Øvelse 5. Fredrik Thomassen. Rapport: Påvisning av vann. Naturfag. Webmaster ( :07 ) Viderergående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakter: 6-
|
|
- Torfinn Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport: Påvisning av vann Webmaster ( :07 ) Viderergående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakter: 6- Referanse: Øvelse 1.4, Studiebok s.35. Grunnkurs. Rapporten er detaljert, kanskje for detaljert, men besvarer alla aspekter i rapporten. Naturfag Øvelse 5 Påvisning av vann Av: Fredrik Thomassen 1A November 2003 Rapport: Påvisning av vann 1
2 Vann har alltid hatt en elementær betydning for menneskene. Grekeren Thales fra Milet, som regnes som tidenes første forsker, lurte på om alt rundt oss var laget av ett eneste stoff. Og Thales fant et svar: Alt er vann! Thales trodde at mennesker, dyr, planter og alt annet rundt oss var laget av vann. Uten vann kan ikke mennesker bosette seg, og uten vann dør alt levende. Og derfor trodde Thales at vann var enestående. Opp gjennom tidene har vann betydd utrolig mye for menneskenes utvikling, man finner sjelden en stor by som ikke ligger i nærheten av en elv, elver er i veldig mange tilfeller landegrenser og vann har alltid vært en stor inspirasjonskilde for menneskene. Det er flere enn Thales og Arkimedes som har brukt mye tid på å studere vann. Vann er nemlig et utrolig spesielt stoff. Det har faktisk plass i Guiness Book of Records under kategorien verdens mest spesielle stoff. Vann er enestående og ensbetydende med liv og er derfor av utrolig viktighet for oss mennesker. Menneskene strever enormt med å søke etter vann på andre planeter, noe som nødvendigvis må medføre liv, mener forskerne. Da kunne det vært greit å ha noen metoder for påvisning av vann. Forsøket: Det er nettopp det dette forsøket tar for seg. Hvordan kan vi påvise vann? Dette kan i mange tilfeller være svært lett. Når man skrur på krana eller stuper i vannet er det ganske lette å merke at vann er tilstede. Når det er snø og is ute er det ikke like lett å påvise vannet men man merker fort at det snø består av er vann hvis man får en snøball i nakken. Hva med et blått tørt pulver da? Er det vann i det? Den blå løsningen er en blanding av Kobbersulfat, CuSO 4, og fem vannmolekyler, 5H 2 0. Her må vi nok bruke en destillasjons metode for å prøve å utskille vannet. Det vil si at vi varmer opp pulveret for å se om vannet forsvinner ut. Dersom vi har en blanding av kobbersulfat og vann, vil vannet fordampe før kobbersulfatet. Hvordan kan vi se om vannet fordamper bort? Vi vil naturlig nok se vanndampen, både for seg selv og som kondens på reagensglasset. Hadde vi vært heldige hadde kobbersulfatet forandret seg det også, og det hadde jo vært ideelt. For å være på den sikre siden gjør vi prosessen reversert etterpå. Vi tilsetter vann. Kanskje da kobbersulfatet inntar sin tidligere form. Da hadde sirkelen vært sluttet. Vår hypotese var, uten kjennskap til mye av ovennevnte teori, at det blå kobbersulfatet inneholdt vann, og at vannet ville fordampe når vi tilførte energi. Vi gjorde oss ikke opp noen tanker når det gjaldt hvordan reksjonene ville foreløpe og detaljer mht. temperatur. 1A 2
3 Øvelse 4: Påvisning av vann Problemstilling: I denne øvelsen skal vi observere blått kobbersulfat under oppvarming, avkjøling, og deretter observere hva som skjer når vann tilsettes. Utstyrliste: Øvelse 4:o:p 3
4 Over: Modell for første del av forsøket; oppvarming av kobbersulfatet og observasjon av joner. Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann og joner observeres. Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 4og
5 Utstyr i bruk: Stativ med klemme og oppheng. Reagensrør Gassbrenner, og fyrstikker. Dråpeteller Blått kobbersulfat Beskyttelsesutstyr. Vi finner beskyttelsesutstyr og setter opp en punktvis liste for hvordan vi har tenkt å utføre forsøket. Vi følger denne listen sporadisk. Vi skråstiller reagensrøret under oppvarmingen. Dette gjøres for å få en mer kontrollert oppvarming, ved at en større overflate slipper ut mer varme og fordi man da kan forutsi hvor innholdet vil lande, eller kanskje mer korrekt ikke vil lande. Det er også mulig å få en jevnere oppvarming ved å bevege på gassbrenneren slik at det ikke alltid er samme punkt som oppvarmes. Når alt er klart setter vi i gang med første del av forsøket; vi varmer opp det blå kobbersulfatet som vi har plassert i reagensrøret (se figur av del 1) og gjør følgende observasjoner: Start Tidlig fase Mellomfase Sen fase Slutt Alt er oppstilt som vist på figur 1 når forsøket startes. Alt kobbersulfatet har en sterk blå farge og er i en slags krystallisert form, noe vi betrakter som svært interessant. Etter 2-3 minutter observerer vi en stadig økende mengde vann på reagensrøret, vi konkluderer med at dette er vanndamp som er kondensert fra luften, grunnet temperaturforskjeller. Omtrent de samme observasjonene som tidligere, men i sterkere grad. Fargene har Vi observerer tilnærmet kun hvitt kobbersulfat. Stoffet har et visst grønnskjær. Vi ser at volumet nå lagt seg lag på er innskrenket Vi observerer allerede etter ca.30 lag, i henholdsvis med anslagsvis sekunder store forandringer: Vi ser at den sterke blå fargen begynner og Kobbersulfatets grønne, gule og hvite partier. Vi 20 % og vi ser at stoffet er mye svekkes og en kraftig fordamping tiltar. volum har minsket %. tolker dette som en varierende mer porøst enn tidligere. Deretter kjøler vi ned reagensrøret, dette gjøres, til å begynne med, ved bruk av mangel så varmt på vann som mulig, slik at man unngår at reagensrøret sprekker. Det må presiseres at det kun helles vann blåfarge. på utsiden av reagensrøret. Når avkjølingsprosessen er fullført setter vi opp stativet som vist på figur av del 2. Vi setter denne gangen Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 5og
6 reagensrøret rett. Det er ingen åpenbar grunn til dette, meg bekjent, bortsett fra at det rett og slett er mer praktisk. En mulighet er at temperaturmålingene blir mer korrekte iom at termometeret måler temperatur nærmere sentrum av kobbersulfatet, ergo angir en mer representativ temperaturverdi for stoffet. Deretter drypper vi regelmessig et drypp med vann fra dråpetelleren og observerer det som skjer med kobbersulfatet. Observasjonene vi gjorde: Start 1.Vanndråpe 2.Vanndråpe 3.Vanndråpe Slutt Alt stoffet er hvitt og smuldrete når vi starter prosessen ved å dryppe vann på det hvite kobbersulfatet. Temperaturen er på Etter ca. 1 min drypper vi andre vanndråpe; da er ca. 23 C når vi starter. Når vannet treffer temperaturen allerede kommet opp i 33 C, kobbersulfatet får vi straks en rask men forsetter å stige radikalt. Fargen Når vi skal dryppe tredje vanndråpe har Reagensrøret sprakk temperaturøkning. Vi forandrer seg og temperaturen kommet fordi vi tilførte for ser også at fargen volumet øker. Som en opp i 51 C, men mye vann. Vi har begynner å forandre følge av stiger likevel imidlertid kommet så seg tilbake til den temperaturøkningene fremdeles med sammelangt i prosessen at vi opprinnelige blåfargen, hvilket er ser vi stadig mer kondens på glasset. tempo. Volumet øker fremdeles, men betrakter forsøket som ferdig. Vi ser at Dette er interessante resultater. svært interessante Vi ser at kobbersulfatet først er blått. mesteparten Når vi er ferdig av med oppvarmingen volumet har økt, har med det mistet sin blåfarge. observasjoner. Under oppvarmingen ser vi stor fordamping. kobbersulfatet Vi ser også mye er kondens nå anslagsvis på glasset, i form % og av vann. blått. nesten alt kobbersulfat har forandret seg til blått. Denne kondensen skyldes temperaturforskjellene inne i reagensrøret, fenomenet omtales konvensjonelt som dugg. Kondensen er en konsekvens av luftfuktighet og temperaturforskjeller, noe som igjen nødvendigvis Temperaturen må tilsi er på at noe har fordampet. Hvis dette er tilfelle har det blå kobbersulfatet innholdt vann og vannet har 58 fordampet. grader. Kan vi være sikre på dette? Temmelig. Vi observerer at det er noe som fordamper, trolig vann, men vi observerer også i del 2 av forsøket at kobbersulfatet gradvis returnerer til sin vanlige farge når vi tilsetter vann. Vi ser også at volumet minsker når vi fordamper stoffet og at volumet omtrentlig kommer tilbake til sitt utgangspunkt etter tilsetning av vann. Vi så at kobbersulfatet i utgangspunktet var svært kornete, på fagspråket kalles tilstanden krystallisert. Kobbersulfatet er også krystallisert når vi er ferdige med forsøket. Alle disse tingene indikerer klart at kobbersulfatets blåfarge skyldes vann. Vi konkluderer med at det stemmer. Kjemisk bevis på at kobbersulfat inneholder vann: Når vi er ferdig med avkjøling er temperaturen 23 o C. Denne temperaturen kaller vi T 0. Når vi tilsatte kaldt vann fra springen steg plutselig temperaturen raskt og endte på 58 o C før reagensrøret sprakk Denne temperaturen kaller vi T S. Noe av energien vi tilførte under oppvarmingen ble her frigitt i form av en økning i indre E K, eller temperaturøkning. Ved å se på temperaturøkningen kan vi se noe om den totale frigitte energimengden. Temperaturøkningen i dette tilfellet blir T = T S T 0 = 58 o C - 23 o C = 35 o C. Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 6og
7 Vi har nå vist at ved å tilføre energi til blått kobbersulfat frigis vann og energi stenges inne. Dette har vi bevist en gang til ved å gjøre det motsatte, når vi tilfører vann til kobbersulfat frigir vi energi. Vi har dermed bevist at blått kobbersulfat inneholder vann. Vi kan sette opp to jonslikninger: Endoterm: Blått kobbersulfat + energi è Hvitt kobbersulfat + vann CuSO 4 5H 2 O + energi è CuSO 4 + 5H 2 O Eksoterm: Hvitt kobbersulfat + vann è Blått kobbersulfat + energi CuSO 4 + 5H 2 O è CuSO 4 5H 2 O + energi Vi har dermed kjemisk bevist at det er vann i den tilsynelatende tørre blå løsningen vi startet med, kjent som blått kobbersulfat. Av dette forsøket kan man trekke en del interessante slutninger: I første del av forsøket lærer vi en metode for å skille stoffer; vi utnytter vanns og kobbersulfats ulike fordampingspunkt og frigjør vann fra kobbersulfat ved å fordampe vannet. Vi har lært en metode for påvisning av vann. Denne metoden kan trolig brukes i et utall av ulike prosesser for å påvise et stoff i en løsning. Mange glass knuste; dette skyldes i enkelhet at temperaturendringene skjedde for raskt, slik at vi får spenninger i glasset. At raske temperaturforandringer kan få ting til å sprekke er ikke noe nytt; en eldgammel gruvedriftsmetode gikk ut på lage et svært bål over stedet hvor man skulle sprekke fjellet, for deretter og kaste på store mengder vann. Temperaturforandringene får da fjellet til å sprekke, fordi volumet ulike steder øker. Dette har vi et godt eksempel på ved Lerestvedt gruver på Helle, som enhver klasse på Nedenes obligatorisk besøker. Grunnen til dette fenomenet er forholdsvis enkelt å forklare hvis man tar termometeret som et eksempel: Termometeret fungerer på den måten at det utvider seg når temperaturen øker, stoffet i termometeret får høyere indre E k noe som fører til at stoffet får et høyere volum. Dette er en kjensgjerning. Hva vil da skje hvis et stoff få en ujevn oppvarming? Hvis det blir varmere et sted enn et annet. Dette stedet vil da få et øket volum og stoffet vil Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 7og
8 da få en ulik form en tidligere. Blant annet blir dette brukt av reparatører til å rette opp bulker i biler; en rett metallplate som varmes kraftig opp på den ene siden vil bøye seg sterkt til den andre siden fordi stedet som varmes opp får et øket volum. Glass er et svært skjørt stoff og kun små temperaturforskjeller vil kunne få et reagensrør til å sprekke. Det er altså ikke temperaturforandringene, men temperaturforskjellene som fører til at mange reagensrør knuste. Dette kan likevel vanskelig forklare at vårt reagensrør knuste, temperaturen var kun 58 o C, en temperatur som var betraktelig lavere enn de andre gruppenes. En mulig forklaring på ulikehetene i forholdet mellom temperaturheving og knusing av reagensrør, kan også være at vi tok i så lite vann at temperaturen steg raskt, men bare i bunnen av reagensrøret. Dette kan undersøkes ved å sammenligne de ulike gruppenes resultater. Vi har igjen sett at reagensrøret skal skråstilles, dette er svært viktig og er et viktig sikkerhetstiltak på laboratoriet. Vi vet at dette gjøres for å unngå støtkoking og at vi kan forutsi hvor innholde vil havne ved en eventuell utblåsning. Vi så kondens på glasset, vanligvis kalt dugg, denne duggen kommer også som en følge av temperaturforskjeller. For å forklare hvordan denne prosessen fungerer må man vite at lufta har større muligheter til å holde på vann jo høyere temperaturen er. Når man for eksempel har dugg på en bil så skyldes dette luftas varierende evne til å holde på vann, avhengig av temperatur. La oss si at en bil holder eksempelvis 15 o C, og temperaturen på vindusrutene er -5 o C, som følge av en kald vinter. Da har den kalde luften ved rutene mindre evne til å holde på vann enn den andre luften i bilen. Når luft inni bilen, som da holder en temperatur på 15 o C, kommer i kontakt med rutene vil lufta avgi vann, og vi får dugg, eller kondens, på rutene. Når kobbersulfatet er blått, er konsistensen kornete, eller krystallisert. Når deretter vannet forsvinner blir stoffet av en helt annerledes konsistens. Vi kan konkludere med at vannmolekylene legger seg mellom kobbersulfatmolekylene og danner større molekyler. Vi får altså plass til fem vannmolekyler inni ett kobbersulfatmolekyl og da dannes det mer kornete molekyler som oppfattes som krystaller på nært hold. Vi er godt fornøyde med resultatene av dette forsøket. Vi kunne trekke mange konklusjoner og det er positivt. Vi har heller ingen grunn til å betvile resultatene i dette forsøket, så sant man tror det man ser; det var ingen store feilkilder, så vidt jeg vet, bortsett fra at reagensrøret vårt sprakk. Imidlertid er det mange feilkilder som påvirker observasjonenes nøyaktighet, men det er, i og for seg, irrelevant. Helt kort tenker jeg på forhold som omhandler stoffenes renhet og en mengde feilkilder knyttet til temperaturmålingenes nøyaktighet. Alt i alt betrakter vi forsøket som svært vellykket. Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 8og
9 Fredrik Thomassen Over: Modell for andre del av forsøket; etter en liten avkjølingsprosess ( jfr. utførelse) tilsettes vann 9og
Øvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag
Rapport: Woods metall eller faseoverganger Webmaster ( 10.09.04 17:11 ) Videregående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakater: 6 Referanse: Ø2.7 alt. 3, Studiebok s.71. Grunnkurs Naturfag Øvelse 4 Vi finner
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerSky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli
Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der
DetaljerRapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.
Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerKjemisk reaksjon med kobberioner
Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
Detaljerhvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp?
hvorfor utvider en lokket melkekartong seg etter at den har blitt drukket opp? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en liten gruppe fra 7.
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerVarme innfrysning av vann (lærerveiledning)
Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerNewton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"
Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerPåvisning av kobberioner
Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvordan dannes brusskum? Klasse: 4B Skole: Torstrand skole (Larvik, Vestfold) Antall deltagere (elever): 14 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder: Rune Fremming
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerSPISS mai 2013
19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære
DetaljerMagne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske
Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig
DetaljerDen spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.
Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er glass gjennomsiktig når det er laget av sand?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er glass gjennomsiktig når det er laget av sand? Forskere: 3. og 4. klasse ved Sand skole (Balsfjord, Troms) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres
DetaljerLøs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez
Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerKOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte
Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate
DetaljerLærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?
Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle
DetaljerKrystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre
Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet
DetaljerHvorfor blir det snerk på kakaoen?
Hvorfor blir det snerk på kakaoen? Innlevert av 5D ved Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Morten B. Hofsøy Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: 28.04.2011
DetaljerJodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:
Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerDannelse av trykk i kolbe med ballonglokk
Dannelse av trykk i kolbe med ballonglokk Innholdsfortegnelse Innledning. side 1 Teori. side 3 Utstyr..side 5 Framgangsmåte side 6 Risikovurdering side 7 Resultat..side 7 Naturvitenskapelig drøfting..side
Detaljer230 215 200 185 170 ionic + - ionic titanium. pro 230 steam
1 8 1 9 3 2 230 215 200 185 170 ionic + - 5 4 6 7 pro 230 steam ionic titanium 2 NORSK Rettetang i pro 230 steam I pro 230 steam fra BaByliss er en rettetang med damp og svært høy temperatur, som er spesielt
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
DetaljerProsjekttittel: Hvorfor kan glass knuse/sprekke når det utsettes for store
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kan glass knuse/sprekke når det utsettes for store temperaturforskjeller? Klasse: 6.trinn Skole: Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever):
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerMånedsbrev fra Humla. Tilbakeblikk på januar og planer for februar.
Månedsbrev fra Humla Tilbakeblikk på januar og planer for februar. Humla i januar. Nå er den første måneden i 2019 tilbakelagt, og vi ser at mye har skjedd innad i barnegruppa siden vi startet opp i høst.
DetaljerLAG DIN EIGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgåve LAG DIN EIGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FØREHANDSKUNNSKAP:
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerJonathan Curley Darryl Ligasan
Jonathan Curley Darryl Ligasan Jonathan Curley Darryl Ligasan Naturfagsenteret Det er ikke tillatt å trykke opp eller videredistribuere denne boka. Da Peter ble med Amina hjem etter skolen i går, bakte
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerSpis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.
1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerPulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerHvorfor blir håret mørkere når det blir vått?
Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerFILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er
DetaljerSIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G)
SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G) NB! På siste side i lab.-heftet finner de en erklæring som signeres etter å ha lest igjennom sikkerhetsreglene med tilhørende info. Erklæringen leveres inn første lab.-time
DetaljerAlkohol med mange OH-grupper
12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerKjemi på ungdomstrinnet
Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerSPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig
DetaljerHar utformingen av karosseriet noe å si for farten et kjøretøy kan oppnå?
Har utformingen av karosseriet noe å si for farten et kjøretøy kan oppnå? Et Nysgjerrigper-prosjekt av 5. klasse på Svinndal skole. Utført av Thale, Joey, Liv, Magnus, Angelica, Ibrahim, Sarah, Ruben,
DetaljerVÆSKESTASJON Elevdel. Oppdagelsesleksjon
Mission X: Tren som en astronaut VÆSKESTASJON Elevdel Elevnavn Denne leksjonen vil hjelpe deg å identifisere ulike nivåer av hydrering og observere dine egne hydrasjonsnivåer. I løpet av denne leksjonen
DetaljerObservert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.
Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerPreparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)
Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE
FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml
DetaljerOVERSIKT. Forsøk. Forsøk 1 Supersåpebobler. Materiale inkludert i settet.
Exclusive to OVERSIKT Forsøk Forsøk 1. Supersåpebobler Forsøk 2. Bobler som ikke sprekker Forsøk 3. Hvordan å fylle opp en ballong uten å blåse Forsøk 4. Syrer og baser Forsøk 5. Megakrystall Forsøk 6.
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 7
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 7 Oppgave 11.35 Virkningsgraden er 63,1 % Oppgave 11.37 W = 16, 6 kj Q L = 9, 70 kj Q H = W + Q L = 16, 6 kj + 9, 70 kj = 26, 3 kj η = W Q H =
DetaljerABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN. 25. MARS 2010 Oppgaver med fasit
ABELGØY MATEMATIKKONKURRANSE FOR 9. TRINN 25. MARS 2010 Oppgaver med fasit Sekskantede stjerner i en sekskantet stjerne, stråler som alltid forgrener seg i mindre stråler er de ikke fantastiske, disse
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 6
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm
DetaljerAlkohol med mange OH-grupper
Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 09.00-12.00, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark
DetaljerBiogenetisk varme - en ny energiteknologi
Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerKjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007
Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse
DetaljerSukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser
Sukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser Den siste uken har jeg fått helt dilla på karamellsaus, av alle ting. Det kan du nemlig lage helt uten sukker uten at noen kan merke at den er nettopp
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerKarbondioksid i pusten
Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerKALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering!
KALIBRERINGENS ABC Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! Vi får stadig henvendelser fra kunder som synes at kalibreringen av mikrofonen ved bruk av Logos, er vanskelig. Det hender at
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
Detaljer