Nasjonalt kraftsystemmøte

Transkript

1 Nasjonalt kraftsystemmøte 6. juni 2013 Velkommen

2 Representanter fra hele bransjen

3 Nasjonalt kraftsystemmøte 6.juni Norge rundt avdelingsleder Nettplanlegging Anders Grønstvedt 1100 Europeisk plansamarbeid direktør porteføljestyring Grete Westerberg 1130 Miljøeffektivitet i prosjektene avdelingsleder miljø og tillatelser Magne Maurset 1200 Lunsj 1300 Balansert nettutvikling konserndirektør Strategi og Samfunnskontakt, Gunnar G. Løvås 1330 Diskusjon: Hvordan oppnår vi en effektiv og bærekraftig nettutvikling? 1515 Veien videre med Nettutviklingsplanen 2013

4 Norge rundt hvordan ser planen ut i dag og hvilke behov har vi fanget opp?

5 Norske utfordringer i et nordisk kraftsystem

6 Nord-Norge Utsatte prosjekter i nær fremtid stort potensial på lengre sikt Svak forsyningssikkerhet Troms og Finnmark Lofoten og Vesterålen Tog 2 og Syd-Varanger gruver er lagt på is Videre vekst i næringsutvikling og petroleum OD ser stort potensial mot 2030 Ny fornybar er bra, men gir utfordringer Mer behov i øst utløser videreføring fra Skaidi Kraftoverskudd i Nordland

7 Petroleum og fornybar avgjør nettbehov Sesongvariasjon i Troms og Finnmark Overskudd i Nordland Revurderer fremdrift i videreføring fra Balsfjord Nord-Norge studie i 2013 Vurdering av forsyning til Lofoten og Vesterålen Tosidig 420 kv i Finnmark til 2030? Forsterkning fra Nordland og sørover Sverige spiller inn

8 Midt-Norge Vind, industri og transitt påvirker behov for nett Behov for import Vind viktig for nettutviklingen Økt forbruk på Nyhamna Ensidig forsyning Overskudd i Nordland påvirker nettbehov til Fåberg/Oslo

9 Midt-Norge Tidsplan for Ørskog Sogndal forskjøvet Tidsplan for vindkraft og nett på Fosen og Snillfjord Samspill mellom økt overskudd i Nordland og ny prod i Midt og nettbehov fra Oslo til Ofoten Utviklingen i Sverige spiller inn

10 Vestlandet Energisamspill fornybar produksjon og industriutvikling Sikker kraftforsyning Overskudd, men importbehov Elektrifisering av petroleumsindustrien Smelteverksindustrien er avgjørende Hydro lanserer pilot på Karmøy Tilrettelegging for fornybar Igangsatte og nye prosjekter er viktige

11 Vestlandet En sterk kystriksvei trengs også i kraftsystemet Oppgradering av eksisterende nett dekker kjente behov Svært mange stasjonsprosjekter Sunnhordland stor forbruksvekst utløser stort behov for forsterkning Samspillet mellom økt produksjon, industriutvikling og kobling til europa kan utløse behov for mer nett mot Indre Sogn gjenstår å finne løsning for

12 Norge-Sør Svak forsyningssikkerhet i Sør-Rogaland Svak forsyningssikkerhet og sterk vekst i Sør- Rogaland Sikker forsyning på Agder Vindkraftprosjekter med gyldig konsesjon Mellomlandsforbindelser trenger et sterkt nett

13 Norge-Sør Samspill mellom fornybarsatsingen og mellomlandsforbindelsene Østre korridor Vestre korridor Videre oppgradering via Sør- Rogaland og over Boknafjorden?

14 Norge-Øst Urbanisering og fornyelse er viktige drivkrefter Sterk befolkningsvekst - Usikker forbruksvekst Aldrende nett med behov for oppgradering Nettplan StorOslo Påvirker nettløsning til Lillehammer og Hallingdalen Nytt regime for myndighetsbehandling Betydelige vindkraft og vannkraftplaner

15 Norge-Øst Forbrukstyngdepunkt og transitt Oppgradering av eksisterende nett gir rom for stor forbruksvekst Manglende lønnsomhet/behov i økt kapasitet vestøst med Sverige

16 Mellomlandsforbindelsene er viktige NO SE Samnanger Sima Kvilldal Feda Tonstad Kristiansand Peterhead Lindome V. Hastings Nybro Hunterston Hawthorn Pit Tjele DK Esbjerg Stämö NordBalt Blyth Kruseberg IE Rush Slupsk Wierzbleçion Deeside GB Eemshaven Herrenwyk Brunsbüttel Wilhelmshaven Bentwisch PL Isle of Grain Maasvlakte NL DE Sellindge Zeebrugge Mandarins BE FR CZ

17 Neste generasjon sentralnett kv 300 kv <300 kv

18 Forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima drivere for nettutviklingen

19 Nytt fra europeisk plansamarbeid Nasjonalt kraftsystemmøte 6. juni 2013 Grete Westerberg Direktør for porteføljestyring

20 Disposisjon Orientering om det europeiske plansamarbeidet i Entso e Den europeiske ti års planen TYNDP Regionale perspektiver mot 2030

21 ENTSO-E: et trans-europeisk nettverk I drift siden juli 2009 Representerer 41 TSOerfra34 land 525 million innbyggere 828 GW produksjon 305,000 Km kraftlinjer driftet av TSOene 3,400 TWh/år i forbruk 400 TWh/år i kraftutveksling Erstatter tidligere TSO organisasjoner: ATSOI, BALTSO, ETSO, NORDEL, UCTE, UKTSOA

22 ENTSO-E strukturen reflekterer oppgavene ENTSO-E er gitt under 3. Energimarkedspakke

23 Entso-e regionale grupper for nettutvikling Baltic Sea group består av 9 TSOer: Fingrid, Svenska Kraftnät, Statnett, Energinet.dk, Elering, Litgrid, Augstsprieguma tikls, PSE Operator, 50Hertz Transmission Energinet.dk og Statnett deltar også i North Sea group De regionale gruppene overlapper for å sikre utveksling av informasjon mellom gruppene

24 TYNDP 2012 En visjon for det europeiske transmisjonsnettet Planen er ikke juridisk bindende Oppdateres hvert 2. år Baseres på felles markeds og nettanalyser Prognose for forsyningssikkerhet En omfattende samling dokumenter Ten Year Network Development Plan Scenario Outlook and Adequacy Report 6 Regionale investeringsplaner Høringsperiode: 1 Mar 26 Apr. Publisert: 5 Juli Juni

25 Den europeiske tiårsplanen (TYNDP): fra sammenstilling av nasjonale planer til viktig premiss for europeisk nettutvikling TYNDP er i kraftig utvikling Ambisjonsnivå for TYNDP 2014 TYNDP 2014 Arbeid pågår Avdekke nye overføringsbehov, og identifisere og evaluere nye prosjekter av felles interesse (PFI) Gjennomføre felles analyser i regi av de regionale gruppene, i tillegg til noe sentralt analysearbeid Kvalitet og viktighet TYNDP får økende betydning: EU har vedtatt et integrert og harmonisert kraftmarked, og TYNDP et viktig virkemiddel for å oppnå dette (3. pakke og EIP) TYNDP skal være eneste kilde til EUs liste over prosjekter av felles interesse (PFI) Økt transparens omkring europeiske nettplaner TYNDP en sentral del av de europeiske 2020 målene og veikart mot 2050.

26 TYNDP 2014 Som for TYNDP 2012 Toårlig prosess > publisering i november 2014 Beholder pakken: TYNDP + 6 RgIPs + SO&AF Nytt for TYNDP horisont > langsiktig horisont basert på ENTSO E 2030 visjoner Multilaterale 2030 analyser delt i fire faser (utforsking, evaluering, rapportskriving og høring/sluttførelse) Offentliggjøring av 2013 Monitoring Update statusrapport for prosjekter i TYNDP 2012 (juni 2013) 7 June 2013 Page 8

27 TYNDP 2014 Nytt for TYNDP 2014 (forts) Pan europeisk ekspertgruppe gjennomfører pan europeiske markedsanalyser Felles nytte kostnadsanalyse metode skal brukes for å evaluere prosjekter av paneuropeisk betydning Forbedret involvering av interessenter: workshops, bilaterale møter, offentlig høring og etablering av Interessent gruppe 3 rd party procedure prosedyrefor å ta inn tredjepartsprosjekter i TYNDP 7 June 2013 Page 9

28 En omfattende 2 årlig plan og analyseprosess Scenario utvikling Markedsanalyser Nettanalyser Prosjekt identifisering og evaluering Rapportskriving Miscellaneous; 95 Peak Generation; 0 CCGT; 70 COAL; 0 LIGNITE; 4 Annual generation CSW Region (TWh) EU Grid 2012 Total Hydro; 116 Wind; 157 Hydro ROR; 60 Hydro STOR; 57 Solar; 36 NUCLEAR; 501 [MW] DE Correlation between wind and spillage time series May spillage wind solar Duration curve of market flows in 2020 DE-AT MW Export DE GWh 26 % of the time at maximum Import DE GWh 10 % of the time at maximum Hours 22 November

29 TYNDP 2014 Prosess-faser June 2012 Sept Dec Mar June 2013 Sept Dec June 2014 Regional stakeholder workshop Regional stakeholder workshop Stakeholder workshop Phase 1: multilateral 2030 exploration studies Identification/characterisation of new investment needs Identification/characterisation of new projects with GTC (first) assessment Phase 2: projects assessment studies 2030 (& 2020) Phase 3: TYNDP & RgIPs reports compilation & validation Phase 4: Consultat ion and finalizatio n 3 rd Party Projects 7 June 2013 Page 11

30 Fra TYNDP 2012: Drivkrefter mot 2020 Økt markedsintegrasjon i Norden og mot Baltikum og kontinentet/uk Integrasjon av ny produksjon (RES og konvensjonell) Forsyningssikkerhet og tilknytning av forbruk

31 Prosjekter fra TYNDP 2012 på mellomlang og lang sikt

32 Perspektiver mot 2030: fortsetter fornybarsatsingen? Integrasjon av fornybar fortsetter, men i hvilket tempo? Mer fornybar Mindre konvensjonell produksjon Økt behov for balansering Transport av strøm over lange avstander (nord til sør i Europa) Håndtere forsyningssikkerhet med enda mer sol og vindkraft Markedsintegrasjon Ytterligere utvikling av det indre energimarked i Europa (IEM) De baltiske stater blir del av synkronområdet på kontinentet Hva skjer med russisk markedsutvikling? 7 June 2013 Page 14

33 Identifiserte behov i perioden Arctic area new consumption and RES 2. North south flow through Norway/Sweden/Finland 3. Increased capacity Nordics Continental Europe/UK 4. North South through Baltic states 5. Power flow control on Russian border 6. Baltic synchronous operation with Continental Europe June 2013 Page 15

34 Oppsummering Statnett deltar aktivt i det europeiske planarbeidet for å ivareta norske interesser Ambisjonene for TYNDP øker, og planen har nå en formell status i europeisk lovverk (EU direktiv) Regionalt fokus i TYNDP 2014 er nordområdene, nord sør flyt og tettere integrasjon mellom markedene

35 Balansert nettutvikling Gunnar G. Løvås, Nasjonalt kraftsystemmøte

36 Til Lags aat alle Ivar Aasen Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest

37 Behov for mer nett - mange drivkrefter Energi og miljøpolitiske mål: Fornybarutbygging, elektrifisering og mellomlandsforbindelser Forsyningssikkerhet stadig viktigere Likere priser og tilgjengelighet over hele landet Nettets beskaffenhet: Nærmere kapasitetsgrensene Aldrende nett Mer sårbare for feil og avbrudd Økende forbruk: Vi blir stadig flere som bor i byene Ny næringsvirksomhet (f.eks. petroleum) Historiske og forventede investeringer og forbruksutvikling (Mrd. NOK 2010 kroner, TWh) Mrd. NOK (2010 kroner) Produksjonsanlegg Regional og distribusjonsnett Sentralnett Forbruk (TWh) Forventet forbruk (TWh) TWh 130 mrd kroner i nettinvesteringer, 117 mrd kr i nåverdi nær det tredobbelte av tidligere nivå

38 Flere viktige hendelser siste år men mindre konsekvenser for planen Tog II på Melkøya utsatt på ubestemt tid Økt bekymring for Lofoten/Vesterålen Utvidelse av Syd- Varanger gruve lagt på is Forbruksrekorder i Stavanger og Bergen Forventning om elektrifisering av Utsirahøyden Planlagt forbruksøkning på Nyhamna (Shell) Volumet av utførte reinvesteringer er lavere enn forutsatt og behovet er større enn tidligere antatt Større tempo i etablering av økt trafokapasitet på Østlandet nødvendig Follum (Norske Skog) nedlagt Mulig utvidelse på Karmøy (Hydro) Planene mot Tyskland og England konkretisert, spenningsoppgradering i østre og vestre korridor Nettplan Stor-Oslo mest etter 2020, men noe må starte nå Sydvestlinken og spenningsoppgradering i Vestfold og Buskerud er stoppet

39 Statnetts utfordringer - balansere ulike hensyn Tidsstyrt portefølje frem til 2020 Tidspress gir kostnadspress Økende kapitalbase gir økte tariffer Små driftsmarginer og utkoblingsmuligheter Omfattende og rask bygging utfordrer den daglige driften og forsyningssikkerheten Samfunns og aktøraksept NIMBI Aktørene ønsker enkelttiltak Få ønsker totaliteten

40 Infrastrukturkostnader i Norge er høye Millioner euro per km 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0,000 Jernbaneinvesteringer per kilometer (snitt 2000 til 2009) Lønnskostnader per time (euro) Utvikling i gjennomsnittlig lønnskostnad Norway Sweden 35 France 30 Finland Austria Millioner euro per km 0,045 0,040 0,035 0,030 0,025 0,020 0,015 0,010 0,005 0,000 Veibaneinvesteringer per kilometer (snitt ) Kostnader til infrastruktur er høye i Norge grunnet høyere lønnskostnader, tøffere klimatiske forhold og en utfordrende topografi Tallene illustrerer forskjellene i en del land vi normalt sammenligner oss med Basert på løpende priser Kilde: OECD (International Transport Forum), Eurostat Note: Tallene skiller ikke mellom ny og reinvesteringer eller i investeringsfase landene er i

41 Planen innebærer opptil en tredobling av sentralnettkostnaden i tiårsperioden * Tariffgrunnlag: Tillatt inntekt fratrukket flaskehalsinntekter og tapskostnader

42 Økende bekymring for nettkostnader - men kostnadene må fordeles Kraftprodusenter Kraftintensiv industri Andre kunder

43 80% av porteføljen avventer endelig konsesjon - flere elementer viktig for totale kostnader Investering og status endelig konsesjon Konsesjonsbetingelser og løsning setter kostnadsrammen for enkeltprosjektene Statnett har fokus på kostnadseffektivitet i gjennomføring, portefølje og utvikling av nye løsninger FoU

44 Ønsker å gå fra tids- til kostnadsstyring av porteføljen Kostnader Tidsstyrt realisering av porteføljen Kostnadssstyrt realisering av porteføljen Kan ikke lempe på kvaliteten i leveranser valget står mellom å være tidsstyrt versus kostnadsstyrt Fordeler ved kostnadsstyrt tilnærming Leverandørkapasitet og prosjektledelse kan bygges opp til langsiktig høy aktivitet Lavere kostnader som følge av mindre tidspress, mindre stramt leverandørmarked Spre kundenes kostnadsbelastning over tid Reduserer faren for uønskede hendelser PRINSIPPSKISSE 2020 Tid Men behovene må dekkes i tide hvordan løser vi det? Tid er viktig på prosjektnivå, kostnader viktig på porteføljenivå

45 Hvilket handlingsrom ligger i porteføljen?

46 Vi bygger neste generasjon sentralnett - en balansert portefølje en samfunnsmessig rasjonell løsning Et nasjonalt 420 kv nett Integrert med resten av Norden Flere mellomlandsforbindelser

47 Til Lags aat alle Ivar Aasen Og kor du bryggjar og kor du bakar, d'er alltid ein, som det ikkje smakar; og naar den eine daa gjerer Rop, so ropar sidan den heile Hop

48 Til Lags aat alle Ivar Aasen D'er mange nog, som vil Domar vera og læ aat alt, som dei andre gjera. Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting.

49 Oppsummering Behov for mer nett Kostnadseffektivitet har høy fokus Planen ligger fast, men vi ser hele tiden på muligheter for å tilpasse/utsette tiltak

50 Miljø i Statnetts prosjekter Nasjonalt kraftsystemmøte Magne Maurset Avdelingsleder Miljø og tillatelser magne.maurset@statnett.no tlf

51 Disposisjon Refleksjoner om miljøeffektivitet Statnetts miljøpolitikk Miljøeffektivitet satt ut i praksis

52 Miljøeffektivitet Hvorfor nytt nett? Forsyningssikkerhet Klima Verdiskapning ±? Øynene som ser NIMBY og BANANA Alltid negativ miljøeffekter for noen. Hva gjør vi med det?

53 Miljøvirkningene Landskap og opplevelser Inngrep i urørt natur Nærføring og EMF Naturmangfold, fugl, kulturminner, støy, skog,..

54 Statnetts miljøpolitikk ISO Miljøpolicy og miljømål Effektiv, miljøtilpasset utvikling og utnyttelse av elkraftsystemet. Natur og miljø vektlegges på linje med funksjonell, tekniske og økonomiske hensyn. Utnyttelse, bruk og samordning av eksisterende nett og korridorer. Samme krav til våre samarbeidspartnere og leverandører som til oss selv

55 Miljøeffektivitet i praksis Spenningsoppgradering Planlegging og konseptvalg Restrukturering og sanering. FoU og mastedesign Miljøoppfølging under utbygging

56 Spenningsoppgradering kv Strømoppgradering Inntil ca 80% økt kapasitet Reduserte tap i nettet Stor portefølje over hele landet

57 Bruk av triplex linetverrsnitt Det normale for nye ledninger Reduserte tap i nettet Økte kostnader Mer synlighet

58 Hof transformatorstasjon Ny stasjon erstatter gammel ledning Sanere ledning langs Eikeren

59 Ny transformator i Rjukan Ny transformator Rive ledning forbi Gaustadtoppen Reduserte tap (>60 W/m)

60 Nea Järpströmmen kv Bygget nytt og revet gammel Lagt om trasé i samråd med berørte interesser Samkjørt med oppgradering av Nea kraftverk Sylane

61 Ørskog Sogndal (Fardal) 297 km ny ledning 170 km sanering Fjerning av Fardal stasjon 6 nye stasjoner Økt forsyningssikkerhet Ny fornybar kraft på nettet.

62 Grenland (Rød-Bamble) 56 km ny ledning 58 km sanering Boliger, barnehage, skole og bygdeborger "kvitt" nærføring. Tilrettelagt for ytterligere sanering

63 Grenland Før Etter

64 Sunndalsøra. "Konseptvalg" Planlagte kabelanlegg gav systemproblemer Luftledning i stålrør løste en gordisk knute. Alle eksisterende ledninger sanert Løste lokal konflikt mellom utbygging og naturvern Tilpasning til fugletrekk Kostbar men miljøeffektiv

65 FoU og mastedesign 300 kv Lørenskog FoU

66 Kamuflasje

67 Miljøoppfølging under bygging Miljø, transport og anleggsplan (MTA). Entreprenørkontrakter Miljøoppfølging

68 Takk for oppmerksomheten

69 Hvordan kan vi oppnå en mest mulig effektiv og bærekraftig nettutvikling?

70 Er det noen behov vi ikke har fanget opp? Produksjon Vann Effektutvidelser Elvekraft Vind

71 Er det noen behov vi ikke har fanget opp? Forbruk Ordinært forbruk Befolknings og forbruksutvikling Industri Petroleum

72 Hvilke av behovene er viktigst før 2020? Hvilke av behovene er viktigst før 2020? Akutt forsyningssikkerhet Ny fornybar Handelskapasitet

73 Hvordan prioritere prosjekter i et miljøperspektiv? Hva er viktigst å ta hensyn til? Nærføring, landskap, biologisk mangfold? Annet? Mer bruk av ledningskamuflasje selv om dette kan øke kostnadene med cirka 5 prosent per km? Stor ulempe for noen få stor nytte for mange..

74 Hva er viktig? Hva er særlig viktig? Hva bør tones ned? Ivaretas dine interesser? Hva bør forbedres/endres?

75 Veien videre med Nettutviklingsplanen Mulig å komme med skriftlige innspill så raskt som mulig og innen torsdag 27.juni til Innspillene legges ut på våre hjemmesider Offentliggjøring av NUP 2013 innen 1.november Mer omfattende høring for Nettutviklingsplanen 2015

76 Hva ønsker vi innspill på? Innspill til selve planen som ikke har kommet godt nok frem gjennom gruppediskusjon Gode idéer? Prosessen: Hvordan legger vi opp neste runde med Nettutviklingsplan 2015?