Norge, Skandinavia og Tyskland. Om forestilte fellesskap og skiller som forener

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge, Skandinavia og Tyskland. Om forestilte fellesskap og skiller som forener"

Transkript

1 Norge, Skandinavia og Tyskland. Om forestilte fellesskap og skiller som forener Er det behov for å nyskrive historien? KJETIL JAKOBSEN KJETIL JAKOBSEN är Henrik Steffens professor vid Nordeuropa Institutet på Humboldtuniversitetet i Berlin. Han forskar bl a på kosmopolitismens och globaliseringens idéhistoria. Norge i farger 1910, Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv och Verdensborgerskapets idéhistorie är några av Jakobsens senaste publikationer/böcker. Jeg er bedt om å kommentere det særegne forholdet mellom Norge, Norden og Tyskland i et kulturelt og historisk perspektiv: Er det behov for å nyskrive historien? Svaret er at historien alltid må revurderes og reformuleres. Historiens råmateriale er uendelig rikt, man må gjøre et utvalg og skjære til, med utgangspunkt i sin tids anliggender og erfaringer og kulturvitenskapelige nivå. Siden historie ble et fag, har få ting forandret seg mer enn forholdet til Tyskland. Utgangspunktet i denne artikkelen vil være en diskusjon om Norge, Norden og Tyskland, med vekt på hvor ulikt de tre skandinaviske landenes forhold til Tyskland har vært, og hvordan dette helt opp til våre dager har vært en utfordring i det nordiske samarbeidet. Deretter vil jeg gå mer i detalj på det norske forholdet til Tyskland, snakke om konstruksjonen av norsk nasjonal identitet i det 19. århundret og tyske modellers rolle i denne. Til slutt tar jeg for meg hjørnesteinen i den nordiske fellesidentiteten, nemlig velferdsstaten; hvordan den skandinaviske modellen ble influert av tyske forbilder, men også avviker fra denne og tjener som modell i enkelte tyske debatter. Kort sammenlikning Forskjellen i forholdet til Tyskland var lenge hovedproblemet for det nordiske samarbeidet. Danmark hadde i utgangspunktet et tett forhold til Tyskland. Danmarks konge hørte, i egenskap av hertug av Schleswig-Holstein, til de tysk-romerske kürfyrster, fyrstene som kåret eller valgte keiseren. Danmark ble i perioder regjert på tysk og av tyske statsmenn. Den filmaktuelle dr. Struensee er bare et eksempel blant flere. I Schleswig bodde dansk- og tysktalende om hverandre. Med nasjonalismens framvekst i begge land, blir dette forholdet vanskelig. Danmarks forhold til Tyskland på 1800-tallet er litt som filosofen Søren Kierkegaards forhold til filosofen Friedrich Hegel. Det er en overveldende innflytelse som man etter beste evne prøver å avgrense seg fra. Fra 1848 er den dansk-tyske grensen i flyt gjennom to dansk-tyske kriger og to verdenskriger, inntil man i 1955 kommer til enighet om å respektere grensa som ble trukket opp av Folkeforbundet etter folkeavstemninger i København-Bonn-erklæringene av 1955 sikrer også rettighetene til den dansktalende minoriteten i Tyskland og den tysktalende minoriteten i Danmark. 131

2 Sverige og Tyskland har naturligvis også en lang felles historie. I stormaktstiden hadde Sverige store besittelser i det nåværende Tyskland. Likevel har ikke Sverige i utgangspunktet et så symbiotisk kulturelt og politisk forhold til Tyskland som Danmark har. Fra Gustav Wasa til Gustav den III levde det svenske monarkiet på franske subsidier. Den sterke svenske militærmakten var en viktig brikke i Frankrikes spill for å holde Tyskland delt og svekket. Vitenskapsmenn som Anders Celsius og Carl von Linné ble berømte i Paris, mens franske arkitekter og byplanleggere ga Stockholm det, i nordisk sammenheng uvanlige, preget av fransk stil, smak og eleganse som byen fortsatt har. I tråd med den flere hundre år gamle alliansen valgte den svenske eliten i 1810 en fransk tronfølger, nemlig marskalk Bernadotte. Den dyktige militærstrategen Bernadotte kikket på kartet og fant at det var mer fornuft i å vinne Norge fra Napoleons alliert Danmark enn å prøve å ta tilbake et Finnland som man i lengden uansett vanskelig ville kunne forsvare mot Russland. Sveriges sikkerhetspolitiske bekymring gjaldt stadig Russland, og etter som Tyskland ble samlet og dets makt vokste, ble Tysk land en stadig viktigere partner. Under de to verdenskrigene hevdet Sverige sin nøytralitet med en iver som grenset mot tyskvennlighet, og som i ettertid er blitt mye diskutert. Grunnen til det er at den 9. april 1940 i Norge i særlig grad representerte et brudd. Danmark ble også hærtatt og okkupert. Men at Tyskland var The other aspect about developing and maintaining German- Nordic relations is that there are several Germanys. The northern part of the country has a different relation to the Nordic countries than for example the southern parts. Maybe we should try to strengthen these ties in the south as well! (Berlin) Hørt under Norden-Tyskland konferensserien: Läs mer på en trussel var ikke noe nytt for danskene. Etter 1945 kunne danskene snart gjenoppta mye av sitt tradisjonelle forhold til Tyskland; en sterk kulturell interesse og vilje til å lære, en pragmatisk og løsningsorientert interesse i samhandel, kombinert med dyp skepsis til alt som lukter av tysk maktpolitikk. Sverige ble ikke hærtatt og okkupert og har kunnet videreføre sitt tradisjonelt gode forhold til Tyskland, forsøksvis til begge de to tyske stater. I Norge var okkupasjonen derimot en erfaring som snudde opp ned på det meste. Norge hadde tette bånd til Tyskland, fremfor av kulturell, religiøs og økonomisk art. Hansabyen Bergen var Norges største by, helt fram til midten av 1800-tallet. Etter 1814 overtok og videreførte embetsmannsstaten de nære forbindelsene til Tyskland som var innlært i dansketida, og det uten å gjøre danskenes negative erfaringer. Mye i det dansk-norske embetsverket og dets kultur fortsatte nokså uendret etter selvstendigheten 1814, så også forholdet til Tyskland, og her uten noen ødeleggende grensestrid. Fram til 1950 var tysk det helt dominerende fremmedspråket i norsk skole. Norske forskere publiserte i stor grad på dette språket. I det 19 århundret gikk 50 % av norske universitetsansattes utenlandsopphold til Tyskland. Den andre halvparten gikk til verden forøvrig. Den store norske handelsflåten gjorde England til en viktig kommersiell partner og etter 1905 til den viktigste partneren i stormaktspolitikken, men de viktigste kulturelle båndene gikk til Tyskland. Arbeiderbevegelsen hentet forbildene i Tyskland, mens borgerskapet dyrket tysk språk og kultur. Selv etter nazistenes maktovertakelse i 1933 hadde nordmenn flest et grunnfestet positivt syn på Tyskland. Deler av arbeiderbevegelsen forsto på 1930-tallet noe av den sanne karakteren til redselsregimet i Berlin, men den gjengse holdningen til Hitler-Tyskland var preget av naivitet. Overfallet den 9. april og den påfølgende okkupasjonen ble opplevd som et uforståelig og grufullt svik fra det man trudde var en venn. Norge hadde pleiet et nært og hva skal man si platonisk vennskap, og ble uten varsel utsatt for et vedvarende overgrep. Okkupasjonen var mild sammenliknet med hva som utspant seg i okkuperte deler av Sovjetunionen eller Jugoslavia, men for nordmenn, som i generasjoner hadde levd i en stabil og fredelig rettsstat, var okkupasjonen, med sine fangeleirer og summariske justis, en opp levelse som ikke ble glemt. Undersøkelser som tysk utenrikstjeneste fikk utført etter krigen viste at Tysklandsskepsisen var sterkere i Norge enn i andre europeiske land og holdt seg lenger. Den bidro kanskje avgjørende til motstandernes knepne seier ved folkeavstemningen om EU-medlemskap i Arven fra Herder. Staten, folkeligheten og morsmålet Delvis som følge av stormaktspolitikkens tilfeldigheter ble Norge fra 1814 igjen en egen stat, i en løs personalunion med Sverge. Perioden fram til bruddet med Sverige er nasjonsbyggingens tid i Norge. Nasjonale institusjoner og en nasjonal selvforståelse ble konstruert ved hjelp av utenlandske modeller. I nasjonalismeforskningen skiller man normalt mellom to hovedmodeller for nasjonal identitet, den statsborgerlige knyttet til navn som Jean Jacques Rousseau og Ernst Renan, versus kulturnasjonalismen assosiert til J.G. Herders og G. Fichtes teorier. I den første tradisjonen knyttes nasjonsoppfatningen til det å være borger og delta i det offentlige livet. Renan kalte med en berømt formulering nasjonen for «en daglig folkeavstemning.» Renans fyndord antyder at spørsmålet om deltakelse i nasjonen rommer et element av fritt valg. Finner man seg ikke til rette, kan man flytte eller trekke seg ut av deltakerdemokratiet og inn i det private. Tilhørigheter som ikke står på spill i denne daglige folkeavstemmingen, men som sees på som overtatt fra fortida, slik som religionen, blir i den statsborgerlige forståelsen noe som i mindre grad angår det sekulære borgerlivet. Som alle store ideer har den herderske nasjonstanken en konkret historisk kontekst. Den ble til i

3 foto: Torgrim Rath Olsen Tysk-norske glimt Hansabyen Bergen, en tysk bosetting; Merkel og Stoltenberg, god personlig kjemi; Union hotell på Sunnøre, besøk av keiser Wilhelm 17 sommere; Jugendbyen Ålesund, tysk hjelp til gjenoppbygging etter bybrannen i Norsk-tyske glimt Kielerfergen, en hovedvei mellom Norge og Tyskland; Henrik Ibsen, fikk sitt gjennombrudd i Berlin; vikingtiden, felles fascinasjon; Linjeakevitt, felles smak; isbjørn i Arktis, pirrer mange tyskere.

4 kamp mot adel og mot fyrstehoff som langt på vei hadde valgt fransk kultur og språk. Tankemodellen er skapt for å muliggjøre tysk samling, men den første staten og kulturen som formes etter herderske prinsipper er kanskje ikke Tyskland, men Norge. Personlig og nasjonal identitet ble knyttet sammen gjennom begrepet om «morsmålet». Mennesket kommer til seg selv i møte med morsmålsdiktningen. Sjelen snakker morsmål og den som ikke skriver og snakker morsmålet taper sin sjel. I opposisjon til adelskulturen løfter man fram tysk folkekultur som kilde til nasjonal stolthet. «Folk» blir hos Herder et polemisk begrep som virker avgrensede i forhold til en internasjonalisert elitekultur, samtidig som det kan virke nasjonalt samlende. Det herderske programmet om å samle og utvinne det verdifulle i folkets egen diktning og sang virkeliggjøres av brødrene Grimm, Clemens Brentano, Achim von Arnim og andre. Den nasjonale identiteten blir kulturell og knyttes til språk og til naturopplevelse. Disse tyske romantiske ideene om språk, natur og nasjon nådde Danmark med Henrik Steffens forelesninger ved universitetet i København i Til Norge kom de romantiske ideene først en generasjon seinere. Sammenknytningen av språk og nasjonalitet er ikke selvinnlysende i Noen Først hos Henrik Wergeland, på tallet, begynner eksperimentet med å fornorske dansken. bevissthet om at språkfellesskapet med Danmark var problematisk lar seg ikke etterspore hos slekten av Først hos Henrik Wergeland, på 1830-tallet, begynner eksperimentet med å fornorske dansken. Den norske selvstendigheten begynner i politisk, snarere enn i kulturell identitet. Når kulturnasjonalismen melder seg rundt midten av 1800-tallet, er nasjonalfølelsen allerede tungt forankret i forfatningspatriotisme og det i datidas mest demokratiske grunnlov. Herder var på det politiske området opplysningsmann og tilhenger av den franske revolusjonens ideer. I Norge legger kulturnasjonalismen seg opp på og overstyrer en allerede eksisterende statsborgerlig rousseausk selvforståelse. Kampen for folkekultur og folkestyre går i hovedsak hånd i hånd. Nasjonalromantikken får sitt gjennombrudd etter Wergelands død i 1845, da et nitidig arbeid for å samle, foredle og konstruere en særegent norsk kultur tar til. Det herderske premisset om at politisk og språklig selvstendighet må følges ad framstår snart som selvinnlysende. Man overtar også Herders betoning av det talte ordet. Skriftspråket festes i det muntlige og ikke motsatt, slik det vanlige har vært ellers i Europa, der skriftspråket normerer «den dannede talen». Nordmenns språkforståelse er tysk. Stilidealene er derimot franske og programmatisk antityske. I landsmålet selvsagt, men også i riks- og bokmålet, går man i gang med et veritabelt arbeid for å renske tysken ut av det norske språket. Vekk fra den foraktede kansellistil, den tyskpåvirkede danske syntaks, inn til det knappe og klare, det enkle og Her i Norden er kunstneren noen som er dyktig med hendene sine, i Tyskland er det den som bruker hodet sitt. (Oslo) Hørt under Norden-Tyskland konferensserien: Läs mer på fyndige. Den kontinentale klassisismens norm blir hele Norges stilideal. Enkelthetsidealet i fransk prosa seirer både i skjønnlitteratur og sakprosa. Nasjonen og naturen I opposisjon til adelens forfinete kultur utviklet romantikerne en panteistisk diskurs om den ville naturen. Statsapparatets konstruksjon, fornying og mobilisering ble forankret diskursivt i naturen og hjemmet. Også i Norge og Norden forøvrig ble kjærligheten til den hjemlige naturen en viktig del av den nasjonale identiteten. Det bildet av Norge, som vi langt på vei har med oss den dag i dag, og som representerer Norges branding i utlandet, Norges visuelle uttrykk, skapes i det store og hele i Tyskland. Kunsthistorikerne skiller mellom tre generasjoner norske malere i Tyskland i det 19. århundret. Gjennombruddet skjer i Dresden allerede i den første generasjonen etter Caspar David Friedrichs mest betydningsfulle elev var nordmannen J.C. Dahl. Denne framstilte norske landskaper på en måte som gjør at han i «Brudeferd i Hardanger», Tidemand og Gude. den tyskspråklige verden regnes som den viktigste romantiske maleren i sin generasjon. Dahl var ikke bare et av de bortblæste laurbær», som Welhaven beskriver i Norges Dæmring, men også noe av et foranskutt lyn, som virket uavhengig av sin norske samtid. Med den neste generasjonen Düsseldorferne var det annerledes. Om de var tilknyttet tyske institusjoner så deltok Tidemand og Gude like så fullt fra starten i den nasjonalromantiske bevegelsen som kulminerte i 1849 da deres «Brudeferd i Hardanger» ble framført som levende tablå i Christiania kunstforening. Düsseldorferne står i norsk bevissthet for det nasjonale og det romantiske. Men formalt sett var de verken eller. Det Düsseldorfske sjangermaleriet er et europeisk akademimaleri, kjennetegnet ved et nøye konstruert utsyn, streket opp i klare konturer, på et vis som i manges øynes fremtrer som realistisk virkelighetsgjengivende. Den tredje og siste av de «tyske skolene» i 1800-tallets norske malerkunst omfatter navn som Eilif Peterssen, Otto Sinding og Theodor Kittelsen. Hos disse «München-malerne» vendte noe

5 av Friedrichs og Dahls følsomme strøk, subjektive intensitet og panteistiske naturfølelse tilbake, samtidig som man merker en begynnende innflytelse fra fransk friluftsmaleri og impresjonisme. Vi har i Skandinavia aller mest i Danmark og Norge, noe mindre i Sverige en overveiende herdersk nasjonalitetsoppfatning med vekt på det kulturelle, religiøse og historiske fellesskapet, samt kjærligheten til hjemlandets natur. I motsetning til i de angelsaksiske land eller i Frankrike, så dreier dette seg ikke om en elitekultur som man normerer og så bruker som standard for integrasjon, snarere om en litt mystisk tro på folkekulturen og folkets historiske liv. Den herderske selvforståelsen er en del av historien om det skandinaviske demokratiet og den skandinaviske velferdsstaten. Den har trolig hjulpet de skandinaviske land til å finne fram til gode tillitsbaserte kollektive løsninger. Skandinaver stoler på staten og på hverandre. Svakheten viser seg imidlertid kanskje i integreringsspørsmålet. Hvordan blir man norsk, hvordan kan utlendingen tilegne seg dette underfundige norske forholdet til språket og naturen, er det overhodet mulig? Og hvordan arter integrasjonsstrategien seg? Ikke kan vi gjøre som engelskmennene og amerikanere og være overdådig tolerante samtidig som vi legger ressursene i å dyrke fram en normerende elitekultur rundt bestemte skoler og universiteter. Ikke kan vi gjøre som franskmennene, med deres skarpe skille mellom privatsfære og borgersfære, og stille tydelige krav om tilpasning for atferd i borgersfæren under henvisning til at deltakelsen i nasjonen Svakheten viser seg imidlertid kanskje i integreringsspørsmålet. Hvordan blir man norsk, hvordan kan utlendingen tilegne seg dette underfundige norske forholdet til språket og naturen, er det overhodet mulig? den sekulære republikken hviler på et element av frivillighet. Tyskland og Norden var nasjonalismens laboratorier. Nettopp fordi nasjonalismen på mange måter er «vår baby», har vi vært særlig opptatt av å motvirke og frigjøre oss fra den. Tyskland har bygd EU, og hører sammen med de nordiske land til FNs mest trofaste støtter. Nobelpriser er noe av det omverdenen sterkest assosierer med Norden. Sverige og Norge har fostret noen av det 20 århundrets viktigste og mest berømte internasjonalister og folkerettsforkjempere. Det samme gjelder for Tyskland. Her kommer i tillegg at Folkeretten og det internasjonale samarbeidet henter sine mest innflytelsesrike filosofiske og teoretiske begrunnelser i tyskspråklig filosofi, fra Immanuel Kant, via Hans Kelsen til Jürgen Habermas. Velferdsstaten som nasjonal identitet I en mye sitert analyse viser Benedict Anderson hvordan nasjoner er et sosialt konstruert forestilt fellesskap. Mennesker som kanskje aldri møtes, men som deler massemedier, utdanningssystem og kanskje språk identifiserer seg med det samme kollek- «Bruden pyntes», Adolf Tiedemand. tivet. Da dette felleskapet er emosjonelt, festes det i stor grad i bilder fra intimsfæren, i slekt og tradisjon. «Fedrelandet» blir en slags imaginær storfamilie, der «morsmålet» tales. Som illustrasjon kan brukes noe nordmenn nok vil tenke på som svært norsk, men som altså er malt i Düsseldorf, Adolf Tiedemands maleri «Bruden pyntes». Bruden står i øyeblikkets sentrum, men det er familien forstått som et kollektiv i tid og rom, med kontinuitet forover og bakover i tid som framstilles. Kroningen understreker at bruden tar plass i en tidsfølge. Flere generasjoner kvinner er samlet, vi ser tradisjonsmøbler og salmebok, rommet er bastant og mørkt, samtidig som man aner et fjellandskap gjennom det smale smårutete vinduet. I Düsseldorfernes kunst er det påfallende hvordan familie og nasjon går opp i en nostalgisk enhet. De mest ikonisk nasjonalromantiske bildene, som Brudeferd i Hardanger viser familiescener. Hva da med den internasjonalt mest kjente betegnelsen på den skandinaviske modellen, nemlig Folkhemmet? I det 20. århundret, og særlig siden sosialdemokratiets gjennombrudd i mellomkrigstida, utvikler skandinavene en ny type nasjonalt fellesskap, basert i vitenskapeliggjøring og modernisering av det lille livet. Folkhemmet ble lansert av Per Albin Hansson i en serie taler mot slutten av 1920-tallet. Begrepet er uoversettelig til tysk; den direkte oversettelsen Volksheim leder tanken i retning av den mørkeste politiske reaksjonen. Heim er lite brukt som politisk begrep på tysk, derimot har beslektede begreper som Heimat og Gemeinschaft vært vesentlige. I den fascinerende studien Ungleiche Geschwister sammenlikner Norbert Götz Folkhemsbegrepet med Volksgemeinschaft (Folkefelleskap) et grunnbegrep i NSDAPs ideologi, mye brukt ikke minst i retorikken til «føreren» selv, Adolf Hitler. Hvorfor er ikke Folkhem et reaksjonært begrep, men tvert imot en konstituerende del av den svenske moderniteten? Heim på tysk er knyttet til tradisjon og reaksjon. Folkhemsbegrepet er derimot et produkt av hjemmets modernisering. Hjemmet nytenkes hos svenske intellektuelle som Ellen Key og Alva Myrdal, hos kunstnere

6 Kjetil Jakobsen SUMMARY «Blomsterfönstret», Carl Larsson. som Carl Larsson og Astrid Lindgren og i skandinavisk arkitektur og design, fra Stockholmsutstillingen i 1930, til megasuksessen IKEA, til de kjente svenske, danske og norske designerne, med Arne Jacobsen i spissen. Privatsfæren blir den nye samfunnsutopien. Mens nordmennene og tyskerne ennå malte tung borgerlighet og arkaiserende nasjonalromantikk skapte Carl Larsson rundt år 1900 en svensk nasjonal interiørstil som bejaer moderniteten. Larssons familie er et sted for individer som lever sammen i frie relasjoner og i en særegen harmoni med naturen. Hva har IKEA med Villa Villekulla å gjøre? Svært mye: I begge tilfeller beveger man seg vekk fra familien forstått som et hierarkisk organisert kollektiv forankret i tradisjonen mot en radikalt moderne visjon om intimitet som frie relasjoner mellom individer. Pippi har ingen mor, far seiler på de syv hav, til og med barnet velger selv sine primærrelasjoner ut fra kjærlighet. Fra Astrid Lindgren debuterte i 1945 har Pippi representert en vedvarende rousseuaisk motmakt til voksenverdenens krav. IKEA virkeliggjør Keys og Myrdals drøm om det rasjonelle og smakfulle hjemmet gjort økonomisk tilgjengelig for arbeiderklassen. Ellen Key er en kontroversiell skikkelse i feminismen, hun argumenterte nemlig, med støtte i Darwin, for at evolusjonen har gjort kvinner og menn vesensulike. Kvinnene er blitt det hun kalte genier i kjærlighet, perfekt tilpasset hjemmet; eventuelt arbeidet som lærer eller sykepleier. Hun ga kvinnene i oppgave å skape det moderne hjemmet, funksjonelt lyst og reinslig, forholdet til barnet skal preges av moderne fri, pedagogikk, det til mannen av kjærlighet. Hos Alva Myrdal finner man en annen slags likestillingsvisjon. Her skal pedagogisk kyndige barnehager med max 12 barn per avdeling ta seg av de små, mens småbarnsforeldrene er utarbeidende. Den moderniserte intimiteten er Skandinavias gave til verden. På ruinene av den borgerlige familie skulle en intimitet tre fram som ikke bunner i noe annet enn kjærlighet mellom frie, rasjonelle individer. I tysk filosofi, fra Edmund Husserl til Jürgen Habermas, står skillet mellom system og livsverden sentralt. I Folkhemsvisjonen representerer ikke hjemmet, familien, eller kvinnen noe etterslep i moderniseringsprosjektet. Hjemmet blir, snarere, modernitetens arnested, kjærlighetens sted er samtidig rommet for individualisering og effektivisering. Lykken er rasjonell, intimiteten politisert og vitenskapeliggjort. Tyskland har, kunne man kanskje si, et mer sårbart modernitetsprosjekt, der modernitetens moralske legitimitet hviler på menneskelige relasjoner som ikke selv deltar i det moderne prosjektet. On Imagined Communities and Differences That Unite Jakobsen begins by suggesting that differences in the relationship with Germany were, for a long time, the main divisive issue in Nordic cooperation. For Denmark, Germany had always exerted a great, and not necessarily very comfortable, influence from the south. The threat from this neighbor did not come as a surprise in Sweden s relationship with Germany has been less symbiotic, although the two countries managed to resume good relations shortly after the war. For Norway, the Second World War represented a rather unexpected interruption of a long period of close ties with Germany. For a long time, the war experience very effectively over-shadowed several years of close relations. The current self-image of Norway, in which nature plays a prominent role, was actually created in Germany in the nineteenth century, Jakobsen argues. Three generations of painters where important in branding Norway internationally. The first generation was geo graphically centered in Dresden. One of this generation s more prominent painters was J.C. Dahl ( ), thought of in Germany as one of the most important romantic painters of his time. In Norway, the next group, the Düsseldorfians, is associated with romanticism and nationalistic tendencies. The most notable national romantic paintings from this time often depict family and nature, like the well-known Norwegian paintings Bruden Pyntes (Adolf Tidemand) and Brudeferd i Hardanger (Tidemand and Hans Gude). The third generation, the Munich painters, to some extent returned to the same appreciation of nature as Dahl s paintings, but they were also influenced by French impressionism. In Norway, as well as in the rest of Scandinavia, Jakobsen writes, the love for wild nature has become a part of the national identity a cultural nationalistic approach. In the field of nationalism, researchers often talk of a civic and a cultural tradition. This cultural (Herderian) concept was designed to enable the unification of Germany but was perhaps used for the first time in Norway. The Norwegian independence movement, however, started off in the political tradition, not least through the drawing up of the most democratic constitution of the time. First, after the death of Wergeland in 1845, Norwegian culture became united under the guiding principles of Herder. Linguistic and political independence are closely interlinked. The Herderian principle has, Jakobsen suggests, had a great influence on Scandinavian democracy and the welfare state. It has enabled cooperative solutions based on trust; Scandinavians trust each other and the state to a high degree. Its weaknesses may be in the context of integration how do you actually become a Scandinavian? Trust in the state was also an important ingredient in the Scandinavian modernization project of politicizing as well as in modernizing the home and family. This model, commonly known as folkhemmet, became a vital part of the Scandinavian national identity during the twentieth century. To some extent, Jakobsen argues, Germany and the Nordic countries can be described as nationalistic laboratories. Since nationalism has been our baby, it has been even more important for us to liberate ourselves from it, Jakobsen writes. These countries vast engagement with global questions and within the international community, i.e., the European Union and the United Nations, can be seen in this context

7 Emilia Aarnio, 18 år Från Esbo, Finland, men går i skolan i Grankulla Har läst tyska i 4 år och skall börja på det femte Vill gärna jobba som ingenjör i Tyskland Emilia bestämde sig för att läsa tyska på högstadiet, inför åttonde klass då alla skulle välja ytterligare ett språk att studera, utöver engelskan. Att hon valde tyska berodde nog egentligen mest på att hennes syster redan läste tyska och att hennes mamma både läst tyska och bott flera månader i Tyskland. Jag tänkte inte som att tyska/ Tyskland är intressant, bara som att det är nödvändigt att kunna flera språk. Vidare i mina studier märkte jag att tyska började intressera mig mer som språk för att jag klarade mig bra under kurserna. Efter att intresset väckts på detta sätt valde Emilia att söka om en utbytesplats i Tyskland och fick via sin lärare höra om Suomi-Saksa Yhdistysten Liitto (SSYL). SSYL är en paraplyorganisation för de finsk-tyska föreningarna, med totalt 2500 medlemmar. Syftet är att förena vänner av det tyska språket och tysk kultur i Finland och de ägnar sig bland annat åt att förmedla utbyte för ungdomar. Emilias utbyte fungerade precis som det skulle: När jag var i Tyskland märkte jag att jag bara blev mera intresserad av tyska språket och själva Tyskland (kulturen och människorna). Förutom kursen i sommar så har Emilia även tidigare besökt Köln tillsammans med sin skola. En kurs som fungerade hur bra som helst eftersom läraren där talade så tydligt att alla förstod vad hen sa. Den största skillnaden mellan Finland och Tyskland menar Emilia är människorna. I Tyskland bor man mycket mer trångt och nära varandra så man tvingas att känna sin granne och tala med främmande, i Finland har vi inte samma situation. Dessutom nämner hon att det märks då man befinner sig i Tyskland att det är ett större, och mäktigare, land än Finland. I Tyskland är det nödvändigt att tala tyska för att ta sig fram. Folket i Tyskland är mer medvetna om att de är från ett stort land och att tyska är ett stort språk som det är viktigt för andra att lära sig. Emilia tycker också att det tyska folket verkar känna mer samhörighet med varandra som en grupp. Dessutom är samarbete vanligare, det märktes på kursen i Bad-Kreuznach i somras menar Emilia. Men hon gillade det hon upplevde. Jag trivdes jätte bra i Tyskland och ska definitivt tillbaka! Summary Emilia Aarnio, age 18, of Esbo Finland attends school in Grankulla and has been studying German for four years. She dreams about working as an engineer in Germany. Cologne, the three crane houses near the Rhine taken with their reflexions from the water at sunset with blue hour. Foto: shutterstock

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Du skal besvare én av de to drøftingsoppgavene nedenfor og de tre kortsvaroppgavene Besvar enten oppgave A eller oppgave B: 1. Gjør rede for John Deweys reformpedagogiske ideer.

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE Historie, 31. mai 2013 HIS1300MET NYERE VERDENSHISTORIE MED METODE.

Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE Historie, 31. mai 2013 HIS1300MET NYERE VERDENSHISTORIE MED METODE. Side 1 av 5 INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE 2013 Historie, 31. mai 2013 HIS1300MET NYERE VERDENSHISTORIE MED METODE 6 timer Bokmål Viktig informasjon: Kandidaten må angi øverst på besvarelsen

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge? Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, 06.06.2016 Samarbeid med Kaalmo Oppsøkende informasjonsarbeid Seminarer og diskusjonsgrupper 13.06.2016 2 Betydningen av god informasjon

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I POL1000 INTERNASJONAL POLITIKK OG KOMPARATIV POLITIKK Faglig kontakt under eksamen:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Lederskap og Tillitskultur - hvorfor de beste lykkes

Lederskap og Tillitskultur - hvorfor de beste lykkes Lederskap og Tillitskultur - hvorfor de beste lykkes Tron Kleivane Great Place to Work 28 oktober 2015 1 We would rather be ruined than changed, We would rather die in our dread Than climb the cross of

Detaljer

Eksamensoppgave i LITT3000, Litteraturteori og tekstforståelse, 15 sp.

Eksamensoppgave i LITT3000, Litteraturteori og tekstforståelse, 15 sp. Institutt for språk og litteratur Eksamensoppgave i LITT3000, Litteraturteori og tekstforståelse, 15 sp. Faglig kontakt under eksamen: Lars Nylander (fellesdelen) 46911747 Nelly Stenkløv (fransk) 97628848

Detaljer

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering

ABSTRAKT. Problemstilling. Oppgaveformulering ABSTRAKT Man bør alltid stille spørsmål om normer. Jeg vil stille spørsmål rundt normene for hvordan vi bor, i Norge, i dag, i 2015. Hva slags boliger bygger vi, og hva slags boliger bygger vi ikke? Jeg

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013 Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013 Vi skal gi informasjon om årets FRIPRO-utlysning og litt om søknadsbehandlingen Endringer Unge forskertalenter Å søke

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen Rotary and Rotaract District 2290 Thor Asbjørn Andersen 10.01.2017 Rotaract TITLE 2 About Rotaract Rotaract is a service club for young men and women ages 18 to 30... who are dedicated to community and

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Eksamensoppgave i SFEL Samfunnsfaglige perspektiver på naturressursforvaltning

Eksamensoppgave i SFEL Samfunnsfaglige perspektiver på naturressursforvaltning Geografisk institutt Eksamensoppgave i SFEL1000 - Samfunnsfaglige perspektiver på naturressursforvaltning Faglig kontakt under eksamen: Jørund Aasetre Tlf.: 93211139 Eksamensdato: 26.05.2015 Eksamenstid:

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke

ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke NVF12 Seminarium om Bygg og anlegg en sexy bransje 20. mars 2007 Camilla Schreiner, Svein Sjøberg, Naturfagsenteret, UiO www.ils.uio.no/english/rose

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Holberggrafene

Holberggrafene Holberggrafene 04.04.2014 1 Afrika er ikke et land There are huge differences between the countries in Africa. It's misleading to treat them as one and the same. Life expectancy in Cape Verde is for example

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Diversity, Super Diversity & Transnational Entrepreneurship. NVL network meeting Copenhagen Eli Moen Norwegian Business School

Diversity, Super Diversity & Transnational Entrepreneurship. NVL network meeting Copenhagen Eli Moen Norwegian Business School Diversity, Super Diversity & Transnational Entrepreneurship NVL network meeting Copenhagen Eli Moen Norwegian Business School Super diversity Steven Vertovec: New configurations of ethnic, genered, legal

Detaljer

Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet?

Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet? 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet? HVEM SKAL UT?? Ikke alle mennesker drømmer om det samme. Men - vi har alle våre drømmer. Derfor er

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen Rotary and Rotaract District 2290 Thor Asbjørn Andersen 11.09.2016 Rotaract TITLE 2 About Rotaract Rotaract is a service club for young men and women ages 18 to 30... who are dedicated to community and

Detaljer

Idealer og metoder i nazistisk ungdomsoppdragelse

Idealer og metoder i nazistisk ungdomsoppdragelse Idealer og metoder i nazistisk ungdomsoppdragelse Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 18.05.2012 The youth of today, which in ten years, in twenty years from now will be the personification

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer