Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark"

Transkript

1 Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark Juridisk veileder: Ole Hasselbach Juridisk Institut Økonomisk veileder: Tor Eriksson-Institut for Økonomi Skrevet av: Lars Klyve Dahl HA (Jur.-almen) Aarhus Universitet, School of Business and Social Science,

2 Abstract An important part of the Nordic welfare model is to secure the citizens economic and social security. Economic compensation during sickness absence is seen as a cornerstone in the Nordic model. As a result the Nordic countries have the most generous welfare systems in the world. Since the economic basis of the model is taxation, a high employment rate and a minimum sickness absenteeism is therefore vital. The principles of the model, and how it will survive in the future, is an important issue of the public debate. It is therefore crucial that the systems are developed in a way that can cope with the future challenges. Solutions and theories concerning this vary. In relation to sickness absence some point at the high compensation rate, others at the lack of work moral as future challenges. This thesis will focus on the Norwegian and Danish sickness benefit systems. The thesis will contain a legal and economic section. The legal part will focus on the sickness benefit legislation concerning employees, and will only to a lesser extent describe the legislations for self employed. The legislations for both countries will be presented and compared. Furthermore it will be considered if the sickness benefit system in itself can explain parts of the absenteeism. Even though both countries welfare state systems are based on the same principles, the comparison shows significant differences. The Danish system is in a higher degree guided by agreements in the labour market. Whereas the Norwegian system has a closer cooperation between the government, the health care system and the work place. In relation to the effects sickness benefit systems have on sickness absence, it can be presumed with some certainty, that the compensation rate has an effect on the overall absence. Employment protection during sickness absence can also have an effect on the total sick leave. In the economic part of the thesis the direct and indirect costs due to sickness absence will be presented. The costs will be estimated with a Cost-of-illness model. The model shows that the cost of sickness absence is substantial. In 2013 the public sector in Norway and Denmark disbursed respectively 37,7 billion NOK and 14,5 billion DKK in sickness benefits. This is substantial costs. Other direct costs for the public sector is the follow-up of the person on sick leave. For businesses the cost of absence due to illness is dependent on the contribution margin for the employee. Meaning the difference between the cost of the employee and the contribution to the production result. The direct costs for businesses due to absence depends on the length of the absence, because of the legally mandated employer period. Sick leave can also result in costs for the employee in terms of for example less career opportunities. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Presentasjon av emnet Problemformulering Metode Struktur Avgrensning Den nordiske velferdsmodellen De overordnede juridiske bestemmelser Sykelønnsordningen i Danmark Sygedagpengeloven Inngangsvilkår for lønnsmottakere og arbeidsgiverperiode Dokumentasjonskrav for lønnsmottakere Oppfølging av sykemeldte Sykedagpenge for selvstendig næringsdrivende Varighetsbegrensning Tap av rett til sykedagpenger Funksjonærer og alminnelige arbeidstakere Funksjonærer Lovlig sykefravær og sykedagpenge Stillingsvern under sykdom dagersregelen Overenskomster og sykepenger Sammenfatning Sykelønnsordningen i Norge Folketrygden Medlemskap av folketrygden Inngangsvilkår lønnsmottakere Dokumentasjonskrav og egenmelding Arbeidsgiverperioden Sykepengegrunnlaget Varighetsbegrensning

4 3.2.8 Oppsigelse i sykemeldingsperioden Oppfølging av den sykmeldte Inngangsvilkår for selvstendig næringsdrivende Sammenfatning EU og sykelønnsordningene Sammenligning av sykelønnsordningene i Danmark og Norge Hovedtrekk i modellene Sykelønnsordningenes effekt på sykefraværet Sammenfatning Økonomiske effekter av sykefravær Hva er sykefravær? Sykefraværsutviklingen i Norge og Danmark siden Hva innebærer sykefraværstallene En mulig forklaring på nedgangen i sykefraværet Økonomiske effekter av sykefravær «Cost-of-illness» metoden Direkte offentlige utgifter til sykepenger Sykefraværskostnader for virksomheter Utfall sykefravær kan ha på virksomheten Virksomhetens direkte utgifter til sykepenger De indirekte kostnader ved sykefravær Eksempel på kostnadsestimering ved sykefravær i en virksomhet med og uten kompensering av den sykmeldte Estimerte direkte utgifter og indirekte årlige sykefraværskostnader virksomhet X ved korttidsfravær Kostnader for den enkelte ansatte på grunn av eget sykefravær Sammenfatning Konklusjon Litteraturliste

5 1 Innledning 1.1 Presentasjon av emnet Sykefravær har vært en stor del av den offentlige debatten i Norge og Danmark de siste år. Det diskuteres hvorvidt de forskjellige lands sykelønnsordninger burde endres, og om dagens sykelønnsordning er bærekraftig. 1 Begge land har dermed en interesse i å redusere kostnadene, og optimere sykelønnsordningen. Sykelønnsordningenes bestemmelser og kostnader ved sykefraværet er dermed et høyaktuelt tema. Denne oppgaven vil presentere sykelønnsordningene i Danmark og Norge. Herunder vil det foretas en komparativ analyse av de to ordninger. De økonomiske effektene av effektene av sykefravær vil også analyseres. 1.2 Problemformulering Formålet med denne oppgaven er å belyse sykelønnsordningene i Norge og Danmark, og analysere de økonomiske effektene av sykefravær. I den juridiske del av oppgaven vil dette gjøres ved presentasjon av de forskjellige lands bestemmelser, sammenligning for å identifisere forskjeller, samt i hvilken grad sykelønnsordningene har en effekt på sykefraværet. I den økonomiske del vil økonomiske effekter av sykefravær analyseres, dette vil gjøres ved en cost-of-illness metode. 1.3 Metode Det stilles krav om tverrfaglighet i oppgaven. Det vil dermed være forskjellige metode tilganger i oppgavens deler. Målet med oppgaven har vært å gjøre rede for den gjeldende rett i de to land, samt en fortolkning og vurdering av gjeldende. Det er da brukt en rettsdogmatisk tilgang i den juridiske del av oppgaven. Oppgavens empiriske grunnlag utgjør rettskilder, med hovedvekt på sygedagpengeloven og folketrygdloven, samt relevant litteratur for å bygge opp om fortolkningen. Datainnsamlingen er blitt funnet igjennom tidsskrifter, internett og biblioteksdatabaser. I den økonomiske del av oppgaven er det brukt en økonomisk metode. Den økonomiske del belyser kostnadene ved sykefravær, samt hvordan sykelønnsordningenes bestemmelser påvirker disse kostnadene. Datainnsamlingen har vært lik som ved den juridiske del. Kostnadene er også eksemplifisert igjennom en fiktiv virksomhet. Statistikksammenligningene i den økonomiske del må ikke ses på som absolutte, grunnet forskjeller i innsamlingsmetoder. Statistikkene gir dog en god indikasjon på forskjellene tml 5

6 1.4 Struktur Problemformuleringen besvares i del syv i oppgaven. Forut for dette er oppgaven da inndelt i seks deler. Den første del omhandler bakgrunnen til hvorfor vi har sykelønnsordninger. De to påfølgende deler vil omhandle de danske og norske sykelønnsbestemmelser. EUs innvirkning på sykelønnsordningene vil så i korthet belyses. Det vil så foreligge en sammenligning av den danske og norske sykelønnsordning. Avslutningsvis i den juridiske delen av oppgaven vil det være en vurdering av hvilken betydning sykeordningsbestemmelsene kan ha på sykefraværet. Deretter følger den økonomiske delen av oppgaven. Her vil de økonomiske effekter av sykefravær analyseres. 1.5 Avgrensning Problemformuleringen tar for seg et meget bredt tema. Det vil derfor foreligge en begrensning av emne til de juridiske bestemmelser om sykelønnsordningene i Norge og Danmark. Alle bestemmelser vil ikke inndras, og oppgaven vil i all hovedsak omhandle sykepenger etter sygedagpengeloven og folketrygdloven angående sykdom. Oppgaven vil dermed i hovedsak omhandle lønnsmottakeres rettigheter ved sykdom, og kostnadene dette sykefraværet medfører. Sykdom og arbeidsskade vil bli behandlet under ett. Selvstendig næringsdrivendes rettigheter vil kun i korthet presenteres, og vil ikke inndras videre i oppgaven. Spesiallovgivning som berettiger til sykepenger vil ikke omtales. Arbeidsgivers refunderingsmuligheter av sykepenger i arbeidsgiverperioden vil ikke bli behandlet. Bestemmelsene vedrørende graderte sykemeldinger vil ikke bli belyst. Beregninger av lønn vil være inkludert sosiale skatter. Særskilte bestemmelser i spesifikke overenskomster vil ikke bli belyst. EU forordningers innvirkning på den norske og danske sykelønnsordning vil kun i korthet bli belyst. Sykefraværsstatistikkene vil ikke skille i mellom sektorer og kjønn. Da det ønskes å belyse forskjeller i mellom sykelønnsordningene, samt kostnader ved sykefravær, vil ikke rettspraksis bli presentert. Sykdom er også veldig individuelt, og rettspraksis vil dermed ha mindre betydning. Da sykefraværskostnadene i denne oppgaven er basert på estimater, vil det ikke beregnes et estimat på de totale årlige kostnadene. Det vil heller fokuseres på å belyse hvilke utgifter og kostnader som oppstår for det offentlige, virksomheten og den enkelte sykmeldte. 6

7 2 Den nordiske velferdsmodellen Før de juridiske bestemmelsene vedrørende sykelønnsordningene i Norge og Danmark belyses, vil bakgrunnen for sykelønnsordningene beskrives nærmere. Til stadighet hører man begrepet velferdsstat. En velferdsstat kan defineres som et land der landets offentlige sektor bruker tiltak for å sikre hele befolkningen sosial og økonomisk velferd 2. Herunder kommer da tiltak til helse, utdanning og lønn ved fravær fra arbeid grunnet arbeidsuførhet. Hovedprinsippet for velferdsstaten blir dermed at det offentlige i en større grad pålegges et ansvar for innbyggernes økonomiske og sosiale sikkerhet. 3 Staten vil sikre de som ikke klarer å forsørge seg selv. Under en slik definisjon vil de fleste land kunne sies til forskjellige grader å være velferdsstater. Det er dog forskjellige type velferdsmodeller i den vestlige verden. Overordnet kan det skilles mellom den anglo-amerikanske, kontinentale og nordiske modell. I korte trekk kan den anglo-amerikanske modell å sies å være en modell hvor markedet spiller en viktig rolle og fokuset ligger på fattigdom og ikke omfordeling av inntekt. I den kontinentale modell spiller familien en stor rolle som forsørger og ytelsene avhenger i stor grad av tidligere inntekt. 4 På FNs levekårsindeks, som er en målestokk for velferden i et bestemt land 5, ligger Danmark og Norge i verdenstoppen. 6 Den nordiske modellen får ofte «æren» for dette velferdsnivået. De nordiske velferdsstatene ble etablert på og 40-tallet i Norge og Danmark. 7 En klar definisjon på den nordiske modell kan være vanskelig. Selv om de nordiske landene ofte plasseres i samme «gruppe» av velferdsstater er det noen klare forskjeller mellom landene. Det vil dermed være mer hensiktsmessig å forklare modellen i forhold til hvilke prinsipper den bygger på. Modellen kan sies å bygge på tre hovedprinsipper. Det første er et sterkt samarbeid mellom arbeidslivets parter i forhold til lønnsfastsettelse i arbeidsmarkedet. Det andre prinsipp er en stor offentlig sektor, som skal løse de sosiale- og helsemessige problemer befolkningen måtte ha. 8 Dette finansieres igjennom skatter og avgifter. 9 Det tredje prinsipp er et samarbeid om utvikling av arbeidslivet, hvor staten spiller en stor rolle. 10 Et resultat av den nordiske modellen er at de nordiske landene i dag har blant de minste lønnsforskjeller mellom borgerne og har de mest sjenerøse velferdsordninger i verden Jonas Christophersen: Velferdsstaten, NOU 2004: 13, Arbeids- og Sosialdepartementet. 4 Birgit Røe Mathisen, Velferdsstaten- tre modeller, (sist besøkt ). 5 Helsedirektoratet, FNs levekårsindeks, Nøkkeltall for helsesektoren (sist besøkt ). 6 Human Development Index-UN: (sist besøkt ). 7 Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, Lars Klemsdal : Den nordiske modellen i tre deler, Elisabeth Nørgaard et.al.,: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, Lars Klemsdal: Den nordiske modellen i tre deler, Kalle Moene: Den nordiske modellen,

8 Videre har det ført til at både Norge og Danmark i dag har en meget stor del av sin arbeidsdyktige befolkning i den offentlige sektor, grunnet den omfattende forvaltningen av velferdssystemet. Siste publisering i Norge viser at det i dag er 34, 3 prosent av totalt sysselsatte som jobber i offentlig sektor. 12 Tallet i Danmark er om lag 30 prosent. 13 Videre er et viktig resultat av den nordiske modellen, at den offentlige involveringen er sterk på alle politikkområder, herunder arbeidslivspolitikken. I fremtiden vil både den norske og danske velferdsstaten kunne møte problemer i forhold til å opprettholde det samme velferdssystem. I nær fremtid vil begge land oppleve en betydelig vekst i andelen eldre i befolkningen. Da grunnlaget for inntektene i velferdsmodellen er skatteinntekter vil dette være en av de store utfordringer for fremtidens velferdsstat. 14 Mindre skatteinntekter vil føre til økt press på de offentlige budsjettene. Det vil dermed være viktig at sykelønnsordningene er utformet på en slik måte at sykefraværet blir lavest mulig. Sykelønnsordningene er et virkemiddel for at staten skal sikre borgerne økonomisk og sosial sikkerhet, som kommer av grunnprinsippene i den nordiske velferdsmodell. 15 Kompensasjon for inntektstap ved sykdom kan derfor ses på som en bærebjelke for velferdsstaten Statistisk sentralbyrå. 13 Meld. St. 2: Revidert Nasjonalbudsjettet, Norge, Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, Søren Brage: Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene,

9 3 De overordnede juridiske bestemmelser Selv om Danmark og Norge har store likhetstrekk i sine velferdsordninger, og bygger på samme velferdsideologi arbeider de etter forskjellige modeller. 17 En av disse ulikhetene i modellene er sykelønnsordningene. I det følgende vil de forskjellige bestemmelsene vedrørende arbeidsuførhet ved sykdom utdypes. EUs forhold til sykelønnsordningene vil kort belyses. Avslutningsvis vil det foretas en sammenligning av de to ordninger, samt vurderes i hvilken grad sykelønnsordningen i seg selv påvirker sykefraværet. 3.1 Sykelønnsordningen i Danmark I den danske sykelønnsordning deles den sysselsatte befolkning i forskjellige yrkesgrupper. Hvilke rettigheter lønnsmottakere har ved arbeidsuførhet ved sykdom vil avhenge av hvilken yrkesgruppe man tilhører, da arbeidstakere i Danmark er underlagt en kombinasjon av lovgivning og kollektive avtaler. 18 Beskæftigelsesministeriet og Arbejdsmarkedsstyrelsen er de ansvarlige institusjoner for regelverket knyttet til sykepenger samt sykefraværspolitikken. 19 Nedenstående vil først alminnelige bestemmelser for sykelønn utdypes. Etterfølgende vil bestemmelser for de enkelte grupper i arbeidsmarkedet belyses Sygedagpengeloven De alminnelige bestemmelser vedrørende sykedagpenger i Danmark, reguleres av lov om sykedagpenger. 20 Den danske sygedagpengelov berettiger lønnsmottakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige med rett til arbeidsløhetspenger og personer som har pådratt seg en arbeidsskade som er dekket av skadesikringslover, til å motta sykedagpenger. 21 Loven er dermed gjeldende rett i alle typer ansettelsesforhold. 22 Sykedagpengelovensbestemmelser er preseptoriske, og berettiger dermed lønnsmottakeren sykepenger hvis de nedenstående inngangsvilkår er oppfylt. Beskatning direkte til de offentlige sykepengeutgiftene skjer igjennom arbeidsmarkedets tilleggspensjon og arbeidsmarkedsbidrag. 23 Loven har tre overordnede formål. For det første skal den gi økonomisk kompensasjon ved fravær fra arbeid grunnet sykdom. Videre skal bestemmelsene medvirke til at den sykmeldte hurtig blir arbeidsfør, og da igjen kan inntre på arbeidsmarkedet. Siste formål er å legge til rette for et godt samarbeid mellom kommunene, virksomhetene og andre aktører, med det 17 Søren Brage, Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, Proba samfunnsanalyse, Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Proba samfunnsanalyse, Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Lovbekjentgjørelse nr. 653 af om sykedagpenge. Heretter benevnt som sygedagpengeloven. 21 Sygedagpengeloven Ole Hasselbalch, Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, Prop. 1 LS: Skatter, avgifter og toll

10 formål å nedbringe og forbygge sykefraværet. 24 Disse formålene er i overensstemmelse med prinsippene i den nordiske velferdsmodellen Inngangsvilkår for lønnsmottakere og arbeidsgiverperiode For å oppnå rett til sykedagpenge skal arbeidsudyktigheten skyldes egen sykdom. 25 På grunn av sykdommen skal det også foreligge et inntektstap. 26 Man vil da ikke være berettiget til sykepenger ved inntektstap ved andre årsaker enn sykdom. Begrepet arbeidsudyktighet betyr etter lovens forstand at den sykemeldte ikke har mulighet til å utføre noe av sitt arbeid. 27 Videre stilles det som hovedregel krav om at innkomsten, som inngår i beregningsgrunnlaget av sykedagpenger kan beskattes i Danmark. 28 Bestemmelsene omkring sykedagpenge til andre EU-borgere vil kort presenteres i avsnittet «Sykelønnsordningenes forhold til EU». Det stilles et beskjeftigelseskrav innen lønnsmottakere er berettiget til utbetaling av sykepenger fra arbeidsgiver. Lønnsmottaker skal forut fra første fraværsdag, ha vært i et ansettelsesforhold uavbrutt hos arbeidsgiver i 8 uker, samt arbeidet minst i 74 timer i denne perioden, eller 9,25 timer pr. uke. Hvis beskjeftigelseskravet er oppfylt hefter arbeidsgiver sykelønn de første 30 kalenderdagene, fra første fraværsdag. 29 Arbeidsgiverperioden omfatter også evt. fridager. 30 Arbeidsgiver betaler enten sykedagpenger eller full lønn i arbeidsgiverperioden. Hvorvidt arbeidsgiver er pliktig til å betale sykedagpenger eller full lønn under sykefraværet, vil bero på hvilken yrkesgruppe den sykmeldte arbeidstaker tilhører. Herunder hvorvidt arbeidstaker er underlagt bestemmelsene i funksjonærloven eller en avtale som gir samme rettigheter, er man berettiget til full lønn under sykdom. 31 De lønnsmottakere som ikke er berettiget til full lønn under sykdom vil maksimalt ha krav på utbetaling av 4075 kr pr. uke i sykepenger. 32 I de tilfeller arbeidstaker er 100 prosent arbeidsudyktig beregnes sykepengeutbetalingen på bakgrunn av den lønn arbeidstaker ville vært berettiget ved normalt arbeid. 33 Skulle arbeidsgiver unnlate å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, og de alminnelige betingelser for sykedagpenger er oppfylt, vil kommunen betale forskudd av sykedagpengene, som vil bli refundert av arbeidsgiver. 34 Etter den endte arbeidsgiverperiode, eller i de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utbetale sykepenger, overtar sosial- og sunnhetsforvaltningen i den sykemeldtes 24 Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Beskæftigelsesministeriet: 33 Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven

11 oppholdskommune betalingsforpliktelsen av sykepenger. 35 Kommunen stiller, som hovedregel, et beskjeftigelseskrav om at lønnsmottakeren de seneste 26 uker har vært tilknyttet arbeidsmarkedet uavbrutt, og har arbeidet minst 240 timer i denne perioden, eller omkring 9,2 timer pr. uke. 36 Sykedagpenger vil da bli utbetalt fra første fraværsdag, eller fra 1. fraværsdag etter endt arbeidsgiverperiode. 37 Det er da ingen karensdager for lønnsmottakere i Danmark Dokumentasjonskrav for lønnsmottakere Det stilles krav til arbeidstaker om at sykefraværet innen rimelig tid skal dokumenteres ved arbeidsgivers oppfordring, samt kan arbeidsgiver fra 2. fraværsdag kreve skriftlig sykemelding. 39 Bevisbyrden for at det foreligger et lovlig sykefravær pålegges dermed kun lønnsmottaker etter en evt. oppfordring fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan videre når som helst i sykefraværsperioden kreve legeerklæring som dokumentasjon for fraværet. 40 Den pågjeldende kommune kan også kreve legeerklæring av lønnsmottaker som dokumentasjon for sykefraværet. 41 I om lag 10 prosent av sykepengetilfellene dokumenteres sykefraværet med legeerklæring, etter etterspørsel fra kommune eller arbeidsgiver Oppfølging av sykemeldte I den danske sykelønnsordning spiller både arbeidsgiver og kommunen viktige roller i oppfølging av den sykmeldte. Arbeidsgiver er pliktig til å gjennomføre oppfølgingssamtale med arbeidstaker innen 4 uker etter første fraværsdag, med mindre unntak. 43 Mellom arbeidsgiver og lønnsmottaker kan det også utvikles en fastholdelsesplan, som beskriver hvordan lønnsmottaker hurtigst mulig kan vende tilbake til arbeidsplassen. 44 En utarbeidelse av fastholdelsesplan er frivillig for både arbeidsgiver og lønnsmottaker. 45 Kommunen spiller også en stor rolle i oppfølging av den arbeidsuføre, og skal blant annet gjennomføre et eget oppfølgingsforløp til den enkelte sykemeldte. 46 Kommunen er videre også pliktig til å inndra andre relevant aktører i oppfølgingen av den sykmeldte, herunder f. eks lege Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande, Sygedagpengelove Sygedagpengeloven 36 a. 41 Sygedagpengeloven Søren Brage: Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, Sygedagpengeloven 7 a. 44 Sygedagpengeloven 7 b. 45 Sygedagpengeloven 7b. 46 Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven 9. 11

12 3.1.5 Sykedagpenge for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende er berettiget til utbetaling av sykedagpenger fra kommunen fra 1. fraværsdag etter 2 ukers sykdom. 48 Altså ved den 15. fraværsdag. Det stilles som hovedregel videre et beskjeftigelseskrav om at det innenfor de siste 12 måneder har vært utøvd selvstendig virksomhet i minst 6 måneder. 49 Kommunen kan stille krav om at det fremstilles legeerklæring som dokumentasjon for sykefraværet. 50 Som ved lønnsmottakere foreligger det da ingen bevisbyrde før etter oppfordring fra kommunen. Selvstendig næringsdrivende har mulighet til å etablere forsikring som sikrer de rett til utbetaling av sykedagpenge fra kommunen i de første 2 ukene av sykefraværet. 51 Tilsvarende forsikring kan også tegnes av private arbeidsgivere, som vil gi refundering av sykedagpenger til lønnsmottakere fra 2. fraværsdag. 52 Sykepengene beregnes på grunnlag av lønnsinntekt og annen inntekt Varighetsbegrensning Utbetaling av sykepenger vil bortfalle når den sykmeldte har mottatt sykepenger i mer enn 52 uker de siste 18 månedene. 54 Det er dog visse muligheter for forlengelse av sykefraværet, herunder i de tilfeller hvor kommunen anser det som sannsynlig at sykmeldte gjennom tiltak kan vende tilbake til arbeidsmarkedet. 55 Det er dermed i teorien ingen maksimalgrense for lengden av utbetaling av sykepenger i Danmark Tap av rett til sykedagpenger Ved manglende dokumentering av sykefraværet, etter oppfordring, vil retten til sykedagpenger bortfalle. 56 Retten til sykedagpenge vil videre bortfalle hvis den pågjeldende sykmeldte ikke medvirker i kommunens oppfølging, unnlater å motta nødvendig legebehandling eller forhaler helbredelse av sykdommen. 57 Retten til sykedagpenger fra arbeidsgiver bortfaller hvis sykdommen er pådratt forsettlig eller grovt uaktsomt, lønnsmottaker har fortiet helbredsopplysninger som er av betydning for arbeidsforholdet og ved streiker eller lockout Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedapengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven Sygedagpengeloven

13 3.1.8 Funksjonærer og alminnelige arbeidstakere Som nevnt ovenfor deles lønnsmottakere i Danmark i yrkesgrupper, og dette er avgjørende for hvilke rettighetene den enkelte oppnår ved sykefravær. I nedenstående del av oppgaven vil de lovmessige bestemmelser i henhold til funksjonærer og overenskomster presenteres Funksjonærer Funksjonærer utgjør en stor del av den arbeidsdyktige befolkningen i Danmark, og er dekket av funksjonærlovens bestemmelser ved sykefravær. 59 Funksjonærloven dekker kun en gruppe av arbeidstakerne i Danmark, og de som ikke er dekket av funksjonærloven utgjør gruppen arbeidere. Pr representerte funksjonærer den største andelen av arbeidstakere i Danmark, med 53 prosent av arbeidsstyrken dekket direkte av funksjonærlovens bestemmelser, og 11 prosent er dekket av rettigheter som gir tilsvarende rettigheter som funksjonærer etter overenskomstbestemmelser. 60 Altså 64 prosent av arbeidsstyrken. En funksjonær er etter lovens ordlyd personer som arbeider innen arbeidsområdene: Handel og kontor, teknisk eller klinisk bistandsytelse og personer som hvor arbeidsoppgavene innebærer å føre tilsyn med utførelsen av andres arbeid. 61 Enkelte andre yrkesgrupper dekkes også av funksjonærlovens bestemmelser etter forhandlinger. 62 Rettighetene ved sykdom kan dermed være forskjellig, selv om man arbeider på samme arbeidsplass. Den del av arbeidsstyrken som har tilsvarende rettigheter som funksjonærer, vil i nedenstående del omtales som funksjonærer Lovlig sykefravær og sykedagpenge Sykdom som fører til arbeidsuførhet regnes som lovlig sykefravær for funksjonærer 63, i overensstemmelse med sygedagpengelovens bestemmelser. 64 Unntakelser fra hva som regnes som lovlig sykefravær er ved tilfeller hvor sykdommen er pådratt ved forsett eller grov uaktsomhet, samt ved tilfeller hvor funksjonæren har unngått å opplyse om sykdommen ved overtagelse av sykdommen, som ved alminnelige arbeidere. 65 Ved lovlig sykefravær har funksjonæren i det offentlige rett til full lønn i hele sykefraværet. 66 Funksjonærer som arbeider i den private får også som oftest full lønn under sykmeldingsperioden. 67 De direkte utgifter en virksomhet har til sykefravær vil da variere ettersom den sykmeldte er funksjonær eller ikke. 59 Lovbekendtgørelse nr. 81 af om retsforholdet mellem arbejdsgivere og funtionærer. Heretter benevnt som funktionærloven. 60 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Funktionærloven Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Funktionærloven Sygedagpengeloven Funtionærloven Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande, Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande,

14 Stillingsvern under sykdom En funksjonær kan avskjediges ved 1 måneds varsel hvis arbeidstaker har vært ansatt i mindre enn seks måneder, 3 måneders varsel ved ansettelse på over 6 måneder og en forhøyelse av oppsigelsestiden på 1 måned for hvert 3. ansettelsesår. 68 Funksjonærer, som har vært ansatt i virksomheten i 1 år, kan ikke oppsies i andre forhold en funksjonærens eller virksomhetens forhold. 69 Dermed vil ikke sykdom regnes som gyldig oppsigelsesgrunn for funksjonærer, hvis det ikke kan begrunnes i virksomhetens økonomiske forhold. Dette gir funksjonærer en vist oppsigelsesvern ved sykefravær dagersregelen Unntaket fra de alminnelige oppsigelsesbestemmelsene for funksjonærer er 120 dagers regelen. Denne regelen gir arbeidsgiver mulighet til å oppsi funksjonærer med 1 måneds varsel, hvis sykefraværet er i de 12 siste måneder har fått lønn under sykdom i totalt 120 dager dagersregelen er dog nå avskaffet i den offentlige sektoren og gjennom enkelte kollektive avtaler, men er da fortsatt gjeldende for private funksjonærer. 71 Regelen har kun rettskraft hvis avtalen er inngått ved skriftlig kontrakt i tjenesteforholdet Overenskomster og sykepenger I Danmark er de kollektive arbeidsrelasjonene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere basert på kollektive overenskomster. 73 En kollektiv overenskomst er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som er inngått i mellom en lønnsmottakerorganisasjon på den ene siden og den enkelte arbeidstaker eller arbeidsgiverorganisasjon på den andre siden. 74 Overenskomster vil dermed variere fra område til område, og rettigheter ved sykdom vil dermed være avhengig av hvilken overenskomst lønnsmottaker tilhører. De fleste overenskomster er dog basert på hovedavtalen mellom DA og LO. 75 I dag er omkring fulltidsarbeider omfattet av overenskomster på DA/LO-området. 76 Tall fra 2010 viser perioden med rett til full lønn under sykefravær for disse arbeiderne. 68 Funktionærloven Funktionærloven 2b. 70 Funktionærloven Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Funktionærloven 5, stk Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, Dansk Arbeidsgiverforening: Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse,

15 Figur 1; Periode Ingen ordning uker 0 4 uker 28 5 uker uker 16 Minst 9 uker Prosent Som tallene viser er det stor variasjon i mellom overenskomstene i forhold utbetaling av lønn under sykdom. I 56 % av overenskomstene gis rett til full lønn under sykefravær i minst 9 uker. Det er dog et krav i de fleste overenskomster at ansettelsesperioden har vært minimum 6 måneder. 78 Da det ikke finnes noen generell lovgivning om oppsigelse under sykdom, vil den enkeltes arbeiders oppsigelsesvern ved sykdom avhenge av overenskomstens bestemmelser, 79 herunder bestemmelsene i hovedavtalen mellom DA og LO være gjeldende Sammenfatning I Danmark reguleres de alminnelige bestemmelsene omkring sykepenger av sykedagpengeloven. Hvilke ytelser som lønnsmottakere er berettiget til ved arbeidsuførhet fra arbeid vil være berettiget av hvilken yrkesgruppe lønnsmottakeren tilhører. Funksjonærer ansatt i det offentlige har rett til full lønn under sykefravær, hvorimot øvrige ansattes lønnsutbetalinger ved sykefravær avhenger av den enkelte overenskomst. Stillingsvernet under sykdom vil også variere i mellom den enkelte lønnsmottaker. 77 Dansk Arbeidsgiverforening: Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse, Dansk Arbeidsgiverforening,:Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse, Christoffer Berge et al.: Internasjonal sammenligning av sykefravær, Statistisk sentralbyrå, Hovedaftalen af 1. oktober 1992 mellem Dansk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Danmark. 15

16 3.2 Sykelønnsordningen i Norge Hvor det i Danmark utbetales sykepenger på grunnlag av hvilken yrkesgruppe arbeidstakeren tilhører, er det i Norge opprettet en folketrygd. Innledningsvis i behandlingen av den norske sykelønnsordning vil den norske folketrygden presenteres. Deretter vil bestemmelsene omkring sykelønn belyses Folketrygden I Norge ble folketrygden innført 1. januar Folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt forsikringssystem. 82 Formålet med folketrygden er å sikre økonomisk sikkerhet til personer som ikke kan skaffe tilstrekkelig inntekt, bidra til at den enkelte borger skal kunne forsørge seg selv, utjevne inntekter og levevilkår mellom borgerne. 83 Herunder å sikre yrkesaktive kompensasjon for tapt inntekt ved sykdom. I dag hefter folketrygden for en rekke forskjellige velferdsutbetalinger, og den norske sykelønnsordningen ble opprettet som en del av folketrygden i Folketrygden er lovbestemt etter lov om folketrygd Medlemskap av folketrygden Som bosatt i Norge er hovedregelen at man er pliktig medlem av folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. 86 Man regnes som bosatt i Norge hvis oppholdet er ment å vare i 12 måneder, eller oppholdet har vart 12 måneder. 87 At man er pliktig medlem av folketrygden innebærer at man ikke kan velge å stå uten trygdedekning, også kalt domisilprinsippet. 88 Dette prinsipp gjør folketrygdloven preseptorisk, og rettigheter man er sikret etter loven kan dermed ikke fraskrives ved private avtaler og arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidsgivers gitte rettigheter etter loven 89. Videre fører et pliktig medlemskap av folketrygden til en forpliktelse om å betale trygdeavgift. 90 Det finnes dog mindre for unntak fra det pliktige medlemskap av folketrygden Store norske leksikon, folketrygden: (sist besøkt ). 82 NAV, Folketrygden, En oversikt, Rikstrygdeverket, 1997: 83 NOU 2009:13, Brede pensjonsordninger. 84 Store norske leksikon, folketrygden. (sist besøkt ). 85 Lov om folketrygd, heretter benevnt som Folketrygdloven. 86 NOU 2011: 7, Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, Folketrygdloven NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, Folketrygdloven NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, Folketrygdloven 2,7-2,9. 16

17 3.2.3 Inngangsvilkår lønnsmottakere Hvis man oppfyller vilkårene for medlemskap av folketrygden, har man som hovedregel rett til å få utbetalt sykepenger fra folketrygden. Det er dog noen inngangsvilkår som må oppfylles innen lønnsmottakere er berettiget til sykepenger fra folketrygden. For det første oppnås rett til sykepenger kun ved tap av pensjonsgivende inntekt, som følge av funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. 92 Dette innebærer at fravær fra arbeid grunnet sosiale eller økonomiske problemer, ikke vil gi rett til utbetaling av sykepenger. 93 Det skal altså være en årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og den nedsatte arbeidsevnen som fører til sykefraværet. 94 Det stilles også et krav om at medlemmet av folketrygden har hatt en opptjeningstid på minst 4 uker før personen ble arbeidsufør 95. Videre stilles det krav om at medlemmet innen 8 uker skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Det finnes dog unntakelser fra tidskravet på 8 uker Dokumentasjonskrav og egenmelding Som hovedregel er arbeidstaker pliktig til å dokumentere sin arbeidsuførhet ved legeerklæring. Unntatt fra plikten for lønnsmottaker er i egenmeldingsperioden. 97 Hovedregelen er at det pågjeldende sykefravær skal dokumenteres ved legeerklæring. Det er dog mulig for arbeidstaker å dokumentere sykefravær under visse betingelser ved egenmelding. Egenmelding vil si at arbeidstaker melder fra om sin arbeidsuførhet til arbeidsgiver uten at det stilles krav om fremleggelse av legeerklæring. 98 I utgangspunktet kan arbeidstaker benytte egenmelding for sykefravær i opptil tre kalenderdager av gangen. Etter dette kan arbeidsgiver kreve legeerklæring som dokumentasjon for sykefraværet. 99 Rammene for bruken av egenerklæring varierer mellom arbeidsgivere. 100 Dette har bakgrunn i intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv, inngått mellom regjeringen og arbeidslivets parter. IA-avtale er en samarbeidsavtale i mellom virksomheter og NAV. 101 I virksomheter med IA-avtaler, kan arbeidstakere dokumentere fravær ved egenmelding i opp til 8 dager. 102 Uansett om virksomheten har en IA-avtale eller ikke er det et krav for å kunne oppnå sykepenger ved egenmelding at arbeidstaker har en opptjeningstid på minst to måneder. 103 Arbeidstakers rett til å bruke egenmelding til å oppnå sykepenger kan bortfalle hvis arbeidstaker innen de tolv siste måneder har hatt minst fire fraværsperioder uten å 92 Folketrygdloven 8-3, Folketrygdloven Fafo: «Saman om» sykefravær-en kunnskapsstatus, Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, NAV: Hva er IA, NAV: Offentlig institusjon med blant annet ansvar for forvaltning av sykepenger 102 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Folketrygdloven

18 fremlegge legeerklæring, samt ved mistanke fra arbeidsgiver om at fravær fra arbeidet ikke skyldes sykdom Arbeidsgiverperioden For at det oppnås rett til sykepenger fra arbeidsgiver må opptjeningstiden på 4 uker være oppfylt. Arbeidsgiver er pliktig til å utbetale sykepenger fra den dag arbeidstakeren har meldt i fra om sin arbeidsuførhet. 105 Arbeidsgiverperioden er tidsbegrenset til 16 dager, som beregnes fra første sykefraværsdag. 106 Det er da ingen karensdager for lønnsmottakere. Ved sykmelding som varer lenger enn arbeidsgiverperioden betales sykepengene fra Folketrygden. 107 I tilfeller hvor arbeidstaker har stor risiko for sykefravær, f. eks ved kronisk sykdom, har arbeidstaker mulighet for å søke om at folketrygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. 108 Arbeidsgiver har også mulighet til å forsikre seg mot utbetalinger av sykepenger i arbeidsgiverperioden Sykepengegrunnlaget -I arbeidsgiverperioden: Som nevnt er det som hovedregel arbeidsgiver som hefter sykepengene de første 16 dagene av sykefraværet. I arbeidsgiverperioden beregnes grunnlaget for sykepenger etter beregnet ukeinntekt. 110 Ukeinntekten beregnes som den gjennomsnittlige inntekten arbeidstaker har hatt i perioden før arbeidsuførheten. Andre godtgjørelser skal også beregnes med i arbeidstakers ukeinntekt. 111 Normalt brukes inntekten de siste fire ukene som grunnlag for sykepengeutbetalingen Når folketrygden betaler: Etter endt arbeidsgiverperiode overtar folketrygden ansvaret for utbetaling av sykepenger. 113 Sykepengegrunnlaget utregnes i hovedsak ut i fra den beregnede ukeinntekt, og omgjøres til en årsinntekt. Det kan benyttes andre særlige beregningsmetoder, i de tilfeller hvor den beregnede inntekten skulle fravike mer enn 25 % fra siste års inntekt Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Folketrygdloven

19 Som hovedregel vil utbetalingen fra folketrygden tilsvare full lønnskompensasjon, det er dog fastsatt et maksbeløp på opptil 6G, eller kr årlig. 115 Gjennom forhandlinger har dog maksbeløpet blitt fjernet i den offentlige sektor, og blant mange virksomheter i den private sektor. 116 I Norge er NAV ansvarlig for utbetaling av sykepenger Varighetsbegrensning Det utbetales sykepenger maksimalt i 12 måneder, og det betales kun sykepenger maksimalt i 248 dager over 3 år. 117 Etter dette opphører retten til å få utbetalt sykepenger, 118 og man vil i stedet ha krav på andre velferdsordninger Oppsigelse i sykemeldingsperioden Etter 12 måneders sykefravær har arbeidsgiver mulighet til å si opp arbeidstakeren. I de 12 første månedene av sykefraværet har arbeidsgiver dermed ikke mulighet til å si opp arbeidstaker, hvis det ikke kan gjøres overveiende sannsynlig fra arbeidsgivers side at oppsigelsen skyldes noe annet enn sykefraværet. 119 Dette sikrer et godt stillingsvern ved arbeidsuførhet grunnet sykdom. Formålet med bestemmelsen er å sikre at lønnsmottakeren skal slippe å igangsette sitt arbeid mens pågjeldende fortsatt er ufør. 120 Stillingsvernet under sykdom er dermed meget sterkt i Norge Oppfølging av den sykmeldte Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å følge opp den sykmeldte, og arbeidstaker er pliktig til å samarbeide slik at sykefraværet ikke blir unødvendig langt. Innen fire ukers sykemelding skal arbeidsgiver sammen med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan, som skal beskrive hva som skal til for at den helt eller delvis kan komme i arbeid. 121 NAV driver den videre oppfølgning av sykmeldte Inngangsvilkår for selvstendig næringsdrivende Bestemmelsene omkring sykepenger for selvstendig næringsdrivende adskiller seg fra bestemmelsene for alminnelige arbeidstakere. En selvstendig næringsdrivende har som hovedregel kun krav på 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Videre vil det heller ikke være mulig for selvstendig næringsdrivende å få utbetalt sykepenger for de første 16 kalenderdager, som er tilfellet for alminnelige arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende 115 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, Espen Bratberg et al: Teachers sickness absence in primary schools: A panel data multilevel analysis, Folketrygdloven Folketrygdloven Arbeidsmiljøloven NOU 2004: 5, Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Arbeids- og sosialdepartementet. 121 Solveig Osborg Ose et.al: Oppfølging av sykmeldte-fungerer dagens regime?, Sintef.,

20 blir regnet som arbeidsufør fra det tidspunkt vedkommende har meldt i fra til Arbeids- og velferdsetaten eller til lege, det finnes dog dispensasjonsunntak. 122 Selvstendig næringsdrivende har videre mulighet til å tegne forsikringer som blant annet kan sikre sykepenger med 100 prosent dekning fra første sykedag. Hovedregelen om opptjeningstid på 4 uker er også gjeldende for selvstendig næringsdrivende. 123 Det beløp av sykepenger en selvstendig næringsdrivende har krav på, beregnes som hovedregel på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene Sammenfatning I Norge er man pliktig medlem av folketrygden, og ytelser fra folketrygden, herunder sykepenger ved arbeidsuførhet, tilfaller alle lønnsmottakere. Arbeidsgiver hefter for utbetalingen av sykepenger de 16 første dagene av sykefraværet, og det er da ingen karensdager. Stillingsvernet under sykdom er sterkt, og lønnsmottakere kan som hovedregel ikke sies opp i sykefraværsperioden. 122 Folketrygdloven Folketrygdloven Folketrygdloven

DINE TRYGDERETTIGHETER

DINE TRYGDERETTIGHETER DINE TRYGDERETTIGHETER Frilansere og Selvstendig Næringsdrivende Espen A. Eldøy Juridisk Rådgiver Musikernes Fellesorganisasjon eae@musikerorg.no BEGREPER: Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven: «enhver som

Detaljer

DINE TRYGDERETTIGHETER

DINE TRYGDERETTIGHETER Som Frilanser / Selvstendig Næringsdrivende Espen A. Eldøy Juridisk Rådgiver Musikernes Fellesorganisasjon eae@musikerorg.no BEGREPER: Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven: «enhver som utfører arbeid i annens

Detaljer

Beregning av arbeidsgiverperioden, sykepenger og foreldrepenger

Beregning av arbeidsgiverperioden, sykepenger og foreldrepenger Beregning av arbeidsgiverperioden, sykepenger og foreldrepenger Agenda Beregning av arbeidsgiverperioden Beregning av sykepenger Beregning av foreldrepenger Beregning av arbeidsgiverperioden Beregning

Detaljer

Webinar: Slik håndteres de ulike sykmeldingstypene. Berit Stokstad Juridisk rådgiver HR & ledelse

Webinar: Slik håndteres de ulike sykmeldingstypene. Berit Stokstad Juridisk rådgiver HR & ledelse Webinar: Slik håndteres de ulike sykmeldingstypene Berit Stokstad Juridisk rådgiver HR & ledelse Sykmeldingen ulike former 2 Avventende sykmelding Hva innebærer avventende sykmelding? Sykmelder gir arbeidsgiver

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

EGENMELDING VED EGEN SYKDOM

EGENMELDING VED EGEN SYKDOM Publisert juli 2015 (ver-1.4) De viktigste tingene du som arbeidsgiver trenger å vite om: EGENMELDING VED EGEN SYKDOM INNHOLD Om denne e-boken Hva er egenmelding? Når må egenmeldingen gis? Hva er egenerklæring?

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf

RETTIGHETSSENTERET. Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10 14, Mandag Torsdag Tlf. 23 90 51 55 E-mail: rettighetssenteret@ffo.no Rettigheter som arbeidstaker ved sykdom Diskrimineringsvern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Sykepenger, beregning og refusjon

Sykepenger, beregning og refusjon Sykepenger, beregning og refusjon Sykepenger Folketrygdlovens kap. 8 Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for medlemmer som er arbeidsuføre pga sykdom eller skade

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode og ny rett til sykelønn

Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode og ny rett til sykelønn Opptjening av rett til ny arbeidsgiverperiode og ny rett til sykelønn Utskriftsdato: 21.12.2017 01:12:39 Status: Gjeldende Dato: 7.12.2016 Utgiver: KS Dokumenttype: Veileder Innholdsfortegnelse Opptjening

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Sykefraværet er høyt Sykefravær og arbeidsløshet Utviklingen i sykefraværet siden år 2000, målt

Detaljer

Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner

Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner Arbeidsplassen Arbeidsplassen er den viktigste arena for forebygging og oppfølging av sykefravær. Arbeidsgiver og ansatt plikter å medvirke

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Arbeidsavklaringspenger (AAP) Fra 1. mars 2010 erstattet AAP de tidligere ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dersom du på grunn av sykdom eller skade har behov

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010 Sykefraværsarbeidet hva sier regelverket? HMS KONFERANSEN 2010 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: HVA GJORDE DE? 1. Fikk en innføring i regelverket: Hva legitimerer sykefravær og hva gir rett

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

FERIE OG FERIEPENGER

FERIE OG FERIEPENGER 1 FERIE OG FERIEPENGER 1. Innledning 2. Ferieloven er ufravikelig 3. Feriens lengde 3.1. Lovfestet rett til ferie 3.2. Avtalefestet ferie utover ferieloven 3.3. Arbeidstakere over 60 år 3.4. Ferierettigheter

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtatt 1971, endret siste gang 2017* * Endringene trådte i kraft 1. januar 2018 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS

Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april 2019 Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS FAGLEVERANDØR SIDEN 1985 VI SETTER LEDERE OG MEDARBEIDERE I STAND TIL Å GJØRE JOBBEN SIN

Detaljer

Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle

Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle Notat til Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm av 22. januar 2010 Kopi: Akademikerne Forslag til tiltak for reduksjon av sykefravær med vekt på legens rolle Ulike virkemidler i arbeidet med å få ned sykefraværet

Detaljer

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 3.12.2014 Revidert 8.3.2016 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1 ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet

Detaljer

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013

Bakteppe. Sykefravær som mål på. Legemeldt sykefravær ca 5,4% fjerde kvartal 2013 Bakteppe Sykefravær som mål på helsetilstand til arbeidsstyrken (lavt=sunn) produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet (lavt=høy prod/effektivitet) hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Innst. O. nr. 95. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 ( ) ( )

Innst. O. nr. 95. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 ( ) ( ) Innst. O. nr. 95 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Til Odelstinget i: 1. INNLEDNING Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2017. Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2014. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE - HVA NÅ?

OPPFØLGING AV SYKEMELDTE - HVA NÅ? Foto: Jo Michael OPPFØLGING AV SYKEMELDTE - HVA NÅ? Skog og Tre 31.05.2011 Dagens Næringsliv mandag 14. desember 2009: Ny IA avtale 2010-2013 - hovedtrekk Tettere oppfølging av den sykemeldte Gradert sykemelding

Detaljer

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Sykefraværskonferansene Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet. Svein Aarseth Leder Oslo Legeforening

Sykefraværskonferansene Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet. Svein Aarseth Leder Oslo Legeforening Sykefraværskonferansene 2010 - Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet Svein Aarseth Leder Oslo Legeforening Ulikt startpunkt i sykefraværsdebatten Utgjør sykefraværet en trussel mot velferdsstaten, eller

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

INTERNKONTROLL HMS. Sykefraværsoppfølging. Tidlig og tett oppfølging

INTERNKONTROLL HMS. Sykefraværsoppfølging. Tidlig og tett oppfølging Utarbeidet av: rådgiver Godkjent av: Tidlig og tett oppfølging Åpenhet, tillit og gjensidig respekt skal kjennetegne dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig å raskest mulig komme i

Detaljer

Sykefraværskonferansene Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet. Gisle Roksund Leder, Norsk forening for allmennmedisin

Sykefraværskonferansene Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet. Gisle Roksund Leder, Norsk forening for allmennmedisin Sykefraværskonferansene 2010 - Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet Gisle Roksund Leder, Norsk forening for allmennmedisin Ulikt startpunkt i sykefraværsdebatten Utgjør sykefraværet en trussel mot velferdsstaten,

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Organiseringen av NAV. Sykepenger

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Organiseringen av NAV. Sykepenger Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd 07.06.2019//Eirik Bjørgo, Ann-Kristin Thorbjørnsen og Lill Bærefjell 1 Organiseringen av NAV 2 Sykepenger Stor saksmengde preger hvordan vi jobber Oppgavefordeling

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE 1. OMFANG... 3 2. ANSETTELSE... 3 3. OMORGANISERINGER... 3 4. ARBEIDSAVTALE... 4 5. ARBEIDS- OG HVILETIDER... 4 6. FERIE... 4 7. FRAVÆR FRA ARBEIDET PÅ GRUNN AV SYKDOM

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Forsikringsvilkår for sykeavbruddsforsikring i Storebrand (SYKAV01)

Forsikringsvilkår for sykeavbruddsforsikring i Storebrand (SYKAV01) Forsikringsvilkår for sykeavbruddsforsikring i Storebrand (SYKAV01) Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Hvem sykeavbruddsforsikringen omfatter 2 3. Hvor sykeavbruddsforsikringen gjelder 2 4. Hva sykeavbruddsforsikringen

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE Vedtaksmyndighet - Ansvar for oppdatering/evaluering Arbeidsmiljøutvalget personalkontoret Møtedato:

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Håndtering av sykemeldte arbeidstakere

Håndtering av sykemeldte arbeidstakere Håndtering av sykemeldte arbeidstakere Tema for kurset Stort sett alle arbeidsgiver opplever at arbeidstakere blir sykemeldt, og det oppstår ofte spørsmål om hvordan arbeidsgiver skal håndtere dette. Tema

Detaljer

Myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni Sykefraværet er skyhøyt?

Myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni Sykefraværet er skyhøyt? Sykefraværet er skyhøyt! Myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni 2010 Sykefraværet er skyhøyt? Sykefravær og arbeidsløshet Høyt sykefravær? Verdens

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

Notat. 1 Hensikt med notatet. 2 Lovforslaget. 3 Bakgrunn for forslagene. 2.1 Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet

Notat. 1 Hensikt med notatet. 2 Lovforslaget. 3 Bakgrunn for forslagene. 2.1 Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet Notat Til : Rådmannens ledergruppe, HTV, AMU og PSS Fra : HR-seksjonen Kopi : 1 Hensikt med notatet Formålet med notatet er å orientere om foreslåtte endringer i reglene for oppfølging av sykemeldte, lagt

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe

Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe Professor Steinar Holden, leder Professor Grete Brochmann Professor Lars

Detaljer

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8 Innhold Innledning... 2 Ferieloven er ufravikelig... 2 Feriens lengde... 2 Lovfestet rett til ferie... 2 Avtalefestet ferie utover ferieloven.... 2 Arbeidstakere over 60 år.... 3 Ferierettigheter når arbeidstaker

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging i Dønna kommune

Rutiner for sykefraværsoppfølging i Dønna kommune Rutiner for sykefraværsoppfølging i Dønna kommune Vedtatt i AMU 21.5.2019 Innhold 1. Sykefraværsrutine for arbeidsgiver... 3 1.1 Tilrettelegging kan være:... 3 1.2 Avvikling av arbeidsforhold... 3 1.2

Detaljer

KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER

KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER Anleggs- og lederkonferanse NGTF Tromsø, 3. november 2018 v/ advokat Iuliana Pedersen Introduksjon Tema: Arbeidsgiveransvaret i idrettsklubb Formål: gi en oversikt over relevante

Detaljer

Wimi 2005 FK90010_003_G

Wimi 2005 FK90010_003_G Wimi 2005 FK90010_003_G Overenskomst mellom Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering og NAV om administrative rutiner for arbeidsrettet rehabilitering i grenseoverskridende situasjoner 1 Innledning

Detaljer

Forord til andre utgave Forord til første utgave... 7

Forord til andre utgave Forord til første utgave... 7 Forord til andre utgave... 5 Forord til første utgave... 7 Kapittel 1 Innledning... 17 1.1 Oversikt og noen utgangspunkter... 17 1.2 Litt historikk... 20 1.2.1 Oppsigelsesvernet... 20 1.2.2 Oppfølgingsplikten...

Detaljer

Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene

Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene AV SØREN BRAGE SAMMENDRAG Lover, regler og praksis knyttet til sykepenger er viktige forklaringsfaktorer når det gjelder variasjoner i nivået på det skandinaviske

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Ferieavvikling og feriepenger

Ferieavvikling og feriepenger Ferieavvikling og feriepenger Agenda Ferieavvikling Opptjening av feriepenger Utbetaling av feriepenger Introduksjon Her skal vi se på basiskunnskap som vi må ha senere i kurset Hvem som omfattes av ferieloven

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Legeforeningen

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Legeforeningen Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Legeforeningen Innledning Tilretteleggingsplikten er en del av arbeidsgivers omsorgsplikt Generell tilrettelegging Individuell tilrettelegging

Detaljer

AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD

AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD // Arbeid og velferd // 1 // 218 AFP I PRIVAT SEKTOR ENDRINGER I MOTTAK AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG UFØRETRYGD Av Ove Jacobsen Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan endrede regler for

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Forsikringsvilkår for sykelønnsforsikring i Storebrand (Sykløn1)

Forsikringsvilkår for sykelønnsforsikring i Storebrand (Sykløn1) Forsikringsvilkår for sykelønnsforsikring i Storebrand (Sykløn1) Innhold: 1 Definisjoner 2 2 Hvem sykelønnsforsikringen omfatter.................................................... 2 3 Hvor sykelønnsforsikringen

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN SYKELØNN Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad

Detaljer

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune i Midtre Gauldal kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i KU-sak 28/16, i møte 22.9.2016, å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommunen. 1.1 BESTILLING I bestillingsbrevet

Detaljer