kommuniké. ÅRETS TILLITSVALGT

Transkript

1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang ÅRETS TILLITSVALGT SIDE 8 SMÅBARNSMØDRE ER MEST SYKE SIDE 28 «SATS PÅ DE ANSATTE, BRUK DERES KOMPETANSE» SIDE 18 «VÅG Å ANSETTE FLERE MUSLIMER» SIDE 14 FYLDIG RAPPORT FRA ÅRETS REPRESENTANTSKAPSMØTE SIDE 4 13

2 2 leder LEDEREN Nei til mer helgearbeid «Målet helliger ikke alltid middelet» I din fagforening Delta, er du en av alle de gode hjelperne i offentlig tjenesteyting i Norge. Et slagord i Delta er «Tenk smart. Bruk oss. Skap kvalitet». Du skal vite at din jobb er meningsfull. De offentlige velferdstjenestene som ytes, finansieres blant annet med våre skattepenger. I vår velferdsstat bidrar skattepengene til at Norge i alle kåringer er blant verdens beste land å bo i. Her er vi sammen med andre nordiske land som også har høyt skattenivå, en stor offentlig sektor og et velfungerende næringsliv. Trepartssamarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstaker bidrar til vår velstand. Sterke og ansvarlige fagforeninger bidrar til stabilitet. På det årlige representantskapsmøtet der de øverste tillitsvalgte i Delta møtte, var de ansattes kompetanse et sentralt tema. Professor ved BI, Linda Lai, oppfordret på møtet til å bruke de ansattes kompetanse mer bevisst, ikke bare kartlegge den. Hun har jobbet med kompetanse i offentlig og privat sektor i tjue år og ser at mange av de ansatte ikke får brukt sin kompetanse. Kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Askeladden bruker alle sine hjelpere til det de er best til. Så vinner han prinsessen og halve kongeriket. Hadde det bare vært så enkelt i det virkelige liv? Tja, kompetansen til det meste finnes, ikke minst blant Deltamedlemmene. Gjennom din og dine likesinnedes innsats på jobben gis hjelp til mennesker gjennom hele livsløpet. Barnepleiere, helsefagarbeidere, portører, ambulansepersonell, branntjenestemenn, vaktmestere, helsesekretærer, tannpleiere, audiografer, ernæringseksperter og mange flere utgjør et sterkt lag. Alle kan ikke nevnes her, men ingen skal glemmes. Delta nærmer seg nå medlemmer, er inne i 21 tariffområder, har 19 tilsluttede yrkesorganisasjoner og noen tusen tillitsvalgte, så det mangler ikke på kompetansen. «La oss tenke på Askeladden og lære av ham. På sine vandringer møter han hjelpere som hver enkelt har unik kompetanse.» Du skal være stolt over å være en god hjelper. Din tillitsvalgte er opptatt av at din kompetanse skal brukes. Krev at arbeidsgiver ser deg. «Se oss, bruk oss, skap kvalitet hele tiden», oppfordrer Delta. Som arbeidstaker må du nok også selv ta initiativ, vise og fortelle hva du er god for. I helsesektoren er det mye vern om revirer. Store yrkesgrupper hegner om sine områder. Arbeidsoppgaver legene utfører kunne kanskje avlastes av sykepleierne, og helsefagarbeidene kunne avlaste en del av sykepleiernes oppgaver. Dette burde de det angår snakke om. Rett mann og kvinne med rett kompetanse på rett plass vil effektivisere også til beste for pasienter, klienter og andre som trenger hjelp, råd og støtte. «Sykehusene har satset for mye på sykepleiere og ikke nok på helsefagarbeidere og helseforetakene må bli mer opptatt av lærlingsituasjonen for dem», sa Steinar Martinsen, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, med medarbeidere, og fikk applaus på samfunnskonferansen til Delta nylig. I dag går hver sjette elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid. Med samme tjenestetilbud, må hver fjerde ungdom gjøre det i I 2035 må hver tredje gjøre det for å dekke behovet for helsetjenester. Utfordringene er med andre ord store nok. De ansatte ber om å bli brukt på rett sted, det vil lønne seg for arbeidsgiverne å lytte til dem som vet hvor skoen trykker! kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag issn Redaksjonen avsluttet 2. desember Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 innhold 3 innhold #8> forsidebilde er av trond ellefsen, årets tillitsvalgt. foto: audun hopland 04 Mer makt til de unge 06 Delta står fast på hver tredje helg 07 Delta-lederen 08 Årets tillitsvalgt 10 Opposisjon er viktig 12 Delta vil styrke seg i YS 14 Våg å ansette flere muslimer 17 Nærsynte fagforeninger 18 Sats på de ansatte 20 Klappet for helsefagarbeideren 23 Delta - se virkeligheten 24 Tøff overgang fra privat til offentlig 28 Barn gjør kvinner sykere 30 Råder mødre til å begrense husarbeidet 32 Prisvinnere møtes 33 Nytt medlemskort til alle 34 Fra Delta-vrimmelen 36 Frispark: Tillit eller tilsyn 39 Smånytt 40 Delta hjelper deg 42 Kryssord 43 Petit

4 4 representantskapet i delta «et godt kompromiss» «Til lags åt alle kan ingen gjera», siterte hovedstyrerepresentant fra region 3 (Hordaland og Sogn og Fjordane), Elin Schei Stuhaug, Ivar Aasen. Hun stiller seg bak forslaget om ny OU-modell og represenrepresentantskapsmøte 2011 MER MAKT TIL DE UNGE Delta skal bli mer demokratisk og har vedtatt å organisere seg på en måte som gir mer innflytelse til de unge. Innflytelsen til de kommunale og fylkeskommunale medlemmene styrkes også. tekst siv m. bjelland foto audun hopland «Gjennomsnittsalderen i Delta er høy, kanskje for høy.» eva beate belstad eriksen, representanten for de unge den store saken på årets representantskapsmøte i Delta var vedtaket som skal gjøre arbeidstakerorganisasjonen mer demokratisk. Forslaget til ny oumodell (organisasjonsutviklings-modell) dominerte debatten under hele første dag. Dette var siste sjanse til å komme med innspill. Mange benyttet seg av anledningen til å foreslå justeringer før endelig vedtak ble fattet. I all hovedsak var det enighet om de store linjene i ny demokratimodell. Mer innflytelse til de unge medlemmene, rendyrking av en virksomhetsmodell og innføringen av en ny type stemmevekting er blant de største endringene. «en stor dag» Den nye ou-modellen gir de unge i Delta hele sju medlemmer i representantskapet, mot én i dag. Vi unge har ventet lenge på en arena etter at Delta ung ble nedlagt. Gjennomsnittsalderen i Delta er høy, kanskje for høy. Dette er det vi unge vil ha, en større involvering enn før. Nå blir vi inkludert på Deltas arenaer og blir ikke sittende alene på et rom for oss selv, sa den ene representanten de unge har i dag, Eva Beate Belstad Eriksen. Jeg kjenner på meg at dette blir en suksess, sa hun. Belstad Eriksen fikk med seg møtet på at tiden ikke var moden for å gi de unge et medlem i hovedstyret. I dag har de en observatør, det ønsker de å fortsette med inntil videre. mer makt til de små Å tydeliggjøre hva som er pliktene til en tillitsvalgt er noe av hensikten med de nye bestemmelsene. Vi vil avklare hva en tillitsvalgt må gjøre. Vi kan ikke forlange at tillitsvalgte skal bruke fritiden sin, sa hovedstyremedlem for region 5 (Vestfold, Buskerud, Telemark), Lizzie Ruud Thorkildsen. Vi må være så ærlige å si at stemmevektingsmodellen vekter de små sterkest. Vi er opptatt av lokaldemokratiet og favoriserer de små, sa hun.

5 representantskapet i delta 5 fra øverste rekke til venstre: Nina Jørgensen, Helle Natland, Elin Schei Stuhaug, Mariann Fjeldstad, Nina Bøe, Eva Beate Belstad Eriksen og Lizzie Ruud Thorkildsen. terer en region hvor Bergen by er med. Bergen er et eksempel på et lokalt ledd som representerer et av ytterpunktene i debatten om ny modell. Bergen by er et av Deltas største lokale ledd med sine over aktive medlemmer i kommunen. Vi får halvert vår påvirkningskraft i forhold til i dag, påpekte hovedtillitsvalgt i Bergen, Nina Jørgensen. Hun gikk på talestolen og ønsket seg større representasjon for sine mange medlemmer. Jørgensen påpekte at en tredjedel av alle medlemmene i Hordaland er i Bergen. Lokale ledd med medlemmer får uforholdsmessig godt betalt, mener hun. Også hovedtillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Nina Bøe, gikk på talerstolen med et hjertesukk. Hun har medlemmer bak seg. Dette er et av store lokale leddene som vil miste noe innflytelse i forhold til dagens modell. Bøe etterlyste større rom for nyanseringer. Fylkesvise valg gjør at vi mister innflytelsen fra ca 250 medlemmer i Akershus, påpekte Bøe. medlemmer i privat sektor Flere gikk på talerstolen og uttrykte bekymring for de medlemmene som er i privat sektor. Det gjelder cirka prosent av alle i Delta får stadig flere medlemmer i privat sektor, noen kommuner har opptil 80 prosent private barnehager. Ansatte her er organisert i Delta gjennom Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (buf). Leder i buf, Mariann Fjeldstad, roste arbeidet med mer demokrati. Hun uttrykte bekymring for at disse medlemmene skal falle utenfor. Målet om at disse medlemmene skal tilhøre et lokalt ledd er en stor jobb. Vi er redd for å miste disse medlemmene, sa Fjeldstad. Men vi tar utfordringen og støtter forslaget, sa hun. «vil styrke lokaldemokratiet på sikt» Tilhengerne av ny demokratimodell la vekt på at det vil være rom for justeringer, også etter at vedtak er fattet. Arbeidslivet forandrer seg. Det må vi henge med på. Jeg tror ou-prosessen vil styrke lokaldemokratiet på sikt. Det vi gjør med å gi de unge stemmerett er viktig. Organisasjonsutvikling er noe vi skal fortsette med, sa Helle Natland fra Vestfold.

6 6 nyheter delta-lederen tekst: gunhild lervåg Prinsippet om hver tredje helg er viktig, fordi det er en stor belastning å arbeide i helgene, sier Delta-leder Gunn Olander DELTA STÅR FAST PÅ HVER TREDJE HELG Ingen skal presses til å jobbe helgevakter oftere enn hver tredje helg, mener Deltas representantskap. Delta vil sikre alle rett til hel stilling. Men det rokker ikke ved prinsippet om at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg, vedtok Deltas representantskap nylig. lo-topper ba tidligere i høst arbeidsgivere kreve at ansatte jobber flere helger, og fikk raskt støtte fra arbeidsgiversiden. Oftere helgevakt er nødvendig for å bli kvitt ufrivillig deltid, argumenterer de. Siden har diskusjonen gått på arbeidsplasser, blant tillitsvalgte og i arbeidstakerorganisasjoner. Deltas representantskap holder også fast ved ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg. Sykepleierforbundets landsmøte vedtok nettopp å jobbe for å tariffeste prinsippet om arbeid hver tredje helg. Dermed står Delta og Sykepleierforbundet mot lo i denne saken. uenige Men hva hvis arbeidstakere selv ønsker å jobbe oftere enn hver tredje helg? Når prinsippet er klart, trenger ikke representantskapet å utdype seg nærmere om det, mente Elsa Lillegård, foretakstillitsvalgt ved Helgelandssykehuset. Hun har erfart at andre arbeidstakerorganisasjoner bruker det mot Delta at Delta-lederen tidligere har uttalt seg positivt til å hyppigere helgevakter mot ekstra lønnstillegg. Fagforbundets tillitsvalgte oppfatter dette som at Delta også er åpen for oftere helgejobbing, og sier til sine medlemmer at det ikke er forskjell på Fagforbundet og Delta i denne saken, sier Lillegård. frivillig og mot mer penger Representantskapet vedtok likevel et tillegg til hovedprinsippet: «Vernehensynene nedfelt i arbeidsmiljøloven skap respekteres og fordrer at ekstra arbeid må baseres på frivillighet, gi ekstra lønnsmessig kompensasjon og avtales i et nært samarbeid med de tillitsvalgte.

7 deltalederen 7 deltalederen 75-ÅRINGEN DELTA SER FRAMOVER! Delta har akkurat gjennomført et svært engasjerende og vellykket representantskap. Gjennom tre dager satt 120 tillitsvalgte og ansatte sammen og trakk opp strategien og målene for Delta videre. Representantskapet markerte også at Delta i år er 75 år. Vi har en historie som gir oss et grunnlag for å møte dagens og morgendagens utfordringer og muligheter for hele organisasjonen. Delta må bygge sin framtid på sine historiske røtter. Det er ett ord som preger vår 75-årige historie demokrati. Vi har vært, er og skal forbli en demokratisk organisasjon, som vektlegger nøkkelbegrepene involvering og forankring. Dette kom tydelig til uttrykk ved årets representantskap. Etter grundige debatter, fattet representantskapet enstemmige vedtak både i organisasjonsutviklingsprosessen og i vedtektsendringene. Den nye organisasjonsmodellen skal sikre at alle medlemmer, uavhengig av arbeidsgiver og tariffområde får et godt og forutsigbart medlemstilbud. Sammen retter vi nå blikket framover for å bygge den nye organisasjonsstrukturen. Det blir både spennende, krevende og morsomt! Representantskapet trakk også opp viktige oppgaver og målsettinger i En av de sakene vi ønsker å bruke tid på i 2012, er å tydeliggjøre Deltas verdigrunnlag. Delta er en partipolitisk uavhengig organisasjon, og det er viktig! Men dette er et budskap som er mer preget av hva vi ikke er, enn hva vi faktisk står for. Derfor har vi startet en prosess knyttet til å utvikle det vi har kalt ei verdibok. Målet med prosessen er å tydeliggjøre hvilke varige verdier, holdninger og prinsipper som preger Delta, og som skal kjennetegne alle som representerer organisasjonen vår. Vi håper på aktivt engasjement og en god prosess som skal føre oss fram til en større tydelighet i vårt felles verdigrunnlag, slik at vi med boka i hånden kan si: Dette kjennetegner oss! Dette samler oss! Dette preger våre holdninger, handlinger og valg i gitte saker! Dette gjør oss tydelige og troverdige som organisasjon! Representantskapet startet med et lite «kick off» hvor alle ga innspill knyttet til det påbegynnende arbeidet med verdiboka. Arbeidet skal også forankres og involvere hele organisasjonen, og det legges opp til «work shops» og samlinger i regionene i løpet av våren Vi ønsker å fortsette utviklingen av Delta til en moderne arbeidstagerorganisasjon med et bredt samfunnspolitisk perspektiv og engasjement, og derfor er ideen om prosessen rundt ei verdibok et spennende arbeid i denne utviklingen. Nytt navn på Kommunike ble også presentert, og det nye navnet Ta del ble godt mottatt. Ta del med ny logo og profil for medlemsmagasin og nettavis, blir lansert høsten Vi står nå ved avslutningen av et svært spesielt år i Norge. Terrorhandlingene 22. juli minner oss alle om vår sårbarhet og svarene på disse handlingene med mer demokrati og mer åpenhet, men ikke naivitet, er en god utfordring til hver enkelt av oss. Jeg benytter denne anledningen til å takke dere alle medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Delta for en stor innsats i 2011, og ønsker dere alle en riktig god jul og et fredfullt nytt år i vente! gunn olander forbundsleder i Delta

8 8 nyheter tekst: gunhild lervåg foto: audun hopland HER ER DEN BESTE TILLITSVALGE I ÅR Hovedtillitsvalgt for Delta i Ålesund, Trond Ellefsen, er kåret til årets tillitsvalgt. til stor jubel ble sunnmøringen Trond Ellefsen ropt ut som «Årets tillitsvalgt» på Deltas representantskap på Gardermoen. Det er alltid hyggelig å framheve personer som i sine roller har vært til inspirasjon for andre. De tillitsvalgte er Deltas ansikt utad, sier Deltas forbundsleder Gunn Olander. Hun beskriver Trond Ellefsen som en dyktig og kreativ tillitsvalgt som er tydelig i sin tale, tar godt vare på medlemmene, har gode relasjoner til arbeidsgiverne, skaper liv og røre rundt seg og sørger for oppmerksomhet rundt Delta. Trond Ellefsen står på for å finne gode løsninger og for å markedsføre dem. Ikke mange hadde en helsides oppslag i lokalavisa i forbindelse med Delta-uka tidligere i høst, sier Olander. Hun trekker også fram hans kreative side. Ålesund var først ute med å arrangere Delta-uke ett år før de fleste av oss andre. Og det skjer utrolig mange aktiviteter i Delta-regi i hans kommune. De har kurs og medlemsmøter, egne kalendre og julekort. spøkefull Selv om Trond Ellefsen mener at det viktigste er å huske på hvert enkelt medlem, engasjerer han seg også internasjonalt. Han brenner også for demokrati og arbeidstakerrettigheter i andre land og har hatt et stort engasjement for å skape en bedre situasjon for befolkningen i Burma. Dette var fortjent. Sjelden har hovedstyret tatt en mer fornuftig beslutning, spøker prisvinneren når har overrasket mottar prisen foran vel hundre topptillitsvalgte som er samlet til representantskap. Alle står, smiler og klapper og klapper. I intervju med Kommuniké passer Ellefsen på å vise seg fra en mer beskjeden side. Jeg føler en viss grad av ydmykhet over å få denne prisen med tanke på alle de flinke tillitsvalgte i Delta, sier han. liker lønnsforhandlinger Siden Trond Ellefsen startet som tillitsvalgt for 12 år siden, har Delta Ålesund mer enn fordoblet medlemstallet og teller nå 750 medlemmer. Målet hans er at tallet på medlemmer stiger med ti prosent hvert år. Hva er det beste med å være tillitsvalgt? Det er når jeg kan være med og løse en vanskelig sak og medlemmene blir glade. Jeg liker også dynamikken i lønnsforhandlinger og å få til noe lokalt, sier Ellefsen. Han opplever det som veldig meningsfylt å være tillitsvalgt.

9 nyheter 9 foto: audun hopland Trond Ellefsen takker alle medlemmene i Delta Ålesund. De er de kuleste, sier han. Foto: Audun Hopland stolt Ellefsen liker også godt å sitte i sentrale utvalg i Delta og å utvikle organisasjonen. Derfor er han ekstra glad for at representantskapet enstemmig gikk inn for den nye organisasjonsmodellen som han har vært med på å jobbe fram. Ja, som tillitsvalgt er organisasjonsutviklingsprosessen det Ellefsen er mest stolt. Det har vært harde tak underveis, men arbeidet har vært godt og utfordrende, sier Ellefsen. ingen arbeidsgiverpris Ingen arbeidsgivere ble funnet verdig arbeidsgiverprisen i år. Juryen fikk ingen forslag som de mener tilfredsstiller kravene til prisen.

10 10 representantskapet i delta Forfatteren bak jubileumsskriftet er tidligere politisk rådgiver i Delta, Flemming Hansen. OPPOSISJON ER LIKE VIKTIG SOM POSISJON Kanskje er det sunt for Delta å være i opposisjon i YS en stund, sier mannen bak Deltas jubileumsskrift tekst: siv m. bjelland foto: audun hopland

11 representantskapet i delta 11 delta er ikke lenger motstander av streik og kun en fagorganisasjon for funksjonærer. Organisasjonen som har skiftet navn tre ganger, fra kfl til kfo, og så til Delta, har gått fra å være den rake motsetning til å bli mer og mer lik sin argeste konkurrent, Fagforbundet. Delta har blitt streikevillig og organiserer i like stor grad medlemmer med lavere inntekter og utdanning, som middels lønnete og de med høyere utdanning. Fra å være en organisasjon for dem i kommunen er nå filosofien å følge medlemmene der de er, også når en virksomhet går over i det private eller statlige tariffområdet. Men fortsatt skal Delta være partipolitisk uavhengig. åpenhjertig jubileumsskrift Delta er altså 75 år i år. Jubilanten ga selv oppdraget om å nedtegne historien de siste 25 årene til tidligere politisk rådgiver i kfo/delta, Flemming Hansen. Resultatet er en solid 60-siders trykksak, inkludert bildekavalkade. Hansen er befriende åpen og ærlig i sin framstilling, og er ikke redd for å synse. Personer utenfra har også bidratt, politiske partier og fagforbund blant annet erkerivalen Fagforbundet. De første 50 årene har allerede fått sin krønike; «Fra bestillingsmannsforening til moderne fagforbund. Kommunalansattes Fellesorganisasjon » av historiker Lars Thue. svekket i ys Vekst og suksess er stikkord for Deltas historie i perioden Det er dog et skår i gleden i jubileumsåret at Deltas posisjon i ys er svekket. Under siste valg i ys ble Delta ikke valgt inn i ledelsen, uvant for et forbund som alltid har pleid å sitte i ledelsen. For første gang siden ys ble dannet er Delta i opposisjon. Det er like viktig som å være i posisjon, sa Flemming Hansen da han presenterte jubileumsskriftet for tillitsvalgte fra hele Delta på Gardermoen i november. Kanskje er det sunt for Delta å være i opposisjon en stund, å lære, å gi og å få, sier Flemming Hansen, tidligere politisk rådgiver i Delta/kfo. Opposisjon er det som får systemet til å fungere. Fagbevegelsens grunnlag er tuftet på fellesskap, å gi og å ta. Det vet jeg alt om, som tidligere forhandlingssjef i ks, der en viktig del av jobben var å splitte arbeidstakerorganisasjonene. Er ikke det toleranse? Respekt for ulike meninger i et fellesskap, selv om det av og til gjør vondt, sa Hansen til den jubilerende organisasjonen øverste tillitsvalgte. Det er ikke for å provosere eller kritisere, men jeg reiser noen spørsmål som kan få dere til å tenke, sa Hansen, som nå er pensjonist. Før han ble politisk rådgiver i Delta jobbet han på den andre siden av bordet i Kommunenes Sentralforbund (ks). Hansen er en det kan være verdt å lytte til. Han kjenner organisasjonslivet godt fra både innsiden og utsiden. her står delta i dag Dette er blant de viktigste resultatene og utfordringene Flemming Hansen peker på for Delta: kfos/deltas satsing på utdanningsspørsmål har blitt lagt merke til langt utover organisasjonens egne rekker, og står fortsatt sentralt. Delta forhandler på mer enn 21 ulike tariffområder. Arbeidsgiverne på de ulike områdene setter mer og mer inn på å reversere allerede framforhandlete rettigheter. Blant utfordringene er arbeidsgivernes krav til mer fleksibilitet innenfor arbeidstid og krav om flere friheter i valg av pensjonsløsninger. Innenfor det juridiske feltet har kfo/delta oppnådd en rekke gode resultater for medlemmene. Antall saker har økt sterkt. Dette arbeidet har gitt anerkjennelse både i og utenfor organisasjonen. Delta har brukt mer ressurser på samfunnspolitikk. Besøk av statsministre, statsråder og andre topp-politikere, og andre sentrale aktører fra næringsliv, arbeidsliv, kultur- og forskningsmiljøer har gitt Delta bedre muligheter til å påvirke. «motstand mot valgfrihet tapt sak» Det er viktig å lytte, for det gir informasjon. Delta skal være moderne og framtidsrettet. Men kanskje oppleves Delta som reaksjonær, en som tviholder på gamle holdninger, sier Flemming Hansen. Han beskrev hvordan den enkelte arbeidstaker har gjennomgått store endringer i de siste 25 årene. De tradisjonelle fordelingskonfliktene har blitt vanskeligere å få fatt på for fagbevegelsen. Delta bygger sine verdier på menneskerettighetene, respekten for den enkeltes rett til å velge også til å velge hvem som skal være tjenesteyter. Jeg påstår at motstanden mot valgfrihet innenfor tjenesteytingen er en tapt sak, sa han. Hansen utfordrer Delta til å støtte utvikleren og idéskaperen og å kaste ut økonomene og blårussen, framfor å bli oppfattet som reaksjonær. Mine kommentarer kan være kritiske, men de er skrevet i ekte kjærlighet til Delta, fordi debatt er viktig for å komme videre. Jeg sier dette som avdanket politisk rådgiver, sa Flemming Hansen. Takk skal du ha. Vi skal bruke dette i det arbeidet vi skal gjøre videre, repliserte Deltaleder Gunn Olander. JUBILEUMSSKRIFT FOR DELTA 75 ÅR Jubileumsheftet «Utvikling, bevisstgjøring og vekst» tar for seg KFO/Delta i perioden og er skrevet av Flemming Hansen, tidligere politiske rådgiver i Delta og mangeårig forhandlingsleder i Kommunenes Sentralforbund (KS).

12 12 nyheter Gunn Olander (til høyre) og Delta fikk ikke plass i toppledelsen i ys etter valget i fjor. Tore Eugen Kvalheim (over) leder ys sammen med Jorunn Berland (Finansforbundet) og Inger Lise Rasmussen (Negotia). Foto: Erik Norrud og Audun Hopland tekst: gunhild lervåg foto: audun hopland DELTA JOBBER FOR Å STYRKE SIN STILLING I YS Selv om Deltas posisjon i YS er svekket, ser den politiske ledelsen i Delta ingen reelle alternativer til å være med i YS. Deltas forhold til hovedorganisasjonen ys var tema under Deltas representantskap. Både Delta-ledelsen og flere delegater uttrykte fra talerstolen bekymring for at ys ikke ser ut til å lytte til Delta i spørsmål som handler om offentlig sektor. ingen andre alternativ Delta er det største forbundet i ys, men har etter valget av ny ys-ledelse i fjor høst, vært ute av den politiske ledelsen i ys. Forbundet har etter det fått mindre innflytelse i ys. Hovedstyret i Delta ser i dag ikke andre reelle alternativer enn en fortsatt ys-tilknytning, sier Delta-leder Gunn Olander. Hun understreker at arbeidet med å styrke Deltas stilling i ys er startet. ys gir større styrke Hovedstyret har det siste året sett på tilknytningen til ys. De trekker fram tre hovedgrunner til at det er viktig for Delta å være med en hovedorganisasjon: 1. Det gir større styrke og gjennomslagskraft overfor myndigheter og arbeidsgivere. 2. Det gir posisjon og innflytelse nasjonalt og internasjonalt, internt i hovedorganisasjonen og eksternt i andre relevante sammenhenger. 3. Det gir nødvendig tilgang til tariffavtaler for at Delta skal kunne ivareta medlemmer uavhengig av endringer i arbeidsgivers organisering.

13 annonse 13 Verdikupong

14 14 arbeidslivskonkurranse Kommer du deg fra Somalia via Libya og Italia har du mye energi i kroppen, sier vinneren av Fritt Ord-prisen. tekst: siv m. bjelland foto: audun hopland -VÅG Å ANSETTE FLERE MUSLIMER Personlig og med glimt i øyet fortalte vinneren av Fritt Ord-prisen, forfatteren, advokaten og venstrepolitikeren, Abid Raja, tillitsvalgte fra hele Delta hvordan man kan lykkes med integreringen av etniske minoriteter. Den kjente samfunnsdebattanten med norskpakistansk bakgrunn var gjest på arbeidslivskonferansen til Delta i forbindelse med representantskapsmøtet på Gardermoen i november. Raja skapte engasjert og begeistret stemning i salen, til tross for at hans skarpeste oppfordringer går til oss fagforeninger, og arbeidsgiverne i stat og kommuner. I det offentlige ansettes det langt færre med minoritetsbakgrunn enn i det private. Annonser der kvinner og innvandrere oppfordres til å søke har ikke hatt noen påviselig effekt. Hvis du har klart å komme deg fra Somalia via Libya og Italia da har du mye energi i kroppen. Da har du et utviklingspotensiale. Det private næringslivet har sett at det er mye energi og initiativ hos andre generasjons innvandrere, sa Raja. våg å ansette muslimer Han mener at arbeidsgiverne vil skape gode rollemodeller ved å tørre å ansette flere muslimer, særlig voksne muslimske menn, som er den gruppen som har høyest terskel for å slippe til i arbeidslivet. Dette er et samfunnsansvar og det er deres ansvar. Det er dere som skal slippe oss inn. Lykke til med det arbeidet, oppfordret Raja. Og fikk stor applaus fra salen. Etter foredraget gikk hovedstyremedlem fra Sogn og Fjordane, Elin Schei Stuhaug, opp på talerstolen og holdt et innlegg om hvordan man som tillitsvalgt kan bidra til integrering. Hun trakk fram

15 Ta samfunnsansvar, ansett en muslim, oppfordret Abid Raja på arbeidslivskonferansen til Delta. gode eksempler og skrekkens eksempler fra egen hverdag. Noen ser heller en tom stol enn at en innvandrer får jobben, påpekte hun. Men minnet også om at det store økte behovet for arbeidskraft. I framtida er det forventet at vi får bruk for alle, sa Schei Stuhaug. urokråke i begge leire Raja har sagt om seg selv at han har begge beina plantet i både det norsknorske og det pakistansknorske miljøet. I begge leire er han kjent for å være et uromoment. Rajas bruk av det frie ord i offentligheten har ikke bare gitt ham en flott pris og mye oppmerksomhet. Han har fått kjenne på ubehaget ved å snakke om tabubelagte temaer, og blitt truet på livet. Etter å ha snakket om imamer og bruken av fysisk avstraffelse i koranskolene, gikk det opp for Raja at alt det han sa på møtet i Delta ble «streamet live» over internett. Og han var ille berørt ved tanken på at dette kunne bli brukt mot ham. Det kan være en lav terskel i det norskpakistanske miljøet for å pådra seg vrede fra sine egne: En av de største utfordringer vi sliter «Rådgiveren sa at dette blir vanskelig for deg. Ingen innvandrere hadde gått på allmennfaglig før. Men jeg visste at jeg ikke ville tilbake til spikerfabrikken hvor far jobbet.» med i innvandrermiljøene er å lære oss å snakke åpent om vanskelige temaer. Vi har mange flere tabubelagte områder enn storsamfunnet som omgir oss, skriver han i boka «Talsmann». skjult fattigdomsproblem Raja pekte også på fattigdom som et av hinderne for intergrering. Innvandrere er mer utsatt for langtidsfattigdom enn resten av befolkningen. Vi har et fattigdomsproblem vi ikke snakker om. Prosentandelen brune barn som lever under fattigdomsgrensen er høyt. Vi vet hvilke negative konsekvenser fattigdom har, sa Abid Raja. Han trakk også fram rusmisbruk og psykiske lidelser som årsak til manglende integrering, og en årsak til barnemishandling. Enkelte innvandrergrupper er overrepresentert når det gjelder underdiagnostiserte psykiske lidelser og rusproblemer. Psykiske problemer blant innvandrere, spesielt blant traumatiserte flyktninger, er i de senere årene blitt en stor utfordring for helsepersonell i Norge. Mange migranter sliter med psykiske problemer som kan gjøre det vanskelig for dem å etablere seg i det norske samfunnet. Men dette snakkes det heller ikke om offentlig, mente Raja. >>>

16 16 nyheter den store mentale reisen Integrering fører også med seg smerte, gjennom den mentale avstanden det skaper mellom generasjonene. Det er en enorm klassereise, og det svir å gjøre den. Når du er advokat, lege eller ingeniør og dine foreldre fremdeles befinner seg på landsbygda i Pakistan mentalt, sa Raja. Første generasjons innvandrere hadde i liten grad høyere utdanning og et stort flertall av innvandrerbarna har vokst opp med minst en forelder som er analfabet. Raja trakk fram barneoppdragelsen i Norge hvor målet er at barnet skal bli selvstendig. Dette er fraværende i en kollektivistisk kultur, som du finner i land som Kina og India og i muslimske land, sa han. I kjølvannet av innvandrerungdoms, og særlig ungdom med muslimsk bakgrunn, opptøyer i Oslo i 2009 arrangerte Abid Raja dialogmøter på Litteraturhuset i Oslo der han samlet alt som kunne krype og gå fra ungdom som hadde kastet stein i forbindelse med demonstrasjonene til politimester Anstein Gjengedal. Dialogmøtene ble sett som svært vellykkede. fn har rangert Norge som verdens beste land. Jeg vokser opp i verdens beste land. De ungdommene som sitter på Litteraturhuset på dialogmøte har ikke denne følelsen. De er ikke opplært til å si foreldrene sine imot, forklarte Raja. Han oppdrar sin egen sønn, som er fire år, til å bli både helnorsk og norskpakistansk. Sønnen kan si til faren «Du er bæsj» uten at det er farlig. Abid Raja lar barna lære seg urdu, ikke ved å gå på koranskole, men ved at de ser populære dvd-filmer for barn med lydspor på urdu. Fortsatt har Norge har ikke et bra rykte på landsbygda i Pakistan. For som Abid Raja påpekte: Norge blir ikke sett på som et land å dra til for å jobbe hardt til du er 67 år og betale 40 prosent skatt og bompenger. Men heller et sted å dra til for å ha det fritt og utnytte noen fordeler. ABID RAJA Den uredde samfunnsdebattanten vant Fritt Ords pris i 2010, sammen med Bushra Ishaq. Begge har muslimsk og norsk-pakistansk bakgrunn. Abid Raja har gitt ut to kritikerroste bøker, Talsmann (2008) og Dialog om vold, undertrykkelse og ekstremisme (2010). Raja sto bak dialogmøtene på Litteraturhuset. Han har fått mye oppmerksomhet for å ha brakt sammen folk som representerer ytterpunktene i integrerings- og ytringsfrihetsdebatten. Han er advokat, venstrepolitiker og forfatter. Foreldrene var blant de første pakistanerne som innvandret. Faren jobbet på spikerfabrikk og moren er analfabet og de bodde i kommunal bolig i Oslo. Abid Raja var blant de første innvandrerbarna som tok allmennfag på videregående. INNVANDRERE Utgjør 12,2 prosent av befolkningen eller personer (per ). Innvandrerne kommer fra 216 ulike land. De største gruppene kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Den største innvandrergruppen har lenge vært pakistanere, men fra er polakker den største gruppen. Norsk-pakistanere utgjør den tredje største gruppen, og ettersom pakistanere er tett konsentrert i Oslo-området er denne gruppen forholdsvis synlig. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med botiden, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. KILDER: Wikipedia, Dagbladet, Valentina Maria do Rosário Cabral Iversen, «Mental helse og psykologisk tilpasning blant kliniske og ikke-kliniske migrantgrupper» (doktorgradsavhandling, NTNU), Manudeep Bhuller og Rolf Aaberge, «Vedvarende økonomisk fattigdom», (rapport, Statistisk Sentralbyrå SSB). Abid Raja oppdrar sine egne barn til å bli både helnorske og norskpakistanske.

17 nyheter 17 Gudmund Hernes mener fagforeningene jobber hardt og gjør en god jobb. Men de blir for nærsynte, og er ikke nok opptatt av de langsiktige effektene. Foto: Siv M. Bjelland tekst: gunhild lervåg NÆRSYNTE FAGFORENINGER Arbeidslivet forandrer seg hele tida. Fagforeningene klarer ikke å henge med på endringene, mener Gudmund Hernes. Mannen er 70 år, snakker fort-fort og drar på under en time de topptillitsvalgte i Delta med på en reise fra paradis til arbeidslivet i Humoristisk påpeker han at den første arbeidstidsreguleringen ble innført da Gud bestemte at den sjuende dagen skulle være hviledag. Det var bra Gud ikke benyttet seg av titallssystemet, kommenterer Gudmund Hernes. turbofart I flere tiår har Hernes drevet med arbeidslivsforskning når han ikke har vært statsråd og Ap-politiker som har sørget for at store endringer i utdanningssystemet har blitt gjennomført i turbofart. Arbeidslivet er ikke noe som er. Det er noe som blir, sier Hernes og raser gjennom utviklingen de siste hundreårene. En ting er sikkert: Arbeidslivet forandrer seg hele tida. Men det er mulig å påvirke retningen det går i, mener Hernes. Likestilling for eksempel, er en endring som ikke har kommet av seg selv, men som er resultat av politikk. Den nordiske modellen, hvor myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere sammen finner veien, er også et eksempel på at det går an å styre utviklingen. nærsynte fagforeninger Hvis fagforeningene skal være med å styre utviklingen, må de være våkne, mener Hernes. Fagforeningene jobber hardt og gjør en god jobb. Men de blir for nærsynte, og er ikke nok opptatt av de langsiktige effektene. De dagsaktuelle sakene tar overhånd. Fagforeningene gjør en for god jobb på det nære, sier Hernes til Kommuniké. løft blikket Han oppfordrer arbeidstakerorganisasjonene til å se framover. Når du får en baby, må du tenke på konfirmasjonen. Fagforeningene må ikke bare tenke på vårens oppgjør, men også de tunge og lange trendene. De må identifisere symptomene og trendene som er underveis og bruke dem til å lage prognoser, sier Hernes. Fagforeningene må for eksempel spørre om det er sånn at all utdanning gir sikkerhet. Jobber som kan rutineres, er i faresonen, selv om de som utfører dem har høyere utdanning. Den teknologiske utviklingen kan gjøre utdannede yrkesgrupper overflødige. få jobber for ufaglærte Vi må også ta inn over oss at det blir stadig færre jobber for ufaglærte. I 2025 vil bare 3,5 prosent av jobbene være for ufaglærte. Da vil mange av dem som ikke har utdanning, stå utenfor arbeidsmarkedet. De som faller ut av videregående utdanning, vil ikke ha jobb å gå til. Flere blir uføretrygdede og langtidsledige. Kunne noen av pengene flyttes fra uførebetalinger og til et bedre utdanningstilbud, spør Hernes.

18 18 arbeidslivskonferansen SATS PÅ DE ANSATTE, BRUK DERES KOMPETANSE Vi må fokusere mer på bruk av kompetanse enn på kompetanseheving, er kjernebudskapet til Linda Lai, nyutnevnt professor i organisasjonspsykologi ved bi. nyutnevnt professor i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen bi, Linda Lai, holdt et svært interessant og tankevekkende innlegg under Deltas arbeidslivskonferanse. bi-professoren har jobbet med kompetanse i 20 år i offentlig og privat sektor. Hun har gjort mange undersøkelser og det hun reagerer på etter disse 20 årene er at mange ansatte ikke får brukt sin kompetanse. Kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Hele poenget er jo at kompetanseheving skal bidra til målstyring og at de ansatte skal benytte seg av det. Men vi ser at det skjer stor verdilekkasje, sier Lai. master-syken Mange tar høyere utdanning og bygger på kompetansen. Men mange, både høyt utdannede og fagutdannede, opplever at de ikke får brukt kompetansen sin, sier Lai, og understreker at dette er svært uheldig. Tenk over hvilke konsekvenser dette får både på individnivå og på makronivå, sier Lai. Hun framhever at hver enkelt mellomleder og linjeleder må ta ut potensialet for den ansatte. Man må ta lederansvaret på alvor. Man må sette organisasjonsmål og samtidig dekke de ansattes behov. Kompetanse er potensialet vårt. Det er slik man må se på medarbeidere. De er bærere av potensial. En mellomleder og

19 arbeidslivskonferansen 19 Manglende bruk av kompetanse har store negative konsekvenser for individet og for samfunnet. Riktig bruk av kompetansen sikrer velferden, sier professor Linda Lai ved handelshøyskolen BI. tekst: hege heløe foto: siv bjelland illustrasjonsfoto: shutterstock toppleder må fokusere på å gi ansatte muligheter, sier hun. Lai understreker at det må være en match av det du har av kunnskap og ferdighet evner og talent. Er du innadvent, utadvent, sosial? Vi egner oss til å utføre ulike oppgaver. Vi skal liksom være så like, men vi er forskjellige. Vi skal være riktig kvinne eller mann på riktig sted. Er man inkompetent, så er det ikke nødvendigvis fordi vi ikke har kompetanse - men at vi er på feil sted, mener Lai. mindre kompetansekartlegging Lai mener at det er et alt for stort fokus på kompetansekartlegging. Hun innrømmer at hun angrer på at hun skrev litt for mye om det i en av sine bøker. Kartlegging og måling gir ingen verdiskapning. Det som skaper verdiøkning er å få brukt kompetansen. Kompetansen må brukes opp mot organisasjonens mål. Vi har en underfokusering på å bruke kompetanse. Ekstrem fokusering på kompetanseheving. Mange tror at det er viktig og bra. Det er feil, mener Lai. Lai påpeker at kompetanse ikke nødvendigvis bare er et gode. Jo mer kompetanse, jo mer spesialisert blir du. Dess mer tunnellsyn får du, og da er det en tendens til å tenke på at det du gjør er det viktigste. Resultatet er at en blir lite omstillingsdyktig. HVA TRIGGER INDRE MOTIVASJON? 1 Tro på egen mestring. Gi den ansatte tro på at de mestrer. Bli sett og løftet opp av sin leder. 2 Autonomi. Opplevelse av tillit og mulighet til å jobbe uten unødig kontroll og overvåkning 3 Opplevelse av sosial og faglig tilhørighet. Få støtte fra kolleger, faglig ros og råd. 4 Få lov til å bruke kompetansen sin over tid. Er like viktig som de tre andre faktorene til sammen.

20 20 nyheter I dag går hver sjette elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid. Med samme tjenestetilbud, må hver fjerde ungdom gjøre det i 2025, hver tredje i For å dekke behovet, må de ansatte brukes smartere, mener Delta. Foto: Shutterstock tekst: gunhild lervåg KLAPPET FOR HELSEFAGARBEIDEREN Sykehusene har satset for mye på sykepleiere og ikke på helsefagarbeidere. Det ser vi er feil, sier toppleder i Helse Sør-Øst. Spesialisthelsetjenesten trenger flere sykepleiere og jordmødre, men det er også stort behov for flere helsefagarbeidere. Vi har gjort en del feil når vi har fokusert på sykepleiere og ikke helsefagarbeidere, sa Steinar Martinsen, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst på arbeidslivskonferansen i Delta og ble møtt av klapping. Han mener at helseforetakene må bli mer opptatt av lærlingsituasjonen for helsefagarbeidere. tilbys små deltidsstillinger Også kommunene må bli flinkere til ta inn lærlinger og følge dem opp, mener områdedirektør Per Kristian Sundnes i ks, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Selv der vi har lærlinger, er vi dårlige til å gi dem jobb etterpå. Selv lærlinger i helsefag som vinner vm i yrkesfag, blir bare tilbudt 50 prosent stilling. Da gidder ikke ungdommer å bli helsefagarbeidere i kommunene, sier Sundnes.