i Statistisk månedshefte nr. 6, Nr. 29/ juli 1987 INNHOLD Emne Side

Transkript

1 Nr. 29/ juli 1987 INNHOLD Emne Side 23 Vaksenopplæring, 1984/ Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere, 1. kvartal Konsumprisindeksen, 15. juni' Produsentprisindeksen, juni Utenrikshandelen med varer. Foreløpige tall, juni Engrosprisindeksen, juni Prisindeks for engroshandel, 2. kvartal Konjunkturbarometeret for bergverksdrift og industri, 2. kvartal Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 6, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juni og juli Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 29, 1987) VAKSENOPPLÆRING 1984/85 Tal frå Statistisk Sentralbyrå syner at det i skoleåret 1984/85 blei sett i gang vaksenopplæringskurs med deltakarar. Dette er 2,5 prosent færre kurs og 8,5 prosent færre deltakarar enn Aret før. Målt i kurs og deltakarar var nedgangen i vaksenopplæringsverksemda litt større enn frå 1982/83 til 1983/84, då det særleg var talet på kurs som gjekk ned. Likevel auka talet på studietimar med 1 prosent til vel 3,5 millionar i 1984/85. Som tidlegare år var det særleg verksemda til opplysningsorganisasjonane som gjekk attende, medan offentlege skolar stadig oftare står som kursarrangør. Andre arrangørar enn opplysningsorganisasjonane heldt i 1984/85 vel 7 prosent fleire kurs enn året før, medan timetalet auka med nærare 17 prosent. Trass i dette har opplysningsorganisasjonane ei dominerande stilling innan vaksenopplæringa med 81 prosent av alle deltakarar og 59 prosent av studietimane. Framleis er det flest deltakarar i kurs innan fagfeltet humaniora og estetikk, som utgjorde 39 prosent i 1984/85. Det er musikkfaga som dominerar fagfeltet med 54 prosent av deltakarane. Sett i høve til folkemengda 16 år og over var deltakinga størst i Oppland, Telemark og kystfylka frå Sogn og Fjordane og nordover. Vaksenopplæringskursa varte i gjennomsnitt 42 timar, 1 time meir enn året før. Av deltakarane var knapt 54 prosent kvinner. Det er viktig å vere merksam på at talet på deltakarar er høgare enn talet på personar, av di mange har vore med på meir enn eitt kurs. Tabell 1. Deltakarar etter arrangørtype. Fylke Fylke 1982/ / /85 Arrangørtype AndreDeltakarar Del- Offent- offent- Andre Opplys- Andre i prosent takarar lege lege Private private nings- organi- av folkei alt skolar arran- skolar arran- organi- sasjonar mengd 16 gorar gørar sasjonar Ar og over , , ,4 1984/85: Østfold ,2 Akershus ,0 Oslo ,2 Hedmark ,9 Oppland ,4 Buskerud ,0 Vestfold ,6 Telemark ,9 Aust-Agder ,9 Vest-Agder ,1 Rogaland ,3 Hordaland ,9 Sogn og Fjordane ,4 Møre og Romsdal ,8 Sør-Trøndelag ,8 Nord-Trøndelag ,2 Nordland ,0 Troms ,6 Finnmark ,3 Svalbard Utlandet Uoppgitt

3 2 Tabell 2. Deltakarar etter timetal for kurset, kjønn og arrangørtype Timetal for kurset Kjønn og arrangørtype I alt timar Uopptimar timar timar timar og over gitt 1982/ / / ) /85 I ALT Offentlege skolar Andre offentlege arrangørar Private skolar Andre private arrangørar Opplysningsorganisasjonar ) Andre organisasjonan MENN Offentlege skolar Andre offentlege arrangørar Private skolar Andre private arrangørar Opplysningsorganisasjonar ) Andre organisasjonar KVINNER Offentlege skolar Andre offentlege arrangørar Private skolar Andre private arrangørar Opplysningsorganisasjonan ) Andre organisasjonar Uoppgitt ) Ikkje medrekna deltakarar ( menn og kvinner) ved kurs arrangerte av Norges Sang -og Musikkråd hausten 1984.

4 3 Tabell 3. Deltakarar etter kjønn og arten av utdanning Deltakarar Arten av utdanning Kurs Uopp- Timar i alt I alt Menn Kvinner_ttt i alt 1982/ / / /85: ALLMENT FAGFELT Grunnskole, vaksenopplæring Treårig allmenfagleg line Treårig allmenfagleg line, deleksamenskurs HUMANIORA OG ESTETIKK Historiefag Litteraturfag Språkfag Språkvitskapelege fag Filosofiske fag Religionsfag Musikkfag Bildande kunst Brukskunst Teaterfag Estetiske fag elles Humanistiske fag elles UNDERVISNING Barnehagelærarutdanning Klasselærarutdanning Faglærarutdanning Pedagogikk Andre kurs i undervisningsfag ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNS- VITSKAP OG JUS økonomisk-administrative fag Kontor- og handelsfag, generelt Kontorfag Handelsfag Samfunnsøkonomiske fag Psykologiske fag Sosiologiske fag Statsvitskaplege fag Sosialfag Pressefag Juridiske fag Samfunnsfag elles Andre kurs i administrasjon og økonomi INDUSTRI, HANDVERK, NATURVITSKAP OG TEKNIKK Tekstil-, saum- og lervarefag Finmekaniske fag Mekaniske fag elles Jern- og metallfag Maskintekniske fag Elektrofag Elektrotekniske fag Trearbeids-, byggje- og anleggsfag Byggje- og anleggstekniske fag Grafiske fag Kjemitekniske fag Næringsmiddelfag Industrielle, handverksmessige og tekniske fag elles Uspesifiserte kurs i industrielle, handverksmessige og tekniske fag Matematiske fag Fysiske og kjemiske fag Geografiske og geologiske fag Biologiske fag Naturvitskaplege og tekniske fag elles

5 4 Tabell 3 (framh.) Deltakarar etter kjønn og arten av utdanning Deltakarar Arten av utdanning Kurs Uopp- Timar i alt I alt Menn Kvinner gitt i alt SAMFERDSEL Maritime navigasjonsfag Maritime maskinistfag Sjøfartsfag elles Lufttrafikkfag Vegtrafikkfag Jernbanetrafikkfag Postale fag Telekommunikasjonsfag Transport og kommunikasjonsfag elles HELSEVERN Sjukepleiefag Tannpleiefag Barnepleiefag Vernepleiefag Apotekfag Terapeutiske fag Veterinærfag Helsevernfag elles JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE Jordbruksfag Gartneri- og hagebruksfag Skogbruksfag Fiskefag Uspesifiserte jordbruks-, skogbruks- og fiskefag TENESTEYTING OG FORSVAR Husstellfag Hotell- og restaurantfag Hygiene- og venleikspleiefag Vaktmeister- og reingjeringsfag Fotograffag Idretts- og ungdomsleiarutdanning Sivile overvakings- og tryggjingsfag Tenesteyting og forsvar elles ANDRE FAG UOPPGITT FAG

6 Tabell 4. Opplysningsorganisasjonar. Deltakarar etter fagfelt og organisasjon -Huma- Admini- Industri, All- niora strasjon, handment og økonomi, verk, Helse- Teneste- Organisasjon I alt fag- este- samfunns- naturvit- vern yting og Anna felt tikk vitskap skap og forsvar o jus teknikk / / / /85: Arbeidernes Opplysningsforbund Bygdefolkets Studieforbund Edruskapsrørslas Studieforbund Frikirkelig Studieråd Høyres Studieforbund Kristelig Folkepartis Studieforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Nasjonalforeningen for folkehelsen NIF og NITOS studieforbund Noregs Ungdomslag Norges Husflidslag Norges Husmorforbund Norges Idrettsforbund Norges Røde Kors Norges Sang- og Musikkråd Norsk Kristelig Studieråd Senterpartiets Studieforbund Sosialistisk Opplysningsforbund Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet Natur og miljø Venstres Opplysningsforbund Yrkesorganisasjonenes Studieforbund Andre organisasjonar , _

7 6 (SU nr. 29, 1987) ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSEN (AKU) 2. KVARTAL 1987 I 2. kvartal 1987 (uka mai) var det ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) personer i arbeidsstyrken, fordelt på sysselsatte og arbeidssøkere uten arbeidsinntekt. Arbeidssøkerne uten arbeidsinntekt utgjorde 1,8 prosent av arbeidsstyrken. I forhold til 2. kvartal 1986 økte tallet på sysselsatte med , mens tallet på arbeidssøkere var om lag uendret. AKU er en utvalgsundersøkelse, og tall fra AKU kan derfor ha store tilfeldige avvik fra det faktiske nivå. En må være særlig varsom med å tolke endringer i kvartalstallene. Arbeidsstyrken og utviklingen for grupper etter alder og kjønn Arbeidsstyrken økte med (1,9 prosent) fra 2. kvartal 1986 til 2. kvartal Den utgjør nå 71,5 prosent av befolkningen i alderen år, mot 70,7 prosent ett år tidligere. Regnet som gjennomsnitt av de tre siste kvartalene var det en økning i arbeidsstyrken på sammenlignet med samme periode ett år før. Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen har Okt særlig blant kvinner i alderen år og blant ungdom i alderen år. Denne tendensen har gjort seg gjeldende i lengre tid. I aldergruppa Ar økte tallet på sysselsatte med , mens tallet på arbeidssøkere gikk ned med En stor del av sysselsettingsøkningen gjelder skoleelever som arbeider deltid. Blant menn i alderen år økte sysselsettingen med 6 000, og tallet på arbeidssøkere økte med ,3 prosent av alle menn i denne aldersgruppa var med i arbeidsstyrken i 2. kvartal 1987, en svak nedgang fra samme kvartal året før. Blant kvinner i alderen år økte sysselsettingen med , mens tallet på arbeidssøkere var uendret. 80,1 prosent av alle kvinner i denne aldersgruppa var med i arbeidsstyrken i 2. kvartal 1987, mot 77,9 prosent ett år tidligere. I aldersgruppa år gikk sysselsettingen ned med 6 000, mens den økte med i aldersgruppa år. Sysselsetting og utførte timeverk Tallet på sysselsatte økte med eller 2,0 prosent fra 2. kvartal 1986 til 2. kvartal Til sammenligning var veksten i utførte timeverk pr. uke på 0,2 prosent. Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke gikk ned fra 36,6 til 35,7 timer i dette tidsrommet. Nedgangen i arbeidstid fra fjoråret skyldes for en stor del den generelle arbeidstidsforkortelsen som ble iverksatt fra årsskiftet. Antall sysselsatte med en arbeidstid på 40 timer og mer gikk ned med fra 4. kvartal 1986 til 1. kvartal Fra 1. til 2. kvartal 1987 var det en ytterligere nedgang på Fordelt på næring økte sysselsettingen mest innen bank- og finansieringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og innen offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Arbeidsløshet I 2. kvartal 1987 var det arbeidssøkere uten arbeidsinntekt, menn og kvinner. Arbeidssøkerne utgjorde 1,8 prosent av arbeidsstyrken. I forhold til samme kvartal året før har det bare wert mindre endringer i tallene. Om lag eller 21 prosent av arbeidssokerne i 2. kvartal 1987 hadde vært ledige i over et halvt år, om lag samme situasjon som ett år tidligere. Byråets tall for arbeidssøkere uten arbeidsinntekt på må ikke forveksles med Arbeidsdirektoratets tall for registrerte arbeidsløse, som ved utgangen av mai var

8 7 Tekniske noter om AKU-statistikken 1. Definisjon av sysselsatte. Det er et brudd i tidsserien for tallet på sysselsatte mellom 4. kvartal 1985 og 1. kvartal For at en familiearbeider skulle klassifiseres som sysselsatt i AKU, var det tidligere en betingelse at tallet på utførte arbeidstimer i referanseuka var 10 timer eller mer. Denne betingelsen gjelder ikke lenger, og alle familiearbeidere regnes som sysselsatte f.o.m. 1. kvartal I tråd med internasjonale anbefalinger har Byrået i 1987 gått over til å regne de vernepliktige som sysselsatte. Tallene for tidligere år er justert i samsvar med dette. 2. Estimeringsmetoden. AKU-estimatene er basert på enkel oppblåsning med etterstratifisering. Inndelingen i strata er basert både på personregisteret (grupper etter alder, kjønn og region) og på data om registrerte sysselsatte. 3. Usikkerhet i AKU. AKU er basert på opplysninger fra personer hvert kvartal. På bakgrunn av disse opplysningene beregnes tallet på sysselsatte, arbeidssøkere mv. for hele befolkningen i alderen år. Dette medfører at resultatene er noe usikre på grunn av tilfeldigheter og skjevheter ved utvalget. En del av svingningene i utviklingen ifølge AKU (se figur 1-6) skyldes utvalgsusikkerhet. Skjevheter ved utvalget kan også føre til at nivåtallene ligger for høyt eller for lavt. Dette vil ikke gå fram av figurene. Opplysninger om definisjoner, opplegg og gjennomføring av de norske arbeidskraftundersøkelsene er gitt i Arbeidsmarkedsstatistikk 1985 (NOS B 625).

9 8 Tabell 1. Personer år i arbeidsstyrken, utførte timeverk, registrerte arbeidsløse og personer i arbeidsmarkedstiltak Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Registrerte 2) I ar- Ar Kvartal Per- Arbeidsstyrken Sysselsatte Utførte Arbeidssøkere Ar- beidssoner Pro- Pro- I ar- ukeverkpro-1)nuir I alt sent I alt sent beid (37,5 t.) I alt sent / løse kedsår tiltak Argjennomsnitt , , , , , , , De siste 4 kvartaler , , , , , , , , , , , , , , , , , Endring fra året før ) (46) 72(58) De siste 4 kvartaler (42) 52(45) Kvartalstall , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Endring fra samme kvartal året før ) (43) 77(61) (72) 91(79) (32) 63(49) (37) 57(41) G ) Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken. 2) Arbeidsdirektoratets tall. Arsgjennomsnittet er basert på de 4 måneder som er med i AKU. 3) Tallene i parentes er endringstall for 1986 med samme definisjon som i 1985, jf. tekstdelen. Det samme gjelder for flere av de etterfølgende tabeller.

10 Tabell 2. Arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssøkere etter alder og kjønn og prosent 9 Ar Kvartal år Arbeidsstyrken Menn år Kvinner år år Sysselsatte Arbeidssøkere Menn år Kvinner år år Menn år Kvinner år Arsgjennomsnitt De siste 4 kvartaler Endring fra året før ' -4 De siste 4 kvartaler Prosent av befolkningen Prosent av arbeidsstyrken ,6 89,8 62,0 57,8 89,2 61,1 4,9 0,8 1, ,5 90,0 64,3 56,1 89,3 63,0 5,4 0,9 2, ,0 90,0 64,8 55,6 88,8 63,5 7,3 1,4 1, ,9 89,3 65,8 55,5 87,3 64,2 8,9 2,2 2, ,8 89,5 67,1 54,5 87,4 65,6 7,3 2,4 2, ,3 89,5 68,5 56,4 88,2 67,0 6,5 1,5 2, ,4 89,1 71,1 61,1 88,2 69,9 5,0 1,0 1,6 De siste 4 kvartaler. 65,2 89,2 72,0 61,7 88,2 70,8 3,5 1,0 1,1 Kvartalstall Endring fra samme kvartal året før

11 10 Tabell 3. Sysselsatte etter næring Ar Kvartal I alt Bygg og Vare- Forret- Offentlige Jordbruk Industri anlegg handel Transport flings-og private tjenester tjenester Nærin Arsgjennomsnitt De siste 4 kvartaler Endring fra Aret for (58) De siste 4 kvartaler. 52(45) Kvartalstall Endring fra samme kvartal året for (61) (79) (49) (41)

12 11 Tabell 4. Sysselsatte og utførte uklverk etter næring. Ar S,isselsatte Utførte ukeverl. ti 37,5 timer I alt Vare- Off. og I alt Vare- Off. og prod. Tjenester private prod. Tjenester private tjenester tjenester A rsgjennomsnitt Endring fra året før (58) Andel i prosent ,5 31,2 31, ,7 30,4 28, ,1 32,2 33, ,9 31,8 31, ,9 32,8 33, ,5 32,6 30,9 1) Tallene er korrigert for uoppgitt arbeidstid. Tabell 5. Sysselsatte og utførte ukeverk i Skjermede og konkurranseutsatte næringer ysse satte Ar Kvartal I alt Skjermede næringer itonicurranseutsatte næringer Arsgjennomsnitt Ut ørte ukeverk fi 37,5 timer 1) KonKur- I ait Skjermede ranseneeringer utsatte næringer Endring fra året før (58) Andel i prosent ,1 18, ,9 19, ,5 16, ,4 17, ,5 16, ,3 17,6 Kvartalstall B ) Tallene er ikke korrigert for uoppgitt arbeidstid.

13 12 Tabell 6. Sysselsatte, utførte ukeverk og arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus Endring fra samme çvartal ett år tidligere Arsgjennomsnitt Gj.sn. Gj.sn. de de siste siste kvar- 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv.?.kv. kvartaler taler 1000 Sysselsatte Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere MENN Sysselsatte Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere (41) (43) (-4) (-9) KVINNER Sysselsatte Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere Utførte ukeverk i alt (A 37 5 timer) i) Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere MENN Utførte ukeverk i alt (A 37,5 timer) Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere KVINNER Utførte ukever i alt (A 37,5 timer) Lønnstakere Selvstendige Familiearbeidere Timer pr. uke Gjennomsnittlig arbeidstid i alt.. 36,2 36,5 36,1 36,6 35,5 Lønnstakere... 35,5 35,9 35,5 35,6 35,0 Selvstendige... 44,8 45,5 45,0 48,1 44,1 Familiearbeidere. 30,6 26,3 25,3 28,8 22,4 MENN Gjennomsnittlig arbeidstid i alt 41,5 42,0 41,4 42,2 40,7 Lønnstakere... 40,6 41,2 40,6 41,2 40,2 Selvstendige... 47,4 48,3 48,0 50,9 46,7 Familiearbeidere. 31,3 27,6 27,9 27,5 24,7 KVINNER Gjennomsnittlig arbeidstid i alt.. 29,3 29,3 29,2 29,2 28,7 Lønnstakere... 29,1 29,4 29,3 28,8 28,9 Selvstendige... 32,8 33,2 32,4 36,4 31,6 Familiearbeidere. 30,3 25,8 24,0 29,4 21, ,7-0,2-0,5-0,9-0,5 34,9 0,1-0,5-0,7-0,4 46,6 0,2-0,4-1,5-0,6 25,9-4,4-1,3-2,9-2,9 41,0 0,0-0,7-1,2-0,6 39,9 0,0-0,5-1,3-0,6 50,1 0,6-0,4-0,8-0,2 27,7-3,8 1,4-0,2-0,9 28,9-0,3-0,2-0,3 0,3 28,9 0,0-0,2-0,1-0,1 34,1-2,2-1,4-2,3-2,0 24,8-5,0-2,9-4,6-4,2 1) Tallene er korrigert for uoppgitt arbeidstid.

14 13 Tabell 7. Personer, arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidssøkere etter alder og kjønn n ring ra samme kvartal ett år tidligere Arsgjennomsnitt Gjosn. ---GT.Tir. de siste kvar- 2.kv. 1.kv. taler 2.kv kv. 1.kv kv. de 3 siste kvartaler I alt år Arbeidsstyrken (37) Sysselsatte (41) Arbeidssøkere I alt år Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere I alt år Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere (6) Menn Ar Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere (6) Menn år Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere (2) (2) (1) (2) (2) (1) Kvinner Ar Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere Kvinner år Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere. (1) (1) (1) (1) (1) (1) I alt år Arbeidsstyrken Sysselsatte Arbeidssøkere. (0) (0) (1) - (1) (4) (45) 48(43) Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen år. 68,8 70,4 70,9 70,7 71,0 71, år. 44,5 50,2 52,2 50,4 47,1 52, år 73,7 76,0 75,9 76,9 76,0 76,5 Menn år. 94,5 94,2 94,2 94,7 94,1 94,3 ty år. 74,0 72,5 72,4 72,6 73,5 72,8 Kvinner år. 75,1 78,2 79,3 77,9 79,6 80,1 It år. 49,3 49,7 49,7 51,1 51,4 51, år. 13,3 12,9 13,5 13,0 16,3 14,4 Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken år. 2,6 2,0 2,0 1,9 2,4 1, år. 9,6 8,2 7,9 10,6 8,4 7, år. 4,9 3,4 4,0 2,5 5,6 3,3 Menn år. 1,6 1,1 1,4 0,8 1,4 1,1 TI55-66 år 1,0 1,0 0,6 1,3 1,2 0,5 Kvinner år. 2,5 1,8 1,7 1,6 1,9 1, år. 1,1 0,8 0,8 0,6 1,0 0, år. 1,0 1,0 1,5-0,6

15 Tabell 8. Personer etter arbeidsstyrkestatus, aktivitet og alder Endring fra samme kvartal ett år tidligere Arsgjennomsnitt Gj.sn. Gj.sn. de de siste siste kvar- 2.kv. 1.kv.- 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler taler Sysselsatte i alt (41) (43) Verneplikti I utdanninis Husarbeid Andre sysselsatte Arbeidssøkere i alt utdanning Husarbeid Andre Ikke i arbeidsstyrken I utdanning Husarbeid Arbeidsuføre/ var syke Pensjonister Andre I alt år Sysselsatte Av dette: 1) lutdanning I utdanning ellers Husarbeid (5) (3) (3) Andre (5) (7) (5) I alt år Sysselsatte Av dette- 1) lutdanning I utdanning ellers Husarbeid Andre I alt år Sysselsatte Av dette: 77 I husarbeid 1) Husarbeid ellers I utdanning Arbeidsuføre/ var syke Pensjonister (2) (3) (3) (3) (2) (2) Andre I alt år Sysselsatte Husarbeid Arbeidsufore/ var syke Pensjonister Andre 5 (4) (4) (5) (4) (3) I alt år Sysselsatte Husarbeid Arbeidsuføre/ var syke Pensjonister Andre (1) (1) (1) (1) (1) (1) ) Sysselsatte med utdanning/husarbeid som viktigste gjøremål.

16 15 Tabell 9. Sysselsatte etter næring n i ring ra samme EVIRTir ett år tidligere Gj.sn de 3 siste 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler Arsgjennomsnitt Gj.sn. de siste kvartaler 1-9 I alt, medregnet uoppgitt (41) (43) 1 JORDBRUK, SKOGBRUK, 161 FISKE OG FANGST Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Av dette: 38 Verkstedprodukter KRAFT- OG VANNFOR- SYNING BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJON Transport og lagring Post og telekommunikasjon BANK OG FINANSIERING, FORSIKRING, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Bank og finansiering Forsikring Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING Av dette: 91 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring Undervisning, helse- og andre sosialtjenester Av dette: 931 og 932 Undervisning og forskning Helsetjenester Sosiale tjenester Kulturell tjenesteyting Personlig tjenesteyting Uoppgitt (4) (3) 5 (4) (4)

17 Tabell 10. Utførte ukeverk (it 37,5 timer) etter næring Nr. Næring Arsgjennomsnitt Gj.sn. de siste kvartaler Endring fra samme kvartal ett år tidligere Gj.sn de 3 siste 2.kv. 1.kv.2.kv.. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvar - taler 1-9 I alt, korrigert for uoppgitt arbeidstid I alt, med oppgitt arbeidstid JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE OG FANGST Jordbruk Skogbruk (7) Fiske og fangst OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Av dette: 38 Verkstedprodukter KRAFT- OG VANNFOR- SYNING BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET VAREHANDEL, HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJON Transport og lagring Post og telekommunikasjon BANK OG FINANSIERING, FORSIKRING, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Bank og finansiering Forsikring Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting OFFENTLIG, SOSIAL OG PRIVAT TJENESTEYTING Av dette: 91 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring Undervisning, helse- og andre sosialtjenester Av dette: 931 og 932 Undervisning og forskning Helsetjenester Sosiale tjenester Kulturell tjenesteyting Personlig tjenesteyting Uoppgitt (3) (2) (1) (4) (1) (1)

18 17 Tabell 11. Sysselsatte i inntektsgivende arbeid etter kjønn, ekteskapelig status for kvinner og arbeidstid Arbeidstid, kjønn, ekteskapelig status -----ridring fra samme kvartal Ars- ett år tidligere gjennomsnitt Gj.sn. Grin. de de siste siste kvar- 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler taler I alt, medregnet uoppgitt timer timer timer timer timer og over Uoppgitt Gjennomsnittlig arbeidstid l) 36,2 36,5 36,1 36,6 35,5 35,7-0,2-0, ,5 Menn, i alt medregnet uoppgitt timer timer timer timer timer og over Uoppgitt ,5 Gjennomsnittlig arbeidstid 1) 42,0 41,4 42,2 40,7 41,0 0,0-0,7-1,2-0,6 Kvinner, i alt medregnet uoppgitt timer timer timer timer timer og over Uoppgitt (6) (6) 7 (3) (7) Gjennomsnittlig arbeidstid" 29,3 29,3 29,2 29,2 28,7 28,9-0,3-0,2-0,3-0,3 Gifte kvinner2), i alt medregnet uoppgitt timer timer timer timer timer og over Uoppgitt (3) (3) 4 (2) (5) (4) ) Gjennomsnittlig arbeidstid er beregnet på grunnlag av skjemaene med oppgitt arbeidstid. 2) Gifte kvinner omfatter også samboende.

19 18 Tabell 12. Sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær etter kjønn og ekteskaplig status Endring fra samme kvartal ett år tidligere Arsgjennomsnitt Gj sn. Gj.sn. de de siste siste kvar- 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler taler IALT Sysselsatte I arbeid Fraværende Sykdom Ferie Annet MENN I ALT Sysselsatte I arbeid Fraværende Sykdom Ferie Annet KVINNER I ALT Sysselsatte I arbeid Fraværende Sykdom Ferie Annet KVINNER GIFTE 1) Sysselsatte I arbeid Fraværende Sykdom Ferie Annet I prosent av sysselsatte Fravær i alt 8,2 8,7 8,4 8,2 7,8 7,7 Menn 6,5 6,8 6,4 6,5 5,5 6,1 Kvinner 10,4 11,1 10,9 10,4 10,6 9,7 Kvinner gifte 11,0 11,9 11,6 11,2 11,3 10,5 Sykefravær i alt 3,5 3,5 3,4 3,7 3,7 3,4 Menn 3,0 2,9 2,8 3,0 3,1 2,8 Kvinner 4,0 4,4 4,2 4,6 4,5 3,9 Kvinner gifte 4,1 4,5 4,3 4,7 4,9 3,7 Feriefravær i alt 1,7 2,3 2,3 1,4 1,5 1,5 Menn 1,7 2,1 2,2 1,4 1,1 1,7 Kvinner 1,8 2,4 2,4 1,5 2,0 1,4 Annet fravær i alt 3,0 2,9 2,7 3,1 2,6 2,8 Menn 1,8 1,8 1,5 2,1 1,4 1,6 Kvinner 4,5 4,3 4,3 4,3 4,1 4,4 1) Gifte kvinner omfatter også samboende.

20 19 Tabell 13. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter hovedsakelig virksomhet Endring fra samme kvartal Ars- ett år tidligere Hovedsakelig gjennomsnitt Gj.sn. Gj.sn, virksomhet de E de siste siste kvartaler 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler IALT Menn Kvinner Husarbeid hjemme Skolegang/studier Var ufrivillig permittert uten lønn/skal begynne i nytt arbeid innen 30 dager (5) (4) (5) (3) 8 (4) Annen virksomhet og uoppgitt Tabell 14. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter måte å søke på Måte å søke på Arsgjennomsnitt Gj.sn. de 4 siste kvartaler kv. -Endring fra samme kvartal ett år tidligere Gj.sn de 3 siste 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler IALT Kontaktet arbeidsformidlingen Av dette: Ufrivillig permittert uten lønn (4) (3) (3) (2) (5) (1) Annen måte og uoppgitt Til sammenlikning var tallet på registrerte arbeidsløse ved arbeidskontorene

21 20 Tabell 15. ArbeidssOkere uten arbeidsinntekt etter sokingens varighet. I alt og prosent Endring fra samme kvartal Ars- ett Ar tidligere gjennomsnitt Gj.sn. Gj.sn. de de siste siste kvar- 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler teer I alt, medregnet uoppgitt uker uker o uker 8 (5) (6) (3) uker (3) ) (1) (2) (1 (3) (2) o 1 0 o uker... OOOOO (4) (3) (3) (3) (3) (4) uker og over OOOOO (5) (3) (2) (3) (3) (2) Uoppgitt... (5) (3) (4) (2) (7) (4) Prosent 100 I alt, medregnet uoppgitt uker 5-13 uker OOOOO uker uker uker OOOOOO 53 uker og over Uoppgitt (12) (13) (9) (17) (13) (5) (3) (4) (3) (3) (5) (8) (6) (7) (7) (5) (6) (9) (6) (5) (8) (5) (6) (9) (6) (10) (4) (8) (13) Tabell 16. Ikke sysselsatte som i lopet av de siste 12 månedene har hatt inntektsgivende arbeid, etter viktigste grunn til at de sluttet i sitt forrige arbeid Endring fra samme kvartal Ars- ett år tidligere Grunnen til at gjennomsnitt Gj.sn. Gj.sn. de sluttet i de de 3 forrige arbeid siste siste kvar- 2.kv. 1.kv. 2.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. kvartaler taler I ALT, medregnet uoppgitt Sesongarbeid, kortvarig tidsbegrenset arbeid OOOOO Svangerskap, fødsel, inngåelse av ekteskap (7) Oppnådd pensjonsalder Videre utdanning OOOOO Svekket helse OOOOO Ble oppsagt, bedriften nedlagt. 8 7 (7) Annen grunn Uoppgitt (7) (2) (1) (3) (1) (0)

22 , Figur 1. Arbeidsstyrken, sysselsatte og ukeverk etter kjønn Arbeidsstyrken Sysselsatte Utførte ukeverk å 37,5 timer pr. uke inn MUM I alt INDIUM.. MIMS Ellt W OOP " a.,..,./.' "......_ , /... ' /.0''',, 0 0. 'I.' ,../0"..../."'""1" / Menn arm am...., Eamme so mom....i ammo Kvinner No WO. ti EMI. NSW& OMNI /..., in... amen "

23 Figur 2. Sysselsatte etter alder og kjønn * MENN AR KVINNER AR I ALT AR I ALT AR I ALT AR I J I

24 Figur 3. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt etter alder og kjønn MENN AR KVINNER AR I ALT AR I

25 24 Figur 4. Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen I ALT AR H MENN ÅR KVINNER AR r

26 Figur 5. ArbeidssOkere uten arbeidsinntekt, registrerte arbeidsløse og sysselsatte i arbeidsmarkedstiltak ArbeidssOkere uten arbeidsinntekt... Registrerte arbeidsløse Sysselsatte i arbeidsmarkedstiltak i Ii Ii i i

27 Figur 6. Sysselsatte etter næring Næring 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Næring 3. Industri I I I Næring 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Næring 7. Transport, lagring, post- og telekommunikasjoner Næring 5. Bygge- og anleggsvirksomhet Næring 8. Bank- og forsikringsvirksomhet osv Næring 1. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst w

28 2 (SU nr. 29, 1987) LØNNSSTATISTIKK FOR LOSSE- OG LASTEARBEIDERE I 1. KVARTAL 1987 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 14, 1987) Den gjennomsnittlige timefortjenesten for losse- og lastearbeidere, beregnet etter faktisk arbeidde timer pr. uke, var kr 98,74 i 1. kvartal Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i dette fortjenestetallet, men er beregnet særskilt og utgjorde kr. 1,36 pr. time. Fra 1. kvartal 1986 til 1. kvartal 1987 steg timefortjenesten med 19,2 prosent. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere i fastlønnshavner var 30,8 timer pr. uke i 1. kvartal 1987 og 31,8 timer pr. uke i 1. kvartal I fastlonnshavner vil timefortjenesten være påvirket av det varierende antall arbeidstimer i kvartalet. FastlØnnen dividert med et hoyt timetall gir lavere timefortjeneste enn ved færre antall arbeidstimer. Fra 1. januar 1987 ble den ordinære arbeidstid satt ned fra 40 timer til 37,5 timer pr. uke. I tabell 2 er beregnet en ukefortjeneste dividert med 37,5 timer i tillegg til den beregnede timefortjenesten. Fra 1. kvartal 1984 til og med 4. kvartal 1986 er denne fortjenesten regnet ut etter 40 timer pr. uke. Tabell 1. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittsfortjeneste og arbeidde timer. Alle havner Ar Kvartal Timefortjeneste Arbeidde Natt- Helgetimer arbeid dags- I alt inkl. Overtids- i alt timer tillegg tillegg Kroner t. Prosent ,99 8, ,0 6, ,33 9, ,9 6, ,95 10, ,1 6, ,11 11, ,6 7, ,58 12, ,8 7, kvartal 79,98 11, ,4 6,8 2. kvartal 76,81 12, ,5 7,4 3. kvartal 75,32 11, ,5 6,7 4. kvartal 80,04 12, ,0 7, kvartal 82,85 12, ,0 7,5 2. kvartal 83,26 12, ,0 7,4 3. kvartal 85,43 11, ,0 7,0 4. kvartal 90,95 13, ,9 6, kvartal 98,74 15, ,9 6,6

29 28 Tabell 2. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig Limefortjeneste og arbeidde timer i fastlønnshavner. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. 1. kvartal 1987 Fastlønnshavner J.e- Timefortjeneste Arbeidde timer snitt- regnet lig ar- for- I alt Over- beidde tjeneinkl. tids- I alt Dag- Natt- Helge- timer ste på til- til- arbeid arbeid dags- for grunnlegg legg arbeid faste lag av arb- 37,5 eidere time& pr. uke uke ' Kréner t. Prosent Timer Kroner Fastlønnshavner i alt 101,95 14, ,6 21,7 3,7 30,8 88,01 Halden 4, ,03 2, ,6 6,4-20,6 81,05 Sarpsborg ,24 4, ,0 14,0-32,4 84,85 Fredrikstad 129,35 30, ,3 31,7-25,7 94,55 Moss 98,95 15, ,6 37,4 1,0 33,0 107,98 Oslo81,45 7, ,4 15,2 1,4 36,0 78,80 Drammen 90,39 11, ,1 21,0 7,9 33,7 88,46 Skien 120,34 10, ,6 27,4-23,7 80,38 Porsgrunn 121,07 25, ,8 20,5 1,7 34,4 113,25 Kristiansand S 138,53 48, ,8 33,0 5,2 22,4 85,67 Sandnes ,17 14, ,3 30,9 5,8 30,2 86,72 Stavanger ,04 18, ,8 26,4 14,8 31,5 97,57 Bergen 104,23 17, ,1 21,2 5,7 30,2 92,32 Trondheim 102,93 8, ,7 20,7 2,6 30,1 84,34 1) Gjennomsnittlig timefortjeneste for faste arbeidere multiplisert med faktisk arbeidstid pr. uke dividert med 37,5 timer. Tabell 3. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer. Havner som ikke har fast lønn. 1. kvartal 1987 Over- Natt- Timefortjeneste tids- Ar- Ak- og tillegg beidde kord- helge- I alt Tid- Maskin- Akkord- pr. timer timer dagslønns- lossing arbeid time i alt timer arbeid Kroner t Prosent øvrige havner i alt 89,36 82,03 98,52 103,29 18, ,0 37,5 Østlandet 108,02 77,12 105,32 123,68 26, ,2 45,6 Sørlandet 88, , ,5 18,5 Vestlandet 102,87 93,52-149, ,6 56,0 Trøndelag 91,58 64,97 118,45 10,72* 7 48,7 17,9 Nord-Norge 82,54 82,11-84,48 17, ,0 38,7

30 29 (SU nr. 29, 1987) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. JUNI 1987 Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. juni 1987 viste en stigning på 0,6 prosent fra 15. mai. Indekstallene var henholdsvis 198,7 og 197,6 (1979 = 100). Fra 15. juni 1986 til 15. juni 1987 steg konsumprisindeksen med 8,9 prosent. I gjennomsnitt for forste halvår i år var indeksen 9,8 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indekstallet for konsumgruppen matvarer steg med 0,8 prosent fra mai til juni i At.. I samme tidsrom falt indeksen for klær og skotøy med 1,5 prosent. Indeksen for konsumgruppen bolig, lys og brensel viste en stigning på 1,0 prosent. For møbler og husholdningsartikler steg indekstallet med 0,3 prosent og for helsepleie med 0,1 prosent. Indeksen for reiser og transport viste en stigning på 0,4 prosent. For hver av de to konsumgruppene fritidssysler og utdanning og andre varer og tjenester steg indeksene med 1,1 prosent fra mai til juni i år. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Juni 1987 Mai juni 1987 Endring i prosent Juni juni 1987 Jan.-juni jan.-juni 1987 Totalindeks 198,7 0,6 8,9 9,8 Matvarer 207 0,8 7,1 9,2 Drikkevarer og tobakk ,0 12,1 Klær og skotøy 186-1,5 9,0 9,7 Bolig, lys og brensel ,0 7,7 6,9 MObler og husholdningsartikler 194 0,3 8,8 9,6 Helsepleie 186 0,1 6,3 6,4 Reiser og transport 196 0,4 12,0 14,1 Fritidssysler og utdanning 181 1,1 8,6 8,0 Andre varer og tjenester 215 1,1 7,7 9,9

31 Tabell 2. Varer og_ tjenester etter konsumgruppe 30 Vekt 0/00 Mai 1986 Juni 1986 Mai 1987 Juni 1987 Totalindeks 1 003,8 179,4 182,5 197,6 198,7 ~varer 187, Drikkevarer og tobakk 38, Klær og skotøy 79, Bolig, lys og brensel 199, Wtder og husholdningsartikler 84, Helsepleie 20, Reiser og transport 217, Fritidssysler og utdanning 103, Andre varer og tjenester 74, Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor_ Vekt 0/00 Mai 1986 Juni 1986 Mai 1987 Juni 1987 Totalindeks 1 003,8 179,4 182,5 197,6 1. Jordbruksvarer 110,8 184,2 188,9 205,0 1.1 Mindre bearbeidde 66,6 182,0 187,8 202,7 1.2 Mer bearbeidde 44,2 187,4 190,3 208,2 2. Fiskevarer 12,9 204,9 205,9 238,4 3. Andre norskproduserte konsumvarer 338,7 186,4 188,5 205,4 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser ,0 205,7 223,7 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 101,0 175,3 177,4 192,8 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 119,4 179,4 181,9 199,0 4. Importerte konsumvarer 227,8 161,0 166,0 179,4 4.1 Uten norsk konkurranse 132,0 165,3 173,3 185,7 4.2 Med norsk konkurranse 95,8 155,9 157,4 172,3 5. Husleie 116,3 171,2 172,4 181,0 6. Andre tjenester 197,3 189,7 192,0 208,7 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 53,2 181,7 184,0 200,0 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 144,1 193,4 195,8 212,9 198,7 206,2 204,5 208,5 240,7 205,8 224,2 193,4 199,2 179,8 186,8 171,6 183,0 211,0 205,5 213,9 Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen jrupeert etter næring = 100 Vekt 0/00 Mai 1986 Juni 1986 Mai 1987 Juni 1987 Totalindeks Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer Detaljh. med møbler og innbo Detaljh. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler Detaljh. med motorkj6retøyer og bensin Detaljh. ellers 610, , , , , , , ,

32 , 31 Konsumprisindeks = 100 Totalindeks Matvarer Klær og skotøy _ ' -- P / r ,... ''''' ,.. 0 6' ' O... #e d ' -) *% '' '. " d'. 4' 1985 d 1 4" ''' / '1 / 4. 6 i '.. O. is: e / / ii / / a ' :. FMAM'JJASONDJFM AMJJAS ONDJ FM AMJJ ASO ND ' Prosentvis endring fn tilsvarende maned året for Prosent Prosent FMAMJJ ASO DJ MAMJJA 0 D MAMJ

33 32 (SU nr. 29, 1987) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR JUN Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning - produsentprisindeksen - steg med 0,3 prosent fra mai til juni Fra juni 1986 til juni 1987 steg produsentprisindeksen med 3,4 prosent. I gjennomsnitt for de seks förste månedene i år var indeksen 3,0 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Produsentprisindeksen (prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning) 1981=100 Endring i prosent Vekt Juni 0/ Mai Jan.-juni Juni juni 1987 jan.-juni 1987 juni 1987 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 1000, ,3 3,0 3,4 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 161,4 83 1,1-17,2-13,8 Utvinning av råolje og naturgass 146,5 78 1,3-20,3-16,4 Bryting og utvinning av malm 6, ,7 3,1 4,1 INDUSTRI 751, ,2 5,7 5,6 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 183, ,1 8,8 6,6 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 27, ,5 7,4 6,7 Produksjon av trevarer 63, ,1 9,6 7,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 67, ,3 8,5 7,8 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 152, ,5-1,9 4,9 Produksjon av mineralske produkter 26, ,1 8,0 7,3 Produksjon av metaller 89, ,4 - -1,3 Produksjon av verkstedprodukter 136, ,2 7,3 5,7 KRAFTFORSYNING 87, ,1 8,7 8,0 Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift steg med 1,1 prosent. Den største økningen innen denne næringsgruppen - 1,3 prosent - står utvinning av råolje og naturgass for. Gjennomsnittlig pris på råolje - Brent Blend, Nordsjøens referanseolje - for levering i juni lå i underkant av 19 dollar pr. fat (om lag 130 kroner pr. fat).

34 33 Indeksen for industri steg med 0,2 prosent fra mai til juni. Fra juni 1986 til juni 1987 har indeksen steget med 5,6 prosent. Blant de sentrale næringsgrupper med hjemmemarkedsrettet produksjon viste produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer sterkest stigning med 0,5 prosent. For produksjon av neeringsmidler, drikkevarer og tobakk viste indeksen et fall på 0,1 prosent. De i hovedsak eksportrettede næringsgruppene; produksjon av metaller og produksjon ȧv kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter har Okt med henholdsvis 0,4 og 0,5 prosent. økningen for gruppen produksjon av metaller skyldes fremst økningen i verdensmarkedspriser og valutakursendringer. Når det gjelder produksjon av kjemiske produkter, mineralolje- kull-, gummi- og plastprodukter er det fremst produksjon av oljeprodukter som viser stor økning; dette bør ses i samsvar med økningen av råoljeprisen. Indeksen for kraftforsyning viste i juni et lite fall på 0,1 prosent. Fra juni 1986 til juni 1987 har indeksen steget med 8,0 prosent.

35 Produsentprisindeksen = Totalindeks Utvinning av råolje og naturgass Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter II Ili Ina 1 IV I1 I II I ii ii'uiiinniuiuun FI Ili til II it' I I 1 umla 1mu 1 i I il mi i 1 gm i 1 I ii um 1 im ii 1 el 1 1 uu iiiiiiiiiiuuiiiu Imo ii i i IhhhhhlhhhhhhhhhhhhhhhhhhIhhhhhhhhhI HhhlhhhhhhhhUhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhl hhhhhhhhhhhhlhhhhhhhhhhhhlhhlhhhhhhl Ihhhhhhhhhhhhhllhhlhhhhhhhhhhhhhhhhhl Ihhhhhhhhhhhhh hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhl Ihhhhhhhhhhhhhflhhhhhhhhhhhhhhhh hhhhl Ihhhhhhhhhhhhhfllhhlhhhhhhhhhhhhhhhhl Ihhhhhhhhhhhhhllhhhhhlhhhhhhhhhlhhhhl Ihhhhhhhhlhhhhflhhhlhhhhhlhhhhhhllhhl Ihhhhhhhhhhhhhh 1hflhhhhhhlhhhhhHhlhl IhhhhlhhlhhhhhhUllhhhlhlhhhhhhhlhhhl I I' ii I IhhhhhhhhhhhhhhhhhUhhhhhhhhhhhhhlhhl flhhhhhhhhhhhhhhhhih1hiihhhhhhhiu IhhhhhIIhhhhhhhhhhI!hhhhhhh IhhhlhlhhhhhhhhhhhhhhhlhhhUl,, ihhlhhi IhIhhI JF MAM JJA SON DJF MAN JJ ASO NDJF MA MJJ AS OND

36 35 (SU nr. 29, 1987) UTENRIKSHANDELEN MED VARER I JUNI OG JANUAR-JUNI FORELØPIGE TALL' Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen utenom skip og oljeplattformer viste for juni en innførsel på mill.kr, og en utførsel på mill.kr. Verdien av innførselen var 4 prosent høyere og verdien av utførselen 10 prosent høyere enn i juni I januar-juni 1987 var verdien av vareinnførselen mill.kr og verdien av vareutførselen mill.kr. Verdien av innførselen var omtrent lik og verdien av utførselen 8 prosent høyere enn i de samme seks måneder i Verdien av utført råolje og naturgass i januar-juni 1987 var på mill.kr. Dette var 3 prosent høyere verdi enn i de samme måneder i I januar-juni 1987 var det et innførselsoverskott på mill.kr, mot mill.kr i samme periode året før. Skip og oljeplattformer er da ikke regnet med. Dersom utførselen av råolje og naturgass også blir holdt utenfor, var det et innførselsoverskott i januar-juni 1987 på mill.kr. Det svarer til en nedgang på 10 prosent fra samme tidsrom året for. Sesongkorrigerte tall for perioden april-juni 1987 regnet utenom skip og oljeplattformer og for utførselen også utenom råolje og naturgass, viste en oppgang i importverdien på 3,7 prosent, og en oppgang i eksportverdien på 2,7 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill. kr Juni Endring Januar-juni Endring i pst i pst. 1. Innførsel uten skip og oljeplattformer , ,0 2. Utførsel uten skip og oljeplattformer , ,8 Av dette: Råolje og naturgass , ,9 3. Utførsel uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass , ,7 4. Innførselsoverskott uten skip og oljeplattformer (1-2) , ,0 5. Innførselsoverskott uten skip og oljeplattformer og uten utført råolje og naturgass (1-3) , ,4

37 36 (SU nr. 29, 1987) ENGROSPRISINDEKSEN FOR JUNI 1987 Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) steg med 0,2 prosent fra mai til juni Fra juni 1986 til juni 1987 steg engrosprisindeksen med 5,7 prosent. I gjennomsnitt for de seks forste månedene i år var indeksen 6,7 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i Fra mai til juni steg indeksen for gruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft med 1,0 prosent. Utviklingen de siste 12 måneder viser en stigning på 8,2 prosent. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands). 1981=100 Endring i prosent Vekt Juni 0/ Mai Jan.-juni Juni uni 1987an. -uni 1987 *uni 1987 Totalindeks 1000, ,2 6,7 5,7 210,0 Matvarer og levende dyr 148 0,1 Drikkevarer og tobakk 20,8 166 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 71, ,1 6,3 5,1 13renselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv. 180, ,0 3,4 8,2 Dyre- og plantefett, voks 3, ,2-2,0 Kjemikalier 66, ,2 5,6 4,2 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 178, ,2 7,4 5,7 Maskiner og transportmidler 159, ,1 9,2 5,4 Forskjellige ferdigvarer 107, ,1 8,2 6,9 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 252, ,2 7,8 6,4 Investering... 91, ,2 8,3 5,2 Vareinnsats i bygg og anlegg 104, ,1 9,4 7,2 6,3 11,3 4,2 9,6

38 37 Engrosprisindeksen = Totalindeks Matvarer Kjemikalier Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv. - Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer millimmulimmomummi immimmommummummi iummommomminummmo immulmmuimmommommr, IIIImmlommuummlimag moimummunamilmummilmi molummmommiconammmi Illsomomasomamommom / J FM AMJ JAS OND JFMA MJJ AS OND JFM AM JJA SOND

39 38 (SU nr. 29, 1987) PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL 2. KVARTAL 1987 Statistisk Sentralbyrås prisindeks for engroshandel steg med 1,0 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal Indekstallene (3. kvartal 1985 = 100) var henholdsvis 112,4 og 113,5. Engroshandel med beklednings- og tekstilvarer viste størst stigning med 2,5 prosent, mens det var en nedgang på 3,7 prosent i gruppen for brensel og drivstoff. Fra 2. kvartal 1986 til 2. kvartal 1987 steg prisindeks for engroshandel med 8,1 prosent. I denne perioden var det gruppen for engroshandel med motorkjøretøyer som viste størst stigning med 14,1 prosent, mens brensel og drivstoff viste minst stigning med 0,2 prosent. PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL (3. kvartal 1985 = 100) Endring i prosent 2.kv. lekv. 2.kv. 2.kv.86-1.kv kv.87 2.kv.87 8,1 Engroshandel i alt 105,0 112,4 113,5 1,0 Engroshandel med konsumvaret. 109,3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 110,3 Engroshandel med kolonialvarer 107,8 Engroshandel med bekledningsog tekstilvarer 105,7 Engroshandel med møbler og innbo 108,6 Engroshandel med konsumvarer ellers 106,8 Engroshandel med produksjonsmidler 106,6 Engroshandel med råvarer 103,1 Engroshandel med jernvarer og bygninsartikler 107,5 Engroshandel med maskiner og utstyr 108,9 117,4 119,1 117,6 119,3 111,6 111,0 117,6 120,5 115,9 116,6 117,2 119,6 115,6 117,1 109,3 110,4 118,8 120,8 118,4 120,1 9,0 1,4 8,2 1,4 3,0-0,5 14,0 2,5 7,4 0,6 12,0 2,0 9,8 1,3 7,1 1,0 12,4 1,7 10,3 1,4 Engrohandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff 96,3 101,6 100,9 Engroshandel med motorkjøretøyer 111,7 125,4 127,5 Engroshandel med brensel og drivstoff 84,7 88,2 84,9 4,8-0,7 14,1 1,7 0,2-3,7

40 39 (SU nr. 29, 1987) KONJUNKTURBAROMETERET FOR BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI VED UTGANGEN -AV 2. KVARTAL 1987 Statistisk Sentralbyrås konjunkturbarometer viser at konjunkturutviklingen i 2. kvartal 1987 ble noe svakere enn ventet ett kvartal tidligere. Industriens ledere venter ingen vesentlig endring i konjunktursituasjonenen i 3. kvartal. Ordretilgangen ble i 2. kvartal 1987 noe svakere enn ventet. For 3. kvartal venter 21 prosent av foretakene høyere ordretilgang fra eksportmarkedet enn i 2. kvartal, mens 12 prosent venter lavere ordretilgang. For hjemmemarkedet er de tilsvarende tallene 22 prosent og 18 prosent. For 2. kvartal 1987 oppgav 13 prosent av foretakene at de hadde lavere sysselsetting enn i kvartalet før, mens like mange oppgav høyere sysselsetting. 15 prosent av foretakene venter lavere sysselsetting i 3. kvartal enn i 2. kvartal, og 11 prosent venter høyere. Av foretakene svarte 18 prosent at de venter høyere produksjon i 3. kvartal enn i 2. kvartal, mens 24 prosent venter lavere produksjon. Erfaringene tyder imidlertid på at en del foretak har vansker med å korrigere for normale sesongvariasjoner ved besvarelse av spørsmål om totalt produksjonsvolum, ordreutvikling, generell konjunkturutvikling, sysselsetting mv. Foretakenes svar gir derfor muligens et noe for positivt bilde av utviklingen i 2. kvartal. Forventningene til utviklingen i 3. kvartal kan dermed være noe for pessimistiske. Generell bedømmelse av utsikte for foretaket for kommende kvartal i forhold til situasjonen i inneværende kvartal. Prosent - ' Bedre Uendret Dårligere (1) (2) (3) Nettotall Uoppgitt (1-3) (4) Ved utgangen av 1. kvartal Ved utgangen av 2. kvartal Ved utgangen av 1. kvartal Ved utgangen av 2. kvartal ) Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med foretakenes sysselsetting.

41 40 Konjunkturbarometer. Tabell 1. Faktisk og forventet utvikling. Bergverksdrift og industri. Prosent. Næring 1. Total produksjonsvolum 2. Gjennomsnittlig sysselsetting 3. Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting 4. Ordretilgang fra hjemmmemarkedet 5. Ordretilgang fra eksportmarkedet 6. Samlet ordrebeholdning ved utgangen av kvartalet 10. Lagerbeholdninger av råvarer, materialer, halvfabrikata og deler m.v ved utgangen av kvart Lagerbeholdninger av egne produkter bestemt for salg ved utgangen av kvartalet 12/13 Priser på foretakets produkter ved salg 12. Til hjemmemarkedet 13. Til eksport Forventet utvikling fra Faktisk utvikling fra Forventet utvikling fra 1. kv til 2. kv kv til 2. kv kv til 3. kv Større Mindre Irrel Større Mindre Irrel Større Mindre Irrel - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - Høyere ret Lavere i alt Uoppg Høyere ret Lavere i alt Uoppg Høyere ret Lavere i alt Uoppg Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med foretakenes sysselsetting Konjunkturbarometer. Tabell 2. Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet. Bergverksdrift og industri. Prosent Utgangen av 1. kvartal 1987 Utgangen av 2. kvartal 1987 Spørsmål Bedre/ forholds- Uendret/ Darvis store/ passe/ ligere/ for store/ ingen for små ja/opp endring nei/ned Bedre/ forholds- Uendret/ DArvis store passe/ ligere/ Netto- Irrel./ for store/ ingen for små/ Netto- Irrel./ tall uoppgitt ja/opp endring nei/ned tall uoppgitt 14 Hvordan bedømmer de generelt for foretaket utsiktene for kommende kvartal i forhold til situasjonen i inneverende kvartal 17 Hvordan bedømmer de størrelsen av ordrebeholdningene i forhold til nåværende produksjonsomfang 18 Hvordan bedømmer de lagerbeholdningene av råvarer, materialer, halvfabrikata m.v. i forhold til produksjonsomfanget 19 Hvordan bedømmer de lagerbeholdningene av egne produkter i forhold til omsetningen 20 Overveier foretaket A endre sine vedtatte planer for investering i realkapital Resultatene er beregnet ved à veie hvert svar med foretakenes sysselsetting

42 Konjunkturba-ometer. Tabell 3. Faktorer som begrenset / vil begrense produksjonen. Bergverksdrift og industri. Prosent 41 1.kv kv kv kv Hvilken av disse faktorer - om noen spesielt - var det som begrenset produksjonen i inneværende kvartal Hvilken av disse faktorer - om noen spesielt - ventes A ville begrense produksjonen i kommende kvartal Hvilken av disse faktorer - om noen spesielt - var det som begrenset produksjonen i inneværende kvartal Hvilken av disse faktorer - om noen spesielt - ventes å villebegrense produksjonen i kommende kvartal 01 Mangel på ordre/salg Store lagerbeholdninger av egne produkter o o 2 03 Konkurranse fra andre norske produkter Konkurranse fra importvarer o 0 05 Lave priser/høye kostnader/ liten lønnsomhet Kombinasjon av faktorene Mangel på faglært arbeidskraft Mangel på arbeidskraft ellers Mangel på råstoff Kraftmangel Prod.kapasitet i foretaket Kombinasjon av faktorene Finansieringsvansker Andre faktorer Ingen spesielle faktorer Kombinasjon av faktorene nevnt ovenfor Uoppgitt Resultatene er beregnet ved å veie hvert svar med foretakenes sysselsetting

43 Konjunkturbarometer. Tabell 4. Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet. Prosent. (Spm. 14) Hvordan bedommer de generelt for foret. utsiktene for kommende kvart. i forh. til situasj. i innevær. kvart. 42 Utgangen av 1. kvartal 1987 Utgangen av 2. kvartal 1987 Næring Dår- Netto- Bedre Uendret ligere tall Irrel./ uoppgitt Bedre Dår- Netto- Irrel./ Uendret ligere tall uoppgitt 2,3 Bergverksdrift og industri Bergverksdrift 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers Industri 31 Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer. 32 Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer. 321 Prod. av tekstilvarer 322 Prod av klær, unntatt skotoy 33 Prod. av trevarer 34 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 341 Treforedling 342 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet 35 Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gummi-, og plastprodukter 351 Prod. av kjemiske råvarer 36 Prod. av mineralske prod Prod. av metaller 371 Prod. av jern, stål, og ferrolegeringer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller 38 Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer 382 Prod. av maskiner 383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Prod. av transportmidler 39 Industriproduksjon ellers _1 _ Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med foretakenes sysselsetting

44 - - - Konjunkturbarometer. Tabell 5. Faktisk og forventet utvikling (Spm. 2) i ujennomsnittlig sysselsetting. Prosent. 43 Forventet utvikling fra Faktisk utvikling fra Forventet utvikling fra 1. kv til 2. kv kv til 2. kv kv til 3. kv Næring Større Mindre Irrel Større Mindre Irrel Større Mindre Irrel - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - Høyere ret Lavere i alt Uoppg Høyere ret Lavere i alt Uoppg Høyere ret Lavere i alt Uoppg 2,3 Bergverksdrift og industri Bergverksdrift Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri 31 Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer 321 Prod. av tekstilvarer 322 Prod av klær, unntatt skotøy 33 Prod. av trevarer 34 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 341 Treforedling 342 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet ' Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gummi-, og plastprodukter 351 Prod. av kjemiske ravarer 36 Prod. av mineralske prod Prod. av metaller 371 Prod. av jern, stal, og ferrolegeringer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller _ _ Prod. av verkstedprodukter. 381 Prod. av metallvarer 382 Prod. av maskiner 383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med foretakenes sysselsetting

45 Konjunkturbarometer. Tabell 6. Faktisk og forventet utvikling (Spm. 1) i produksjonsvolumet. Prosent. 44 Forventet utvikling fra Faktisk utvikling fra Forventet utvikling fra 1. kv til 2. kv kv til 2. kv kv til 3. kv Næring Større Mindre Irrel Større Mindre Irre] Større Mindre Irrel - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - - Uend- - Netto - Høyere ret Lavere i alt Uoppg Høyere ret Laver,, i alt Uoppg Høyere ret Lavere i alt Uoppg 2,3 Bergverksdrift og industri Bergverksdrift Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer 321 Prod. av tekstilvarer 322 Prod av klær, unntatt skotøy 33 Prod. av trevarer 34 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 341 Treforedling 342 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet 35 Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gummi-, og plastprodukter 351 Prod, av kjemiske råvarer 36 Prod. av mineralske prod Prod. av metaller 371 Prod. av jern, stål, og ferrolegeringer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller 38 Prod. av verkstedprodukter. 381 Prod. av metallvarer 382 Prod. av maskiner 383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Prod. av transportmidler 39 Industriproduksjon ellers Resultatene er beregnet ved a veie hvert svar med foretakenes sysselsetting

46 Konjunkturbarometer. Tabell 7. Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet. Prosent. (spm. 15) Hvilken kapasitetsutnyttingsgrad innebærer nåværende produksjonsnivâ 45 Næring 2. kvartal 1987 Under pst. Irrel./ pst. pst. pst. pst. og over uoppgitt 2,3 Bergverksdrift og industri Bergverksdrift Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av tekstil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod av klær, unntatt skotøy Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gummi-, og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av mineralske prod Prod. av metaller Prod. av jern, stål, og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektriske apparater og materiell Prod. av transportmidler Industriproduksjon ellers Resultatene er beregnet ved A veie hvert svar med foretakenes sysselsetting.

47 46 Figur 1. Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet. Generell bedømmelse av utsiktene for foretaket for kommende kvartal i forhold til situasjonen i inneværende kvartal Bedre utvikling Skravert felt viser nettotall Andel av foretakene d AM!, Dårligere kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. utvikling Figur 2. Forventet og faktisk utvikling. Totalt produksjonsvolum Høyere produksjonsvolum Andel av foretakene Skravert felt viser nettotall Kolonne 1: Forventet utvikling Kolonne 2: Faktisk utvikling Lavere produk- kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. sjonsvolum

48 47 Figur 3. Forventet og faktisk utvikling. Gjennomsnittlig sysselsetting HOyere sysselsetting Skravert felt viser nettotall Kolonne 1: Forventet utvikling Kolonne 2: Faktisk utvikling Andel av foretakene Lavere sysselsetting kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. kv.kv Figur 4. Situasjonsvurdering ved utgangen av kvartalet. Størrelsen av ordrebeholdningen i forhold til nåværende produksjonsomfang Skravert felt viser nettotall For store ordrebeholdninger Andel av foretakene /./ For små ordrebe- kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. Ry. kv. kv. holdninger

49 48 Figur 5. Forventet og faktisk utvikling. Ordretilgang fra hjemmemarkedet 50 Skravert felt viser r-ittotall Kolonne 1: Forventet utvikling Kolonne 2: Faktisk utvikling Andel av foretakene HOyere ordretilgang Lavere, kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv.kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv.kv. kv. kv. kv. kv.kv. ordretilgang Figur 6. Forventet og faktisk utvikling. Ordretilgang fra eksportmarkedet Nyere ordretilgang 50 - Skravert felt viser nettotall Kolonne 1: Forventet utvikling Kolonne 2: Faktisk utvikling Andel av foretakene Lavere kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv.kv. ordretilgang

50 49 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 6, 1987 Tallene er mottatt i tiden 6/7-10/7 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. S ve rige (tabell 87) Produksjonsindeks, industri. Kol. B Mars 111 " B April 113 S torbritannia (tabell 88) Produksjon a) Produksjonsindeks, industri. Kol. C.a April 108 (108) Reuter's råvareindeks, uketall 29/6-3/7 94 (93) U S A (tabell 92) Moody's råvareindeks, uketall 29/6-3/7 81 (80)

51 50 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JUNI OG JULI 1987 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper Sidetall 112 (NOS B; 684) 45 kr Regnskapsstatistikk 1985 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Sidetall 170 (NOS B; 676) 50 kr Regnskapsstatistikk 1985 Engroshandel Sidetall 114 (NOS B; 675) 45 kr Regnskapsstatistikk 1985 Detaljhandel Sidetall 84 (NOS B; 688) 40 kr Inntektsstatistikk 1984 Sidetall 141 (NOS B; 678) 50 kr Helsestatistikk 1985 Sidetall 138 (NOS B; 681) 45 kr Sosialstatistikk 1985 Sidetall 78 (NOS B; 685) 40 kr Varehandelsstatistikk 1985 Sidetall 81 (NOS B; 695) 40 kr Byggearealstatistikk 1986 Sidetall 72 (NOS B; 697) 40 kr Forbruksundersøkelse Sidetall 239 (NOS B; 674) 60 kr Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1986 Sidetall 53 (NOS B; 698) 30 kr Lønnsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1986 Sidetall 46 (NOS B; 696) 30 kr I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Holdninger til utviklingshjelp 1986 Sidetall 73 (RAPP; 87/6) 40 kr VAR Statistikk for vannforsyning, avløp og renovasjon Analyse av VAR-data Hefte III Sidetall 67 (RAPP; 87/7) 40 kr Energisubstitusjon og virkningsgrader i MSG Sidetall 41 (RAPP; 87/9) 30 kr Et økonomisk-demografisk modellsystem for regional analyse Sidetall 58 (RAPP; 87/10) 30 kr BYRAETS UKE- OG MANEDSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for Byråets uke- og månedspublikasjoner er for året 1987 fastsatt til: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte kr Statistisk månedshefte tt Månedsstatistikk over utenrikshandelen Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall It økonomiske analyser,, Nye distriktstall (pr. fylke) f? Kvartalsvis byggearealstatistikk t,

52 PRIS PR. AR KR 300,00 PRIS PR. HEFTE KR 15,00 SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE 0 GENERELLE EMNER 3 SOSIOOKONOMISKE EMNER 30 Generelle sosioøkonomiske emner 00 Generelle emner, nasjonalt 31 Folketellinger 01 Generelle emner, regionalt 32 Arbeidskraft 09 Andre generelle emner 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 1 NATURRESSURSER OG NATURMILJØ36 Boliger og boforhold 10 Ressurs- og miljøregnskap og 39 Andre sosioøkonomiske emner andre generelle ressurs- og miljøemner 11 Areal 12 Energi 13 Luft 14 Vann 15 Mineraler 16 Skog og planteliv 17 Dyreliv 18 Naturmiljø - levekår og økonomi 19 Andre ressurs- og miljøemner 4 NÆRINGSØKONOMISKE EMNER 40 Generelle næringsøkonomiske emner 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 43 Bygge- og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre næringsøkonomiske emner 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 20 Generelle sosiodemografiske emner 21 Befolkning 22 Helseforhold og helsetjeneste 23 Utdanning og skolevesen 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 25 Sosiale forhold og sosialvesen 26 Rettsforhold og rettsvesen 27 Levekår ellers 29 Andre sosiodemografiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 50 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner 51 Offentlig forvaltning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 53 Konjunkturer 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 60 Generelle samfunnsorganisatoriske emner 61 Administrative emner 62 Politiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten0 Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien ISSN