JURISTkontakt. Sjef for 2500 vektere. NAV med privat saksbehandling. Kan skjerpe straffene før ny straffelov. Nordmenn bak lås og slå i utlandet

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt NAV med privat saksbehandling Nordmenn bak lås og slå i utlandet Kan skjerpe straffene før ny straffelov Advokater utreder sharia-finans Juristen Heine Wang Sjef for 2500 vektere

2 Juristforeningens hovedsponsor Juristforeningen inviterer til Staldthing 10. oktober 2009 kl Gamle Logen Antrekk: Galla Billettpris: 990 kroner Påmelding innen 21/9 l ball@jurisoreningen.no Betaling l kontonr Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks:

3 Innhold Leder Heine Wang Siden sist 6 Sikkerhetssjef Juristen Heine Wang er sjef i Norges nest største sikkerhetsselskap. 14 NAVs saksbehandling Fengslet i utlandet Straffeutmåling Jurister på Stortinget 14 Privat saksbehandling NAV outsourcer saksbehandling. Nå skal vedtakene gjennomgås. 28 Jurister i styrer Juristenes kaffekopper Sharia-finans Jus på bilstereoen 26 På Tinget Michael Tetzschner er ny jurist på Tinget. 39 Beate Sire Dagslett 40 Fag / Meninger / Debatt Geir Høin og Kjetil Edvardsen Carl Bore Dag Harlem Stenersen Fredrik S. Heffermehl Merethe Sunde Roar Thun Wægger 30 Om litt er kaffen klar Se juristenes kaffekopper. 48 Stilling ledig 54 Nytt om navn 38 Trafikk og lite musikk For tredve år siden skulle det være jus på bilstereoen. Geir Deler av advokatmiljøet her i landet ber om salærer som ikke står i samsvar med det de presterer; advokatene være seg fra den tredje verden eller ei Høin og Kjetil Edvardsen på side 40

4 NJ-Forum Hvileskjær eller økt satsing på forskning? Norges Juristforbund inviterer deg til nytt NJ-Forum: Tidspunkt: Torsdag 12. november kl (Frokost serveres fra 08.30) Tema: Forskningspolitikk, med fokus på hva den rødgrønne regjeringen vil gjøre i denne valgperioden. Samt fokus på hva opposisjonen, forskningsmiljøene og velgerne vil kreve av Regjeringen. Sted: Oslo Kongressenter, Samfunnssalen Inviterte deltakere: Gry Hellberg Munthe, utredningssjef Norges Juristforbund Representant fra Høyre Representant fra Abelia Representant fra Regjeringen Med forbehold om endringer Påmelding sendes til: nj-forum@jus.no NORGES JURISTFORBUND PRIVAT

5 Privat saksbehandling og private vedtak i statlig instans Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 19. oktober Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 22. september 2009 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Regjeringen er sterkt imot private løsninger i justissektoren, det være seg fangetransport eller analyse av DNA-prøver. Men når det kommer til NAV, er virkeligheten en annen. Og da snakker vi til og med om å saksbehandle og å gjøre vedtak på vegne av en statlig etat. Hvis du søker Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om en ytelse, og ringer fordi du har et spørsmål til saksbehandleren din, kan det godt hende du blir satt over til et privat firma. Det kan i alle fall ikke være umulig at det fungerer på den måten, for NAV har outsourcet en del av saksbehandlingen sin til private selskaper. Det kan vi fortelle om i denne utgaven av Juristkontakt. Ifølge assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt er det flere fylker som har brukt private firmaer til saksbehandling. Åsholt er nøye med å presisere at det dreier seg om saksbehandling og ikke vedtaksfatting. Der går grensen. Men ifølge flere kilder i NAV som Juristkontakt har snakket med, går ikke grensen der. Private skal også ha fattet vedtak. Private underskriver på etatens brevark. Da er det interessant å få vite om hvilken tilknytning firmaet har til NAV, men det vil ikke NAV ut med. Når det gjelder den formelle tilknytningen, må vi vise til at avtalen er unntatt offentlighet. Firmaet sender faktura, sier Åsholt. Han vil heller ikke ut med noen opplysninger om kontrakten NAV har gjort med private, eller hvor mye de får betalt for saksbehandlingen. Hvor mye penger NAV har brukt på dette totalt eller om saksbehandlingen har vært ute på anbud, er også uklart, ifølge NAV. De ansattes organisasjoner har reagert, og man kan selvfølgelig mistenke dem for å tenke på egne arbeidsplasser når de skyver argumentet om rettssikkerhet foran seg. For kan ikke saksbehandlingen de private har utført være vel så bra som annen saksbehandling? Jo, det er klart. Men det blir likevel helt feil å privatisere den rene saksbehandlingen i en offentlig etat. Når man søker det offentlige om ytelser, må man kunne regne med at det er en person i nettopp denne offentlige etaten som ser på saken din og som fatter vedtaket. Dessuten kan det vel være hårfine grenser mellom saksbehandling og vedtak? Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe har et stort poeng når hun sier at det er rettssikkerhetsmessig problematisk at private firmaer brukes til å saksbehandle saker for NAV. Vi lever i et demokrati hvor lovbestemte rettigheter ikke skal håndheves av private virksomheter, sier hun. NAV har da også sett dette poenget. Et privat firma kan ikke gjøre vedtak på vegne av NAV. Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om private firma har vært involvert i vedtaksfatting. Hvis sakene ikke har vært håndtert på en tilfredsstillende måte, vil vi vurdere hvordan dette skal følges opp. Vi har presisert overfor alle NAVs fylkeskontorer at eksterne ikke kan fatte vedtak, sier NAVs Yngvar Åsholt. Det er ikke noe feil med private løsninger. Overhodet ikke. Men det blir helt feil å gjøre det på denne måten. Man må skjønne hvor grensen går, og det har man ikke gjort her. I en stat der nær sagt alt av private løsninger er tabu om dagen, er det pussig at man har valgt dette. Kanskje man begynner å se resultater av en av-jusifisering av NAV. Ifølge en undersøkelse Akademikerne har utført, synes bare tre prosent av akademikere det er svært eller ganske attraktivt å jobbe som saksbehandler i NAV. Hele 77 prosent mener det ikke er attraktivt. Vi må si oss enig med Akademikernes leder Knut Aarbakke, som sier at feilutbetalinger, enten det dreier seg om for mye eller for lite, i mange tilfeller kan sies å henge sammen med manglende kompetanse i forvaltningsapparatet. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Sikkerhetsjuristen 6

7 Juristen Heine Wang er konsernsjef i en bransje der markedet er verdt syv milliarder kroner og som vokser med tolv prosent i året. Han er gründer av Norges nest største sikkerhetsfirma. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Norge er blitt farligere, sier Heine Wang, konsernsjef i selskapet Vakt Service. Etter tjue år i bransjen har samfunnsutviklingen gitt ham liten bekymring for å bli arbeidsledig, men desto mer bekymring for samfunnet. Det er bare et spørsmål om tid før vi ser en utvikling der enkeltpersoner kontakter oss for beskyttelse mot kidnapping og utpressing, sier han. Wang bekrefter at selskapet hans allerede nå får henvendelser om ikke bare å beskytte hus, hytter og banker - men også enkeltpersoner. Det gjelder ikke bare de med mye penger, men også journalister, kjendiser, politikere eller ansatte i barnevernet som er utsatt for sikkerhetstrusler på grunn av sitt yrke eller sin status, sier han til Juristkontakt. Wang har vært i sikkerhetsbransjen siden han ble styreleder for Vakt Service i Den gang var det et lite vekterselskap i Tønsberg, som passet på det lokale museet. Siden har jernteppet falt, terrorisme rammet Vesten, NOKAS vært utsatt for organisert kriminalitet og tusenvis av overvåkingskameraer har blitt en del av folks dagligliv. Sikkerhetsbransjemarkedet, som Wang jobber med, er i dag verdt over syv milliarder norske kroner - og det vokser med 12 prosent i året. Selv etter finanskrisen. Vi møter Heine Wang på Vakt Services hovedkontorer med fjordutsikt på Træleborgodden i Tønsberg. Over bakkenivå virker kontorene som vanlige næringslokaler, trygge på en alminnelig måte med store vinduer og anonyme farger. Under bakkenivå er det «egentlige» vekterkontoret. En godt bevoktet bunker som er bygget ut under bakken. Her ligger operasjonssentralen, som er sikret mot både gassangrep, bombeangrep og annet. Ingenting skal kunne sette denne sentralen ut av drift, forklarer Wang. For å komme inn i operasjonssentralen må man gå gjennom flere sluser av sikkerhetsforanstaltninger, til man endelig står i et rom så fullt av tv-skjermer at det minner mest om en scene fra romfartsfilmer fra Houston eller krigsfilmer fra Pentagon. Vegg i vegg med operasjonssentralen, ligger sjefsrommet. Skulle en større hendelse inntreffe, som et NOKAS-ran, vil alle selskapets ledere samles her for å foreta løpende beslutninger. Selskapet får henvendelser om ikke bare å beskytte hus, hytter og banker men også enkeltpersoner Tyttebær-politi Tradisjonelt har vektere voktet fysiske bygg og fysiske pengetransporter. Men den nye verden har gjort at kriminaliteten flytter seg til stadig større skanser. En ny skanse kan være digitalisert penger. Det kan ramme enkeltpersoner, istedenfor bare de stedene der materielle penger er. Vi så jo i Skottland hvordan ranere tok seg inn i hjemmet til en toppsjef i Bank of Scotland og tvang fra ham passord til digital overføring av store beløp. Det er en utvikling vi risikerer å få også i Norge. Som sagt har vi allerede henvendelser fra enkeltpersoner, sier han. Opplever du at vektere får mer og mer politioppgaver? Nei. Vår jobb er bare å sikre verdier ved å observere og varsle. Politi og vekting er to helt forskjellige ting når det gjelder forhold som innbrud. Vi løser ikke kriminalitet, vi flytter den. Det er politiets oppgave å forebygge kriminaliteten og etterforske. Wang synes sammenlikning av vektere og politi er urettferdig. Det er ingen vits å sammenlikne tallet på vektere, som er , med tallet Heine Wang Konsernsjef i Vakt Service AS siden 1996 Cand. jur: 1989 Juridisk: Undervisning i skatterett, advokatfullmektig , advokatbevilling 1996 Vakt Service er Norges nest største sikkerhetsfirma med en årlig omsetning på ca. 1, 3 milliarder kr. Ansatte: 2500 Antallet jurister: 3 Noen større kunder: Snøvhit, Den norske Opera Flytoget, Norges bank (gjennom NOKAS), Exxon Mobile. på politi som er Vektere gjør mye mer enn politiarbeid. Han peker på arbeidsoppgaver som å sitte i resepsjoner og kjøre verditransporter. Det har politiet aldri gjort. Jeg vil anslå at det ikke er mer enn vekterårsverk i året som gjør noe opp mot det som ligner på politioppgaver. Vår bransje er veldig opptatt av å ikke bevege oss på sidelinjen. Vi får uretteferdig mye negativ pressedekning. Du tenker blant annet på begreper som «tyttebær-politi»? Ja. Særlig Aftenposten har vært aggressiv mot bransjen vår. En gang ringte det en journalist og lurte på om de kunne ta et bilde av en vekter med stor sinna hund. Da skjønner du hva slags bilde de ønsker å formidle. Vi jobbet i ti år for å få lov til å vandelskontrollere våre ansatte, også etter at de har blitt ansatte. For folk kan jo gjøre noe galt også etter at de har blitt ansatt. Men vi fikk ikke lov. Når politiet så endelig lot oss få lov, så slo Aftenposten det stort opp at noen sikkerhetsvakter hadde noe på vandelen. Det var storm i et vannglass. Det var kanskje 400 til 500 av vektere som hadde noe på vandelen. Av dem hadde de fleste fått for ting som kjøring uten bilbelte og slikt. I vårt firma var det ett tilfelle av vandel med ordensforstyrrelse, og det medførte avskjedigelse for vedkommende, sier Wang. Eier NOKAS Du sier dere sikrer verdier ved å observere og rapportere. Med observering mener du vel å overvåke? 7

8 I løpet av de siste to tiårene har vi gjennomgått en voldsom endring i folks holdninger til overvåking. Kort tid etter «1984» og da overvåkingskameraer var nye, snakket man om Orwells skrekkvisjon. Våre kunder var den gang bekymret for at uniformerte vektere kunne skremme kundene og de var skeptiske til kameraer, sier Wang. I dag er situasjonen omvendt. Kvinner liker best parkeringshus fordi de har kameraer. Folk har gitt fra seg overvåkingsbekymringen, enda vi i dag blir langt mer registrert enn Orwell noen gang så for deg. På en reise fra Oslo til Tønsberg har veivesenet tatt bilde av deg opptil flere ganger og alt du har kjøpt på veien er registrert. Vi aksepterer dette fordi det gir en trygghetsfølelse. Og det gjør det lettere å oppklare lovbrudd. Det første politiet ser etter på et åsted er jo hva kameraene har sett. Vekterbransjen har vokst kraftig siden du startet Vaktservice. Hvorfor har den det? Bransjen vokser av to hovedgrunner. Fordi kriminaliteten har økt og fordi bedriftene setter ut tjenester for å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. De setter ut sikkerheten på samme måte som de lar vikarbyråer drive kantina og resepsjonen. Kriminaliteten har økt blant annet på grunn av åpningen av Øst-Europa og krigene på Balkan. I tillegg kan vi vi Vi løser ikke kriminalitet, flytter den snakke om at 9/11 ble et nytt hopp for sikkerhetsbransjen, også i Norge. Du ser jo selv hvordan man i dag må stø i kø på Gardermoen for å få fly. Det har vi vent oss til. Om ti år er det slik på togene også, sier Wang. En annen milepæl i utviklingen av sikkerhetsbransjen var NOKAS-ranet i I dag er det faktisk Wang selv, gjennom sitt selskap, som eier NOKAS. Dermed kan du si at vi håndterer 70 % av alle kontanter i Norge daglig, sier han. Så det var dere som ble ranet i 2004? Nei, bankene eide NOKAS i fellesskapet i De hadde etablert det som en måte å unngå ran på tellersentralene på, forklarer han. Det var nemlig en bølge av ran mot tellersentraler på slutten 1990-tallet. NOKAS ble opprettet som en slags bankenes felles «festning». Men så ble selv festningen ranet. Og tre år etter solgte bankene hele kontantansvaret til sikkerhetsbransjen, til Vaktservice og Wang. Men NOKAS er langt på nær det eneste Heine Wang har kjøpt de siste årene. Til sammen har Vakt Service tatt over 44 selskaper. Selskapet satser på å vokse både i Norge og internasjonalt. Og det er kanskje ikke tilfeldig. Skandinavia er verdensledende på sikkerhet. Danske G4S er det største selskapet i verden og svenske Securitas er det nest største. Men det er det mange som ikke vet. Det er jo egentlig ikke logisk at den fredeligste delen av verden har produsert de største sikkerhetsselskapene, i stedet for eksempel steder som Israel eller USA. Hvorfor kommer det så store internasjonale sikkerhetsselskaper fra Skandinavia? Teknologi. Vi er ledere på teknologi. Og det igjen tror jeg skyldes at man har hatt høye lønninger som har gjort at en har blitt nødt til å tenke alternativt. En norsk vekter tjener i snitt tre ganger så mye som en tysk. Sånt blir det teknologiutvikling av. Dessuten har skandinaver en bedre og mer uhierarkisk businessmodell, synes jeg, hvis du vil jobbe med mennesker. Og sikkerhet er å jobbe med mennesker. Wang har i så fall jobbet med mennesker siden før han ble ferdig utdannet jurist. Vakt Service ble startet i april 1987 av Heine Wang, broren og en kamerat av 8

9 broren. Dette var mens Wang fortsatt var jusstudent. Jeg husker det godt. Vår første kunde var Vestfold fylkesmuseum på Slottsfjellet. De var veldig opptatt av referanser. Det var da jeg måtte gi mitt første politikersvar, smiler han. I dag er museet på Slottsfjellet utenfor Tønsberg fortsatt kunde, men de er ikke lenger den eneste. Vakt Service er i dag Norges nest største sikkerhetsselskap, med 2500 ansatte og en omsetning i fjor på 1,3 milliarder kroner. Jus og business Hvorfor valgte du egentlig jus? Når jeg skal være helt ærlig, så er bakgrunnen for valget av jus at jeg heller ville studere enn å bli i det militære. Jeg var ung, i starten av tjueårene, og avtjente militærtjenesten i Finnmark. Jeg hadde opprinnelig søkt Krigsskolen. Men, det er et stort men, det ganske kaldt og ganske mørkt i Finnmark. Særlig å stå opp hver morgen klokken seks. En kamerat av meg, som startet på Blindern, fortalte i kontrast om hvordan han ruslet ned på lesesalen klokken elleve. Så selv om jeg kom til opptaket på Krigsskolen, så ble det Blindern. Og da syntes jeg jus virket mer interessant. Jeg har aldri angret på valget av jus. Men når det er sagt, var det bare kameraten min som kunne begynne dagen klokken elleve. Jeg begynte leseda- Vi håndterer 70 % av alle kontanter i Norge daglig gen klokken halv åtte allikevel, sier han. I dag jobber han ikke i en ren juridisk jobb, men sier han likevel har stor glede av faget I vårt arbeid er det mye jus som våre tre jurister jobber med. Både med ledelse, ansettelser og kontrakter. Jus knyttet til selve sikkerhetsfeltet handler mye om fullmakter og om personvernloven, sier Wang. Noe av det viktigste jeg tar med meg fra jus til business, føler jeg er evnen til å gå løs på problemstillinger. Å komme ned til kjernen og finne ut: Hva er det vi egentlig er uenig om her? Men på fest innrømmer ikke Wang ofte at han er jurist. Du får så mange spørsmål av det. Iblant sier jeg at jeg er rørlegger. En gang måtte jeg likevel svare på spørsmål, for karen hadde et rør som var tett! ler han, og legger til at han klarte å foreslå en løsning for røret som faktisk fungerte. Den eneste gangen jeg forsikrer meg å nevne at jeg er jurist, er når jeg treffer andre jurister og advokater. Da kan vi snakke stammespråk, for det er jo det det er. Å kunne jus er å ha forståelse for regelverket og hvordan det brukes, sier Wang. Vi pleier jo å si at ikke-jurister som jobber med jus er det farligste juristene: «vinkelskrivere», ingeniører som lager forskrifter. De er jo bare bokstavtolkere. Jus er jo ikke å tolke lovens bokstav, men å vurdere flere rettskilder opp mot hverandre. Samarbeid politiet Hvordan er samarbeidet mellom sikkerhetsfirmaer og politiet? Vi har mye og godt samarbeid med politiet. Våre folk er ofte tidlig på åsteder der det har skjedd en kriminell handling, og er i stand til å sikre beviser og må sørge for å ikke forspille dem. Vi deler mye informasjon, men vel å merke ikke ting som vi har taushetsplikt overfor kunden med. Rykker vi ut på en alarm til et hus og vekteren oppdager hjemmebrenningsapparater, så rapporterer han ikke det til politiet. Skulle vi derimot oppdage en hel spritfabrikk, da er vi i grenseland. Det samme hvis alarmen går på grunn av husbråk, når det er en situasjon i hjemmet. Det er en oppgave for politiet. I et slik tilfelle vil som regel vekteren rapportere til et høyere nivå og la avgjørelsen bli tatt der. Vi får dessuten løpende trusselvurderinger av politiet, og vi kan be dem om eskorte. Trusselvurderingene er ikke blitt færre med årene. Heine Wang er bekymret over samfunnsutviklingen og kriminaliteten. 9

10 Heine Wang har en samling av sjeldne tinnsoldater som teller et sted under ti tusen soldater, så mange at han vurderer å åpne et museum av dem. Dessuten har han startet opp et nytt blad: Militær Historie. Det skulle bare være en hobby, men interessen har tatt helt av. Vi har fått syv tusen lesere på ett år, sier han. De kriminelle er blitt mer profesjonelle, mer brutale og internasjonale. Hva gjelder Norge er det generelt blitt mer verdier å ta av. Det er et hav av forskjell på foreldregenerasjonen vår, som tømte hytta og tok med tv-en og vinflasken etter sesongen, og i dag hvor hytter står tomme vinteren over med flatskjermer og vinkjellere, sier han. At kriminelle gjenger fra for eksempel Romania er en ny gruppe i Norge etter utvidelsen av EU bekymrer ham også. Vakt Service har i følge Wang merket en klar økning i småkriminaliteten de to siste årene. Men én ting er småkriminalitet. Jeg er redd den vil vokse. Jeg er redd det vi ser av småkriminelle fra de nye EU-landene nå, kan være førstegenerasjonen av en ny kriminalitetsbølge. I kjølevannet av amatørene følger ofte de mer profesjonelle. De tiltrekkes av de store verdiene som er i Norge. En ransforsker på BI som Juristkontakt snakket med i våres, sa at ransbølgen er dempet nå, fordi de fleste sitter inne etter NOKAS-oppklaringen og en del andre oppklaringer? Det stemmer det. I Norge mener man det er cirka 100 mennesker som er i stand til å utføre slike ran. De som ikke sitter inne er nå overvåket av politiet. Jeg tror derfor vi er i et skjæringspunkt hvor det kommer en ny generasjon ranere. De nye som er i stand til det samme tar ikke kontakt med de gamle, for da vet de at de havner i politiets søkelys. Noe av det viktigste jeg tar med meg fra jus til business, føler jeg er evnen å gå løs på problemstillinger Privatisering Men hva med at vektere kanskje overtar politioppgaver. Bekymrer den utviklingen deg? Det er forskjell på privatisering. Jeg tror ikke det er noen trussel mot samfunnet at andre enn politibetjente dirigerer trafikken. Før var det bare politi som gjorde det. Nå er det ikke det. Det er ingen som reagerer på det. Hva skal du med en høyt kvalifisert polititjenestemann til å omdirigere trafikken? Eller frakte fanger. Som tidligere lokalpolitiker for Høyre og som vektersjef er han skuffet over Soria Moria- erklæringen, som slo fast at Hafslunds fangetransport igjen måtte overtas av det offentlige. Det må ha stått et forbund bak, når en regjeringserklæring tar inn en så detaljert regel, mener han. Wang spør retorisk om ikke det er bedre at man lar ikke-politifolk ta seg av en slik oppgave, enn å hyre inn «B-politi» til å gjøre det - folk som er ansatt i politiet, men som ikke er politibetjenter. Det samme i passkontrollen, mener han. Flyr du Ryanair til London så møter du på Torp en høyt kompetent polititjenestemann som sjekker at det røde passet er det røde passet. Kommer du til London så møter du en vekter. Hvem er egentlig vekterne? De som arbeider hos oss er et tverrsnitt av befolkningen: Unge, gamle, gutter, jenter, folk fra alle utdanninger og bakgrunner. Vi er ikke opptatt av skulderbredde, heller tvert i mot. Vi er opptatt av mennesker som håndterer konflikter, og ikke øker dem. Han mener sikkerhetsbransjen har fått et ufortjent dårlig rykte, på grunn av det han karakteriserer som enkelthendelser som ikke er representative. Tre selskaper står for 90 % av markedet på 7,3 milliarder kroner i året, og alle er organisert i NHO. Useriøse aktører er det nesten ingen av. Det finnes noen små lokale selskaper, som driver hytteettersyn og slike ting, lokalt. Der kan det nok være mer ymse. Men ellers snakker vi om en seriøs bransje som driver etterrettelig og internasjonalt. Din bransje reguleres mer og mer? Ja, det blir mer og mer regelverk, og det er vi faktisk glad for. Vi kan sutre noen ganger over at det er for mye regulering i Norge, men tross alt er det ofte bra for næringslivet å ha klare spilleregler å forholde seg til. 10

11 Sikkerhetsbransjen i Norge Markedsverdi: 7, 3 milliarder kr (2008) Antall vektere: ca Største aktører: Securitas, Vakt Service, G4S (tidl. Falken) har til sammen 85 % av markedet De fleste sikkerhetsfirmaer er organisert i NHO Service. Securitas er det største firmaet, med 1, 4 milliarder i omsetning i Norge og milliarder på verdensbasis. Elektronisk registrering av foretak = enklere Derimot er han litt oppgitt over lovgivningen rundt overvåking. Den utformes altfor langsomt i forhold til teknologiutviklingen, mener han. De reglene Datatilsynet håndhever blir fort uaktuelle og utdaterte for oss. Ta for eksempel reglene om oppbevaring av video-opptak. Her baserer forskriftene seg på hva du skal gjøre for å sikre en videokassett og låse den inn skikkelig. Det er ikke lenger snakk om en videokassett. Bildene er digitale. De kan sendes til et internasjonalt hovedkontor og lagres der på sekunder. Å behandle dette som om det var videokassetter er som å lage trafikkregler for hest og kjerre. Nå er jo bilder digitale og de kan sende hvor som helst, teknisk sett. Men man må ha lov. Hadde bildene av NOKAS-ranet vært overført digitalt til en alarmstasjon, kunne bildene vært overført til politiet og kanskje det hadde medført at de visste mer om hva de gikk til, sier han. Hva som var og kunne ha vært historie fascinerer Heine Wang også på andre vis. Han leser alt han kommer over om annen verdenskrig og om romerkrigene. Hadde jeg lest like mye jus som jeg har lest bøker om krig så hadde jeg vært Norges fremste jurist, sier han. Wang har også en samling av sjeldne tinnsoldater som teller et sted under ti tusen soldater, så mange at han vurderer å åpne et museum av dem. Det har han ikke gjort ennå, men sammen en bekjent som er historiker har han startet opp et nytt blad: Militær Historie. Det skulle bare være en hobby, men interessen har tatt helt av. Vi har fått syv tusen lesere på ett år, sier han. Bladet kommer nå ut ni ganger i året. Hva er det som fascinerer sånn med krig? Det er ikke krig som fascinerer meg. Krig er grusomt og jeg håper jeg aldri får oppleve det og unner ingen å oppleve krig. Det er ikke lidelsen i krig som gjør at jeg leser så mye om det, men hva det får frem i mennesker og samfunn. Krig får frem det beste og det verste i mennesker. Det får frem helter og folk som ofrer seg, og det mobiliserer og omstiller samfunn. De krigene jeg fascineres aller mest av, er andre verdenskrig, den amerikanske borgerkrigen og antikkens kriger. Ingen krig vil noen gang være som andre verdenskrig, fordi det var den siste storkrigen som ble utkjempet med konvensjonelle midler. Den omfattet alle land og ingen som levde i dens tid gikk umerket fra den. Wang synes også det strategiske i krig er spennende. Iblant kan man dra paralleller til næringslivet. Både i krig og diplomati. Hvis du spør meg hvem min største helt er i politikken, tror jeg at jeg ville svart Christian Michelsen. Christian Michelsen klarte å få Norge ut av Sverige uten at det ble avfyrt et eneste skudd. Og også han var jo jurist. Brønnøysundregistrene jobber kontinuerlig med å gjøre all registrering enklere, raskere, sikrere og billigere for deg. Ved å registrere elektronisk på altinn.no unngår du papirbunkene og reduserer risikoen for feil. Brønnøysundregistrene er i dag verdensledende på registrering og digital forvaltning. For deg betyr det trygghet for at alt blir gjort på en korrekt måte. 11

12 Siden sist Flere arbeidsrettssaker Domstolene registrerer en eksplosiv økning i antall arbeidsrettssaker på grunn av finanskrisen. En undersøkelse gjort av Domstoladministrasjonen viser at antall rettssaker som omhand- slike saker til behandling. De seks første må- Dagsavisen. Min erfaring er at hele ni av ti slike saker løses utenfor retten, sier advokat Jan Tormod Dege (bildet), som nylig ga ut en ny bok om ar- avgjørelser gjennomgås. Dege mener bedrifter lett kan føle det legitimt å bruke en finanskrise i et forsøk på å kvitte seg med medarbeidere de ikke er se til å få ny jobb, og setter inn sterkere krefter for å beholde jobben. Dermed ender flere fornøyd med. Jeg tror årsaken til økningen vi ser i arbeidskonflikter nå er at bedriftene ventet for Tall Dagsavisen har innhentet ved landets saker i domstolene, sier Dege. lenge med å gjennomføre tiltak. Bemanningsreduksjoner bør gjøres i gode tider, men i ste- - største domstol, Oslo tingrett, viser at den per det venter bedriftene og handler når de dårlige tidene kommer. Det øker konfliktnivået gelsessaker til behandling. Dette var en fordi færre av dem som blir oppsagt har sjan- fjor. Vil begrense forhørsdommeres makt Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, har foreslått en ny lov som skal begrense de franske forhørsdommernes makt. store avsløringer av korrupsjon, men også medført feil har som i Outreau i Frankrike, der seks uskyldige personer ble kjent skyldige i å ha drevet en pedofiliring og satt flere år i fengsel før de ble frikjent. Hendelsen førte til granskning av ordningen. Arbeidsgruppen som har sett på systemet konkluderte i september med at systemet ikke er tilpasset vår tid og justisminister Michèle Alliot-Marie arbeider nå på en reform av ordningen som er ventet lagt frem i januar neste år. Motstandere av reformer frykter at politikerne ønsker å fjerne de brysomme dommerne. Den franske dommerordningen juge Blant skeptikerne er norsk-franske Eva d instruction - innebærer at dommere selv Joly (bildet), som er tidligere forhørsdommer kan iverksette etterforskning, og har vært en og som i dag sitter for et grønt fransk parti i særegen del av det franske juridiske systemet Europaparlamentet. Joly sier til britiske The kningsdommere kan på grunnlag av etter- på å hindre etterforskninger som skaper pro- Economist at hun tror reformen er et forsøk forskningsmaterialet avgjøre hvorvidt siktede blemer for politisk makt. skal stilles for retten. Ordningen har medført OSCE-observatører: Valget hadde små uregelmessigheter Utenlandske observatører fra OSCE-land fant små uregelmessigheter i det norske valget. Etter forrige valg førte slike observasjoner til endringer i valgloven. ropa og Sentral-Asia overvåket gjennomfø- valgdagen. Observatørene reiste i regi av den norske Helsingforskomiteen og med støtte fra Utenriksdepartementet. Observatørene skriver i sin sluttrapport at de er imponert over den høye standarden på det norske demokratiet og at nordmenn har stor tillit til sitt eget system, både til valget og til myndigheter generelt. Likevel blir det pekt på at stemmeurnene ikke alltid var forseglet, at man noen steder krysset av velgere i manntallet med blyant, at ble observert noe uorden i stemmesedler og at funksjonshemmede velgere ikke har like vilkår overalt. Kun i tre tilfeller ble det ifølge rapporten observert til dels store avvik mellom antallet avkryssinger i manntallet og antallet faktisk stemmesedler. Dette er andre gang OSCE-observatører overvåker et norsk Stortingsvalg. Valgobser- ger av den norske valgloven, blant annet den at norske velgere i dag må legitimere seg for å få lov til å stemme. Ett år med DNA givning åpnet for utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register. Siden da bare i registeret, melder Justisdepartementet. Rettsmedisinsk Institutt behandler mel- måned. Rundt halvparten av sporene som legges inn i registeret, treffer mot registrerte personer. 12

13 Russland med hindre for norsk menneskerettighetsstrening Den norske Helsingforskomiteen har fått avslag på sin søknad om å åpne kontor i Murmansk. Organisasjonen føler at russiske myndigheter aktivt motarbeider arbeidet med menneskerettigheter. Menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen sier at avslaget på et lokalt kontor i Murmansk føyer seg inn i en lang rekke av eksempler på myndigheter som motarbeider deres virke i Nordvest-Russland. Menneskerettighetsarbeidet organisasjonen bedriver består i drive undervisning i menneskerettigheter for utvalgte grupper, blant annet politi og fengselsbetjenter. Motarbeidelsen mener de kommer på flere felt. Noen ansatte nekters for eksempel visum. Jurist og koordinator for menneskerettighetsskoler, Enver Djuliman (bildet), har fått innreisenekt til Russland. Før jul i fjor ble også generalsekretær og jurist Bjørn Engesland anholdt av politi. Det samme ble Enver Djuliman. Det betyr at vi ikke kan reise og møte våre samarbeidspartnere, vi får ikke rapportert fra Russland, vi får ikke drevet undervisning. Alt dette gjør arbeidet vårt svært vanskelig, sier Djuliman til NRK Troms og Finnmark. Den norske Helsingforskomiteen vil likevel fortsette å jobbe med menneskerettigheter i regionen. Brite satt uskyldig fengslet i 27 år et drap han ikke hadde begått. Nå har politiet i Hampshire endelig slått fast hvem Gjennombruddet kom etter at politiet åpnet en grav, og fikk full treff på DNA-prøver, skriver Aftenposten. Politiets etterforskning førte dømt for drapet. Hogdson skal i politiavhør ha tilstått ugjerningen, men erklærte seg ikke Vi hverken vil eller kan motarbeide russiske myndigheter. De har tatt sin avgjørelse, men vi skal fortsette vår aktivitet i Nordvest Russland, sier Djuliman. skyldig i den første rettsaken mot ham. På grunnlag av tilståelsene, samt at blodtypen hans matchet blod som ble funnet på åstedet, - Først i mars i år ble det bevist ved hjelp av DNA-prøver at Sean Hodgson var uskyldig. Da Det er ventet at Hodgson vil få en erstatning på flere hundre tusen pund. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Diskusjonen var frisk og til tider meget fruktbar, og det må presiseres at prof. Andenæs med sine klare og velformulerte svar på deltagernes spørsmål, gjorde denne delen av kurset til litt av en opplevelse. (Rapport fra kurs der Johs Andenæs presenterer utkast til ny straffelov) Juristkontakt for 30 år siden Statens personaldirektør Nils R. Mugaas hevdet på et møte i Aulakjelleren at juristene er på vikende front i statstjenesten og at dette er et resultat av en bevisst personalpolitikk fra statens side. Han hevdet at det juridiske studium er altfor teoretisk og at det er lite egnet som saksbehandlerutdannelse. (Juristkontakt melder om Kalddusj fra Mugaas i debattmøte) Juristkontakt for 20 år siden For første gang er det nå foretatt opptaksregulering til det juridiske studiet ved Universitetet i Bergen. Det var i alt 787 opp. Karaktergrensen fra videregående (Vanskeligere å komme inn på jussen i Bergen) Juristkontakt for 10 år siden Som vanlig vakte den høye standarden i fengselet berettiget oppmerksomhet, og man vitset om hvor mange stjerner hotellet skulle få (Tromsø Juristforening har vist russiske jurister Tromsø kretsfengsel) VI OV ERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OV ER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, 13

14 privatiserer I flere fylker har NAV brukt private firmaer til saksbehandling. Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om private firma har vært involvert i vedtaksfatting, sier assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt. Han vil ikke opplyse om kontrakten NAV har gjort med private eller hvilken tilknytning de har hatt. Dette er en avtale i forretningsforhold som er unntatt offentlighet, sier han. Konsulenter i private selskap behandlet sakene. De skal også ha fattet vedtak. NAV varsler en gjennomgang. Av Ole-Martin Gangnes I flere fylker har Arbeids- og velferdsetaten (NAV) brukt private firmaer til saksbehandling. I det krevende arbeidet med restansenedbygging i NAV, har noen fylker tatt grep i form av å knytte til seg eksterne ressurser for å avhjelpe situasjonen, bekrefter assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt overfor Juristkontakt. Ifølge Åsholt gjelder det fylkene Rogaland, Hedmark, Akershus og Nord- Trøndelag. Kilder i NAV som Juristkontakt har snakket med, opplyser at de private også har fattet vedtak i saker de har behandlet. Et privat firma kan ikke gjøre vedtak på vegne av NAV. Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker for å undersøke om private firma har vært involvert i vedtaksfatting, sier Åsholt til Juristkontakt. Hvis sakene ikke har vært håndtert på en tilfredsstillende måte, vil vi vurdere hvordan dette skal følges opp. Vi har presisert overfor alle NAVs fylkeskontorer at eksterne ikke kan fatte vedtak. Unntatt offentlighet Omstilling i NAV førte til at etaten brukte milliarder på konsulenter i fjor. Åsholt ønsker ikke å si noe om hvor mye NAV bruker på privat saksbehandling. Det er det enkelte fylke som har inngått avtalene. Vi har ikke en samlet oversikt over kostnadene, sier han. Et av fylkene som har brukt en privat aktør til å behandle saker, er Rogaland. Det private konsulentselskapet Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK) ble brukt til å behandle uføresaker. NAV Rogaland inngikk avtale med SOFAK om behandling av et begrenset antall saker. Samarbeidet ble avsluttet etter 70 saker, sier Åsholt. Han vil ikke opplyse om kontrakten NAV har gjort med SOFAK om dette, eller hvor mye de fikk betalt for saksbehandlingen. Dette er en avtale i forretningsforhold som er unntatt offentlighet, sier han. Hvilken formell tilknytning har personene i SOFAK med NAV - er de midlertidig leid inn eller noe annet? Når det gjelder den formelle tilknytningen, må vi igjen vise til at avtalen er unntatt offentlighet. Firmaet sender faktura. 14

15 saksbehandling Vi har nå en gjennomgang av aktuelle saker Under anbudskrav Har oppdragene SOFAK utfører vært ute på anbud? Regler for anskaffelser gjelder også på dette området. Så langt vi kjenner til, er kostnadene i de enkelte fylkene et godt stykke under det som utløser krav om anbud, sier Åsholt. Hans Gunnar Glomseth i SOFAK opplyser til Juristkontakt at han ikke ønsker å kommentere selskapets forhold til NAV. Jeg anser disse spørsmålene å angå forhold mellom NAV som oppdragsgiver og vårt foretak. Jeg henviser derfor til NAV, sier han. Hans Gunnar Glomseth har ifølge SOFAKs hjemmeside den kommunale sosialtjenesten og NAV som spesialområde. «Hans Gunnar har hatt det faglige ansvaret for en rekke prosjekter i arbeidsog velferdssektoren over hele landet», heter det i firmaets presentasjon. Glomseth er sosionom med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Han har en cand.polit grad med hovedfag i sosialt arbeid og har arbeidet i mottaksog tiltaksfunksjoner i sosialtjenesten. Han har også vært sosialfaglig leder. Fra 1994 til 1997 arbeidet han i trygdeetaten, med et særlig ansvar for oppfølging av sykmeldte, arbeidsgivere og helsevesenet. Barnevernspedagog Erik Aune er også tilknyttet SOFAK NAV skal ha brukt SOFAK rundt omkring i landet, til både opplæring av saksbehandlere og altså til ren saksbehandling. Ifølge firmaets egne hjemmeside, arrangerer SOFAK blant annet utviklingsprogram for ansatte i NAVkontorene. alle våre tiltak til hver enkelt kundes behov. De ansattes organisasjoner skal ha reagert sterkt på bruken av private saksbehandlere, både i et rettssikkerhetsperspektiv og ved at de mener ressursene heller burde brukes til å ansette saksbehandlere i NAV. Kilder i NAV forteller også at den som skal drive saksbehandling må ha tilgang til NAVs datasystem Infotrygd. Dette er en database med en mengde personopplysninger. Hvis eksterne skal ha tilgang til dette må de i så fall ha inngått en databe- TLF handlingsavtale og undertegnet taushetsplikt, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet. Assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt medgir at man må se nærmere på bruken av konsulenter til ren saksbehandling. Det arbeides nå med et skriv til NAVs fylkeskontorer der regelverket rundt bruk av eksterne klargjøres ytterligere. På denne måten vil vi sikre at alle er godt kjent med hvilke regler som gjelder ved bruk av eksterne firma. Dette skrivet vil være ferdig om kort tid, sier han. Uttalt seg om underforbruk Hans Gunnar Glomseth har tidligere uttalt seg om det offentliges bruk av trygd i forbindelse med SOFAKs prosjekt Rett ytelse. Han uttalte til Kommunal Rapport i 2001 at det var et omfattende underforbruk av trygdeytelser. SOFAK driver ifølge sin egen hjemmeside med veiledning og skreddersyr 15

16 Hvem har ansvaret? Lovbestemte rettigheter ikke skal håndheves av private virksomheter. Hvem har det endelige ansvaret?, spør Juristforbundets utredningssjef. Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe sier det er problematisk at private firmaer brukes til å saksbehandle saker for NAV. Dette er lovbestemte rettigheter og skal ikke behandles av noen andre enn kompetente offentlig ansatte, sier hun. Hun mener det reiser rettssikkerhetsmessige spørsmål. Vi lever i et demokrati hvor lovbestemte rettigheter ikke skal håndheves av private virksomheter. I tillegg har SOFAK uttalte og sterke meninger om nivået på antall NAV-pensjonister og kan neppe betraktes som uhildede saksbehandlere. Det groveste overtrampet er hvis det viser seg at SOFAK-saksbehandlerne har hatt tilgang til Infotrygd, per- sonopplysninger og andre saksdokumenter uten å ha skrevet under taushetser- klæring, sier hun. Hun mener også det er grovt hvis private firmaer har gjort vedtak i de sakene de behandlet. Dette høres ut som en politisk sak. Noen bør stille spørsmålene: Kan direktoratet skylde på fylkeslinjen? Hvem har det endelige ansvaret? Vi lever i et demokrati hvor lovbestemte rettigheter ikke skal håndheves av private virksomheter, sier Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe. Kan direktoratet skylde på fylkeslinjen? Hvem har det endelige ansvaret? Arbeidsmiljøloven Advokatfullmektig Magnus Buflod arbeider med arbeidsrettslig rådgivning og bistand i Juristforbundet. Han sier at det på generelt grunnlag også kan være arbeidsrettslig problematisk å outsource permanente arbeidsoppgaver. Dersom det er slik at man har avsluttet engasjementer for å bytte ut dette med innleide konsulenter, virker det som om det er et permanent behov for arbeidskraft til saksbehandling. Da skulle de engasjerte ha blitt fast ansatt, sier advokatfullmektig Magnus Buflod. Dersom det er slik at man har avsluttet engasjementer for å bytte ut dette med innleide konsulenter, virker det som om det er et permanent behov for arbeidskraft til saksbehandling. Da skulle de engasjerte ha blitt fast ansatt, sier han. Uten å ha sett på denne konkrete saken, er det et spørsmål om det er anledning til å gjøre dette etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser om vern mot usaklig oppsigelse ved utsetting av arbeidsoppgaver til oppdragstakere, sier Buflod. 16

17 Statsråden: Skal ikke skje Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier han har bedt NAV om en redegjørelse om praksis ved å sette ut saksbehandling til private firmaer. Etter at også leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) Turid Lilleheie har reagert på at private saksbehandler og gjør vedtak i trygdesaker, har Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen presisert overfor direktoratet at alle som jobber med trygdesaker, også vikarer og midlertidig ansatte, gjør det innenfor NAV. Det er ikke aktuelt å sette ut saksforberedelser til eksterne firmaer, sier han til Dagbladet. Jeg er opptatt av rettssikkerheten til trygdemottakere og gjentar at folk utenfor NAV ikke skal behandle trygdeytelser. Jeg er opptatt av rettssikkerheten til trygdemottakere og gjentar at folk utenfor NAV ikke skal behandle trygdeytelser, sier arbeidsog inkluderingsminister Dag Terje Andersen. Den juridiske kompetansen svært viktig NAV forvalter et viktig samfunnsoppdrag. Den juridiske kompetansen er svært viktig i en etat som NAV, sier leder av Akademikerne, Knut Aarbakke. En undersøkelse Akademikerne har utført blant sine medlemmer viser at bare tre prosent av akademikere synes det er svært eller ganske attraktivt å jobbe som saksbehandler i NAV. Hele 77 prosent mener det ikke er attraktivt. NAV forvalter et viktig samfunnsoppdrag. Den juridiske kompetansen er svært viktig i en etat som NAV som tolker og forvalter regelverk av potensielt svært stor betydning for enkeltmennesker. For brukeren av tjenestene er det viktig å få konkrete og gode svar raskest mulig. Da må også spisskompetansen være godt tilgjengelig ute på de mange lokale kontorene i NAV, for eksempel juridisk kompetanse. Feilutbetalinger, enten det dreier seg om for mye eller for lite, kan i mange tilfeller sies å henge sammen med manglende kompetanse i forvaltningsapparatet, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke. Akademikernes medlemsundersøkelse ble foretatt av Respons Analyse i mai. Spørsmålet var: Hvor attraktivt vil det være for deg å jobbe som saksbehandler i NAV? De 700 spurte svarte slik: Svært attraktivt: 1 % Ganske attraktivt: 2 % Mindre attraktivt: 20 % Ikke attraktivt: 77 % Ikke sikker: 1 % Årsakene til at saksbehandlerjobb i NAV er så lite attraktiv kan være delte, tror Akademikerne. Men det er nærliggende å tro at de over tid vanskelige forholdene i etaten bidrar. Det understreker bare behovet for at politiske og administrative myndigheter prioriteter dette og arbeider fokusert med å bedre forholdene, sier Aarbakke. Arbeidstilsynet presenterte i sommer en tilsynsrapport om NAV, der det konkluderes med at det var forhold i NAV som representerte mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Dette gjaldt arbeidsbelastninger, utilstrekkelig medvirkning og midlertidig ansettelse. 17

18 Når nordmenn fengsles i utlandet begrenset juridisk hjelp fra ambassadene De to nordmennene som ble dømt til døden for drap i Kongo betegnet saken som en rettsfarse. (Foto: Vegar Vatn / Scanpix) 18

19 To nordmenn ble nylig dømt til døden av en regional rett i Kongo. Dødsdommer over nordmenn er sjeldent, men det er stadig saker der norske statsborgere dømmes til fengselsstraffer i utlandet. Utenriksdepartementet har per i dag oversikt over 64 norske statsborgere i utenlandske fengsler, men det er mange flere. I motsetning til hva mange nordmenn tror, har ikke ambassadene noen «husadvokat» som kan ta saken fordi man er norsk. Av Henrik Pryser Libell 19

20 Han kunne blitt fengslet for drap i Guatemala i Nordmannen Thomas, som ikke ønsker å bruke etternavn, fikk sitt livs skrekk da han som 17-åring opplevde å lese at guatemalske aviser var fulle av historier om hvordan han skulle ha skutt sin meksikanske venn i raseri. Vennens liks ble funnet i en bil full av kulehull, og den drepte viste seg å være sønn av Mexicos ambassadør. Politiet stod uten spor, og fordi det måtte se ut som de klarte finne morderne, mistenkte de i starten meg og to kamerater fra Norge, forklarer Thomas som tror de kunne risikert en drapsdom for et drap de ikke hadde begått hvis påtalemyndigheten hadde bestemt seg for å "ta noen" og "noen" hadde vært dem. Han bodde et år i Guatemala hos sin far da drapet skjedde. Drapsmannen og motivet er ennå ukjent, men der og da var en av politiets teorier at det var Thomas som skjøt. Det var naturligvis skummelt å være i fare for å bli siktet for et drap i et land du vet har så høy grad av korrupsjon og så liten rettsikkerhet. Særlig når politiet er ute etter en syndebukk og vi som hvite utlendinger var en god skyteskive, sier han til Juristkontakt. Jeg tør ikke tenke på hvordan rettsaken hadde vært hvis den guatemalske staten hadde bestemt seg for å bevise at vi var skyldige. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville være å være fengslet der heller, med slåsskamper, drap og voldtekter i fengslene og matrasjoner på sultenivå. Thomas forlot landet med rutefly uten å bli stoppet. Vi ville aldri ha fått noen rettferdig rettssak. Vi var samarbeidsvillige med politiet og vi la igjen videoer med våre forklaringer og sa oss villige til å forklare oss mer, men bare fra Norge. 64 norske Med dom ville Thomas blitt en del av det norske Utenriksdepartementets statistikk over nordmenn fengslet i utlandet. Per i dag teller denne listen 64 nordmenn. Det er viktig å påpeke at dette på ingen måte er en utfyllende liste. Noen nordmenn ønsker ikke å ha kontakt med UD og kommer dermed ikke med på listen, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Marte Lerberg. Listen er sist oppdatert i juni, og da kjente UD til nordmenn fengslet i Aust- Faksimile fra VG, Jeg tør ikke tenke på hvordan rettsaken hadde vært. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville være å være fengslet der heller ralia, Argentina, Abu Dabi, Benin, Bolivia, Brasil, Colombia, Chile, Dubai, Finland, Frankrike, Hellas, Hong Kong, India, Irak, Italia, Kongo, Kosovo, Kypros, Pakistan, Peru, Portugal, Somaliland, Sri Lanka, Spania, Storbritannia, Sveits, Thailand, Trinidad og Tobago, Tyskland, Tyrkia, Vanuan og USA. 30 av sakene dreier seg om narkotika. En spesiell dom er gitt for «aggressiv religiøs forkynnelse» i USA. Den alvorligste dommen har French og Moland i Kongo og Osman Omar Osman, som er dømt til døden i Irak. Lengst straffeutmåling har en nordmann som ikke oppgitt på UDs liste, men som ifølge Aftenposten soner 80 års fengselsstraff for seksuelle overgrep i USA. Wien-konvensjon Nordmenn som skal føres for retten i et annet land har etter Wienkonvensjonen rett til å komme i kontakt med sin ambassade, men det er likevel begrenset hva ambassadene har kunnet hjulpet disse nordmennene med rent juridisk. Det er stedets lover og regler som kommer til anvendelse når norske borgere fengsles i utlandet. Dette og folkerett på feltet, setter grensene for utenrikstjenesten, opplyser UD. UD kan i særlige tilfeller være tilstede under rettssaker, men UD kan ikke blande seg inn i rettergang, UD kan ikke gjøre henvendelser som gir uttrykk for en oppfatning av hva som bør være utfallet av en pågående rettsprosess og UD kan ikke betale for en privat engasjert forsvarer. Før en rettssak tar til, kan UD opprette kontakt med familie for å be dem om å bistå med penger. UD kan kontakte arbeidsgiver, folketrygd og andre som den siktede nordmannen mener må kontaktes for å varsles om at hun eller han ikke lenger kan opprettholde sine forpliktelser, informerer Utenriksdepartementet om på sine egne nettsider. UD kan også hjelpe til med å skaffe advokat og eventuelt tolk. Fri rettshjelp fra Norge UD og Justisdepartementet kan hjelpe nordmenn fengslet av politiet i utlandet med søke midler til fri rettshjelp i landet, dersom ordningene finnes. I noen særlige tilfeller kan UD hjelpe til med å søke om norske midler direkte fra Justisdepartementet i Norge. Ifølge Justisdepartementet må norske søkere som søker om fri rettshjelp fra Norge til advokatutgifter i utlandet alltid først ha forsøkt å søke rettshjelp i gjeldende land, og dokumentere at ordningen ikke finnes eller søknaden er avslått. Rettshjelpslovens paragraf 12 er unntaksparagrafen som gjør det mulig for Norge å likevel innvilge rettshjelp til norske borgere i utlandet, når særlige grunner taler for det. Det gjelder blant annet i alvorlige straffesaker Bestemmelsen er ment som et snevert unntak og som en sikkerhetsventil i tilfeller der det fremstår som klart urimelig at en norsk borger ikke får rettshjelp i utlandet, sier Rolf Lynnum Bjerkem i Justisdepartementet til Juristkontakt. Støtten er også avhengig av søkerens inntekt og strafferammen. I fjor var det åtte nordmenn som søkte fri rettshjelp til straffesaker i utlandet. To av dem ble helt eller delvis innvilget. Hjelpen fra Justisdepartementet og UD blir imidlertid vanskeligere å få hvis man har norsk statsborgerskap, men samtidig beholdt et annet statsborgerskap. Da risikerer man å regnes for statsborger av det andre landet og da gjelder ikke automatisk den retten man ellers har til å få bistand fra norske myndigheter. 20