Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne:

Transkript

1 Fra: Liv Elin Vermundsberget Sendt: 22. mai :38 Til: Sjursen, Kari Stoveland Kopi: Johannesen, Øyvind; Jørgensen, Thomas; Erling Holm Dukene, Jan; Hanken, Jarle Bjørn; Hakon Huus-Hansen; Anne-Lise Hellebostad; Elisabeth Aasheim Emne: SV: Uttallelse, finansdepartementet, og Hytteforbundets analyse av kommuners taksering mot markedsverdi Hei Det er noe vanskelig å ta tak i hva som er «problemstillingen» her og hva dere ønsker at sekretariatet i KSE skal svare på. Vi har sett på vedleggene og kan helt generelt si dette: 1. Når kommunens nemnd skal fastsette eiendomsskattetaksten, skal verdien av eiendommen «setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal», jf eiendomsskatteloven 8 A-2 (1). Formuesgrunnlag for boliger som beregnes av Skatteetaten tar sikte på å gi uttrykk for boligenes antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Verdsettelsesmetodene har med andre ord som mål å treffe det samme verdinivået. 2. Kommunene skal etter KSEs syn ikke etterstrebe et takseringssystem som ligner mest mulig den måte Skatteetaten fastsetter verdiene på. Etter hovedregelen skal alle eiendomskategorier få en eiendomsskattetakst fastsatt av nemnda, men alternativt kan kun boliger få skatt basert på formuesgrunnlagene hvis kommunestyret bestemmer det. Den alternative verdsettelsesmetoden for boliger kan ikke være bestemmende for hvordan kommunens nemnd fastsetter en riktig eiendomsskattetakst på øvrige kategorier eiendommer (herunder hyttene). 3. Kommunestyret kan som kjent vedta en såkalt «lokal» reduksjonsfaktor et prosentvis fradrag i eiendomsskattetaksten som må være likt for alle skattepliktige eiendommer. Ordningen er ikke fleksibel - kommunen vil være bundet av ordning med reduksjonsfaktor frem til neste alminnelige taksering. 4. (Et eventuelt årlig bunnfradrag som kun kan tilordnes bebygde boligeiendommer/fritidseiendommer kan fritt innføres, endres og fjernes fra ett år til et annet. Kronebeløpet som trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes må være likt for både boliger og hytter.) 5. Fra lovforarbeidene mener vi det fremgår klart at en lokal reduksjonsfaktor vedtatt av kommunestyret også må generelt gjelde for boliger med skatt basert på formuesgrunnlagene - se blant annet side 129:. «I kommuner som har eiendomsskatt i dag, og som ønsker å benytte forslaget til nytt takseringsalternativ for bolig, må eksisterende lokale reduksjonsfaktor også benyttes for boliger ved utskrivingen. Det vil si at eiendomsskattegrunnlaget for boliger etter forslaget utgjør formuesgrunnlag (inkludert obligatorisk reduksjonsfaktor) redusert med eksisterende, lokale reduksjonsfaktor.» 6. FIN har i uttalelse av uttalt at de antar det er lovstridig å differensiere en eventuell reduksjonsfaktor. Slik KSEs sekretariat ser det er det er ingen ting i dag som tilsier at kommunene kan differensiere en lokal reduksjonsfaktor mellom forskjellige eiendomskategorier med bakgrunn i at en kommune eventuelt har vedtatt å benytte formuesgrunnlagene beregnet av Skatteetaten.

2 7. I noen kommuner vil boligers formuesgrunnlag (etter fradrag for den obligatoriske reduksjonsfaktoren for boligene) kunne ligge forholdsmessig noe høyere enn nivået på kommunens egne takster, i andre kommuner vil det være et motsatt forhold. I dette ligger det ingen usaklig forskjellsbehandling all den stund valg av verdsettelsesmetode er hjemlet i lov. Det vises for øvrig til at formuesgrunnlagene vil følge markedsutviklingen, mens de kommunale takstene normalt skal stå fast i en periode på ti år (jf. esktl. 8 A-3 (2)). Forholdet mellom nivået på Skatteetatens formuesgrunnlag og nemndas takster må ikke sammenblandes med nemndas takster fastsatt på henholdvis boliger på den ene siden og andre eiendommer på den andre siden (herunder hytter), se punkt 8 under. 8. Hva gjelder pressemeldingen fra Norges Hytteforbund, er KSEs sekretariat enig i at det er uheldig dersom kommunens oppnevnte nemnd eksempelvis fastsetter eiendomsskattetakstene på fritidseiendom slik at de ligger på 78 prosent under salgsverdi/markedsverdi, mens nemndas takster for boliger ligger på 52 prosent under. Nivået på alle takster fastsatt av kommunen skal ligge på et likt nivå sett opp mot antatt omsetningsnivå. Skal takster som fastsettes av nemnda ifm. en alminnelig taksering ikke gjenspeile en forsiktig fastsatt objektivisert markedsverdi (jf. esktl. 8 A-2 (1)), må som nevnt kommunestyret vedta et likt prosentvis fradrag (lokal reduksjonsfaktor) i taksten for samtlige skattepliktige eiendommer jf. punkt 3 over. 9. Fritak for «fritidsbustad» er en ny fritaksordning hjemlet i esktl. 7 e). Fra og med år 2017 kan kommunestyret helt eller delvis frita typisk hytteeiendom fra eiendomsskatt dersom disse i utgangspunktet er eiendomsskattepliktige ut i fra det utskrivningsalternativ som kommunestyret har vedtatt i medhold av esktl. 3. For eksempel argumenteres det med fra skattyteres side at hytteeiere som bor utenfor kommunen ikke har stemmerett. FIN viser til at kommuner som ønsker det kan benytte fritak etter 7 e) for å tiltrekke seg hyttebyggere, og at slik aktivitet vil kunne gi ringvirkninger for det lokale næringslivet. Kommunestyret står helt fritt til å vedta fritak for hyttene for ett år ad gangen. 10. KSEs sekretariat har lest FINs uttalelse av , og har ingen bemerkninger til at fritak etter 7 e) kan gis delvis, annet enn at det delvise fritaket i tilfelle bør formuleres for eksempel som at for år 2018 skal den utregnede skatten halveres (og deretter fordeles jevnt på et gitt antall terminer). Selve taksten for hyttene kan ikke under noen omstendigheter reduseres med en gitt prosent fra ett år til et annet med henvisning til nevnte fritaksbestemmelse kommunens takster står som kjent fast i en periode på normalt ti år. (Eventuell annen måte å gi delvis fritak på etter 7 e) kommenterer vi ikke ytterligere her.) 11. Vi finner å presisere at helt eller delvis fritak for fritidsbustad etter esktl. 7 e) gjelder som nevnt for ett år ad gangen, og det frivillige fritaket fra eiendomsskatt må ikke sammenblandes med taksering/verdsettelse dette må holdes helt adskilt. Også hytter skal få en eiendomsskattetakst fastsatt i medhold av esktl. 8 A-2 (1), jf. punkt 1 over. 12. Leif Markussen skriver blant annet om en analyse som «utgjør verktøy som kan brukes for justere beskatning av fritidsboliger vs boliger i Tvedestrand hvis kommunal taksering skal vise seg å være høyere vs markedsverdi enn formuesgrunnlaget for boliger. Et mulig alternativ er jo at takseringsnemda kan ta analysen til følge, selv om jeg forstår at de i utgangspunktet har fulført sitt arbeid» Til dette viser jeg til punktene 1 og 2 over, og tar inn her tekst som vi har skrevet om nemnda i vedlagte veileder om myndighet og oppgavefordeling i eiendomsskattesaker: «Eiendomsskattenemndene er uavhengige av andre kommunale myndigheter, og kan ikke instrueres av andre om

3 hvordan arbeidet skal utføres, heller ikke av kommunens øverste organer. Verken formannskapet eller kommunestyret kan således instruere nemndene om hvordan enkelteiendommer eller eiendomskategorier skal takseres, eller fastsette takseringsregler og retningslinjer. Det vil være i strid med lovens ordning dersom kommunens politiske organer forsøker å påvirke nemndene i takseringsfaglige spørsmål.» Vi kan for øvrig ikke se at det skal være noen grunner for å utgi noen foreløpige «eiendomsskattelister» til utenforstående før skatten skal skrives ut. Dersom skattytere ved mottak av eiendomsskatteseddelen mener at det hefter feil ved utskrivingen og takstene, vil de ha seks uker på å sende inn en klage. Jeg blir opptatt mye av morgendagen og onsdag, men jeg vil innimellom kunne svare på e-post. Med vennlig hilsen Liv Elin Vermundsberget Sekretariatsleder Office Manager E-post liv-elin.vermundsberget@ks.no Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

4 Fra: Sjursen, Kari Stoveland Sendt: 19. mai :10 Til: Liv Elin Vermundsberget Kopi: Johannesen, Øyvind; Jørgensen, Thomas; Erling Holm Dukene, Jan; Hanken, Jarle Bjørn Emne: VS: Uttallelse, finansdepartementet, og Hytteforbundets analyse av kommuners taksering mot markedsverdi Liv Elin! Jeg ber deg lese vedlagte brev fra finansdepartementet datert relatert til den dialogen som var mellom deg og ordføreren i går. Viser også til nedenstående avsnitt fra Statsbudsjettet 2013, pkt : «For å unngå slike forskjeller har departementet i høringsnotatet foreslått at en egen lokal reduksjonsfaktor kan benyttes til å utligne forskjeller i takstnivå mellom bolig og annen eiendom som takseres lokalt. KS og LVK mener det ikke framgår klart av høringsnotatet hvordan dette skal gjennomføres. LVK mener blant annet at lovbestemmelsen må presiseres slik at det framgår klart at kommunestyrene aldri kan bli forpliktet til å gi skattyter en reduksjon som er ment å gjelde andre eiendomskategorier. For kommuner som ønsker å benytte det nye takstsystemet, bør hovedregelen være at formuesgrunnlaget (med fradrag for obligatorisk reduksjonsfaktor) utgjør eiendomsskattegrunnlaget, uten ytterligere tilpasninger.» Jeg ber deg gi oss en vurdering av dette. Saken om bunnfradrag/lokal reduksjonsfaktor skal opp i formannskapet allerede fk. tirsdag den Takk for all hjelp du gir oss! Med hilsen fra Kari Kari Stoveland Sjursen Rådgiver Tvedestrand kommune Tlf

5 Fra: Leif Marcussen Sendt: 19. mai :40 Til: Dukene, Jan; Sjursen, Kari Stoveland Kopi: Rolf Lothe; Mathias B. Dannevig; Lien, Elias Emne: Fwd: Uttallelse, finansdepartementet, og Hytteforbundets analyse av kommuners taksering mot markedsverdi Hei, Jeg har mottatt noen opplysninger som jeg tror er relevante for kommunepolitikernes behandling i formannskap og kommunestyre de neste ukene av reduksjonsfaktorer og takseringsnemdas ferdigstillelse av skattelister. De utgjør verktøy som kan brukes for justere beskatning av fritidsboliger vs boliger i Tvedestrand hvis kommunal taksering skal vise seg å være høyere vs markedsverdi enn formuesgrunnlaget for boliger. Et mulig alternativ er jo at takseringsnemda kan ta analysen til følge, selv om jeg forstår at de i utgangspunktet har fulført sitt arbeid. Vedlegg #1: Uttallelse fra Finansdepartementet, 20/4/17 om egne reduksjonsfaktorer for fritidsboliger Jeg har mottatt og videresender en uttalelse fra finansdepartementet, datert 20/4/17, som åpner for større reduksjonsfaktorer for fritidsboliger. KS har tidligere avvist Skattebetalerforeningens tolkning, sendt til kommunen i fjor høst, at lovverket åpner for delvis/redusert beskatning av fritidsboliger. Finansdepartementet har nå bekreftet Skattebetalerforeningens tolkning av loven i dette. Jeg kopierer Rolf Lothe, fagsjef i SBF, i tilfelle dere har spørsmål. Hans kontaktnummer er: Finansdepartementets forværelse for skatterett kan også kontaktes på Vedlegg #2: (se også link) Analyse fra Hytteforbundet om kommunal taksering målt mot i % markedsverdi Jeg videresender også opplysninger om en analyse, utført av Hytteforbundet, hvor kommunal taksering i flere kommuner ble målt mot markedsverdi. Analysen viser at noen kommuner, som innførte eiendomsskatt i 2016, takserer til rundt 50%/60% av markedsverdi. Slik praksis med forsiktig taksering er kjent og utbredt, blant annet også i kystkommuner, selv om disse ikke er med i analysen. Jeg forstår at analysen muligens skal anvendes i gruppesaksmål fra hytte-eiere mot kommuner hvor de mener fritidsboliger diskrimineres. Jeg kopierer Mathias Dannevig i Hytteforbundet tilfelle dere har spørsmål om analysen og ønsker mer detaljert data. Hans mobil er Hvis Nemda kan dele nåværende listedata med Hytteforbundet før de blir offentliggjort, så kan de muligens bistå med en lignende analyse for Tvedestrands lister vs markedsverdi.

6 Link til samme informasjon: Med Vennlig Hilsen, Leif Marcussen