OpenOffice.org 2.x Draw og Impress

Transkript

1 Brukerveiledning for tegninger og presentasjoner med.x Draw og Impress Sist oppdatert Bjørnar S. Pedersen

2 Lisensbeskyttelse PUBLIC DOCUMENTATION LICENSE ( Se hele teksten på engelsk bakerst i dokumentet. I praksis betyr denne lisensbeskyttelsen at hele eller deler kan kopieres og brukes relativt fritt. Gjenbruk av hele eller deler er underlagt reglene i PUBLIC DOCUMENTATION LICENSE. Forfatteren er likevel fritatt fra kravene i denne lisensbeskyttelsen og kan bruke materiellet fritt i andre sammenhenger. Sammendrag på norsk Vi regner med at ikke alle skjønner eller har tid til å lese den fullstendige engelske versjonen (se bakerst) av disse lisensbetingelsene. Derfor presenteres her et lite sammendrag på norsk, men det er den engelske versjonen som gjelder: Side av 88 De(n) opprinnelige forfatter(ne) gir deg herved rett til gratis å kopiere eller endre deler av eller hele denne dokumentasjonen og utgi den via ulike media. Hver eneste endring du gjør eller bidrar til skal gjøres offentlig tilgjengelig i redigerbar form under samme lisensbetingelser som denne. Det skal gå tydelig fram fra hvilken originaldokumentasjon din dokumentasjon stammer fra.

3 Forord Brukerveiledningene for OpenOffice.0 er delt i to: Del 1: Del : Generell del Draw Writer Impress Calc Brukerveiledningen for Draw bygger i stor grad på den veiledningen Olav Henriksbø lagde for versjon 1.0, mens Impress-delen bygger mye på den veiledningen Roger Hol Kilsand lagde for versjon 1.1. I Draw er det siste punktet om Avanserte tegneverktøy ikke oppdatert per dato, men målet er at det blir gjort i løpet av vinteren. Foreløpig er denne brukerveiledningen ikke lagt inn i den store med Generell del, Writer og Calc. Planen er å gjøre det, særlig pga. av kryssreferansene til bl.a. den generelle delen. Dette er del. Den første omhandler Generell del, Writer og Calc. I denne andre delen er Draw og Impress samlet. Disse er så like at det passer best å beskrive de i samme dokument. Mange av verktøylinjene og mulighetene i Draw går igjen i Impress i mindre grad den omvendte veien. Derfor beskrives Draw først. I Impressdelen er det en del kryssreferanser til Draw for å unngå at dublisering. Det vil også være en del henvisninger til den andre brukerveiledningen, særlig til den generelle delen. Denne brukerveiledningen er ikke helt ferdig det er en arbeidsversjon. Korrigeringer og tips tas i mot med takk! Molde Bjørnar S. Pedersen bjornar.pedersen@kursing.no Side av 88

4 Innholdsliste 1.9 Bilder... Innholdsliste 1.9. Gjennomsiktighet Endre det indre i bildet... 1 Draw Innledning Fortløpende endringer/forbedringer Oppstartsfasen Administrere og bruke Siderute Verktøylinja Tegning Min første strektegning Verktøylinja Innstillinger Verktøylinja Fargelinje Skiftende verktøylinjer Innstillinger Bruke rutenettet Grunnleggende objekter Objektattributter Linjer Enkle linjer og piler Forbindelseslinjer Gruppere objekter Speile og rotere objekter Størrelse, fasong og plassering Størrelse Fasong Plassering/flytting av objekter Tekst Tekstboks Detaljutforming av tekst Tekst i geometrisk figur...1 Side av Mindre bildefil på nett Bytte farger Beskjære et bilde Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde Filtre Gjenbruk av objekter Overføre til galleriet Eksportere til andre bildeformater Bildeformater Avanserte tegneverktøy Selvvalgte linjer og endepunkter Målelinjer Overgangstoning Former Endre og lage farger Forvrenge objekter Bézierkurver Tre-dimensjonale (D) objekter Rotere D til D Sette egenskapene til D-objekter Flette D objekter Tekst langs en kurve...5

5 1 Draw Presentasjon med Impress Framvisning Innledning Innstillinger for framvisning Fortløpende endringer/forbedringer Tilpasset framvisning Hovedskjermbildet Utskrift Min første presentasjon Lage nettsider og bilder Presentasjon fra mal Flash Oppstartfasen...59 PUBLIC DOCUMENTATION LICENSE Verktøylinjer Elementene i en presentasjon Dialogboksen Lysbilder Dialogboksen Oppgaver Visningsmåter Lysbilder Lage lysbilder Lysbildeovergang Lysbildebakgrunn Kopiere fra andre presentasjoner Maler Objekter Diagram Kopiere objekter fra andre filer Video og lyd Organisere objekter Notater for din del Støtteark til publikum Tilpasset animasjon Punktanimasjon Gjennomgående endringer og elementer Lysbildenummer Vise presentasjoner...76 Side 5 av 88 1 Draw

6 1 Draw 1 Draw Bjørnar S. Pedersen Side 6 av 88 1 Draw

7 1 Draw 1.1 Innledning Fortløpende endringer/forbedringer Tegneprogrammet Draw er et ganske avansert og vektorbasert program. Det er lett å lære og har mange flotte effekter. Mange av mulighetene finner man igjen i programmer som Illustrator eller PhotoShop. Det har sin styrke på tegninger og tekst, men det finnes også nyttige teknikker for bildebehandling. Dette kapittelet dekker i tillegg til de grunnleggende teknikker å tegne rektangler, ellipser, sirkler, linjer, osv, mer avanserte saker som tredimensjonale figurer, forvridde former, og en mengde annet. Behandling av bilder (fotografier) blir også viet plass. Side 7 av 88 Dato Hva 05/08/006 Avanserte tegneverktøy oppdatert fra v. 1. Tabellen over skiftende verktøylinjer Noen skrivefeil. 11/09/006 Reduksjon av filstørrelsen på bilder for bruk på nettet. Stikkordregisteret betydelig forbedret /09/006 Bezierkurver forbedret 1.1 Innledning Side 1 1 Bakerst

8 1. Oppstartsfasen 1 Draw Hovedskjermbildet Mesteparten er beskrevet i Generell del Oppstartsfasen. Vi skal her se på det viktigste av det som er spesielt for Draw: Hovedskjermbildet (se til høyre). Administrere og bruke Siderute (neste side). Verktøylinja Tegning (se Generell del i del 1) Min første strektegning (side 11). Verktøylinja Innstillingslinje (side 11). Verktøylinja Fargelinje (side 11). Skiftende verktøylinje (side 1). Innstillinger (side 1). Bruke rutenettet (side 15). Standard Varierer Siderute Lysbilder Merk at verktøylinja Tegning er beskrevet i Del 1, generell del. I Draw vises den automatisk. Vise verktøylinjer Hvis du ikke ser ønsket verktøylinje, kan du få den fram ved å velge menyvalget Vis Verktøylinjer og deretter velge den. Side 8 av 88 Tegning Figur 1 Hovedskjermbildet i Draw. Den nest øverste verktøylinja varierer med hvilken objekttype som er markert. Til venstre ser du miniatyrbilder av sidene. 1. Oppstartsfasen

9 1..1 Administrere og bruke Siderute Du kan lage et flere siders dokument i Draw der hver side kalles et lysbilde. Helt til venstre i hovedskjermbildet er det i utgangspunktet et vindu som heter Side/Siderute. 1 Draw Administrere Sideruten 1. Denne siden vises i utgangspunktet.. Du kan lukke den ved å klikke på X.. Den kan vises igjen ved å klikke på Vis Siderute. Bruke Sideruten Lysbilder 5. Bytt rekkefølge ved å dra lysbildet til ønsket plassering. Hvis du har bare ei side, kan de med fordel 6. Du kan endre navn, kopiere, klippe ut eller slette et lysbilde ved å lukke denne Sideruta og få mer arbeidsplass Siderute høyreklikke på det. på skjermen. 5 Dette er et nyttig redskap når du har to eller flere lysbilder. Du kan da gå til den lysbilde du ønsker og du kan skifte rekkefølge.. Gå til ønsket lysbilde ved å klikke på denne. Det aktive lysbildet får en sterkere markering rundt seg. Du kan også på hvert lysbilde ha flere lag. For å sette inn et nytt lysbilde, velg Sett innlysbilde. Side 9 av Oppstartsfasen

10 1 Draw 1.. Verktøylinja Tegning Bruk av verktøylinja Tegning. Her kan du gjøre enormt mye: 1. Tegne linje.. Tegne enkle piler.. Tegne rektangel.. Tegne ellipse/sirkel. 5. Lage tekstboks. 6. Tegne kurver og buede linjer. 7. Tegne forbindelseslinjer og piler for å binde sammen objekter. Disse linjene henger på objektene ved flytting. 8. Tegne avanserte piler. 9. Tegne enkle geometriske figurer. 10.Tegne ulike symboler. 11.Tegne blokkpiler. 1.Tegne flytdiagram. 1.Lage forklaringsbobler. 1.Tegne stjerner og bannere. 15.Redigere punkter f.eks. på ei kurve. 16.Lage festepunkter for forbindelseslinjer. 17.Sette inn grafisk tekst. 18.Sette inn bilder. 19.Vise/lukker galleriet/bildesamlingen. 0.Verktøy for redigering av objekter med forskjellige effekter som rotasjon, speiling, vrenging og rotasjon av dimensjonale objekter rundt en akse slik at det blir et tredimensjonalt objekt. 1.Verktøy for justering av objekter i forhold til hverandre..verktøy for å plassere objekter foran/bak hverandre..d-effekter av/på. 1. Knappene med liten trekant på høyre side kan åpne flytende (egne vinduer som kan flyttes) verktøylinjer med flere valg. Side 10 av 88. Det sist brukte ikonet på en av de flytende verktøylinjene vil huskes og ligge igjen som ikon på tilhørende knapp på verktøylinja Tegning. Dermed vil utseendet på verktøylinja endre seg ved bruk Figur Verktøylinja Tegning gir enormt mange muligheter særlig via knapper med flere valg (små trekanter). 1. Oppstartsfasen

11 1 Draw 1.. Min første strektegning Lage et rektangel med diagonal pil For å komme i gang og for å skjønne brukerveiledningen videre, bør du allerede nå lage din første strektegning. Se til høyre. 1. Velg rektangelverktøyet i verktøylinja Tegning. Slipp musetasten. 1. Dra ut et rektangel fra et hjørne til det motsatte hjørnet.. Velg Linje som slutter med pil i verktøylinja Tegning. Slipp musetasten.. Dra ut linja. Verktøylinja Innstillinger Verktøylinja Innstillinger gir deg verktøy til å justere posisjonen til linjer og objekter og innstillinger som gjelder redigering av tekstbokser og andre objekter. Se også Bruke rutenettet side 15. Vi s Merk at innstillingene for rutenettet gjøres via Verktøy Innstillinger Draw Rutenett. ru Vi ten s hj ett H elp je lp elin e j Fe linj er e st rv ed Fe til r fly st ute Fe til ne ttin g st hje tt Fe til s lpe st id linj e e Fe til o ma r st bje rg til k e ob tka r je nt kt pu nk te r 1.. Verktøylinja Innstillinger Figur : De antatt mest brukte knappene i verktøylinja Innstillinger 1..5 Verktøylinja Fargelinje Fra fargelinja kan du raskt velge farge uten å måtte åpne en dialogboks. Verktøylinja Fargelinje Figur : Fargelinja er en snarvei til en del farger. Side 11 av Oppstartsfasen

12 1..6 Skiftende verktøylinjer 1 Draw Skiftende verktøylinjer Verktøylinja rett under Standard skifter avhengig av hvilken objekttype som er valgt/markert. Se til høyre. Verktøylinja under verktøylinja Standard varierer med den valgte objekttypen. Se tabellen under. Navn på Valgt verktøylinje objekttype som vises Tekst Tekstforma tering L P bå inje ilst de : D iler lin eta je lje og r pi for le r Fi lte r Bilde Bilde Li nj e st il B (s ilde v v (fo an art mo rb nm -hv du ild e r i tt, s er ke ) ) Li nj e br ed d Fa rg e e Li nj ef ar ge G je nn om si kt r( en dr in ge r) O m rå de s Sk y ll fy il/ st de rå e) m en O v nt /a ka på for e n t) gg or n ne kte r f e Sky (in bje je ur al ig de o et i f rå dt m run : D ne O ( de in e rå et nj m d Li O mrå o Linje og fyll Geometrisk (Se også figur Figur 6, side 17) Bilde av verktøylinja ti l /fy ll Be sk ig he t jæ re i% Tabell 1: Verktøylinja under verktøylinja Standard skifter avhengig av markert objekttype. Side 1 av Oppstartsfasen gg e

13 1 Draw 1..7 Innstillinger Noen generelle innstillinger for Draw De generelle innstillingene er beskrevet i Generell del. Her tar vi for oss innstillingene som er spesielle for Draw. Merk at innstillingene som beskrives her, gjelder for det aktive dokumentet og nye dokumenter. Endringer har ikke tilbakevirkende kraft. 1. Velg Verktøy Innstillinger. Her beskrives bare de to antatt mest brukte dialogboksene for innstillinger:. Bekreft og avslutt med OK. Generelt for Draw (til høyre). Rutenett (neste side).. Velg + ved Draw.. Velg Generelt. a) Angi Måleenhet. b) Angi Målestokk. a b Side 1 av Oppstartsfasen

14 1 Draw Innstillinger av rutenett Sette opp et rutenett Du kan bruke et rutenett for å plassere objektene nøyaktig ved at de fester seg til linjer og punkter i nettet. 1. Velg Verktøy Innstillinger Draw Rutenett. Man kan i stor grad bestemme hvordan et rutenett skal være ved å endre ulike innstillinger. Oppløsningen er hvor brede og høye rutene skal være. Bredden og høyden trenger ikke å være lik. Huk av for Fest til rutenettet, og eventuelt for Vis rutenett.. Oppgi størrelsen på rutene som nettet skal bestå av. Det gjøres ved å angi den vannrette og den loddrette oppløsningen.. Oppgi oppdeling: antall festepunkter, både vannrett og loddrett, mellom hjørnene i hver rute. 5. Hvis du ønsker at bredde og høyde skal være lik, huk av for Synkroniser aksene. Forandre deretter oppløsningen. 6. Velg festeområde. (Se forklaring nederst i venstre spalte på denne siden). Å synkronisere aksene betyr å gjøre 7. Velg om objektet skal festes til festelinjene, sidemargene, objektramma eller til objektpunktene (hendlene bredden og høyden i rutene like store. Legg som kommer til syne når du har valgt et objekt). merke til at ingenting skjer etter at du har 8. Velg festeposisjon: Når objektet lages eller flyttes (objektene vil bli ordnet etter tre akser: loddrett, vannrett huket av for Synkroniser aksene. Det er først og diagonalt), Utvid kantene (holder du nede skift-tasten mens du tegner et rektangel, vil du få et når du endrer den ene eller den andre aksen kvadrat.), Ved rotasjon (oppgi hvor mange grader et objekt kan roteres av gangen). etterpå at synkroniseringen skjer. Ved å endre antall punkter i oppdelingen, angis antall festepunkter mellom de vannrette og de loddrette linjene som rutenettet består av. Hvis man velger 0punkters inndeling både vannrett og loddrett, vil festepunktene kun være hjørnepunktene i hver rute. Velger man 1-punkts inndeling både vannrett og loddrett, vil man dele en rute opp i fire delruter, dvs. at man får festepunkter også midt mellom hjørnepunktene, både vannrett og loddrett. Jo flere punkter man velger i oppdelingen, desto tettere vil festepunktene ligge. Festeområdet er tiltrekningsavstand. Er et objekt innenfor et festepunkts festeområde, så blir det dratt mot festepunktet. Innenfor festeområdet virker en tiltrekningskraft, nesten som magnetisme. Bruk punktreduksjonsfeltet til å angi det antall grader man skal flytte om gangen når man forandrer kurven på et bestemt punkt når man redigerer den. Side 1 av Figur 5: Innstillinger av rutenettet 1. Oppstartsfasen

15 1 Draw 1..8 Bruke rutenettet Bruke verktøylinja Innstillinger for å kontrollere rutenettet Når du har satt opp rutenettet, kan du vise det og feste objekter til det. 1. Velg ikonet for Vis rutenett for å vise rutenettet. Velg ikonet en gang til for å skjule rutenettet. Bruk ikonene på verktøylinja Innstillinger for å kontrollere de ulike funksjonene til rutenettet.. Velg ikonet for å vise hjelpelinjer ved flytting av objekter for å få bedre styring med å justere plasseringen i forhold til andre objekter som er plassert et stykke unna. Velg samme ikon for å skjule disse hjelpelinjene.. Velg ikonet for vise festelinjene hvis du ønsker å se disse, eller for å skjule dem hvis de er synlige.. Hvis du ikke ser verktøylinja Innstillinger, kan du gjøre den synlig ved å velge Vis 5. Verktøylinjer Innstillingslinje. verktøylinja Innstillinger vil da ligge, vannrett, 6. under arbeidsområdet på skjermen. De ikonene som angår rutenettet, er brytere som henholdsvis slår på og av funksjonene. Legg merke til at man kan ha et rutenett uten at det vises, og man kan feste objekter til rutenettet uten at rutenettet vises. Motsatt kan rutenettet vises uten at man kan feste objekter til det. Med andre ord er visning av rutenettet og festing av objekter til det uavhengig av hverandre. For å feste objektene til rutenettet må du ha trykket inn ikonet Fest til rutenettet. Legg merke til at dette også gjelder uansett om rutenettet er synlig eller ikke. Velg ikonet Fest til festelinjer for å slå av og på denne funksjonen. For å kunne feste objektet til sidemarg, objektkant eller objektpunkt, velg de respektive ikonene. Fest til rutenett Vis festelinjer Vis rutenett Vis hjelpelinjer ved flytting Side 15 av 88 Fest til sidemarger Fest til objektpunkter Fest til objektkant Fest til festelinjer 1. Oppstartsfasen

16 1 Draw 1. Grunnleggende objekter Tegne en enkel figur. Grunnleggende objekter er de enkle objektene som en mer kompleks tegning består av. Et eksempel er et organisasjonskart som er sammensatt av rektangler med piler mellom som viser over- og underordning og relasjoner mellom de ulike delene av organisasjonen. Her vil de grunnleggende objektene være rektanglene og pilene. 1. Velg ønsket knapp (objektgruppe) i verktøylinja Tegning (her Enkle former). Se også Figur side 10). Grunnleggende objekter vil med andre ord si omriss, fylte rektangler, kvadrater, ellipser, sirkler, linjer, osv.. Velg ønsket figur og slipp venstre museknapp.. Musepekeren endres til et trådkors, og du kan tegne figuren på to måter: a) Trykk og holde venstre museknapp nede og dra figuren ut til den størrelsen du måtte ønske på arbeidsområdet. b) Hvis du holder Skifttasten nede mens du drar ut figuren, får du en spesialversjon av figuren. Det betyr en symmetrisk figur som kvadrat i stedet for rektangel, sirkel i stedet for ellipse osv.. Merk at ikonet i verktøylinja Tegning er det sist brukte i sin gruppe. Kvadrat og sirkel: Skifttasten styrer Hvis du har valgt å tegne et rektangel ved å klikke på rektangel-ikonet, kan du i stedet få et kvadrat ved å holde nede skift-tasten på tastaturet mens du drar ut figuren ved hjelp av musa. På samme måte får du en sirkel dersom du har klikket på ellipse-ikonet. a b 1 Endre fasong med gul kule På figurer med gul kule kan fasongen endres slik: 1. Plasser musepekeren på den gule kula. Den få da form som en hånd.. Dra kula i ønsket retning (den kan bare dras i bestemte retninger. 1 Side 16 av Grunnleggende objekter

17 1 Draw 1..1 Objektattributter Formatere linjen rundt objektet Attributtene til et objekt er de egenskapene det har. 1. Velg det objektet du skal arbeide med. For de fleste objekter gjelder dette tre egenskaper:. Endre f.eks. linjetykkelsen, pilstil, farge osv. Ei linje rundt objektet (kantlinje) Området inne i objektet Objekttypen I figuren under er linjen heltrukken, enkel, brun og 1 mm tykk. Området har en fargeovergang mellom hvit og gul.. Vis verktøylinja Linje og fyll (se Tabell 1, side 1) eller Velg Format Linje som gir litt flere muligheter. Formatere området inne i objektet 1. Velg det objektet du skal arbeide med.. Bruk verktøylinja Linje og fyll eller Sidebakgrunn Formateringene Farger, Fargeoverganger, Skravering og Bilder i figuren til høyre kan også brukes som bakgrunn på sider (Format Side Bakgrunn). a. Velg Format Område som gir «alle» mulighetene: a) Velg arkfane (Skygge, Gjennomsiktighet, Farger, Fargeoverganger, Skravering og Bilder). Attributtene til et objekt kan endres enten ved å bruke verktøylinja Linje og fyll eller Formatmenyen. c b b) Angi verdier. c) I noen tilfeller må du lagre de nye verdiene (som f.eks. en fargeovergang).. Bekreft med OK. Figur 6: Dialogboksen Område gir mange muligheter for fyll i figuren. Legg merke til at du kan lage dine egne fargeoverganger. Side 17 av Grunnleggende objekter

18 1 Draw Objekttyper og omforming Omforming til andre objekttyper Et objekt kan opptre som kurve, mangekant, omriss, D, D dreieobjekt, bilde og metafil (et slags bilde). 1. Velg objektet som skal omformes. Disse objekttypene har ulike egenskaper som gjør dem nyttige i ulike sammenhenger, se tabellen til høyre.. Velg Endre Gjør om.. Velg objekttype.. Se mulige objekttyper og egenskaper i tabellen under. Egenskaper for objekttyper De fleste objekter, både geometriske figurer, tekst og bilder kan gjøres om til de ulike objekttypene. Se oppskrift oppe til høyre. Tilgjengelig Fargeplukker verktøylinje (se mulig side 1) D-dreieobjekt Ja, linjene forblir rette Linje og fyll Nei Omriss D Eksempel Ja, buede linjer Kurve Mangekant Punktredigering Bilde Ja, linjene forblir rette Nei Linje og fyll Ja Nei Bilde Ja Nei Bilde Metafil Tabell : Objekttyper med egenskaper og muligheter Side 18 av Grunnleggende objekter

19 1 Draw 1. Linjer Tegne en enkel linje eller pil Du kan lage enkle linjer eller forbindelseslinjer. 1. Velg Linjer og piler i verktøylinja Tegning Enkle linjer og piler. Tegn linja ved å trykke ned og holde venstre museknapp nede mens du drar linja ut i ønsket retning. Hvis nødvendig, bruk hendlene til å justere linja.. Velg den linje- eller pil-typen du ønsker. Draw forsyner deg med flere typer linjer;. PS. Du kan også velge Blokkpiler i verktøylinja Tegning. Det gir piler med kantlinje og enkle linjer, forbindelseslinjer til bruk i innmat. organisasjonskart og flytdiagrammer, målelinjer og bézierkurver. Du kan også legge på og endre en mengde attributter Endre linjeattributter som for eksempel pilspiss, endepunkt, farge, 1. Marker linja/pilen du vil endre. tykkelse osv Bruk verktøylinja Linje og fyll. Rette linjer/piler med Skifttasten. Velg Pilstil, både for høyre og venstre. Hvis du holder nede Skifttasten mens du tegner linja eller pilen, blir linja/pilen vannrett,. Velg Linjestil. loddrett eller 5 grader på skrå. 5. Angi Linjebredde. 6. Velg farge. 7. Knappen Linje gir alle mulige detaljer som f.eks. selvvalgte pilhoder og linjestiler. Tips Av og til kan det hende at du har tegnet en linje som ser fin ut på skjermen, men som på papirutskrift kan ha en liten knekk. Du kan korrigere dette på én av følgende måter: Zoom inn til 00% eller høyere (Vis Skalering), og juster linja ved å flytte et endepunkt. Fest linja til rutenett eller festepunkt. Se avsnittet «Feste objekter til rutenett». Side 19 av Linjer 6

20 1 Draw 1.. Forbindelseslinjer Tegne en forbindelseslinje Forbindelseslinjer er dynamiske linjer som knytter sammen objekter. Disse linjene knytter seg automatisk fast til kanten av det objektet du velger. Dette gjør at du sparer tid og bidrar til korrekte tegninger. 1. Bestem hvilke to objekter du vil binde sammen. Endepunktene Du kan endre endepunktene på en forbindelseslinje ved først å velge forbindelseslinja, deretter klikke pilikonet på verktøylinja Linje og fyll og velge endepunkt.. Velg Forbindelseslinje i verktøylinja Tegning og velg den type forbindelseslinje som du ønsker å bruke.. Flytt musepekeren over det første objektet. Fire forbindelsespunkter vil da vises. Velg og hold venstre museknapp nede på det forbindelsespunktet du ønsker å koble linja til. 5. Dra linjen over til det andre objektet. 5. Plasser endepunktet til forbindelseslinja på det forbindelsespunktet du ønsker, og slipp museknappen. Objektets forbindelsespunkter kommer til syne Hvis du flytter et objekt som er knyttet sammen med andre ved hjelp av forbindelselinjer, vil disse linjene følge med når objektet flyttes. Flere festepunkter Flere festepunkter Du kan legge til festepunkter via verktøylinja Festepunkter. Kanskje du trenger festepunkter inne i objektet? Endre egenskapene til en forbindelseslinje Du kan endre egenskapene til en forbindelselinje via høyreklikk. 1. Velg objektet som skal ha få flere festepunkter. 6. Vis verktøylinja Festepunkter.. Sørg for at knappen Festepunkter i verktøylinja Tegning er opplyst (av/påknapp) Velg knappen Sett inn festepunkt slik at den er opplyst. 5. Flytt musepekeren inn i det valgte objektet. Den får formen +. Klikk der festepunktet skal plasseres. Et lite x vises for festepunkt. Du kan nå sette de festepunktene du ønsker. 6. Forbindelselinje kan nå festes til dette nye punktet. Side 0 av Linjer

21 1 Draw 1.5 Gruppere objekter Gruppere objekter og løse opp en gruppe Hvis en figur består av flere enn ett objekt, vil avstanden mellom de ulike delene lett kunne endre seg hvis man er uheldig og kommer borti en av dem med musepekeren. 1. Velg to eller flere objekter ved å dra en ramme rundt dem med musepekeren eller ved å holde Skifttasten nede mens du klikker på objektene. Hvis man senere ønsker å løse opp grupperingen, så byr heller ikke det på problemer. 1. Velg gruppen.. Velg Endre Grupper, eller høyreklikk objektene mens musepekeren er firehodet ( ) dvs. oppå et av objektene og velg Grupper. Heldigvis er det lett å låse forholdet mellom delobjektene slik at både innbyrdes. For å Løse opp gruppen, velg de grupperte objektene, deretter velg Endre Løs opp gruppe, eller plassering og størrelse blir bevart om man høyreklikk og velg Løs opp gruppe. flytter figuren. Dette gjøres ved å velge alle de objektene som skal være med og deretter gruppere dem. Gjøre endringer for en hel objektgruppe. Endre størrelsen for hele gruppen ved å dra i en av hendlene. Etter at man har gruppert flere objekter, så kan man behandle egenskapene til disse objektene under ett. Ønsker man for eksempel å endre farge på flere objekter, slik at de får samme farge, så kan man starte med å gruppere objektene og deretter endre farge.. Du kan flytte gruppen ved å dra den når musepekeren er firehodet ( ), dvs. oppå et av objektene. Man kan også redigere ett og ett objekt som er del av en gruppe uten å måtte løse opp hele gruppen. Det kan man gjøre med å gå inn i gruppen og gjøre de endringer man måtte ønske for de enkelte delobjekter. Gjøre endringer på ett eller noen av delobjektene uten å endre hele gruppen. Forandre fyllfarge, fargeovergang, osv. for hele gruppen ved å velge dette i verktøylinja Linje og fyll over arbeidsområdet. Velg eventuelt å endre egenskapene til delobjektenes kantlinje. 1. Velg hele gruppen.. Velg Endre Gå inn i gruppe, eller høyreklikk og velg Gå inn i gruppe.. Velg det delobjektet du ønsker å endre.. Gjør endringene. 5. Høyreklikk og velg Gå ut av gruppe. Side 1 av Gruppere objekter

22 1.6 Speile og rotere objekter Speile et objekt Hvis du tegner bilder som er symmetriske om en akse, for eksempel et ansikt eller en sommerfugl, kan du tegne en halvdel, merke den og kopiere den, deretter snu originalen om en loddrett eller vannrett akse, for til slutt å lime inn den kopierte halvdelen og sette de to symmetriske halvdelene nøyaktig sammen. 1. Velg det objektet som skal speiles. 1 Draw. Velg Endre Speil.. Velg retning.. Hvis du vil beholde originalen, må du først ta en kopi og deretter speile den. 1 Rotere objekter manuelt 1. Velg det objektet som skal roteres. 5. Velg Effekt-ikonet i verktøylinja Tegning.. Velg Snu.. Roteringsaksen vil komme til syne i midten av objektet. Plasser dette til et annet sted dersom du ønsker å rotere objektet om et annet punkt Velg og hold venstre museknapp nede på ett av de røde hjørnehendlene og roter objektet. 6. Skifttasten gir rotasjon i de gradintervaller som er angitt i Figur 5 side 1. Rotere objekter ved hjelp av Posisjon og størrelse -vinduet 1. Velg det objektet som skal roteres.. Velg Format Posisjon og størrelse, eller høyreklikk objektet og velg Posisjon og størrelse.. Velg arkfanen Rotering.. Velg et rotasjonspunkt (pivotpunkt) enten ved å velge blant Standardinnstillingene, eller ved å skrive inn xog y-koordinatene til punktet. 5. Velg en roteringsvinkel enten ved å velge blant standardinnstillingene, eller ved å skrive inn antall grader eller rulle opp eller ned gradtallet. Side av Speile og rotere objekter

23 1.7 Størrelse, fasong og plassering I Draw finnes det mange muligheter i arbeidet med objekter: Endre størrelse (denne side). Endre fasong (neste side). Justere plasseringen (to sider fram). 1 Draw Endre størrelse på et objekt ved hjelp av musen Se også Generell del, objekter. 1. Velg ett eller flere objekter.. For å endre størrelsen slik at forholdet mellom høyde og bredde bevares, hold nede Skift-tasten og dra i en av hendlene på objektet. Motsatt må du ikke holde nede Skift-tasten hvis du ønsker at forholdet mellom høyde og bredde ikke skal bevares. Noen av disse verktøyene er manuelle, mens andre gir oss matematisk nøyaktighet. Endre størrelse ved hjelp av «Posisjon og størrelse»-vinduet Se også Generell del om objekter. 1. Velg ett eller flere objekter Størrelse. Velg Format Posisjon og størrelse. Du kan raskt endre størrelse på alle objekter ved hjelp av musen. Men for å endre størrelsen på en mer nøyaktig måte, kan du bruke «Posisjon og størrelse»- vinduet. Tips: Skifttasten gir spesialtilfeller Ved å holde Skifttasten nede mens du tegner objekter eller endrer disse, får du spesialtilfeller og begrensninger som ofte passer godt: Du tegner/ender Virkning med Skifttasten nede Rektangel Kvadrat Ellipse Sirkel Andre D figurer Lik høyde og bredde Linjer Vannrett, loddrett eller 5 graders vinkel Forlenge/forkorte Kun i samme retning linje Rotasjon Side av 88. Velg arkfanen Posisjon og størrelse.. Under Størrelse angis bredde og høyde. 5. Hvis du har valgt flere objekter, vil den nye størrelsen gjelde alle objektene samlet. 6. For å være sikker på at objektet skal beholde samme forhold mellom bredde og høyde, merk av for Samme forhold. Da vil høyden endres forholdsmessig når du endrer bredden. 7. Huk av for Beskytte hvis du vil hindre at størrelsen ikke skal kunne endres ved hjelp av musa Velg basispunkt. Dette punktet vil være plassert på samme sted etter at størrelsen er endret. 9. Velg OK. I faste intervaller 1.7 Størrelse, fasong og plassering

24 1 Draw 1.7. Fasong Endre fasong Endring av fasongen kan gjøres på figurer av typen mangekanter, kurver (se Bézier side 9) og omriss. Se Objekttyper og omforming, side Høyreklikk objektet som må være mangekant, kurve eller omriss.. Velg Rediger punkter. Du får blå hendler på figuren.. Du kan nå flytte enkeltpunktene.. Du kan også merke flere punkter samtidig med Skifttasten nede og flytte disse i en operasjon. Side av Størrelse, fasong og plassering

25 1.7. Plassering/flytting av objekter Det er mange muligheter for plassering av objekter: Flytte/plassere et objekt manuelt. Fire teknikker: A. Med musa: Dra-og-slipp (se figuren til høyre): Flytte/plassere et objekt manuelt (se til høyre). Beskytte plassering (se til høyre). Flytte litt (se til høyre). Justering vannrett og loddrett (se neste side). Rutenett eller hjelpelinjer (se neste side). Jevn fordeling (se to sider fram). Over/under hverandre (se tre sider fram). D. Matematisk (se figuren til høyre): Gruppere objekter. 1. Merk ønsket objekt. Hvis du skal flytte flere objekter som hører sammen, bør du gruppere de først. 1 Draw B. Ved hjelp av piltastene: 1. Velg objektet som skal flyttes.. Trykk på en av piltastene på tastaturet, opp, ned, til venstre eller til høyre. C. Flytte et objekt litt med piltastene: 1. Velg objektet som skal flyttes.. Hold Skifttasten nede og trykk på en av piltastene på tastaturet, opp, ned, til venstre eller til høyre.. Velg Format Posisjon og størrelse. 6. Velg arkfanen Posisjon og størrelse.. Under Posisjon angis Posisjon X og Posisjon Y. 5. Hvis det er en hake for Beskytt posisjon, kan ikke objektet flyttes før denne haken er fjernet. 6. Velg basispunkt. Dette punktet vil være plassert på samme sted etter flyttingen Velg OK. 7 Side 5 av Størrelse, fasong og plassering

26 1 Draw Justering vannrett og loddrett Justere objekters innbyrdes plassering Du kan justere objekter vannrett og loddrett i tre posisjoner i hver retning, til sammen * = 9 posisjoner. 1. Marker et eller flere objekter (f.eks. med Skifttasten nede). Hvis bare et objekt er markert, plasseres dette i forhold til margene. Ellers justeres plasseringen i forhold til det markerte objektet som er lengst i den retningen justeringen skjer mot. Hvis du f.eks. venstrejusterer to objekter, vil det som allerede er lengst til venstre bli i ro. Det andre flyttes like langt til venstre.. Velg hvordan objektene skal justeres i forhold til hverandre.. Velg Endre Justering.. Det objektet som er lengst i den retningen du velger, blir liggende i ro mens de(t) andre forskyves. Hvis bare et objekt er valgt, plasseres det i forhold til margene Plassering ved hjelp av rutenett eller hjelpelinjer Du har flere muligheter her (se oppskrift til høyre): Fest til rutenett. Vise hjelpelinjer ved flytting Feste til hjelpelinjer som du har trukket inn fra linjalene. Merk at innstillingene for rutenettet gjøres via Verktøy Innstillinger Writer Rutenett. Side 6 av 88 Plassering ved hjelp av rutenett eller hjelpelinjer Se også verktøylinja Innstillinger Figur side 11). 1. Du kan sette på Vis rutenett.. Hvis Fest til rutenettet er på, flyttes objekter bare slik at de har minst en sammenfallende side med rutenett. 1. Ved bruk av Hjelpelinjer ved flytting vises linjene rundt objektet ved flytting.. Du kan også lage hjelpelinjer ved å dra dem inn fra linjalene. 1.7 Størrelse, fasong og plassering

27 1 Draw Jevn fordeling Fordele objekter jevnt I en del situasjoner er det ønskelig at tre eller flere objekter fordeles, f.eks. med lik avstand. Da bør du ikke flytte objektene manuelt, men bruke teknikken som er beskrevet til høyre. 1. Velg tre eller flere objekter som skal fordeles jevnt utover. Objektene som er plassert i ytterkant av de valgte objektene, for eksempel det første og det femte av fem objekter, vil bli betraktet som grenser. Dette betyr at de ikke vil flytte seg når fordelingen skjer. 5. Bekreft med OK.. Velg Endre Fordeling.. Velg den fordelingen du ønsker (her Loddrett Avstand).. Hvis du skal ha lik vannrett avstand, velger du Vannrett Avstand. 1 Side 7 av Størrelse, fasong og plassering

28 1.7.. Plassering av objekter over eller under hverandre. For å bestemme hvilke objekter som skal vises over andre objekter, kan du bruke Draw sine verktøy for dette. Disse finner du både i endre-menyen og i verktøylinja Tegning. 1 Draw Stille opp et objekt i for- eller bakgrunnen 1. Velg et objekt.. Velg Endre Still opp.. Velg ønsket alternativ (her Flytt bakerst).. Figuren flyttes her bakerst. Verktøyene gir deg mulighet til å plassere et objekt på bunnen, på toppen, eller å flytte et objekt ned eller opp i lagene, ett lag om gangen. De alternativene man har, er: Flytt objektet fremst Flytt objektet framover Flytt objektet bakover Flytt objektet bakerst Flytt objektet umiddelbart foran det objektet du velger rett etterpå. Flytt objektet umiddelbart bak det objektet du velger rett etterpå. 1 De to siste alternativene flytter ikke objektene, men bytter plass på lagene innbyrdes. Side 8 av Størrelse, fasong og plassering

29 1.8 Tekst 1 Draw Tekstformateringer på omformet tekst I Draw kan du lage tekst i første omgang på disse tre måtene: Teksten omformet til Tekstboks Tekst i geometriske figurer Kurve Skriftforming (se Generell del i del 1) Mangekant Tekstboks Omriss Begge disse finnes i verktøylinja Tegning. har sterke tekstformateringsverktøy, faktisk de samme som i Writer (se manuelle tegnformatering der). I tillegg kan tekster i Draw omformes til vektorobjekter (se side 18). Deretter kan du fylle hele teksten eller enkeltbokstaver med punktbilder, fargeoverganger eller skravering. Når teksten er konvertert, kan den ikke lenger redigeres. Men du kan endre hver enkelt bokstav; størrelsen, gjøre den bredere eller smalere, høyere eller kortere, på samme måte som med andre objekter (se Generell del, objekter). Se eksempler i tabellen til høyre. Eksempel Kommentar Se oppskrift neste side for denne teksten. Hvert enkelt tegn er nå et geometrisk objekt med kantlinje og innmat. Disse kan formateres hver for seg via verktøylinja Linje og fyll. Da disse figurene er vektorbasert kan objektene skaleres uten kvalitetstap. D Bokstavene kan også skilles fra hverandre med Løs opp gruppe eller Gå inn i gruppe (for D). Deretter kan du bruke punktredigering (se Avanserte tegneverktøy lenger bak) på enkeltbokstaver. Det er brukt på første og siste bokstav i det øverste eksemplet. D dreieobjekt Ubrukelig Bilde Ikke kantlinje eller innmat. Fargeplukkeren kan brukes. Forstørring gir uklare bokstaver. Metafil Tabell : Tekstformateringer etter at teksten er omformet (se side 18) til andre objekttyper enn tekst. Se også: Detaljutforming av tekst (neste side) Tekstbakgrunn (to sider fram) Side 9 av Tekst

30 1 Draw 1.8. Detaljutforming av tekst Hvordan lage teksten til venstre Her er et eksempel på detaljutforming av tekst med verktøy som er spesielle for Draw. Se oppskrift til høyre. 1. Velg tekstverktøyet i verktøylinja Tegning, skriv inn teksten og Velg tekstboksen.. Velg tekstboksen med høyre museknapp og velg menyvalget Gjør om Til omriss, kurve eller mangekant.. Forstørr den til passe størrelse. Tekst 1 -. Via verktøylinja Linje og fyll angir du sammenhengende linje = 0,1cm med svart farge (alle bokstavene skal ha slik linje/omriss). 5. Løs opp bokstavgruppen via Endre Løs opp Du kan bruke gruppe. verktøylinja Linje og fyll til disse 6. Velg første bokstav. formateringene. a) Angi at denne skal Områdestil/fyll være Bilde = Metall. 5 b) Høyreklikk bokstaven og sjekk at Rediger punkter er på. Dra punktet opp til høyre på T-en litt ned. 7. Velg andre bokstav. a) Angi at denne skal Områdestil/fyll være Skravering = svart, -5 grader Velg tredje bokstav. a) Angi at denne skal Områdestil/fyll være Farge = grønn Velg fjerde bokstav. a) Angi at denne skal Områdestil/fyll være Fargeovergang = Rektangulær, rød/hvit. 10.Velg siste bokstav. a) Angi at denne skal Områdestil/fyll være Farge = brun. b) Høyreklikk bokstaven og sjekk at Rediger punkter er på. Dra punktet oppe til høyre på T-en litt på skrå opp. Side 0 av Tekst

31 1.8. Tekst i geometrisk figur 1 Draw Lage tekstbakgrunn 1. Tegn en bakgrunn, f.eks. et rektangel, en ellipse eller en sirkel. Man kan oppnå flotte effekter ved å lage tekst i geometriske figurer. De effektene vi. Dobbeltklikk inni figuren, og skriv inn ønsket tekst. kan få, er de samme vi kan få ved å fylle området til et objekt. Det kan være en farge,. Velg menyvalget Format-Område, en fargeovergang, en skravering eller et og legg på en bilde. farge, en Teknkikken kan f.eks. være nyttig hvis man fargeovergang, skal lage nettknapper, dvs. knapper til å osv. klikke på på HTML-sider. Man lager ferdig. Velg OK. knappene som objekter med tekst og eksporterer dem deretter som GIF- eller JPG-bilder. Side 1 av Tekst

32 1.9 Bilder 1 Draw Mer rødfarge Mer blåfarge Gråtoner og ramme (linje) Draw tilbyr en god del muligheter for bildebehandling. Vi skal se på følgende: Sette inn, flytte, skalere og slette bilder samt tekstbryting og forankring: Se Generell del, objekter. Endre det indre i bildet (neste side) Gjennomsiktighet (neste side) Mindre bildefil på nettet (neste side) Bytte farger/gjennomsiktighet Beskjære bilde Gråtoner og andre bildemodus Filtre Original Filter = kulltegning Gjennomsiktig Filter = snu Fargeerstatning Beskjæring Med skygge Illustrasjon 7: Noen eksempler på bildebehandling med OO.org Draw. Originalen er i midten. Side av Bilder

33 1.9.1 Endre det indre i bildet Endre det indre i bildet Du kan endre: 1. Velg bilde. Verktøylinja Bilde vil da normalt vises. Fargebalansen Lysstyrken: -100% er svart, +100% er hvit Kontrasten: -100% er ingen kontrast, +100% er full kontrast. Gamma (lysstyrken på fargene): 0,1 er minimum, 10 er maksimum. 1 Draw. Velg knappen Farge i verktøylinja Bilde.. Fargebalansen kan endres på rød, grønn og blå.. Lysstyrken angis her Kontrasten angis her Gamma (lysstyrken på fargene) angis her. 7. Resultatet er vist her Gjennomsiktighet Gjennomsiktighet Gjennomsiktigheten i et bildet angir hvor stor grad du ser gjennom bildet til laget under. 1. Velg bilde.. Angi prosent gjennomsiktig i verktøylinja Bilde Mindre bildefil på nett Hvis du skal publisere et bilde på Internett, bør du vurdere å minske filstørrelsen ved å: Komprimere bildet/redusere kvaliteten. Hvilket filformat du velger avgjør mulighetene for komprimering/kvalitetsreduksjon. Redusere fargeoppløsningen. På skjermen ser -bits og 8-bits fargebilde omtrent like ut. Ved å redusere fargeoppløsningen fra til 8, reduseres filstørrelsen til ca. 1/. ( bits oppløsning gir 16 farger eller gråtoner i paletten, mens 8 bits gir 56 farger eller gråtoner). Side av 88 Mindre bildefil 1. Høyreklikk bildet.. Velg Fargeoppløsning. (Du kan bare endre fargeoppløsningen for ett bilde om gangen).. Velg den oppløsningen du ønsker.. Velg Fil Eksporter 5. Velg bildeformat. 6. I mange av bildeformatene får du tilbud om ulike former for komprimering. 1.9 Bilder

34 1 Draw 1.9. Bytte farger Fargeplukkeren bytter farger eller gir gjennomsiktighet Ett av de nyttigste verktøyene i Draw er fargeplukkeren. 1. Velg bildet eller figur. Du kan bruke fargeplukkeren til å endre en bestemt farge overalt hvor den forekommer i bildet.. Velg Verktøy Fargeplukker for å vise Fargeplukkervinduet. 1. Velg Fargeplukkerikonet oppe i venstre hjørne av Fargeplukkervinduet. Du kan få uventede resultater ved at den. Velg fargen som skal erstattes. fargen du får gjennom endringen, dukker opp andre steder i bildet enn det du forventet 5. Legg inn toleransen, dvs. hvor nøyaktig fargetreffet skal være. Forhåndsinnstillingen er på 10%. på forhånd. 6. Velg den nye fargen eller gjennomsiktighet. Med dette verktøyet kan du også lage omrisset i logoer gjennomsiktig. 7. Hvis du ønsker å erstatte flere enn den første fargen, huk av i sjekk-boksen til venstre for neste kildefarge. Fargeplukkeren blir valgt, og du kan peke på den fargen du ønsker å erstatte, Fargeplukkeren virker ikke og klikke med museknappen. Fortsett med stegene 6 over til Fargeplukkeren virker bare på bilder. Hvis du har valgt alle fargene du ønsker. objektet er av en annen type, må det først gjøres om til bilde via Endre Gjør om: Velg Erstatt. 9. De nye fargene eller gjennomsiktigheten vises. 1 Side av Bilder 9

35 1 Draw Beskjære et bilde Beskjære et bilde Beskjæring av et bilde vil si å velge ut en del av bildet og skjære bort resten. Det kan være aktuelt dersom man ønsker å lage et portrett av en person. 1. Velg bildet som skal beskjæres. Slik beskjæring gjøres i Draw ved hjelp av Beskjær-vinduet.. Beskjæringsvinduet kommer til syne. Velg pilene opp og ned i venstre- og høyre-feltene, og i øverst- og nederst-feltene for å flytte markeringslinjene slik at du rammer inn den delen av bildet som skal være igjen etter beskjæringen. Hvis markeringslinjene flytter seg for mye for hvert Velg pilene, kan du skrive inn tallene manuelt i feltene for Venstre, Høyre, Øverst og Nederst. Dette vinduet åpnes ved å klikke ikonet for beskjæring som finnes til høyre på verktøylinja Bilde for bilderedigering.. Velg ikonet for beskjæring til høyre på verktøylinja Bilde for bilderedigering.. Velg OK. Beskjæringen foregår ved å flytte loddrette markeringslinjer inn fra venstre og høyre side, og vannrette markeringslinjer ovenfra og nedenfra. I et vindu for forhåndsvisning vil man kunne se hvilke deler av bildet som vil bli skåret bort. Beskjæringen i Draw er ikke en fullverdig, men bare en tilsynelatende beskjæring. Gjennom beskjæringen lages det et vindu som viser den delen du har rammet inne, mens resten av bildet ikke skjæres bort, men skjules for øyet. Dersom man kopierer det beskårede bildet og limer inn i Writer for eksempel, vil hele bildet komme til syne. Skal man ha en ekte beskjæring, må man ty til andre bildebehandlingsverktøy, som for eksempel Gimp eller Adobe Photoshop. Side 5 av Bilder

36 1.9.6 Gråtone, vannmerke eller svart-hvitt-bilde Ved hjelp av fire grafiske modi kan du påvirke visningsmåten: Standard (Bildet slik det er originalt) Gråtoner Svart-hvitt Vannmerke 1 Draw Lage gråtonebilde, svart-hvitt-bilde eller vannmerke 1. Velg et bilde, og verktøylinja Bilde for bilderedigering kommer til syne.. Velg Bildemodus i denne verktøylinja og den effekttypen du ønsker.. Bilderaden nedenfor viser eksempler på disse effektene. Fra venstre mot høyre: Standard, Gråtoner, Svart-hvitt, Vannmerke Filtre Du kan også legge på flere ulike filtre. Filtrene i nummerlista under er listet opp i rekkefølgen fra venstre mot høyre i første rad, deretter på samme måte i andre og tredje rad i figuren nedenfor: 1. Snu (fargene i bildet blir snudd, dvs. negativt bilde) Figur 8: Fra venstre vises originalbildet, bildet i gråtoner, i svart-hvitt og som vannmerke.. Jevn senker kontrasten i bildet Filtre. Skjerpe øker kontrasten 1. Velg et bilde, og verktøylinja Bilde for bilderedigering kommer til syne.. Velg Filter i denne verktøylinja og velg filter. Se eksempler i bilderaden under.. Støy fjerner enkeltpunkter 5. Solarisering 6. Aldring gjør bildet eldre (ikke personene!) 7. Plakateffekt 8. Popkunst 9. Kulltegning 10.Relieff 11.Mosaikk Side 6 av 88 Figur 9: Fra venstre kulltegning, aldring, popkunst og solarisering. Originalbildet vises til venstre i bilderaden over. 1.9 Bilder

37 1 Draw 1.10 Gjenbruk av objekter Overføre til galleriet Når du har laget en flott tegning og du ønsker å bruke denne i andre sammenhenger, for eksempel som en bildefigur i et tekstdokument eller på en Internettside, kan du: 1. Åpne galleriet (Verktøy Galleri) og velg temaet der du vil kopiere inn ditt objekt. Overføre objektet til galleriet Eksportere til et annet format.. Langklikk objektet til det blinker en gang (tar ca. sekunder). Hold venstre museknapp nede hele tiden.. Dra objektet inn i galleriet Overføre til galleriet Noen objekttyper (ikke alle) kan overføres til galleriet for gjenbruk derfra. Hvis galleriet ligger på en felles-tjener, kan andre bruke dine figurer. Objekter som overføres til galleriet, beholder sitt redigeringsvennlige format med alle muligheter som originalen. F.eks. kan du tegne et relé med indre festepunkter og overføre dette til galleriet. Når reléet brukes i andre dokumenter virker fortsatt festepunktene. Når du eksporterer til andre filformater vil slike muligheter forsvinne. Mer om galleriet/bildesamlingen Se den andre brukerveiledningen, generell del. Side 7 av Gjenbruk av objekter

38 1.10. Eksportere til andre bildeformater Eksportere til andre formater. Du kan eksportere bilder og tegninger til mange ulike bildeformater (dataspråk for beskrivelse av bilder). 1. Hvis du bare ønsker å eksportere en del av en tegning, velg denne delen av tegningen. Hvis tegningen bare består av ett objekt og det er bare dette objektet du ønsker å eksportere, velg da først dette objektet. Ellers får du med deg hele arbeidsområdet. På den måten kan dine tegninger og figurer bli tilgjengelig også for andre programmer. De eksportformatene som er tilgjengelige, er Nettside, BMP, EMF, EPS, GIF, JPEG, MET, PBM, PCT, PGM, PNG, PPM, RAS, SVG, SVM, TIF, WMF, XPM (Se nærmere beskrivelser på de to neste sidene). 1 Draw 7 Velger du det første formatet, Nettside, blir du ledet gjennom en prosess ved hjelp av en. Velg Fil Eksporter. veiviser. Resultatet av denne prosessen er. Bla deg fram til den en nettside, dvs. et dokument som kan leses rette mappa av en nettleser og som kan publiseres på. Skriv inn et filnavn. Internett Velg Automatisk filetternavn hvis du ønsker at Draw skal fylle inn filetternavnet automatisk, noe som anbefales sterkt. Velg Utvalg hvis du bare ønsker å eksportere den delen av tegningen som er valgt. Alternativet «Utvalg» er ikke tilgjengelig for filtypen «Nettside» Velg filtype (Nettside, BMP,...) 7. For en del av eksportformatene vil der være ekstra innstillinger å sette etter at du har klikket Lagre. Se tabellen over de ulike eksportformatene på de følgende sidene. 8. Velg Lagre. Side 8 av Gjenbruk av objekter

39 1 Draw Bildeformater Bildeformater (også kalt dokument- eller filformat) er ulike interne språk som brukes av datamaskiner for å beskrive bilder. Det vanligste er JPG (JPEG). For strektegninger er GIF vanligst. Begge disse er proprietære formater (produsenteid) slik at en bør vurdere å unngå dem. PNG er et meget godt, ikkepropritært filformat både for bilder og strektegninger. Filtype Beskrivelse og innstillinger ved eksporteringen BMP Bitmap eller punktbilder. Krever stor plass. Fargedybde: Velg fargeoppløsning (fargedybde). Modus: Velg Original for å beholde størrelsen uforandret. Velg Oppløsning for å forandre antall punkt per tomme (dpi/ppt). Velg Størrelse for å endre størrelsen. EMF Enhanced metafile. Modus: Velg original størrelse eller en modifisert størrelse. Størrelse: Hvis du ønsker at den eksporterte versjonen skal ha en annen størrelse, så endre størrelsen her. EPS Encapsulated postscript. Vektorformat, egner seg svært bra til skalering (gjøre større eller mindre). Standardinnstilling for fargeformat er gråtone. Pass på å velge farge hvis du ønsker å beholde fargene. Forhåndsvisning: Velg begge, både TIFF og EPSI hvis du ikke er sikker på hvor bra kvaliteten blir når du skriver ut bildet. Noen skrivere takler ikke EPS-formatet. Versjon: Forhåndsinnstillingen er Nivå fordi denne synes å være det beste postscript-formatet. Nivå 1 støtter ikke komprimering. Velg dette hvis postscript-skriveren din ikke har Nivå mulighet. Velg Nivå hvis skriveren støtter fargebilder, palettbilder og komprimerte bilder. Fargeformat:: Velg om du vil eksportere bildene i farge- eller gråtoneformat. Kompresjon: Hvis du vil eksportere bildene i komprimert format, velg LZW-koding. Tekstinnstillinger: Her velger du om tekst skal eksporteres med omriss eller ikke for hvert tegn. GIF Graphics interchange format. Støtter 56 farger. Anbefalt til bruk på Internett. Modus:: Velg Flettet hvis du vil at bildet skal vises i en serie av bilder i nettleseren. Tegneobjekter: Velg Lagre gjennomsiktighet for å lagre bakgrunnen gjennomsiktig. Bare objektene vil da bli synlige. JPG (JPEG) Joint photographic experiments group. Dette er det beste formatet for fotografier og andre skannede bilder. Støtter opptil 16,7 millioner farger. Bruk dette formatet dersom liten filstørrelse er viktig. Anbefalt format til bruk på Internett. Utskriftskvalitet:: Skriv inn et tall lavere enn 100 hvis du vil redusere filstørrelsen. Noe av kvaliteten vil imidlertid gå tapt. Fargeoppløsning:: Velg Gråtoner eller Sanne farger. MET OS/ metafile. Modus:: Velg original størrelse eller endre størrelsen. Størrelse: Endre størrelsen hvis du vil at den eksporterte versjonen skal ha en annen størrelse. PBM Portable bitmap. Formatet ble opprinnelig utviklet for bruk sammen med e-post. Filformat:: Velg Binær eller Tekst. Tekstformatet gir en filstørrelse omtrent 8 ganger større enn det binære formatet. Fortsetter neste side... Side 9 av Gjenbruk av objekter

40 Filtype 1 Draw Beskrivelse og innstillinger ved eksporteringen... fortsatt fra forrige side PCT Mac Pict. Modus:: Velg Original for å beholde den originale størrelse eller velg Størrelse for å endre størrelsen. Størrelse: Endre størrelsen hvis du ønsker å eksportere bildet til en annen størrelse. PGM Portable grayscale map. Formatet ble opprinnelig utviklet for å brukes i e-poster. Filformat:: Velg Binær eller Tekst. Tekstformatet gir en filstørrelse omtrent ganger større enn det binære formatet. PNG Portable network graphic. Formatet støtter biters fargeoppløsning og bedre. Dette formatet anbefales brukt på Internett, men det er ikke lesbart i alle nettlesere. Du kan lagre opptil 16 millioner farger uten komprimering. Modus:: Velg komprimering (1 9). 9 gir høyest kvalitet. Lavere tall fører til redusert bildekvalitet. Flettet: Velg Flettet hvis bildet skal vises i en serie av bilder i nettleseren. PPM Portable pixel map. Formatet ble opprinnelig utviklet for å brukes i e-poster. Filformat:: Velg Binær eller Tekst. Tekstformatet gir en filstørrelse som er omtrent ganger større enn det binære formatet. RAS Sun raster file. Ingen innstillinger ved eksportering. SVG Scalable vector graphics. Vektorformatet er utmerket for å endre størrelse. Bildene blir lagret i XML-format. Kan leses av (åpnes i) Illustrator 9. Ingen innstillinger ved eksportering. SVM StarView metafile. Modus:: Velg komprimering (1 9). 9 gir høyest kvalitet. Lavere tall fører til redusert bildekvalitet. Flettet: Velg Flettet hvis bildet skal vises i en serie av bilder i nettleseren. TIF Tagged image file. Tapsfritt format, mye brukt av profesjonelle fotografer. Gir svært høy kvalitet og stor filstørrelse. Ingen innstillinger ved eksportering. WMF Windows metafile. Modus:: Velg komprimering (1 9). 9 gir høyest kvalitet. Lavere tall fører til redusert bildekvalitet. Flettet:: Velg Flettet hvis bildet skal vises i en serie av bilder i nettleseren. XPM Støtter opptil 56 farger og kan brukes i C-programmer. Ingen innstillinger ved eksportering. Side 0 av Gjenbruk av objekter

41 1 Draw 1.11 Avanserte tegneverktøy I tillegg til de verktøy som er behandlet hittil, har Draw en rekke verktøy for mer avansert tegning og billedbehandling: Selvvalgte linjer og endepunkter Målelinjer Overgangstoning Former Tilpassing av farger, fargeoverganger, skravering og punktbilder. Effektverktøy for vridning av objekter. Bézierkurver -dimensjonale, roterbare objekter. Vi skal i det følgende gå gjennom de viktigste verktøyene. Side 1 av Avanserte tegneverktøy

42 Selvvalgte linjer og endepunkter Hvis du ikke finner en forhåndsvalgt linjestil, men vet hva du savner, da er det ingen kunst å opprette den linjestilen du ønsker. I tillegg til å lage nye linjestiler kan du endre de linjestiler som er laget på forhånd. 1 Draw Lage og endre linjestiler 1. Velg Format-Linje, eller høyreklikk et linjeobjekt og velg Linje.. Velg arkfanen Linjestiler.. Hvis du skal endre en eksisterende stil, velg den fra listeboksen Linjestil.. Gjør de endringer for den aktuelle linjestilen du ønsker. 5. Velg Legg til for å definere en ny linjestil, skriv inn et navn for den og Velg OK. 6. Velg OK for å lukke vinduet og lagre endringene. 5 6 Side av Avanserte tegneverktøy

43 1 Draw Tips Lage piler og andre endepunkter Fremgangsmåten for å lage piler og andre endepunkt som er beskrevet i høyre spalte på denne siden, vil bare virke dersom du bruker vektorbilder. Den vil ikke virke hvis du bruker punktbilder (bitmaps) eller punktbilder omformet til en mangekant (polygon). Vektorbilder får du ved å velge tegneverktøyene i verktøylinja Tegning, til venstre for arbeidsområdet. 1. Tegn linjeendepunktet som du ønsker å lage, eller sett det inn ved å lime det inn. Pass bare på at det er vektorbilde, dvs. at du bruker tegneverktøyene i verktøylinja Tegning.. Roter objektet 90, 180 eller 70 grader hvis du ønsker å snu det slik at en annen side av objektet skal vende ut fra linjestykket.. Velg objektet og Format-Linje. Dialogboksen Linje vises.. Velg arkfanen Pilstiler. 5. Velg Legg til, og skriv inn et navn for den nye pilstilen. Velg OK. 6. Den nye pilstilen eller endepunktstilen vil komme til syne i nedre halvdel av vinduet. Velg OK Side av Avanserte tegneverktøy

44 1 Draw Målelinjer Tegne en målelinje En målelinje er en linje som viser avstanden fra ett punkt til et annet. Målelinjer blir brukt i tekniske tegninger som for eksempel i arkitekttegninger for å vise lengdemål. 1. Velg knappen Linjer og Piler på verktøylinja Tegning, og velg knappen Målelinje. Når man tegner målelinjer vil nøyaktig lengdemål vises, i samsvar med de måleenheter som er brukt i den vannrette og den loddrette linjalen.. Tegn målelinja ved siden av objektet som du ønsker å måle lengden på. Endre en målelinje med dialogboksen Målelinjer, 1. Merk den målelinja du ønsker å endre.. Velg den, og velg Målelinjer, eller velg Format Målelinjer Endre målelinje. Gjør de endringer du ønsker, og Velg OK: Målelinjevinduet gir deg mulighet til å få nøyaktig og presis kontroll over plassering, avstand og tekstplassering for målelinja. Linjeavstand er avstanden fra målelinja til det objektet som skal måles. Når du endrer målelinja ved hjelp av Målelinje-vinduet, vil de endringer du gjør, markeres i Figuren nederst i Målelinjevinduet. Dette gjør det mulig å se hva som vil skje før endringene blir gjort. Hjelpelinjeavstand er avstanden fra hjelpelinje-endene til kanten av det objektet som skal måles. Venstre og høyre hjelpelinje kan ha ulik lengde. Dette er nyttig for eksempel når man skal måle høyden av pyramider og kjegler, dvs. høyden av figurer med skjeve kanter. Ved hjelp feltet Tekstposisjon, kan man velge hvor man skal plassere måleteksten i forhold til målelinja. Skal man ha full frihet til å velge, må man fjerne avmerkingene for Autoloddrett og Autovannrett. Man kan velge å bruke automatisk valgte måleenheter, eller å velge måleenhetene selv. Tips For å gjøre det lettere å tegne målelinja rett, kan det være lurt å slå på rutenettet, og tilpasse finheten i dette til det behovet du har. Side av 88 Hjelpelinjeoverheng er hvor langt hjelpelinjene skal stikke over målelinja. Man kan velge å vise enhetene eller bare måltallene, og man kan plassere målene parallelt med eller loddrett på målelinja Avanserte tegneverktøy

45 1.11. Overgangstoning Lage overgangstoning Med overgangstoning kan du lage flotte effekter. Det er mulig bare med D objekter av typen mangekant, omriss og kurve. Ikke med bilder eller D objekter. Objektet kan heller ikke være fylt med bilde eller fargeovergang. 1. Merk to geometriske figurer. 1 Draw. Velg Rediger Overgangstoning.. Angi antall steg og eventuelt andre egenskaper. 1. Velg OK. Merk at objektene grupperes ved overgangstoning. 1 Side 5 av Avanserte tegneverktøy

46 1 Draw Former Lage former I tillegg til de figurene du kan lage fra verktøylinja Tegning, kan du skape egne figurer ved å kombinere to eller flere figurer ved hjelp av Former. 1. Lag to figurer (her et kvadrat og en ellipse). Dette fungerer både på geometriske figurer og bilder, men på sistnevnte kan resultatet annerledes enn ønsket. Prøv!. Sørg for at de overlapper mer eller mindre. Merk begge. a. Velg Endre Former og velg et av de tre alternativene: a) Slå sammen: Figurene summeres til en figur. b) Trekk fra: Resultatet blir den nederste figuren minus de øvrige. Hvis utgangsfigurene hadde byttet rekkefølge (fram/bak), ville dette resultatet ha vært samme figuren som i c, men speilvendt rundt en loddrett akse. c) Snitt: Resultatet blir bare det som er felles for de markerte figurene. b c Side 6 av Avanserte tegneverktøy

47 1 Draw Endre og lage farger Endre eller legge til en enkelt farge i fargetabellen Man kan endre fargene individuelt i fargelinja eller i fargelistene. Men legg merke til at dersom du har endret en eksisterende farge, så finnes der ingen måte å angre seg tilbake til fargen slik den var før endringen fant sted. Derfor bør du heller lage nye farger enn å forandre de eksisterende. 1. Åpne område-vinduet ved å Velg område-ikonet og velg Område. Velg deretter arkfanen Farger. Av fargemodeller er både RGB og CMYK inkludert i Draw. RGB-modellen er farger som er bygget opp av komponentene rød, grønn og blå. i verktøylinja Linje og fyll, eller høyreklikk et objekt. Velg Åpne-ikonet for å laste inn en annen fargetabell (palett), hvis du ønsker det.. Du kan skifte mellom RGB- og CMYK-modellen ved hjelp av fargemodell-listeboksen.. Du kan endre en av fargene i fargetabellen på en av to måter slik: Velg en farge i tabellen ved å klikke på den. Endre verdiene til komponentfargene (RGB eller CMYK). Velg en farge i tabellen ved å klikke på den. Velg Rediger for å endre fargen ved hjelp av -dimensjonalt fargekart med fargeovergang. Her kan du dra en liten kvadratisk markør til den fargenyansen du ønsker. Velg OK. 5. For å legge til den nye fargen, Velg Legg til. For å endre fargen i tabellen, Velg Endre. CMYK-modellen er farger som er bygget opp 6. Velg OK for å avslutte av de fire komponentene cyan, magenta, gul og svart Endre og lage fargeoverganger, skraveringer og bilder 5 Vi har sett hvordan man endrer enkeltfarger i en fargepalett, heretter kalt fargetabell. Ved å velge arkfanene Fargeoverganger, Skravering og Bilder i Område-vinduet, kan man på tilsvarende vis endre eller lage nye fargeoverganger, skraveringer eller punktbilder som bakgrunns- eller fylldekorasjon i objekter. Man kan åpne og lagre sett av fargeoverganger, skraveringer og bilder, noe som kommer godt med om man vil definere opp sine egne samlinger av fyll-dekorasjoner. 6 Side 7 av Avanserte tegneverktøy

48 Forvrenge objekter Forvrenge et objekt Der er tre verktøy i Draw beregnet på å forvrenge objekter på ulike måter. Se demo til høyre. 1. Velg ett eller flere objekt.. Velg verktøylinja Tegning gruppen Effekter.. Velg deretter ett av de tre verktøyene for forvrenging:. Velg Ja når du får spørsmål om å gjøre om objektet til en kurve. S (s ett kr i s ås i r t i l ke Fo t) l rv re ng Se (p tt er i s sp i r e k ke tiv l ) Den beste måten å lære disse verktøyene ordentlig på er å eksperimentere og vurdere resultatene. 1 Draw a 5. Hvis du valgte ett av verktøyene for å sette objektet inn i en sirkel, flytt musepekeren over en av de grønne hjørnehendlene. Musepekeren vil forandre seg til en figur som ligner en kongekrone. b c 6. Velg og hold museknappen nede mens du drar i hjørnehendelen for å forvrenge objektet. c a b Side 8 av Avanserte tegneverktøy

49 1 Draw Bézierkurver Lage en bézierkurve En bézierkurve er en matematisk definert todimensjonal kurve som får form av en mengde punkter som kan flyttes hver for seg. Dermed kan du få svært god og presis kontroll over figurene du tegner. 1. Velg Kurveikonet i verktøylinja Tegning og velg den typen linje du ønsker å tegne.. Velg venstre museknapp og hold den nede mens du drar musepekeren til den posisjonen du ønsker å plassere neste punkt, slipp museknappen og flytt musepila et lite stykke til, og Velg. Punktet er plassert. Flytt musepekeren uten å holde museknappen nede til neste punktposisjon, og Velg en gang med museknappen. Punktet er plassert. Fortsett på samme måte til alle punkter er plassert.. Avslutt tegningen med å dobbeltklikke der det siste punktet skal plasseres.. Hvis figuren ikke oppfører seg som en Bézierkurve, kan du gjøre den om til kurve (se Tabell, side 18) slik at de: Endre Gjør om Kurve. slette punkter flytte punkter merke punkter for sletting lage myk kurve gjennom punktene klippe over kurven i et valgt punkt redigere vinkelen i et hjørnepunkt gjøre en rett linje om til kurve og omvendt koble endepunktene sammen ved å lukke kurven. te S r pu ett nk inn te r D el ku rv e H jø rn e Sy pun ov m kt er me g a tr ng isk sette inn punkter 1. Velg objektet som må være av typen kurve (se Tabell, side 18).. Sørg for at verktøylinja Rediger punkter vises. Knappen Punkter, lengst til venstre i denne verktøylinja, må være på (opplyst). Dessuten må blå hendler i stedet for grønne hendler være synlige. p Fly un tt kt er. Velg ett av punktene som skal redigeres. Det forandrer da farge til mørkegrønn.. Rediger valgt punkt ved å velge ønsket knapp i verktøylinja Rediger punkter og deretter dra/klikke i/på kurven. G J L til jør ov evn Bé ukk ku om er zi ga er rv e ng r t et te Sl unk p Redigering av en bézierkurve Pu nk I en bézierkurve har man følgende redigeringsmuligheter: Du kan flytte et punkt ved å dra det. 6. Du kan endre krumningen ved å dra/flytte tangentpunkter. Tips En slik kurve bør ikke ha flere punkter enn nødvendig da er den enklere å endre. Hvis du ønsker at alle punkter i en bézierkurve skal velges samtidig med at du velger ett av punktene, kan dette settes opp i innstillingene for Draw. Velg VerktøyInnstillinger-Draw-Vis, og huk av for Alle kontrollpunkter i Bézierbehandleren. Se eksempel i punkt 5 og 6 til høyre. Side 9 av Avanserte tegneverktøy

50 Tre-dimensjonale (D) objekter 1 Draw Lage et D-objekt 1. Velg D Objekt-ikonet i verktøylinja D. Draw gir deg mulighet til å lage flotte D-objekter. Du kan lage Dobjekter direkte eller konvertere et D-objekt til D. I tillegg kan du kontrollere skygge og andre effekter.. Tegn objektet i arbeidsområdet ved å klikke og holde venstre museknapp nede mens du drar ut figuren. Slipp deretter museknappen. Disse objekttypene er forhåndsdefinert: 1. Velg objektet. kuber kuler sylindere kjegler pyramider torus (smultring) skjell halvkuler Endre størrelse og proporsjoner til et D-objekt. Ta tak i en av de grønne hendlene med musepekeren og dra i den for å gjøre figuren større eller mindre. Rotere og endre vinklene til D-objekter 1. Velg objektet ved å klikke én gang med venstre museknapp. Vent - sekunder, og velg en gang til (dvs. ikke dobbeltklikk!). Røde hendler i stedet for de grønne vil vises. Tips. Flytt musepekeren over en av de røde hendlene, og musepilen vil endre seg til et roteringsikon. Du kan vise konturlinjene for D-objekter ved å velge Sammenhengende i Linje-lista i verktøylinja Linje og fyll. Velger du i stedet Usynlig, vil objektet vises uten konturlinjer. Tips. Trykk ned og hold venstre museknapp nede mens du drar hendelen i ønsket roteringsretning. 1 Du kan fjerne overflatefargen på et Dobjekt ved å velge Usynlig i listeboksen for områdefyll. For at objektet da i det hele tatt skal kunne sees, må konturlinjene vises. Se ovenstående tips. Side 50 av Avanserte tegneverktøy

51 1 Draw Rotere D til D Lage D-objekt ved rotering av et D-objekt Man kan lage D-objekter ved å rotere et D-objekt om en akse. 1. Tegn en sirkelsektor (velg verktøylinja Tegning gruppen Enkle former knappen Sirkelsektor). Som eksempel skal vi gjennomgå stegene for å lage en jojo.. Velg paien slik at de grønne hendlene vises.. Minske gapet på sektoren ved å dra det gule punktet Roter objektet (se side ) slik at gapet er omtrent horisontalt. 5. Velg knappen I D-dreieobjekt i gruppen Effekter i verktøylinja Tegning for å gjøre et D-objekt om til D ved å rotere det om en akse. 6. En akse legger seg loddrett i venstre kant av den valgte paien, samtidig med at paien blir speilet om denne aksen. 7. Dra aksen litt til venstre slik at det blir et mellomrom mellom de to symmetriske figurene. Dette gjøres for å få et hull i omdreiningslegemet, og er selvsagt ikke nødvendig dersom man ikke ønsker hull. 8. Velg en av paiene, og D-objektet blir laget. 9. Du kan endre fargen på D-objektet ved først å velge det, og deretter velge fyllfarge fra fargelisteboksen i verktøylinja Linje og fyll. 6 8 Side 51 av Avanserte tegneverktøy

52 D-effekter 1. Høyreklikk et D-objekt og velg D-effekter. Du får opp dialogboksen D-effekter. Der finnes en mengde egenskaper eller effekter å sette på D-objekter. Her kan. Velg de effektene du ønsker. Du kan deretter velge hvilke nevnes belysning og skygge, avrundede eller typer effekter du skal legge på ved å klikke på rette kanter, farger, og flere andre. knappen for «Bare D attributter» (til venstre, eller knappen til høyre, som tildeler alle attributter Her vil vi peke på noen av mulighetene og (egenskaper, effekter). D-effektene omfatter favoritter, hvilke verktøy som kan brukes for å sette geometri, belysning og materiale. slike egenskaper. Man lærer best ved å eksperimentere og prøve ut verktøyene selv.. Velg knappen med grønn hake for å godkjenne endringene Flette D objekter Du kan flette D objekter slik at de skjærer gjennom hverandre. Flette D objekter 1. Lag to D objekter. Velg det objektet som skal vises fremst. Klipp ut dette (f.eks. Rediger Klipp ut).. Velg det objektet som skal vises i bakgrunnen og trykk tasten F.. Lim inn igjen det første objektet. 1 Side 5 av 88 O pp d Ti ate ld el r Sette egenskapene til Dobjekter 1 Draw G eo m et ri Sk yg ge Be leg gi ly sn n i Te ng g ks tu re M r at er ia le 1.11 Avanserte tegneverktøy

53 1 Draw Tekst langs en kurve Bøye tekst langs en hvilken som helst kurve Ikke oppdatert fra v Tegn en kurve ved å bruke et av bézier-verktøyene, eller tegn et polygon ved å bruke rektangel- eller ellipseverktøyene. Det er mulig å bøye en tekst langs en kurve på to måter: Langs en forhåndsvalgt kurve Langs en hvilken som helst kurve Den første av disse to måtene gjøres ved hjelp av skriftformingsvinduet.. Klikk utenfor kurven slik at den ikke er valgt. Klikk den igjen og dobbeltklikke den. Når skrivemerket kommer til syne, skriv den teksten du ønsker å bøye langs kurven. Velg utenfor slik at verken tekst eller kurve er valgt. Velg deretter hele objektet inkludert kurve og tekst ved å dra en ramme rundt begge.. Velg Format-Skriftforming. I skriftformingsvinduet klikker du en av de fire innsirklede ikonene for å bøye teksten langs kurven. Skriv først teksten ved hjelp av tekstverktøyet i verktøylinja Tegning. Deretter åpner du Skriftformingsvinduet ved å velge Format-Skriftforming. Når du fører musepekeren over elementene i dette vinduet får du forklaring på hva du kan gjøre. Eksperimenter! Side 5 av Avanserte tegneverktøy

54 Presentasjon med Impress.0 Presentasjon med Impress.0 Bjørnar S. Pedersen Side 5 av 88 Presentasjon med Impress.0

55 Presentasjon med Impress.0.1 Innledning.1.1 Fortløpende endringer/forbedringer Med Impress er det mulig å lage flotte presentasjoner. Dato Mye av brukergrensesnittet og funksjonaliteten i Impress er identisk med de andre programmene. Dette er beskrevet i Generell del av brukerveiledningen. I tillegg har Impress mye til felles med bare OOo Draw. Det beskrives under Draw Her beskrives kun det som er spesielt for Impress. Ved behov oppgis kryssreferanser til Generell del og Writer Hva Bruk av video og lyd Stikkordregisteret betydelig forbedret Oppstartsfasen tar for seg verktøylinjene og veiviseren. Arbeidsområdet viser hvor du finner ulike funksjoner i Impress og en presentasjon av visningsmåtene. Lysbilder omhandler alt som har med lysbilder å gjøre, hvordan du lager og organiserer dem. Maler henviser til Maler i Generell del. Objekter omhandler alt som er inne i lysbildene, hvordan du lager og organiserer dem. Det er også tatt med litt om hvordan du lager notater til lysbildene, og hvordan du lager bakgrunnsobjekter. Effekter viser hvordan du skal få objektene til å komme inn i lysbildet. Alle objekter kan ha hver sin effekt når de skal komme inn i lysbildet. Det kan bli så mange effekter at de overdøver det egentlige budskapet. Når du ser på andres presentasjoner, bør du notere hva som fungerer godt og dårlig. I Formatering og redigering av objekter gjennomgås de viktigste formateringene og redigeringene for tekst og objekter i Impress. Vise presentasjoner tar for seg selve framvisningen. Presentasjoner kan vises på skjermen, på transparenter eller på web. Punktanimasjon 7 Denne brukerveiledningen for Impress er bygd på veiledningen for versjon 1.1 av Roger Hol Kilsand og undertegnede. Side 55 av 88 Mvh Bjørnar S. Pedersen Bakerst Forskjellig Husk at deler av dette stoffet har koblinger mot den generelle delen slik at du i visse situasjoner må lese både i den generelle delen og i den spesielle delen. I så fall er det angitt med kryssreferanser.. september Noen skrivefeil Her er en rask oversikt over oppbygningen: Side.1 Innledning

56 Presentasjon med Impress.0. Hovedskjermbildet Her er det menyer, verktøylinjer, vinduer for grovarbeid og for detaljarbeid og selve arbeidsområdet. Noe er avhengig av situasjonen. I figuren under vises menylinja, verktøylinja Standard, under den er det ei verktøylinje som varierer med situasjonen og nest nederst verktøylinja Tegning og under der Statuslinja. Omtrent midt vinduet sees lysbildet vi arbeider med. Til venstre er det en dialogboks som kalles Lysbilder. Dette viser alle lysbildene i miniformat og hjelper oss med oversiktsarbeidet. Lengst til høyre er dialogboksen Oppgaver som hjelper oss med detaljarbeidet. I midten over det aktive lysbildet er det fem knapper for ulike visninger. Ulike visninger Menyen Verktøylinja Standard Formatering varierer med situasjonen Oppgaveruta handler om detaljer Malene bak lysbildene Hovedstrukturen i det aktive lysbildet Hvordan objektene skal komme inn Hvordan det aktive lysbildet skal komme inn Lysbilderuta viser her hele lysbilder og øvre delen av det fjerde En av disse fire oppgavene vil alltid være åpen. I denne visningen er alle klappet sammen for å gi oversikt. Verktøylinja Tegning Statuslinje Figur 10: Hovedvinduet i Impress Side 56 av 88. Hovedskjermbildet

57 . Min første presentasjon Presentasjon med Impress.0 Starte med en tom presentasjonen For å komme raskt i gang og samtidig lettere 1. Start OOo Impress eller velg Fil Ny Presentasjon. Du får opp Presentasjonsveiviser. forstå brukerveiledningen videre, forklares. Velg direkte Lag. (Du kan bruke veiviseren, men den er til liten nytte for de fleste). Du får opp her hvordan du kan lage din første, enkle dialogboksen oppe til høyre under. presentasjon.. Velg Oppsett for det første lysbildet. Her er Tittellysbilde valgt. En presentasjon kan starte med en tom. Skriv inn en tekst i den øverste tekstboksen. Her er «Min første presentasjon» skrevet inn. presentasjon eller med utgangspunkt i en mal (se neste side). 5. Skriv inn en tekst i den nederste tekstboksen. Her er «OOo anbefales» skrevet inn. Da er du ferdig med det første lysbildet. 6. Dette første lysbildet vises i miniatyr i dialogboksen Lysbilder. 7. Nytt lysbilde kan settes inn via Sett inn-menyen Min første pres. OOo anbefales 5 Side 57 av 88. Min første presentasjon

58 ..1 Presentasjon fra mal Presentasjon med Impress.0 Opprette en presentasjon via Fil Ny - Maler 1. Fil Ny Maler og dokumenter. Opprettelse av en presentasjon fra en mal kan gjøres på to måter: Fil Ny Maler. Fil Ny Presentasjon.. Velg Maler. Kategoriene vises.. Velg Kategori. Malene i kategorien vises. Dette gjøres noe ulikt og gir litt ulike muligheter. Sistnevnte inneholder mange trinn som kan virke forvirrende. Den første er enklest og god nok for de aller fleste. Den beskrives derfor her (til høyre).. Velg mal. 5. Det opprettes en presentasjon på grunnlag av malen og du kan starte arbeidet med å lage presentasjonen. 6. Du kan nå starte arbeidet med selve presentasjonen. Se f.eks. punktene -7 i oppskriften på forrige side. 5 Side 58 av 88. Min første presentasjon

59 . Oppstartfasen Presentasjon med Impress.0 Elementene i en presentasjon For oppstartsfasen gjelder mye av det som er beskrevet i Generell del - Oppstartsfasen. Vi skal her se på noen punkter som er spesielle for Impress: Verktøylinjer i Impress Elementene i en presentasjon Dialogboksen Lysbilder Dialogboksen Oppgaver Visningsmåter..1 Verktøylinjer I forhold til Draw har Impress tre nye verktøylinjer: Disposisjon, Hovedutformingsvisning og Presentasjon. Disse inneholder enten lite benyttede funksjoner eller funksjoner som en lett finner i menyene. Derfor beskrives av ingen av disse verktøylinjene her... Elementene i en presentasjon En presentasjon er bygd opp av en serie lysbilder. Lysbildene lages i presentasjonsprogrammet, og du kan bestemme utseende på overgangen mellom lysbildene (lysbildeovergang). Et lysbilde kan inneholde tekst, figurer, bilder, grafer, animerte figurer og en rekke andre objekter. Hyperlenker til: Nettsider Dokumenter E-post Med «kirurgisk presisjon» Objektene kan komme inn på lysbildet på flere måter, det kalles effekter (også kalt animasjon). Objektene kan komme én og én, eller du kan få flere objekter til å komme inn samtidig. Side 59 av 88 Figur 11: Elementene i en presentasjon. Oppstartfasen

60 Presentasjon med Impress.0.. Dialogboksen Lysbilder.. Dialogboksen Oppgaver Dialogboksen Lysbilder gir deg en oversikt over lysbildene og operasjoner på hele lysbilder. Se også Figur 11 side 59. De mest aktuelle er: I denne dialogboksen, som også kalles Oppgaveruta, kan du utføre både overordna operasjoner og helt ned til minste detalj ved hjelp av delvinduene Hovedsider, Oppsett, Tilpasset animasjon og Lysbildeovergang. Du kan også utføre operasjoner på selve dialogboksen: 1 1. Lukke dialogboksen Lysbilder.. Åpne det igjen med Vis (menyen) Lysbilderute.. Justere bredden ved å dra skillelinja.. Flytte lysbilder ved å dra de til andre plasseringer. Hurtigmenyen (via høyreklikk på ønsket lysbilde): Slette lysbilde. 6. Endre navn på lysbildet. 7. Gå til lysbildeovergang. Se side Skjule lysbilde slik at det ikke vises under fremvisning (det slettes ikke). 9. Klippe ut lysbildet. 10.Kopiere lysbildet (hele) Figur 1 Vinduet Lysbilder brukes til mye nyttig grovarbeid på lysbildene Lukkes og åpne via Vis Oppgaverute eller lukkekrysset.. Vindusbredden reguleres ved å dra den vertikale skillelinja.. Velg via nedtrekksmenyen Vis hvilke delvinduer som skal være tilgjengelig. Figur 1 Før du kan utføre operasjoner via vinduet Oppgaver, bør du kunne administrere det.. Løsne Oppgaveruta fra sin plassering slik at du kan flytte den hvor som helst. 5. Delvinduer kan vises og skjules via nedtrekksmenyen Vis. 6. Utvid et delvindu ved å klikke på trekant som peker til høyre. Bare et delvindu kan være åpent. Det forrige åpne lukkes automatisk når et nytt åpnes. Side 60 av 88. Oppstartfasen

61 Presentasjon med Impress.0..5 Visningsmåter 5 Det finnes flere måter å arbeide med presentasjoner på i Impress. Programmet har flere visningsmåter, som gjør det enklere å bruke en del funksjoner. 1. Normal (se figur Illustrasjon 15 side ): Brukes når en arbeider med et lysbilde. 5. Disposisjon: Brukes når en arbeider med overskriftene på lysbildene.. Notatvisning: Brukes når en ønsker å legge til notater til lysbildene. a) Eventuelle notater skrives inn i dette feltet.. Støttearkvisning: Viser flere lysbilder på ett ark, noe som er gunstig ved utskrift. 5. Lysbildesortering: Brukes når en skal få oversikt over rekkefølgen av lysbildene. a) Her kan du flytte/endre rekkefølgen på lysbildene ved å dra det. b) Høyreklikk på et lysbilde her gir mange gode muligheter. a Figur 1 Fire av fem ulike visningsmåter. Normal kommer i tillegg. Side 61 av 88. Oppstartfasen

62 Presentasjon med Impress.0.5 Lysbilder Operasjoner på lysbilder Lysbildene er hovedelementet i presentasjonen. Du kan sette inn nye lysbilder, organisere dem, lage bakgrunn for lysbildene, lage overganger mellom bildene og kopiere lysbilder fra andre presentasjoner. Se også Figur 1 på side 60. Sette inn nytt lysbilde: Sett inn (menyen) Lysbilde. Velg også oppsett for å få et lysbildeopsett som ligner mest mulig på det du skal lage (se figuren til høyre). Oppsett kan velges på nytt senere. Slette, endre navn, lysbildeovergang, skjule, klippe ut, kopiere: Se Figur 1 side 60. Lysbildeovergang: Se Figur 1 side Lage lysbilder Endre oppsett: Se figuren til høyre. Nye lysbilder kan enten være tomme eller ha et sett med forhåndsdefinerte rammer og objekter (autooppsett). Flytte: Best i visningsmåten Lysbildesortering (se Figur 1 side 61). Tips Oppsett angir ferdige tekstrammer og objektrammer i et lysbilde. Illustrasjon 15: Velg det oppsettet som passer best til innholdet i lysbildet. Side 6 av 88.5 Lysbilder

63 .5. Lysbildeovergang Angi lysbildeovergang Overgangen fra et lysbilde til et annet kalles lysbildeovergang. Neste lysbilde kan bare komme umiddelbart etter forrige (ingen overgang) eller med en overgang. En slik overgang består overgangstypen, fart og eventuelt lyd. Neste lysbilde kan komme ved museklikk (når du kjører en presentasjon manuelt) eller automatisk. I figuren til høyre er midtpartiet innskrenket betydelig i forhold til normalt for å få med de to viktige vinduene her Lysbilder og Oppgaver. 1. Velg det lysbildet du skal lage en overgang for. Du kan markere flere ved å holde Ctrltasten nede mens du klikker.. Velg Lysbildeframvisning (menyen) Bildeovergang. Du får utvidet delvinduet Lysbildeovergang.. Velg overgangstypen eller Ingen overgang. Presentasjon med Impress Angi fart. Rask er som regel best Angi lyd hvis ønskelig. Figur 16 I vinduet Oppgaver angir du overgangen mellom lysbilder via delvinduet 6. Bestem når neste Lysbildeovergang. lysbilde skal komme. Ved museklikk passer for manuell presentasjon. Ved automatisk må du oppgi antall sekunder lysbildet skal vises før neste kommer. 7. Den lysbildeovergangen du her har spesifisert, kan du bruke på alle lysbildene. 8. Hvis det er haket for Automatisk forhåndsvisning, får du se lysbildeovergangen straks du har valgt en slik. 9. Du kan når som helst se lysbildeovergangen ved å klikke på Spill. 10.Du kan se lysbildet i vanlig framvisning ved å klikke på Lysbildeframvisning. Side 6 av 88.5 Lysbilder

64 .5. Lysbildebakgrunn Bakgrunn for enkelt lysbilde Lysbildene kan ha et bilde eller en farge som bakgrunn. Når du lager en bakgrunn på lysbildene, blir presentasjonen mindre «dataskjerm» og mer «lysbilde». Impress tilbyr en rekke bakgrunner som du kan legge inn på lysbildene dine. 1. Marker lysbildet. Du kan lage: Presentasjon med Impress.0. Velg Format Side og du får opp dialogboksen Sideoppsett.. Velg arkfanen Bakgrunn. Bakgrunn for enkelte lysbilder.. Velg bakgrunnstype. Lik bakgrunn for alle lysbildene. 5. Velg verdi. 6. Angi eventuelle detaljer. 7. Velg OK Lik bakgrunn for alle lysbildene. 1. Marker lysbildet.. Velg Vis (menyen) Bakgrunn Hovedutforming for lysbilder.. Fortsett så med oppskrifta over f.o.m. punkt. Side 6 av 88.5 Lysbilder

65 .5. Kopiere fra andre presentasjoner Du kan kopiere inn lysbilder fra andre presentasjoner, eller kopiere inn en hel presentasjon. Noen lysbilder vil ofte være like i flere av presentasjonene du lager. Kanskje skal resultatene fra i fjor være med i år også. Presentasjon med Impress.0 Kopiere inn lysbilder fra en annen presentasjon 1. Åpne presentasjonen du skal kopiere fra.. Velg Lysbildevisning.. Velg (marker) det lysbildet du vil kopiere.. Høyreklikk på dette lysbildet og velg Kopier. 5. Velg Lysbildevisning i den presentasjonen du skal lime inn i. 6. Velg (marker) det lysbildet som skal være foran det du setter inn. 7. Høyreklikk og velg Lim inn. Dersom ingen lysbilder er markert, settes kopien inn bakerst i lysbilderekka. Se også Du kan senere bestemme hvilke av lysbildene som skal vises under selve presentasjonen. Se.10. Tilpasset framvisning side 78. Tips 5 Du kan også hente inn lysbilder via Sett inn på Menylinja. Velg Fil og finn presentasjonen som bildene skal hentes fra. Du får da ikke muligheten til å se hvordan lysbildene ser ut Side 65 av 88.5 Lysbilder

66 .6 Maler Presentasjon med Impress.0 Lage en mal 1. Lag presentasjonen slik du vil at malen skal se ut. Du kan en spare tid ved å lage maler. Bakgrunner, tekstrammer og standardformu-. Velg Fil - Maler - Lagre på menylinja. leringer går ofte igjen i presentasjoner fra samme firma eller institusjon. Når det er laget et sett med slike maler, kan alle som har bruk for det, benytte seg av dem og dermed spare tid. En mal i Impress kan inneholde alt en vanlig presentasjon inneholder. Impress pr. dato har ingen maler for presentasjon, men du kan lage dem selv. Maler beskrives mer detaljert i Generell del Maler. Lage objekter i Impress Objekttype Strekfigur.7 Objekter Objekter er elementene som et lysbilde er bygd opp av. Noen objekter lages direkte i Impress, mens andre bør lages i andre programmer og settes inn i lysbildet etterpå. OpenOffice Draw egner seg til tegninger og bildebehandling. OpenOffice Calc egner seg til diagrammer og grafer. Se oversikten i tabellen til høyre. Hvordan Kommentar Verktøylinja Tegning Som i Draw. (se side 10). Bilde Sett inn (menyen) Bilde. Hvis Sett inn-menyen brukes, legges det inn en hyperlenke til bildet med hele stien (stasjon, mappe, filnavn). Hvis presentasjonen eller bildet senere flyttes, vil ikke bildet vises. Dette kan unngås ved å kopiere bildet inn fra Utforsker eller sørge for at bildene og presentasjon alltid følger hverandre, gjerne i samme mappe. Diagram Se de to neste sidene. Tre alternativer. Tabell Bruk Sette inn (menyen) Regneark. Kan også bruke Oppsett = Tittel, regneark. Tabell finnes ikke presentasjoner. Lyd og video Se side 70. Lyd og video virker ikke på alle datamaskiner. Problemer med å finne systematikken i dette. Animasjon Sett inn (menyen) Animert figur. Må ha laget figurene på forhånd, f.eks. i Draw. Tabell : Objektoversikt i Impress. Side 66 av 88.7 Objekter

67 Presentasjon med Impress Diagram Lage diagram direkte i Impress. Diagrammer gir ofte et raskt og godt bilde av data. Du kan lage et diagram i presentasjonen på tre måter: 1. Du kan velge Sett inn Diagram eller velge et av tre (lysbilde-)oppsett med diagram. a) Lage det direkte i presentasjonen (se oppskrift til høyre). b) Hente diagramemt fra regneark (se neste side): Med hyperlenke eller Uten hyperlenke. Dobbeltklikk diagrammet slik får åtte firkanter på rammen.. Du får deg egen formateringsverktøylinja.. Velg operasjon fra denne. For å sette inn egne data må du velge Diagramdata. 5. Velg utenfor diagrammet når du er ferdig. 6. Du kan også lage diagrammer i regneark og lime det inn i presentasjonen. Diagram i Impress oppfører seg stort sett som diagram i regneark. Les mer om i Calc-delen. det Overskrift av/på Forklaring av/på Aksetittel av/på Vis/skjul aksebeskrivelse Vannrett rutenett av/på Loddrett rutenett av/på 1 Diagramtype Autoformatering Diagramdata Data i rader Data i kolonner Skaler tekst Omorganiser diagram Side 67 av 88.7 Objekter

68 Hente diagrammet fra regneark: Med hyperlenke. Det gjør at diagrammet i presentasjonen kan oppdateres når datagrunnlaget er endret. Uten hyperlenke. Da ser det ikke ut til at du kan endre datagrunnlaget for diagrammet. Altså er diagrammet helt statisk. Presentasjon med Impress.0 Hente diagrammet fra regneark 1. Lag diagrammet i regneark og plasser det oppe i venstre hjørne på eget ark (det kan flyttes dit etter at du har lagd det). La dette arket være det aktive/synlige når dokumentet lagres.. I presentasjonen velger du Sett inn Objekt OLE-objekt og får opp dialogboksen Sett inn OLE-objekt. 7. Velg Lag fra fil. 6. Hvis du vil at endringer i datagrunnlaget (i regnearket) skal medføre tilsvarende endringer i diagrammet i presentasjonen, velges Lenke til fil Via Søk angir du hvilket dokumentet diagrammet skal hentes fra. 6. Regnearkets adresse vises. 7. Velg OK og diagrammet skal vises i presentasjonen. Oppdatering av diagram med hyperlenke Etter at datagrunnlaget (i regnearket) er endret og lagret, oppdateres diagrammet i presentasjonen på to måter: Under åpning av presentasjonen blir du spurt om å oppdatere alle lenkene. Svar Ja for å oppdatere diagrammet med endrede data fra regnearket. d b c Hvis du vil oppdatere presentasjonen mens den er på skjermen, gjør du slik: a) I presentasjonen velger du Rediger Lenker og får opp dialogboksen Rediger lenker. b) Velg Oppdater for å oppdatere diagrammet med de siste dataene. c) Du kan også endre hyperlenken eller bryte den. d) Velg Lukk når du er ferdig. Side 68 av 88.7 Objekter

69 .7. Kopiere objekter fra andre filer Lengre tekster og kompliserte grafer har du ofte laget på forhånd. Disse kan da settes inn i et lysbilde. Det er også en fordel å lage enklere regneark og diagrammer ferdig i OpenOffice Calc og deretter kopiere dem inn i presentasjonen. Det er vanlig å sette inn bilder og tegninger i lysbildene. Det gjør du ved å følge oppskriften for å sette inn grafikk/bilder. Du kan også sette inn andre objekter, som GIF-animasjoner (bevegelige bilder), lyd og video. Presentasjon med Impress.0 Sette inn regneark 1. Åpne fila med regnearket du vil sette inn. 5. Marker området i regnearket som skal settes inn.. Velg Kopier på Funksjonslinje.. Velg (Velg) det lysbildet regnearket skal settes inn i. 5. Velg Lim inn på Funksjonslinje. Sette inn diagram 1. Åpne fila med regnearket du vil sette inn.. Marker diagrammet i regnearket som skal settes inn.. Velg Kopier på Funksjonslinje.. Velg (Velg) det lysbildet diagrammet skal settes inn i. 5. Velg Lim inn på Funksjonslinje. Se også Veiledningen for regneark inneholder bedre forklaringer på hvordan du kan arbeide med regneark og diagrammer. Side 69 av 88.7 Objekter 5

70 Presentasjon med Impress.0.7. Video og lyd Video og lyd Det er to muligheter for å bruke video og lyd i presentasjonen: 1. Bruk ikke Sett inn-menyen. 1. Sette video/lyd inn i presentasjonen via Sett inn-menyen.. Lag en hyperlenke i presentasjonen til video-/lydfila (se den andre brukerveiledningen).. La videoen/lyden ligge som egen fil.. La videoen/lyden ligge som egen fil og lage hyperlenke til den. Foreløpig er metode 1 svært vanskelig å få til p fungere. Metode er derimot grei. Hyperlenker er beskrevet i brukerveiledningen for Generell del, Writer og Calc..7. Organisere objekter Når objektene er på plass, må de organiseres i forhold til hverandre, de må stilles opp pent og pyntelig, og det riktige objektet må komme i forgrunnen. Side 70 av 88 Organisere objekter Du kan plassere objektene med teknikker som er beskrevet i Generell del Objekter pluss Draw Størrelse og plassering, side..7 Objekter

71 Presentasjon med Impress Notater for din del Sette inn notater til et lysbilde Når du skal holde et foredrag, kan det være en fordel å ha notater over hva du skal si. Til hvert lysbilde kan du lage slike notater. Notatene kan skrives ut slik at du får lysbildet og notatene til det på ett ark, se figuren til høyre. Publikum ser ikke dine notater :-) 1. Velg Notater blant visningsmåtene.. Velg rammen for notater.. Skriv inn ønsket tekst.. Du kan endre størrelsen på rammene for å få det slik du vil ha det på utskriften. I Notatvisning ser du hvordan lysbildet og notatene vil bli på en utskrift. Under kapitlet.10. Utskrift side 79, beskrives hvordan du skriver ut notatene. Klikk for å legge til notater.7.6 Støtteark til publikum Støtteark til publikum Støtteark er ark med flere miniatyrbilder på hvert ark. Det kan være en fordel for publikum å få slike utdelt før foredraget ditt slik at de f.eks. kan notere på rett plass og slipper å tegne figurer. 1. Velg Støtteark som visningsmåte. Under kapitlet.10. Utskrift side 79, beskrives hvordan du skriver ut støttearkene. Side 71 av 88. Velg Oppsett i dialogboksen Oppgaver.. Velg hvor mange miniatyrbilder det skal være på hvert ark..7 Objekter

72 .8 Tilpasset animasjon Tilpasset animasjon Hvert enkelt objekt eller gruppe av objekter kan tildeles en bestemt måte å komme inn på i lysbildet en såkalt tilpasset animasjon. Da kommer objektet inn i lysbildet f.eks. ved museklikk. Hvis objektet ikke tildeles noen animasjon, vises det straks lysbildet vises altså uten forsinkelse. 1. Velg objekt. En animasjon består av: Effekt Retning Fart Lyd Slike animasjoner tar tid å lage så du bør ha gode grunner for å lage de. Punktanimasjon er beskrevet på neste side. Presentasjon med Impress.0. Velg Lysbildeframvisning (menyen) Tilpasset animasjon og du får opp dialogboksen Oppgaver med delvinduet Tilpasset animasjon utvidet. a a) I arkfanen Åpning angis hvordan objektet skal komme inn på lysbildet ved første Velg. Velg blant mange muligheter som er gruppert. 7 5 b) I arkfanen Framheving angis hvordan objektet skal oppføre seg ved neste Velg a. Fjern eventuell animasjon ved å marker den som i punkt 8a på figuren. Velg så Fjern. 7 8b 5. Her angir du hva som utløser animasjonen. 6. Du kan velge Retning. 7. Her velger du fart. Rask passer som regel best. 8. Lyd velges fra Effektvalg. Her kan du velge Ingen lyd, en lyd fra et utvalg eller annen lyd (f.eks. lastet ned fra web). 9. Når flere objekter i samme lysbilde animeres, angis rekkefølgen ved å: a) Klikke på ønsket objekt i lysbilde (ikke vist her). Da blir objektet framhevet. b) Deretter endre rekkefølgen ved behov ved å bruke pilene. d a-c c) Avslutning angir hvordan objektet eventuelt skal forlate lysbildet. Side 7 av 88 c. Velg effekt ved å klikke på Legg til. En eksisterende effekt kan endres via Endre. Du får opp vinduet Tilpasset animasjon. d) Bevegelser angir hvilke bevegelser objektet skal komme inn på lysbildet med. b.8 Tilpasset animasjon

73 Presentasjon med Impress Punktanimasjon Punktanimasjon Punkter er ofte en oversiktlig måte å presentere stoff på. Du kan bruke mange ulike typer punkter eller nummereringer. I tillegg kan du angi undernivåer og animere punkter slik at de kommer inn når du bestemmer. Det lønner seg å velge et lysbildeoppsett som automatisk gir punkter. Innholdet bør som ellers skrives inn før en arbeider med utseendet (formateringen). 1. Velg et lysbildeoppsett som inneholder punkter (her Tittel, tekst). Skifte av punkttegn Skifte av punkttegn kan gjøres for en valgt liste (via Format-menyen) eller for alle listene i presentasjonen via presentasjonsstilen Disposisjon 1 som i utgangspunktet formaterer punktlister. Dialogboksen Stilbehandler kan hentes fram via Format-menyen Stilbehandler. Les mer om stiler i brukerveiledning for Generell del, Writer og Calc. Du kan bruke vanlige punkttegn, fargede punkttegn (bilder) eller nummerering.. Skriv inn punktene adskilt med linjeskift i tekstrammen for dette.. Hvis noe skal være underpunkter; (a) merkes dette og (b) forskyves med pilen Ett nivå ned.. Du kan flytte punkter opp og ned med pilene Flytt opp og Flytt ned. 5. Når tekstboksen er merket, velger du Tilpasset animasjon og knappen Legg til. Velg en effekt og OK. 6. Velg Effektvalg og du får opp dialogboksen Effektvalg. 7. Velg Tekstanimasjon. 8. Velg haken for Gruppetekst og deretter verdi: a) Alle avsnitt på en gang: Hele tekstboksen med punkter animeres. Ingen detaljer. a 1 b b) Ved avsnitt på første nivå: Hovedpunktene (inkludert underpunkter) kommer inn hver for seg. 7 c) Ved avsnitt på andre nivå: Hovedpunkter og underpunkter kommer inn hver for seg Bekreft med OK. 10.Endring av Tekstanimasjon kan gjøres ved å høyreklikke ønsket objekt i Tilpasset animasjon og velge Effektvalg fra hurtigmenyen. Du får da opp igjen dialogboksen Effektvalg Side 7 av 88.8 Tilpasset animasjon

74 .9 Gjennomgående endringer og elementer Logoer, sidenummerering, tid og dato er ofte faste elementer som er med på alle lysbildene. De kan med fordel legges inn i bakgrunnen på lysbildene. De vil da vises i alle lysbildene og endringer gjøres kun et sted her i bakgrunnen. Presentasjon med Impress.0 Endre bakgrunnsbilde 1. Velg Vis (menyen) Bakgrunn Hovedutforming for lysbilder.. Sett inn eventuelle objekter, f.eks. logoer som skal være i bakgrunnen. 6 Se.7 Objekter, side 66. I tillegg bør tilnærmet all tekst formateres via bakgrunnsbilde.. Endre bakgrunnen på sida Format Side. I en presentasjon kan du ha ulike maler. Bruk i så fall Hovedsider i Oppgaveruta (se side 60).. Endre tekstformateringen med verktøylinja Formatering. 5. Sett inn ulike felter. 6. Avslutt ved å klikke på Lukk hovedutformingsvisning. 5 Side 7 av Gjennomgående endringer og elementer

75 Presentasjon med Impress Lysbildenummer Lysbildenummer Lysbildenummer gjør det enklere å holde oversikt og orden på lysbildene. 1. Velg Vis (menyen) Bakgrunn Hovedutforming for lysbilder og du får opp dialogboksen Hovedutforming for lysbilder (se forrige side). Denne gjør at lysbildenummerne kommer på alle sider.. Velg Vis Topp- og bunntekst.. Velg eller velg ikke Dato 5 og klokkeslett.. Sett på og skriv inn 6 bunntekst hvis ønskelig. 5. Velg Lysbildenummer. 6. Mange foretrekker at lysbildenummer ikke ses på det første bildet. 7. Velg OK. Side 75 av Gjennomgående endringer og elementer

76 Presentasjon med Impress.0.10 Vise presentasjoner Kjøre en framvisning Målet med å lage en presentasjon er gjerne en framvisning. Vanlige måter å vise presentasjoner er: 1. Velg Lysbildeframvisning (menyen) - Lysbildeframvisning. framvisningen starter med det A lysbildet som er aktivt (det vil si det du viser på skjermen). Lysbildevisning på skjermen eller med videokanon. Utskrift av transparenter. Websider og bilder av lysbildene.. For å gå framover (i manuell framvisning): B C a) Velg med musa eller b) Trykk på mellomromstasten.10.1 Framvisning. Bla i lysbildene: En lysbildeframvisning er visning av lysbildene i ei fil, inkludert overganger mellom lysbildene og eventuelle effekter som er tilordnet objektene. Framvisningen kan kjøres manuelt eller automatisk og tidsstyrt. Under en framvisning kan du styre flere egenskaper. Du kan bla framover og bakover, starte på nytt eller la det hele gå automatisk. NB! For at framvisningen skal starte med det første lysbildet, må det første lysbildet være det aktive lysbildet i tegnevisningen. a) Trykk Page Down eller høyre piltast for å gå til neste lysbilde. b) Trykk Page Up eller venstre piltast for å gå til forrige lysbilde.. For å avslutte lysbildeframvisningen: Trykk på Escape-tasten (Esc) på tastaturet. Figur 17: Det er ikke sikkert alle lysbildene skal vises. Hvis du har laget tilpassede framvisninger, kan programmet være innstilt på å vise en tilpasset framvisning (side 77 og 78). Du velger hva som skal vises via Lysbildeframvisning - Innstillinger for lysbildeframvisning og velger blant punktene A-C i Figuren. 5. Gå til ett bestemt lysbilde under framvisningen: 6c a) Trykk på funksjonstasten Ctrl + Shift + F5 for å vise dialogboksen Dokumentstruktur. b) Dobbeltklikk lysbildet som skal vises. c) Bla i lysbildene ved å klikke på navigeringsknappene. 6b d) Som ellers: Klikk i lysbildet for å vise animasjoner (hente objekter). Tips Du kan når som helst avbryte en framvisning med å trykke på Escape-knappen (Esc) på tastaturet. Side 76 av Vise presentasjoner

77 Presentasjon med Impress Innstillinger for framvisning Endre innstillinger for framvisning Flere egenskaper ved framvisningen kan stilles inn manuelt. 1. Velg Lysbildeframvisning Innstillinger for lysbildeframvisning på menylinja. Type: Bestemmer om framvisningen skal vises i fullskjerm eller vindu, eller om den skal gjentas automatisk Innstillinger: En rekke egenskaper ved framvisningen kan stilles inn her. For eksempel kan du bestemme utseende på musa eller vise dokumentstrukturen. Enkelte av lysbildene i framvisningen kan skjules (uten å slette dem). 5. Velg hvilke lysbilder du skal endre innstillingene for. Kan velge Selvvalgt lysbildeframvisning her, se også side 78.. Velg framvisningstype: a) Standard: Vanlig skjermvisning b) Vindu: Viser framvisningen i et Impress-vindu c) Automatisk: Starter visningen på nytt etter angitt tid.. Velg blant alternativene. Figur 18: Her settes innstillingene for framvisningen. Musepeker som penn gir deg muligheter for å tegne direkte på lysbildene under framvisningen. Vis dokumentstruktur gjør at du fritt kan velge rekkefølgen på lysbildene under framvisningen. 5. Velg OK for å godta endringer. Skjule lysbilder fra lysbildeframvisningen 1. Se dialogboksen Lysbilder side 60. Side 77 av Vise presentasjoner

78 Presentasjon med Impress Tilpasset framvisning Lage og vise en tilpasset lysbildeframvisning Et grunnprinsipp i bruk av data er at en opplysning/dataverdi skal lagres bare ett sted. For eksempel bør et lysbilde som presenterer bedriftens/gruppens/prosjektets målsetting, finnes bare ett sted. Det sparer både tid ved oppdatering og sikrer datakvaliteten. Hvis et lysbilde som kan tenkes brukt i flere sammenhenger, er plassert i flere presentasjoner/filer, har du et alvorlig oppdateringsproblem som kan føre til feil informasjon og unødvendig tidsbruk. 1. Velg Lysbildeframvisning - Tilpasset lysbildeframvisning på menylinja. Teknikken med egendefinerte lysbildeframvisninger gjør at dette datalagringsprinsippet kan følges. For eksempel kan lysbildene 1,, 6, og 1 i denne rekkefølgen utgjøre framvisningen for kundene, mens lysbildene, 1, 9 og er framvisningen for samarbeidspartnere. En endring av lysbilde gjør du da bare et sted, mens virkningen kommer til syne i alle framvisningene som inneholder dette lysbildet. Når du lager en selvvalgt lysbildeframvisning, er det bare de lysbildene du tar med i utvalget, som blir vist. Du kan lage flere framvisninger og på den måten tilpasse en presentasjon til flere anledninger. NB! Hvis du har haket av for Selvvalgt framvisning, vises bare de utvalgte lysbildene når du kjører en framvisning.. Lage ny ved å klikke på Ny. a) Skriv inn det navnet du vil den egendefinerte framvisningen skal ha. Har Hardu/dere du/dereflere flerepresentasjoner presentasjonersom somdelvis delvishar harde de samme opplysningene? Her er den optimale løsningen samme opplysningene? Her er den optimale løsningen som somsikrer sikrerkorrekt korrektinformasjon informasjonved vedminimum minimumtidsbruk. tidsbruk. b) Velg hvilke lysbilder som skal være med i framvisningen ved å Velg (marker) et lysbilde som skal være med. c) Velg overflyttingsknappen. Tilpasset framvisning d) Du kan ta bort bilder ved å trykke på knappen nedenfor. e) Velg OK.. Vis ønsket framvisninger ved å: 5 a) Klikke på framvisningen og deretter Startknappen. b) Velg (hak av for) Bruk Selvvalgt framvisning. NB! Når du haker av her, vil alltid den egendefinerte framvisningen vises uansett Bruk tilpasset framvisning c hvordan du starter framvisningen. Velg boksen en gang til for å Lag tilpasset framvisning vise alle bildene i presentasjonen. a c) Velg Start for å starte framvisningen (se også Figur 18 side 77).. En framvisning redigeres ved å klikke Rediger. e c d 5. Den slettes å klikke slett. b Tips Du kan redigere, slette og kopiere egendefinerte framvisninger. Side 78 av 88 a d.10 Vise presentasjoner

79 .10. Utskrift Skrive ut Lysbildene kan skrives ut både på transparenter og på papir. 1. Velg Fil - Skriv ut på menylinja. Utskriftene kan ha ulikt utseende avhengig av formålet:. I dialogboksen Skriv ut kan du angi de vanlige innstillingene som antall kopier etc. Hensikt Lysbilde på prosjektør Teknikk Utskrift av ett lysbilde på hvert ark Utskrift av ett Til eget lysbilde med bruk mens plass til notadu foreleter på hvert ser ark For utdeling til publikum Visningsmåte ved utskrift Normal, disposisjon Notat Utskrift av flere lysbilder på Støtteark hvert ark Tabell 5 Velg utskriftstype ut fra hensikten Tips Presentasjon med Impress.0 6. Du kan spesifisere utskriften ytterligere via knappen Velg nederst til venstre. Denne gir muligheter som er spesifikke for Impress. Du kan f.eks. skrive ut: a) Notater for din egen del. Bare hake for Notater. b) Støtteark til publikum. Bare hake for Støtteark. 6 5 c) Dato og klokkeslett.. Skriveravhengige egenskaper velges via Egenskaper. a 5. Velg OK når alt er klart. b Du kan også endre innholdet i utskriftene gjennom Verktøy - Innstillinger på menylinja. c Endre utskrift av notater, støtteark og disposisjon Vis (menyen) Bakgrunn. Side 79 av Vise presentasjoner

80 .10.5 Lage nettsider og bilder Presentasjoner kan gjøres om til websider eller bilder ved å eksportere til HTML. Ved eksport til HTML (nettsider) og bilder forsvinner alle effekter som er tildelt objektene. Lysbildeovergangene forsvinner også. Tips Dersom du klikker på Lag før veiviseren for HTML-eksport er ferdig, blir HTML-sidene utformet med de valgene veiviseren har forhåndsutfylt. Presentasjon med Impress.0 Eksportere til HTML, HTMLutforming Velg Fil - Eksporter. Velg filtype HTML Dokument. Skriv navn på dokumentet. 6 Velg lagringssted i dokumentstrukturen. 5. Velg Lagre Velg utforming og Velg Neste eller Lag. 7. Velg publikasjonstype og Velg Neste eller Lag. 8. Velg bildeformat, skjermopp8 løsning og om lyder skal være med og Velg Neste eller Lag. 9. Fyll ut informasjon for tittelsiden og Velg Neste eller Lag. 10. Velg knappestil for navigasjonsknappene og Velg Neste eller Lag Velg fargeoppsett og bakgrunnsfarge og Velg Lag. 1. Skriv inn et navn på HTMLutformingen hvis du vil bruke den 10 på senere HTML-sider og Velg Lagre Side 80 av Vise presentasjoner

81 .11 Flash Eksportere til Flash Ikke oppdatert fra versjon Velg Fil - Eksporter. Nå er det også mulig å gjøre om en presentasjon til et Flash-element. Flash er et vanlig format for animasjoner på nettsider.. Velg Macromedia Flash Flash-elementet kan altså brukes på en hjemmeside. Hvert bilde i lysbildeframvisningen tilsvarer et bilde i Flash-animasjonen. Presentasjon med Impress.0. Velg lagringssted i dokumentstrukturen.. Skriv ønsket navn på dokumentet. 5. Velg Lagre. 1 Tips Fordelen med å bruke Flash-elementer på en hjemmeside, er at de er lette å oppdatere. Du trenger ikke endre HTMLkoden for å oppdatere innholdet, men overfører bare det nye Flash-elementet med samme navn. NB! Animasjoner og effekter i hver enkelt lysbilde går tapt ved eksport til Flash (på samme måte som når du eksporterer til HTML eller bilde). NB! For at Flash skal virke, må et flash-program være installert på datamaskinen. I maskiner tilkoblet et nettverk, er det bare systemansvarlig eller administrator som har muligheten til å installere slike program. 5 For å se Flash-animasjonen: 1. Åpne nettleseren (gjerne Opera).. Skriv inn stasjonsnavnet hvor animasjonen er lagret (f.eks. C:) i adressefeltet.. Velg deg fram i mappestrukturen til mappen hvor Flash-elementet er lagret.. Velg filnavnet til animasjonen. 5. Velg Flash-elementet for å vise neste bilde i presentasjonen. Side 81 av Flash