Solagro. Nr 7 August 2013 ÅRGANG 23

Transkript

1 Nr 7 August 2013 ÅRGANG 23 Les mer: - Hjemmeside og lenker - Jordprøver - Høstkorn - Prising av rundballer - Grovfôrformidling - Grovfôrprøver - Grovfôrkvalitet - Kvekebekjempelse - Halm - Virusters av egne settepoteter - Tørråte og nedsviing av potetris - Mykotoksiner i korn dyrkningsopplysninger - Gjødselplan Besøk vår hjemmeside: Brukernavn: medlem solorodal Passord: solorodal Her finner du fagstoff, forsøksresultater, gjødselplanskjema, grovfôrformidling, kalender for hendelser, medlemsskrivet Solagro, etc. Jordprøver Har du behov for nye jordprøver i år? bestill med en gang hvis du vil vi skal gjøre det! Vi i landbruksrådgivninga gjør dette mot betaling, men du kan også enkelt gjøre det selv! Vi anbefaler jordprøvetaking hvert 5. år, men kravet er at jordprøver ikke skal være eldre enn 8 år. På gårder med husdyrgjødsel kan det lett bli store variasjoner, og en bør ta ut prøver hvert femte år. Hvordan tar du jordprøver selv? Du trenger ei bøtte, jordbor, jordprøveesker, rekvisisjonsskjema og kart over skiftene. Jordbor, esker og skjemaer får du tak i ved å ta kontakt med landbruksrådgivninga. Det bør være minimum en prøve per jorde, og hvis jordet er inndelt i skifter er det lurt med en prøve per skifte. En prøve bør representere dekar på ensarta jord med samme kultur. På varierende jord bør en kanskje gå ned til 4-5 dekar per prøve. Når du tar jordprøva, gå gjerne fra hjørne til hjørne langs den lengste retningen på jordet. I løpet av turen tar du stikk med boret, helst ned til 20 cm dybde, disse blandes godt ned i bøtta. Ta ut stein og planterester, og fyll jordprøveesken godt opp. Tegn inn på kartet det området prøven representerer, og skriv det samme nummeret på jordprøveesken. Prøva kan leveres på jordlaben på Flisa, landbruksrådgivninga, landbrukskontoret, eller andre lokale mottak. Husk at du ikke må ta jordprøver hvis du nettopp har gjødsla skiftet! Nyttige nettsider: dunikorn/ 1

2 Høstkorn i Solør-Odal Ved valg av høstkornsorter i Solør-Odal er tidlighet og overvintringsevne de viktigste egenskapene man bør tenke på. Riktig såtid er september. I fjor ble det sådd høstkorn fra september. Overvintringa for det seinest sådde ble ikke den beste. Beste utgangspunktet får en ved å så ved de første angitte datoene. Høsthvete har ingen spesialkrav med tanke på jordart, men en bør unngå arealer hvor det kan bli stående vann og fryse is. Anbefalte såmengder pr. daa. er kg høsthvete og kg Palazzo/Caspian. Da gjødselprisene skvatt opp for noe når siden, ble det anbefalt å ikke gi gjødsel til høstkorn om høsten unntatt på næringsfattig jord. Det finnes ikke noen klare grenser for hva næringsfattig jord er. Vi forsøker oss med å si at jord er næringsfattig når P-AL tallene er lavere enn 6 og/eller K-AL tallene er lavere enn 10. Jordtypen vil også bety noe. På lett jord som er utsatt for utvasking, vil nok antakelig gjødsling om høsten være nødvendig. Ut i fra de forsøkene som er gjort de siste tre årene og det vi har sett der så vil vi anbefale å gi litt gjødsel om høsten til høsthvete og rughvete, mens vi kan kutte ut høstgjødslinga til høstrug. Når en skal gjødsle om høsten, bør det gis 2-3 kg N ved såing, i form av NPK-gjødsel. Tradisjonelt anbefales pløying og vanlig jordarbeiding til høsthvete. Det gir mer luft i jorda og sikrer en bedre overvintring. Tromling bør unngås. Det som er viktig hvis en velger redusert jordarbeiding er at halmen er godt kutta og at en unngår halmkonsentrasjoner. Normalt vil det ikke være nødvendig å sprøyte mot ugras om høsten. Ved mye grasugras kan Atlantis eller Atlantis i blanding med Boxer være aktuell å bruke om høsten. Mot overvintringssopper (stråknekk og snømugg) bør en bruke et av følgende alternativ; Acanto Prima (100 g/daa) eller Delaro (50-70 ml/daa). Sprøyt så seint som mulig om høsten, men før det fryser. Aktuelle høsthvetesorter i vårt område er Olivin, Magnifik og Mjølner, Kuban, Finans, Ellvis, Skagen. Olivin er ikke så tidlig som Bjørke men tidligere enn Mjølner. Overvintringsevnen er på linje med Bjørke. Olivin er i proteinklasse 4. Mjølner er en sein, stråstiv og yterik sort med svak proteinkvalitet (proteinklasse 5), og gir noe bedre utbytte per arealenhet enn Bjørke. Mjølner er 5-7 dager seinere enn Bjørke. Mjølner er på tur ut av lista. Magnifik har samme veksttid som Mjølner. Den har god overvintringsevne og gir bedre avling enn Mjølner. Sorten er plassert i proteinklasse 4 og sliter med falltallet i dårlige høster. Kuban er en kort og stråstiv sort som kan gi gode avlinger. Falltall og overvintringsevne har ikke utmerket seg. Den er plassert i proteinklasse 4. Finans er en ny og interessant høsthvetesort i klasse 5. Den erstatter Mjølner. Sorten har høyt avlingspotensiale, og har et nokså kort og stivt strå. Overvintringsevnen er meget god. Finans er noe tidligere enn Mjølner. Sjukdomsmessig er sorten svakere mot mjøldogg enn sammenlignbare sorter. I forhold til andre soppsjukdommer er Finans relativt lik det øvrige sortimentet. Falltallet er høyt og stabilt. Ellvis. Ny sort med kort strå og god stråstyrke og god avling. God overvintringsevne og falltallsstabilitet. Noe utsatt for mjøldogg. Avregnes i klasse 4. Skagen. Yterik sort med svært god proteinkvalitet og godt falltall. (Bedre enn de andre sortene i klasse 4). God overvintringsevne. Litt dårlig stråstyrke. Trenger derfor stråforkorting og litt svak gjødsling om våren og sterkere delgjødsling. Høstrug er kjent som en lite kravfull kornart som gjør det relativt best på dårlig kornjord og under tørre forhold. Høstrug vil kunne gi gode avlinger slik at høstrug også er svært interessant på gode arealer. I de fleste år har høstrug gitt bedre økonomi enn høsthvete i vårt distrikt. Vanlig såtid er som nevnt over. Også her er tradisjonell pløying og jordarbeiding sikrest. Tromling bør unngås. Langt og svakt strå er ofte en ulempe. Tilpasset gjødsling og bruk av vekstregulering er derfor nødvendig. Aktuelle høstrugsorter i vårt område er Palazzo og Caspian. Begge er hybridrugsorter. Palazzo er oppfølgeren til Picasso som er tatt ut av produksjon. Sorten har et høyt avlingspotensiale. Strået er noe svakt, og det er derfor viktig å ikke bruke for høy såmengde ved etablering, samt vekstregulere i

3 vekstsesongen. Et glissent plantebestand om høsten reduserer også i en viss grad faren for overvintringssopp. Falltallet til Palazzo er noe svakere enn Picasso, og dette bør hensyntas bl.a. i forhold til høstetidspunkt. Caspian Svært yterik sort. Stråstyrke og falltall er noe bedre enn Palazzo. Bør likevel få stråforkorting og også soppbehandling. Såkorn til hybridrug selges nå i enheter med en million spiredyktige korn pr. enhet.(gjelder ikke Caspian) Det tilbys småsekk med en enhet og storsekk med 12 enheter. Med såtid 10.september trengs det 300 spiredyktige frø pr. m 2. Det tilsvarer en enhet med rugfrø til 3,3 dekar eller ca 11 kg frø pr. dekar. Sår du 20. september bør du så 350 spiredyktige korn pr m 2 eller 14 kg pr dekar. Her er det gode tabeller ved ulik såtid både hos forhandlere og hos oss. Andre høstsådde vekster. Rughvetesortene Dinaro og Grenado tilbys. Dinaro er yterik og kortere enn de sortene vi hadde før. Den er derfor mer stråstiv. Spelthvete eller dinkel har blitt mer etterspurt etter hvert. Det er økende etterspørsel etter tradisjonelt dyrket spelt, men en må ha kontrakt for all speltdyrking. Veksttid for spelt er som for toradsbygg. Avlingsnivået er litt lavt slik at prisen burde vært høyere. Dyrkingsteknikken vil være som for høstkorn ellers, men en må være forsiktigere med gjødslinga om våren. Aktuelle sorter er Oberkulmer Rotkorn og Ostro. Hybrid høstraps bør såes innen 20. august, mens konvensjonell høstraps må såes innen 15. august. Såtida byr således på problemer for oss og vi har liten erfaring med høstraps i vårt område. Overvintringa er ustabil for høstrapsen.

4

5 Rundballer prising etter kvalitet!! Det er vanlig å prise rundballer etter stkpris eller etter kg-pris. Når vi ser at en rundball kan inneholde fra 100 til 300 fem pr rundball så blir denne prissettinga fort feil. Forslag til utregning av pris på rundballer: Basispris pr Fem x opptaksindeks x antall Fem i rundballen. Eksempel 1: Kjøper og selger blir enig om basispris pr Fem, som i hovedsak ligger mellom kr 1,50 og kr 2,50 alt etter markedssituasjonen og kvalitet. De blir enige om kr 2,00 En rundball som veier 600 kg og inneholder 4 kg fôr pr Fem vil inneholde 150 Fem/rundball. Hvis analysen viser en opptaksindeks på 95 vil regnestykket se slik ut: Basisprisen kr 2,00 x Opptaksindeks (95 / 100) x antall fem pr rundball (150) = kr 285 pr ball Eksempel 2: Kjøper og selger blir også i dette eksempelet enig om kr 2,00 i basispris pr Fem. En rundball som veier 600 kg og inneholder 2,5 kg fôr pr Fem vil inneholde 240 Fem/rundball. Hvis analysen viser en opptaksindeks på 95 vil regnestykket se slik ut: Basisprisen kr 2,00 x Opptaksindeks (95 / 100) x antall fem pr rundball (240) = kr 456 pr ball Moralen er at det må tas ut forprøver for å vite hva en kjøper eller selger!! Grovfôr formidling På hjemmesiden vår har vi en grovfôrformidling for kjøp og salg av grovfôr. Ta kontakt hvis du har fôr til salgs eller ønsker å kjøpe. Fôrprøver For å ta ut fôrprøver, se for bestilling av poser og nedlasting av skjema, eller ring oss så sender vi. Ta to tre stikk pr rundball (ta en rundball pr skifte hvis det ikke er store forskjeller) eller ta prøve når du fôrer. Vei opp g, noter på posen og fyll ut skjema. Sendes inn til Eurofins første halvdel av uka (mandag - onsdag). For å være sikker på gjæringskvalitet, vent 6 uker etter pressing før prøvene tas.

6 Grovfôrkvalitet Hvilken kvalitet har du på grovfôret? Trenger du hjelp til å tolke fôrprøveresultatene? Solør-Odal Landbruksrådgiving tilbyr en totalvurdering av grovfôret ditt utfra fôrprøvene gjennom verktøyet surfôrtolken. Vi vurderer: Næringsinnhold Gjæring Mineralinnhold Og utfra resultatene gir råd om eventuelle forbedringer i gjødsling, ensilering, slåttetid, og grovfôrhåndtering. Kr 320 pr fôrprøve. Kvekebekjempelse Kvekebekjempelse i modent bygg. Den mest effektive kvekebekjempelsen oppnås ved sprøyting i modent bygg med et glyfosatprodukt. Metoden er kun godkjent i bygg uten gjenlegg, og kornet må ikke brukes til frø. Sprøyting i modent bygg reduserer kvekemengden med minst %. o Middel: Bruk 300 ml av et glyfosatprodukt (Roundup Eco, Roundup Ultra, Glyfonova Pluss e.l) o Sprøytetidspunkt er 5 dager etter gulmodningsstadiet hos kornet (se forklaring nedenfor). Oppholdsvær i noen timer (3-6t) etter sprøyting er viktig for å unngå avvasking og redusert virkning. o Vær obs. på avdrift til hager osv. Nå på høsten ser vi ikke noen skader før enn til våren. Da kan både hageeier og den som har sprøytet få seg noen ubehagelige overraskelser. o Etter bruk av et glyfosatprodukt må sprøyta reingjøres skikkelig før den brukes i poteter. Selv små mengder med rester med glyfosatblanding i en Reglone- eller tørråteblanding kan ødelegge spireevnen hos potetene til neste år. o Behandlingsfrist: 7 dager Vekststadium i åkeren: I gulmodningstadiet er det for tidlig å sprøyte med glyfosat. Gulmodning = det tidspunktet av modningsforløpet da stoffinnvandringa til kornet er avsluttet, og vanninnholdet i kornet er ca %. Hele planta er gul bortsett fra grønne saftige leddknuter og litt grønt på strået på begge sider av disse. Det er også vanlig med noe grønnfarge igjen i bukfura på kornet. På gulmodningsstadiet har kornet en voksaktig konsistens. Det kan da knipes av med neglen uten at innholdet kliner seg, men kornet er likevel så seigt at det ikke lar seg brekke over.

7 Vær obs på at soppmidler av typen strobiluriner (Comet Pro, Delaro, Acanto prima osv) gjør at halmen holder seg lenger grønn, mens akset er modent. Dette betyr at en må sjekke modninga i akset og ikke gå å vente på at halmen skal bli gul. Da blir enn lett for sein og får mye aksknekk. Vi har flere ganger sett at bruk av glyfosat i modent bygg også har hatt god virkning på dylle og tistel. Glyfosat i modent bygg skal ikke brukes som en metode å tvangsmodne åkeren på. Sprøyting i stubb Sprøyting i halmstubben er aktuelt hvis kveka har fått minst tre blad. Virkningen er best når kveka har 4-5 blad. Halmen må fjernes eller kuttes før behandling. Brenning av halm reduserer gjenveksten på kveka. Ved mye sein høsting som i år, vil en få for lite gjenvekst av kveke. Jordarbeiding til høstkorn Gunnar Schmidt i Hedmark Landbruksrådgiving har forfattet en interessant og aktuell fagartikkel om emnet. Du finner den ved å følge denne linken: (klikk for nedlasting av pdf-fil «Maskinteknisk melding ) Halm Næringsverdi som fôr Sammenligning av fôrverdi av ulike halmtyper og surfôr Fôrtype % ts Kg fôr/fem AAT/fem PBV/fem Fem pr rundball Ubehandlet halm, bygg 85 3, fem (200 kg halm) Ubehandlet halm, havre 85 3, fem (200 kg halm) Ammoniakkbehandlet halm 80 1, fem (200 kg halm) Dypplutet halm m/urea 27,5 4, fem (500 kg halm) Surfôr, 1. slått 0-10 % kløver 22,5 5, fem (800 kg gras) Hvis man bruke r ubeha ndlet halm Surfôr, 2. slått timotei 22 5, fem (800 kg gras) som eneste grovfôr, må kraftfôrforbruket økes betydelig og det er lite lønnsomt. En blanding av godt grovfôr og tørr havrehalm kan imidlertid være ett godt alternativ til innkjøp av grovfôr. En må være oppmerksom på at halmen, også den ammoniakkbehandlete, inneholder svært lite protein, det må også her brukes kraftfor. Med halmfôring må en også passe på at dyra får i seg nok vitaminer og mineraler. Ammoniakk reagerer med vann, mye vann i halmen kan dermed føre til at ammoniakken ikke får ønsket virkning på selve halmmassen og vi vil få ett dårligere fôr. Bruk derfor lagringstørr halm til ammoniakkbehandling (85% ts). Det er ikke store forskjeller mellom hvilken halm som egner seg best som dyrefôr. For ubehandla halm har havrehalm høgest næringsverdi, deretter bygg, og dårligst for hvete. I praksis er mulighetene til å berge rein og tørr halm viktigste momentet, det vil si at tidlighet og stråstyrke er viktige faktorer. Mengden halm derimot er forskjellig for sortene. Gjennomsnittlig halm-avling fra forsøk, kg/daa: Havre Tidlig bygg Seint bygg Vårhvete Bygg og hvete har best sugeevne hvis halmen skal brukes til strø.

8 Tilbud om virustest av egne settepoteter Fagforum Potet har de siste årene tilbudt virustesting av egne settepoteter. Dette har vist seg å være svært nyttig for dyrkerne. Resultatene har vist at mange av partiene som var ment til settepoteter hadde for mye virussmitte. Virustesten anbefales for kvalitetssikring av egne settepoteter hvis: Det ønskes å bruke settepoteter av egen avl, men det er usikkerhet om status for sterke virus. Det er flere partier av samme sort, og en ønsker å finne ut hvilket parti som er best egnet. Fagforum Potet oppfordrer flere potetprodusenter til å benytte seg av dette testtilbudet. Se tidligere resultater på Ved testing av knollene hos NAK Services i Nederland blir innholdet av de to sterke virustypene PVY og PVA (PVA = potet virus A) sjekket. PVY og PVA gir stor reduksjon i avling, og kan gi skader på knollene. Det er kjent at oppsmittingen ofte skjer utover ettersommeren uten at det oppdages i åkeren samme året. En test av knollene etter opptak vil avdekke smittenivået i potetene som planlegges å brukes til settepoteter neste år. Testen koster i år NKR 760,- pr prøve, og utføres av NAK Agro, samme laboratorium som tidligere år. For å oppnå rasjonell transport og innførselstillatelse til EU må følgende plan gjennomføres: 1 Bestilling. Oppgi produsent, sortsnavn og antall partier. Sendes Fagforum Potet v/per Y. Steinsholt, fagforum@potet.no, tlf: , Bioforsk Apelsvoll, Nylinna 226, 2849 KAPP). Frist 10. september. 2 Bekreftelse på mottatt bestilling vil bli gitt fra Fagforum Potet straks deretter. 3 Fagforum Potet sender hvite plastfibersekker til rådgivingsenhetene, som administrerer prøvinga lokalt. 4 Det plukkes ut 110 knoller representativt fra partiet som er planlagt til settepoteter. Potetene skal ikke vaskes. De hvite plastfibersekkene merkes med produsent og sortsnavn (+ nummer hvis det er flere prøver fra samme produsent). 5 Prøvene sendes/leveres til Bioforsk Øst Apelsvoll. Siste frist 1. oktober på Apelsvoll. 6 Fagforum Potet merker prøvene med merkelapper fra NAK Agro, og sender alle prøvene til Nederland. 7 Resultater fra NAK Agro kan forventes etter 7-9 uker. 8 Resultatene vurderes av Fagforum Potet, og sendes de lokale rådgivingsenhetene, som sender resultatene til den enkelte potetdyrker. Vi har utsatt fristene litt fra tidligere år for at dere skal få bedre tid til prøveuttakene. Men for å få resultater før jul er det viktig at fristene overholdes. Ettersendinger til Nederland er ikke aktuelt. NB! Husk at Posten krever nøyaktig adresse til Bioforsk Øst Apelsvoll. Legg merke til avlingsnedgang på ca 0,5 % pr 1,0% virus. I 1998 og1999 gjennomførte vi to avlingsregistreringer med gammelt og nytt frø. Her målte vi fra kg/dekar avlingsreduksjon når vi brukte gammelt frø i forhold til nytt frø. Årsaken til avlingsreduksjon er sammensatt. Men forholdsvis mye virus på det gamle frøet betydde en hel del.

9

10

11 Tørråte og nedsviing av potetris Det er viktig og fortsatt følge opp tørråtesprøytinga med Ranman eller Revus. Dersom man henger litt etter med sprøytinga er det aktuelt å bruke Consento. Denne kan maks brukes 3 ganger per sesong. Den siste eller de to siste sprøytingene bør gjøres med Ranman, da denne er god mot knollsmitte. Det er lite tørråtesmitte i åkrene nå og det er lite aktuelt å blande tørråtemiddel sammen med Reglone. Det er svært risikabelt å ta opp potetene på grønt ris dersom det er aktiv tørråte i åkeren. For å hindre overføring til knollene må alt riset være dødt! Anbefalte doseringer av Reglone er ml/daa i liter vann på frodig ris. Ved delt behandling 150 ml/daa med 4-5 dagers mellomrom, eller i kombinasjon med knusing. Brukes luftbasert eller luftassistert sprøyte kan mengden vann reduseres betydelig. Faren for skade i poteta ved bruk av Reglone er størst ved overskya vær eller om kvelden. De ideelle sprøyteforholda er god jordfuktighet, med klart og solrikt vær. Luftfuktigheten bør være lav, og plantene bør være tørre. Dette fører til rask nedvisning. Etter nedbør bør det helst tørke opp, slik at det ikke står vann mellom potetfårene. Reglone bør ikke brukes på planter med visningstendenser på grunn av tørke, eller på frosne planter. Ved nattefrost bør det ventes et par dager før Reglone brukes. Tommelfingerregel for gode nedvisningsforhold: Nedvisning anbefales Tørr topp Fuktig jord Liten eller ingen risiko for skader Nedvisning frarådes Tørr topp Tørr jord Stor risiko for skader Nedvisning aksepteres Fuktig topp Fuktig jord Liten risiko for skader Svært ugunstig å nedvisne Fuktig topp Tørr jord Sikker skade

12 A-blad Nye Medlemmer: Tore Rambøl, Vestmarka Svein Arne Tøraasen, Våler Velkommen! Gjødselplan for 2014 Skifteplanskjemaet finner du i dette nummer av SOLAGRO. Landbruksrådgivingen setter opp et forslag til gjødsling og gjødselinnkjøp. Hvis det ikke er endringer, og du har plan fra oss for inneværende sesong, trenger du ikke å fylle ut felt som f.eks jordprøver og andre "faste data" En gjødselplan utarbeidet av landbruksrådgivningen koster kr. 320,- i grunnkostnad + kr. 40,- pr skifte. Skifteplanskjemaet må fylles ut og sendes Solør-Odal Landbruksrådgivning. Ved innlevering etter 15.mars økes grunnkostnaden med 300 kroner. Korndata.no - mykotoksiner i korn - dyrkingsopplysninger 2013 Bidra med dyrkingsdata og vinn en ipad! Bioforsk ønsker å kartlegge hvilke vær- og dyrkingsforhold som øker risikoen for utvikling av soppgifter (mykotoksiner) i korn. For å kunne gjennomføre dette har vi behov for et stort datagrunnlag. For sesongen 2013 vil alle partier av havre og mathvete bli analysert for innhold av mykotoksinet deoxynivalenol (DON). Bioforsk ønsker derfor å samle inn dyrkingsopplysninger, inkludert partinummer, for havre og mathvete som leveres i perioden august 2013-desember Bioforsk håper at flere dyrkere vil ta bryet med å registrere dyrkingsopplysninger for innleverte kornpartier (NB! skjemaet er noe endret: Kornpartiet bør være "rimelig ensartet", dvs fra samme gård, så- og høstedato innen en tredagersperiode). Registrer dyrkingsopplysninger innen 1. november 2013 og bli med i NY trekning av ipads! Otto Sveen Rådgiver korn, potet og daglig leder otto.sveen@lr.no Steinar Velten (80%) Rådgiver gras, kulturlandskap, grøfting, økologisk steinar.velten@lr.no Olav Moe Tekniker, potet olav.moe@lr.no Kari L. Jacobsen (50%) Tekniker, korn kari.jacobsen@lr.no Maria Mazur Assistent, potet, korn maria.mazur@lr.no