DANMARK. Politi nr.2 // mai/juni Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. Norsk. Derfor gikk redningsaksjonen så bra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DANMARK. Politi nr.2 // mai/juni 2008. Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. Norsk. Derfor gikk redningsaksjonen så bra"

Transkript

1 Norsk Politi nr.2 // mai/juni 2008 ålesund Derfor gikk redningsaksjonen så bra Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. john kåre flo konstituert stabssjef ved Sunnmøre politidistrikt DANMARK i flammer Gjennom 12 netter i februar ble rundt 1000 branner påsatt av opprørte innvandrerungdommer over hele Danmark. Også året før var det ildspåsettelser og bråk. Hva utløste opprøret, og ulmer det på samme måte her i Norge? likestilling Hvor langt har vi egentlig kommet?

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Truls Brekke, Torunn Dillan Pedersen (frilansjournalister), Hans Fredrik Asbjørnsen, Tom Melby (fotografer), Stig Kåre Brusegard, Karoline Johnsrud, Marianne Østensen, Runar Kvernen (Politidirektoratet), Dag Gjærum (UP) Øvrige bidragsytere: Avdelingsdirektør Ingunn Roe, Politidirektoratet, professor Paul Larsson, Politihøgskolen Førstesidefoto: Scanpix Danmark Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: september 2008 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN Når samfunnet endrer seg, endres politiet, over tid. Mangfoldet øker N orge blir stadig mer mangfoldig og flerkulturelt. Politiet har blitt beskyldt for å ikke henge med i denne utviklingen, men det stemmer ikke. Endringer i samfunnet slår inn i politiet. Det skal de gjøre, fordi politiet skal gjenspeile det samfunnet som setter lover, regler og standarder. Når samfunnet endrer seg endres politiet, over tid. Det er lett å glemme at en samfunnsinstitusjon som er satt til å opprettholde de lover og normer som samfunnet vedtar, nødvendigvis skal følge etter. Derfor blir noe av kritikken mot politiet urimelig, fordi etaten ikke uten videre skal være i front for enhver strømning eller gryende endring. Samfunnets konklusjoner må først befestes, også politisk. Kritikken må i så fall komme i forhold til at politiet vegrer mot å endre seg, eller at endringene kommer for sent. I 2007 ble det tatt opp 29 studenter med minoritetsbakgrunn ved Politihøgskolen. Dette var en kraftig økning fra tidligere år. Også for 2008 er tallet 29, det betyr at økningen holder seg, og at man er kommet opp på et nytt og annet nivå for rekruttering. Det ligger mye og hardt arbeid over lang tid bak dette, fra skolens side og fra ledelsen i norsk politi. Leder Runar kvernen Redaktør På tross av rasismebeskyldninger og mye kritikk i media: Politiet lykkes med å rekruttere stadig flere med minoritetsbakgrunn. Oslo politidistrikt ansatte høsten 2007 en rådgiver i mangfolds- og minoritetsrelasjoner, den første stillingen av denne typen. I slutten av mai 2008 avholdt Politihøgskolen i Oslo forskningskonferansen med tema: Mangfold i politiet. Kampanjen for å anmelde hatvold som rammer lesbiske og homofile har aktiv støtte fra politiet. Politiet har over mange år arbeidet for å imøtekomme de nødvendige endringene som skjer i det norske samfunnet. I dette arbeidet inviteres ledere og ansatte i politiet med, men også forskere, organisasjoner og kritikere utenfor politiets rekker. Ledelsen i norsk politi er klokkeklare på følgende: Det er nulltoleranse for rasisme i politiet, etaten skal tvert i mot stå for toleranse og mangfold. Mangfoldet øker i det norske samfunnet, og dette gir nå synlige og konkrete endringer også i politiet, både når det gjelder rekruttering, oppgaveløsning, holdninger og fokus i hverdagen. Vi skal være stolte av det. Innhold Tema danmark i brann Hva fikk dandk innvandrerungdom til å gå berserk tolv netter i februar? I løpet av de hektiske vinterdøgnene registrerte politiet rundt 1000 påsatte branner. Skoler, biler og containere gikk opp i røyk. side intet sett, intet hørt Maktovergrep av politiet diskuteres i dag nærmest utelukkende som et juridisk problem. Komplekse saker reduseres derved til et spørsmål om tjenestemannen beviselig har brutt de juridisk definerte grensene, skriver professor Paul Larsson ved PHS. POrtrettet: jon kåre flo Stabssjef John Kåre Flo er mannen som ledet redningsaksjonen etter raset i Fjelltunvegen 31 i Ålesund. Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. I starten av en aksjon er det ikke mye plass til personlige følelser og refleksjon, sier han. 24 ålesund Redningsaksjonen etter katastrofen i Fjelltunvegen 31 i Ålesund har høstet mange lovord og nesten ingen kritikk. Hva kan nødetater landet rundt, og spesielt politiet, lære av Ålesund? kvinner i politiet ingress 1958 var året kvinner og menn formelt ble likestilt i politiet med hensyn til opptak, opplæring, ansettelse og arbeidsvilkår. Men hva har egentlig skjedd? Og hvorfor er det viktig med både kvinner og menn i politi- og lensmannsetaten? 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Intet sett, intet hørt! faglig sett Ingunn Roe, avdelingsdirektør personalavdelingen, Politidirekoratet sett innenfra paul larsson Professor, Politihøgskolen Norsk politi har i flere tiår vært i en særstilling blant profesjonene. De har hatt en sterk tillit i befolkningen, noe uttallige publikumsundersøkelser dokumenterer. Samtidig er de fleste tilfeller av overtramp begått av politiet blitt bortforklart eller fornektet. Mens man i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, har hatt avsløringer av maktovergrep som tidvis har resultert i store forandringer og tiltak i etaten, har dette vært fraværende i Norge. Man kan spørre seg om det har vært bra for politiet og samfunnet? De siste måneders mediedebatt om politiets håndtering av flere saker har aktualisert spørsmål vedrørende: l Rasisme eller diskriminering i politiet l Politiets bruk av makt og politivold l Kontrollen av kontrollørene særlig rollen til spesialenheten for politisaker. Maktovergrep av politiet diskuteres i dag nærmest utelukkende som et juridisk problem. Komplekse saker reduseres derved til et spørsmål om tjenestemannen beviselig har brutt de juridisk definerte grensene. Det er selvsagt viktig å få avklart det i enkelte saker, men det har også uheldige konsekvenser. Maktovergrep er i minst like stor grad et ledelsesspørsmål, og en etisk, moralsk problemstilling. Det handler også om hvordan etaten selv forholder seg til ulike former for overtramp. Her vil det ikke være plass til å ta for seg alle disse spørsmålene. Jeg vil ta for meg politiets bruk av makt hvor norske politi er i en særstilling i verdensmålestokk. Og dette er ikke positivt ment. Norge er vel det eneste demokratiske land i verden som ikke har politivold. Alle varselsklokker burde ringe. Norsk politi på ledernivå har ikke åpent tatt opp spørsmålet om hvordan man skal håndtere personer som jevnlig benytter mer makt enn de bør, og som går langt ut over grensene for hvordan man skal håndtere pågrepne personer og andre. Politiet har ikke offisielt, så vidt jeg kan se, vedgått at alvorlige maktovergrep forekommer, og at det er et problem man må gjøre noe med. Politifolk har en sterk korpsånd, man slutter tydeligvis i etaten før man går til skrittet å tyste på overgripere i egne rekker. Ved flere anledninger har politifolk uoppfordret fortalt meg rystende historier om overgrep, ofte mot trøblete pågrepne. Eldre politifolk sier det skjedde før, men ikke nå. Mens de yngre forteller historier som er helt ferske. Det mest rystende er ikke at slikt forekommer. Noe av dette kan forstås. Bråkete, fulle, voldsomme og aggressive arrestanter som, ofte med håndjern på, har «kjeftet seg inn i det». Det er ikke vanskelig å skjønne at slikt skjer, eller at vi har noen politimenn i Norge som ikke burde jobbe ute på gata. Det uforståelige er den kollegiale tausheten rundt dette og at politiledere ikke synes å ta spørsmålet særlig alvorlig. At politiovergrep ikke settes tydeligere på den politiske dagsorden, og at det reises et politisk ønske om å rydde opp i dette, er ganske uforståelig. Noe av problemet med sakene som har kommet opp, har vært at de reduseres til juridiske saker hvor man må bevise rasisme eller unødvendig voldsbruk. Dette er i dagens situasjon svært problematisk. Politiets vide rett til maktbruk og mangelen på vitner er blant de forhold som gjør at overgrep er meget vanskelig å bevise rettslig. Når det gjelder rasisme, så er det meget vanskelig å bevise en rasistisk intensjon bak handlingene. En svensk studie av Holgerson, Granér og Skoglund publisert i Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab 2006 viste dessuten at en meget liten gruppe av politifolk som stadig utfører maktovergrep var de flinkeste til å utføre voldshandlingene slik at det ikke endte med tiltale. De som ble dømt, var ofte de som vanligvis ikke utførte slike overtramp. Spesialenheten for politisaker har i så måte en lite misunnelseverdig jobb. Spesialenheten har dessuten en noe uventet funksjon. Den kan nemlig benyttes som et alibi av politiledere for ikke å ta sitt eget ledelsesansvar. Man reduserer overtramp til enkeltepisoder som kan gis en juridisk «løsning» i stedet for å gå inn i dette som et langt større problem, som i bunn og grunn gjelder hele etaten. Slik jeg ser det, må disse problemene løftes opp til et sentralt politisk nivå. De bør inn blant de prioriterte områdene for politiet fra Justisdepartementet, på lik linje med bekjempelse av familievold og organisert kriminalitet. Ambisiøst, ja visst, men det trengs. Dessuten er dette et ledelsesspørsmål. I dagens situasjon hvor politimestere belønnes etter hvordan de presterer, bør de premieres etter innsats på feltet. Gi ekstra bonus og positiv feedback til politimestere og ledere som setter i gang gode prosesser i egen organisasjon. Det siste punktet er åpenhet. Politiet må bli mindre redde for mediene på dette området. Dagens «strategi» gjør at det virker som politiet har noe å skjule, og at man for enhver pris står bak sine egne folk. Hvorfor kan man ikke innrømme at man har problemer? Slikt virker mye mer redelig og tillitvekkende. Reaksjonene innad i politiet vil vanligvis være: Ja, men hva med politifolks rettsvern? Foruten at man er redd for at uskyldige politifolk skal dømmes, ønsker man å verne etatens eget image. Politiet skal opprettholde lov og orden, ikke bryte den. Er det derfor man er så redd for å gå inn i dette? Å vedgå at «alle», selv politiet, tidvis bryter lovene? Mange er redd for at det skal bli en annen rett for politiet enn for folk flest, og at man etter hvert skal få en så innskrenket handlefrihet at det blir umulig å utøve yrket. man kan spørre om det er en rettighet å være politimann? I dagens situasjon er stillingsvernet ekstremt sterkt for polititjenestemenn. Om de ikke kan sies opp, så bør nok noen flyttes til tjenester hvor de har lite med publikum å gjøre. Det er ikke uvanlig med flytting i etaten. Slikt vil raskt kunne oppleves som en form for straff innad, dette er likevel en mulig løsning. Det viktigste er at problemene med ulikhetsbehandling og maktovergrep løftes opp som grunnleggende etiske og moralske spørsmål. De er selvsagt også juridiske spørsmål, men man må ikke fraskrive seg ansvar ved kun å gå for en juridisk løsning. En frifinnelse hos spesialenheten for politisaker i en enkeltsak betyr nødvendigvis ikke at etaten eller politiets daglige praksis er frifunnet. Det er avgjørende at man innad i egen organisasjon makter å få en viss forståelse for at overgrep skjer, og at de ikke skal forekomme. Det burde være i politiets egeninteresse å få gransket disse forhold på en grundig måte. Hvis vi skal opprettholde tilliten til politiet og få et bedre politi, må disse sakene frem på en annen måte enn tidligere. Vi kan begynne med å vedgå at vi har et problem. sakte, men sikkert flere kvinner likestilling: Når vi i mangfoldsåret 2008 markerer 50-årsjubileum for kvinner i politiet, er det med bakgrunn i at vi i 1958 fikk reglene som likestilte kvinner og menn med hensyn til opptak, opplæring, ansettelse og arbeidsvilkår. Fra da av finner vi kvinner i ordenstjenesten på lik linje med menn. Kvinner hadde riktignok hatt oppgaver innenfor politi- og lensmannsetaten i gitte tilfeller lenge før denne tid. For eksempel arvet en kvinne i Stjørdal lensmannstittelen etter sin avdøde mann allerede i Hun fungerte i lensmannsrollen inntil hun giftet seg igjen seksten år senere. Da overtok hennes nye mann stillingen. Mange kjenner nok også til Mathilde Henriksen, som ble landets første kvinnelige politibetjent i Utviklingen etter 1958 viser at like rettigheter ikke var nok for å skape likestilling. De ti første årene ( ) ble det uteksaminert til sammen 25 kvinner ved politiskolen. Ti år senere fantes det kun 130 kvinnelige polititjenestemenn i landet. Utviklingen var noe bedre i 80- og 90-årene, men fortsatt gikk det tregt. Ved århundreskiftet var det fortsatt under 10 prosent kvinnelige polititjenestemenn. Det tar tid å endre holdninger og organisasjonskultur i alle organisasjoner. Når det gjelder likestilling, viser statistikken at utviklingen i politiet i siste halvdel av 1900-tallet gikk senere enn i andre deler av samfunnet. Det ble helt klart at likestilling og etter hvert integrering/mangfold i politiet bare kan oppnås gjennom konkrete målsettinger og aktiv satsing. I 1990 startet Justisdepartementet opp likestillingsarbeidet i politi- og lensmannsetaten. Den første handlingsplanen ble laget i 1995, og det ble satset på lokale kvinnenettverk og likestillingskontakter. Dette arbeidet la grunnlaget for senere satsing i regi av Politidirektoratet. Det ble opprettet et likestillingsutvalg, som senere er utvidet til mangfoldsutvalg. I 2002 ble det utarbeidet en ny handlingsplan for likestilling for perioden Her ble viktigheten av rekruttering av kvinner vektlagt, blant annet gjennom økning av kvinneandelen ved opptak til Politihøgskolen og gjennom økning av andelen kvinnelige ledere og etablering av gode kvinnenettverk. Nettverket har bidratt til å identifisere og vise fram gode rollemodeller som kan inspirere nåværende og kommende kvinnelige ledere. Status for 2008 er 37 prosent kvinnelige studenter på Politihøgskolen. Det er i dag 20 prosent kvinner i stillinger som krever politiutdanning, og det er bare 12 prosent kvinnelige politiutdannede ledere. Etter siste utnevnelse er det nå seks (22 prosent) kvinnelige politimestere. Det er nå laget en ny handlingsplan for mangfold i politi- og lensmannsetaten ( ). Det er et ønske at bemanningen i politiet skal speile sammensetningen i befolkningen på en god måte. Ved å satse parallelt på ulike sider av mangfold tror vi det vil gi gjensidig positiv påvirkning. Økt mangfold og jevnere kjønnsfordeling skaper større kreativitet og bedre kvalitet i tjenesten. Fortsatt høy kvinneandel ved opptak på Politihøgskolen er det viktigste virkemiddelet for å øke andelen av kvinnelige polititjenestemenn. I planen er det satt konkrete mål for andelen kvinnelige ledere i politiet. I 2013 skal det være minst 20 prosent kvinnelige ledere med politiutdanning, 25 prosent for påtalejurister og 50 prosent for sivilt ansatte. Dette er ambisiøse men realistiske mål. Skal vi lykkes, krever det prioritering og konkrete tiltak. Vi må fortsatt satse på likestilling og mangfold i grunnutdanning og lederprogrammer. Dagens ledere må se etter kvinnelige ledertalenter, oppmuntre dem til å ta lederutdanning og la dem prøve seg i ulike lederroller. Undersøkelser viser at kvinner trenger mer støtte og oppmuntring fra omgivelsene enn menn for å søke krevende lederutfordringer. Etaten må praktisere moderat kjønnskvotering og våge å ta de diskusjonene som vil oppstå. Det er fortsatt et stykke fram, men vi ser gjennom gode eksempler at det nytter. Der lederen har gått foran og virkelig satset, er det oppnådd gode resultater. Skal vi nå målsettingene, er det først og fremst et spørsmål om ledernes vilje og konkrete handlinger. Jeg håper og regner med at vi er klare for å ta den utforingen det er å gi likestilling og mangfold et nytt løft i politiet. (Se også side 30 37) Det er fortsatt et stykke fram, men vi ser gjennom gode eksempler at det nytter. 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 Tema Tekst: Truls Brekke og Jan P. Solberg Foto: Truls Brekke og Scanpix Danmark T Danmark i brann Hva fikk dansk innvandrerungdom til å gå berserk tolv netter i februar? I løpet av de hektiske vinterdøgnene registrerte politiet over 1000 påsatte branner og hundrevis av knuste vinduer. Skoler, oppganger, biler, containere, fritidsklubber, barnevogner gikk opp i røyk. 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 danmark i brann Et massivt politioppbud ville kunne få flere personer til å ta til gatene, og vi kunne satt hele byen i brann. sjefspolitiinspektør i København Per Larsen 12 netter i februar Stengade, Blågårds Plads og Nørrebrogade i København ble sperret av på kvelden søndag 10. februar, da ukjente gjerningsmenn tente på parkerte biler og plasserte flere containere på kjørebanen og satte fyr til dem. Foto: Scanpix Danmark københavn: Det hele starter lørdag 9. februar. En politipatrulje på Nørrebro stanser en gruppe innvandrerungdom på Blågårdsplads for å visitere dem. Det er en vanlig en stikkprøve, noe politiet har lov til å gjøre på Nørrebro. Samtidig kommer det en bil inn i parken med en eldre herre. Han er far til to av guttene, og kommer bort for å protestere. Politibetjentene ber ham om å fjerne seg. Det som så hender, er i ferd med å bli undersøkt av statsadvokaten, forteller Søren Wiborg, som er leder for Nørrebro Nærpoliti. Plutselig ligger faren i bakken. Det er to versjoner: Noen sier han falt, andre hevder han ble dyttet av politiet. De unge farer i flint, og det blir en liten konflikt, men den løses tilsynelatende på stedet. Men samme kveld har vi de første container- og bilbrannene på Nørrebro, forteller Wiborg. Like før midnatt blir Københavns Brandvæsen tilkalt til en containerbrann i Griffenfeldsgade. Da de ankommer, blir de møtt med brostein og må flykte fra brannen. Først da politiet kommer og sikrer stedet, kan brannvesenet begynne å slukke ilden. Brannstifting, steinkasting og ruteknusing gjentar seg de neste dagene. Men det ser ikke ut til å være noe system i opptøyene. Episoden på Blågårdsplads utløste en rekke frustrasjoner som hadde bygget seg opp over tid. Det virker ikke som det var politisk motivert, sier Per Larsen, som er sjefpolitiinspektør i København. Fakta Danmark i flammer 1000 branner ble påsatt over hele Danmark i perioden februar Urolighetene startet i Nørrebro i København Politiet tror det var en liten, begrenset gruppe som sto bak de over 200 større og mindre brannene på Nørrebro. Omkring 60 personer ble arrestert stort sett unge gutter med innvandrerbakgrunn. Kostnadene er beregnet til nærmere 160 millioner kroner. Smitteeffekten er enorm. De neste dagene begynner det å brenne også i andre bydeler, det smitter til forstedene, og i løpet av kort tid brenner det over hele Danmark. Vi tror ikke det var styrt. Men det spredte seg som influensa. Det begynner plutselig ett sted, og man kan ikke forutse hvor neste brann finner sted, eller omfanget. I løpet av kort tid opplevde vi påsatte branner over hele landet, forteller Larsen. Geriljakrig Politiet på Nørrebro er ikke uvant med konfrontasjoner. Ungdomshuset lå rett borte i gaten fra Nørrebro Nærpolitistasjon, hasjpusherne holder til i «det sorte kvarter» rundt Blågårdsplads og Folkets Park, bare fem minutters gange unna, og Hells Angels har sitt hovedkvarter bare noen kvartaler fra politistasjonen. Det som overrasket oss, var at gatene var så å si folketomme. Vi forberedte oss på å møte opptøyer da vi fikk de første brannmeldingene, forteller Thomas Junker, som er politibetjent på Nørrebro. Da vi kom til åstedene, sto gjerne en bil i brann. Men vi så ingen. Det var akkurat som en geriljakrig, de satte en bil i brann, så smatt de inn i smug og bakgårder da vi kom. Mens vi slukket én brann, tente de en ny brann et annet sted. Vi kjørte fra brann til brann hele natten, forteller han. Myk tilnærming Likevel var det aldri aktuelt å sende ut massive politistyrker for å få slutt på brannene. I stedet valgte de en myk tilnærming til urolighetene. Det var ikke en oppgave for politiet å vise muskler. Hvis vi stilte med skjold, køller og hjelm kunne det fort bli oppfattet som en provokasjon. I stedet konsentrerte vi oss om å slukke brannene og sikre at brannfolkene fikk arbeide i fred. Et massivt politioppbud ville kunne få flere personer til å ta til gatene, og vi kunne satt hele byen i brann. Det ville bli vanskelig å stoppe. Så lenge de ikke hadde noen å slåss mot, håpet vi det hele ville dø ut, sier Per Larsen. Muhammed-tegningene Idet ting begynte å roe seg, skjedde noe som Politiassistent Carsten Glud på Blågårdsplass, senteret for hasjhandel på Nørrebro, og stedet hvor opptøyene hadde sitt utspring i vinter. Foto: Truls Brekke 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 danmark i brann skulle utløse uroligheter over hele landet. Tirsdag 12. februar arresterte dansk sikkerhetstjeneste tre menn to tunisiere og en dansk-marokkaner for å ha planlagt å drepe Jyllands-Postens tegner Kurt Westergaard. Som en reaksjon på dette valgte 17 danske aviser å trykke Westergaards omstridte tegning av en svartsmusket Muhammed med bombe i turbanen. Etter den nye publiseringen av Muhammed-karikaturene spredte ildspåsettelsene seg som en farsott over hele Danmark. Lørdagen etter ble det meldt om 185 branner, og uroen fortsatte natt til søndag. Bare i København ble det meldt om 100 branner. Minst ti skoler ble påtent i løpet av helga. Som med de andre brannene regner politiet med at ildspåsetterne også her er ungdommer med innvandrerbakgrunn. Det er det voldsomste jeg har opplevd på alle mine år i politiet, sier sjefpolitiinspektør Ib Meng ved Københavns Vestegns Politi. Distriktet teller 11 kommuner, og ble hardt rammet av brannene. Om lag en femtedel av alle ildspåsettelsene skjedde i Vestegnen. Verst gikk det ut over Værebro skole i Gladsaxe, som ble påført skader for nærmere 20 millioner kroner. Media medansvarlig Dansk politi møtte et nytt, sterkt fenomen de ikke hadde forutsett. For de nye 24-timers nyhetssendingene, var brannene på Nørrebro godt stoff. På TV så det jo ut som om Danmark var en krigssone, København lignet Belfast eller Beirut. I virkeligheten var det noen biler som brant. Det var stort sett ufarlig, men bildene var utrolig dramatiske, sier Larsen. Brannene var den perfekte nyhetssaken: en sak med konstant utvikling, dramatiske bilder, frustrert ungdom mot ordensmakten. TV-dekningen fikk direkte innvirkning på det som senere skjedde. Unge frustrerte innvandrere over hele landet så de dramatiske bildene fra Nørrebro. De ville også markere seg, dermed tok de til gatene og lagde sine egne branner. Holdningen ble «dette kan vi gjøre bedre enn dem». Busser, skoler, skur, containere, søppelspann og fritidsklubber ble påtent, butikker og idrettshaller og andre offentlige bygninger fikk knust ruter. Etterpå kunne de gå hjem og se det hele live på TV, og det ble en inspirasjon, tror Larsen. Til sammen ble det registrert over 1000 branner over hele landet. Kostnaden er beregnet til nærmere 160 millioner kroner. Fakta Muhammedtegningene Den danske avisen Jyllandsposten provoserte muslimer over hele verden da den publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed høsten 2005 under tittelen «Muhammeds mange ansikter». Artikkelen førte til stor oppstandelse blant troende muslimer i og utenfor Danmark. Etter muslimsk tradisjon er det forbudt å avbilde profeten, og både tegnerne og avisledelsen i Jyllands-Posten ble drapstruet. Flere muslimske land, med Egypt i spissen, engasjerte seg i saken og la press på danske myndigheter for å få avisen straffet for det de mener er en fornærmelse mot Islam. Saken førte til voldelige opptøyer over hele den muslimske verden. I stormens hete trykket den norske ukeavisen Magazinet tegningene, noe som førte til at også Norge kom i fokus. Både den danske og den norske ambassaden i Damaskus og det danske konsulatet ble brent ned i februar Flere europeiske aviser og en jordansk trykket karikaturene. Redaktøren i den jordanske avisa ble sparket dagen etter at tegningene kom på trykk, og ble siden arrestert av jordansk politi. Jyllands- Posten mottok flere bombetrusler. I februar i år ble tre personer arrestert i Danmark mistenkt for å planlagge et attentat mot Jyllands-Postens tegner Kurt Westergaard. 17 danske aviser trykket tegningene på nytt i solidaritet. Opptøyene som hadde startet i København, økte i intensitet og spredte seg over hele Danmark etter at tegningene ble trykket på nytt. Politibetjentene Thomas Junker (t.h.) og Lars Kaas-Hansen patruljerer ved Folkets park, hvor vinterens opptøyer startet. Her i samtale med en ung gutt utenfor en av de mange hundre forretningene som fikk knust rutene. Svært unge Til tross for omfanget var det svært få arrestasjoner som følge av de mange brannene. Omkring 60 personer ble tatt inn av politiet stort sett unge gutter med innvandrerbakgrunn. 14 av dem venter fremdeles på at sakene deres skal komme opp for retten. Det som sjokkerte oss, var hvor unge enkelte av dem som sto bak dette var. Det var ungdom helt ned i årsalderen. Hovedparten hadde innvandrerbakgrunn hvor familiene ikke var veldig velintegrerte. Det er ikke Guds beste barn, men det er også noen som føler seg svært presset, som er i motvind i forhold til systemet, sier Larsen. Dårlig integrert Danmarks velferdsminister Karen Jespersen mener uroen ikke skyldes sosiale problemer, men dårlig integrering. Familier og unge med innvandrerbakgrunn lever i for stor grad i parallellsamfunn uten tilstrekkelig kontakt med det omkringliggende samfunnet. Det betyr at de er preget av normer, atferd og verdier fra sitt opprinnelsesland, som passer veldig dårlig med det danske samfunn, sa hun til Politiken mens opptøyene pågikk. Derfor er bedre integrasjon et nøkkelpunkt i det preventive arbeidet for politiet. Vi må skape dialog og få andre aktører på banen, ikke minst kriminalpreventive initiativer, foreldregrupper, fritidsklubber og idrettslag, sosialarbeidere, skoler og SSP (se egen boks). Vi må få alle som har berøring med unge mennesker på banen, sier Per Larsen. Klarer vi det, kan vi i politiet holde oss i bakgrunnen. Tekst: Truls Brekke Foto: Truls Brekke og Scanpix Danmark Dårlig integrering er kostbart Dårlig integrering av innvandrere koster det danske samfunnet milliarder i året, ifølge Erik Bonnerup, leder av «Tænketanken om udfordringer for integrationsindsatsen i Danmark». Om man klarer å få innvandrere og deres etterkommere opp på samme sysselsettingsnivå som den gjennonsnittlige danske, vil det gi et positivt bidrag til det danske samfunnet på millarder i året. Bonnerup sier til bladet Horisont at det er vanskelig å få innvandrere i arbeid. Han viser til en undersøkelse som sier at 60 prosent av innvandrerungdom som begynner på en yrkesutdannelse, faller fra. Andelen er dobbelt så høy som blant etnisk danske. (Kilde: Horisont) Positiv effekt av etnisk segregasjon Danske økonomer og samfunnsvitere i Rockwool Fondens Forskningsenhed har sett på forekomsten av bostedssegregasjon. Undersøkelsen viser at ikke-vestlige innvandrere har en langt sterkere tendens til å bo atskilt fra andre samfunnsborgere enn øvrige undersøkte grupper. Forskerene fant at det gir en positiv effekt å bo i nærheten av sine landsmenn, for eksempel gir det økt sjanse for å komme i arbeid. Antakelsen er at nærkontakt med landsmenn gir adgang til et nettverk som kan hjelpe nykommere til å få arbeid. Men segregasjonen har også negative effekter. For eksempel reduseres sjansen for tilfeldige møter med dansker. (Kilde: SSB) % Andel ikke-vestlige innvandrere 1986 DANMARK NORGE Likhetstrekk mellom Danmark og Norge Danmark og Norge har en ganske lik andel ikke-vestlige innvandrere. I Danmark økte andelen ikke-vestlige innvandrere fra 1,5 prosent i 1986 til 5,8 prosent i Norge hadde 1,1 prosent ikke-vestlige innvandrere i 1986 og 5,5 prosent i I 2006 hadde Norge 6,1 prosent ikke-vestlige innvandrere, mot Danmarks 6,0 prosent. (Kilde: SSB) NORSK POLITI NORSK POLITI

7 danmark i brann Sjefpolitiinspektør Ib Meng ved Vestegnen politidistrikt utenfor København. idyllen sprakk Danskene er vant til nyheter om uroligheter på Nørrebro. Men det var ikke bare større byer som København, Århus, Roskilde og Odense som ble rammet, også små steder fikk oppleve påtente biler, containere og skoler. Gladsaxes ordfører Karin Søjberg Holst gladsaxe: 14. februar er Gladsaxe kommune en rolig plett på Sjælland. Damelaget i håndball er i siget mot Sjællandsmesterskapet, det lokale teateret har fått kjempekritikker for oppførelsen av Federico Garcia Llorcas stykke «Blodsbryllupet», og skolen på Værebro noen kilometer fra kommunesenteret ble nylig renovert for 40 millioner kroner. Klokken vekkes folk på Værebro til lyden av hylende sirener. Skolen står i lys lue, nyhetshelikoptere kretser over. Brannmannskapene gjør en heroisk innsats, men neste morgen da ordfører Karin Søjberg Holst besøker åstedet er halve skolen brent ned. Ti klasserom og hele skolefritidsordningen er borte. Det var et forferdelig syn som møtte oss, forteller hun. Vi hadde brukt store ressurser på å pusse opp skolen de siste årene, og det vil koste nye 15 til 20 millioner kroner å bygge opp igjen. Selv om vi har forsikring som dekker selve bygningen, må kommunen selv betale leie av lokaler for å erstatte de ødelagte klasserommene. Vi bruker millioner av kroner på å leie brakker, slik at undervisningen ikke skal bli avbrutt, forteller Søjberg Holst. Brannen fant sted i skolens vinterferie, så det ble aldri nødvendig å stenge skolen. Da barna kom tilbake, sto brakkene klare til å ta imot dem, slik at undervisningen kunne gå så normalt som mulig. Det var selvsagt hardt for barna. De hadde brukt mye tid og krefter på å gjøre skolen så trivelig som mulig. De var selvsagt rystet, og vi måtte bruke mye ressurser på å forsikre dem om at det var trygt å gå på skolen, sier hun. Politioppgave Hvorfor akkurat disse urolighetene spredte seg til Gladsaxe, vil ikke ordføreren spekulere i. Det må vi overlate til politiet. De har arrestert noen fra kommunen, men jeg kan ikke forestille meg at det er noen fra skolen som står bak dette. Det finnes jo grupperinger som tror de kan tillate seg hva som helst. Men vi kjenner ikke til hvem gjerningsmennene er, så det er vanskelig å si om de har valgt Gladsaxe fordi de er kjent her, eller om de har valgt å komme hit nettopp fordi de ikke er kjent her, sier ordføreren. Det var ikke bare skolebrannen som skapte hodebry for politi- og brannmannskaper. En serie branner har oppstått i hele kommunen, og kommunens eget brannvesen var opptatt med å slukke en serie branner i Høje Gladsaxe i en annen del av kommunen da skolebrannen oppsto. Det var derfor brannvesenet fra nabokommunen Lyngby som måtte rykke ut til skolen. Hektisk Vi kjørte konstant fra brann til brann hele natten, forteller Claus Stoltenberg. Han er operativ uteleder for Vestegnen politidistrikt, og koordinerte arbeidet mellom brann- og politifolk. Vi hadde over 230 større og mindre branner i løpet av ti dager med opptøyer. Det tok plutselig fullstendig av. I løpet av en vakt kunne vi kjøre over 200 kilometer i Ishøj var et av de hardest rammede områdene under opptøyene i vinter. Claus Stoltenberg var en av dem som fikk føle opptøyene på kroppen. utrykning, selv om vi bor i et geografisk lite område. Ofte ble vi møtt av steinkasting eller hindre som var lagt ut i gaten for å holde oss tilbake, sier han. Inspirert av TV Han synes det er vanskelig å si noe om hvorfor den plutselige voldsbølgen skylte over Danmark. Men han tror smitteeffekten fra København har vært stor. Noen hadde nok et behov for å vise at de kunne stelle i stand ballade her ute også. Vi har jo fått døgndekkende nyhets-tv her i Danmark, og det ga vel inspirasjon til mange av ungdommene å se hærverket sitt på fjernsyn, forteller Stoltenberg. Det var særlig mange bilbranner etter denne oppskrift i politidistriktet: knuse en rute, helle inn brennbar væske, tenne på og stikke av. Skur og containere samt barnevogner i oppganger ble påtent. Da politiet kom til skadestedet, var de allerede i gang med å sette fyr på noe et annet sted. Mest alvorlige var brannstiftelsene i rådhuset i Balerup, i kjøpesenteret i Ishøj og på Værebro skole. Gjerningsmennene var over alle hauger før vi rakk fram. Som politifolk vil vi jo fakke skurker, det er topp. Derfor var det frustrerende å måtte kjøre i full fart fra én brann til den neste, uten å ha tid til å finne de som sto bak. Ofte var det en gruppe mennesker som sto og så på, men vi hadde jo ikke bevis for at de hadde gjort noe. Vi hadde nok med å sikre at ingen kom til skade, sier Stoltenberg. Jeg tror det er manglende forståelse for konsekvenser som får de unge til å drive hærverk i en slik grad. Ofte var det ungdommer helt ned i årsalderen. Hva de gjør ute midt på natten uten at foreldrene reagerer, er vanskelig å forstå, sier Stoltenberg. Ikke uvanlig Gladsaxe er bare én av 11 kommuner i Vestegnen politidistrikt, og de ti dagene i februar ligner ikke på noe de har opplevd tidligere. Men det er deler av distriktet hvor de er mer vant til bråk enn andre. Vi blir ofte kastet stein og flasker på når vi er ute på oppdrag. I Ishøj drar alltid to biler ut sammen. Den ene for å ta seg av problemet, den andre for å passe på at ungdom ikke kutter opp hjulene på bilen mens politifolkene gjør jobben sin, forteller Ib Meng, som er sjefpolitiinspektør i Vestegnen. Det er store frustrasjoner ute og går, særlig blant innvandrerungdom. De føler seg utestengt fra samfunnet, og vil ta igjen ved å vise seg tøffe mot politiet og andre myndighetspersoner, sier Meng. 14 i varetekt Etter ti dager med bråk ebbet uroen ut. Det hele begynte spontant, og det sluttet like plutselig, uten at vi kan si noe sikkert om hvorfor. Vi satset massivt på å være synlige, men anholdt bare 20 personer i hele perioden. 14 ble varetektsfengslet, og venter ennå på at sakene skal opp for retten. De kan nok vente seg et møte med den hardere delen av straffeloven, sier Meng. Politiet jobber nå tett med skolene, lokalråd og kommunene i forebyggingsarbeidet gjennom SSP-programmet. Også mens det sto på, jobbet vi aktivt sammen med kommunen. Selv om jeg er optimist, er jeg redd det kan smitte igjen hvis det blåser opp i København, sier han. Tekst og foto: Truls Brekke 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 danmark i brann en tikkende bombe Misnøye og frustrasjon blant dansk innvandrerungdom er som en tikkende bombe. Opptøyer i ghettoene er ikke lenger bare et fransk fenomen. Oslo/københavn: Rasende og misfornøyd innvandrerungdom i forstedene til de store byene har lenge vært en del av fransk virkelighet. Men de tusen påsatte brannene som herjet Danmark i februar kan tyde på Danmark er i ferd med å gå samme vei. En stor gruppe ungdom føler seg diskriminert og marginalisert og fratatt framtidsmuligheter. De er tikkende bomber som ser etter anledninger til å uttrykke sin frustrasjon, sier professor og sosialpsykolog Per Schultz Jørgensen, som til daglig arbeider ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole i København. Det er et stort problem at så mange barn og unge med innvandrerbakgrunn faller utenfor og føler seg på utsiden av samfunnet. Halvparten av dem som faller ut av skolen, har innvandrerbakgrunn. En svært stor gruppe med barn og unge i landet vårt er i ferd med gå tapt. De ser ikke på seg selv som en del av samfunnet, de føler seg maktesløse. Mange av dem tilhører grupper og bander som er parat til å gå langt for å uttrykke sin frustrasjon. Per Schultz Jørgensen er svært kritisk til Danmarks borgelige regjering og sier politikken fører til assimilering, altså det motsatte av integrering. Dagens politikk er et stort og alvorlig tilbakesteg for integreringen i Danmark. Blant annet sender regjeringen konstant ut negative budskap som rammer grupper med en annen etnisk bakgrunn enn den danske. Resultatet er polarisering og fremmedfiendtlighet, med utgrupper som vokser seg større. Misnøye og fremmedgjøring Schultz Jørgensen poengterer at store grupper med innvandrerbakgrunn sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og dette skjer i tider med høykonjunktur. Situasjonen skaper en misstemning, særlig i de ghettolignende områdene rundt København. Store grupper med ungdom står klare til å tenne på og kaste stein. De venter bare på at anledningen skal by seg. Han er derimot positiv til måten dansk politi har opptrådt på siden opptøyene i februar. Politiet har gått ut over sin egentlig rolle og appellert til politikerne om å finne løsninger. Budskapet er at politiet ikke kan løse de sosiale problemene. Politikerne har mottatt utspillet med en viss kritikk, men jeg mener politiets ytringer er helt på sin plass. Schultz Jørgensen sier at ungdom med innvandrerbakgrunn risikerer å bli enda mer radikalisert om myndighetene ikke gjør noe med de store sosiale og økonomiske forskjellene som har fått utvikle seg. Selv deltar professoren i en kampanje kalt «Alle barn skal ha en sjanse», som Københavns borgermester Ritt Bjerregaard har tatt initiativet til. Kampanjen er ment å bidra til å utjevne de stadig økende sosiale og økonomiske forskjellene mellom barn. Flere årsaker Professoren sier det er flere medvirkende årsaker til uroen og de tusen påsatte brannene i februar. At politikerne kastet ut ungdommene fra det gamle ungdomsshuset i Jagtvej 69 på Nørrebro i København, og at de ennå ikke har evnet å finnet et nytt hus til dem, ser han som et slikt bakenforliggende forhold. Denne gruppen med radikale unge mennesker teller ikke så mange, men de har god utdannelse, er velartikulerte og føler seg i opposisjon til det rådende styret i Danmark. De forsøker å skape en ny og vital ungdomsbevegelse i samfunnet. Gruppen med misfornøyd innvandrerungdom er langt større, noen av dem er så unge som år, og mange er fullstendig utenfor foreldrenes kontroll. De tilhører en ungdomskultur med individer som har falt utenfor og søker et ståsted. I februar øynet de muligheten til å protestere mot regimet, som de ser som fiendtlig. Smitteeffekt De fleste er enige om at opptøyene hadde en smitteeffekt, sier kriminolog Britta Kyvsgaard i Justisministeriet, men ut over det vil hun ikke spekulere på årsaker. Hun sier at regjeringen har nedsatt en ungdomskomminsjon som skal komme 13. februar fant politiet flere molovtovcocktailer klare til bruk. Politiet hadde på dette tidspunktet fått fatt i flere av mistenkte urostiftere. Foto: Scanpix Danmark Det er mulig at avistegningene bidro til noe mer raseri Men slik jeg så det, var det ikke en reglionsstrid. Aftenpostens København-korrespondent, Odd Inge Skjævesland 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 danmark i brann med forslag til tiltak rettet mot ungdom, men denne kommisjonen er ikke en direkte følge av herjingene i februar. Kommisjonens arbeid skal være ferdig sommeren På samme måte som at ingen kan gi en entydig forklaring på hvorfor ildspåsettelsene oppstod og spredte seg så fort, kan ingen si sikkert hvorfor de opphørte etter knappe to uker. Men det kan tyde på at kriminelle gjenger som driver med narkotikahandel, la press på ungdommene for å få herjingene til å opphøre. Ifølge avisen Berlingske Tidende skal politiet ha telefonavlyttet banden «Black Cobra» og overhørt at sentrale gjengmedlemmer ringte rundt til ungdommer i Kalundborg, Greve og Hundige på Sjælland noen av de hardest rammede stedene. Beskjeden til innvandrerungdommene var klar: Opptøyene må stanses, de har tiltrukket seg så mye politi at det har ødelagt for narkosalget. Da de unge hadde fått pleiet identiteten sin i noen dager ved å komme på tv, gadd ikke de voksne gjengmedlemmene å leke lenger. Det at det var økt fokus fra politiets side, gjorde kriminaliteten deres vanskeligere, sier Kim Kliver ved Rigspolitiets nasjonale etterforskningssenter til Berlingske Tidende. Herjingene var voldsomme. Samtlige politidistrikter, bortsett fra Bornholm, ble rammet av påsatte branner, forteller Aftenposten-journalist Odd Inge Skjævesland. Han bor like i nærheten av Nørrebro, hvor ildspåsettelsene startet. Som avisens korrespondent i Danmark har han fått et nyansert bilde av de politiske og sosiale forhold i landet. Ildspåsettelsene i februar ser han hovedsakelig som et symptom på innvandrerungdoms frustrasjoner. Opptøyene kom samtidig med at flere aviser trykket Muhammed-tegningene i sympati med et planlagt drapsforsøk på Jyllands-Postens karikaturtegner Kurt Westergaard. Men jeg tror ikke trykkingen av tegningene er en direkte årsak til ungdomsherjingene. Det er mulig at avistegningene bidro til noe mer raseri, til at noen flere biler og containere ble stukket i brann. Men slik jeg så det, var det ikke en reglionsstrid. Nørrebro-problemet For å finne en forklaring på herjingene tror Skjævesland det er lurt å se nærmere på bydelen Nørrebro i København, hvor opptøyene startet. Det er et sammensatt område. Det omstridte ungdomshuset i Jagtvej 69 lå her, og i området er det mange innvandrere. Det var vært mye bråk og kriminalitet her lenge, og jeg tror politiet er lei av å bruke så mye tid og ressurser på uro i akkurat denne bydelen. Jeg tror også at innvandrerungdommen er rimelig lei av politiet. Terskelen for tenning på begge sider kan være svært lav. Det gjøres feil på begge sider. Og slik har det vært i årevis. Det er som en ond sirkel. Skjævesland understreker at brannene ikke hadde noe med ungdomshusbråket gjøre. Eneste fellesnevner er stikkordet Nørrebro. Ifølge Aftenpostens korrespondent følger hele Danmark med på utviklingen i den mye omtalte bydelen. Om det er konfrontasjoner mellom ungdom og politi på Nørrebro, er mediene på plass, og straks vet hele landet det. I månedene før bølgen med uro hadde politiet på Nørrebro begynt med kroppsvisitering for å stoppe salget av narkotika og våpen. Disse kroppsvisitasjonene provoserte mange. Like før Danmark stod i brann, var det en episode på Nørrebro med en eldre mann med innvandrerbakgrunn som falt eller ble dyttet av politiet da han dukket opp for å ta sin 15. februar ble Værebro Skole i Værebro ved Bagsværd påtent flere steder av innvandrere. En stor del av skolen brant ned. Foto: Scanpix Danmark Svenskene er mest positive til innvandrere Ifølge Statistisk sentralbyrå er Sverige det nordiske landet hvor befolkningen er mest positiv til innvandrere og innvandring. Norge og Danmark inntar en mellomstilling, mens Finland kommer lenger bak. Befolkningen i de fleste landene mener innvandrere bør ha de samme rettighetene som andre borgere, men vil gjerne utvise innvandrere som er funnet skyldig i grov kriminalitet. Viljen til å ta imot innvandrere er større overfor personer med samme etniske bakgrunn som majoriteten i landet enn overfor folk med en annen etnisitet. Tallene framgår av Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2002/2003 European Social Survey (ESS) der Norge og 20 andre europeiske land deltar. (Statistisk sentralbyrå) SSP Fakta SSP-samarbeidet er i et samarbeid mellom kommunens skoler, skole- og barneforvaltningen, sosialforvaltningen og politi. Formålet er: en generell, forebyggende innsats via informasjon opplysning, undervisning og kursvirksomhet ta initiativer overfor særlig truede barn/ unge/grupper trekke inn lokale samarbeidspartnere herunder lærere, pedagoger, politi, foreldre og unge for å sikre en helhetsinnsats inspirere til en samlet forebyggende innsats forhindre at barn og unge kommer ut i kriminell adferd eller misbruk SSP-samarbeidet er tverrfaglig med aktiv deltagelse av barn/unge og deres foreldre. Det norske SLT-samarbeidet bygger på det danske systemet. sønn i forsvar. Kort tid etter visste hele Danmark om hendelsen, og sinnene stod i kok. Frustrerte unggutter Ifølge Skjævesland preges innvandrermiljøene av mye frustrasjon, og det kommer ikke minst til uttrykk blant unge menn. De opplever at de ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. De kommer ikke inn på de poplulære utestedene. De blir også møtt med stor skepsis om de blir sammen med etnisk danske jenter. Frustrasjonene overføres til yngre gutter, som har de eldre guttene som idoler. Det er ikke moro å se at storebror ikke får jobb eller blir åpenlyst diskriminert. Men det jeg ikke skjønner, er hvordan brannene og herjingene ble organisert. Jeg får det ikke til å stemme at så unge gutter kunne stå bak organisering av 1000 påsatte branner. Så langt jeg kan bedømme det, var det latent og oppbygd frustrasjon som utløste voldsomhetene. Brannene spredte seg som ild i tørt gress. Er dansk innvandrerungdom så frustrerte at de bare går og venter på episoder og anledninger til å protestere? Det tør jeg ikke svare noe sikkert på, men spørsmålet er absolutt relevant. Det er mye frustrasjon ute og går. Mange innvandrerungdommer føler seg ikke okei behandlet. Jeg har selv opplevd hvor tøft myndighetene møter dem som demonstrerer og protesterer. Det brukes ikke silkehansker, for å si det sånn. Da ungdomshuset i Jagtvej 69 skulle rives, var jeg der for å dekke en demonstrasjon. Selv om jeg stod på riktig side av politisperringen, ble jeg dratt så hardt i jakken av en politimann at jakken revnet. Skjævesland tror likevel ikke dansk innvandrerungdom er så frustrerte som de franske. Kan opptøyene blusse opp igjen? Man kan i alle fall ikke utelukke det. Men akkurat nå ser jeg ingen umiddelbare tegn på at det vil skje. Annenrangs borgere Skjævesland mener innvandrerungdommens frustrasjon mye skyldes den danske regjeringens politikk de siste årene. For å få flertall i Folketinget har den borgelige regjeringen siden 2001 spilt på lag med Dansk Folkeparti, et parti som står så langt ute på høyresiden at FrPs Siv Jensen ikke vil ha noe med partiet å gjøre. Dansk Folkeparti har særlig satt sitt preg på utlendingspolitikken. Man har sett flere eksempler på negative uttalelser som har rammet innvandrerne. Nå i mai hadde Danmark en debatt om bruk av hodetørkle, som igjen fikk muslimer til å føle seg angrepet. Spørsmålet har vært om tørkle skal tillates i yrkeslivet, og i hvilke yrker? Det ble foreslått at ingen med tørkle skulle kunne gå på talerstolen i Folketinget, men dette forslaget ble ikke vedtatt. Til høsten skal det debatteres hvorvidt dommere i rettvesenet skal kunne bære hodetørkle, men regjeringen har allerede uttalt at hodetørkle ikke skal være tillatt brukt av dommere. Det sårer selvsagt mange muslimer, blant andre kvinnelige jusstudenter som bærer hodetørkle. I en kronikk 14. mai gikk integreringsminster Birthe Rønn Hornbech ut og tok avstand fra sin egen regjering, og skrev blant annet at slike politiske utspill hører hjemme i en diktaturstat. Mitt inntrykk er at muslimer i Danmark føler seg mye mer som annenrangs borgere enn hva tilfellet er i Norge, sier Skjævesland. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Politiet og Scanpix Danmark 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 danmark i brann DEMONSTRASJONER FREMFOR OPPTØYER Drapet på Benjamin Hermansen, Obiora-saken og hendelsene i Sofienbergparken i fjor sommer. Det er nok av saker som kunne satt blodet i kok hos norsk innvandrerungdom. Men i motsetning til i Danmark har det ikke vært mer enn tilløp til uro blant norske minoriteter. oslo: I Norge har folk heller samlet seg i fredelige demonstrasjonstog istedenfor å løpe ut og sette fyr på biler og containere, sier Ingjerd Hansen. Hun er mangfolds- og minoritetskoordinator ved politiet i Oslo den første i sitt slag i Norge. Respekt Som minoritetskoordinator skal hun sørge for bedre tillit mellom politiet og minoritetsbefolkningen. I Oslo er hver femte innbygger innvandrer, den høyeste andelen i landet. Dette reiser flere nye spørsmål. Det første vi må gjøre, er å slutte å se på innvandrerne som så forskjellige fra oss nordmenn. Hvis vi har et ensidig fokus på kulturforskjeller, legitimerer vi at alle er forskjellige fra oss istedenfor å holde fokus på hva politifolk kan, sier Hansen. Ved å møte folk med respekt istedenfor å fokusere på forskjellene blir vi tryggere i møte med innvandrerne. Det handler om å møte mennesker som individer, mer enn å skulle forstå alles kultur. Det finnes jo ingen mal på «hvordan møte en muslim», det er jo forskjellige varianter her i byen. Akkurat som nordmenn ikke er like, er innvandrerne svært forskjellige. Vi må heller minne hverandre på den kompetansen vi i politiet har til å møte forskjellige mennesker. Ved å møte folk med respekt istedenfor å fokusere på forskjellene blir vi selv tryggere i møte med innvandrerne, mener Hansen. Oppgaven som minoritetskoordinator er todelt. Hansen skal både bistå Oslo politidistrikt i spørsmål knyttet til minoritetsbefolkningen og holde kontakt med de forskjellige minoritetsmiljøene i hovedstaden. 36-åringen skrev hovedfagsoppgave i sosiologi om minoriteter og politi i Oslo. Hun har dessuten bakgrunn fra OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering. Bindeledd Som en del av det forebyggende arbeidet besøker hun organisasjoner, svarer på spørsmål og holder foredrag, og arbeider for å skape ulike arenaer der politifolk kan møte ungdom i roligere omgivelser. Dessverre vet vi at en del av innvandrerungdommen mener at vi i politiet forskjellsbehandler dem. Ungdom kjenner ting sterkere enn voksne, og når de brenner for en sak, tar uttrykkene en annen form. Da må også politiet kjenne sin besøkelsestid. Vi må komme ut på deres arena og møte dem der de er og ta ansvar for å få i gang kommunikasjon. Bare ved å ha dialog med gruppene kan vi hindre at ting tar helt av når en situasjon oppstår, sier hun. Har ingen forskning Vi har ungdom som skal være pionerer, de skal være svarte i et hvitt samfunn. De møter utfordringer som vi som etniske nordmenn ikke vil kjenne personer som forlater bussen når de går på, vektere som fotfølger dem i butikker, innvandrerjenter som blir spurt om de får lov av pappaen sin når går ut på byen. I Norge har folk til nå samlet seg i fredelige demonstrasjonstog istedenfor å løpe ut og sette fyr på biler og containere når de opplever rasisme. Men vi vet ikke noe om omfanget, vi har ingen forskning som viser om innvandrerungdom er mer frustrert enn annen ungdom. For eksempel kommer det frem i en ny undersøkelse fra SSB at eksempelvis én av fire unge menn med innvandrerbakgrunn har opplevd utestedsdiskriminering. Dette er med på å skape frustrasjon, og er en av de tingene politiet må se nærmere på. Vi kan derfor ikke hvile på laurbærene, sier Hansen. Representerer samfunnet Vi må huske at politiet ikke bare representerer seg selv, men er den etaten mange innvandrere møter i sin kontakt med norske myndigheter. Når det er et politisk klima hvor folk får følelsen av å være uønsket, gjør det noe med forholdet mellom myndighetene og minoritetsbefolkningen. Mange føler seg presset i samfunnet, og i alle disse prosessene er det politiet de møter som håndhevere av myndighetsmakten, sier hun. Som en del av jobben arbeider hun også internt, både for å se på politiets rutiner i møte med innvandrerbefolkningen og for å følge opp politifolk som møter krtikk. Det sliter på folk hele tiden å måtte høre at de er rasister. Det er et uttrykk politifolk møter nesten uansett hva de holder på med, sier Hansen. Det oppleves som urettferdig, politifolkene våre opplever ikke at de er det i jobben. De føler at de behandler folk likt, sier hun. Denne frustrasjonen må vi ta på alvor og se hva som kan gjøres for å minske slitasjen som følger med dette. Debrifing Hansen påpeker at politiet også har en del strukturelle utfordringer, for eksempel innen rekruttering og diskriminering. Noe av det viktigste for oss er å forstå hvordan politifolk som jobber ute blant publikum, har det. Er det andre typer utfordringer i et multietnisk samfunn? Det er en lederoppgave å følge opp folkene som er ute. Samtale om utfordringer, utveksle de gode eksemplene og gå igjennom de dårlige, Bare ved å ha dialog med gruppene kan vi hindre at ting tar helt av når en situasjon oppstår. Ingjerd Hansen, mangfolds- og minoritetskoordinator ved politiet i Oslo Vi må slutte å se på innvandrerne som forskjellige fra oss nordmenn, sier Ingjerd Hansen. Hun er den første minoritetskoordinator i norsk politi. slik at man kan møte utfordringene med et friskt hode. Min oppgave er blant annet å se på hvordan ledelsen på best mulig måte kan tilrettelegge for de gode publikumsmøtene, uansett publikums etniske bakgrunn. Trenger vi nye redskaper, eller skal vi arbeide videre med de redskapene vi allerede har? I høst opprettet politiet i Oslo en egen minoritetskoordinator. Ingjerd Hansen er den første i sitt slag i Norge. Tekst og foto: Truls Brekke Ghettoer i Norge og Danmark Oslo har en større andel ikke-vestlige innvandrere enn København. Danmark har på sin side flere byer enn Norge med en innvandrerandel på nivå med København eller høyere. Storbyene Århus og Odense har en skarpere etnisk bostedssegregasjon enn København, men også flere middelstore og mindre byer i Danmark er sterkere segregert etter etniske skillelinjer enn København. I Norge er det bare Drammen som har en grad av etnisk bostedssegregasjon som kan måle seg med Oslos. (Kilde: Statisisk sentralbyrå) 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 P portrettet john kåre flo Med hjartet på rette staden Stabssjef John Kåre Flo er mannen som ledet redningsaksjonen etter raset i Fjelltunvegen 31 i Ålesund. Staben hans har søkt etter omkomne og evakuert overlevende. De har trøstet pårørende og gått i begravelser. De har organisert henting av marsvin, gullfisk og katter fra evakuerte hus. Og alt dette har vært viktig, ifølge Flo, som er kjent for sitt store hjerte. Jan P. Solberg (tekst), Erik Thallaug (foto) Navn: John Kåre Flo Alder: 53 Sivilstatus: Gift, en voksen datter stilling: Konstituert stabssjef ved Sunnmøre politidistrikt. Bakgrunn: Oppvokst i Stryn. Uteksaminert fra Politihøgskolen i Har tjenestegjort i Oslo, Alta, Stranda og Norddal, Ålesund. Operasjonsleder ved Sunnmøre politidistrikt siden John Kåre Flo er en garvet polititjenestemann, med bred erfaring fra redningsaksjoner. Hele tre tjenestehunder har han hatt. Som opersjonsleder ved Sunnmøre politidistrikt har han også vist at han tåler trøkk, og flere ganger er han blitt betrodd å vikariere som stabssjef. Derfor hadde ikke Flo prestasjonsangst da han skulle være konstituert stabssjef i Sunnmøre politidistrikt i tre månder, fra 1. mars til 1. juni. Og ingen tvilte på at han skulle greie det, selv om utfordringene skulle vise seg å bli ekstra store denne gangen. 26. mars, like før klokken gikk et ras i Fjelltunveien 31. En steinblokk på 7400 tonn smadret delvis boligblokken og flyttet bygget fem seks meter. Fem mennesker mistet livet. En drøy uke var det overhengende fare for at propantanken tilknyttet blokken skulle eksplodere i brannen som oppstod. 600 mennesker ble evakuert. Deltar i begravelsene Det er tre gått tre uker siden raset da vi møter Flo. Livet begynner å få et drag av hverdag igjen. Vi møter ham på kontoret og blir stående og beundre utsikten fra syvende etasje. Vi ser fjelltopper med snø, nesten blikkstille sjø, fiskebåter som legger til ved kai. Flo smiler mot idyllen. Ålesund er et fint sted å bo, sier han. Bare er par kilometer unna jobber letemannskapene ennå med å finne de siste savnede etter rasulykken. I Volsdalen kirke, som ligger like ved rasstedet, flagges det på halv stang. Også denne dagen skal en omkommet jordfestes. Og også denne dagen stiller politiet med to tjenestemenn i sørgehøytideligheten. Brannvesenet er også representert. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 Kirken er liten, og vi passer på ikke å ta plassen fra noen. Men vi synes det er viktig å være til stede, sier Flo alvorstynget. Han legger til at det kan være en påkjenning å gå i begravelser, og derfor prøver han å la oppgaven rotere. Men ellers har det ikke vært mye rotasjon under redningsaksjonen. De samme menneskene har stått på hele tiden. Og Flo mener det har vært en suksessfaktor. For eksempel har de pårørende hatt én kontaktperson i politiet, og sluppet å forholde seg til stadig nye ansikter. På åstedet har også de samme stått løpet ut, og man har unngått å måtte briefe stadig nye folk. Fra hverdag til katastrofe Livet kan snu fort. 25. mars var en ganske ordninær dag i Ålesund. Ingen ante noe om katastrofen som lå noen timer forut. Om kvelden var stabssjef John Kåre Flo hjemme og slappet av. Han så nyhetene på tv, slik han pleier. Før han la seg, var han også innom tekst-tv og sjekket nyhetene der. Flo er en hund etter nyheter. Klokken var omkring halv tolv da han gikk til sengs. Han sovnet straks, med sin kone på den ene siden og mobiltelefonen på den andre. Telefonen var påslått, som alltid. Vanligvis sover Flo godt og uavbrutt, men denne natten våknet han like før fire. Telefonen ringte. Ikke mobiltelefonen, men hustelefonen, og det var det første signalet om at noe galt var fatt. Stabssjef Flo kom seg opp og svarte den. Det var operasjonslederen. Flo ble bedt om å komme på jobb umiddelbart. En blokk i Fjelltun hadde rast sammen. Jeg slengte på meg klær og kjørte, forteller Flo. Hva tenkte du underveis? Jeg tenkte at det var uvirkelig. En blokk som hadde rast sammen? Jeg forstod det ikke, klarte ikke å ta det inn over meg. Det var da ikke snø på takene. Flo bor i sentrum, og allerede fem minutter etter at han mottok telefonen, var han på politistasjonen. Der hang uniformen og ventet på ham, som vanlig. Men denne dagen skulle det gå flere timer før han rakk å skifte til korrekt antrekk. Husker lite Flo husker ikke så mye fra de første timene. For det meste snakket han i telefonen. Først måtte staben samles. Det handlet om å bemanne opersjonssentralen og sentralbordet og å få folk ut på åstedet. Han ringte også Hovedredningssentralen og ba om et Sea King-helikoper i tilfelle beboere måtte reddes ut fra luften. Særlig flere detaljer husker han ikke. Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. I starten av en aksjon er det ikke mye plass til personlige følelser og refleksjon. Først utpå dagen ség tankene innover ham. Da var det klart at to bekjente av ham i Fjelltunvegen 31 var blant de savnede. En jente som datteren hans hadde spilt fotball med i mange år, var også savnet. Hvordan håndterer man jobben som stabssjef når ulykken kommer så nær? I slike situasjoner handler det om å holde fokus. Jeg og resten av staben hadde en jobb å gjøre. Fem stykker var savnet, og de skulle finnes. Dessuten brant det på åstedet, og mange måtte evakueres på grunn av eksplosjonsfaren. Flo er snar med å legge til at han ikke var i noen spesiell situasjon. Ålesund er en liten by, og svært mange var berørt av rasulykken. «Jeg jobbet på autopilot, nesten uten å tenke. I starten av en aksjon er det ikke mye plass til personlige følelser og refleksjon» En laginnsats Som stabsjef hadde Flo totalansvaret for redningsaksjonen. Han trakk i trådene og blåste i fløyta, i samråd med politimesteren. Men det er ikke riktig at jeg skal ta imot all æren for at aksjonen gikk så bra, sier Flo. En redningsaksjon er ikke noe enmannsshow. Jeg har hatt fantastisk flinke folk med meg på alle hold, og da er det ikke noe problem å være stabssjef. Sunnmøre politidistrikt har mye erfaring i å «sette stab», som det heter. Stab er en organisasjonsform som brukes ved hendelser som er for store til at politiet kan håndtere dem alene. Aksjonen ledes av stabssjefen, og den vanlige linjeledelsen opphører. Under seg har stabssjefen fem ledere, P1, P2, P3 osv, som har ansvar for hver sitt område. Personell, etterretning, operasjon, logistikk, informasjon. Alle var raskt på plass og operative. Unntatt P5, som er informasjon. Informasjonsmedarbeideren vår gikk høygravid og måtte kaste inn håndkleet, sier Flo. Som stabssjef måtte jeg melde dette til Politidirektoratet, som straks skaffet oss to informasjonsmedarbeidere fra Vestfold politidistrikt. Og slik har det vært hele veien. Stabsledelsen har forsøkt å se fremover og kartlegge behov, og så er personell og eksperter og materiell blitt hentet inn. En stab er en levende organisasjon, og man må hele tiden tenke behov. Ifølge Flo er det lagt svært stor vekt på informasjon under aksjonen. Informasjonsmedarbeiderne var med på alle stabsmøtene og forsøkte å trekke ut essensen av det som ble sagt. Informasjonen ble så omgjort til et forståelig språk, som gikk til pressen. Samtidig var vi hele tiden opptatt av å vurdere hvilken informasjon mediene kunne få, og hva som måtte siles ut. For oss var det overordnet å skjerme de pårørende. For eksempel ønsket vi ingen fotografering av likposer som ble båret ut. Dette ønsket formidlet vi til pressefolkene, og alle som én respekterte vårt ønske. Dette viser hvor viktig det er med god dialog og kommunikasjon. Å holde de pårørende kontinuerlig informert var også et hovedmål for stabsledelsen. Det vi gjorde, var å utpeke en polititjenstemann som de pårørende kunne forholde seg til. Under redningsaksjonen sørget vi hele tiden for å gi de pårørende informasjon først. Om vi gjorde et funn på åstedet, var de pårørenede de første som fikk vite om det. Medfølelse må til Det skulle gå en hel uke uke før brannen ble slukket og letingen etter de savnede kunne starte. I løpet av denne uken var John Kåre Flo daglig på tv-skjermen med oppdateringer. Vi så en alvorlig mann med medfølende øyne, stemmen var rolig, budskapene ble sagt med innlevelse. Det er ikke likegyldig hvordan informasjon blir presentert. Når vi uttaler oss i slike alvorlige saker, bør det legges frem slik at folk ikke tror det bare er en jobb som må gjøres. Vi må ha de pårørende i bakhodet hele tiden. Det handler om respekt. Hvordan forbereder man seg på en slik rolle? Å være på skjermen under ulykker? Nei, det vet jeg ikke om man kan trene på. Jeg tror i alle fall ikke man skal spille en rolle. Jeg tror man skal være seg selv. Sterk medfølelse er et karaktertrekk som Flo er kjent for. Tidligere stabssjef Kåre Hanken i Sunnmøre politidistrikt sier det slik: Mange som møter John Kåre for første gang, særlig kolleger, kan nok oppfatte ham som kontant og litt tøff. Samtidig viser han stor medfølesle og omsorg når det er på sin plass, for eksempel i møte med overlevende etter ulykker. John Kåre har et stort og varmt hjerte. Som leder av redningsaksjoner har man bruk for alle disse kvalitetene, både det tøffe og det myke. Flo er en flott kar, sier Jens-Arne Hessegjerde, lensmann i Stranda og Norddal. Flo vikarierte et par år hos Hessegjerde mens etterforskningen av Espås-saken pågikk. Som polititjenestemann er han svært dyktig og jeg er ikke overrasket over at han har gjort en god jobb med rasulykken i Ålesund. Det hadde jeg forventet meg. Han har jobbet mye med redningsaksjoner og er faglig svært godt oppdatert. Hvilke kvalifikasjoner har Flo som gjør ham til en god stabssjef? Han beholder roen og er flink til å få oversikt. Han evner å tenke riktig i vanskelige situasjoner. Han er god til å samarbeide. Dessuten tør han vise følelser. Audun Vartdal, operasjonsleder ved Sunnmøre politidistrikt, beskriver sin kollega som en Morgan Kane-type med stort hjerte. Flo har vært frontfigur i mange leteaksjoner, og det er en rolle han kler godt. Jeg husker ennå en leteaksjon på Sunnmøre for ca ti år siden, da en jente ble funnet i live etter å ha ligget skadet en uke på fjellet. Da var John Kåre tydelig rørt. Flo husker selv aksjonen, og han blir stille noen sekunder mens han sorterer minnene. Det skjedde mens han vikarierte ved lensmannskontoret i Norddal og Stranda. Jenta «Det gir en trygghet å vite at vi klarer å håndtere katastrofer, vi har både kapasitet og kompetanse» som plutselig ble borte, var lærervikar på skolen. Siden dette var like etter drapet på Trude Espås i Geiranger, fryktet man det verste. Vi lette forgjeves i seks dager, forteller Flo. Hun ble funnet ved en tilfeldighet. Helikopertet vi satt i fikk problemer med navigasjonen, og gjorde en stor sving over et område som var altfor bratt til at man kunne ferdes der til fots. Og der lå hun. Hun hadde ramlet ned fjellsiden og skadet seg. Idet helikopteret passerte, var hun oppe med en hånd. Flo husker godt at jenta ble båret om bord i helikopteret. Hun var tørst og forkommen, men klarte å si noen ord. Aller sterkest inntrykk gjorde det da de meldte ifra over sambandet at jenta var funnet i god behold. Flo tenkte på foreldrene som straks etter ville få beskjeden. Det øyeblikket glemmer jeg aldri. Gråt du? Nei. Men det var ikke langt unna. Livet etter ulykken Flo har tenkt en del på hvordan livet vil arte seg etter redningsaksjonen i Fjelltunvegen. Hvilke følelser vil han sitte igjen med? Hva skal han tenke? Hva skal han si? Raset var en tragedie, begynner han. Men midt oppi alt det vonde, har det også vært mye positivt. Det var fint å se at politiet gjorde en god jobb, og at etaten i etterkant fikk ros. Det skjer ikke så ofte, stort sett er det kritikk av politiet som kommer frem i mediene. Det var også fint å se at flere av våre folk blomstet opp disse ukene, og jeg tenker særlig på teknikerne. Samtidig tenker jeg at det gir en trygghet å vite at vi klarer å håndtere katastrofer, vi har både kapasitet og kompetanse. Planarbeidet som ble gjort i årene forut, har ikke vært bortkastet. Sist men ikke minst er det flott å se at etatene klarer å samarbeide så godt. Nødetatene i Ålesund har kommet svært tett innpå hverandre disse ukene, og det er noe vi vil dra nytte av i lang tid fremover. På åstedet Da intervjuet er slutt, blir vi med Flo til åstedet, hvor han blir møtt med vennlige nikk fra letemannskapene. Tre etater er med i søket etter de siste omkomne brann, ambulanse og politi. To landmålere står og følger med i kikkerter, i tilfelle bygget skulle bevege seg. Flo kryper inn i den knuste og brente blokken, som nå er støttet opp med pilarer og forskalingsmaterialer. Vi hører at han slår av en prat med karene som leter i dypet. Da han kommer ut igjen, blir han stående og stirre på en stein, en bit av en søyle fra bygningen. Igjen får vi et glimt av Flos store hjerte. Han sier at han og mannskapene har tenkt på å gi den steinen til de pårørenede. De kan kanskje trenge en fin stein til et minnearrangement, og denne er flat og passer godt til å sette telys på. Politiet organiserte også redning av kjæledyr fra de evakuerte husene. Var det viktig? Ja, sier Flo. Når folk må rømme huset sitt i hui og hast, og livet snus helt på hodet, er det viktig å sørge for at marsvin og gullfisk og katt blir berget. Så slipper de evakuerte å engste seg for kjæledyrene sine i alle fall. Deretter blir Flo taus et par sekunder. Blikket hans vandrer utover sjøen som fremdeles ligger stille. Alt tyder på at de omkomne døde momentant, sier han lavt. Det er en slags trøst for de pårørende. At det gikk så fort. Og ut fra det vi ser, virker det som den tanken gir Flo trøst også. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 rasulykken i ålesund Stabssjef John Kåre Flo fra Sunnmøre politidistrikt (t.v.) og brannmann Bjørn Bjerknes fra Ålesund brannvesen undersøker førsteetasjen av den sammenraste blokken. Ennå er siste omkomne ikke funnet. Derfor gikk redningsaksjonen så bra Redningsaksjonen etter katastrofen i Fjelltunvegen 31 i Ålesund har høstet mange lovord og nesten ingen kritikk. Hva kan nødetater landet rundt, og spesielt politiet, lære av Ålesund? Ålesund: Ennå lukter det brann i Fjelltunvegen 31. Gjennom knuste vinduer ser vi sotete vegger med innrammede familiebilder. Den smadrete boligblokken står som et monument over tragedien da fem mistet livet. Det er et trist syn. Samtidig er de fleste enige om at det kunne gått så mye verre, hadde det ikke vært for dyktige redningsmannskaper. Mens magasinet Norsk Politi er på åstedet, leter mannskapene ennå etter den siste savnede. Plastkasser med masse inne fra blokken bæres ut og helles over et finmasket sold som ristes. Sanden ramler ned gjennom nettingen, mens steiner og biter av glava og andre småting blir liggende oppå. Tre fire stykker står rundt risten og gransker bitene. Raset og brannen i Fjelltunvegen 31 i Ålsesund var en tragedie, men redningsaksjonen beskrives som en suksess. Side om side jobbet de ulike etatene med å evakuere naboer og finne omkomne. Mannen det letes etter, bodde i første etasje, hvor brannen var voldsom og temperaturen grader. Spesialtrenede folk fra Oslo Brann- og redningsetat assisterer Ålesund brannvesen og politiet i letingen. To ansatte fra ambulanseavsnittet ved Ålesund sjukehus er også med, om noe skulle skje med letemannskapene. Hundre meter unna følger to landmålere fra kommunen med i en kikkert, i tilfelle bygget skulle vise tegn til bevegelse. Skulder ved skulder Ryggene som vi ser foran oss på åstedet, uniformer fra ulike etater, skulder ved skulder, er symbolsk for redningsaksjonen. Siden alarmen gikk, grytidlig 26. mars, har det vært et tett samarbeid mellom ulike etater. Politimester Arne Sverre Karoliussen sier det tette samarbeidet er en hovedgrunn til at aksjonen var så vellykket. Vi var raske med å sette stab og trekke inn andre etater og instanser: brannvesen, helsevesen, prest, kommune, Sivilforsvaret. Hver eneste morgen var det stabsmøte, hvor alle etater var representert og kunne ytre seg, og man fikk en felles forståelse av situasjonen. Ofte var det møte midt på dagen også. Er det en oppskrift du vil anbefale andre å følge? Ja, ubetinget. Sørg for å sette stab så raskt som mulig og få medspillerne på banen. Bortsett fra beboere har alle evakuerte nå flyttet hjem igjen. Det er tid for å gjøre opp status. Etatene samler erfaringer og skriver rapporter. Som alltid er det et spørsmål om rutiner bør legges om. Skjønt i Ålesund kan det virke unødvendig. Ting har gått på skinner. Like fullt som alle er enige om at ulykken i Fjelltunvegen 31 var en tragedie, er alle samstemte om redningsaksjonen. Det kunne vel ikke vært gjort bedre, er omkvedet. Ingen panikk Bengt Arne Mosesen fra ambulanseavsnittet ved Ålesund sjukehus var en av de første som kom til åstedet om morgenen 26. mars. Vi skjønte ingenting da vi kom, sier han. Vi kjenner området godt, men landskapet hadde forandret seg. Innkjørselen til Fjelltunvegen 31 var rett og slett borte. Bygget hadde flyttet seg mange meter og dekket veien. Mosesen var med og berget beboere ned fra balkongene. Han forteller at han jobbet sammen med brannmenn og politi, og at arbeidet gikk stille for seg, uten antydning til panikk. Alle kjente rollene sine, forteller han. Mosesen har deltatt under hele redningsaksjonen, også i søket etter omkomne. Jeg ville blitt skuffet om jeg måtte gi meg før det var slutt. Jeg er glad stabsledelsen har valgt å bruke de samme menneskene gjennom hele aksjonen, og unngå rullering. På den måten er vi en gruppe med folk som 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 rasulykken i ålesund kjenner situasjonen ut og inn, og som også blir godt kjent med hverandre. Det er med og skaper trygghet. Oppskriften er dialog Samarbeidet har vært flott helt fra starten av, sier brannsjef Geir Thorsen. I etterkant sitter vi igjen med det inntrykket av nødetatene i Ålesund er kommet mye nærmere hverandre. Hva er hovedgrunnen til at aksjonen gikk så bra? Jeg tror det skyldes god dialog hele veien. I den første fasen evnet vi dessuten å sortere inntrykk og ikke få tunnelsyn. Vi prøvde å tenke stort og fremover og få inn de ressursene som vi trodde ville behøves videre. Vi prøvde kontinuerlig å være i forkant. Suksessen handler også om å lytte til ekspertisen, fortsetter Thorsen. Selv om politiet hadde overordnet ansvar, var stabsledelsen flink til å lytte til brannvesenets råd. Stabsledelsen stolte på rådene som ble gitt, og tok de riktige avgjørelsene. Vi i brannvesenet var flinke til å dra inn eksperter om vi selv ikke hadde kvalifikasjoner nok. For eksempel fikk vi inn en ekspert på gass og eksplosjoner fra StatoilHydro. Thorsen poengterer at det hele tiden var et voldsomt medietrykk, uten at det ble reist kritikk mot utførelsen av redningsaksjonen. Det synes jeg sier ganske mye, sier han. Lite byråkrati Mens politi, brann- og helsevesen rykket ut med blålys for å redde liv, var det kommunens oppgave å ta seg av de andre borgerne. Totalt ble ca 600 mennesker evakuert. De fleste klarte seg selv, og resten fikk hjelp av kommunen. Beredskapsleder i Ålesund kommune Olav Inge Pedersen sier at samarbeidet med nødetatene var utmerket, og han tror mye skyldes god kommunikasjon. Ifølge kommunens beredskapsplan skulle rådhuset brukes som hovedkvarter for kommunen. Men fordi politiet hadde en stående avtale med Rica Parken Hotel om å bruke to etasjer til innkvartering i krisesituasjoner, la kommunens beredskapsgruppe sitt hovedkvarter dit. Den beslutningen ble tatt på sparket, uten snev av byråkratiske prosesser, ifølge Pedersen. Hotellet fungerte som «møteplass». Der foregikk registrering av evakuerte, forpleining og informasjonsmøter. På denne måten kom kommunens folk nær de evakuerte. Vi var tilgjengelig om noen lurte på noe, og dette ga vel en viss trygghet. Kommunen opprettet også en døgnåpen servicetelefon. Og løpende informasjon gikk til de evakuerte som sms-meldinger. Røde Kors og Sivilforsvaret hjalp kommunen med å registrere evakuerte, og Pedersen skryter av innsats og samarbeid. Da det ble klart at noen eldre mennesker ikke klarte å komme seg fra huset ved egen hjelp, tok det bare et par minutter før I etterkant sitter vi igjen med det inntrykket av nødetatene i Ålesund er kommet mye nærmere hverandre Røde Kors hadde etablert en egen hentetjeneste. Stabssjef John Kåre Flo i Sunnmøre politidistrikt sier at redningsaksjonen har vist at det fins mange mennesker der ute som venter på å bli brukt, som for eksempel Røde Kors hjelpekors og Sivilforsvaret. De har både treningen og kompetansen som trengs, sier Flo. Takknemlighet Hundre meter over Fjelltunvegen 31 står trebarnsmor Marit Herø Ulla og ser utover plenen sin, som slutter på kanten av stupet der raset gikk. Hun sier hun stoler på geologene når de sier at det er trygt å bo her. Skjønt, det er ikke et hyggelig syn. Etter raset står treet med ungens hytte i helt utpå kanten. Fotballbanen deres gikk med i raset. Også Marit Herø Ulla syns redningsaksjonen ble bra håndtert. Men om jeg skal pirke på noe, må det være tidspunkt for tilbakeflyttingen. Politiet hadde vært hos oss og sperret av nederste del av hagen med et plastbånd. Båndet gikk tvers over sandksassen til ungene. Som om et plastbånd er nok med tre unger i huset! Jeg måtte kontakte kommunen for å få hjelp til å satte opp høye nettinggjerder. Oluf Holm, styreleder og talsperson for beboerne i Fjelltunvegen 31, sier det alltid vil være små glipper under slike store aksjoner. Men vårt hovedinntrykk er at samarbeidet mellom etatene må ha vært godt, siden redningsaksjonen gikk så bra. Holm forteller at han deltok på mange møter med ledelsen for redningsaksjonen, og arbeidet virket svært samstemt og logisk. Av og til tok jeg meg i å undre hvilken Brannmann Bjørn Bjerknes fra Ålesund brannvesen og stabssjef John Kåre Flo fra Sunnmøre politidistrikt i garasjen på den sammenraste blokken. Letingen etter omkomne var svært vanskelig, og mannskapene måtte blant annet borre hull mellom etasjene. Mathias Herø Ulla (11) (t.v.) og Bawi Sung (12) pleide å spille fotball der hvor raset gikk. etat den og den jobbet for, og det tyder på glidende overganger og godt samarbeid. For oss som ble rammet, fremstod de som en stor gruppe flinke folk som hjalp oss på beste måte. Etter at vi ble reddet ut, ble vi innkvartert på hotell. En politimann holdt oss informert hver halvtime om utviklingen. Det var ikke alltid noe å fortelle, men likevel kom han. Det satte vi stor pris på. At det ikke er noe å rapportere, er også nyttig informasjon. I et informasjonsvakuum, oppstår det lett rykter. Stabssjef Flo har allerede fått forespørsler fra flere politidistrikt i Norge om å holde foredrag om den storstilte og vellykkede redningsaksjonen. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Erik Thallaug Tragedien i Fjelltunvegen 26. mars: Mellom kl og løsner en steinblokk fra bergveggen og treffer en boligblokk. De to nederste etasjene knuses. Politi, brannvesen og ambulanse er straks på stedet. To personer fraktes til sykehus med fysiske skader. Totalt blir 15 beboere reddet. I åttetiden går et nytt ras. Det brenner i de to nederste etasjene. Man frykter at blokkens propantank skal eksplodere. Brannmannskapene pøser på med vann. 40 hus evakueres. Klokken 12 får pressen vite at fem beboere er savnet. Hunder og spesialteam fra Oslo Brann- og redningsetat ankommer, men eksplosjonsfaren gjør det umulig å søke. Ålesund kommune har opprettet krisetelefon. Ålesund kirke er åpen for folk som trenger et sted å samles. Til sammen 600 evakueres. Brannen sprer seg oppover i etasjene. Det er fare for at bygget skal kollapse. 27. mars: Slukking pågår. HV kalles inn for å bistå Sivilforsvaret med å vokte evakuerte hus. Ruinene har beveget seg et par centimeter etter raset. Geologer overvåker bevegelsene. Flammene er mindre, men på grunn av eksplo sjonsfaren har politiet ennå ikke vært inne i bygningen. Politi, brannvesen og Sivilforsvaret hjelper de evakuerte å hente ut kjæledyr og nød vendige eiendeler. En ekspert fra StatoilHydro gjør beregninger rundt eksplosjonsfaren. Justisminister Storberget er på befaring. Skryter av Ålesund kommune, politi, brannvesen og andre som har stilt opp. 28. mars: 421 er fortsatt avakuert. Det brenner ennå i propantanken. 31. mars: Eksplosjonsfaren er over. Halvparten av de evakuerte får flytte hjem. 1. april: De fem savnede får status som omkomne. SINTEF vurderer bygget som stabilt nok til at personell kan ta seg inn. 2. april: Nok en stor pulje evakuerte får flytte hjem. Kun personer som bor i de nærmeste blokkene, må fortsatt være evakuerte. Politiet arrangerer besøk for pårørende ved rasblokken. 4. april: Søk etter de omkomne begynner. Svært vanskelige arbeidsforhold. Søket gjennomføres av redningsmannskaper fra Oslo Brann- og redningsetat under ledelse av Ålesund brannvesen. 18. april: De siste omkomne fraktes ut. Elleve dagers intens leting avluttes. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 «God dag, dette er Politi reserven som gjennomfører en trafikkontroll. Kan jeg få se vognkort og førerkort, takk?» Scenen er hentet fra en repetisjonsøvelse Politireserven (PR) hadde i Larvik for noen uker siden. De gjennomfører kontrollen sammen med mannskaper fra Utrykningspolitiet (UP) som veiledere i bakgrunnen. romerike: Bilførerne som ble stoppet, merket nok ikke den store forskjellen, ved første øyekast. Politireservistene fremstod som svært kompetente, høflige og kunnskapsrike, men selvsagt noe preget av stundens alvor. Det var særlig når markørene fra UP la opp til litt vanskelig situasjoner, at man kunne se at de trengte mer trening. Men dagens reservister er svært lærervillige, ressurssterke og dyktige, så dette er et godt tilskudd til politiets forsterkningsressurser, sier sjef for Utrykningspolitiet Odd Reidar Humlegård. Det stilles en rekke krav til dem som skal bli politireservister, og kun de beste får tilbud om tjeneste, legger han til Politireserven utvikler seg stadig UP overtok i 2006 ansvaret for PR. Inntil da var dette en stor styrke på nærmere 5000 mann, som sjelden eller aldri ble brukt. En Oslo-avdeling deltok ved flere arrangementer i Oslo, men man må tilbake til OL i -94 for å finne en bred bruk av politireserven. Styrken er nå blitt redusert slik at man i dag har i overkant av 800 kvinner og menn. Gjennom jevnlige kurs og repetisjonsøvelser blir de gjort operative, og kan settes inn hvis situasjonen skulle tilsi det. Det har også vært en opprusting og utskifting av Politireservens utstyr, sier Humlegård. Stadig flere øvelser PR har de siste årene deltatt på flere øvelser; «Øvelse Oslo», «Øvelse Nidaros» og «Øvelse Tyr», og skal brukes under «Øvelse Tyr» høsten I «Øvelse Oslo» fikk PR bl.a. ansvaret for vaktholdet rundt regjeringsbygget, en oppgave reservistene løste på en meget god måte. I «Øvelse Nidaros» ble 16 reservister fra Oslo-avdelingen, utstyrt med våpen og tungt verneutstyr, sendt med fly til Trondheim hvor de deltok aktivt i øvelsen og annen tjeneste sammen med UP og politidistriktet. Tilbakemeldingene på innsatsen til politireservistene har vært ubetinget svært gode. Politireservens fremtid Det pågår i disse dager et utredningsarbeide som ser på hvordan man tenker seg PR brukt i fremtiden. Særlig med tanke på størrelsen og bruken av PR, samt hvem som skal ha fullmakt til å kunne mobilisere PR. Tekst og foto: Dag Gjærum Fakta politireserven Politireserven (PR) er politiets nasjonale forsterkningsressurs, som består av i overkant av 800 operative menn og kvinner. Reservistene er vernepliktige mannskaper som opplæres og øves innen objektvakthold, trafikktjeneste, ordenstjeneste, våpentjeneste (MP-5), C-beredskap, førstehjelp, redningstjeneste og innsats mot folkemasser. Det er bl.a. krav om plettfri vandel for å få tjeneste i PR og at de er bosatt i politidistriktene på Østlandet, fra Hedmark i nord til Telemark i sør. Reservistene er utrustet til patruljetjeneste, og de arbeider ofte sammen med UP eller politidistriktet. Under trafikkontrollen i Larvik jobbet bl.a. UP-133 fra UP-distrikt 1 pb Viggo Hansen sammen med politireservist Stian Lauvålien fra Lillehammer(t.h.) Hvorfor har du meldt deg til tjeneste i Politireserven? Reidulf Gregersen, Eidsvoll transportledsager i Politiets utledningsenhet Jeg har befalsutdanning og har vært i Heimevernet. På grunn av flytting ble det naturlig å se på andre muligheter, og da synes jeg Politireserven er et fint alternativ. Jeg er sivilt ansatt i Politiets utledningsenhet, og jeg føler at jeg kan dra nytte av det jeg lærer i Politireserven i mitt daglige virke. Ivar Dalsegg, Oslo prosjektdirektør i et entreprenørselskap Jeg hadde valget mellom HV og Politireserven, og jeg føler at jeg har større utbytte av å være her i PR. Jeg er sikker på at jeg kan få bruk for det jeg lærer, også utenfor tjenesten, ikke minst når det gjelder førstehjelp, opptreden på et skadested og kart og kompass. Uka her i Stavern har vært meget bra! Runar Granseth, Bærum Order to delivery, teamlead Norway, Shell Jeg er ansvarlig for all distribusjon av bensin og brensel for Shell i Norge, og tjenesten i PR gir meg nyttig lærdom til jobben min. Det er interessant å få innblikk i politiets arbeid og metoder. Jeg håper vel egentlig ikke å få bruk for denne kunnskapen, men skulle det oppstå en krise situasjon, føler jeg meg bedre rustet til å kunne takle den. Stian Lauvålien, Lillehammer avdelingsleder entreprenør Jeg havnet egentlig i Politireserven ved «en tilfeldighet», og jeg synes dette var et meget godt alternativ til HV. Jeg har vært på noen kurs og øvelser. Det er spennende å få en smakebit på hvordan politiets hverdag er, det har vært en imponerende bra uke med mange positive mennesker. Stian Støvland, Oslo presse og infoavdelingen i Forsvarsstaben Jeg tok grunnkurset til Politireserven da jeg var student, og det har vært meget interessant. Uka her i Stavern har vært utbytterik. Jeg har fått oppfrisket tidligere lærdom, men det har også vært mye nytt å lære. Dette kan jeg få bruk for også i det sivile liv, bl.a. førstehjelp og hvordan man skal opptre på et skadested. Christian Edlund, Ytre Enebakk multimedia-utvikler i Telenor Jeg har vært med tre år i Politireserven, og synes at tjenesten her i PR er mer virkelighetsrettet enn for eksempel HV. Kunnskapen jeg får i Politireserven har bevisstgjort meg på hvordan jeg for eksempel skal opptre ved ulykker, og jeg tror jeg vil takle slike situasjoner bedre gjennom de øvelsene vi bl.a. har hatt denne uka. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 1958 var året kvinner og menn formelt ble likestilt i politiet med hensyn til opptak, opplæring, ansettelse og arbeidsvilkår. Men hva har egentlig skjedd? Og hvorfor er det viktig med både kvinner og menn i politi- og lensmannsetaten?

17 50 år med likestilling Politiet er best med begge kjønn Å øke antallet kvinner i politiet er ikke et spørsmål om likestilling, slik politidirektør Ingelin Killengreen ser det. OSLO: Som toppleder er jobben min å levere best mulig kvalitet. Jeg skal sørge for at vi når mål og skaper resultater. Da må jeg ha både kvinner og menn med meg, poengterer politi- og lensmannsetatens øverste leder. Hun understreker at ulike kvalifikasjoner, styrker og erfaringer er den beste garantien for at politiet kan gi trygghet til borgerne, og at de har tillit til politiet. Det skal ikke være tvil om at politiet er det sivile maktapparatet, men vi er også publikums tjenere, utdyper hun og trekker fram vold i nære relasjoner som et eksempel. Folk åpner seg lettere for en kvinne. Samtidig har kvinner i politiet vært mer engasjert på dette området enn menn, de har løftet det opp og medvirket til å redusere mørketallene. Beinhard jobbing Killengreen vektlegger at enhver organisasjon er mest dynamisk og yter best når de ansatte ikke tilhører en homogen gruppe. Derfor er rekrutteringsarbeidet så viktig. Alle har vi en tendens til å trekkes mot mennesker som tenker som oss selv. Flertallet av etatens mellomledere er menn, og det kan være noe av forklaringen på at det tar tid å heve andelen kvinnelige ledere, sier hun, uten å ville legge skylden på mennene. Men det er en kjensgjerning at Politidirektoratet ikke har nådd målsetningen om 20 prosent kvinnelige ledere innen utgangen av Det skyldes ikke mangel på vilje, understreker hun. Det har vært beinhard jobbing, langt tyngre enn jeg hadde trodd. Min erfaring er at jo flere kvinnelige ledere vi får fram, desto lettere blir det å rekruttere nye. Men det tar tid, erkjenner hun, og mener dette er en kjent utfordring i de fleste organisasjoner. Hun tror likevel at det løsner til slutt. Om ti år bør vi ha passert en tredjedel kvinnelige ledere og sikte opp mot 40 prosent. Det er riktig både i forhold til antall søkere og politiets oppgaver. Det er godt nok! En kvinne i topplederstolen har ikke gitt det store utslaget. Nå kommer jentene, trodde jeg da jeg ble utnevnt til politidirektør. Det har hatt betydning for politiets profil utad, men effekten har uteblitt internt, sier Killengreen og påpeker at selv om ledelsen har ansvaret for å få fram kvinnelige ledere, må kvinner også ta ansvar selv. Det er for få som vil bli ledere. Noen sier Fordeling menn og kvinner i politidistrikt/særorgan Stilling kvinner menn % kvinner kvinner menn % kvinner Politioverbetjent , ,5 Politiførstebetjent , ,5 Politibetjent , ,2 Politbetjent , ,3 Politibetjent , ,7 Politimester/ sjef for særorgan 4 48* 7, ,3 Politistasjonssjef , ,6 Lensmann , ,8 Administrasjonssjef , ,1 Rådgiver , ,9 * Tallet inkluderer også fristilte politimestere. Av 27 politimestere er i dag 6 kvinner og 21 menn. Av 7 særorganer ledes ett av en kvinne. de har det bra der de er. Andre vil jobbe med fag. Jeg skulle ønske at kvinner reduserte litt på selvinnsikten og ikke var så samvittighetsfulle. Tenk «jeg gjør så godt jeg kan, og det er godt nok». Lær av gutta! oppfordrer hun, som tok utrykningssertifikat da hun ble utfordret av en mannlig kollega. Hun råder også den yngre kvinnegarde til å planlegge og ha et bevisst forhold til karriereløpet, enten det er som leder eller fagperson. Og om veien mot toppen er tøffere for en kvinne, er det gjennomgående få diskusjoner når kvinner blir ledere i etaten. Den som innstilles til en lederstilling, er best kvalifisert. En av styrkene i den sterke mannstradisjonen vi har i politiet, er lojaliteten til lederne. Når kvinner kan, aksepteres de, sier Killengreen. Arven etter Mathilde Åtte år har gått siden Killengreen tiltrådte som politidirektør, og hun har sett klare endringer i denne perioden. Menn ønsker seg kvinnelige kolleger. Spesielt de yngre mennene ser fordelen ved å jobbe sammen med kvinner i for eksempel ordenstjenesten. Kvinner er flinkere til å snakke seg ut av situasjoner. De tar dialogen. Samtidig skal det mer til for at en bråkmaker slår ned en kvinne, og det skal vi bruke for alt det er verdt, sier hun. Dermed er ringen sluttet. Fram til 1950-tallet fikk kvinner kun beskjeftige seg med myke oppgaver som å avhøre barn, etterforske sedelighetssaker og håndtere kvinner som skulle i retten. Nå er bildet annerledes: De kvinnelige egenskapene som tidligere ble ansett som svakheter, trekkes fram som en styrke i politiet. Killengreen ser paradokset. Faktum er at det kan være en tilleggskvalifikasjon å være kvinne. I gitte situasjoner er kvinner rett og slett bedre kvalifisert, sier hun og vil ikke snakke om det svake kjønn. Kvinner er vant til å bli tråkket på. Er jobben spennende, tåler de mye. Mer enn menn. Tekst: Torunn Dillan Pedersen 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 FØRSTE KVINNE: I politiet, Kristiansands politikammer: 1910 // I ordenspolitiet: 1958 // Uteksaminert fra politilinjen på Politiskolen: 1959 //...Som fikk anledning til opplæring i utrykningskjøring, skyting, orientering og redningstjeneste: 1972 // Landsmøtet i forbundet 1910 «Landsmøtet uttaler som sin opfatning, at ansættelse av kvindelig politi ikke vil ha nogen nævneverdig betydning for politiets effektivitet og gjøremål. Ansættes imidlertid kvinner i den aktive tjeneste med samme lønn og goder som den mandlige betjening, må det også kreves, at de skal fylde de samme opgaver og pligter som mændene» Kvinnebelte i sør Med ansettelsen av Kirsten Marie Lindeberg i Agder og Anne Rygh Pedersen i Telemark i april, steg andelen kvinnelig politimestere til 22 prosent. Samtidig ble det et kvinnelig politimesterbelte fra Buskerud langs hele kysten til Agder. Første politikvinne Mathilde Henriksen var forretningskvinne i Bergen tidlig på 1900-tallet. Hun fattet interesse for «redningsarbeidet blant falne kvinner» og brukte fritiden til å hjelpe prostituerte. Hun var bestyrerinne på kvinnehjemmet ved Grini i Oslo og på Indremisjonens Redningshjem for kvinner i Bergen. 44 år gammel, i 1910, begynte hun i politiet i Kristiansand. Etterlyst: flere kvinnelige forbilder Tre kvinner som er klare til å møte hverdagen i politiet. Marie Fonnelad (t.v) og Mona Melvold er ferdig på Politihøgskolen, mens Anniken Mjaaland (t.h) tar fatt på praksisåret. Andelen kvinner som kommer inn på Politihøgskolen, har økt fra 27 til 37 prosent de siste ti årene. Nå ønsker de seg flere kvinnelige forelesere og veiledere. OSLO: Praksisåret formet meg mest, sier Mona Melvold, som er avgangsstudent ved Politihøgskolen. Hun ble godt mottatt i Trondheim, hvor det ikke var andre jenter i divisjonen akkurat da. Samtidig hadde hun inntrykk av at noen av de mannlige kollegene var mer beskyttende overfor henne enn de var overfor de mannlige studentene. Det var greit, men jeg følte at jeg måtte bevise, sier hun. Medstudent og studentrådsleder Marie Fonneland ble inspirert til å jobbe operativt av en foreleser. Vi hadde en kvinnelig foreleser i politilære og yrkesetikk. Hun hadde vært innsatsleder i Oslo, og var kjempedyktig som foreleser. Hun viste at kvinner passer til dette, sier hun. Begge er enig i at det trengs flere kvinnelige forbilder. På Politihøgskolen er 6 av 17 lærere innen politifagene i første klasse kvinner, og andelen kvinnelige studenter er lavere enn gjennomsnittet på norske høyskoler. Det finnes ikke tall på hvor mange kvinner som er veiledere i praksisåret, men andelen kvinner i politiet er 20 prosent. Ikke bare macho Sammen med førsteårsstudent Anniken Mjaaland, har jentene møtt Norsk Politi til en prat om nettopp kvinner i politiet. Anledningen er at det er 50 år siden kvinner og menn ble likestilte med hensyn til opptak og arbeidsvilkår i politiet. De søkte Politihøgskolen av ulike grunner. Melvold jobbet som ufaglært kokk og ville ha større utfordringer. Mjaaland var utdannet fotojournalist, men ble lei av usikre arbeidsforhold. Fonneland skulle bli lege, men innså at realfagene satte en stopper for det. Alle tre har altså valgt en karriere i politiuniform, i likhet med stadig flere kvinner. De siste ti årene har andelen kvinnelige studenter på Politihøgskolen økt med rundt 10 prosentpoeng. Jeg tror at etaten er mer klar for å ta imot kvinner enn tidligere, sier Melvold. Fonneland viser til at samfunnet generelt er mer åpent og at det kan ha en smitteeffekt at kvinnelig politi er godt synlig i gatebildet. Mjaaland opplever at det ikke bare er macho og musker som gjelder. Det kan virke beroligende å være fysisk mindre. Jenter vekker andre følelser i folk, og det kan være en fordel i for eksempel familievoldssaker, sier hun. Det samme gjelder internt. Kvinner i politiet får mannlige kolleger til å snakke. Det er blitt mer akseptert å si at noe oppleves vondt, mener hun. Forsterker forskjellene Fonnelands mål er å bli innsatsleder med tid og stunder. Også Melvold kan tenke seg en lederposisjon på sikt. I så måte er de atypiske, for ifølge dem selv er det få kvinnelige politistudenter som flagger lederambisjoner. Jeg tror ikke kvinner på død og liv vil være ledere. Mange kvinner ønsker familie, og tenker at det er mulig å lykkes uten å ha en ledertittel, sier Mjaaland. Hun tror også at kvinner ikke er like flinke til å legge fra seg jobben som menn. Melvold har inntrykk av at kvinnelige ledere må kjempe mer og bevise at de duger, men ser likevel ikke behovet for egne kvinnenettverk. Ved å fokusere på likestilling fremheves og forsterkes forskjellene. Ledernettverk generelt er viktigere, sier hun. De andre er enig i det, men ser samtidig at de blir beskyttet som studenter, og at de kan gjøre andre erfaringer senere. Målet er uansett å bli best mulig i jobben. Kvinner og menn har forskjellig utgangspunkt og ulike kvaliteter, og det tjener alle best at politiet speiler samfunnet, sier Mjaaland. Ønsker ikke særordninger Ved ansettelser i politi- og lensmannsetaten skal det praktiseres moderat kjønnskvotering til fordel for kvinner. Har flere tilnærmet like kvalifikasjoner, skal kvinner ha fortrinnsrett dersom det er mindre enn 40 prosent kvinner i den aktuelle stillingsgruppen i politidistriktet eller i særorganet. For Politihøgskolen er det ingen form for kvotering ved inntak. Studentene er ikke ubetinget begeistret for særordninger. Egnetheten er det aller viktigste, sier Melvold. Man kan til en viss grad lempe på de fysiske testene så lenge man får inn spesiell kompetanse, men ikke på personlig egnethet og psykisk skikkethet, kvitterer Fonneland. Mjaaland mener også at det kan fires litt på de fysiske opptakskravene til PHS for å sikre rekrutteringen av innvandrere, samer og personer med annen minoritetsbakgrunn, så lenge de fysiske eksamenskravene bestås i 3. klasse. Dermed senkes ikke minstemålet for uteksaminerte studenter. Alle tre understreker at kvinner og menn utfyller hverandre. Både kvinner og menn kan være gode etterforskere eller roe konflikter, men på forskjellige måter. Nettopp derfor er det bra med patruljer med én av hvert kjønn. Dermed er kanskje ikke likestilling det beste ordet? Først og fremst ønsker jeg å bli sett på som likeverdig. Den dagen en mannlig makker føler seg like trygg på patrulje med meg som med en mann, er jeg likeverdig, avslutter Fonneland. (Se også «Faglig sett» side 5) Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 FØRSTE KVINNE: I uniformsbukser: 1973 // Utnevnt til politimester: 1983 // Utnevnt til lensmann: 1989 // Utnevnt til politidirektør: 2000 //...Valgt til nestleder i Politiets fellesforbund: 2005 // I Beredskapstroppen: 20??: // vi må slutte å stå med lua i hånda! Hun har jobbet på alders- og sykehjem med nesten bare kvinner. Nå leder hun fem menn. Innsatsleder Linda Torbjørnsen vet godt hva hun foretrekker. oslo/bodø: Jeg har selv valgt et mannsdominert yrke. Det er mindre komplisert å jobbe med menn enn i miljøer hvor det er overvekt av kvinner, sier Torbjørnsen, som er én av seks innsatsledere i Salten politidistrikt, der halvparten med samme tittel er kvinner. Hun er også instruktør på GU2 og politiets representant i 17. mai-komiteen i Bodø. Torbjørnsen har ikke selv hatt opplevelsen av å bli holdt nede på grunn av kjønn, selv om hun er sikker på at det skjer i etaten. Jeg har hatt veldig støttende ledere som har dyttet meg fram. Jeg tror uansett at vi må våge mer selv og slutte å stå med lua i hånda. Det ramler ikke en lederstilling ned i hodet på deg, konstaterer hun. Blir testet ut Torbjørnsen har også erfart at hun må gjøre en bedre jobb enn menn for å få samme aner-kjennelse. Da jeg var konstituert operasjonsleder i en periode, ble jeg testet mer enn guttene. Om det var på grunn av at jeg var ny i stillingen eller kvinne, er ikke lett å si, sier hun og velger å se på det som en utfordring. Hun mener også at bildet er mer komplekst enn folk liker å framstille det som. Det finnes menn som vil ha trygge rammer, og kvinner som lever for utfordringer. Dessuten takler menn kvinnelige sjefer, er hennes erfaring. Jeg tar min del av oppgavene, de vet hva jeg står for. Og skulle det være noe, sier de det rett ut. Torbjørnsen er også leder for Kollega støtteordningen i Salten, hvor en sentral oppgave er debriefing etter vanskelige hendelser. Erfaringen viser at dersom jeg starter å snakke, følger andre gjerne etter, konkluderer hun, og mener det er svært positivt at flere kvinner er kommet inn i politiet og myker opp miljøet. Alt kan skje Klart du skal få sette på meg håndjern, snuppa! kan hun få høre på patrulje. For Torbjørnsen spiller det ingen rolle om ikke mannfolkene synes hun er så skummel, så lenge hun oppnår det hun skal. Jeg setter gjerne kvinner og menn sammen på patrulje fordi de utfyller hverandre. Å møte en mann i uniform kan være provoserende i seg selv for noen berusede menn, forklarer hun. Innsatslederen liker det uforutsigbare ved å jobbe i ordensavdelingen. Alt kan skje: Vi leverer en hund tilbake til eieren, ordner opp i ordensforstyrrelser eller må lede åstedsarbeidet etter en ulykke. Vi opplever mye trist, men samtidig kan vi gjøre noe. Vi kan være der, gi råd, støtte og påvirke. Siden hun var ferdig med utdannelsen, har hun opplevd et stadig sterkere fokus på kvinnelige ledere i politiet. Hun setter spørsmålstegn ved at det ikke er en regel at kvinner skal være til stede under jobbintervju. Kvinner og menn kommuniserer forskjellig. Menn sier ja eller nei, og mener det. Kvinner nyanserer mer. Mens menn er flinke til å selge inn seg selv, forteller kanskje en kvinne hvor det skorter på kompetansen. Hvem er da rett person til å tolke en kvinne, spør hun. Er to personer likt kvalifisert til en stilling, synes hun det er positivt at kvinnen blir valgt, men ikke kun på grunn av kjønnet. Det skader likestillingsarbeidet, mener hun. Og med langt færre kvinner enn menn i etaten er det ikke naturlig at halvparten er kvinnelige ledere. Men det bør være kvinner på alle ledernivåer, understreker hun. Det viktigste er likevel å ha tro på seg selv og våge. Jeg må trigge meg selv hele tiden for å tørre. Derfor ble jeg instruktør og innsatsleder. Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Tom Melby Ønsker mer fart! Savner flere Ikke en hemsko Ingjerd Kagnes, lensmann i Løten. Ferdig på PHS i Gro Smedsrud, stasjonssjef på Manglerud stasjon i Oslo. I politiet siden Liv Bente Asphjell, leder i Seksjon for publikumsmottak og bevilling, Sentrum politistasjon i Trondheim. Sivilt ansatt i politiet siden Linda Torbjørnsen trives i jobben som innsatsleder. Hun liker å møte folk i ulike livssituasjoner og at arbeidet ikke blir rutine. Hvordan har utviklingen vært siden du startet i politiet? Det har jo vært en utvikling i de årene jeg har vært i etaten, men det går så sakte! Det er fortsatt på menns premisser, og kvinner må bli sett av menn i posisjoner for å komme noen vei. Selv om det er flere kvinner på de fleste nivåer, er vi fortsatt en minoritet. Hvordan ser du på framtida? Jeg ser optimistisk på framtida. Det er fokus på lederstil og opplæring, og nyutdannede menn har andre holdninger. De er mer på banen hjemme, og det vises også på jobb. Hva er kvinners styrke i politiet? Vi har en etterspurt og nødvendig kompe tanse i det å være kvinne. Og derfor er det så viktig at vi fortsetter å være kvinner! Hvordan har utviklingen vært siden du startet i politiet? Det går fremover, men vi er ikke i mål. Det er fortsatt få kvinner på høyere ledernivå i etaten. Hvordan ser du på framtida? Jeg er redd for at menn fortsatt vil besitte de fleste lederstillingene innenfor de politioperative områdene. Vi blir nok ikke 50 prosent kvinner i etaten, men opp mot 40 prosent, som vi ser på Politihøgskolen nå, er vel mer naturlig. Hva er kvinners styrke i politiet? Kvinner har ofte et annet ledelsessyn, og leder mer med hjertet og magen. Vi har et blikk for omsorg. Dessuten er vi tradisjonelt flinke til å kommunisere og roe ned gemytter. Hvordan har utviklingen vært siden du startet i politiet? Jeg har aldri følt at det å være kvinne i politiet har vært en hemsko. Noen har hatt den holdningen at det er viktigere å være politiutdannet enn sivilt ansatt, men det har bedret seg merkbart. Jeg stortrives! Hvordan ser du på framtida? Det er ikke store karrieremuligheter for sivilt ansatte kvinner. Det er flest kvinner i bevillingsseksjonen, samtidig som det er få lederstillinger for sivile i politiet. Hva er kvinners styrke i politiet? Jeg kan ikke si at det er en spesiell fordel å være kvinne i denne jobben. Det måtte i så fall være at vi ofte er sterke verbalt, og at vi møter mange personer i mottaket. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Nytt nasjonalt våpenamnesti Fra 1. mai 2008 er det igjen mulig å levere inn ulovlige uregistrerte skytevåpen til politiet, uten å risikere straff. Med et nytt nasjonalt våpenamnesti ønsker politiet å få bedre kontroll over ulovlige skytevåpen som befinner seg i samfunnet. Våpenamnestiet varer ut september Når et skytevåpen er innlevert kan man søke om å få erverve det lovlig, få tillatelse til å selge det eller få gjort våpenet varig ubrukbart (plombert). Dersom våpenet leveres til destruksjon, kan det gjøres anonymt. Innleverte våpen under amnestiet påvirker ikke utfallet av fremtidige våpensøknader. Det fører heller ikke til at man mister lovlig ervervede våpen. Også andre typer ulovlige våpen kan leveres inn til politiet under amnestiet. Det samme gjelder ammunisjon, sprengstoff og granater. Våpenamnestiet er en svært god anledning til å levere inn ulovlige våpen. Ved å benytte seg av muligheten som nå er gitt, bidrar den enkelte til å forebygge kriminalitet og ulykker med skytevåpen, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Informasjonsmateriell Alle politidistrikter har fått tilsendt plakater og foldere laget for våpenamnestiet. Plakater bør henges opp synlig ved alle politistasjoner og lensmannskontorer. Folderne bør også være tilgjengelig for publikum. Plakater er i tillegg sendt ut til ca adresser hos organisasjoner som har medlemmer som bruker skytevåpen. Det frivillige Skyttervesen, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skytterforbund samt Våpenrådet har alle sagt seg villige til å bidra til å informere publikum om våpenamnestiet. Plakaten vil derfor blant annet bli å se ved de fleste skytebaner og i de fleste våpenbutikker i Norge. Kontakt nærmeste politi på For mer informasjon om våpenamnestiet se Har du ulovlige skytevåpen? Du kan ha ulovlige skytevåpen uten å vite om det. Etter krigen havnet mange tusen skytevåpen på norske hender. Noen av dem befinner seg fortsatt i norske hjem, uten å være lovlig registrert. Våpenloven påbyr registrering av alle skytevåpen, med unntak av hagler lovlig ervervet av nåværende eier før 1. oktober Har du ulovlige våpen, risikerer du inntil 2 års fengsel, i grove tilfeller 4 år. Er du selv skytter, risikerer du å bli fratatt dine lovlig ervervede skytevåpen dersom du blir tatt med ulovlige uregistrerte våpen. Oppbevarer du ulovlige våpen i boligen din, tar du en stor risiko. Våpenet kan bli stjålet, og når politiets etterforskning viser at våpenet stammer fra din bolig, kan også du bli straffet. Nå gir vi deg muligheten til å ordne opp i dette uten å risikere straff. Fra 1. mai til 30. september er det landsdekkende våpenamnesti. Da kan du kontakte politiet for å få ryddet opp i det straffbare forholdet, uten å risikere straff. Praktisk gjennomføring For å lykkes med amnestiet skal det stilles noe lempelige krav til behovsprøving for å få et registreringspliktig skytevåpen registrert. Ordinære krav til vandel og skikkethet vil imidlertid fortsatt være kriterier for slik registrering og utstedelse av våpenkort. Minst én person i hvert politidistrikt har ansvar for å følge opp de sikkerhetsmessige tiltakene rundt mottak av våpen. Det er viktig at publikum er bevisst faren disse våpnene kan utgjøre, og at våpnene behandles på forsvarlig måte. Det er også viktig at våpnene pakkes inn før de transporteres til politiet. Ved innlevering av sprengstoff og granater skal politiet kontaktes på forhånd. Det enkelte politidistrikt må ta ansvar for å gi publikum tilstrekkelig informasjon. Det legges opp til månedlige innrapporteringer til Politidirektoratet ved bruk av tilsendt skjema. Første rapportering vil foreligge 31. mai. Etter våpenamnestiet Dersom personer fremdeles har ulovlige uregistrerte våpen når våpenamnestiet avsluttes 30. september 2008, risikerer de straff. Strafferammen for å ha ulovlige våpen er fengsel i 2 år, i grove tilfeller 4 år. Publikum kan ringe politiet på for å få hjelp dersom man mangler kunnskap om håndtering av våpen. Det vil også ligge utfyllende informasjon på under kampanjeknappen Våpenamnesti. Tekst: Stig Kåre Brusegard Blir du tatt med ulovlige skytevåpen, risikerer du også å miste dine lovlige våpen. Var våpenet ditt, har også du et problem. Økt fokus på kompetanseutvikling Vi møter en stadig mer krevende hverdag. Dermed er det helt nødvendig å videreutvikle vår kompetanse, sier politimester Ragnar L. Auglend i Hordaland. bergen: Hordaland politidistrikt har i løpet av de tre siste årene investert betydelige midler i etter- og videreutdanning. Og satsingen vil fortsette for å kunne møte utfordringene politidistriktet vil stilles overfor. Kriminalitetsbildet vi ser i dag, har endret seg. Vi ser en utvikling både på teknisk side og i forhold til samfunnsutviklingen ellers. Vi utfordres på de fleste polisiære fagfelter. Det er et klart lederansvar å følge dette opp både på sentralt nivå og på driftsenhetsnivå i politidistriktet, sier Auglend. Vi så i 2005 at vi måtte løfte oss kompetansemessig. Samtidig var det viktig å sette et særlig fokus på våre kvinnelige kolleger mangfoldsmessig har dette også gitt et positivt løft. En relativt høyere andel kvinner har tatt videreutdanning i løpet av disse årene. Kvinnene utgjør ca. 21 prosent av politistillingene i Hordaland, mens blant deltakerne i kompetanseutviklingsprogrammet er 24 prosent kvinner. Dette har vært en bevisst prioritering fra politidistriktets side. Regional undervisning Kompetanseutviklingsprogrammet har omfattet både utdanninger i regi av Kriminalpolitisentralen og Politihøgskolen, i tillegg til studier og lokale kurs fra Politihøgskolen. Studier/kurs som kan gjennomføres lokalt i stedet for i Oslo, gir en vesentlig ekstragevinst for alle parter. Deltakerne slipper lengre fravær fra hjemmet og kan kombinere studier med både arbeid og privatliv. For arbeidsgiver gir lokale kurs innsparing på reise- og oppholdskostnadene og mulighet for at flere fra samme enhet kan kurses sammen. I tillegg åpner dette for bearbeiding av lokale faglige utfordringer med fagplanen i studiet som plattform. Det er også satt i gang poenggivende mellomlederutdanning i samarbeid med Universitetet i Bergen. Videre gir distriktet støtte til flere masterutdanninger, hvorav en masterstudent i politivitenskap ved PHS som fullfinansieres. Kompetanseutviklingsprogrammet er forankret i politidistriktets strategiplan. I 2005 gjennomførte 148 medarbeidere videreutdanning finansiert av politidistriktet. Året etter økte antallet til 200 medarbeidere. I 2007 var det en betydelig kompetanse heving i forbindelse med innføringen av SAP og Indicia. I tillegg til dette har 115 medarbeidere tatt videreutdanning. Ros til PHS Vi har investert en god del i dette programmet, men så har vi også fått gjennomført utdanninger som holder høy kvalitet. Politihøgskolen har her vært en meget god samarbeidspartner. Evalueringen vi har gjort, har vært udelt positiv, og resultatene er også veldig gode. Som et eksempel kan nevnes studiet i «Funksjonsrettet ledelse etterforskningsledelse» av 24 avlagte eksamener i faget er fem vurdert til karakteren A, femten til B og fire til C. Sensor melder også tilbake at studentoppgavene holder meget høy kvalitet. Dette er vi svært godt fornøyd med. Deltakerne på sin side gir høyeste poengsum i evalueringen til punktene relevant pensum og studiemiljø. Tekst: Gry Benedicte Halseth Fakta studier Gjennomført lokalt i regi av PHS Funksjonsrettet ledelse for operative uteledere (05) Tegn og symptomer (05) Avhørsteknikk (05 og 06) Kriminalteknikk (06) Problemorientert politiarbeid (06) Funksjonsrettet ledelse etterforskningsledelse (07) Blodsportolkning (07) Gjennomført ved Kriminalpolitisentralen Operativ kriminalanalyse (05, 06 og 07) Analyst notebook (05 og 06) Gjennomført ved PHS Ledelse og organisasjonsutvikling I og II (05, 06 og 07) Dommeravhør (05, 06 og 07) Juristutdanning (05, 06 og 07) Generell etterforskning (05 og 06) SO-kurs (05) Div. instruktørkurs (05, 06 og 07) Bekjempelse av organisert kriminalitet (06) Funksjonsrettet ledelse for operative uteledere/innsatsledere (06 og 07) Funksjonsrettet ledelse for administrative ledere (06) Grunnutdanning i krise og gisselforhandling (06) Kriminalitetsforebyggende arbeid (06) Kriminalteknisk videreutdanning (06 og 07) Tvangsfullbyrdelse (06 og 07) Elektroniske spor (07) Volds- og seksualforbrytelser (07) Økonomisk etterforskning (07) Topplederprogram Politihøgskolen arrangerer sammen med Politidirektoratet et kandidatprogram for fremtidige toppledere i politiet, som vil gå fra november 2008 til august Det vil bli tatt opp 21 kandidater, som skal igjennom fem samlinger over tre dager. Samlingene vil bli lagt til Oslo-regionen. Søknadsfrist er 10. august. Mer info kan fås ved henvendelse til Politihøgskolen. Barn som forsvinner fra mottak Justisdepartementet har satt i gang et arbeid for å styrke innsatsen overfor barn som forsvinner fra asylmottak. En rapport viser at 51 barn har forsvunnet i perioden , 37 av disse er fortsatt savnet. Politidirektoratet har initiert en gjennomgang av sakene, og i tillegg har departementet igangsatt en tiltakspakke som involverer flere departementer og fagområder. Større forståelse for etterforskningsledelse Mitt ønske om videreutdanning skyldes at jeg skal være en ressursperson og koordinator for etterforskere. Da er det viktig for meg å ha kompetanse på etterforskningsledelse, selv om jeg ikke selv har et formelt lederansvar. Etter studiet har jeg en større forståelse for og kompetanse på ledelse av etterforskning. Totalt sett har studiet og utdanningsperioden vært en positiv opplevelse. Hvis jeg skal trekke frem en ulempe, så må det være at jeg kanskje kunne vært mer ensidig fokusert på studiene hvis jeg hadde vært borte fra hverdagen og jobben. Politioverbetjent Elisabeth Hellevang Størksen, familievoldskoordinator Utdannelsen bidrar til økt kvalitet på arbeidet Jeg ønsket å ta videreutdanning både ut fra behov og personlig interesse, og fordi jeg mener det er enhver tjenestemanns plikt å holde seg faglig oppdatert og følge med på utviklingen. Jeg håper politidistriktet vil fortsette å satse på kompetanseutvikling med lokal undervisning. Det gir økt motivasjon, fleksibilitet og kompetanse i organisasjonen. Det er viktig at de som har fått utdannelsen, får brukt denne i praksis, og også ved oppfølgende trening/samling. Fleksibilitet i forhold til å bruke personell fra forskjellige enheter som ledere/medlemmer av prosjektetterforskninger gjør at kunnskapen ikke forvitrer. Politioverbetjent Kjetil Sortland, leder for Hospitantavsnittet 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Vebjørn Kroll Selbekk. Fryktens makt. Frihet eller taushet i terrorens tid

Vebjørn Kroll Selbekk. Fryktens makt. Frihet eller taushet i terrorens tid Vebjørn Kroll Selbekk Fryktens makt Frihet eller taushet i terrorens tid Om forfatteren: VEBJØRN SELBEKK (f. 1969) er forfatter, journalist og ansvarlig redaktør av den kristne dagsavisen Dagen. Han er

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer