Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

Transkript

1 Arbeidsnotat 2011:1003 Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Revidert utgave 2011 Inge Berg Nilssen og Karstein P. L. Sandvik

2 Forsidefoto: Meridianstøtta i Hammerfest. Foto Inge Berg Nilssen

3 Tittel: Forfattere: Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Inge Berg Nilssen og Karstein P.L. Sandvik Norut Alta- arbeidsnotat: 2011:1003 Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Energi Norge Inge Berg Nilssen Dette arbeidsnotatet er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Norut Alta og Norut Narvik på oppdrag fra Energi Norge. Emneord: Dato: April 2011 Antall sider: Utgiver: Notatet er et innspill til Energi Norges strategiprosess i tilknytning til nordområdesatsingen. Notatet omhandler forhold knyttet til mulig økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord, mulig fremtidig petroleumsaktivitet som driver for nytt forbruk, industriutbygging og kraftutbygging i nabolandene, nettutviklingen og nordområdenes plass i framtidige norske forpliktelser i EUs fornybarsatsing. Tilgang på infrastruktur vil til enhver tid være en av de viktigste økonomiske rammebetingelsene for lokalisering og utvikling av næringsvirksomhet. Spesielt i nordområdene med store avstander, sårbart miljø, krevende klima og utfordrende topografi blir dette viktig. Det er et behov for en helhetlig strategisk satsing på infrastruktur i nordområdene, der denne utfordringen sees i full bredde, og omfatter både nærings-, energi-, miljø- og andre politiske forhold. Notatet er en revidert utgave av Norut Alta-arbeidsnotat Forsyningssituasjonen er her beskrevet mer inngående og det er gjort tilføyelser i kapitlet om petroleumssektoren og norskrussisk samarbeid i kraftsektoren. Nordområdesatsingen. Energisektoren 28 sider + vedlegg Norut Northern Research Institute, Alta Markedsgata 3, postboks 1463, 9506 ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon/telefaks: / E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Trykk: Norut Northern Research Institute, Alta Norut Northern Research Institute, Alta, 2011

4

5 1 Innhold 1. Status Mulig nytt forbruk Økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord?... 4 Petroleumsaktiviteten som driver for nytt forbruk: Konsesjonstildelinger og leteaktivitet... 8 Lofoten, Vesterålen og Senja... 8 Mulige nye industriprosjekter FoU-arbeid Omgivelsene Industriutvikling i omgivelsene - Sjtokman-utbyggingen Kraftutbygging i omgivelsene Finland, Russland Nettutvikling Sentralnettet Sentralnettet - forsyningssikkerhet i nordområdene Sentralnettet - konklusjon Regional og distribusjonsnett Kompetanse og utdanningsbehov Samarbeid med Nordvest-Russland Generelt etter delelinjeavtalen Kraftsektoren Nordområdenes plass i europeiske klimaforpliktelser Mulige showstoppere Behov for helhetlig infrastrukturplanlegging Flaskehalser i nettet - prisområder Oppsummering og konklusjon Kilder Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

6 2 Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

7 3 1. Status Den nordlige landsdelen kjennetegnes av lange avstander, krevende topografiske og klimatiske forhold og sårbar natur. Bosettingen er i hovedsak langs en relativ smal kystlinje med fjorder fjell og øyer. Her er det krevende og kostbart å bygge ut infrastruktur. Samlet sett har Nord-Norge hatt et stabilt folketall de siste 30 år på ca innbyggere. Det har imidlertid skjedd en endring i bosetting og sysselsetting gjennom betydelig vekst i sentra som Bodø, Tromsø og Alta og fraflytting fra småkommunene. I kraftsammenheng omfattes Nord-Norge av Finnmark, Troms, Nordland samt deler av Nord- Trøndelag. Området har et kraftoverskudd på nærmere 5 TWh i et normalår. Finnmark (øst for Goulas) er det kraftoverskudd på 0,7 TWh over året, men underskudd i vintersesongen. For Nordland og Troms er det et samlet kraftoverskudd på 4,2 TWh, hele området nord for Ofoten har et kraftunderskudd på vinteren. Fram til 2015 forventes det at petroleumsindustrien i Hammerfest området vil bidra til å svekke kraftbalansen i Finnmark med 3 TWh til et kraftunderskudd på 2,2 TWh. Det foreligger også omfattende planer for utbygging av vindkraft i området. Nordland og Troms er regioner med mye industri og flere av landets største vannkraftverk. Samlet forventes det at fram til 2015 vil kraftoverskuddet øke med 2,5 TWh til 6,7 TWh i hovedsak med bakgrunn i ny småkraft/vannkraftproduksjon og noe vindkraft. Det er praktisk talt ikke foretatt investeringer i sentralnettet i landsdelen de siste 20 år. Fra Balsfjord og videre nordover er nettet svakt og har hverken kapasitet eller tilfredsstillende leveringssikkerhet til å møte behovet til olje- og gassvirksomhet eller annen næringsutvikling av noe omfang. Nettet begrenser også mulighetene til å utnytte vindkraftressursene i dette området. Videre er nettkapasiteten ut av landsdelen også begrenset. Spesielt Nordland, med stort kraftoverskudd, er avhengig at driften av kraftintensiv industri opprettholdes. Potensialet for ny fornybar kraft er stort. Spesielt gjelder dette småkraftverk og vind. (kilde: Statnett s Nettutviklingsplan okt.2009) Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

8 4 Avstander og bosettingsmønster bidrar til at landsdelen er svært transportintensiv, og infrastrukturen blir dermed en viktig rammebetingelse for den videre utvikling. Før siste verdenskrig var sjøtransport viktigst, men i siste del av forrige århundre ble mer og mer av transporten flyttet over på land slik at vei, jernbane og fly i dag er helt dominerende transportmåte. Investeringer i infrastruktur som veier og jernbaner har ikke fulgt opp denne utviklingen, og dette etterslepet oppleves som et problem når det gjelder videre næringsutvikling i landsdelen. Spesielt gjelder dette stamveinettet. Utviklingen av kraftnettet må derfor settes inn i et helhetlig bilde når det gjelder infrastruktur. Størrelsen på disse investeringene gjør dette blir et av de viktigste og mest konkrete elementene i en nordområdestrategi i sammenheng med en nasjonal strategi for olje- og gass, industriutvikling og samarbeid med våre naboer i nordområdene. Regjeringen har gitt signaler om å satse i nord. Mål og midler og tempoplan i denne nordområdesatsingen er fortsatt uklar. Ut fra samfunnsdebatten spriker det fortsatt mye. Noen politiske strømninger synes å tro på Nord-Norge som en nasjonalpark, mens andre har små motforestillinger mot kortsiktige løsninger når det gjelder å finne og utnytte ressursene i landsdelen. Aktivitet og bosetting i Nord-Norge har i hovedsak vært basert på utnytting av stedlige naturressurser og da spesielt marine ressurser, energi og bergverk. Det er ingen grunn for at fremtiden skal endre på dette. En må imidlertid regne med at kravet til bærekraftig utvikling og miljøhensyn vil ha stor oppmerksomhet og vektlegges sterkt i det som skal skje i årene fremover. Før rammebetingelsene basert på en mer klar nasjonal nordområdestrategi er på plass, er det vanskelig å komme med konkrete innspill. Men mulige utviklingsbaner kan en imidlertid gjøre noen resonnementer rundt. 2. Mulig nytt forbruk. Økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger i nord? En vesentlig forutsetning for utbygging av overføringskapasitet og el-forsyning i Nordområdene vil være forventet økt forbruk av elektrisk energi. I nord vil dette handle det om økt energiforbruk som følge av industrielle utbygginger. Hovedbegrunnelsen for linjeforsterkningen Ofoten-Hammerfest reflekterer dette. I konsesjonssøknaden for denne utbyggingen er gjenåpning av gruvedriften i Syd-Varanger, planer om optimalisering og trykkstøtte på Snøhvit trinn 1, fullelektrifisering av Goliat og etablering av Snøhvit trinn 2, noe som gjør at lasten i kraftnettet i Finnmark dobles eller tredobles i løpet av få år, vektlagt som viktige forutsetninger. For Goliat-utbyggingen har Stortinget forutsatt at feltet skal drives med kraftforsyning fra land så snart kraftsituasjonen er styrket, senest For Snøhvit tog 2 gjennomfører lisenshaverne nå en mulighetsstudie, der beslutning om eventuell Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

9 5 videreføring av prosjektet skal fattes ved årsskiftet 2010/2011. Mulig produksjonsstart for et slikt anlegg kan være en gang mellom 2015 og Gruvedriften ved Sydvaranger Gruver ble gjenåpnet i 2009 etter omfattende investeringer. Forventet kraftuttak ved full drift i fase 1 er rundt 40 MW. Sydvaranger planlegger å doble produksjonskapasiteten. Dette vil kreve et uttak på 70 MW. Et eksempel på en annen type industrielt utviklingsprosjekt som nå pågår, og som har som formål å bedre ressursutnyttelse av levert elektrisk energi, er planene til Finnfjord AS om gjenvinning av deler av energien som brukes i produksjonsprosessen ved å bruke røykgassen som varmekilde i et vannbåret varmesystem og til å produsere damp som igjen driver en turbin og generator. Dette vil gi bedre energiutnyttelse. Finnfjord er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium (FeSi), og leverer også silika, et verdifullt stoff i moderne betongteknologi. Finnfjord bruker i dag i underkant av 1 TWh elektrisk energi per år. En viktig forutsetning for ny industriell verdiskaping i nordområdene er bruk av naturgass som innsatsfaktor. Denne målsetningen er også nedfelt i regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord: regjeringen ønsker å legge til rette for at petroleumsnæringen kan stimulere til annen næringsvirksomhet, herunder med petroleum som innsatsfaktor. 1 Tilsvarende målsetninger om bruk av gass i Norge har i flere tiår vært en del av det politiske bildet. Til tross for dette er fortsatt ikke mer enn 1 prosent av norsk naturgassproduksjon anvendt innenlands i Norge, og det meste av energikrevende norsk industri baseres fortsatt kun på elektrisitet fra vannkraft. Det er imidlertid to forhold som tilsier at det nå kan åpne seg et vindu for å reorientere denne tradisjonelle utviklingsbanen. Det ene forholdet er påskyndet av teknologisk utvikling for utvinning av metan fra ukonvensjonelle kilder som skifer- (horisontal boring ) og kulleier, noe som har medført en dramatisk økning i tilbudet av gass fra disse nye kildene, særlig i USA 2, 1 Utenriksdepartementet: Nye byggesteiner i nord, side 24, pkt Potensialet for produksjon av naturgass fra tilsvarende ressurser på land i Europa vil være begrenset av produksjonsbetingelser som nærhet til eksisterende distribusjonsinfrastruktur og avstand fra grunnvannsressurser og befolkningstette områder. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

10 6 som på kort sikt har redusert det amerikanske importbehovet og drevet prisene på rørtransportert gass og LNG nedover. På lengre sikt kan dette i følge flere analytikere kunne føre til at det etableres en verdensmarkedspris 3 for naturgass løsrevet fra oljeprisutviklingen. Dette betyr igjen at de lavkost-fortrinnene som Saudi-Arabia og andre gulfstater har i dag etter hvert kan utlignes av kort vei til markedene for foredlede metaller og industrimineraler kombinert med konkurransedyktige gassinnsatsfaktorpriser. Til dette bildet hører også at innenlands bruk av gass til industriproduksjon ikke fordrer de samme volumene som det som kreves for investering i lønnsom gasseksport til utlandet. Det er mindre gassfelt eller oljefelt med assosiert gass nær land (av Goliat-typen) som i første omgang vil være mest aktuelle for ilandføring og industrialisering. Denne typen potensielle funn er typisk for siste borekampanje i Norskehavet. Det andre forholdet som kan medvirke til en re-orientering er at det er vedtatt en ny minerallov. Den nye mineralloven gir bedre og mer forutsigbare rammevilkår for leting og utvinning av mineraler i Norge. Mineralnæringen er i den nye loven sikret bedre tilgang til grunn og forekomster, og leteretten til grunneiers mineraler er utvidet. Det er imidlertid nødvendig å øke kartleggingen av malm- og mineralforekomstene i Nord-Norge. Svensker og finner har hatt ti ganger så stor innsats på dette området, og har funnet betydelige forekomster. Mens Europa er selvforsynt med bygge- og industrimineraler er de europeiske landene særlig importavhengig av metalliske mineraler og konsentrater og ikke minst "high-tech"-metaller 4. For å ivareta sitt behov for sikre og nye kilder for mineraler i sine nærområder under de endringer som i dag finner sted i den globale arbeidsdelingen, har EU-kommisjonen derfor igangsatt et eget råvareinitiativ med europeiske politiske strategier på tre områder for åsikre Europa tilgang til råmaterialer. Det første strategiområdet er knyttet til å endre de internasjonale reguleringene av handel og investeringer slik at EU-landene kan operere under de samme betingelser som nye økonomiske stormakter som Kina, India og Brasil. Det andre strategiområdet er å fremme effektiviteten i bruken av råvarene ved mer resirkulering og redusert konsum. Det tredje området er å utvikle strategier for å redusere Europas avhengighet av import av mineraler ved å øke malmutvinning og produksjon av mineraler på det Europeiske kontinentet. Det er særlig det siste området som er relevant i en nordområdesatsing, og kommisjonen vektlegger særlig de nye gruveinitiativene som er tatt i Sverige og Finland. 3 Langtidskontraktene for naturgass baseres i dag i stor grad på prisjusteringer regulert ut fra oljeprisutviklingen 4 Som kobolt, platina, titan og andre sjeldne grunnstoffer. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

11 7 Figur 2-1 Ledende produsentland for utvalgte metaller 5. I statsbudsjettet for 2011 er det bevilget 100 millioner kroner ekstra over fire år i tillegg til NGUs normale letebudsjett til kartlegging av mineralressurser, hovedsakelig i Nord-Norge, der det antas at de største verdiene befinner seg. NGU Norges geologiske undersøkelse planlegger allerede fra våren 2011 en omfattende geofysisk kartlegging fra fly og helikopter i nord, og ut fra flykartleggingen skal mer detaljerte undersøkelser i felt utføres. Industriutvikling i nord basert på foredling av mineralliske og metalliske råvarer ved bruk av elektrisitet i en kombinasjon med naturgass har også en klimaside, idet det kan utvikles integrerte industriprosesser i en CO2-nøytral prosessindustri, slik at det blir tilnærmet null utslipp av CO2 og andre klimagasser 6 5 Figur fra presentasjonen "Mineral resources in Norden; status, potential and challenges", direktør Morten Smelror, NGU, konferansen "Where gas meet ore", Kirkenes Ved industriell foredling av naturgass vil en stor andel av energien og karbonet fra naturgassen finnes igjen i produktet. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

12 8 Petroleumsaktiviteten som driver for nytt forbruk: Konsesjonstildelinger og leteaktivitet I 20. konsesjonsrunde i 2010 ble det tildelt ni nye utvinningstillatelser i Barentshavet, som er den minst utforskede åpnede petroleumsprovinsen på sokkelen.og 12 nye utvinningstillatelser i Norskehavet. I Norskehavet har leteaktiviteten den siste tiden gitt relativt små funn. I Barentshavet står man høsten 2010 og 2011foran stor leteaktivitet i tillegg til boring av avgrensings- og produksjonsbrønner. I 21. konsesjonsrunde, som danner grunnlag for tildeling av nye utvinningstillatelser våren 2011, er det største antallet omsøkbare blokker i Barentshavet. Våren 2011 gjorde Statoil og partnerne Eni og Petoro et større olje- og gassfunn i Skrugardprospektet 110 km nord for Snøhvit-feltet, som vil kunne gi grunnlag for en selvstendig utbygging. Det er anslått til å ha et sannsynlig oppsidepotensiale i størrelsesorden to Goliatfelt. I følge operatøren tar man sikte på en forsert utbygging av dette feltet 7. Selv om det er for tidlig å si noe om det totale potensialet i området, anser Statoil funnet som et gjennombrudd som åpner en ny oljeprovins som kan gi ytterligere ressurstilvekst. Statoil antyder utbygging Skrugard i raskt tempo, anslagsvis 5-6 år.det vil nettmessig ikke være mulig før etter Lofoten, Vesterålen og Senja Status Stortinget har ikke åpnet for petroleumsvirksomhet i områdene Barentshavet Nord, Troms II, Nordland VII, deler av Nordland VI og kystnære område utenfor Nordlandskysten. Regjeringen la i mars 2011 fram stortingsmeldingen om oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten 8, som innebærer at det ikke skal gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII, Troms II og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden. I stedet er det lagt opp til kunnskapsinnhenting særlig i store deler av den nordøstlige delen av Norskehavet, konsekvensutredning i Barentshavet sør og tilrettelegging for petroleumsvirksomhet i åpnede områder. Det er bare boret to undersøkelsesbrønner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og den geologiske utviklingshistorien er komplisert. Oljedirektoratets anslag over Meld. St. 10 ( ): Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

13 9 uoppdagede ressurser har derfor et stort usikkerhetsspenn. 9 Funn og utnyttelse av drivverdige forekomster utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil få store konsekvenser for for utbygging av infrastruktur for elektrisitetsforsyning i regionen. Kraftforsyning til en eventuell utbygging av petroleumsaktivitet i Lofoten/Vesterålen I kraftsystemutredningsområdet Nordre Nordland og Sør-Troms, som samlet er et overskuddsområde, er det alt vesentligste av kraftproduksjonen lokalisert til Narvik Energinetts konsesjonsområde, mens Lofoten, Vesterålen, Andøy og Harstad er underskuddsområder. Det 132kV maskede nettet vestover i regionen inngår i sentralnettet 10, mens regionalnettet er knyttet til sentralnettet i Kanstadbotn og Sortland, Lofotringen ble trukket ut av sentralnettet i Store deler av regionalnettet er rundt 50 år gammelt og er modent for oppgradering. Det er 13 eiere i dette regionalnettet, åtte med områdekonsesjon. Ved en eventuell framtidig petroleumsutbygging i Lofoten/Vesterålen vil det være aktuelt å forsyne installasjoner og eventuelle prosessanlegg med kraft. Det vil da være behov for en kraftig opprustning av overføringsnettet i regionen. Dette vil kunne gi synergieffekter for eksisterende industri som i dag har kapasitetsbegrensinger i sin kraftforsyning og for vindkraftprodusenter i området, idet opprustning av overføringsnettet vil kunne gi bedre lønnsomhet for vindkraftproduksjon i området. Lofoten og Vesterålen har et stort potensial for vindkraftproduksjon, og det har vært stor interesse for å utvikle små og store vindkraftverk. Begrensingene i nettkapasiteten medfører at mange av prosjektene først kan realiseres etter 2025 Mulige nye industriprosjekter FoU arbeid Forskningsråds-programmet GassMaks har som overordnet målsetning økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass økt verdiskaping i naturgasskjeden gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft. Programmet retter seg mot prosessindustrien, FoU-miljø og myndighetene. Et av prosjektene i dette programmet er GassMat Gass til materialer. Den overordnede målsetningen til dette prosjektet er å utrede potensialet for industriell videreforedling av naturgass sammen med malm/mineralforekomster i Nordområdene. Dette skal oppnås ved å etablere industriklynger hvor gass og malm er viktige innsatsfaktorer. Det skal også være et sterkt fokus på fangst og 9 Basert på seismiske undersøkelser gjennomført de siste årene har Oljedirektoratet anslått forventet utvinnbare oljemengder i Nordland VI, Nordland VII og Troms II til 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. Statoils anslag er høyere, 2-3 milliarder fat. 10 Kvandal, Kvitnes, Kilbotn, Hinnøy, Sortland, Kanstadbotn, Ballangen, Skjomen, Sildvik og Narvik Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

14 10 deponering av CO2. Statoil, LKAB, Celsa, Fesil og Alstom er industrielle partnere i dette prosjektet, som gjennomføres i SINTEF-regi. Parallelt og samordnet med GassMat gjennomføres også prosjektet GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i nordområdene. Prosjektet, som er finansiert gjennom Utenriksdepartementets Barents2020-program skal utrede integrerte industriløsninger i Nord-Norge basert på forekomstene av gass, malm og industrimineraler i landsdelen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF, Norut, NTNU og NGU og en industriell referansegruppe. I GassMaks-regi er det også utarbeidet em mulighetsstudie for bruk av gass i Nordland. Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe med ressurspersoner fra industri- og utviklingsmiljøene i Nordland, Norut, Forskningsrådet og fylkeskommunen. En av konklusjonene herfra er at at regionale myndigheter anbefales å påvirke de politiske miljøer slik at konsekvensutredninger (PUD) for utbygging av nye olje- og gassfelt inkluderer utredning om industriell bruk av naturgass. Et av motivene for utvidelselsplanene ved Sydvaranger Gruver som er nevnt ovenfor, er at selskapet arbeider med flere forskjellige prosjekter for produktutvikling, blant annet videreforedling av konsentrat til pellets gjennom bygging av et pelletsverk i Kirkenes. Produksjon av råstoff til DR-pellets og superrene jernmalmprodukter vurderes også. Dette vil medføre at store deler av verdiskapningen som skjer gjennom videreforedling av jernmalmkonsentrat vil kunne foregå i Sør-Varanger fremfor i utlandet. Felles disse nye produktene er bruk av flotasjon for å kunne oppnå tilstrekkelig kvalitet på jernmalmkonsentratet. Slike produkter kan også tenkes som utgangpunkt for videre industriell bearbeiding der naturgass inngår som innsatsfaktor, for eksempel i DRI-anlegg (direkte reduksjon av jernmalm) 11 av den typen som LKAB, Höganäs og Statoil planlegger ved Tjeldbergodden. Avhengig at infrastrukturtilrettelegging kan også Kirkenes utvikles til et knutepunkt for bearbeiding av malmer og mineraler i nærliggende områder i Finland og Russland. Også eksemplet fra Finnfjordbotn AS ovenfor kan tenkes videreutviklet ved å erstatte kull og koks med biokarbonat og naturgassbasert Carbon Black, noe som vil forutsette en langsiktig forskning og utvikling av prosessene, blant annet knyttet til gassbasert prosessering av kvarts og silisium. Det som trolig er Norges største kobberfunn med en anslått verdi på minst 19,5 milliarder kroner er kartlagt i Repparfjord i Finnmark 12, og prosjekteringsselskapet Nussir ASA arbeider 11 I et tradisjonelt jernverk lages jern ved at jernmalmen smeltes og «reduseres» ved hjelp av koks i masovner. Oksygenet i jernmalmen binder seg til karbonet i koksen og blir til CO2. Prosessen gir store CO2-utslipp. Men i stedet for koks, kan man benytte naturgass til å «redusere» jernmalmen. Hydrogenet i naturgassen tar da karbonets plass som reduksjonsmiddel og danner ren vanndamp i stedet for CO2 12 Forekomstene inneholder til dels også anrikninger av edelmetaller som sølv gull og platina Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

15 11 nå med å bygge opp et selskap for utvinning, oppredning og frakt med produksjonstart tidligst i Markedssituasjonen er lovende, idet verdens kobberlagre er i ferd med å tømmes og den globale kobberetterspørselen øker drastisk. Det finnes også flere kobberforekomster i Nord-Norge Prosesser for videre foredling av kobberkonsentrat basert på naturgass er også tenkelig. Ledende personer i Alcoa har også tatt til orde for å bygge aluminiumsverk og gasskraftverk i Finnmark 13. Utvikling av integrert industriutbygging basert på fornybar energi i nordområdene, naturgass og malm- og mineralressurser 14 vil kreve mye kapital og også nybygging/videreutvikling av industriklynger. En slik strategi reiser også flere spørsmål av regional interesse: Hvilke regionale løsninger for en utvikling av gassfelter i nordområdene kan en integrert industriell strategi bidra til å skape? Hvordan kan utnytting av spesifikke geologiske ressurser og felter i nord møte behovene i de europeiske markedene og hvordan vil en slik produksjon påvirke disse markedene Hvilke muligheter for integrerte løsninger ligger i den etablerte industrielle strukturen i nord? Hvilke nye strukturer må skapes? Hvordan kan utvikling av nye teknologiske løsninger bidra til nye løsninger for hhv. Utvikling av gassfelter i nord, infrastruktur og geologisk basert industri? Hvordan sikre rammebetingelser som kan skape et godt klima for slike investeringer? Hvordan sikre at en industrialisering i nord av denne type bidrar til bærekraftige samfunn i nord, dvs. positive regionaløkonomiske ringvirkninger og god samhandling med øvrige næringer og samfunn? 13 Bernt Reitan, avtroppende toppsjef for aluminium i Alcoa, til Dagens Næringsliv som i dag er dårlig kartlagt i de norske områdene Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

16 12 3. Omgivelsene Industriutvikling i omgivelsene Sjtokman utbyggingen Arbeidet med planlegging, finansiering og utbygging av infrastrukturen for første fase av Sjtokman-utbyggingen 15 er organisert i Sthokman Development AG, eid av partnerskapet Gazprom, Total og Statoil. Statoil har overført mellom 60 og 80 personer til SDAG for å arbeide med prosjektet. Arbeidet i SDAG er nå konsentrert om teknisk modning av prosjektet fram til den nå todelte investeringsbeslutningen, der beslutningen om offshore-utbygging 16 og utbygging av fasiliteter for eksport av gass gjennom North Stream-rørledningen er flyttet ut til mars 2011 og investeringsbeslutningen om et eventuelt LNG-anlegg i Teriberka øst for Murmansk er utsatt til desember samme år, mens produksjonsstart er forutsatt i I designet for LNG-anlegget inngår gasskraftverk med installert effekt på 600 MW. Figur 3-1 Utbygging av ilandføringsanlegg for gass fra Sjtokman-feltet i Teriberka. Elementer i investeringsbeslutning 1 og 2. Figur fra SDAG Det har vært spekulert i norske media om hvorvidt flytende atomkraftverk, tilsvarende det russerne nylig har bygget 17 for utplassering i Jakutsk (reaktorkapasitet 70 MW) kan være aktuellt som energiforsyning for Sjtokman offshore. Det har også vært spekulert i hvorvidt LNG-delen av prosjektet vil bli utbygget. 15 Dette enorme feltet er planlagt utbygd i tre faser, hver med en produksjon på 23,7 milliarder Sm 3 per år, fase 1 med halvparten av produksjonen transportert til Europa gjennom North Stream Pipeline og halvparten eksportert som LNG fra LNG-anlegg i Teriberka. 16 Havbunnsrammer med stigerør til FPU-flyter og rørledninger til land 17 Påbegynt i Severodvinsk, men senere flyttet til Baltic Shipyeard i St.Petersburg på grunn av kapasitetsproblemer ved Sevmash-verftet Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

17 13 Kraftutbygging i omgivelsene Finland, Russland I juli i år vedtok det finske parlamentet å godkjenne planene om utbygging av et atomkraftverk i nord, enten i Simo mellom Kemi og Oulu eller Pyhäjoki sør for Raahe, i tillegg til ett i sør. Fra før har finnene fire atomkraftverk i drift og et under bygging. Vedtaket om bygging av nye atomkraftverk er knyttet til målsettingen om at Finland skal bli selvforsynt med el. Et slikt atomkraftverk i nord vil innvirke på overføringsbehovet, både sørover i Finland og i det nordiske nettet, og være en viktig faktor for utbygging av deler av ringforbindelsen Arctic Circle De to eldste reaktorene ved Kola Atomkraftverk I Polniarye Zori, som står for halvparten av Murmansk fylkes elektrisitetsproduksjon skulle opprinnelig være nedstengt i Etter oppgraderinger har de russiske myndighetene gitt lisens til videre drift, og levetiden for disse to reaktorene er blitt forlenget til Rosenergatom har i flere år hatt planer om å investere i bygging av et atomkraftverk II med to nye reaktorer på Kola, men dette har så langt strandet på høye kostnader, manglende finansiering, og manglende sentral prioritering av prosjektet. Et sterkt fall i elektrisitetsetterspørselen i regionen har ikke gjort den finansielle situasjonen til kraftverket bedre. En utbygging av atomkraftverk I Nord-Finland vil sannsynlig også medføre sterk nedgang I den finske importen. Finland er en av hovedkjøperne av russisk el-kraft og mottar nær halvparten av den russiske eksporten 18. Hva som vi skje med dette kraftverket når den forlengede levetiden utgår vil derfor sannsynligvis i stor grad være knyttet til i hvor stor grad den eksisterende råvareproduserende industrien i Nordvest- Russland klarer å oppnå konkurransedyktighet i et marked med stigende etterspørsel etter deres produkter. På den andre siden er det et stort potensial for energieffektivisering i alle sektorer i Russland. Fra norsk side er det et ønske å få stanset atomkraftverket på Kola. Når det gjelder den øvrige kraftproduksjonen i Nordvest-Russland, har energiselskapet TGK- 1, som eier vann-, kull- og oljekraftverkene i hele Nordvest-Russland, gjennomført store investeringer i kraftverkene i senere tid (19 milliarder rubler i 2009 og planlangte 16 milliarder i 2010) til tross for fallende elektrisitetsforbruk. TGK-1 har blant annet nylig oppgradert en av sine fire generatorer i Sebryanskaja-kraftverket i Teriberka. Dette kraftverket står for 1/3 av vannkraftkapasiteten på Kola-halvøya. Også varmekraftverket i Murmansk, som i dag fyres på tungolje, vurderer TGK1 å fyre med gass. 18 Samlet overføringskapasitet 1300 MW på 400 kv-linjer, i dag bare tilrettelagt for eksport fra Russland, men det arbeides med tilrettelegging for to- veis overføring. Til sammenligning er overføringskapasiteten mellom Norge og Russland ca 50 MW før oppgradering av overføringsnettet med ny transmisjonslinje. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

18 14 4. Nettutvikling. Sentralnettet Figur 4-1 Strategi for nettutvikling (Statnett: Nettutviklingsplan 2010) Figuren ovenfor illustrerer strategien som Statnett har lagt til grunn for sin nettutviklingsplan. Myndighetenes signaler om nordområdesatsing er spesielt utfordrende med landsdelens store avstander, spredt befolkning og utfordrende klima. Hovedutfordringene for kraftsystemet i Nord-Norge på kort og lang sikt er i følge Statnett: Forsyningssikkerhet for Finnmark. Forsyningssikkerhet for Lofoten og Vesterålen. Kraftforsyning til ny næringsvirksomhet petroleumsindustri og annen industri i Finnmark. Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland. Ny vindkraftproduksjon i hele området. Nordland er et overskuddsområde med mulighet for utbygging av ny fornybar vann- og vindkraft. Utfordringene i Sentralnettet er i hovedsak å sikre overføringskapasitet for å nyttiggjøre seg disse ressursene. Nordland har også betydelig kraftintensiv industri og er et vekstområde når det gjelder offshore petroleumsvirksomhet. Endringer i dette forbruket i industrien og nytt forbruk innen petroleumsvirksomheten vil også legge føringer for utviklingen. Nord-Norge nord for Ofoten har et svakere nett, preget av radialer og er lite fleksibelt i forhold til nytt forbruk eller produksjon. Området har også store sesongmessige variasjoner i effektbalansen med stort effektunderskudd om vinteren. For å møte disse utfordringene arbeider Statnett med følgende prosjekter: Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

19 15 Ny 420 KV linje Ofoten Balsfjord og Balsfjord Hammerfest for å forsyne planlagt nytt kraftforbruk i Finnmark. Dette gir også rom for vindkraftproduksjon i Troms og Finnmark. Ny 420 KV linje Skaidi Varangerbotn Finland for å sikre kraftforsyning ved større omfang økt kraftforbruk i Finnmark og å integrere større mengder vindkraft i Finnmark. Forsterking av Ofoten/Rana og sørover og/eller til Sverige ved økning av kraftoverskuddet i Nord-Norge. Nye stasjoner og transformatorer for å ta i mot ny småkraft og vindkraft. Tiltak i Lofoten og Vesterålen for å bedre forsyningssikkerheten på kort og lang sikt. Samlet utgjør prosjektene investeringer på 8 mrd NOK de nærmeste 10 årene ( ). Av dette er ca 0,6 mrd besluttete, eller pågående prosjekter. Frem til 2025, foreligger det prosjekter for i alt 12 mrd NOK. Statnett har tatt initiativ overfor de lokale netteierne i nord med sikte på et tettere samarbeid i arbeidet med planlegging og utvikling av sentralnettet. Disse prosjektene planlegges videreført i en ringforbindelse mellom Nord-Norge, Nord- Finland og Nord-Sverige, kalt Arctic Circle, som en sterk tosidig forbedring av forsyningssikkerheten i nordområdene. Herunder vil det være aktuelt å videreføre kraftledningen fra Varangerbotn ned til 420 kv nettet i Finland (Pirttikoski). Figur 4-2 Arctic Circle. Figur fra Statnett Dette representerer til sammen store investeringer og vil legge til rette for en satsing i nordområdene med nytt forbruk og utbygging av ny fornybar produksjon. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

20 16 Forsyningssikkerheten vil bli vesentlig forbedret, men det er langt fram før Finnmark har en forsyningssikkerhet på nivå med landet for øvrig. Kravet om samfunnsmessig rasjonell nettutvikling bidrar til at prioriterte prosjekter må vise samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ny 420 kv-linje Ofoten - Balsfjord ble konsesjonssøkt i 2010 og planlagt ferdigstilt 2014/15 mens linjen Balsfjord - ble konsesjonssøkt i 2009 med planlagt satt i drift 2016/18. Planlagt idriftsettelse av 420 kv Balsfjord Hammerfest er , noe som blant annet innebærer at Goliat som er planlagt satt i drift fra 2013, må ha delvis egen kraftforsyning (50%). Videreføring av 420kV-linjen fra Skaidi til Varangerbotn er planlagt satt i drift , men er ennå ikke konsesjonssøkt. Arctic Circle planlegges gjennomført en gang etter Sentralnettet forsyningssikkerhet i nordområdene. Statnetts mål om forsyningssikkerhet basert på N-1 prinsippet er ikke tilfredsstilt nord for Ofoten. Dette fikk vi demonstrert vinteren 2010/2011 da 420 kv linjen Ofoten - Kvandal falt ut. Ofoten/Lofoten/Vesterålen samt Troms og Finnmark ble mørklagt. Det ble også nødvendig med belastningsfrakobling av Finnfjord Smelteverk. Gasskraftverket ved Snøhvit måtte også kobles inn for å opprettholde leveransen. I følge Statnett hadde Ofoten-snittet en drift basert på N-0 i 962 timer eller 11,1 % i Prognosene for 2014 er at snittet vil driftes med N-0 i 43,9 % av tiden. Forsyningssikkerhet: Driftssikkerhetsnivå N-1 og N-0: N-1 prinsippet innebærer at kraftforsyningen til et uttakspunkt i nettet kan opprettholdes selv om en tilførselslinje faller ut. I praksis innebærer det at alle uttakspunkter i nettet mates fra minst to sider. N-0 innebærer at forsyningssikkerheten er avhengig av kun en tilførselslinje. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

21 forsyningssikkerhet Nord-Norge Lofoten Figur 4-3 Timer med redusert forsyningssikkerhet i Nord-Norge og Lofoten. Figur fra Statnett 19 Som figuren ovenfor (Kilde: Statnett) illustrerer har det de senere årene vært redusert forsyningssikkerhet i Nord-Norge i store tidsperioder, i 2010 særlig i Lofoten. Fram til nye linjer fra Ofoten til Hammerfest er på plass, etter planen fra 2018 dersom konsesjonsbehandlingen følger tidsplanen, er det grunn til å påregne en fortsatt anstrengt forsyningssituasjon. Figuren nedenfor illustrerer effektflyten i Finnmarksnittet 20 med forutsatt ny last som følge av strømforsyning til Goliat og planlagt økt gruvedrift uten ny nettutbygging fra Ofoten til Hammerfest, som med utgangspunkt i lastsituasjonen 2010 ville gitt N-0-drift i 37 prosent av tiden. Figuren illustrerer at denne nettutbyggingen er en forutsetning for vedtatte og planlagte næringsutviklingsprosjekter i nord, også før investeringsbeslutningen for utbygging av et prosessanlegg nummer to, Tog 2, på Melkøya blir tatt, etter planen i slutten av Figuren er basert på noen forenklede forutsetninger, der det forutsettes at ny last fra 2014 bare blir forsynt fra sørvest, og at den ledige kapasiteten til vindkraftutbygging i eksisterende nett ikke utnyttes. Videre vil det være variasjoner fra år til år i det alminnelige forbruket som representerer grunnlinjen i figuren 22. Tidsserien fra 2010 representerer i følge Statnett en mindre anstrengt forsyningssituasjon enn for eksempel i 2009 og særlig Auke Lont, konsernsjef, Statnett: Kraftnettet - en kritisk nødvendig infrastruktur for industrirealisering og samfunnsutvikling i nord, Barentshavkonferansen 2011, Hammerfest Kvænangen-Alta 21 I følge Statoil må linjene må være fullført innen 2017, og en rettskraftig beslutning om linjebyggingen må være på plass før Snøhvitpartnerne tar investeringsbeslutningen i 2013, alternativt at myndighetene sier ja til bygging av et nytt gasskraftverk (Øyvind Nilsen, Vice President Production, Drift og Produksjon Norge, Område Nord, Snøhvit på Petro Arctics årsmøte ). 22 I figuren er det er heller ikke tatt hensyn til generell vekst i det alminnelige forbruket. Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

22 18 Finnmarksnittet Figur 4-4 Effektflyt Finnmarkssnittet med ny last før utbygging Ofoten-Balsfjord-Hammerfest. Grunndata fra Statnett Selv om en gjennomfører prosjektene i samsvar med Nettutviklingsplanen, står vi foran flere år med lav forsyningssikkerhet. Erfaringene fra beslutningsprosessene til andre større linjeprosjekter i landet bidrar til usikkerhet også om fremdriften. Konsesjonsbehandlingen er omfattende og krever utredning av mange problemstillinger. Det er også signaler om sterk motstand mot prosjektene fra enkelte aktører. Det leder tankene hen mot erfaringene når det gjelder framdriften til Ørskog Fardal og Sima - Samnanger. På nåværende tidspunkt knytter det seg derfor usikkerhet til framdriften med de konsekvenser dette kan ha for forsyningssikkerheten. Linjene Ofoten-Balsfjord bygges uavhengig av lastutviklingen i Hammerfest, men BalsfjordHammerfest begrunnes i hovedsak med forbruk til petroleumsvirksomheten i Vest-Finnmark. En ny linje dekker behovene til Snøhvit 1 og 2 samt Goliat. Disse installasjonene er pr i dag avhengig av egne gasskraftverk for å oppnå en N-1 situasjon. Dersom eventuelle ytterligere nye større industrielle etableringer som for eksempel et eventuelt tog 3 for Snøhvit eller andre nye industrielle satsinger for utnyttelse av nye petroleumsressurser i Vest-Finnmark skal forsynes innenfor N-1 kriteriet, må det investeres i ytterligere nettforsterkninger i tillegg til de planlagte linjene fra Ofoten og nordover. Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

23 kV-linjen Skaidi-Varangerbotn er en forutsetning for å sikre en forsyningssikkerhet inn til Finnmark på N-1. Søknad om konsesjon for denne utbyggingen planlegges sendt til NVE i løpet av I utgangspunktet kan en se at det knytter seg utfordringer til denne. Dette representerer en stor investering som kan gi en utfordrende og dermed usikker beslutningsprosess og framdrift. Statnett er pålagt å begrunne sine investeringer ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet etter Finansdepartementets retningslinjer for investeringer i offentlig sektor. På det nåværende tidspunkt foreligger det ikke konkret forbruk eller produksjon som kan legges inn i slike samfunnsøkonomiske beregninger. Når slikt forbruk og produksjon blir dokumentert, er spørsmålet om linjen kan stå ferdig tidsnok til å dekke behovet ut fra erfaringene når det gjelder konsesjonsbehandling og beslutningsprosess i slike saker. Linjen berører reindriftsområder med de arealkonflikter som knytter seg til dette. Dette vil kunne medvirke til at utrednings- og beslutningsprosessen kan bli langvarig. Linjen begrunnes med økt forbruk og ny fornybar kraftproduksjon. Problemstillinger knyttet til anleggsbidrag kommer opp i denne sammenheng. Utbyggere av vindkraft og aktuelle aktører med forbruk som petroleumsnæringen, har så langt ikke gitt signaler om vilje til å bidra med anleggsbidrag for å dekke egne behov for nettutvikling. Så lenge det ennå ikke er et klart identifisert nytt forbruk og så lenge ny produksjon ikke kan realiseres som følge av dagens linjekapasitet, er det vanskelig å forestille seg at framtidige aktører vil forhåndspåmelde seg for å drive denne utbyggingen igjennom. Det er vel større grunn til å anta at man kan risikere en form for svarteperspill der ulike aktører søker å skyve ansvaret for dette over på andre. Dersom forsyningssikkerheten i Finnmark betraktes som en strategisk satsing kan en se for seg en mer forsert utvikling. Det er i så fall et politisk spørsmål som må involvere flere enn bare Statnett. Finansiering av de store sentralnettinvesteringer er et tema som vil komme på dagsordenen. En må regne med interessekonflikter mellom produksjon, kraftintensiv industri og alminnelig forbruk i drøftingene om Sentralnettariffen i årene fremover. Det er kanskje betimelig å reise en diskusjon om hvorvidt bevilgninger direkte over statsbudsjettet er det strategiske grepet som er nødvendig for å få realisert Skaidi-Varangerbotn som et kritisk element for en industrielt basert nordområdesatsing. Bygging av dette linjestrekket bør også sees på som første fase i en todelt strategisk satsing for hele nordområdet, beskrevet nedenfor. Ny 420 kv linje Varangerbotn-Pirttikoski (Arctic Circle) er nødvendig for å etablere en robust løsning basert på en forsyningssikkerhet i Finnmark på N-1 med en sterk tosidig forsyning på 420 kv, der strømforsyning østfra supplerer den mer vær- og klimautsatte forsyningslinjen fra Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

24 20 Ofoten. Beslutningsprosess og gjennomføring av prosjektet vil også for dette prosjektet være utfordrende: Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Finland. Det meste av linjen går gjennom Finland og trolig er det Norge som har størst nytte av linjen. Dette har betydning for prioriteringer i beslutningsprosessen og ikke minst når det gjelder finansiering av linjen. Myndighetene i to land må forhandle seg fram til en omforent løsning både for bygging, drift og finansiering. Det kan bli komplisert og tidkrevende. Fra finsk side er det kanskje grunn til å påregne at man vil hevde at dette linjestrekket i hovedsak vil tjene norske interesser, men i dette bildet hører det også med at det også foreligger større planer om ny finsk gruvedrift og finske vindkraftplaner i det geografiske nedslagsfeltet for utbyggingen, som også inngår i finlendernes egen arktiske strategi 23. Sentralnettet konklusjon Selv om nettutviklingen gjennomføres i henhold til Nettutviklingsplan 2010, vil en mest sannsynlig fram til 2020 fortsatt ha en situasjon med ensidig forsyning og en svakere forsyningssikkerhet i nord enn i resten av landet. Det er knyttet stor usikkerhet om det kommer ny vindkraft i forbindelse med grønne sertifikater. To-veis tilknytting som vil gi en robust forsyningssikkerhet vil først på være plass når linjen Varangerbotn- Pirttikoski er på plass. Framdriftsplanen for dette prosjektet er enda mer usikker. Nettutviklingsplan 2010 antyder bygging en gang etter I en nordområdesammenheng vil kraftforsyning være viktig infrastruktur som rammebetingelse for satsingen. Spørsmålet er om den forsyningssikkerhet det legges opp til, er tilfredsstillende for aktuelle aktører når det gjelder forutsigbarhet og kapasiteter i nettet. En alternativ måte å sikre N-1 energiforsyning til en videre industriell utvikling i Vest- Finnmark vil være bygging av flere gasskraftverk her, slik det blant annet ligger som opsjon i Statoil planer for Tog 2. Dette er også beskrevet som case i Geonor-prosjektet, omtalt foran, og i industriskisser lansert av leverandørnettverket PetroArctic. Regjeringens Soria Moriaerklæring tilsier at hvis gasskraft skal bygges skal det pålegges full rensing. 23 Finland s Strategy for the Arctic Region, Prime Minister s Office Publications 8/2010, ISBN Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

25 21 Regional og distribusjonsnett. Regional- distribusjonsnettet eies og drives av 38 nettselskap. Bortsett fra Troms Kraft Nett AS og HelgelandsKraft AS som har de to største nettselskapene er de fleste svært små selskap med få abonnenter som allerede i dag har høy nettleie. Situasjonen bedres noe ved at Nord- Norge slipper MVA på elektrisk kraft og Finnmark og Nord-Troms slipper også energiavgift. Forsterking av Sentralnettet må følges opp med tilsvarende opprusting på lavere nettnivåer. I denne sammenheng er det naturlig å stille spørsmål om nettstrukturen er hensiktsmessig for å møte disse utfordringene. Finnmark og Nord-Troms har som eksempel 10 nettselskap som må ha kompetanse og kapasitet til å planlegge, utvikle, finansiere og drifte nettet. En større satsing i nordområdene bidrar til at det naturlig at nettstrukturen kommer på dagsorden. 5. Kompetanse og utdanningsbehov Kraftbransjen i Norge har store utfordringer når det gjelder rekruttering av kompetanse for å møte de utfordringer knyttet nettutvikling, nettdrift og ny kraftproduksjon som nå blir aktuelt med bakgrunn i den investeringstørke som vi har hatt de siste 20 årene. Det er ingen grunn til å forutsette at Nord-Norge skulle ha større rekrutteringsproblemer enn resten av landet. Innen den videregående skole er mangelen på lærlingplasser et større problem enn søkere til stillinger innen elektrofaget. Bortvalget i videregående skole, som er størst i yrkesfaglige studieretninger og som også er et landsomfattende problem, er størst i Finnmark, med de to andre nordnorske fylkene på påfølgende plasser. 24 Det er både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker til bortvalg. Et av tiltakene mot bortvalg vil være i større grad enn i dag ta bruk alternative løp, blant annet med mer praksis og mindre skole. Et slikt løp kan for eksempel være utdanningsretningen Tekniske og almenne fag (TAF) 25. Dette tilbudet, som er et samarbeid mellom skole og næringsliv, tilbys i dag ikke i skoler i Nord-Norge. Når det gjelder utdanning og forskning på høyere nivå er det viktig å være klar over at Høgskolen i Narvik (HiN) i mange tiår har hatt utdanning på Bachelornivå og nå også på Masternivå. Viktig i denne sammenheng er at HiN nå er den eneste sted i landet utenom 24 Lie, Ivar et. al.: Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak. Norut Alta-rapport 2009: Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

26 22 NTNU som har Master-utdanning innen elektrofag. HiN har i dag til sammen ca 1600 studenter med plass til flere. Hvert år utdannes det ingeniører som Bachelor innen elektro og 8-10 som Master innen elektroteknologi. Utdanningen skjer i nært samarbeid med bransjen og Y- veien innen elektroteknologi har vært et populært tilbud som har bidratt med å få frem mange dyktige og motiverte fagfolk. Også forskningsmiljøet i Narvik har hatt sterk vekst de senere år. Samlokalisert med HiN har Norut Narvik med ca 30 forskere med forskningsgrupper innen: materialteknologi, konstruksjoner, fornybar energi og miljøteknologi. Sammen med HiN bygges opp et senter for kaldt klimateknologi. 6. Samarbeid med Nordvest Russland. Generelt etter delelinjeavtalen Undertegningen av avtalen om delelinje i Barentshavet mellom Norge og Russland 15. september 2010 innleder en ny fase i næringssamarbeidet mellom de to landene. Særlig gjelder det samarbeidet om utvinning av petroleumsressurser, som også er et av hovedelementene i avtaleteksten. Den russiske naturressursministeren har også bekreftet at Statoil vil bli hovedsamarbeidspartneren for Russland i utviklingen av Barentshavet, en posisjon andre selskap må forhandle seg til. Norsk teknologi og utstyr og norsk erfaring i offshore-virksomhet og miljø- og sikkerhetspraksis blir også vektlagt av russiske myndigheter. Norske leverandørselskap har på ulikt vis posisjonert seg med etableringer i Murmansk eller Kirkenes for leveranser til Sjtokman-utbyggingen. Det sterke kravet til russisk innhold i alle underleveranser til SDAG - for å styrke teknologioverføring til Russland vil kunne styrke konkurransefortrinnet til leverandører med basis i Kirkenes, ikke minst dersom norsk-russisk avtale om visumfri passasje for grenseboere i større grad muliggjør bruk av russisk arbeidskraft i kontraktene. Kraftsektoren Norsk-russisk samarbeid Norge og Russland signerte i april 2010 en intensjonsavtale om samarbeid om energieffektivisering og bruk av fornybar energi. Dette er et viktig steg, ut fra at tidligere har energidialogen vært mest konsentrert om investeringsvilkår og markedsutviklingen for olje og Norut - Northern Research Institute Alta Arbeidsnotat

27 23 gass. Varanger Kraft har i over 50 år hatt et samarbeid med russerne og finnene basert på regulering av Enaresjøen og Pasvikvassdraget (2 norske og 5 russiske kraftstasjoner) Statnett har overfor det russiske krafthandelselskapet Rau Ues foreslått å utvikle kraftutvekslingen med Russland videre, og en norsk-russisk arbeidsgruppe er opprettet for å arbeide videre med planene. 26 De har foreslått et samarbeid i to trinn, i første trinn å koble ennå et Pasvik-kraftverk, Hestefoss kraftstasjon, til det norske nettet. Dette innebærer en linjeutbygging på noen få kilometer på russisk side og over elven til Skogfoss kraftverk på norsk side, et prosjekt som kan realiseres relativt raskt. En ny 132 KV-linje fra Varangerbotn til Skogfoss er under bygging, denne vil være ferdigstilt i En slik sammenkobling av Hestefoss på det nordiske vekselstrømsystemet vil kunne øke overføringskapasiteten fra Russland til 50 MW 27, og slik sett kunne avhjelpe en forventet anstrengt driftssituasjon i Øst- Finnmark vinterstid, fram til ny nettutbygging på norsk side er på plass. På russisk side er det også interesse for å utveksle kraft med den nordiske kraftbørsen, og neste trinn i det foreslåtte samarbeidet vil være å kople de to kraftnettene sammen i en såkalt back-to-back -stasjon 28 på russisk side for frekvens-synkronisering, i tillegg til at nettlinjen fra Murmansk til grensen spenningsoppgraderes. Dette vil kunne gi en utvekslingskapasitet mellom Norge og Russland på 300 MW, der kraften vil kunne flyte begge veier, avhengig av forskjellene i kraftpris mellom de to landene. Dette vil kunne stimulere til bedre utnyttelse av vindkraftpotensialet i Murmansk og Finnmark, og import av vannkraft som regulerkraft ved vindkraftutbygging i Finnmark. Deler av strømmen som importeres over denne forbindelsen vil være kjernekraft fra Kola. Russisk kjernekraft importeres i dag til Norge via import fra Finland og via Sverige fra Finland. Investeringskostnadene for trinn 2 anslås fra Statnetts side å ligge i størrelsesorden 500 millioner kroner og oppover. Finske eierinteresser på russisk side De tidligere enkeltstående kraftselskapene (vann- og kull/olje-) 29 i Murmansk fylke, Karelske Republikk, Leningrad fylke og St.Petersburg er siden 2005 fusjonert inn i selskapet Territorial Generating Company nr 1 TGK-1. Gjennom datterselskapet Gazprom Energo Holding har nå gassgiganten Gazprom skaffet seg majoritetskontroll over dette selskapet ved å ha sikret seg 51,78 prosent av aksjene. I følge Interfax planlegger Gazprom ytterligere 26 Teknisk Ukeblad Noe som gir rundt 220 GWh per år 28 AC/DC/AC 29 Lenenergo, Kolenergo og Karelenergogeneratsiy Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning