Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising?

Transkript

1 1 Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising? av Førsteamanuensis John Christian Langli * Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen BI Postboks Sandvika e-post: john.c.langli@bi.no November 1999 * Ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI er Skatte- og avgiftsunndragelser i forbindelse med bedriftsinterne overføringspriser ett av temaene i prosjektet Bedriftsøkonomiske studier av økonomisk kriminalitet. Prosjektet inngår i forskningsprogrammet om økonomisk kriminalitet, og finansieres av Norges Forskningsråd.

2 2 Recession and the growth of truly global competition have forced multinational businesses to reassess all aspects of their operations in order to maintain their profitability in the face of intense pressures. Perhaps for the first time, companies have come to look more closely at the tax charge in the consolidated accounts as a controllable expense rather than an inevitable result of doing business. (PriceWaterhouseCoopers, 1998: v) Innledning Skattesystemene og satsene varierer mellom land. Derfor er det rimelig å anta at skattesystemenes utforming blir tillagt vekt når flernasjonale selskaper skal fastsette priser på varer og tjenester som utveksles mellom enheter i samme konsern (internprisene). Årsaken gir seg selv: Flernasjonale selskaper er, på lik linje med nasjonale selskaper og vanlige skatteytere, opptatt av hva de sitter igjen med etter at skatten er betalt. Hva vet vi så om internprisingens betydning for skattenivået i flernasjonale selskaper? Bruker flernasjonale selskaper internprisene til å flytte overskudd fra land med et relativt sett høyt skattenivå til land med et relativt lavt skattenivå? I denne artikkelen blir spørsmålet besvart ved å redegjøre for et par vel gjennomførte forskningsrapporter. Rapportene tar utgangspunkt i hovedsakelig amerikansk-kontrollerte flernasjonale selskaper. Likevel er de interessante. Den første rapporten er Explaning the Low Taxable Income of Foreign Controlled Companies in the United States (av Grubert, Goodspeed og Swenson 1993). Rapporten tas med fordi den legger hovedvekten på å forklare hvorfor andre faktorer enn internprisene kan føre til systematiske forskjeller i skattepliktig inntekt for selskaper med ulik nasjonal tilhørighet. Den andre artikkelen, Cross-Jurisdictional Income Shifting and Earnings Valuation (av Collins, Kemsley og Lang 1998) er inkludert fordi estimatene på hvor stort omfanget av overskuddsflytting er i dollar er relativt pålitelige.

3 3 Artikkelen starter med en kort oversikt over hva slags insentiver skattesystemet og internasjonale skatteavtaler kan gi med tanke på overskuddsflytting. Dernest presenteres de to forskningsartiklene. 1 En liten oppsummering kommer til slutt. Skattesystemene gir insentiver! Det er ikke vanskelig å gi eksempler på at skattesystemer gir insentiver som påvirker atferd. Delingsreglene stimulerer til selskaps- og eierkonstruksjoner som medfører at ellers aktive eiere blir passive. Konsekvensen er at avkastningen etter skatt for de ellers aktive eierne blir vesentlig høyere enn hva avkastningen ville ha blitt uten skattetilpasningen. Differensierte avskrivningssatser virker på samme måte. Dersom to investeringsprosjekter med samme risiko og løpetid gir samme netto kontantstrøm før skatt i hver periode, bør prosjektet med høyest skattemessig avskrivningssats velges fordi nåverdien av skattefordelen da blir størst. Ved sammenlikning av ulike nasjoners skattesystemer blir det også tydelig at skattesystemene gir insentiver. I en nylig publisert artikkel i Revisjon og Regnskap gir Bjelland (1999) eksempler på hvordan norske og internasjonale skattereglene kan slå ut i praksis. På grunnlag av eksemplene hos Bjelland blir forskjellene i de internasjonale skattesatsene som følger: 2 Norge Storbritannia Danmark Frankrike Selskapsskattesats 28 % 30 % 32 % 40 % Samlet skattesats for selskap og aksjonær, dersom selskapet er 100% norskeid og 100% av overskuddet etter skatt deles ut som utbytte. 28 % 30 % 32 % 43 % 1 Omtalen av forskningsrapportene er kortfattet og summarisk. F. eks. blir det ikke lagt vekt på å redegjøre for hvordan utvalgene framkommer, hvordan de empiriske analysene gjennomføres, hvordan variabler måles, hvordan det kontrolleres for bransjeeffekter, hvilke analyser som er gjennomført for å kontrollere for feilkilder, osv. De interessert leserne oppfordres til å lese orginalrapportene.

4 4 Selskapsskattesatsen er høyest i Frankrike (40 %) og lavest i Norge (28 %). De norske og internasjonale skattereglene virker slik at beløpet som en norsk aksjonær vil sitte igjen med etter skatt, vil være identisk med overskuddet før skatt redusert med selskapsskatten for selskaper registrert i Danmark og Storbritannia, med unntak av Frankrike. For norskeide fransk-registrerte selskaper skjer det en dobbeltbeskatning. 3 Anta, for å holde diskusjonen enkel, at reglene for beregningen av skattepliktig inntekt virker relativt likt i de fire landene. Hvordan kan da en norsk mor med utenlandske døtre oppnå høyest mulig avkastning etter skatt? Svaret gir seg selv: Kostnader bør plasseres der hvor skattesatsen er høyest, og inntekter plasseres der hvor skattesatsen er lavest. F. eks. kan en norsk mor som har døtre i Danmark, Storbritannia og/eller Frankrike øke sin avkastning etter skatt ved å sette en høy internpris på varer og tjenester som morselskapet leverer til døtrene. Det vil øke kostnadene (og redusere skattepliktig inntekt) hos de utenlandske døtrene, og øke inntekten (og skattepliktig inntekt) hos morselskapet. Flernasjonale selskaper har ikke full frihet med hensyn til hvor inntekter og kostnader kan plasseres (PriceWaterhouseCoopers, 1998). Fleksibiliteten i skatte- og internprisingsreglene og behovet for bruk av skjønn ved fastsetting av internpriser gir imidlertid rom for at skattefundamentet i ulike land kan påvirkes gjennom bevisst prising av bedriftsinterne vare- og tjenesteleveranser. Hvordan flernasjonale selskaper i praksis har gjort bruk av denne fleksibiliteten har også opptatt forskerne. Hva forklarer lav skattepliktig inntekt hos utenlands-kontrollerte selskaper? 2 Tallene for Storbritannia gjelder etter 6. april For de øvrige landene gjelder tallene per Beregningene bygger på oversikten i Bjelland (1999: 31). 3 Nå er det en rekke forhold som påvirker hvor stor den faktiske skattebyrden blir for flernasjonale selskaper, og en sammenlikning av selskapsskattesatser og samlet skattesats for selskap og aksjonær er ikke tilstrekkelig. Eksempelvis varierer skattereglene med hensyn til hva som er skattepliktig/fradragsberettiget og periodiseringen av inntekter og kostnader. Dersom den skattemessige avskrivningen for en bestemt eiendel f. eks. skjer langt raskere i Storbritannia enn i Norge, kan fordelen med en raskere fradragsrett for anskaffelseskostnaden kanskje mer enn oppveie ulempen med at selskapsskattesatsen er høyere i Storbritannia enn i Norge. Slike forskjeller kommer ikke fram i eksemplene her, og derfor må vi være varsom med å trekke konklusjoner om hvor store de faktiske skattesatsene blir.

5 5 Aggregerte tall fra USA for 1987 gir en klar indikasjon på at utenlands-kontrollerte selskaper har mye lavere skattepliktig inntekt enn USA-kontrollerte selskaper (Grubert et. al. 1993): Målt i forhold til salgsinntektene, utgjorde skattepliktig inntekt 0,89 % for utenlands-kontrollerte selskaper og 4,37 % for USA-kontrollerte selskaper. Av hver dollar i salgsinntekt ble med andre ord 4,37 cent skattlagt hvis inntekten ble opptjent i et USA-kontrollert selskap, mens kun 0,89 cent ble skattlagt hvis inntekten ble opptjent i et utenlands-kontrollert selskap. Grubert et. al. (1993) motiverer sin studie med utgangspunkt i disse differansene i observert lønnsomhet. Framgangsmåten er interessant. I stedet for å analysere sammenhengen mellom selskapenes internprisingspraksis og skattepliktig inntekt, forsøker de å finne ut hvor stor andel av differansen som kan forklares ved hjelp av andre forklaringsfaktorer: Utenlands-kontrollerte selskaper kan ha høyere gjeldsgrad enn amerikanskkontrollerte selskaper. Dermed vil utenlands-kontrollerte selskaper få høyere rentekostnader og lavere skattepliktig inntekt. Siden rentebetalingene kan skje til selskaper i samme konsern, kan man ikke utelukke at høyere rentekostnader skyldes bevisst prising av lån med sikte på å redusere skattepliktig inntekt. (Prising av konserninterne lån blir i mange sammenhenger likestilt med andre internprisingsmekanismer som innkjøpspris for varer, betaling for markedsføringsbistand, management fee o.l.). Utlendingers direkte investeringer i USA har ofte skjedd i form av oppkjøp av eksisterende selskaper. Dersom oppkjøpet innebærer høyere skattemessige inngangsverdier vil avskrivningene øke, og overskuddet reduseres. Dersom de skattemessige inngangsverdiene forblir uendret, de regnskapsmessige inngangsverdiene øker, og selskapet ønsker å opprettholde en bestemt gjeldsandel basert på regnskapsmessige verdier, vil høyere regnskapsmessige verdier medføre høyere rentekostnader pga. høyere belåning og reduserte overskudd. Utlendinger kan kjøpe amerikanske selskaper med lav lønnsomhet med sikte på å rasjonalisere driften, bedre effektiviteten og dermed oppnå god lønnsomhet på sikt.

6 6 På kort sikt kan den observerte differansen i lønnsomhet derfor bli dominert av at utvalget av utenlands-kontrollerte selskaper for en stor del består av selskaper i en omstillingsfase som har lav lønnsomhet. Oppstartskostnader ved nyetableringer kan virke på samme måte som kjøp av selskaper med lav lønnsomhet. I en etableringsfase kan lønnsomheten være lav pga. resultatføring av forsknings- og utviklingskostnader, store markedsbearbeidingskostnader o.l. På kort sikt kan derfor skattepliktig inntekt bli lav, men på sikt kan man forvente at lønnsomheten vil normalisere seg. Valutakursendringer vil ikke kunne forklare at utenlands-kontrollerte selskaper har permanent lavere lønnsomhet enn amerikansk-kontrollerte selskaper. På kort sikt kan imidlertid kraftige valutakursendringer ha store effekter, særlig fordi utenlandskontrollerte selskaper har en større importandel enn amerikansk-kontrollerte selskaper. Utenlands-kontrollerte selskaper kan ha lavere kapitalkostnader. Lavere kapitalkostnader kan innebære at utenlands-kontrollerte selskaper aksepterer investeringsprosjekter med lavere avkastning enn amerikansk-kontrollerte selskaper, med den konsekvens at lønnsomheten for utenlands-kontrollerte selskaper er permanent lavere. Datagrunnlaget i Grubert et.al. dekker perioden Resultatene deres er blandet. F. eks. påviser de at en modningseffekt gjør seg gjeldende, fordi lønnsomheten til utenlands-kontrollerte produksjonsbedrifter øker over tid relativt til amerikanskkontrollerte produksjonsbedrifter. Videre finner de at valutakursendringer har stor betydning for engrosbedrifter. Derimot finner de ingen støtte for hypotesene om at utenlands-kontrollerte selskaper bruker rentekostnader/gjeldsandel for å minimere skattebelastningen, at utenlands-kontrollerte selskaper har lavere kapitalkostnader, eller at utlendinger kjøper selskaper mer relativt sett lavere lønnsomhet. I sum er Grubert et. al. i stand til å forklare omlag halvparten av differansen i den observerte lønnsomheten gjennom andre forklaringsfaktorer enn internprisingen.

7 7 Hvor mye overskudd flytter flernasjonale selskaper ved hjelp av internprisene? I perioden 1984 til 1992 gjennomførte en rekke land store endringer i skattesystemet/- satsene (Klaasen, Lang og Wolfson, 1993). F. eks. reduserte USA selskapsskattesatsen fra maksimalt 46 % til maksimalt 34 % mellom 1986 og 1988, mens Storbritannia reduserte selskapsskattesatsen fra maksimalt 45 % til 35% mellom 1984 og Også i Tyskland, Japan og Frankrike ble selskapsskattesatsene redusert i denne perioden. Dersom selskapsskattesatsene har betydning for de flernasjonale selskapenes internprisingspraksis, burde derfor perioden være godt egnet til å analysere omfanget av overskuddsflytting ved hjelp av internprisene siden skatteinsentivene ble endret så kraftig. Collins et. al. (1998) analyserer omfanget av overskuddsflytting til og fra USA i perioden 1984 til 1992 hos USA-kontrollerte flernasjonale selskaper. Deres hypotese er at dersom internprisene brukes til å flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland, bør det under ellers like forhold være en negativ sammenheng mellom overskuddsmarginen i de utenlandslokaliserte datterselskapene og den gjennomsnittlige utenlandske skattesatsen. Dersom den gjennomsnittlige skattesatsen utenfor USA øker relativt til den amerikanske skattesatsen, antas det dermed at internprisene blir fastsatt slik at en større andel av overskuddene som egentlig opptjenes utenfor USA blir tatt til beskatning i USA. Skattereglene i USA er i hovedsak slik at all inntekt som opptjenes av amerikanske selskaper blir beskattet i USA, uavhengig av hvor den opptjenes (Collins et. al. 1993). Fradrag for skatt betalt til andre land på grunnlag av inntekt opptjent i andre land er begrenset til hva skatten ville ha blitt, dersom inntekten var beskattet i USA. Dette gir ekstra sterke insentiver til overskuddsflytting for amerikanske flernasjonale selskaper med datterselskaper i land hvor skattesatsen er høyere enn den amerikanske, siden morselskapene ikke får full kreditt for skatten som er betalt i utlandet. På den annen side, dersom den utenlandske skattesatsen er lavere enn den amerikanske, vil inntekten før eller senere bli beskattet etter den amerikanske skattesatsen. For amerikanske flernasjonale selskaper som har datterselskaper i land hvor skattesatsen er lavere enn den

8 8 amerikanske, er det derfor kun snakk om en skattekreditt og det er usikkert om skatteinsentivene til å flytte overskudd ut fra USA til lavskatteland er kraftige nok til at overskuddsflytting faktisk finner sted. For amerikanske flernasjonale selskaper hvor datterselskaper i gjennomsnitt har en høyere skattesats enn den amerikanske, er resultatene meget sterke: Overskuddsflytting finner sted, og i gjennomsnitt flytter hver av disse selskapene mellom 25 og 30 millioner USD hjem til USA hvert år. 4 Resultatene innebærer at omlag 2,5 % av salgsinntektene i de utenlandslokaliserte selskapene tas til beskatning i USA hvert år ved hjelp av overskuddsflytting. For utvalgsperioden under et anslår Collins et. al. at den skattepliktige inntekten i USA er økt med 30 til 40 milliarder USD ved hjelp av overskuddsflytting. Dette er store beløp! Men så er det da også snakk om store selskaper: I gjennomsnitt er selskapenes årlige salgsinntekt vel 23 milliarder norske kroner (omregnet med en valutakurs på 7 NOK/USD). Oppsummering Interessen for hvordan internprisene brukes til å flytte skattepliktig inntekt mellom skattesubjekter er ikke ny. Politikerne, skattemyndighetene, selskapene og deres eiere har lenge vært klar over hvilke muligheter internprisene gir for flytting av overskudd mellom selskaper hjemmehørende i ulike land. Også minoritetsaksjonærer i rene innenlandske selskaper bør være på vakt, fordi internprisene kan brukes til å tappe datterselskaper med minoritetsaksjonærer på samme måte som flernasjonale selskaper kan bruke internprisene til å flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland. Forskere har også vært opptatt av hvordan selskaper utnytter mulighetene for å flytte overskudd ved hjelp av prisingen av interne vare- og tjenesteleveranser, og mange forskjellige innfallsvinkler er benyttet. Kun to slike rapporter er belyst i denne artikkelen, 4 For amerikanske flernasjonale selskaper hvor datterselskapene er lokalisert i land hvor den gjennomsnittlige skattesatsen er lavere enn den amerikanske, indikerer resultatene at overskudd flyttes ut av USA. Statistisk sett er effekten signifikant, men den er langt svakere og omfanget av overskuddsflytting ut av USA er betydelig mindre enn omfanget av overskuddsflytting inn til USA.

9 9 og det er grunn til å understreke at forskningslitteraturen omkring temaet internprising er omfattende. Artikkelene som er kommentert er imidlertid banebrytende: Utgangspunkt for analysene er observasjoner av hva selskapene faktisk gjør (og ikke hva de sier de gjør, slik dette f. eks. kan kartlegges gjennom spørreundersøkelser), metodene og innfallsvinklene som tas i bruk er nye, og rapportene har framskaffet ny kunnskap om hvilken rolle internprisene spiller i praksis. Og ettersom mulighetene til å gjennomføre empiriske studier av selskapenes bruk av internprisingsmekanismene stadig blir bedre på grunn av bedre datasett, er det rimelig å forvente at vår kunnskap om hva som faktisk skjer i praksis gradvis vil bli bedre. Litteraturliste: Bjelland, Unni. Skattlegging av utbytte og kreditt for skatt betalt av datter(datter)selskap i utlandet, Revisjon og regnskap. Nr. 1, 1999, s Collins, Julie, Deen Kemsley, and Mark Lang. Cross-Jurisdiction Income Shifting and Earnings Valuation. Journal of Accounting Research, Vol. 26, No. 2, Autum Grubert, Harry, Timothy Goodspeed, and Deborah Swenson. Explaning the Low Taxable Income of Foreign-Controlled Companies in the United States. In Studies in International Taxation, edited by A. Giovanni, R. G. Hubbard, and J. Slemrod. Chicago: University of Chicago Press, Klaasen, Kenneth, Mark Lang, and Mark Wolfson. Geographic Income Shifting by Multinational Corporations in Response to Tax Rate Changes. Journal of Accounting Research, Vol. 31, Supplement, PriceWaterhouseCoopers. International Transfer Pricing , Oxfordshire: CCH Editions Limited, 1998.