Forskningsmeldingen Innspill fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ

Transkript

1 Forskningsmeldingen Innspill fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Innledning og utfordringer NRØA representerer det økonomisk-administrative fagmiljøet som i hovedsak driver utdanning og forskning innen det bedriftsøkonomiske fagområdet. Økonomisk-administrativ utdanning er svært synlig overfor utdanningssøkende ungdom gjennom Samordna opptak, men usynliggjøres langt på vei i andre sammenhenger idet fagområdet ofte kategoriseres sammen med samfunnsvitenskap. For å unngå politiske feilslutninger basert på en aggregert forståelse av fagområdenes utfordringer, vil NRØA derfor sterkt anmode om at økonomi og administrasjon brukes som kategori for både utdanning og forskning innenfor dette fagområdet. Det er på samme måte et noe uklart forhold mellom samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Det er viktig for NRØA å presisere at dette er to ulike fagområder. Bedriftsøkonomi er et fagområde som skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger og å handle i samsvar med juridiske og etiske standarder. Fagområdet dreier seg i likhet med samfunnsøkonomi om økonomiske valg og økonomisering av ressurser, selv om det i bedriftsøkonomien handler om å økonomisere med en organisasjons ressurser og ikke med samfunnets ressurser. Det bedriftsøkonomiske forskningsmiljøet i Norge har noen strukturelle rammer som er utfordrende med tanke på å øke forskningsproduksjon og -kvalitet. Det er i dag 26 høgskoler og universiteter som driver forskning og forskningsbasert utdanning innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Dette medfører at miljøet består av mange forholdsvis små institusjoner/fagmiljø som ligger geografisk spredt, og det er likeledes et høyt antall studenter per vitenskapelig ansatte. Det bedriftsøkonomiske forskningsmiljøet har videre utfordringer når det gjelder rekruttering og alderssammensetning. I motsetning til de fleste samfunnsvitenskapelige fagmiljøene har man innen flere bedriftsøkonomiske disipliner store vansker med å rekruttere høyt kvalifisert personell til både forskerutdannelsen og til vitenskapelige stillinger. Dette gjelder spesielt innen fag som finans, økonomisk styring og regnskap og revisjon. Årsakene til dette er mange, men det viktigste er nok et svært attraktivt, privat arbeidsmarked, samt at veiledning og undervisning utgjør en stor belastning for den enkelte lærer pga det store studenttallet. Sistnevnte medfører også en mulig "skvis" mellom undervisnings- og forskningsaktivitetene i fagstabene

2 Utdanning Når det gjelder utdanning, vil NRØA først peke på det dokumenterte behovet for høyere utdannet arbeidskraft innenfor dette fagområdet fram mot I Kunnskapsdepartementets (KD) rapport fra 2010 konkluderes det med at det er en betydelig ubalanse nasjonalt innenfor utdanning av lærere, teknologisk og naturvitenskapelig utdanning og høyere økonomisk-administrativ utdanning. Det slås da også fast at Kunnskapsdepartementet vil arbeide for at utdanningstilbudet skal økes innen disse områdene. Det vil likeledes være en sterk vekst i etterspørsel etter bachelorkandidater, og framskriving tyder på at veksten særlig vil gjelde personer med utdanning innenfor økonomiske og administrative fag. Denne gruppen vil øke med over sysselsatte personer i tiden fram mot 2030 og vil da være den største utdanningsgruppen på lavere grads nivå. Analyser foretatt av NRØA 2 tilsier at antallet doktorgrader minst må dobles bare for å ivareta dagens nivå med hensyn til førstekompetanse i sektoren. Dette skyldes først og fremst avgang fra stillinger i sektoren ved oppnådd pensjonsalder, og i tillegg vil en forventet vekst i studenttallet medføre ytterligere kompetansebehov. Sammenholdt med rapporten fra KD og UHR januar er dette svært urovekkende. Denne rapporten konkluderer nemlig med at det er god dekning innen samfunnsfagene. Som vi påpekte i innledningen, vil denne kategoriseringen skjule de spesielle utfordringene som gjelder for økonomiskadministrative fag. NRØA vil sterkt advare mot denne feilslutningen. NRØA mener det er godt dokumentert at: behovet for kandidater med økonomisk-administrativ utdanning vil øke sterkt fram mot det er behov for en betydelig nyrekruttering av vitenskapelig personale for å erstatte dem som går av med pensjon de nærmeste årene 1 Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020, KD, desember Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomisk-administrativ utdanning i Norge, notat, Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge fram mot Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet, 31.januar

3 det er et økende behov for førstekompetanse for å kunne tilby forskningsbasert utdanning til en stadig større studentgruppe i samsvar med UH-lovens krav Den største utfordringen blir dermed å utdanne nok doktorander innenfor fagområdet, og det krever så vel kapasitet på de akkrediterte institusjonene som finansiering av doktorgradsstipender. NRØA vil derfor henstille til at forskningsmeldingen prioriterer finansiering av studieplasser på alle nivåer i utdanningsløpet, fra bachelor til doktorgrad. En opptrapping av finansiering og kapasitet i utdanning henger nøye sammen med tiltak innenfor forskning og innovasjon. Dersom vi skal få til et løft som monner, trengs det først og fremst et kraftig kompetanseløft i sektoren. Oppsummert vil NRØA peke på følgende: 1. Kategorien økonomi og administrasjon bør brukes konsekvens om dette fagområdet 2. dette fagområdet har en betydelig andel av det totale undervisningsmarkedet 3. dette fagområdet har antatt sterkest økning framover 4. dette medfører behov for økning av antall kvalifiserte lærere 5. det er behov for full finansiering av studieplasser 6. det trengs en vesentlig økning av stipendiatstillinger Forskning og Innovasjon I tillegg til de generelle utfordringene nevnt innledningsvis har fagmiljøene i bedriftsøkonomi trolig svakere grad av forskningssamarbeid med arbeids- og næringslivet enn det som er optimalt for god utnyttelse av ressursene investert i forskning, offentlige skatte- og stimuleringstiltak og intern FoU i bedriftene. NRØA mener at forskningskompetansen innen de bedriftsøkonomiske forskningsmiljøene i stor grad er underutnyttet. Dette gjelder særlig samarbeid på tvers av disiplinene for å belyse fenomener og beslutninger av viktig samfunnsmessig betydning (så som finansielle kriser, bærekraftig utvikling og innovasjon, ledelse av kunnskapsbedrifter etc.). Den veksten som har skjedd de siste 10-årene, og som forsatt skjer i næringslivet, er kjennetegnet ved at en får større og mer komplekse organisasjoner i privat og offentlig sektor. Det kan hevdes at både som fag og som anvendelsesområde blir bedriftsøkonomi stadig viktigere. Utviklingen mot et avregulert, markedsbasert samfunn stiller strengere krav til gode beslutninger på mikronivå; og den samme utviklingen innebærer at stadig flere organisasjoner og institusjoner får frihet og ansvar på en måte som reelt

4 sett gjør dem til bedrifter. Behovet for å forstå hva en bedrift er, hvordan den kan og bør eies, organiseres, styres og finansieres, og på hvilken måte den best kan utnytte de markeder og nettverk som omgir den, blir tilsvarende større. Det samme blir behovet for godt verktøy for beslutningstøtte. Bedriftsøkonomene, gjerne i tverrfaglig samarbeid, bør være en viktig bidragsyter i fremtidig forskning. De bedriftsøkonomiske forskningsmiljøene utdanner kandidater som er svært ettertraktet i næringslivet på grunn av sin allsidige og brede opplæring innen bedriftsøkonomiske emner. Det er derfor et paradoks at de samme forskningsmiljøene i mindre grad benyttes til å levere integrert og relevant forskning til utvikling og beslutningsstøtte for samfunns-, og næringsliv. Norge har i likhet med de fleste andre land betydelige utfordringer når det gjelder fremtidig næringsutvikling, omstilling, innovasjon, regulering, markedsforståelse og økonomisk bærekraft. Det er få forskningsprogrammer som adresserer dette fra et bedriftsøkonomisk ståsted, noe som har resultert i både relativt få søknader fra bedriftsøkonomiske forskningsmiljøer og tilhørende lav grad av eksternfinansierte prosjekter i disse miljøene. Forskningsprosjekter som primært er initiert og styrt av næringslivet, har ofte problemstillinger som er skreddersydde til bedriftenes (ofte kortsiktige) utfordringer. Dermed kan forskningen blir svært anvendt og i mindre grad publiserbar i internasjonale topptidsskrift. Dette er en stor utfordring. På samme måte som forskere kan bli for teoretiske, er det mekanismer i bedriftene som gjør at forskningsprosjektene kan bli for fokuserte på kortsiktige og praktiske problemstillinger. Da blir forskningen lett preget av det man i bedriften er opptatt av akkurat nå. For bedre å utnytte ressursene som investeres i forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og akademia bør derfor nye tiltak og mekanismer komme på plass for å sikre en mer langsiktig tenkning i forskningen. Det bør også bli en bedre balanse mellom bedriftsinitierte og forskerinitierte prosjekter. De bedriftsøkonomiske fagmiljøenes bidrag til innovasjon skjer primært gjennom forskning på, i, og i samarbeid med aktører i næringslivet. SFI en Center for Service Innovation ledet av NHH er ett eksempel på et tiltak som genererer relevant forskning om driverne for og betydningen av innovasjon for effektivisering, økt tjenestekvalitet og innovativ tjenesteutvikling. Potensialet er stort for produksjon av tilsvarende relevant og ny kunnskap innenfor temaer som økonomisk styring, næringsutvikling, og bærekraftig utvikling. Dette kan skje gjennom etablering av egne forskningsprogrammer for bedriftsøkonomisk forskning, eller større innslag av bedriftsøkonomiske tema i eksisterende forskningsprogram

5 Et ytterligere viktig bidrag som de bedriftsøkonomiske forskningsmiljøene gir til innovasjon, er det økende antallet ph.d.-kandidater som går ut i (eller tilbake til) næringslivet etter endt forskerutdannelse. Dimensjoneringen av antallet stipendiatstillinger bør også sees i dette lyset. Å utdanne ph.d.-kandidater til stillinger i offentlig forvaltning og privat næringsliv er en del av samfunnsoppdraget til de bedriftsøkonomiske institusjonene og en viktig kilde til økt innovasjon i privat og offentlig sektor. Tiltak Det er flere mulige tiltak man kan se for seg for å styrke forskningen innen bedriftsøkonomi. Et godt eksempel og en relevant analogi gitt de mange og geografisk spredte miljøene, kan være Forskerskolen i Bedriftsøkonomi. Forskningsrådet utlyste våren 2008 midler til etablering av nasjonale forskerskoler for perioden Forskerskolenettverket utarbeidet en søknad til forskerskolen Business Economics and Administration. Forskningsrådet innvilget søknaden med en tildeling på 24 mill. kroner for åtteårsperioden 2008/ Forskningsrådet vurderte søknaden som Excellent. Det ble høsten 2008 inngått en konsortieavtale mellom de 14 deltakende institusjonene (det er i dag 15 institusjoner i nettverket). Forskerskolen har allerede blitt en stor suksess med tanke på å kvalitetsheve og koordinere forskningsutdannelsen i bedriftsøkonomi på tvers av institusjonene i nettverket. En viktig bivirkning er at institusjonene og forskerne møtes oftere og samarbeider bedre om ph.d.-utdanning og forskeropplæring. Det kan være hensiktsmessig å tenke seg liknende tiltak og strukturer også for forskningsfinansiering innen bedriftsøkonomiske emner. Vi argumenterer i dette notatet for behovet for finansieringstiltak av forskning innenfor bedriftsøkonomiske emner som: a) stimulerer til god beslutningsstøtte for offentlige myndigheter og bedrifter når det gjelder innovasjon, virkemiddelutvikling og næringsutvikling i Norge b) er langsiktig orientert (i problemstillinger, ikke nødvendigvis i finansieringsperiode) c) er balansert med tanke på forskningsinitierte versus bedriftsinitierte prosjekter d) utnytter den tverrfaglige kompetansen i de bedriftsøkonomiske miljøene Fokusområder vil selvsagt kunne variere over tid. Nå kan det synes naturlig å ta utgangspunkt i tre sentrale og aktuelle utfordringer for samfunnet: 1) Hvordan analysere og håndtere uforutsette hendelser (som siste finanskrise)? For eksempel hvordan forstå årsakene til en uforutsett hendelse/krise, se på effektene av den uforutsette hendelsen/krisen for norske virksomheter, studere hvordan de møter utfordringene, diskutere hvordan virksomheter kan opptre for å stå bedre rustet ved tilsvarende

6 uventede situasjoner i fremtiden og se på hva samfunnet kan gjøre annerledes for å unngå uforutsette hendelser/kriser. 2) Bærekraftig utvikling (i lys av klimakrisen). For eksempel studier av hvordan virksomheter bør opptre for å bedre utnytte begrensede naturressurser/energikilder, studier av hvordan finansielle markeder for naturressurser/energi virker og kan utnyttes, undersøkelse av hva slags ansvar virksomheter tar utover kortsiktig profitt, analyser av hvordan strategier kan utvikles for å oppnå lønnsomhet på lang sikt gitt de miljøog ressursutfordringer som samfunnet står overfor og studier av hvordan renommé og verdi av merkevare kan påvirkes av det samfunnsansvaret som tas. 3) Et mer kunnskapsintensivt samfunn: For eksempel studier av hvordan aktører kan utvikle og styre samarbeid på tvers for å utvikle kunnskap, studier av styringsmodeller for tjenesteintensive eller kunnskapsintensive virksomheter herunder problemer knyttet til eierskap og insentiver, studier av spesielle regnskapsproblemer og finansieringsutfordringer, studier av innovasjonsprosesser i tjenestesektoren, studier av relasjons- og merkevarebygging knyttet til tjenester, studier av nye forretningsmodeller og internasjonaliseringsstrategier og studier av hovedkvarterets rolle og plassering. Oppsummering De tiltakene som skisseres i Forskningsmeldingen bør svare på de konkrete utfordringene omtalt i dette dokumentet, inkludert behovet for en økning i antallet stipendiatstillinger, post.doc stillinger og forskningsmidler/programmer innenfor eller med bedriftsøkonomiske problemstillinger. Overses disse behovene, vil det kunne få dramatiske konsekvenser for et fagmiljø som har en forventet sterk vekst i antallet studieplasser og som bør spille en svært viktig rolle for næringsutvikling og innovasjon i Norge fremover. Mer og bedre norsk forskning i bedriftsøkonomi vil ha minst fire effekter: 1. De som underviser innenfor fagområdet blir bedre i stand til å formidle oppdatert kunnskap til studenter og andre. 2. Det blir mer relevant forskning som norske bedrifter, offentlig forvaltning og andre organisasjoner kan støtte seg på. 3. Flere forskere kvalifiserer seg til å undervise innenfor fagområdet 4. Det utdannes flere med bedriftsøkonomisk ph.d.for tilsetting i privat sektor. NRØA mener at alle disse fire effektene er svært viktige for utviklingen av et kompetansebasert norsk næringsliv