saksomkostninger. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier noe unntak fra hovedregelen Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 11

13 slutning: 1. Grensen mellom gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 skal følge skilleveggen mellom boligene og derfra følge det oppsatte gjerde fram til nabogrensa. 2. Ann Synnøve Elvevoll dømmes til å betale Helge Ingebrigtsen og Ann-Tove Albrigtsen sine saksomkostninger på kr ,- trettinitusensekshundreogførtisyvtusen - kroner innen 2 -to- uker fra forkynning av dommen i tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer. ANNET Grensen i henhold til dommen vil bli avmerket og koordinatfestet. Jordskifteretten vil avslutte saken i eget rettsmøte uten partene til stede med utarbeidelse av grensebeskrivelse og fordeling av jordskiftekostnader, jf jordskifteloven 22, 2. ledd. Forkynning av dommen med ankefrist skjer ved avslutning av saken. Retten hevet. Tromsø, Øystein Nilsen (sign.) Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 12

14 AVSLUTNINGSMØTE Rettsmøtedag: Sted: Kontoret til Nord-Troms jordskifterett i Tromsø kommune Sak nr.: Tromsøy prestegaard, gnr utsatt fra Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Protokollfører: Til behandling: Parter: Øystein Nilsen, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Dommeren Avslutning av saken 1. Grenser m/grensebeskrivelse 2. Diverse bestemmelser Parter: Eier av gnr. 119/1982, Ann Synnøve Elvevoll, Kemivegen 2, 9011 TROMSØ Medeier av gnr. 119/1983, Ann-Tove Albrigtsen, Kemivegen 4, 9011 TROMSØ Medeier av gnr. 119/1983, Helge Ingebrigtsen, Kemivegen 4, 9011 TROMSØ Naboer: Eier av gnr. 119/2063, Herleif Vidar Johnsen, Grimsbyvegen 15, 9011 TROMSØ Prosessfullmektig: Advokat Thor Hager Thorkildsen, Postboks 520, 9255 TROMSØ Representerer Ann Synnøve Elvevoll Advokat Karen Blomli m.n.a., Tromsøadvokatene, Postboks 1062, 9261 TROMSØ Representerer Ann-Tove Albrigtsen, Helge Ingebrigtsen Til stede: Ingen av partene var tilstede under avslutningsmøtet, jf. jordskifteloven 22, 2. ledd. På bakgrunn av tidligere dom, datert , samt avmerking og innmåling av grenser under ledelse av overingeniør Arnulf Sørum er det utarbeidet slik beskrivelse for 1 Grenser 1.1 Grenseforklaring og målegrunnlag Grensen går i rette linjer mellom de grensepunktene det er oppgitt retning for. Retningen mellom punktene er beregnet ut fra punktenes koordinater og er angitt i forhold Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 13

15 til kartets nordretning. Sirkelen er inndelt i 400 grader. Avstanden mellom grensepunktene er horisontale mål i meter. Grensemerkene er bolter/rør av aluminium forsynt med grensehode som har påskriften "GRENSE" og JORDSKIFTERETTEN. Grensepunktene er koordinatbestemt med fasemålende tofrekvent satellittmåleutstyr med korreksjonsdata fra Statens Kartverk (CPOS). Grensepunktenes koordinater har en forventet nøyaktighet bedre enn 0,1 meter. Grensen er vist på vedlagte grensekart med kartarkivnummer Kartet består av 1 blad i målestokk 1: Grensebeskrivelse Grense 1 Mellom gnr. 119/1983 til venstre side og gnr. 119/1982 på høyre side Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat Grensen følger skilleveggen mellom boligene til ovennevnte eiendommer for så å fortsette i hjörnet på grunnmur og går med retning g til punkt nr Off. godkj. grensemerke i fjell , ,21 68,73 9,30 11 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,42 68,73 2,64 20 Umerket grensepunkt , ,74 Grensa ender i punkt 20 som er i nabogrensa mot gnr. 119/ Diverse bestemmelser 2.1 Jordskiftekostnader Jordskiftekostnadene og gebyrer skal dekkes av partene etter bestemmelsene i jordskifteloven 74. Registreringsgebyr kr 4.300,- Partsgebyr kr 3.096,- Grenselengdegebyr kr 1.720,- Grensemerker kr 100,- Sum kr 9.216, Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 14

16 Kostnadene er etter rettens skjønn fordelt på partene etter den nytten de enkelte har hatt av saken, jf. jordskifteloven 76. Retten har kommet fram til at begge parter har hatt like stor nytte av å få avklart grensetvisten og dermed fordelt jordskiftekostnadene likt mellom partene. Gnr./bnr. Eier skal betale kr har betalt kr skylder kr 119/1982 Ann Synnøve Elvevoll 4.608, ,- 308,- 119/1983 Helge Ingebrigtsen m.fl , ,- SUM 9.216, , ,- De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen. 2.2 Forkynning Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. 2.3 Ikrafttreden Dersom ikke annet er særskilt bestemt, trer bestemmelsene gitt i denne saken i verk én måned etter at saken er rettskraftig. 2.4 Avslutning av saken Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er én måned regnet fra forkynningsdatoen. Reglene om anke følger forkynningen. 2.5 Matrikkelføring Når saken er rettskraftig, vil det bli framsatt krav om matrikkelføring til den lokale matrikkelmyndighet. 2.6 Tinglysing Når saken er rettskraftig, vil den bli tinglyst på gnr. 119/1982 og gnr. 119/1983 Retten hevet, saken sluttet Tromsø, Øystein Nilsen (sign.) Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 15

17 Tromsøy prestegaard, gnr. 119Nord-Troms jordskifterett 16