Elektronisk forretningsdrift Hindringer og tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektronisk forretningsdrift Hindringer og tiltak"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 11/2002 Elektronisk forretningsdrift Hindringer og tiltak Frode Braadland, Tom E. Eikebrokk, Elisabet S. Hauge, Øyvind L. Laderud, Carl Erik Moe, Dag H. Olsen

2 Tittel Forfattere Elektronisk forretningsdrift Hindringer og tiltak Frode Braadland, Tom E. Eikebrokk, Elisabet S. Hauge, Øyvind L. Laderud, Carl Erik Moe og Dag H. Olsen Rapport FoU-rapport nr. 11/2002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris NOK 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG...VII DEL 1: BAKGRUNN INNLEDNING Metodikk Verdiskaping i et elektronisk forretningsperspektiv Vårt fokus Gruppering av hindringer STATUS FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT I NORGE...9 DEL 2: HINDRINGER FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT TEORIER OM ADOPSJON OG BRUK AV IT The technology acceptance model The theory of planned behavior EMPIRISKE STUDIER AV BARRIERER ANTRA Evaluering av VeRDI-programmet Utenlandske studier AKTUELLE HINDRINGER Interne hindringer Eksterne barrierer Relasjonsbarrierer Markedsmessige barrierer Oppsummering av hindringer DEL 3: TILTAK FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT POLITISKE UTFORDRINGER Norske myndigheter og elektronisk forretningsdr ift Regional og nasjonal politikk i andre land Hvordan kan det offentlige stimulere til økt elektronisk forretningsdrift? FORSLAG TIL TILTAK Utvalgte satsningsområder Innsatsfaktorer Rammebetingelser Etterspørselsfaktorer OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL ORGANISERING LITTERATURLISTE FOU-INFORMASJON v

6

7 Sammendrag Denne rapporten er resultatet av et prosjekt gjennomført av Agderforskning for Nærings- og handelsdepartementet høsten Formålet med prosjektet var å gi en status for elektronisk forretningsdrift i Norge og analysere hvilke hindringer eller barrierer som hemmer utviklingen, og på basis av denne in n- sikten foreslå tiltak som kan stimulere til økt av elektronisk forretningsdrift. Vi definerer elektronisk forretningsdrift som: forretningsprosesser utført i digitale nettverk innen en virksomhet eller integrert i verdikjeden mellom flere virksomheter. Begrepet omfatter dermed e-handel, men også andre former for elektroniske prosesser mellom to eller flere virksomheter som for eksempel elektronisk dokumentutveksling. Rapporten peker på fire kilder til verdiskaping, kostnadseffektivisering, innovasjon og nyskaping, komplementariteter og innelåsing ( lock-in ). Norge har en del naturlige fortrinn framfor de fleste EU-land, så som rask utskifting til nye generasjoner maskinvare i næringsliv og offentlig forvaltning, høy Internett-tilknytning og en hjemme-pc-ordning, som har ført til at mange har tilgang til Internett hjemmefra. Til tross for disse fortrinnene, er vi senere med å ta i bruk elektronisk forretningsdrift enn en del land vi ønsker å sammenligne oss med, som Sverige og Danmark. Gjennom studier av undersøkelser fra andre land, intervjuer, rundebordskonferanser og møter med en ekstern referansegruppe, er hindringer identifisert og analysert. I arbeidet brukes også to teorimodeller, The technology acceptance model (TAM) og The theory of planned behavior (TPB) for å forklare intensjoner om å bruke og faktisk bruk av IT. TAM viser at nytteverdien synker med synkende bruksvennlighet, enkelhet i bruk har en egenverdi. Empiriske studier viser at dette kan forklare hvorfor bedrifter og enkeltbrukere ikke tar systemene i bruk. TPB forklarer atferd, som for eksempel en leders beslutning om å investere i IT, som en funksjon av blant annet oppfatning av sosialt press, ettergivelse for press, samt oppfatning av kontroll over egen atferd. Studier fra andre land viser at kompetanse er den klart viktigste barrieren, også i større bedrifter. Manglende oppfattet kost-nytte og relativt kortsiktige nyttebetraktninger er en viktig barriere i mindre bedrifter. Våre intervjuer og rundebordskonferanser bekrefter disse resultatene. Kompetanse er en viktig barriere, den mangler i enkelte bedrifter og i andre bedrifter er den sårbar. Og hele verdikjeder sinkes av bedrifter som mangler kompetanse. Men også vii

8 i større bedrifter synes fokus i økende grad å være på kortsiktige nyttebetraktninger. Andre viktige barrierer som ble identifisert, var blant annet endringskompetanse, organisasjonelle hindringer, tilgang og pris på bredbånd, manglende standardisering og manglende informasjon om lover og regler som regulerer elektronisk forretningsdrift. Vi betrakter elektronisk forretningsdrift som en innovasjon, som forutsetter endringer i organisering og i arbeidsprosesser for å gi full gevinst, og vi vil derfor oppfordre til tiltak som fremmer innovasjon. Slike generelle tiltak ligger imidlertid utenfor dette arbeidet. Rapporten foreslår en serie tiltak, som må sees i sammenheng. Tiltak på et utvalgt satsingsområde kan både bidra til økt etterspørsel og gi oss som nasjon naturlige fortrinn. Enkelte av tiltakene, som en prøveordning med konsulenter for stimulering til elektronisk forretningsdrift, etablering av kunnskapssenter og kunnskapssirkler i enkelte regioner vil fordre statlig finansiering. Andre tiltak, som informasjon om oppdateringer i lov- og regelverk, økt satsing på nettstedet handel.no som informasjon om elektronisk handel, og være medspiller i utvikling av en felles portal for informasjon om EU/EØS-lovgivning knyttet til elektronisk forretningsdrift, vil heller forutsette målrettet arbeid. Rapporten foreslår også at statsetatene oppfordres til planlegging for elektronisk forretningsdrift og synliggjøring av gjennomføring. viii

9 Del 1: Bakgrunn 1 Innledning 1.1 Metodikk Arbeidet er gjennomført over en relativt intens periode mellom 20. september og 18. desember NHD beskrev i sin tilbudsforespørsel en del mulige hindere. Vårt arbeide har tatt utgangspunkt i disse, men bygd på en god del annet materiale. Vi (Agderforskning) har basert oss på ulike kilder, på andre prosjekter vi har utført, på litteraturstudier, intervjuer, rundebordskonferanser og møter med referansegruppa for prosjektet. ANTRA-prosjektet, som identifiserer kritisk kompetanse for små og mellomstore bedrifter (SMB) for e-handel basert på undersøkelser i Norge, Finland og Spania, har gitt en del nyttige resultater. Vi baserer oss også på noe akademisk litteratur og på to forskningsmodeller. Theory of Planned Behavior (Ajzen 1991), kan bidra til å forklare bedrifters investeringer i informasjonsteknologi, og Technology Acceptance Model (Davies et al. 1989, se også Koufaris 2002) kan bidra til å forklare sluttbrukeres bruk/ manglende bruk av e-handelsløsninger. Vår problemstilling har vært og er høyst aktuell i de fleste vestlige land. Andre land har gjort tilsvarende arbeid, og dette har gitt oss viktig input. Samtidig vil viktigheten av de ulike hindringene variere noe fra land til land. Derfor fordrer dette prosjektet at vi også henter inn norske data gjennom kvalitative metoder, og til dette bruker vi intervjuer og rundebordskonferanser. Hypotesene som utvikles gjennom litteraturstudiene er testet ut i intervjuer, og i to ulike rundebordskonferanser med 4 6 aktører i hver. Deltakerne var fra både leverandører av programvare, fra ulike bedrifter som er aktive og fra organisasjoner/bransjeforeninger. Også referansegruppa har gitt muligheter for testing av hypoteser. Referansegruppa har bestått av: Per Svein Reed, Eurofoto Agnes Beate Steen Fosse, Eforum Eilert Hanoe, Mamut Joachim Benno, Telenor Pluss 1

10 Arild Haraldsen, Norsk Edipro, Siri Røsberg, DNB (Den Norske Bank), Eivind Petershagen, SND (Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond), Rolf E. Stangeland, HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) I tillegg har Cecilie Krogsæter og Vigdis Olsen fra Nærings- og handelsdepartementet fungert som styringsgruppe. 1.2 Verdiskaping i et elektronisk forretningsperspektiv Vi velger å definere elektronisk forretningsdrift slik det er definert i enorgeplanen: Elektronisk forretningsdrift er forretningsprosesser utført i digitale nettverk innen en virksomhet eller integrert i verdikjeden mellom flere virksomheter. Ofte blir begrepet elektronisk handel, eller e-handel, brukt. Elektronisk forretningsdrift omfatter imidlertid også annen elektronisk kommunikasjon og utveksling, som utveksling av dokumenter i forbindelse med samarbeid om produksjon og større prosjekter. Vår gjennomgang baserer seg blant annet på Porters verdikjedeanalyse (1985) som analyserer verdiskaping på bedriftsnivå. I internasjonaliseringens tidsalder er verdiskaping for samfunnet avhengig av konkurransedyktige bedrifter, verdiskaping for alle ledd i verdikjeden til et produkt eller en tjeneste blir derfor essensielt. For den enkelte bedrift vil det innebære økt verdiskaping dersom varer eller tjenester handles utenfor landets grenser, samtidig kan dette innebære tap av arbeidsplasser og derved mindre verdiskaping for det norske samfunnet isolert sett. Porter (1985) definerer verdi som den sum en kjøper er villig til å betale. Et firma er profitabelt dersom verdien overstiger kostnadene ved produksjon. Porter hevder at verdi kan oppnås ved differensiering, ved lavere kostnader eller ved at ytelsen som kjøperen oppnår øker. Porter og Millar (1985) peker på at informasjonsteknologi skaper verdi ved å støtte differensieringsstrategier. I et elektronisk forretningsperspektiv kan teknologien også bidra til reduksjon i søke- og transaksjonskostnader, samt bidra til økt konkurranse. Schumpeter (1942) vektlegger innovasjon som kilden til verdiskaping. Innovasjon kan betraktes som en driver for økonomisk utvikling i nye og i virtuelle markeder, hvor teknologien muliggjør at en bryter geografiske og industrimessige grenser. Et annet utgangspunkt er et ressursbasert syn på firma som tilsier at unik kombinasjon of komplementære og spesialiserte ressurser 2

11 og evner kan lede til verdiskaping. Framveksten av virtuelle markeder åpner opp nye kilder til verdiskaping siden nye komplementariteter og ferdigheter kan utnyttes, for eksempel mellom online og offline kanaler, eller mellom ulike bedrifter som opptrer sammen og komplementerer sine varer og tjenester på nettet. Amit og Zott (2000) peker på fire ulike drivere for verdiskaping ved elektronisk handel eller forretningsdrift; kostnadseffektivitet, komplementaritet (i stedet for kanalkonflikt, som oppleves som en barriere), lock-in og novelty eller innovasjon. Reve og Jakobsen (2001) peker på at Norge de siste årene har hatt lav innovasjonstakt og lav produktivitetsvekst. Innovasjonsintensitet er vanskelig å måle, men dersom man ser på andel innovative produkter slik OECD definerer det, befinner Norge seg meget langt under OECD gjennomsnittet. Mens gjennomsnittet i OECD var på 31 % i 1996 var andelen i Norge kun 20 %. Samfunnsøkonomisk kan økt bruk av elektronisk forretningsdrift gi Norge gevinster både gjennom å øke innovasjonsintens i- teten og økt produktivitet. Nye arbeidsmetoder og verktøy kan føre til nye innovasjoner i etablerte bedrifter, men også for aktuelle nyetablerere. Effektivisering kan oppnås både i transaksjonene, og i andre ledd som service, markedsføring og vareflyt. Vel så viktig som effektivisering, er utvikling av relasjoner. Her kommer kundekunnskap og forståelse inn, men også utgangsbarrierer som fører til at vi låser en kunde eller leverandør til oss, ved for eksempel at denne har valgt å bruke og investere penger og tid i samme teknologi som oss. Komplementaritet innebærer at en i utviklingen av løsninger for elektronisk forretningsdrift klarer å gjøre den elektroniske kanalen komplementær til den manuelle, i stedet for at en oppnår kanalkonflikt. Novelty eller nyskaping innebærer at en ved hjelp av informasjonsteknologi differensierer sitt produkt eller sin tjeneste. Haraldsen (upublisert, 2002) peker på muligheten for differensiering på kundebehandling, på produktegenskaper og på tilgjengelighet. Bedrifts- og samfunnsøkonomisk potensiale i elektronisk forretningsdrift har vært og er fortsatt omdiskutert og stadig gjenstand for betydelig usikkerhet. Men en rekke undersøkelser viser at det kan oppnåes store besparelser ved å benytte elektronisk forretningsdrift innenfor forskjellige bransjer 1. Elektronisk forretningsdrift åpner for at flere bedrifter kan samarbeide for å skape større total verdiskaping. For samfunnet blir verdiskapingen å oppfatte som summen av de enkelte bedrifters verdiskaping. 1 Se bl.a. Handlingsplan for e-handel 2002 fra utbredelse til anvendelse. 3

12 1.3 Vårt fokus Erfaring viser at mange ikke lykkes med IT-investeringer. Brynjolfsson (1993) og flere andre har undersøkt det såkalte produktivitetsparadokset, dette paradokset at det er vanskelig å påvise produktivitetsøkninger på makronivå som følge av investeringer i IT. Det samme paradokset har vist seg med investeringer i løsninger for elektronisk forretningsdrift. En årsak til vanskene med å påvise gevinster, er at enkelte opplever store gevinster, mens andre investeringer er mislykket. Brynjolfsson og Hitt har imidlertid senere (1995, 1996, 1998) påvist produktivitetsgevinster på makronivå, og forklarer resultatene med at tradisjonelle målemetoder av produktivitet ikke fanger opp gevinster på andre områder som kundeservice og kvalitet, og at der er forsinkelse mellom investeringene og gevinstene. Enkelte målinger tyder på at avkastningen av IT-investeringer kan være 2 8 ganger så høy som avkastningen av andre investeringer. Når vi innledningsvis behandler disse arbeidene så vidt omfattende skyldes det at vi vil klargjøre vårt ståsted. På den ene siden mener vi at det kan være direkte galt å investere i eller stimulere til økt bruk av elektronisk forretningsdrift for enkelte bedrifter, vi vet fra arbeidene til Brynjolfsson og Hitt (1997) at avkastningen varierer stort og at bedrifter som ikke reorganiserer kan få negativ avkastning. Videre vet vi at gevinstene ofte ligger på andre områder enn produktivitet, slik at økt elektronisk forretningsdrift faktisk kan gi lavere kostnadseffektivitet, det er ikke gitt at kostnadene med elektronisk forretningsdrift dekkes inn av effektivisering. På den annen side kan elektronisk forretningsdrift parallelt med smartere organisering og arbeidsfordeling gi store gevinster for mange virksomheter, både i form av kostnadseffektiv i- sering og på andre måter. Det har vært mye prøving og feiling i e-handelens barndom, løsninger med dårlig brukergrensesnitt, dårlig integrering med vareflyt og andre svakheter. Dette har ført til at bedriftene og brukerne har vært og er skeptiske. De tidlige løsningene var i tillegg omgitt av urealistiske forventninger både med hensyn til kostnadsreduksjon og volum. Det har ført til en rad med konkurser, men parallelt med dot.com -raset har andelen som handler over nettet økt og omsetningen har økt jevnt og trutt. Nå ser vi både gevinster av tidlige investeringer, gevinster som har tatt tid å realisere, og vi ser at løsningene er blitt bedre. Den økte skepsisen har imidlertid ført til at investorer som tidligere var for ukritiske, nå i mange tilfeller er for forsiktige. Vi mener det derfor er svært viktig at det offentlige inntar en mer aktiv rolle. Vi oppfatter elektronisk forretningsdrift som en innovasjon på linje med en rekke andre innovasjoner. Den baserer seg på bruk av informasjons- og 4

13 kommunikasjonsteknologi, og forutsetter derfor grunnleggende omlegginger av arbeidsprosesser og organisering, og representerer således en radikal innovasjon. Det innebærer at vi vil bruke en del litteratur fra IT-forskning for å belyse hindringer for elektronisk forretningsdrift. Hovedfokus ligger på forretningsdrift mellom bedrifter, men også forretningsdrift mellom bedrift og sluttkunde inngår i rapporten. Fokus vil ligge på faktorer som det offentlige kan ha innflytelse på, det innebærer at analysen av hindringer vil søke å være fullstendig, for å gi et riktig bilde, mens analysen av tiltak vil fokusere på de hindringer som det offentlige kan påvirke. Vi vil understreke at fokuset er på elektronisk forretningsdrift som gir økt verdiskaping, det innebærer at vi ikke vil foreslå tiltak som stimulerer ele k- tronisk forretningsdrift ukritisk, men snarere tiltak som kan fremme god forretningsdrift. Vi har prøvd i vår analyse og i våre forslag til tiltak å fokusere på både småog mellomstore bedrifter (SMB), på større bedrifter og til en viss grad også sluttkunder. Hindringene vil til en viss grad variere fra bedrift til bedrift, og størrelse vil ha en viss betydning. Det er også slik at noen tiltak vil kunne egne seg bedre for mindre bedrifter, mens andre vil kunne egne seg bedre for større bedrifter. Vi definerer små- og mellomstore bedrifter som bedrifter med mellom 1 og 200 ansatte. Det er imidlertid ikke slik at små bedrifter nødvendigvis er så annerledes fra de større bedriftene, skillet kan ofte gå på det vi kan kalle e-modenhet og evne til innovasjon. 1.4 Gruppering av hindringer Vi velger å dele hindringer inn i fire hovedgrupper for å systematisere gje n- nomgangen, slik det er vist i figur 1 nedenunder: Eksterne hindringer Indre hindringer (bedriftsrelaterte barrierer) Relasjonsbarrierer Markedsbarrierer 5

14 BEDRIFT Initiering Utvikling Implementering Drift og vedlikehold EKSTERNE BARRIERER Barrierer Initiering Barrierer Barrierer Kommunikasjon, Samordning, Samhandling E-BUSINESS PARTNER 1 Utvikling INDRE BARRIERER RELASJONSBARRIERER Implementering Drift og vedlikehold MARKEDS BARRIEER Barrierer Barrierer Barrierer INDRE BARRIERER Figur 1. Eksterne barrierer er det som ofte betegnes som rammebetingelser. Indre barrierer er barrierer internt i den enkelte bedrift og hos dens partner. Relasjonsmessige barrierer er hindringer mellom en bedrift og dens forretningspartner, mens markedsmessige barrierer er hindringer mot sluttkundene. Barrierer mot utnyttelse av IT skapes ofte av eksterne forhold. Slike forhold kan være institusjonelle som nasjonale og internasjonale lover og regler for regulering av handel. Det kan også finnes geografiske og kulturelle barrierer. Bransjespesifikke forhold kan også i visse tilfeller framstå som barrierer mot innovasjon og teknologispredning. Indre barrierer beskriver hindringer for enkeltbedrifters evne til å forstå det forretningsmessige potensialet i elektronisk forretningsdrift og tilhørende teknologiske løsninger. Indre barrierer beskriver også forhold som kan blokkere eller vanskeliggjøre implementering av elektronisk forretningsdrift. Den tredje hovedgruppa av faktorer som kan skape barrierer mot IT-bruk har vi valgt å betegne relasjonsmessige faktorer. De siste 10-årene har vært preget av IT-bruk som ikke bare muliggjør endringer i forretningsprosesser internt i bedrifter, men også mellom samhandlende bedrifter. Dagens IT-bruk krever dermed betydelig mer fokus på relasjoner mellom virksomheter. Ev- 6

15 nen til forbedring og samordning av forretningsprosesser og verdikjedeaktiviteter mellom virksomhetene er kritisk for å lykkes. Den siste grupperingen hindringer er de markedsrelaterte. For å lykkes med elektronisk forretningsdrift er det nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig, å motvirke eksterne barrierer eller barrierer knyttet til bedriftene og relasjonene mellom dem. Markeds- eller kunderelaterte barrierer vil fortsatt eksistere. Vi vil avslutningsvis peke på at de ulike barrierene som knytter seg til innføring av elektronisk forretningsdrift vil også være relatert til hverandre. Et eksempel er utviklingen innen nye produkter og tjenester basert på bredbånd. Mens privatkunder nøler med å investere i bredbånd på grunn av lavt tilbud av produkter og tjenester, nøler også leverandørene med å utvikle dette som følge av manglende investeringer hos privatkundene. Konsekvensene av barrierer og relasjonene mellom dem er at markedet alene ikke synes å ha de nødvendige forutsetninger for å sette fart i utviklingen av elektronisk forretningsdrift. 7

16

17 2 Status for elektronisk forretningsdrift i Norge Bakgrunnen for utredningen var antakelsen om at norske bedrifter henger etter bedrifter i andre land når det gjelder å ta i bruk de nye mulighetene IKT gir. I dette kapittelet forsøker vi å gi et bilde av hva situasjonen er i Norge og noen av de landene vi sammenligner oss med. Ifølge MMIs e-handelsbarometer gjennomført på oppdrag for eforum.no i november (2002) har nå ca millioner personer i Norge handlet på Internett minst en gang. Veksten i antall e-handelstransaksjoner som betales med kredittkort fortsetter også. Stadig flere forbrukere er villige til å oppgi kontonummer for å handle på nett. I tillegg til at antallet brukere øker, peker rapporten også på at antallet tilfredse netthandlere er stigende. Dette kan tyde på at frykt for sikkerhet, som tidligere ble framholdt som en viktig barriere for netthandel og som gjorde at flere vegret seg mot å oppgi kontonummer på nettet, ikke lenger er så framtredende. Handlingsmønsteret man har som forbruker vil danne bakgrunnen for hvordan man senere vil opptre i jobbsammenheng. Dersom man som privatperson i større grad bruker elektronisk forretningsdrift, vil dette trolig gi seg utslag i at man også som arbeidstaker øker bruken av elektronisk forretningsdrift. Situasjonen til nå tyder på at man i Norge har et stort uutnyttet potensiale for elektronisk forretningsdrift. Tallene i tabellen under bidrar til å styrke denne antakelsen, på flere områder er de små og mellomstore bedriftene mindre aktive enn sine svenske og danske konkurrenter: Tabell 1. Elektronisk forretningsdrift i enkelte land i EU (Danmark, Spania, Finland, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Nederland) og Norge % of SMEs DK ES FI SE UK DE NL NO Using ICT Having web access Having a presence on web via own web site Having a presence on web N/A 28 N/A N/A N/A N/A via third party web site Making e-commerce purchases Making e-commerce s ales Kilde: Benchmarking National and Regional e-business Policies, Enterprise DG, European Commission. Tabellen viser at Norge er langt framme når det gjelder kjøp gjennom ele k- troniske medier. Norge er det landet i undersøkelsen hvor størst andel av bedriftene har gjennomført kjøp gjennom e-handel. Derimot kommer vi svært 9

18 dårlig ut på spørsmålet om hvorvidt bedriften har solgt varer eller tjenester over Internett. Her er Norge blant de dårligste med kun 10 %. Betydelig lavere enn Danmark, Tyskland og Nederland. Dessuten scorer Norge betydelig lavere enn for eksempel Sverige og Danmark på antall bedrifter med Internett-tilgang og egen hjemmeside. Disse tallene samsvarer med resultatene fra Bedriftsforbundets småbedriftsbarometer (2002), i juni 2002 oppga 77 % av bedriftene at de hadde tilgang til Internett. Fram til august samme år steg tilsvarende tall til 87. Antallet bedrifter som per august oppga at de i tillegg hadde egen hjemmeside var 52 % ifølge småbedriftsbarometeret. Tallene fra denne og flere andre undersøkelser kan tyde på at markedet har endret seg mye den siste tiden og viser en stigende kurve i bruken av e-handelsløsninger blant små norske bedrifter. Tall fra Visa Norge (www.handel.no, ) viser kraftig vekst, totalt vil vi handle for over en milliard på Internett med norske Visa-kort i år. Veksten har vært særlig markant det siste året, med en økning på nærmere 300 %. Mens man tidligere var opptatt av størrelsen på e-handelsomsetningen og antallet transaksjoner, er fokus nå rettet mot et bredere perspektiv. Som vi diskuterte i kapittel 1, ønsker vi nå å se på hvordan elektronisk forretningsdrift kan påvirke virksomheters prosesser, samt hvilke forretningsmessige og samfunnsmessige effekter dette kan medføre. En tilsvarende undersøkelse av bruk av web blant små og mellomstore bedrifter ble gjennomført av Agderforskning i ANTRA-prosjektet 2 høsten Den viser at 80 % av de norske bedriftene som er tilstede på web, bruker mediet til å gi informasjon om varer og tjenester, eller informasjon skreddersydd til kunden, dette kan vi kategorisere som elektronisk markedsføring. Imidlertid har kun fra 10 til 40 % av bedrifter med web-løsninger system for elektronisk bestilling i de bransjene som ble studert. Det innebærer at bedriftene i mange tilfeller bruker nettet lite innovativt, at det kun er relativt enkle løsninger som brukes. 2 Se 10

19 Del 2: Hindringer for elektronisk forretningsdrift Med hindringer for elektronisk forretningsdrift mener vi forhold som blokkerer eller hindrer adopsjon og utvikling av slik forretningsdrift i og mellom bedrifter, samt i forhold til individuelle kunder. Vi vil videre i rapporten bruke uttrykk som hindringer og barrierer synonymt. I kapittel 3 vil vi presentere to ulike teorimodeller og drøfte hvilke føringer de gir for bruk av elektronisk forretningsdrift. I kapittel 4 vil vi så presentere resultater fra ulike undersøkelser, både norske og utenlandske, mens vi i kapittel 5 presenterer våre resultater basert på intervjuer, rundebordskonferanser og møter med referansegruppa. 3 Teorier om adopsjon og bruk av IT Adopsjon og spredning av IT har i flere tiår opptatt forskningen omkring informasjonssystemer i organisasjoner. En rekke modeller har blitt utviklet med ulik evne til å predikere og forklare atferd. Flere slike modeller er sterkt inspirert av generell, sosialpsykologisk atferdsteori og tilpasset ulike formål som forklaring av variasjoner i konkurranseevne som følge av IT, variasjoner i brukeres aksept og adopsjon av nye systemer, eller for å belyse forholdet mellom teknologiegenskaper og ulike forhold ved organisasjoner og deres omgivelser. I denne gjennomgangen vil vi gjøre rede for to svært utbredte modeller som har vist seg velegnet for å predikere og forklare adopsjon av IT i en rekke former og med stor spennvidde i organisasjoner og kulturer: The technology acceptance model (TAM) The theory of planned behavior (TPB) Begge modellene er basert på en generell sosialpsykologisk atferdsmodell, Theory of Reasoned Action (TRA), (Fishbein & Ajzen 1975) som er en svært utbredt og egnet modell til å forklare atferd på en rekke områder av menneskelig aktivitet. Modellene er også nært beslektet, overlappende med og ofte anvendt i kombinasjoner med diffusion of innovations theory (Rogers 1983) som også er utbredt i forklaring av IT-bruk i organisasjoner. Vi vil her peke på hvilke generelle barrierer mot bruk av IT som beskrives i modellene. Vi vil deretter vise til empiriske studier som i ulike anvendelser identifiserer nye barrierer. Her vil vi også rapportere studier av elektronisk 11

20 forretningsdrift som er mindre eksplisitt i sin teoriforankring, men som likevel i stor grad følger tilsvarende perspektiver i arbeidet med å identifisere barrierer mot elektronisk forretningsdrift. Gjennomgangen vil gi grunnlag for en klassifisering av mulige barrierer, samt en konklusjon av hvilke barrierer som framstår som de viktigste i forhold til å ta i bruk IT for elektronisk forretningsdrift. 3.1 The technology acceptance model The technology acceptance model (TAM) (Davis, Bagozzi & Warshaw 1989) er en forenkling og tilpasning av TRA for å forklare intensjoner om å bruke og faktisk bruk av IT i organisasjoner. Bruk i denne sammenhengen kan bety ulike typer atferd avhengig av det spesifikke systemet og analysenivå, som for eksempel at daglig leder beslutter å investere i et nytt ITsystem, at sluttbruker tar et system i bruk, eller at eksterne kunder velger bedriftens løsninger for bestilling via Internett. TAM er den mest utbredte modellen for å forutsi variasjoner i tilegnelse og bruk av IT i organisasjoner, og studier viser at den er bedre egnet enn TPB til dette formålet (Taylor & Todd 1995). Modellen er vist i figur 2 nedenfor: External variables Perceived Usefulness Attitude towards Use Behavioral Intention to Use Actual IT Use Perceived Ease of Use Figur 2. Technology acceptance model (Ajzen 1991) Modellen forklarer intensjoner og bruk som et resultat av a) holdninger til å bruke et system og b) den tilhørende jobbrelaterte nytteverdien denne bruken oppfattes å skape, dvs. i hvilken grad systemet bidrar til å oppfylle organisatoriske målsettinger. Både holdninger og nytteverdi er videre påvirket av oppfattet bruksvennlighet i form av i hvilken grad bruken av systemet er fri for fysiske og mentale anstrengelser. Bruksvennlighet og nytteverdi er videre påvirket av egenskaper ved teknologien, og dette beskrives i modellen som eksterne variabler. Dersom for eksempel nye IT-løsninger er lite bruksvennlige, kreves ofte betydelig opplæring og trening før bruken kan forventes å gi gevinster for virksomheten. 12

21 TAM viser også at nytteverdien synker med synkende bruksvennlighet, ikke bare som et resultat av økte muligheter for å frigi gevinster i et gitt tidsrom, men også ved at enkelhet i bruk har en egenverdi for brukermiljøene. Empiriske studier viser at disse forholdene kan forklare hvorfor bedrifter nøler med å innføre nye løsninger, eller hvorfor enkeltbrukere eller brukergrupper ikke tar systemene i bruk i tilfredsstillende grad. 3.2 The theory of planned behavior TPB er en nyere og mer generell versjon av TRA og inkluderer alle begrepene i denne, men også nye teoretiske begreper. Mens TAM har vist seg å være bedre egnet til å forutsi variasjoner i tilegnelse og bruk av IT i organisasjoner, har TPB vist seg egnet til å forklare atferd i en rekke former for menneskelig aktivitet. Den er også velegnet til å forklare for eksempel bruk av spesifikke informasjonssystemer (Mathieson 1991) og etablering av nye virksomheter (Kreueger & Carsrud 1993). TPB har også vist evne til å forklare atferd til ledere i småbedrifter når det gjelder å ta i bruk nye teknologikonsepter (e.g. Harrison, Mykytyn & Riemenschneider 1997). Modellen er vist i figur 3 nedenfor: Behavioral Beliefs and Outcome Evaluations Attitude Normative Beliefs and Motivation to Comply Subjective Norms Intention Behaviour Control Beliefs and Perceived Facilitation Perceived Behavioral Control Figur 3. The theory of planned behaviour Mens TAM bruker systemegenskaper som forklaringsvariabler, legger TPB til en rekke faktorer knyttet til enkeltpersoners holdninger og oppfatninger. På grunn av dette viser studier at TPB er bedre egnet enn TAM når formålet er å forklare variasjoner i menneskelig atferd i forhold til informasjonsteknologi (Taylor & Todd, op cit.). Likedan har TPB mulighet til å forklare ITbruk i situasjoner der ytre krefter øver press og begrenser eller til fulle kon- 13

SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring

SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring Prosjektrapport nr. 49/2002 SMBs kompetanse for e-handel Fokus på g@pet mellom behovet for e-handelskompetanse og tilbudet for opplæring Hauge, Elisabet, Laderud, Øyvind & Braadland, Frode. Tittel Forfattere

Detaljer

Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag. eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003)

Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag. eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003) Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003) Bedriftstukturer i Norge i 2003 440 000 bedrifter i Norge Flest innen jordbruk, forretningsmessig tjenesteyting,

Detaljer

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge 27.03.2014 Fra forvaltning til forretning Bankene tar BankAxept videre det

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Moss Industri og næringsforening

Moss Industri og næringsforening Moss Industri og næringsforening Jens Haviken Vice President Services and Solutions Dustin Group AGENDA Moss Industri- og næringsforening 28. mars 2017 Fakta om Dustin Markedssituasjon Strategi Rolle i

Detaljer

IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G

IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G IT-nytten i en virksomhet Bruk av IKT i virksomheter - G Definisjoner Strategi Plan for hvordan virksomheten skal oppnå sine mål Sett av handlinger for å oppnå virksomhetens mål IT-strategi Plan for hvordan

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Modernisering gjennom ehandel

Modernisering gjennom ehandel Norwegian Ministry of Modernisation Modernisering gjennom ehandel Statsråd Morten Andreas Meyer Hvorfor modernisering? Pensjoner Finansdepartementet Oljeinntektene Pst. av BNP for Fastlands-Norge Kilde:

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans 1 To tankekors Konvertering av IT systemer cross country - anslag Konverteringskostnad ca 250 Mill & Økt driftskostnad +10 Mill/år?

Detaljer

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks

Detaljer

Fra god idé til god butikk

Fra god idé til god butikk Fra god idé til god butikk Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Perspektivkonferansen 2003 Hamar, 31. oktober 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

10. Virkninger av IKT

10. Virkninger av IKT Mads Hansen-Møllerud 10. Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder etter hvert mye informasjon om bruk og tilgang til IKT. Hvilke virkninger bruk av IKT har på henholdsvis privat næringsliv og offentlig

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE Kvantesprang og andre slags innovasjoner DET NYE - INOVARE Fornyelse nyhet forandring Nyttig lønnsom konstruktiv løse et problem ER MENT Å GI ØKT VERDISKAPNING Politikermotivert

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

ZA5458. Flash Eurobarometer 305 (Innobarometer 2010) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5458. Flash Eurobarometer 305 (Innobarometer 2010) Country Specific Questionnaire Norway ZA5458 Flash Eurobarometer 305 (Innobarometer 2010) Country Specific Questionnaire Norway Survey questionnaire "Innobarometer 2010 - Public Services Innovation" Informasjon om organisasjonen Vennligst

Detaljer

taksering fra Upptec Assure

taksering fra Upptec Assure rask enkel rettferdig lønnsom taksering fra Upptec Assure Taksering Vi snakker ikke med kunden din. Vi avgjør ikke om kunden din har krav på erstatning eller ikke. Vi holder ikke rede på hvilke forsikringer

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Innlevering 3 IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Kai A. Olsen er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og ved Universitetet i Bergen, han er også professor ved universitetet i Pittsburgh. Per Sætre

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Samarbeid om den felles infrastruktur

Samarbeid om den felles infrastruktur Samarbeid om den felles infrastruktur Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 08.12.98 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.98. Siste gang endret av Bransjestyre bank og

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV Finansnæringens digitaliseringskonferanse 10. juni 2014 adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Finansnæringen tok tidlig i bruk

Detaljer

Spillet rundt den offentlige markedsplassen

Spillet rundt den offentlige markedsplassen Spillet rundt den offentlige markedsplassen Fagartikler Sist redigert 29.08.2009 "Spillet" om den offentlige markedsplass trenger en "usynlig hånd". Arild Haraldsen forklarer hvorfor. Arild Haraldsen Administrerende

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Terje Foyn Johannessen. Telenor Norge

Terje Foyn Johannessen. Telenor Norge Terje Foyn Johannessen Telenor Norge Et marked i endring Hva kreves av bedriften? Hva kreves av lederne Fra fasttelefon til Internet; «Internet for all» 2 Vesentlige endringer Kundekrav og forventninger:

Detaljer

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor.

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor. INNLEDNING SEMINAR EFFEKTIVE INNKJØP OG FAKTURABEHANDLING VED BRUK AV EGET ØKONOMISYSTEM INTEGRERT MED MARKEDSPLASSEN EHANDEL.NO 21. APRIL 2004 OSLO KONGRESSENTER HVORFOR ELEKTRONISK HANDEL? Statssekretær

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Et samarbeidsprosjekt mellom små- og mellomstore bedrifter tilsluttet Leverandørnett Ormen Lange Ivar Barlindhaug, davinci Consulting AS Bjørn Haukebø,

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring?

Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? Endringer i petroleumssektoren Kortsiktig og forbigående eller varig endring? 22. januar 2015 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no 2010 2012 21. januar 2015 Side 2 www.inventura.no Utfordring nr

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

IT-Ledelse, 25.februar

IT-Ledelse, 25.februar IT-Ledelse, 25.februar Dagens: 1. Vise utkast til IT-strategi for Stabburet Ferskvare anno 1995 2. Bedrifters verdikonfigurasjoner (pensum Kap 4). En kartleggingsmetode som øker forståelsen for virksomhetens

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

MACAW. Økt profitt med porteføljeoptimalisering. Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research

MACAW. Økt profitt med porteføljeoptimalisering. Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research Økt profitt med porteføljeoptimalisering Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research MACAW research www.macawresearch.com MACAW MACAW research er et norsk konsulentselskap spesialisert innen analyse og forretningsutvikling

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» «Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» Den digitale agenda for kommune-norge er satt https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nhh-konferansedigitalisering-og-omstilling-av-norge/id2554891/

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Mennesker og kompetanse Partnere og leverandører Det gode innkjøp IKT Anskaffelsesprosesser Status

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Innovative innkjøp og regionale muligheter

Innovative innkjøp og regionale muligheter Foto: Jo Michael Innovative innkjøp og regionale muligheter NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonale og regionale

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer