FYBS mener at bydelsstyrene gjennom sin lokalkunnskap og nærhet til bydelene ivaretar ombudsordningen og belyser lokale saker på en bedre måte.

Transkript

1 Evaluering av bydelsstyreordningen - oppsummering og anbefaling - bydelsstyrenes uttalelser Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre (FYBS) vil be om at bystyret opprettholder bydelsstyreordningen. FYBS mener at bydelsstyrene gjennom sin lokalkunnskap og nærhet til bydelene ivaretar ombudsordningen og belyser lokale saker på en bedre måte. FYBS finner det for tidlig å kunne konkludere med at bydelsstyreordningen ikke har livets rett. Det har gått for liten tid til at bydelsstyrene har funnet sin endelige arbeidsform og arbeidsoppgaver. Bergen er en by i vekst, og bydelsstyrene har en viktig rolle å spille i utviklingen av bydelene. Dagens ordning, tidligere omtalt som Bergensmodellen, bør kunne utvikles og forbedres. Det er i denne sammenheng nødvendig å se på om bydelsstyrene har fått de riktige oppgavene og nødvendige fullmakter. Ufullkommen er den allikevel bedre enn ingen ordning. Bergen kommune må fortsatt ha ambisjoner om et levende lokaldemokrati i bydelene som en motvekt mot en sentralstyrt by. Uten bydelsstyrene vil Bergen ha et demokratisk underskudd. Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Bergen bystyre fattet i bystyresak følgende vedtak: "Bystyret ber Bystyrets kontor fremlegge en evaluering av bydelsstyreordningen i løpet av siste kvartal På grunnlag av dette vedtaket ble det utarbeidet et mer detaljert opplegg for evaluering av bydelsstyreordningen og hvordan denne skulle gjennomføres. Opplegget ble behandlet og godkjent av Forretningsutvalget i desember Bystyrets kontor har så gjennomført en grundig evaluering av bydelsstyreordningen hvor oppsummering og anbefaling beskrives i rapport til Bergen bystyre datert 5. oktober Fana bydelsstyre har diskutert bydelsstyreordningen med bakgrunn i evalueringsnotatene som er lagt ved saken. Bydelsstyret har også merket seg byrådets innstilling som i deres budsjettforslag vil være å avskaffe bydelsstyrene. Fana bydelsstyre er av den oppfatning at det er uklok politikk å gjøre nedlegging av bydelsstyrene til en budsjettsak og ikke til en debatt om hvordan vi skal organisere/tilrettelegge lokaldemokratiet på en hensiktsmessig måte slik at våre felles målsetninger for økt demokratisk engasjement og styrking av bydelene som lokalsamfunn kan nås. Fana bydelsstyre konstaterer at Oslo kommune har 15 bydelsutvalg med langt større ansvar og oppgaver enn det dagens bydelsstyreordning i Bergen har. Stavanger kommune har 7 bydelsutvalg med noe mindre ansvar og oppgaver enn i Bergen og vil styrke ordningen.

2 Økt lokaldemokrati er noe vi må arbeide med hele tiden. Fra var Bergen kommune uten bydelsstyrer. Det oppsto et demokratisk underskudd i Bergen. Syv av de åtte bydelene i Bergen har mellom og innbyggere og er i sterk vekst fram mot Antall innbyggere i de enkelte bydelene er over det vi ville kalle en stor-kommune i Norge. Fana bydelsstyre deler bystyredirektørens oppfatning at bydelsstyrene i hovedsak har oppnådd de målsetninger og intensjoner bystyret hadde ved opprettelsen av bydelsstyrene fra 1. januar Byens innbyggere kjenner til bydelsstyrene og har en positiv holdning til bydelsstyrene De fleste bydelsstyrene har en stor og bred kontaktflate ute i bydelene Bydelsstyrene har mobilisert mange innbyggere til åpne møter om utbyggings-saker og temasaker og for oss i Fana har Fanaposten referert fra enkeltsaker og om møtene i bydelsstyret. Politikken er dermed ført ut i lokalsamfunnet. Det var i bydelsstyrene størst forventninger knyttet til god kontakt og åpen dialog med bydelens innbyggere og økt engasjement fra innbyggerne i lokale saker. Fra evalueringen i mai 2009 til siste evaluering i 2010 har denne forventningsprosenten økt fra ca. 30 % til over 50 %. Dette er meget positivt. Det er viktig at klagesakene i mindre byggesaker blir behandlet politisk. Av de 143 klagesakene som ble behandlet i bydelsstyrene i ble hele 57 (40 %) klagesaker snudd i forhold til fagetatens vedtak. Fana bydelsstyre har tidligere gått inn for at disse klagesakene i sin helhet blir behandlet av bydelsstyrene og har fortsatt samme oppfatning. Fana bydelsstyre mener at det vil være riktig å la bydelsstyrene bli en del av tilsyns- og kontrollsystemet i Bergen kommune. Det kunne startes opp med helse- og omsorgssektoren. Utviklingen av lokaldemokratiet i Bergen kan ikke utvikles gjennom av- og påknappen, men kun gjennom et målbevisst arbeid for å gjøre lokaldemokratiet engasjerende og spennende. Fana bydelsstyre mener at bydelsstyreordningen må fortsette, men også at ordningen må utvides etter hvert. Det er viktig at ikke sentralmakten styrkes på bekostning av lokalmakten. Dette bør bystyret diskutere med hensyn til 2011 og til neste periode Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergenhus bydelsstyre ser seg negativ til å videreføre bydelsstyreordningen. Dette er primært fordi Bergenhus bydelsstyre erfaringsmessig ser at bydelsstyret har nærmest bare symbolsk gjennomslagskraft hos komiteer og i bystyret. Dette vises eksempelvis gjennom budsjettarbeidet hvor bydelsstyrenes forslag ikke ble ivaretatt i komiteer eller i bystyret gjennom de ulike partigruppene. Bergenhus bydelsstyre ser slik på bydelsstyrene som et unødvendig og fordyrende organ. Bergenhus bydelsstyre foreslår, som ledd i nedleggelsen av bydelsstyrene, at bystyrets komiteer oppretter en ordning med åpen halvtime for å ivareta og øke det positive innbyggerinitiativet som bydelsstyreordningen har medført.

3 Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Laksevåg bydelsstyre viser til saksutredning, oppsummering og anbefaling i saken. Bydelsstyret slutter seg i hovedsak til dette. Særlig gjelder dette i forholdet til kommunens styringssystem og bydelsstyrenes rolle for bystyresiden. 2. Laksevåg bydelsstyre ber om at bydelsstyrene må få endringer på følgende områder: Overføre avgjørelser i flere/andre klagesaker fra komite for miljø og byutvikling. Uttalelse/innstilling til bystyret også ved 2.gangs behandling av reguleringsplaner. Overføre ansvar og prioritering for lokalt kulturarbeid, særlig for barn og unge. Være et organ for bystyret for en tverrfaglig/tverretatlig samhandling i en bydel. Dette kan gjøres ved at bydelsstyrene får en kontroll-/tilsynsfunksjon for kommunenes totale virksomhet innenfor bydel. Være bystyrets "forlengede arm" til bydelens innbyggere (styrke/strukturere ombuds funksjonen). Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende uttalelse: Bydelsstyrenes fullmakter Økt lokaldemokrati i bydelen Utilstrekkelige fullmakter, vi ønsker klarere og tydeligere fullmakter. Bydelsstyrene bør være en avlastning for komiteer og bystyret. Flere saker kan med fordel avgjøres i bydelsstyrene, som sitter med lokalkunnskapene. Ytrebygda bydelsstyre mener det vil være riktig å la bydelsstyrene bli en del av tilsyns- og kontrollsystemet i Bergen kommune. Her kunne man for eksempel starte opp med helse og omsorgssektoren Bydelsstyrerepresentantene - hva tenker vi om arbeidet vårt? Kjenner til lokalmiljøet Medlemmene fremmer saker selv og setter fokus/legger press på disse, tar opp viktige saker på eget initiativ. Stor tverrpolitisk enighet i bydelsstyret, som igjen fører til at vi må jobbe innad mot egne partier.arbeider på tvers av partigrenser. Positivt med åpen halvtime. Føler oss nyttige, er en positiv arena for aktivisere og engasjere flere og nye (lokal) politikere. Velgere/innbyggere - hva tenker de? Lettere å komme i kontakt med lokalpolitikere. Lett å komme til i åpen halvtime, De ser at vi er engasjerte og de får informasjon om aktuelle saker i bydelen. Velinformerte politikere. Tilgjengelig og fokus på saker i bydelen Befaring i alle klagesaker. Det er viktig å påpeke at den erfaringen og kunnskapen som medlemmene har tilegnet seg de siste 3 årene er en kompetanse som har kostet, og som har tatt tid å bygge opp. Det er først nå i den senere tid at medlemmene virkelig drar nytte av sine erfaringer. Medlemmene er blitt flinke til å følge opp saker i bydelen med sine respektive partier sentralt i Bergen, og det politiske engasjementet har økt, samtidig som betydningen av bydelsstyrene har fått større verdi.

4 Bydelsstyrene har fått mange innspill i forhold til små og store saker som opptar innbyggerne i Ytrebygda og som de ønsker fulgt opp i det politiske systemet. Dette har blant annet ført til at bydelsstyret i løpet av perioden har oversendt flere skriftlige spørsmål til byrådsavdelingene. Medlemmene i Ytrebygda bydelsstyre mener at mange saker ikke hadde blitt løftet i bydelen dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i dem. Vi vil peke på en rekke saker og områder hvor bydelsstyrene har hatt en direkte og/eller medvirkende årsak til at sakene er blitt satt på dagsorden: Opprettelse av fartsduper og merking av disse Budsjettinnspill med fokus på viktige saker i bydelen Gitt uttale i flere viktige saker i bydelen, som trafikksikkerhetsplan, sykkelstrategiplan, skolebruksplan, arealdelplaner, bybanen til Flesland Tjenlige klagerinstans i byggesaker Integrering av Ytrebygda asylmottak Folkemøte asylmottaket Skolepsykolog Sandsli vg. skole Folkemøte Søreide skole Lokaldemokratiuken Søreidetunet mellom eldre og unge Opparbeidelse av park på Søreide Pådriver til ny barneskole på Tunesflaten skole sammen med velforeningen Folkemøte om fastlandsforbindelse til Bjelkerøy/Lerøy Folkemøte om Søreide sentrum Folkemøte om godshavn Flesland Trygg skolevei Skeie Miljøswiper Fanatorget Ungdomsklubben på Søreide Forebyggende tiltak på Søreide og Sandsli Bevare gamle Søreide skole Etablert politiråd i bydelen Engasjert oss i næringsutvikling i bydelen Busskur Sandslivegen 146 saker i Media (Fanaposten, Ba, Bt, Byavisen, Sydvesten, Vestnytt) Det vises til undersøkelse om bydelsstyrene og begrunnelse for å opprette bydelsstyrene. Ytrebygda bydelsstyre har erfart at ordningen har vært nødvendig og den har engasjert innbyggerne i lokale saker i tråd med begrunnelsen for opprettelsen. Ytrebygda bydelsstyre har dog etterlyst flere saker, f.eks delingssaker etter plan og bygningsloven og jordloven, samt flere klagesaker etter plan og bygningsloven. Selv om vi ikke skulle få det, har vår erfaring vært at det blir et stort demokratisk tomrom om bydelsstyrene skulle legges ned. Ytrebygda bydelsstyre kan ikke godta at demokratiet skal innskrenkes og går inn for at bydelsstyreordningen fortsetter og at det gradvis overføres flere saker fra komité for miljø & byutvikling en komité som i år har hatt mange ekstra møter begrunnet i meget stor saksmengde.

5 Forslag til vedtak: 1. Bydelsstyreordningen videreføres med følgende endringer: Bydelsstyrene skal også behandle klagesaker på delingssøknader og klage på dispensasjonssøknader fra reguleringsplaner. 2. Endringene trer i kraft fra Arna bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Arna bydelsstyre ber bystyret opprettholde bydelsstyreordningen. Vi mener at en nedleggelse av ordningen vil svekke lokaldemokratiet og kan føre til at innbyggerne føler en økt politikerforakt og fremmedgjøring i forhold til "store" Bergen kommune. Det er mer tjenlig at bydelsstyrene sammen staker ut en ny kurs for opprettholdelse og styrking av det lokale engasjementet, som til fulle finnes blant annet i Arna bydel. Begrunnelse: Arna bydelsstyre har foretatt en intern evaluering av bydelsstyreordningen. Først i møte , deretter i et oppfølgingsmøte Evalueringen og oppsummeringen har tatt utgangspunkt i hvordan ordningen fungerer i Arna bydelsstyre. Vi har delt erfaringene og tankene våre inn i tre områder: Bydelsstyrenes fullmakter Bydelsstyrerepresentantene hva tenker vi? Velgerne/innbyggerne hva tenker de/ hvilke tilbakemeldinger har vi fått? Bydelsstyrenes fullmakter Økt lokaldemokratiet i bydelen Utilstrekkelige fullmakter, vi ønsker klarere og tydeligere fullmakter Bydelsstyrene bør være en avlastning for komiteer og bystyret. Flere saker kan med fordel avgjøres av bydelsstyrene, som sitter med lokalkunnskapen Det er ikke ønskelig å gå tilbake til bydelsstyreordning med budsjettansvar Bydelsstyrerepresentantene hva tenker vi om arbeidet vårt? Kjenner lokalmiljøet Medlemmene fremmer saker selv og setter fokus/legger press på disse, tar opp viktige saker på eget initiativ Stor enighet i bydelsstyret, som igjen fører til at vi må jobbe innad mot egne parti Arbeider på tvers av partigrenser Positivt med åpen halvtime Føler oss nyttige, er en positiv arena for å aktivisere og engasjere flere og nye (lokal)politikere Velgerne/innbyggerne hva tenker de? Lettere å komme i kontakt med lokalpolitikere De ser at vi er engasjerte og får de informasjon om aktuelle saker i bydelen Velinformerte politikere Tilgjengelige og fokus på saker i egen bydel

6 Arna bydelsstyre er av den oppfatning at bydelsstyreordningen er positiv for innbyggerne i Arna. Når man nå skal evaluere, er det et viktig å ta hensyn til at mange av medlemmene i bydelsstyrene var nye og uerfarne innen politisk arbeid da ordningen startet, og at bydelsstyrene derfor har brukt litt tid på å finne sin arbeidsform. Flere var usikker på hvordan ordningen var tenkt skulle fungere i bydelen, og hvordan vi som politikere skulle jobbe for å få til et økt lokaldemokrati. Det er videre viktig å påpeke at den erfaringen og kunnskapen som medlemmene har tilegnet seg de siste 2 ½ årene er en kompetanse som har kostet, og som har tatt tid å bygge opp. Det er først nå i den senere tid at medlemmene virkelig drar nytte av sine erfaringer. Medlemmene er blitt flinkere til å følge opp saker i bydelen med sine respektive parti sentralt i Bergen, og det politiske engasjementet har økt, samtidig som betydningen av bydelsstyrer har fått større verdi. Bydelsstyret har fått mange innspill i forhold til små og store saker som opptar innbyggerne i Arna og som de ønsker fulgt opp i det politiske systemet. Dette har blant annet ført til at bydelsstyret i løpet av perioden har oversendt 45 skriftlige spørsmål til byrådsavdelingene og vedtatt en rekke uttalelser til aktører i og utenfor kommunen. Medlemmene i Arna bydelsstyre mener at mange saker ikke hadde blitt løftet i bydelen dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i dem. Vi vil peke på en rekke saker og områder hvor bydelsstyre har hatt en direkte og/eller medvirkende årsak til at sakene er blitt satt på dagsorden: Tett samarbeid med NSB/Jernbaneverket som bl.a. har ført til bedre merking når det gjelder billettordninger, opprustning/merking av parkeringsplass, fokus på enhetstakst, barnebillett på sykkel på toget Mye av dette mener vi ville tatt lenger tid dersom ikke bydelsstyret hadde engasjert seg i sakene. Tilskudd til 4H-gården. Stort press fra bydelsstyret førte til at 4H-gården fikk tilskudd fra Bergen kommune til å opprettholde flere av sine aktiviteter Budsjettinnspill med fokus på viktige områder for Arna bydel Parkeringssituasjonen i Ytre Arna er satt på dagsorden og bydelsstyret har arrangert folkemøte om saken. Skapt lokalt engasjement rundt planlegging av en eventuell "Arna tunnel", arrangert folkemøte om saken Inneklima på Lone skule og erstatning av Gamleskulen med et nybygg Bidratt til opprusting av lokale veier og mer adekvat og tydelig skilting av disse Opprettelse av fartsdumper og merking av disse Trafikksikkerheten på Garnes og fotgjengerovergang v busstoppet ved Bjelde tatt inn i trafikksikkerhetsplanen etter innspill fra bydelsstyret Arna karateklubbs behov for nye lokaler tatt inn i Idrettsplanen Merking av veterantoglinja i Arna - og at Jernbaneverket har dratt rundt på skolene i Arna med informasjon om forebyggende arbeid/ferdsel i sporet Opprustning av Sætreparken i Ytre Arna Opprettholdelse av helsestasjonen i Ytre Arna Økt bevilgning til Fangeleiren på Espeland Økt bevilgning til Kulturhuset Sentrum i Ytre Arna

7 Tjenlig klageinstans i byggesaker (både mellom naboer og mellom kommune og enkelt innbyggere) NB! Dette er et saksområde som bydelsstyret kunne avlastet angjeldende komité mer på Gitt uttale i flere viktige saker for bydelen, som trafikksikkerhetsplan, sykkelstrategiplan, skolebruksplan Busskur i Gamsevegen (er ikke kommet på plass, men er lovet skal komme) Arena for informasjon og økt bevissthet om ulike "ting på gang" for innbyggerne så som NAV, levekårsundersøkelse, samarbeidsprosjekter innenfor oppvekst, helse etc. Tilskudd til og oppfølging av det lokale brede kulturarbeidet, herunder SLT og generelt forebyggende ungdomsarbeid Kunstgress på Arna stadion Ferdigstillelse av Arna idrettspark Arna bydelsstyre mener bydelsstyrene må velges ved direktevalg. Det er viktig at bydelsstyrene gjenspeiler befolkningen i bydelen, ikke sammensettingen av bystyret. Direktevalg til bydelsstyret bør derfor prøves ut så snart som mulig. Årstad bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Årstad bydelsstyre tar evalueringen av bydelsstyreordningen til orientering og gir støtte til den foreslåtte anbefalingen om at bydelsstyreordningen videreføres med forbehold om at følgende utbedringer av ordningen gjennomføres: Bydelsstyrene må få utvidet ansvar for behandling av byggesaker og klagesaker i forhold til dagens ordning. Bydelsstyrene kan godt fungere som avlastning for Komite for miljø og byutvikling slik at saksbehandlingstiden ikke øker. Bydelsstyrene må ha anledning til å kreve saker utredet for behandling - enten i bydelsstyret eller i bystyret. En ordning tilsvarende "innbyggerinitiativ" bør også være gjeldende for bydelsstyrene. Bydelsstyrene må ikke få utvidet budsjettansvar. Det er bystyret som skal ha ansvar for budsjettet. Åsane bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: - Bydelsstyreordningen har nå vært evaluert og konklusjonen er entydig og klar. Bydelsstyrene har fra og med 2007 bidratt til å gjøre Bergen til en mer demokratisk by. De har bidratt til viktige debatter om byutvikling i bred forstand, behandlet en rekke klagesaker i forhold til utbygging og kommet med relevante og lokalt forankrede innspill til kommunens budsjett. - De overordnede politiske målsetningene for bydelsstyreordningen ble vedtatt i bystyresak I notat fra bystyredirektøren oppsummeres det at bydelsstyreordningen langt på vei har oppnådd de mål som ble satt. Åsane bydelsstyre mener at bydelsstyreordningen har fungert etter målene som ble satt, både som ombud, og som talerør for bydelen i viktige politiske saker som bydelens befolkning har vært opptatt av. Evalueringen viser at Bergen har fått mye ut av ordningen, bydelens befolkning vurderer ordningen som positiv og ønsker at det for fremtiden skal være et politisk organ på lokalnivå.

8 Bydelsstyrepolitikerene har bred kontaktflate og er i god dialog med bydelsens befolkning. Det eneste problemet som er blitt nevnt, er at man kanskje ikke i stor nok grad har fått synliggjort seg selv sentralt, blant annet gjennom gjennomslag i komiteer og bystyret. Det er svært betenkelig at byrådet har gjort nærdemokratiet til et økonomisk spørsmål. Åsane bydelsstyre mener det er feil å nedlegge bydelsstyreordningen på bakgrunn av dette. Bydelsstyreordningen i Bergen sikrer nærdemokratiet. Bydelsstyreordningen har fungert i 3 år, man har bygget opp kompetanse og erfaring som det vil være synd å ta bort. - Bydelsstyrene skal ikke drive administrasjon, men politikk på vegne av bydelene. Åsane bydelsstyre er redd administrasjonen får enda mer makt om en tar vekk dette politiske nivået. Beklageligvis har byrådet fått dette til å bli en budsjetteknisk diskusjon, ikke en diskusjon om folkets påvirkning på samfunnet vi lever i. Det er ingen andre kommuner i Hordaland som er større enn Åsane i folketall - det er også et tankekors - Åsane bydelsstyre ber byrådet endre sitt standpunkt i denne saken. - Åsane bydelsstyre viser til bystyredirektør Roar Kristianssens forslag til innstilling til bystyret om å videreføre bydelsstyreordningen med forslag til endringer og tilpasninger.