Til Fakultetsstyret ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi. Det inviteres til middag når møtet er slutt.

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Til Fakultetsstyret ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Vår ref. 14/ Deres ref. Dato Innkalling til fakultetsstyremøte 21. september 2015 Det innkalles med dette til styremøte for Fakultetet for miljøvitenskap og teknologi. Møtet holdes i Styrerommet Cirkus kl til Det inviteres til middag når møtet er slutt. Forslag til sakliste: 29/2015 Godkjenning av innkalling/saksliste 30/2015 Referat fra ID møte (ettersendes) 31/2015 Faglig foredrag de tre forskerne som har fått strategiske midler 32/2015 Dekanen orienterer: 33/2015 Studieprogramporteføljen 2016/ /2015 Oppfølging av styringsdialogen med KD 35/2015 Orientering om styringsdialogen mellom fakultetsstyrets leder og rektor 36/2015 Etiske og faglige aspekter om relasjoner med næringsliv i forskning, utdanning og innovasjon 37/2015 Møteplan for fakultetsstyrene i 2016 (ettersendes) 38/2015 Referatsaker: 1. Møtebok fra fakultetsstyremøte , godkjent på e post Møtebøker fra instituttstyremøter (kun på nett) 39/ Eventuelt Eventuelt forfall bes meldt ingeborg.hoyland@nmbu.no snarest Øystein Johnsen dekan Postboks ÅS Ingeborg Hauge Høyland ingeborg.hoyland@nmbu.no post@nmbu.no

2 S 33/2015 Studieprogramporteføljen 2016/2017 Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Dekan Øystein Johnsen Studiedirektør Ole-Jørgen Torp og dekan Øystein Johnsen Vedlegg: 1. Til fakultetsstyremøtene i VETBIO, MILJØTEK og SAMVIT september 2015: Arbeidet med studieprogramporteføljen 2016/17 2. NMBUs strategi Oppfølging av ekstern programevaluering i 2012, ekstern evaluering UMBs programportefølje 2013_2014 med oversikt over hvilke program som pr 1. januar 2013 har vært/ikke har vært gjennom en ekstern evaluering 5. Supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 nye studieplasser i 2015 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar den interessante diskusjonen til etteretning og gir følgende signaler til den videre prosessen om studieprogramporteføljen: etc Øystein Johnsen Dekan NMBU Fakultetsstyret

3 2 Saksframlegg Hva saken gjelder Fakultetsstyret inviteres til innledende drøfting av arbeidet med studieprogramporteføljen for 2016/2017. Som utgangspunkt for diskusjonen har studiedirektøren laget et notat til de tre fakultetsstyrene (vedlegg 1, spesielt i slutten av notatet). NMBU har vedtatt en strategi og samfunnsoppdrag (vedlegg 2), og videre konkretisert i universitetets målstruktur. Ytterligere bakgrunnsinformasjon Som videre bakgrunn for diskusjonen i Fakultetsstyret (FS) rekapituleres noen vedtak i FS og Universitetsstyret (US) som gir føringer for det videre arbeidet med programporteføljen. Miljøtek har konkretisert sin egen strategi der det heter (sitat): «Fakultetet gir NMBU de beste forutsetningene for å forstå sammenhenger mellom miljøendringer, økosystemers funksjoner og økosystemtjenester, og utvikling av bærekraftig teknologi. Vi øker samfunnets kompetanse i matematikk, naturvitenskap, teknologi (MNT-fagene), ressursforvaltning og pedagogikk, og styrker grunnlaget for presise konsekvensvurderinger og gode tiltak for mennesker og miljø.» Videre har vi satt noen utdanningsmål som er formulert slik: Miljøtek tilbyr etterspurte studieprogrammer samt velrennomerte etter- og videreutdanninger. Fakultetets forelesere og veiledere skaper engasjement fordi de holder et internasjonalt fagnivå. Vi utdanner allsidige fagpersoner som kan anvende og vurdere eksisterende kunnskap og generere ny erkjennelse om hvordan man løser miljøutfordringer og samtidig bidrar til økt verdiskaping nasjonalt og internasjonalt. Bruk av avansert laboratorieutstyr, feltkurs og praktisk erfaring kjennetegner Miljøteks utdanninger og gjør våre kandidater ettertraktede I sak 43/2014 vedtok fakultetsstyret for Miljøtek følgende for emneporteføljen for 2015/2016: Fakultetsstyret anbefaler US at fakultetets programportefølje videreføres. Fakultetsstyret ber om at det legges fram beregning av kostnader knyttet til undervisning slik at man kan få gjort marginalbetraktninger for alle program < 10 NMBU Fakultetsstyret

4 3 studenter. Videre må det lages en plan for alle programmer < 20 studenter for hvordan man vil øke studenttallet til minimum 20. Fakultetsstyret anbefaler at det gjeninnføres generell studiekompetanse som opptakskrav til Bachelor i skogfag, i først omgang i en periode på 3 år, med muligheter for å innføre ordningen på permanent basis hvis tiltaket virker. Fakultetsstyret ber om at det initieres en prosess for samarbeid, synergier, omlegging eller sammenslåing. Fakultetsstyret ber dekanen om å sette i gang tiltak for å styrke studiekvaliteten. Fakultetsstyret anbefaler at det settes opp en plan for evalueringer for alle studieprogrammer for fakultetet, og i 2015 har Miljøtek en ambisjon om å gjennomføre en evaluering ett studieprogram på IMV og ett på IMT Universitetsstyret har i sitt desembermøtet i 2014 gjort følgene vedtak (inkludert premisser for vedtaket): «US-154/2014: Studieprogramporteføljen 2015/16 Universitetsstyret ber om at det jobbes videre med innretningen av studieprogramporteføljen for å oppnå primærmålet om bærekraftige programmer med god kvalitet. Styret legger stor vekt på å svare på Kunnskapsdepartementets oppdrag gitt i tildelingsbrevet for Styret ber om å bli orientert om arbeidet i tertialrapportene. Vedtak: Styret vedtar studieprogramporteføljen for 2015/16 i tråd med vedlegg 2. Det videreføres et arbeid med mål om at universitetet innen 2018 har en ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje basert på bærekraftige programmer med god kvalitet. Programmene skal som hovedregel ha kandidatgrupper på over 20. Arbeidet skal ledes av dekanene.» Data om opptak av studenter i 2015 Som bakgrunn for drøfting i FS foreligger det data om opptak av studenter for 2015/2016 på MILJØTEKs studieprogrammer. Av tabell 1 4 kan man se at de fleste av programmene er lukket, men det gjenstår noen programmer som kan få enda høyere søkertall i 2016/2017. Utfordringen ligger i at ikke alle som får tilbud om opptak møter fram. Dermed vil poenggrensen i noen tilfeller bli lavere en lnskelig. Dette gjelder for ekspempel Skogfag (Tabell 1). Dekanen vi ha særlig oppmerksomhet på å følge opp denne utfordringen. NMBU Fakultetsstyret

5 4 Tabell 1: Rammer, poenggrense (førstegangs vitnemålskvote/ordinær kvote) og oppmøte på de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket Studieprogram Ramme Poenggrense Møtt pr 24/8 Korte program 1-årig grunnstudium 30 50,8/55,8 31 Frie realfag 8 50,9/60,2 8 3-årige bachelorprogram Energi og miljøfysikk 20 49,2/51,7 20 Miljø og naturressurser Fornybar energi 35 46,3/51,2 33 Geomatikk 20 42,2/47,6 21 Økologi og naturforvaltning Skogfag 25 34,7/45, årige masterprogram Teknologi - Byggeteknikk og arkitektur Teknologi - Maskin, prosess og produktutvikling 20 50,8/55, ,3/53,0 20 Teknologi - Industriell økonomi 20 52,6/56,8 23 Teknologi - Miljøfysikk og fornybar energi Teknologi - Vann og miljøteknikk 20 53,2/56, ,2/53,4 26 Teknologi - Geomatikk 20 42,7/45,8 11 Lærerutdanning i realfag NMBU Fakultetsstyret

6 5 Tabell 2: Rammer og antall møtt på toårig masterprogram Institutt og studieprogram Ramme Møtt Institutt for miljøvitenskap Miljø og naturressurser IMV 18 Radioecology 25 3 Institutt for naturforvaltning Naturforvaltning INA 25 Naturbasert reiseliv Skogfag 20 Fornybar energi 25 Ecology 22 Institutt for matematiske realfag og teknologi Matematiske realfag og beregningsorientert biologi IMT 0 Nordic Master in Aquatic Food Production 2 2 Totalt Miljøtek Tabell 3: Antall og møtt i opptaket på høyere årstrinn Høyere årstrinn ved 5-årige masterprogram Tilbud Byggeteknikk og arkitektur 15 7 Miljøfysikk og fornybar energi 6 4 Vann- og miljøteknikk 24 5 Maskin-, prosess- og produktutvikling 13 7 Geomatikk 5 2 Lærerutdanning i realfag 7 1 Sum Møtt NMBU Fakultetsstyret

7 6 Tabell 4: Rammer og møtt til praktisk pedagogisk utdanning Studieprogram Ramme Møtt Heltid Deltid 41 Totalt Gjennomstrømning Vi har ikke nye data som direkte estimerer studentgjennomstrømningen på NMBU. Tabell 5 viser noen data som kan være korrelert med gjennomstrømming. Den viser også hvor mange studenter instituttene har per forsknings-, undervisning- og formidlingsstillinger per institutt. Det instituttet som har størst utfordringer på dette området er IMV, men tallene tyder på at NMBU, som sektoren for øvrig, har forbedringspotensial når det gjelder gjennomstrømning. Styreseminaret 3. september, der statssekretæren holdt innlegg, viste med all tydelighet at KD har forventninger til at sektoren ordner opp selv, innenfor de rammene som er gitt fra regjeringens side. NMBUs svar er å satse på studiekvalitet. Instituttene er nå gjennom sin årlige evaluering av studieprogrammer, og fakultetsstyret inviteres til å drøfte innholdet i begrepet «studiekvalitet» i denne sammenheng. Som grunnlag for denne diskusjonen, henvises det til NMBUs læringsfilosofi ( og til NMBUs nøkkel for læringsutbytte ( ). Instituttene på MILJØTEK skal rapportere fra sin egenevaluering 16. oktober. Dette skal fakultetsstyret i MILJØTEK behandle i møtet 31. oktober. UMB hadde prosesser om ekstern evaluering av flere studieprogrammer, og vedlagt følger studienemdas sakspapir om sak 6/2013 med tilhørende vedlegg 4 som gir en historisk oversikt over hvilke programmer som har blitt eksternt evaluert fra 2006 til 2013 (vedlegg 3 og 4). IMT har ikke gjennomført de planlagte evalueringene i IMV gjennomfører en evaluering av MINA i 2015, og konklusjoner fra denne presentert denne høsten. NMBU Fakultetsstyret

8 7 Tabell 5: Fra «Statistikk om høyere utdanning», 2014 Fakultet Institutt Studiepoeng/student 2014 IMT 47,1 IMV 38,4 INA 46,5 MILØTEK 46,2 SAMVIT 42,7 VETBIO 46,0 Gjennomføring % i forhold til utdanningsplan IMT 77,6 IMV 73,4 INA 83,8 MILJØTEK 79,0 SAMVIT 80,4 VETBIO 86,1 Studenter per fagårsverk IMT 12,7 IMV 3,8 INA 6,2 MILJØTEK 8,4 SAMVIT 12,7 VETBIO 3,9 Nye fullfinansierte studieplasser Et viktig insentiv fra KD er å øke antall fullfinansierte studieplasser til universitetene. I revidert nasjonalbudsjett ble NMBU tilbudt 10 nye studieplasser (vedlegg 5). Universitetsstyret vedtok på sitt møte 4. september 2015 å tildele dette til IMT. NMBU Fakultetsstyret

9 8 For ytterligere informasjon vedlegges en historisk oversikt over tildeling til fullfinansierte studieplasser fra 2009 og til nå. Av Tabell 6 framgår det at MILJØTEKs institutter har blitt tildelt fullfinansierte studieplasser flere ganger i løpet av denne perioden. KD hatt føringer for tildeling av plassene, og MNT-fagene har vært prioriterte gjennom en årrekke. Tabell 6: Tildeling av fullfinansierte studieplasser fra periode 2009 til 2017 Program Akk. økning Lærerutdanning - PPU - 1år Lærerutdanning - PPU - 1år Lærerutdanning - Master - 2 år Bachelor i Geomatikk Bachelor ingeniør og informasjonsteknologi - 3 år Master ingeniør og informasjonsteknologi - 2 år Bachelor fornybar energi - 3 år årig master i folkehelsevitenskap åring master i teknologi årig master i fornybar energi årig bachelor i økonomi og administrasjon årig master i eiendomsfag årig master i entreprenørskap årig master i økonomi og administrasjon årig master i økonomi og administrasjon årig master ved Noragric årig Forskerlinje veterinærstudiet Strategisk plasser i 4 år ved IMT Totalt NMBU Fakultetsstyret

10 Vedlegg 1 Til fakultetsstyremøtene i VETBIO, MILJØTEK og SAMVIT september 2015: Arbeidet med studieprogramporteføljen 2016/17 Bakgrunn Universitetsstyret behandlet studieprogramporteføljen for NMBU for 2015/16 i desember I styrets vedtak ligger en klar forventning til universitetets videre prosess de kommende årene. Porteføljesaken er etterfølgende blitt lagt inn som et tiltak i universitetets satsing på fremragende forskning og utdanning, under «Kvalitet i alle ledd», som ble godkjent av universitetsstyret i juni. I tråd med styrets vedtak i desember 2014 er dekanene gitt en nøkkelrolle i arbeidet med porteføljen. I juni sendte dekanen sammen med Studieavdelingen ut en bestilling til fakultetets institutt om den årlige programevalueringen. Programrapportene er et viktig grunnlag for fakultetsstyrenes behandling av porteføljen i november. Porteføljesaken er også blitt gitt oppmerksomhet både i dekanens ledermøte og i Studieutvalget i august september. Nedenstående er et bakteppe for en innledende diskusjon i fakultetsstyret i denne saken. Studiedirektøren drar opp noen av hovedlinjene for behandlingen av porteføljen og orienterer om høstens behandling av saken ved NMBU. Det er satt opp forslag til spørsmål for diskusjon helt til sist i notatet. Hovedlinjer for prosessen 2015 Tydelige forventninger fra universitetsstyret I tildelingsbrevet for NMBU for 2014 lå konkrete føringer for gjennomgang og revidering av studieprogramporteføljen for og de to etterfølgende årene. Departementet la til grunn at det ikke var hensiktsmessig med studentgrupper under 20 studenter. Signalet i tildelingsbrevet ble lagt som en særlig, overordnet føring for instituttenes vurdering av porteføljen. I forbindelse med at instituttene ble bedt om innspill, ble det iverksatt et nytt egenevalueringsrutine på programnivå. Denne gjennomgangen/egenevalueringen av alle studieprogrammer ble grunnlaget for høstens vurdering av porteføljen. Det er tydelig at føringen om å vurdere antall studenter på programmene, styrte oppmerksomheten i evalueringene for NMBU i sin helhet. Det var videre få forslag om omlegginger, sammenslåing eller nedleggelse av program fra instituttene. Programmene ble beskrevet som jevnt over bærekraftige. Dekanenes innstillinger ble behandlet ved fakultetsstyremøtene i november. Det var en felles oppfattelse at det ikke forelå et tilstrekkelig grunnlag for større endringer i porteføljen for 2015/16, og at det trengtes en grundig og tverrgående prosess for å kunne ta ytterligere stilling til porteføljens form og sammensetning.

11 Saken ble etterfølgende lagt frem for universitetsstyret. I styrets vedtak ligger en klar forventning til universitetets videre prosess de kommende årene med mål om at det foreligger en ny og fremtidsrettet portefølje i Styret er også tydelig på at de ønsker å følge prosessen frem mot behandlingen av porteføljesaken i 2016 og på denne måten sikre seg at arbeidet fremskrider i henhold til ambisjonsnivået i vedtaket. Det legges på denne bakgrunn til grunn at universitetet må nå lenger i saken i år enn i 2014, og at prosessen dermed bør drives på en annen måte. En dekanledet prosess I 2014 gikk bestillingen direkte ut fra sentraladministrasjonen til instituttene og det ble kort tid til behandling av saken. Det var ikke rom for og ble ikke lagt opp til samarbeid/dialog på tvers i selve prosessen. Da saken kom opp i fakultetsstyrene var arbeidet gjort og grunnlaget for svakt for å ta ytterligere grep. Slik prosessen foregikk gav den ingen insentiver til samarbeid mellom instituttene. Forslagene til nedleggelser/sammenslåinger var produkter av interne prosesser, som i stor grad allerede var i gang. Dette året er dekanleddet gitt en nøkkelrolle i prosessen og skal være med på å sette kurs og ambisjonsnivå og sikre fremdrift. En dekanledet prosess er videre et signal om prioritet og om krav til samordning og samarbeid mellom instituttene, og fakultetsnivået bør kunne gi et handlingsrom for grep på tvers. Styring fra fakultetsnivået gir også mulighet til å forankre et formålet med prosessen. Formålet med prosessen Det er tydelig at den omtalte 20 grensen var et problematisk utgangspunkt for arbeidet i Den vakte skepsis og gav liten mening eller motivasjon for involverte aktører. Kritiske spørsmål til denne grensen ble reist både i Studieutvalget, i rapporteringen fra instituttene og i fakultetsstyrene. Det legges til grunn at formålet med prosessen skal være at NMBU i 2017 har en portefølje satt sammen av attraktive og bærekraftige programmer av høy kvalitet. Relevans er et nøkkelord. Det ble fremhevet i styresaken at porteføljen må være et produkt av tre type vurderinger; 1) vurderinger av studiekvalitet, 2) vurderinger av hvordan fagområdene best kan settes sammen og kommuniseres for å tiltrekke gode søkere og 3) vurderinger av hvordan virksomheten drives mest mulig effektivt. Argumentene bør hentes i NMBUs samfunnsoppdrag, som må ligge som en overordnet rettesnor i arbeidet med studieporteføljen. Det er videre av stor viktighet at NMBU klarer å synliggjøre at sammenslåingen av NVH og UMB muliggjør nye faglige synergier og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. Hva er problemet som skal løses Høstens gjennomgang av programporteføljen for 2015/16 viser at NMBU har programmer av høy kvalitet, gode fagmiljøer og et løpende programutviklingsarbeid på instituttene. Dette ble også kommunisert til styret. Når det nå legges til grunn en klar ambisjon om å redusere antall programmer, er det viktig å tar utgangspunkt i en rekke problemstillinger som instituttene selv bringer opp i programrapportene. For 2014 dreidde det seg om spørsmål knyttet til samkjøring av like program, svak søkning til deler av programporteføljen, koblingen små fagmiljøer

12 små programmer, nasjonalt ansvar for bestemte fagområder, bevaring av unike forskningsmiljøer og fordeling av studieplasser mellom fakulteter og program. Disse spørsmålene krever en nyansert og helhetlig tilnærming. Det er derfor avgjørende å ha fagmiljøene med på laget i prosessen. Studiedirektøren peker på at det er et felles ansvar for alle som er involvert i utvikling av utdanning ved NMBU, å bidra til arbeidet med å fornye porteføljen. Prioritering av årets programevaluering Den viktigste enkeltstående muligheten for fagmiljøene å bidra med vurderinger av programmene ligger i årets egenevaluering var det første året for en slik runde, det ble dårlig tid til prosessen og innspillene ble preget av føringen rundt antall kandidater i tildelingsbrevet. Rammene rundt årets egenevaluering er annerledes. Bestillingen har gått ut tidligere og instituttene kjenner kravene til rapporteringen. Med en annen inngang til spørsmålet om reduksjon, vil oppmerksomheten kunne rettes mot innhold og kvalitet, og mindre mot «20 grensen». Tidsplan for behandlingen høsten 2015: Dekanens ledermøter og Studieutvalget august september: Orienteringssak/innledende diskusjon om prosessen med programporteføljen Universitetsstyret september: Rektor orienterer om status Fakultetsstyremøtene i september: Innledende drøfting rundt utvikling av porteføljen Instituttene 16. oktober: Frist for instituttene for å levere kvalitetsrapporter, herunder rapportene Fakultetsstyremøter oktober/november: Behandling av porteføljesaken Studieutvalget 18. november: Vurdering av årets prosess Universitetsstyret 26. november: Behandling av porteføljesaken Spørsmål for diskusjon Studiedirektøren peker på fakultetsstyrets strategiske rolle og ansvar når det gjelder vurdering og utvikling av programmer og programportefølje ved NMBU. Styrets bes om å drøfte følgende problemstillinger; NMBUs strategi og samfunnsoppdrag setter retningen for hvordan NMBU skal utvikle seg i de kommende årene. Strategiens målsettinger er konkretisert i universitetets målstruktur. Med utgangspunkt i de føringene som er lagt for utviklingen av universitetet, hvilke valg bør tas i utviklingen av porteføljen ved fakultetet for å nå disse målene? I styrets vedtak legges til grunn at porteføljen må være et produkt av vurderinger, ikke bare rundt kvalitet og effektivitet, men også av hvordan fagområdene best kan settes sammen og kommuniseres for å tiltrekke gode søkere. Hvordan vurderes potensialet for å øke attraktiviteten i fakultetets portefølje? Økning av antall studieplasser/kapasiteten kan være et verktøy som i arbeidet med å utvikle porteføljen. Hvordan ville en økning i studieplasser kunne brukes for å ta ut synergier mellom instituttene/programmene og dermed utvikle porteføljen i tråd med strategien?

13 Rutinene for programgodkjenning ved NMBU skal sikre at nye programmer holder en høy kvalitet og de årlige programrapportene utgjør et grunnlag for å vurdere utviklingen av kvaliteten i programmene. I tillegg har fakultetsstyre og dekan mulighet, på bakgrunn av funn i de årlige programrapportene, å ta initiativ til periodiske evalueringer av enkelte programmer. Trenger fakultetsstyret ytterligere støtte i vurderingen av kvaliteten i programmene?

14 SN-SAK NR: 6/2013 Vedlegg 3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2007/1091 Saksnummer: 6/2013 Oppfølging av ekstern programevaluering i 2012, ekstern evaluering 2013 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Oppfølgingsplan for LUR og PPU tabellformat 2) IMTs oppfølgingsplan for LUR og PPU- evalueringen Oppfølgingsplan eksternevaluering PPU og LUR ) Ekstern evalueringsrapport LUR og PPU UMB rapport final 30juni ) UMBs programportefølje med en oversikt over hvilke program som har vært/ikke har vært gjennom en ekstern evaluering Ås, Forslag til vedtak: 1. Studienemnda godkjenner Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) sin plan for oppfølging etter ekstern evaluering av studieprogrammene LUR og PPU i Studienemnda tar til orientering fremlagte oversikt over hvilke program som pr. februar 2013 har vært /ikke har vært gjennom en ekstern evaluering. 3. Følgende plan for evaluering tas til orientering: 2013: 5-årig master i industriell økonomi (IMT) 2014: 5-årig master i miljøfysikk og fornybar energi (IMT) 2-årig master i miljøfysikk og beregningsorientert biolog (IMT) 3-årig bachelor i energi- og miljøfysikk (IMT) 2015: 5-årig master i by- og regionalplanlegging (ILP) 5-årig master i eiendom (ILP) Ole-Jørgen Torp studiedirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STUDIENEMNDA MØTEDATO

15 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 6/ Bakgrunn Dette saksfremlegget er todelt. Første del omhandler ekstern programevaluering i 2012 og godkjenning av oppfølgingsplan. Deretter orienteres det om den forestående programevalueringen i 2013, samt hvilke program som foreslås evaluert i 2014 og Studienemnda inviteres med dette til å vurdere oppfølgingsplanen. Etter behandlingen i studienemnda skal oppfølgingsplanen oversendes universitetsstyret til orientering. Til orientering kan følgende opplyses: Rapportering om oppfølgingen inngår i styringssløyfen: - Ansvarlig enhets årsplaner omtaler større planlagte tiltak i oppfølgingen av gjennomførte evalueringer - Ansvarlig enhets årsrapport omtaler relevante resultater av gjennomførte evalueringer, tiltaksplaner og gjennomføring av tiltaksplaner - Evalueringen, oppfølgingen og resultatene av denne kan bli tatt opp som tema i styringsdialog - Årsrapport om studiekvalitet omtaler hvorvidt evalueringsrutinene er fulgt, hovedresultater, oppfølgingsarbeidet og resultatene av dette Ekstern programevaluering 2012 UMB har vedtatt at alle studieprogram skal underlegges ekstern evaluering hvert 7. til 10. år. I 2012 ble det 3-årige bachelorprogrammet i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier, samt Lektorutdanning i realfag (LUR) og Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) evaluert. For de to sistnevnte programmene ble evalueringsuken avholdt i tidsrommet 10. april til 14. april Sluttrapporten ble avlevert 30. juni, se linken i vedlegg 3, og denne ble presentert på UMB av komiteens leder, Jens Dolin, 19. september. Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL) ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har utarbeidet en oppfølgingsplan. Oppfølgingsplanen ble behandlet og vedtatt av IMTs styre medio desember Studieavdelingen mottok oppfølgingsplanen 19. desember, og planen ble gjennomgått av styringsgruppen for evalueringen 8. januar Som vedlegg 1 følger en kortversjon av oppfølgingsplanen i tabellformat, og som vedlegg 2, en link til en mer utfyllende oppfølgingsplan hvor IMTs merknader og nærmere opplysninger fremgår. Oppfølgingsplanen etter evalueringen av bachelorprogrammet i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier vil bli fremlagt for studienemnda på et senere tidspunkt. Det bør bemerkes at nye rammeplaner for lærerutdanningene med forskrifter, er under utarbeiding i Kunnskapsdepartementet og vil bli gjort gjeldende fra høsten Evalueringspåpekningene vil derfor bli sett i sammenheng med nye krav som vil bli stilt til LUR- og PPU-utdanningene. IMT vil av den grunn, i det påfølgende, legge opp en parallellprosess av arbeidet med implementeringen av nye krav gitt av departementet og oppfølgingsplanen etter PPU- og LUR- evalueringen. Ekstern programevaluering 2013 og fremover På møtet i studienemnda 17. oktober 2012 ble det vedtatt at 5-årig master i industriell økonomi og 5- årig master i miljøfysikk og fornybar energi skal eksternt evalueres i I etterkant av vedtaket har undervisningsleder ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), John Petter Langdalen, i brev av 08.desember 2012 bedt om at evalueringen av 5-årig master i miljøfysikk og fornybar energi UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STUDIENEMNDA MØTEDATO

16 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 6/ utsettes. Grunnen er begrenset operativ kapasitet hos instituttet på dette fagområdet en stund fremover. Dette tilsier at kun 5-årig master i industriell økonomi vil bli eksternt evaluert ved IMT kalenderåret Undervisningsleder ved IMT har videre pekt på, at det ved fremtidige evalueringer på instituttet, vil være hensiktsmessig å evaluere flere av realfagsseksjonens programmer samtidig. Studiedirektørens vurdering Ekstern programevaluering 2012 Studiedirektøren registrerer at IMT har hatt en god oppfølgingsprosess i etterkant av evalueringen, og at instituttet har kommet med klare forslag til tiltak på de påpekte forbedringsområdene. Enkelttiltak er da også allerede gjennomført. Når det gjelder ansvaret for å få gjennomført de øvrige tiltakene, ligger hovedtyngden av oppfølgingen hos IMT. Studiedirektøren tilrår at IMTs oppfølgingsplan godkjennes. Oppfølgingsplanen oversendes universitetsstyret til orientering. Ekstern programevaluering 2013 og fremover Studieavdelingen har utarbeidet en oversikt som viser hvilke studieprogram som pr. d.d er eksternt evaluert/ikke eksternt evaluert, se vedlegg 4. Oversikten har vært hos instituttene for eventuelle kommentarer og justeringer. Oversikten viser at mange program ikke har vært igjennom ekstern evaluering. Studiedirektøren anbefaler følgende evalueringsplan. 2013: 5-årig master i industriell økonomi (IMT) 2014: 5-årig master i miljøfysikk og fornybar energi (IMT) 2-årig master i miljøfysikk og beregningsorientert biolog (IMT) 3-årig bachelor i energi- og miljøfysikk (IMT) 2015: 5-årig master i by- og regionalplanlegging (ILP) 5-årig master i eiendom (ILP) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STUDIENEMNDA MØTEDATO

17 Vedlegg 4

18

19

20 Vedlegg 5 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 nye studieplasser i 2015 Det vises til Stortingets behandling av Innst. 360 S ( ), jf. Prop. 119 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 der det ble vedtatt å øke bevilgningen for kap. 260 post 50 og 70 knyttet til opprettelsen av om lag 500 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Hovedvekten av studieplassene som tildeles, er innenfor sentrale fagområder som støtter opp under dette målet, nemlig helsefag, realfag og teknologi. En studieplass er definert som 60 studiepoeng, det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent per tildelt studieplass. Det presiseres at midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om høyere utdanning. Dersom senere rapportering fra institusjonen og tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at forutsetningene for bevilgningene ikke er innfridd, vil bevilgning for senere år ikke kunne påregnes. Departementet vil følge opp at institusjonene dimensjonerer sitt totale studietilbud i tråd med bevilgninger til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Magnus K. Worren 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

21 Fordeling på institusjonsnivå, plasser Helsefag Realfag og teknologi Annet Bioingeniør, kat. D, 3 år Fysioterapi, kat. D, 3 år Klinisk ernæringsfysiologi, kat. D, 5 år Sykepleie, kat. E, 3 år Tannpleie, kat. D, 3 år Vernepleie, kat. E, 3 år Fiskehelse, master, kat. C, 5 år Informatikk, master, kat. C, 2 år Ingeniør (undervannsteknologi), kat. E, 3 år 5-årig teknologisk utdanning, kat. D, 5 år Strategiske studieplasser, kat D, 4 år Brannsikkerhet, master, kat. C, 2 år Internasjonal beredskap, kat. E, 3 år Rettsvitenskap, master, kat. E, 2 år Strategiske studieplasser, kat. D, 4 år Studieplasser per institusjon NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT HiM HiB HBV HiG 5 5 HiHa HiHe 5 5 HiL HiNT HiOA HSH HiT HiÅ HBet. 5 5 HDiak. 5 5 LDH TOTAL SUM 519 Side 2

22 Rapportering Departementet viser til kravene om økonomirapportering i tildelingsbrev til statlige universiteter og høyskoler og tilskuddsbrev til private høyskoler for 2015, og ber for øvrig om at det rapporteres særskilt på bruken av midler knyttet til studieplasser i Årsrapport ( ) innen 15. mars Fordeling av midler til nye studieplasser 2015 På bakgrunn av tabell med fordeling av nye studieplasser gjengitt over innenfor fagområdene helsefag, realfag og teknologi, og annet, samt de strategiske studieplassene som ikke er fagfordelt, blir fordelingen av midlene som følger: Kroner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Side 3

23 Med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet tar Kunnskapsdepartementet sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser i framtidige budsjetter. Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Magnus K. Worren seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Riksrevisjonen Side 4

24 Adresseliste Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i Postboks MOLDE logistikk Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Betanien Vestlundveien FYLLINGSDALEN Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St. Olavs plass 0130 OSLO Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO Side 5

25 S 34/2015 Oppfølging av styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Øystein Johnsen Saksbehandler: Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr: 14/03322 Vedlegg: Universitetsstyresak 77/2015 Kunnskapsdepartementets etatsstyringsbrev 2015 med vedlegg. Forslag til vedtak: Kunnskapsdepartementets brev av om etatsstyring 2015 tas til etterretning. Dekan rapporterer om den mer konkrete oppfølgingen av etatsstyringsbrevet i forbindelse med gjennomgangen av tertialrapportene og gir styret en orientering i neste møte Øystein Johnsen dekan NMBU Fakultetsstyret

26 2 Saksframlegg Kunnskapsdepartementet organiserer sin etatsstyring gjennom etatsstyringsmøter hvert andre år. NMBU hadde siste møte i I år har departementet gitt sine tilbakemeldinger skriftlig, jf. brev datert , vedlegg 1. til US-saken. Rektor har lagt opp til å innarbeide NMBUs oppfølgingen i tertialrapportene. For kommentarer og status på oppfølgingspunktene vises det til oppfølgingsmatrisen, vedlegg 2 i US-saken. Da det er lagt opp til at oppfølgingen skal skje gjennom tertialrapporteringene, er det ikke utarbeidet egne oversikter over status ved det enkelte fakultet eller institutt. Situasjonen på det enkelte institutt vil gå fram av tertialrapportene. Disse vil ikke foreligge før etter fakultetstyrets møte. Saken vil derfor følges opp i neste styremøte. Dekan ønsker å peke på noen områder der fakultetsleddet og fakultetsstyret etter styringsreglementet, har et særskilt ansvar. 1. Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Studieprogramporteføljen: «Departementet merker seg at NMBU er bevisst utfordringen som ligger i at institusjonen har mange små programmer, og at det er en målsetning at antallet programmer reduseres.» Fakultetsstyret skal gi sin tilrådning i denne saken senere i høst. Det arbeids aktivt med emne- og studieporteføljen ved instituttene på Miljøtek. De aller fleste studieprogrammene ved fakultetet er lukket, og målsetningen i vår strategi er derfor på god vei til å bli oppnådd på dette punktet. Når det gjelder den manglende måloppnåelsen for den integrerte 5-årige lærerutdanningen, vises det til eget notat vedlagt matrisen i US-saken. Vi vil fortsatt arbeid for å øke søkningen til våre programmer, og strategisk avsatte midler fra fakultetet planlegges brukt til markedsføringstiltak i samarbeid med NMBUs Kommunikasjonsavdeling. Fra sektor mål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling: «NMBU legger stor vekt på samarbeid med samfunns- og næringsliv, men utviklingen for oppdragsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. Departementet merker seg at NMBU skal utarbeide en plan for å øke BOA-inntekter, og imøteser bedre resultater på dette området.» I sak 8/2015 Langtidsbudsjett , er situasjonen på BOA ved instituttene omtalt. IMT legger opp til en økning av inntektene. Både INA og IMV budsjetterer med en moderat reduksjon i BOA inntektene. IMV er det instituttet som er mest avhengige av BOA inntekter for å gå i balanse. På sentralt nivå er det satt ned en arbeidsgruppe som arbeider med en strategi for å øke BOA inntektene ved universitetet. Dekanen vil følge opp dette med instituttlederne. NMBU Fakultetsstyret

27 3 2. Fra sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem «Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet,. rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. Ved fakultetet er det IMT som har de største og prekære utfordringene knyttet til behov for arealer, modernisering av laboratorier, og bygningsmassen generelt. Den store studentveksten gir ekstra utfordringer for dette instituttet. Dekanen målbærer instituttenes behov, som også har koplinger til dagens utfordringer med tanke på universell tilrettelegging, studentenes læringsmiljø- og de ansattes arbeidsmiljø, jf. departementets tilbakemelding under sektormål 3 God tilgang til utdanning. Fakultetets behov må sees i sammenheng med Campusplanen for hele NMBU, og dekanen vil følge opp med å gi innspill til dette arbeidet. Planleggingsarbeidet ledes av prosjektleder Trond Furuberget. Forslag til vedtak Kunnskapsdepartementets brev av om etatsstyring 2015 tas til etterretning. NMBU Fakultetsstyret

28 US 77/2015 Kunnskapsdepartementets etatsstyringsbrev 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 14/03322 Vedlegg: 1. Status- og oppfølgingsmatrise for Kunnskapsdepartementets tilbakemeldinger 2. Kunnskapsdepartementets brev : Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forslag til vedtak: Kunnskapsdepartementets brev av om etatsstyring 2015 tas til etterretning. Rektor rapporterer om oppfølgingen av etatsstyringsbrevet i tertialrapportene Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

29 2 Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) organiserer sin etatsstyring gjennom etatsstyringsmøter hvert andre år (NMBU var på etatsstyringsmøte i 2014). Det året man ikke er invitert til etatsstyringsmøte (2015) gir KD institusjonene en skriftlig tilbakemelding basert på institusjonenes årsrapport, tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren og resultatrapporteringen til DBH. KDs tilbakemelding, datert , følger vedlagt. KD skriver: Departementet forventer at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Rektor vil innarbeide oppfølging av etatsstyringsbrevet i tertialrapportene. Vedlagt følger en matrise som kort redegjør for NMBUs status for oppfølgingspunktene i etatsstyringsbrevet. Det går fram av denne at flere av tiltakene allerede ligger inne i den etablerte rapporteringsstrukturen og følgelig er innarbeidet i et oppfølgingsregime. Første rapportering til styret vil skje i forbindelse med rapport for 2. tertial. NMBU Universitetsstyret Møtedato

30 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning NMBU har iverksatt tiltak for å bedre gjennomføringen i utdanningene, noe som har gitt resultater. NMBU ligger fremdeles under gjennomsnittet for universitetene og en del under målet som institusjonen selv har satt og departementet forventer at institusjonen fortsetter arbeidet med å bedre gjennomføringen. Studiepoengsproduksjonen per student har gått litt ned de siste par årene og ligger under institusjonens egne mål. Departementet forventer at NMBU arbeider med å øke studiepoengsproduksjonen. NMBU har ikke oppfylt kandidatmåltallet for integrert 5-årig lærerutdanning og den manglende måloppnåelsen er heller ikke omtalt i rapporten. Departementet forventer at oppfyllelse av måltall er omtalt og vurdert i rapporten, inkludert eventuelle tiltak iverksatt for å øke oppfyllingsgraden. Departementet merker seg at NMBU har en utfordring i å styrke den internasjonale dimensjonen i utdanningen og at økning av utvekslingsstudenter er et satsingsområde i årene fremover. I denne sammenheng er det viktig at universitetet arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. Departementet merker seg at NMBU er bevisst utfordringen som ligger i at institusjonen har mange små programmer, og at det er en målsetning at antallet programmer reduseres. Departementet oppfordrer NMBU til å utnytte det potensialet for tverrfaglighet som kan følge av den gjennomførte fusjonen. NMBUs status/oppfølging overfor styret NMBUs mål for 2015 er at 50% fullfører på normert tid både for bachelor og master. Tallene for 2014 var hhv 34% og 40%. Snittet for universitetene i 2014 var bachelor 35% og master 41%. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. I 2014 var studiepoengproduksjonen 43 studiepoeng pr student. I 2015 er målet 45 studiepoeng. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Kandidatmåltallet satt av KD var 20 for Det oppnådde tallet ble 9. Da dette området, som påpekt av KD, ikke var tatt inn i årsrapporten, følger en egen redegjørelse fra IMT om lektorutdanningen i realfag etter denne matrisen. I 2015 er det økt deltakelse i flere av programmene innenfor Erasmus+. Dette gjelder både i form av økt studentmobilitet og inngåelse av flere nye strategiske partnerskap. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Dette er under arbeid og vil komme til styret i november når sak legges fram om studieprogramporteføljen for 2016/17. Dette er fra før definert som et område styret ønsker særskilt oppmerksomhet på i tertialrapportene. Inngår bla i punktet over om studieprogramporteføljen. 1

31 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont KD forventer at alle institusjonene er godt i gang med arbeidet med å mobilisere til Horisont 2020 og at de utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet ser at NMBU arbeider systematisk med å få opp aktiviteten, men at suksessraten ligge vesentlig lavere enn ambisjonsnivået. Både tematisk og faglig ligger det godt til rette for at flere av de beste miljøene på NMBU kan øke sine EU-inntekter framover. Godt samarbeid mellom fagmiljøene på campusinstitusjonene vil være viktig for å lykkes. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling NMBU legger stor vekt på samarbeid med samfunns- og næringsliv, men utviklingen for oppdragsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. Departementet merker seg at NMBU skal utarbeide en plan for å øke BOA-inntekter, og imøteser bedre resultater på dette området. Det fremstår uklart ut ifra årsrapporten hvorvidt Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) har vært operativt i Departementet forventer at RSA er aktivt i 2015, slik årsrapporten forespeiler. Sektormål 3 God tilgang til utdanning NMBU er det eneste av universitetene som ikke har studenter på fleksibel utdanning. Det er derfor svært positivt at institusjonen etablerer et læringssenter for å stimulere til fleksibel læring og nettundervisning, søker midler fra Norgesuniversitetet, samhandler med ecampusprogrammet og tilbyr en nyutviklet MOOC i statistikk. NMBUs status/oppfølging overfor styret Det vises til egen drøfting i styret i juni 2015 om nye tiltak for å øke deltakelsen i Horisont 2020 og ERA (sak 56/2015). Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Det er satt ned et utvalg med mandat å gjennomgå BOA-inntektene og komme med forslag til tiltak for å øke disse, samt å bedre økonomien i BOA-prosjektene. Utvalget vil komme med sine anbefalinger i høst. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. RSA vil ha sitt første møte i høst. Læringssenteret er styrket gjennom satsningen på fremragende forskning og utdanning. I tillegg er det satt av midler fra styret til å stimulere fagmiljøer til å søke om Senter for fremragende utdanning (SFU). 2

32 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Departementet imøteser utviklingen og forventer at institusjonen vil utnytte mulighetene som ligger i teknologien til utvikling av flere fleksible utdanningstilbud, særlig innenfor de områdene der institusjonen har en nasjonalt rolle og internasjonal spisskompetanse. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. Departementet merker seg at ny handlingsplan for likestilling er underveis. Dette er positivt, og departementet forventer at handlingsplanen vil bidra til at andelen kvinner ved NMBU øker, særlig i professorstillinger. Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at NMBU har tatt grep for å redusere midlertidighet, og oppfordrer til fortsatt fokus på å redusere midlertidige tilsettinger. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har NMBUs status/oppfølging overfor styret Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Læringsmiljøutvalget har vedtatt plan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter. Det utarbeides en 2-årig tiltaksplan i tilknytning til planen. Gjeldende handlingsplan er for Rapportering fra prosjektstyret for Prosjekt Campus på hvert styremøte. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Likestillingskomiteen arbeider med sluttføring av ny handlingsplan. Handlingsplanen vil foreligge i løpet av 2. halvår. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. NMBU forventer å ha 12 lærlinger ved utgangen av 2015 mot 11 i

33 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av NMBU hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at NMBU fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober NMBUs status/oppfølging overfor styret 4

34 Notat vedrørende kandidatmåltall for Lektor i Realfag Lærerutdanningen ved NMBU drives av Seksjon for Læring og Lærerutdanning (SLL) ved IMT. SLL tilbyr 5-årig Lektor i Realfag (LUR), og ett-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU), heltid eller deltid over to år. Tabellen under viser antall fullførte kandidater ved SLL i 4-årsperioden Studieprogram LUR PPU-deltid PPU-heltid Opptak på LUR i 2015 var 22 studenter, hvorav 19 studenter møtte. Det er i dag totalt 99 aktive studenter på LUR, og det kan forventes en økning opp mot 15 til 20 uteksaminerte kandidater pr år fremover. Lektorer i realfag er svært attraktive kandidater for skoleverket. Studietilbudet Lektor i realfag benytter en rekke emner fra studieretninger i realfag og fra PPU og drives dermed forholdsvis kostnadseffektivt. LUR-studenter tar emnegrupper utenfor SLL i all hovedsak i realfagene biologi ved IPV, kjemi ved IKBM, og fysikk og matematikk ved IMT. For å styrke det faglige tilbudet ved LUR arbeides det ved øvrige IMT med å tilby en emnegruppe i informatikk. Foreningen «Lær kidsa koding» har satt behovet for programmeringsferdigheter på skolekartet, og det forventes at Norge følger England og Finland og får programmering som del av pensum i grunnskolen. Kunnskapsminister Røe Isaksen har nylig lansert en prøveordning med programmering som fag for 20 skoler i Norge. Lektorutdanning med informatikkdidaktikk bør derfor bli et svært attraktivt studietilbud for fremtidens lærerstudenter. SLL arbeider aktivt med eksternt samarbeid. Det arbeides for å etablere samarbeid med universitetsskoler ved NMBU for å utvikle lærerutdanningen. Etablering av universitetsskoler gjøre at NMBU får et tettere samarbeid med mottakere av egne kandidater (lærere) og et tettere samarbeid om utvikling av våre fremtidige studenter (elever). Fra 2017 skal grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold tilbys som mastergradsstudium. Et eventuelt samarbeid med HiØ vil innebære bruk av NMBUs spisskompetanse til en styrking av regionens utdanning av realfags- og matematikklærere til alle trinn i skolen, trinn. Markedsføringen av LUR og spesielt LURs høyere årstrinn må prioriteres meget høyt ved NMBU for å øke studenttallet. IMT tilrettelegger ellers for SLL ved nylig å ansette en ny studieveileder, og å innvilge en rekke forskningsterminer for å heve ansattes akademiske kompetanse. Det kan vurderes om LUR bør utvides til en lektorutdanning med andre fagområder enn realfag, og inkludere studieretninger fra andre fagområder ved NMBU som naturbruk (IHA, INA, IPV) og økonomi (HH). Det har vært igangsatt en prøveordning med lektorutdanning i naturbruk (husdyrfag, naturforvaltning osv.), som har gitt viktige erfaringer å bygge på. Ansatte ved SLL har kompetanse på feltet «Utdanning for bærekraftig utvikling», som inkluderer en rekke av NMBUs fag. Ved en utvidelse av lektorutdanningens fagområder kan det være aktuelt å diskutere om lærerutdanningens organisatoriske plassering ved NMBU er hensiktsmessig

35 C.R. Denby Instituttleder, IMT 6

36 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Deres ref Vår ref Dato 15/ Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vedlagt følger tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fra departementet. Departementet forventer at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

37 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning NMBUs overordnede visjon er "Kunnskap for livet". Universitetet skal sikre fremtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBU ønsker en profil som universitet for klima, miljø, helse og fornybar energi og bærekraftig utvikling, med fokus både på fremragende utdanning og forskning. NMBU har utarbeidet en målstruktur som viser en tydelig profil. Det er positivt at universitetet setter seg tydelige mål og har høye ambisjoner. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. NMBU har iverksatt tiltak for å bedre gjennomføringen i utdanningene, noe som har gitt resultater. NMBU ligger fremdeles under gjennomsnittet for universitetene og en del under målet som institusjonen selv har satt og departementet forventer at institusjonen fortsetter arbeidet med å bedre gjennomføringen. NMBUs studier er populære og det er 2,8 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass som lyses ut gjennom Samordna opptak. Studiepoengsproduksjonen per student har gått litt ned de siste par årene og ligger under institusjonens egne mål. Departementet forventer at NMBU arbeider med å øke studiepoengsproduksjonen. NMBU har ikke oppfylt kandidatmåltallet for integrert 5-årig lærerutdanning og den manglende måloppnåelsen er heller ikke omtalt i rapporten. Departementet forventer at oppfyllelse av måltall er omtalt og vurdert i rapporten, inkludert eventuelle tiltak iverksatt for å øke oppfyllingsgraden. Det ble 26. januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra neste år (høsten 2016). Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. Departementet merker seg at NMBU har en utfordring i å styrke den internasjonale dimensjonen i utdanningen og at økning av utvekslingsstudenter er et satsingsområde i årene fremover. I denne sammenheng er det viktig at universitetet arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. 1

38 Departementet merker seg at NMBU er bevisst utfordringen som ligger i at institusjonen har mange små programmer, og at det er en målsetning at antallet programmer reduseres. Departementet oppfordrer NMBU til å utnytte det potensialet for tverrfaglighet som kan følge av den gjennomførte fusjonen. NMBU har høye mål for forskningen, og disse følges opp med realistiske risikovurderinger og gode tiltak. Universitetet vil øke publiseringen til samme nivå som de beste universitetene i Norge. Utviklingen har vært god de senere årene, men nivået i 2014 er omtrent som i Andelen på nivå 2 er tilfredsstillende, og andelen artikler publisert sammen med forskere fra andre land viser at forskere ved NMBU inngår i internasjonalt forskningssamarbeid. I årsrapporten framgår det også at artikler fra NMBU siteres oftere enn gjennomsnittlig. NMBU har i mange år hatt god uttelling i Forskningsrådet, og har styrket seg ytterligere. Forskere ved institusjonen utnytter både programmer og FriPro godt, og resultatene viser at forskningen holder god kvalitet og er relevant. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont KD forventer at alle institusjonene er godt i gang med arbeidet med å mobilisere til Horisont 2020 og at de utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet ser at NMBU arbeider systematisk med å få opp aktiviteten, men at suksessraten ligge vesentlig lavere enn ambisjonsnivået. Både tematisk og faglig ligger det godt til rette for at flere av de beste miljøene på NMBU kan øke sine EU-inntekter framover. Godt samarbeid mellom fagmiljøene på campusinstitusjonene vil være viktig for å lykkes. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling NMBU legger stor vekt på samarbeid med samfunns- og næringsliv, men utviklingen for oppdragsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. Departementet merker seg at NMBU skal utarbeide en plan for å øke BOA-inntekter, og imøteser bedre resultater på dette området. Resultatene for kommersialiseringsarbeidet er bedret, selv om NMBU ikke har nådd de målene som ble satt for Arbeidet med en innovasjonsstrategi og felles regelverk for IPR og kommersialisering har vært prioritert og strategien ble vedtatt i Strategien skal blant annet bidra til å utvikle Campussamarbeidet. Det fremstår uklart ut ifra årsrapporten hvorvidt Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) har vært operativt i Departementet forventer at RSA er aktivt i 2015, slik årsrapporten forespeiler. 2

39 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. NMBU er det eneste av universitetene som ikke har studenter på fleksibel utdanning. Det er derfor svært positivt at institusjonen etablerer et læringssenter for å stimulere til fleksibel læring og nettundervisning, søker midler fra Norgesuniversitetet, samhandler med ecampusprogrammet og tilbyr en nyutviklet MOOC i statistikk. Departementet imøteser utviklingen og forventer at institusjonen vil utnytte mulighetene som ligger i teknologien til utvikling av flere fleksible utdanningstilbud, særlig innenfor de områdene der institusjonen har en nasjonalt rolle og internasjonal spisskompetanse. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Departementet er fornøyd med styrets oppmerksomhet på risikovurderinger og fremtidens utfordringer presentert i årsrapporten. Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. Kunnskapsdepartementet merker seg at NMBU har startet "Prosjekt Campus" for å utarbeide en helhetlig plan for samlet areal på Campus Ås, både for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen. Dette er positivt, og det forventes at dette vil legge grunnlaget både for den langsiktige vedlikeholdsplanen og utviklingen av universitetscampusen ved NMBU. Departementet merker seg at ny handlingsplan for likestilling er underveis. Dette er positivt, og departementet forventer at handlingsplanen vil bidra til at andelen kvinner ved NMBU øker, særlig i professorstillinger. Det er positivt at NMBU har fokus på klimavennlige tiltak. I Meld. St. 18 ( ) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. I 3

40 stortingsmeldingen viser regjeringen til at departementet fremover også vil ha kontakt med andre institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den framtidige universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil komme tilbake til dette. Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at NMBU har tatt grep for å redusere midlertidighet, og oppfordrer til fortsatt fokus på å redusere midlertidige tilsettinger. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av NMBU hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at NMBU fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober

41 S 35/2015 Orientering om styringsdialog mellom rektor og fakultetene 9. juni 2015 Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Ledelsesstab v/ Jan Olav Aasbø Saksbehandler: Seniorrådgiver Hans Gran Arkiv nr: 15/01082 Vedlegg: Oppsummering av styringsdialog mellom rektor og fakultetene Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar oppsummeringen av styringsdialogmøtet mellom rektor og fakultetene til orientering. 14. september 2015 Øystein Johnsen dekan NMBU Fakultetsstyret

42 2 Det vises til orienteringen på styremøtene i mai 2015 om styringsdialog mellom fakultetene og rektor. Dette møtet ble holdt 9. juni Vedlagt følger oppsummeringen fra møtet. Denne saken legges opp som en orienteringssak. Universitetsstyret fikk denne oppsummeringen som en referatsak og et av grunnlagsdokumentet i sin drøfting av arbeidet med styringsmodellen for NMBU. Fakultetenes rolle Vi vil spesielt peke på punkt 2 «om utøvelse av rollen som fakultetsstyreleder og dialogen med rektor». Det vil som det skisseres i oppsummeringen bli en diskusjon om organiseringen ved NMBU i Universitetsstyret har vedtatt på sitt møte 3. september 2015 at de skal ha en evaluering av dagens styrings-modell og reglement. Denne skal foretas av en mindre ekstern gruppe. Evalueringen skal være ferdig før Universitetsstyrets seminar 21. januar Vi antar at evalueringsgruppen vil kontakte styremedlemmer i evalueringen. Mandatet for evalueringen er ikke klart enda. Andre spørsmål: Vi vil kort oppsummere de punktene i oppsummeringen der det står at fakultetsstyrene skal inn: Aktivitet Status ansvarlig Fakultetenes strategiske bemanningsplaner Prosjekt Campus Møte mellom rektor og fakultetsstyrelederne Instituttene har fått frist til innsending av sine. Forventet i fakultetsstyrene februar 2016? Fakultetsstyrene vil bli orientert og tatt med i styringssløyfa når det er saker som skal besluttes Møte om årsplan 2016 POA/dekaner Prosjektet Ledelsesstaben NMBU Fakultetsstyret

43 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Notat Vår ref. 15/ Dato Referat fra styringsdialog mellom rektor og fakultetene 9. juni 2015 Til stede: Rektor Mari Sundli Tveit, prorektor Halvor Hektoen, styreleder MiljøTek Ragnhild Borchgrevink, styreleder SamVit Jon P. Knudsen, styreleder VetBio Odd Magne Rødseth, dekan MiljøTek Øystein Johnsen, dekan SamVit Eva Falleth, dekan VetBio Øystein Lie, stabssjef Jan Olav Aasbø, økonomi- og eiendomsdirektør Siri M. Løksa, administrasjonsdirektør Birger Kruse (til kl ), forskningsdirektør Ragnhild Solheim, studiedirektør Ole-Jørgen Torp, seniorrådgiverne Ingeborg Hauge Høyland og Hans Gran Referenter: Ingeborg Hauge Høyland og Hans Gran 1. Kort innledning fra de tre fakultetsstyrelederne om status, utfordringer og risikoer ved de tre fakultetene Styrelederne orienterte kort (5 minutter hver): Fakultet for miljøvitenskap og teknologi: fakultetet har hatt en god studieproduksjon og et av instituttene (INA) ligger øverst når det gjelder publisering. IMT har fått økonomien i balanse. Styret ønsker mer spissing og klarere prioriteringer når det gjelder strategiske satsninger. Risikomomenter: stort behov for oppdatering av infrastruktur, små fagmiljøer, og utfordringer når det gjelder rekruttering av fremragende kompetanse. Fakultet for veterinærmedisin og bioteknologi: Det er en positiv økning i søkningen til en del studier, særlig de små tradisjonelle studieprogrammene. Fakultetsstyret ønsker å øke rammen til over 20 studenter, men er skeptisk til en generell åpning av studier og reduserte opptakskrav. Gjennomstrømningen på PhD kandidatene ligger på 70 prosent. Det er kritisk at den eksternt finansieringen er synkende, det gjelder både NFR og BOA, og særlig tilslag av søknader til Horisont «Foods of Norway» er viktig for VetBio, blant annet som en plattform for fremragende forskning. To av instituttene har en kritisk økonomisk situasjon og dekanen følger opp disse. Fakultetsstyret ønsker å være brobyggere mellom de to campus, og sju institutt, og ønsker å bidra til å skape positiv energi ut av fusjonen. Fakultet for samfunnsvitenskap: Alle instituttene har god søkning til sine studieprogrammer. ILPs planleggerkandidater er høgt etterspurt, og det er større behov for kandidater enn det instituttet klarer å utdanne. Handelshøyskolen har

44 god søkning og er rangeres høgt også på studiemiljø. Noragric-miljøet er godt etablert, men er mer konjunkturavhengig når det gjelder behovet for kandidater. Instituttet er også i større grad enn de andre avhengig av ekstern finansiering, og konkurransen om oppdragene er større. Styreleder opplever at fakultetets fagområder er lite omtalt på universitetsnivå og ønsker en mer tydelig plassering i universitetets strategiske overlegninger. Styreleder viste til de to sakene som er spilt inn til møtet: Skjevfordelingen i basisfordelingen til instituttene i budsjettmodellen, og bygnings- og arealsituasjonen ved fakultetet. Rektor takket for innledningene, og kjente seg igjen i problemstillingene. Arealbehovet blir søkt løst gjennom prosjekt Campus. I det første året har man arbeidet med å posisjonere NMBU, og der gjør fakultetene en viktig jobb. Rektor presiserte at det ikke var tvil om at alle fagområde ved universitetet har sin legitime plass ingen skal ut. Viktigste satsningen for NMBU framover er fremragende forskning og utdanning. 2. Om utøvelse av rollen som fakultetsstyreleder og dialogen med rektor. Det merkes at fakultetene har hatt en trang fødsel, og styrene opplever at både fakultetsstyret og fakultetsleddets rolle er lite avklart. Fakultetstyrene mener de har kompetanse og vilje, men opplever å ha få virkemidler til å bidra aktivt i strategisk utvikling og annen utvikling ved NMBU (minimalt med administrative ressurser og lite budsjett). Styrelederne fremhevet det forholdet at fakultetsleddet har vært omstridt, var en utfordring for arbeidet i styrene og for fakultetenes legitimitet. Det tar tid å bygge tillit for å kunne skape gode og åpne dialoger. Styrene ønsker å arbeide strategisk og bidra til universitetet på de områdene de er tillagt en rolle, men ser også at fakultetsnivået vil kunne spille en rolle i arbeidet med effektivisering og innsparing. Skal fakultetene bestå, må det bli noe mer enn dagens ordning. Denne diskusjonen må tas videre. Fakultetene ønsker å bidra i arbeidet med å skape en god og felles organisasjonskultur ved NMBU. Hvilke saker som fakultetsstyret skal behandle ble diskutert. Rektor ønsker innspill og råd fra fakultetene og tar disse med seg i saker som universitetsstyre skal behandle. Fakultetene påpekte at det er stor forskjell på oppfølgingen i Administrasjonen av saker som inngår i styringssløyfa som skal til US, og fakultetenes egengenererte saker. De sistnevnte sakene oppleves å havne i et vakuum med usikker oppfølging i organisasjonen. Styrelederne savnet møte med styreleder for NMBU. Oppsummering: Rektor informerte om at organiseringen ved NMBU vil diskuteres i 2016, og forberedelser til dette vil forgå i høst. Blant annet roller og ansvarsfordeling, og virkemiddelapparat for de ulike nivåene ved NMBU. Rektor berømmet innsatsen i fakultetene. Rektor var opptatt av at de sakene som kommer fra Fakultetsstyrene blir fulgt opp og skal sjekke opp de sakene som har stoppet opp. Rektor oppmodet fakultetene om tilbakemelding om de sakene som ikke fungerer, og også innspill til forbedringer. 3. Hvordan kan fakultetene bidra til utvikling av mer fremragende utdanning og forskning ved NMBU 2

45 Ragnhild Solheim orienterte om innholdet i styresaken som legges fram for USmøtet 18. juni. Møtet sluttet seg til pilarene i forslaget til US; satsning på talenter, kvalitet i alle ledd og prestisjeprosjekter. Talentsatsning er svært viktig. Fakultetsstyrene skal blant annet diskutere Strategiske bemanningsplaner Oppsummering: Rektor takket for innspillene og at fakultetsstyrene støtter opp om ambisjonene i denne saken. 4. Orientering om prosjektet Campus Ås og Kunnskapsdepartementets samfunns- og effektmål knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Trond Furuberg prosjektleder Campus Ås orienterte om effektmålene for samlokaliseringsprosjektet, og om strategisk campusplan. Diskusjonen gikk særlig på arbeidet med en strategisk campusplan, og fremdriften i det arbeidet. Tidsrammen for å få vedtak på overordnet campus plan er ett år fram i tid. Prosess begynner nå og en bred involvering av fagmiljøene er planlagt. Alle fakulteter har institutt med særlige behov som må ivaretas i planleggingen. Oppsummering: Rektor presiserte at hun vil ha en helhetlig plan for bygg og arealer ved NMBU. Fakultetsstyrene og dekanene vil bli involvert i dette arbeidet. 5. Hvordan kan fakultetene bidra til at NMBU forbedrer sin resultatoppnåelse i 2015 a) Gjennomføring normert tid: Kulturendring må inn. Viktig å få våre kandidater ut i samfunnet, der de har en viktig jobb å utføre. Ledelsen ved NMBU må sette målbare tall på ambisjonen om gjennomføring normert tid. Det er en ledelsesutfordring å få aksept for lav gjennomføringsgrad som et problem. Rektor vil i sin kommunikasjon rette mer oppmerksomhet på å formidle viktigheten av at studentene kommer seg videre og bidra med sin kompetanse i samfunnet. Det er innført skjerpet krav til innleveringsfrist for oppgaver. c) Doktorgrad; Forskningsutvalget har sett på faktorer for å øke gjennomføringsgraden; rekruttering, veiledning og miljøet rundt stipendiatene. Det arbeides med å styrke kandidatenes teoretiske grunnlag. d) Publiseringspoeng ble kort drøftet. e) BOA ble kort drøftet. 6. Hvilke avvik meldes fra instituttene i 1. tertialrapport, og hvordan vil fakultetene håndtere disse avvikene Flere sentrale punkter var allerede drøftet under punkt 5. Økonomiavviket ved et par av instituttene på VetBio ble påpekt. Dekan følger tett opp instituttledernes arbeid. 7. Fakultetenes bruk av strategiske midler Ble ikke drøftet i særlig grad. 8. Innmeldte saker fakultetene: 3

46 SamVit hadde meldt inn to saker skriftlig. Størrelsen på basisbevilgningen: Rektor er godt kjent med problemstillingen. En diskusjon om budsjettmodellen må settes inn i en større sammenheng og evaluering av modellen er ikke berammet Bygg og arealer (denne saken er omtalt i under pkt. 4) VetBio tok opp spørsmål rundt institutter i ubalanse. Rektor er kjent med disse. Selv om dekanen har ikke det økonomiske ansvaret vil han samarbeide tett med instituttene for å få økonomien i balanse. Rektor ønsker å få et møte med fakultetsstyrelederne til høsten. Der årsplanen for 2016 vil bli et tema. 4

47 S 36/2015 Etiske og faglige aspekter om relasjoner med næringsliv i forskning, utdanning og innovasjon Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Dekan Øystein Johnsen Saksbehandler: Dekan Øystein Johnsen Arkiv nr: 14/04216 Vedlegg: 1. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping Høringsutkast Etiske retningslinjer for NMBU 3. Retningslinjer for forvaltning av immatrielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner 4. Retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater 5. Regler for fordeling av nettoinntekter fra kommersialisering ved NMBU Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppsummerer en interessant diskusjon med følgene punkter til oppfølging: Øystein Johnsen dekan NMBU Fakultetsstyret

48 2 Saksframlegg På fakultetstyrets møte september 2014 drøftet styret etikkutvalgets forslag til etiske retningslinjer for NMBU og forslag til innovasjonsstrategi. Universitetsstyret vedtok NMBUs innovasjonsstrategi i 2015, og den er nå tilgjengelig i trykket versjon (vedlegg 1). De etiske retningslinjene for NMBU er enda ikke vedtatt. I den forbindelse gjorde fakultetsstyret følgene vedtak under eventuelt med referanse S-36/2014: «Til Innovasjonsstrategien har fakultetsstyret følgende innspill: Fakultetsstyret mener Innovasjonsstrategiens formulering om Samfunnsnytte og forskningsprosjekter er uheldig. De etiske retningslinjene har bedre formuleringer om dette og bør søkes innarbeidet i Innovasjonsstrategien. Fakultetsstyret ønsker en diskusjon, både etisk og faglig, om relasjoner til næringsliv.» Selv om innovasjonsstrategien ikke lenger inneholder uheldige formuleringer, har fakultetsstyret likevel ytret et ønske om å ha en prinsipiell diskusjon om temaet «relasjon til næringsliv». Dette korte saksframlegget med vedlegg danner grunnlag for en åpen diskusjon om etiske og faglige aspekter. Etiske aspekter I utkast til etiske retningslinjer (vedlegg 2) drøftes forskning og forskningsetikk. Her blir akademisk frihet og ansvar, god forskningspraksis, vitenskapelig uredelighet, publisering, forfatterskap og medforfatterskap, og oppdragsforskning omtalt. Begreper som åpenhet, uavhengighet, integritet, redelighet, publiseringsrett, intellektuelle rettigheter og økonomiske uavhengighet behandles. Avsnittet om oppdragsforskning kan tjene som et grunnlag for diskusjonen: «Forskningens økende avhengighet av ekstern finansiering kan være en trussel mot forskningens uavhengighet i forhold til oppdragsgivers ønsker og interesser. I rapporter, evalueringer og liknende som er utført på oppdrag, skal alle finansieringskilder som ligger til grunn for den aktuelle forskning oppgis. Enhver forbindelse mellom forfatter/institusjon og området det forskes på/oppdragsgiver, og som kan være egnet til å så tvil om forskernes/institusjonens uavhengighet, skal oppgis. NMBUs forskere skal motstå direkte eller indirekte press fra oppdragsgivere eller andre når det gjelder metodevalg, funn eller konklusjoner, og gjennomføring og rapportering av resultater av oppdragsforskning. Det samme gjelder for konsulentoppdrag og evalueringer for bedrifter, interesseorganisasjoner og offentlige institusjoner (innenfor rammene av taushetsplikt og konfidensialitet). Om nødvendig tas slike spørsmål opp med linjeleder. NMBUs standardkontrakt for oppdragsforskning skal brukes. Som hovedregel skal forskning publiseres. Når det er avtalt en tidsbegrenset eksklusiv bruksrett for oppdragsgiveren, er det forskerens rett og plikt å sørge for at forskningsfunnene gjøres offentlig etter at tidsklausulen er utløpt. Det bør ikke være noen tidsmessig ubegrenset eksklusiv bruksrett til forskningsresultater. NMBU Fakultetsstyret

49 3 Ansatte som påtar seg oppdrag som konsulenter i utredninger, evalueringer eller lignende i kraft av sin stilling ved NMBU, eller med utgangspunkt i den kompetanse denne stillingen forutsetter, skal bestrebe seg på å levere sannferdig og fullstendig informasjon til sin oppdragsgiver. En skal i slike sammenhenger gjøre rede for usikkerhet og mangel på kunnskap, og hva dette betyr for konklusjonene. Dette gjelder uansett om oppdragsgiver er en offentlig etat, et privat foretak, eller en interesseorganisasjon. Ansatte som tar på seg slike oppdrag skal ikke utelate systemkritikk når det hører naturlig med til oppdragets art. En skal heller ikke gå på akkord med kravet til sannferdighet og fullstendighet av hensyn til framtidige oppdragsmuligheter.» Fakultetsstyret inviteres til en åpen drøfting av denne teksten, men vi kan starte med utgangpunkt i følgende spørsmål: Hva menes med uavhengig forskning, sett i lys av føringer i NFR-utlysninger, H2020 etc.? Norge som nasjon og oppdragsgiver er opptatt av at norske universiteter bidra med kunnskap til norsk privat og offentlig næringsliv, sikre bærekraftig utvikling i bred forstand, inkl. velferd, miljø, konkurransekraft osv. H2020 er ikke annerledes. Er det mulig at forskere kan frikobles fra denne virkeligheten, og er det i så fall ønskelig med en slik frikopling? Videre kan vi drøfte hvilke grunnleggende holdninger NMBU og MILJØTEK har til innovasjon, sett i lys av den strategien som foreligger. Hva slags holdninger møter NMBU nye idéer med? Er forskerne ved NMBU genuint opptatt av å flytte kunnskapens grenser? Er forskerne opptatt av å se hvordan forskningen kan forandre samfunnet, eller er man fornøyd med å sysle for seg selv og sine egne gode ideer? Har man forskjellige tilnærminger til egne idéer enn til de som kommer utenifra? På styreseminaret nå i september ble det etterlys modighet i forbindelse med innovasjon og samarbeid med næringslivet. Historien har vist at nye idéer som utfordrer de etablerte «sannheter» ofte møter stor motstand. Hvis vi skal lykkes med innovasjonsstrategien, må vi være villige til å kjempe for å utprøve nye tanker og teste dristige hypoteser. Det faglige og praktiske samarbeidet Innovasjonsstrategien målbærer store ambisjoner for NMBUs samarbeid med næringsliv, offentlige virksomheter og organisasjoner. NMBU har i den forbindelse utarbeidet og vedtatt i 2014 «Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner» (vedlegg 3), «Retningslinjer om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater» (vedlegg 4), og «Regler for fordeling av nettoinntekter fra kommersialisering ved NMBU» (vedlegg 5). Disse dokumentene beskriver hvordan NMBU vil ivareta og regulere rettigheter og plikter i forbindelse med innovasjoner (se punkt 3 b i strategien). I tillegg vil ethvert samarbeid inneholde spesifikke avtaler og NMBU Fakultetsstyret

50 4 kontrakter som kan sikres gjennom bistand fra TTO og Forskningsavdelingen, se beskrivelser i følgende link: All bruk av felles arealer, bruk av laboratoriefasiliteter og infrastruktur må avtalefestes med spesifikasjoner: fordeling av rettigheter og plikter, om vederlag for bruk, hvem som har ansvar for vedlikehold, eventuell opplæring av brukerne, regulering av arbeidstid, kostnader til forbruksmateriell, hvordan bruker plikter å forholde seg til vedtatte rutiner og sikkerhetsforskrifter, varighet av samarbeidet, og betalingsbetingelser. Når samarbeidet har ført til innovative løsninger som igangsettes eller bygges, er det viktig at samarbeidspartnerne er oppmerksomme at det settes opp gode avtaler for oppfølging, vedlikehold kontroll og ettersyn som forhindrer at ting går feil. Det er viktig å sette opp gode rutiner som sikrer funksjonalitet for å unngå omdømmetap for både NMBU og industrielle samarbeidspartnere. Fakultetsstyret inviteres til å dele sine erfaringer, eksempler som vi kan lære av, og hvordan vi som styre kan følge opp for at NMBU skal lykkes med sitt økte samarbeid med næringslivet. I denne sammenheng kan man for eksempel kort henvise til vakuumtoalettene på INA. Det var firmaet JETS som sto for installasjonen (se: JETS har hatt et innovasjonssamarbeid med UMB og nå NMBU, og dette pågår fortsatt på en utmerket måte. Dessverre har INA i ettertid hatt problemer med vakuumtoalettene. INA har derfor installert vannklosetter i første etasje og på handicaptoalettene i de andre etasjene. Dette har avlastet systemet, og følgelig gitt positiv effekt. Saken er kompleks og sammensatt, men viser hvor viktig det er at rutiner, vedlikehold og ettersyn forankres og følges opp slik at risikoen for at feil oppstår reduseres så langt det er mulig. Arve Heistad på IMT er invitert som tilhører. Hvis det blir nødvendig å komme med saksopplysninger, har han faglig og teknisk innsikt til å svare oppklarende på eventuelle spørsmål som måtte komme. NMBU Fakultetsstyret

51 Vedlegg 3 Vedlegg 1 til US-sak om IPR-retningslinjer12. juni 2014 RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER OG FYSISK MATERIALE I EKSTERNE RELASJONER Fastsatt av Styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (US XXX) Gjelder fra Erstatter «Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH», NVH Styresak S-21/12 og «Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner», UMB Styresak 147/2010. Grunnlag Universitets- og høyskoleloven (lov av 1. april 2005 nr.15) 1-1, 1-3 og 1-5, Rundskriv F Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk, Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter, Utredning om opphavsrettslige spørsmål ved UiO, harmonisering med retningslinjer vedtatt av Norges øvrige universiteter, naturmangfoldloven (lov av 19. juni 2009 nr. 100) kapittel VII. Arkivref I. RETNINGSLINJENES BAKGRUNN OG FORMÅL 1. Bakgrunn Bakgrunnen for retningslinjene er å følge opp forpliktelser som blant annet er gitt i universitet- og høyskoleloven, følge opp Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk og å følge opp harmoniseringsarbeidet for rettighetspolitikk ved Norges universiteter. 2. Formålet Formålet med retningslinjene er å: a) sikre at verdiene som skapes ved NMBU blir kreditert NMBU og den som skaper verdiene, b) ivareta vitenskapelig tilsattes lovfestede og sedvanerettslige frihet til å skape og formidle vitenskaplige publikasjoner, c) sikre at NMBUs enheter eller tilsatte ikke opptrer i strid med andres immaterielle verdier, d) sikre at verdiene som skapes ved NMBU blir utnyttet av samfunnet og næringsliv på en ryddig og effektiv måte, e) sikre at NMBU er en attraktiv og forutsigbar samarbeidspartner for eksterne parter. II. RETNINGSLINJENES INNHOLD 1. Faglig nytteverdi Ekstern finansiert aktivitet skal ha faglig nytteverdi for NMBU. 2. Gjennomføring av aktivitet a) Ekstern finansiert aktivitet skal organiseres som prosjekter og skal følge de til en hver tid gjeldende retningslinjer for slik aktivitet. b) NMBU må få tilgang til så gode data at virksomheten kan utføres på en faglig forsvarlig måte.

52 c) NMBU skal ha det endelige ansvar for de faglige konklusjonene for sitt eget arbeid. 3. Eksklusivitet og karensforpliktelser a) Innen for rammen av alminnelig lojalitetsplikt, kan ikke NMBU tilby en eller flere eksterne samarbeidspartnere eksklusiv tilgang til et fagområde eller en type forskning ved NMBU. b) Forbud mot samarbeid med andre parter kan bare avtales i særlige tilfeller kun gjeldende for bestemte ansatte og en nøye definert og avgrenset aktivitet. Slike forpliktelser skal ha begrenset tidsperiode og skal ikke kunne strekkes lenger enn prosjektets løpetid. 4. Eiendomsrett, bruksrett og bruk av resultater a) Når en aktivitet er helt eller delvis offentlig finansiert, skal den part som frembringer resultatene ha eierskap og enerett til å utnytte disse. Eksterne parter kan ved avtale gis en bruksrett til resultatene. Vederlag for bruksretten skal avtales i hvert enkelt tilfelle. b) Når en ekstern part fullfinansierer en aktivitet ved NMBU med private midler og/eller bidrar med betydelig kompetanse og kreativitet, kan NMBU ved avtale gi oppdragsgiveren eierskap til resultatene og/eller en enerett til å utnytte disse. c) NMBU skal ha bruksrett til resultatene, eller rådata i forsknings- og undervisningsvirksomhet. d) Alle rådata som er samlet inn av NMBU, skal være NMBUs eiendom. e) Prosjektresultater frembrakt av NMBU kan ikke fryses ned. Bruksretter til resultater frembrakt av NMBU skal inneholde plikter om aktiv bruk innenfor rimelige rammer. 5. Åpenhet og publisering a) NMBU vil beskytte og ivareta de vitenskapelige ansattes rett til selv å avgjøre om, og på hvilken måte et vitenskapelig verk skal offentliggjøres. Det kan avtales en kortvarig utsettelse av publisering for å gi anledning til rettighetssikring. b) I prosjekter der PhD-studenter eller Mastergradsstudenter deltar, skal resultater kunne publiseres innenfor den tidsramme studentene har til rådighet. c) Det skal være åpenhet om prosjektet, metodebruk, datagrunnlag, hvem som finansierer det og hvordan man kvalitetssikrer det faglige arbeidet. d) Eksterne parter har ikke adgang til å påtvinge en selektiv publisering av forskningsresultater. e) Ved publisering av resultater skal det opplyses om hvem som har frembrakt resultatene. f) Ved medforfatterskap skal Vancouver-reglene og regler fastsatt av nasjonale forskningsetiske komiteer følges. g) NMBU anerkjenner og vil respektere eksterne parters legitime behov for at enkelte opplysninger om for eksempel drifts- og forretningsforhold må holdes fortrolig. Fortrolighetsforpliktelser skal som hovedregel reguleres i avtaler mellom NMBU og eksterne parter. Innledende fortrolighetsavtaler gjort med NMBUs ansatte skal erstattes med avtale med NMBU når prosjektet starter opp. 6. Forvaltning av fysisk materiale a) Fysisk materiale som er frembrakt med NMBUs ressurser eller på annen måte innsamlet eller blitt til ved virksomhet ved NMBU, er NMBUs eiendom så fremt ikke annet er avtalt på forhånd etter prinsippene i punkt 4. b) Som fysisk materiale regnes ethvert produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer. c) NMBUs tilsatte kan avgi fysisk materiale eid eller forvaltet av NMBU på følgende betingelser: Noe skal være igjen på NMBU, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden. Mottaker skal ikke videreformidle materialet til andre uten NMBUs samtykke.

53 Materialet skal bare kunne gis bort til forskningsformål og ikke for kommersielt bruk. Det skal i alle tilfelle inngås en særskilt avtale (Material Transfer Agreement, MTA). 7. Forvaltning av biologisk materiale NMBU og NMBUs samarbeidspartnere skal overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser om forvaltning av biologisk materiale slik disse for eksempel er kommet til uttrykk i naturmangfoldsloven kapittel VII.

54 Vedlegg 2 til US-sak om IPR-retningslinjer 12. juni 2014 Vedlegg 4 RETNINGSLINJER OM ARBEIDSGIVERS RETT TIL ARBEIDSRESULTATER Fastsatt av Styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (US XX/2014) Gjelder fra Erstatter «Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH», NVH Styresak S-21/12 og «Retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter og fysisk materiale i eksterne relasjoner», UMB Styresak 147/2010. Grunnlag Universitets- og høyskoleloven (lov av 1. april 2005 nr.15) 1-1, 1-3 og 1-5, arbeidstakeroppfinnelsesloven (lov av 17. april 1970 nr. 21), Regler for Fordeling av nettoinntekter fra næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser (HS-sak ), Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk, Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter, Opphavsrettslige problemstillinger ved universitetene og høgskolene, Utredning om opphavsrettslige spørsmål ved UiO, harmonisering med retningslinjer vedtatt av Norges øvrige universiteter. Arkivref 1. Reglementets formål og bakgrunn 1.1 Formål Formålet med dette reglementet er å klargjøre arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. Reglementet skal være en del av arbeidsavtalen mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, heretter kalt NMBU eller arbeidsgiver og den enkelte ansatte, heretter kalt arbeidstaker. 1.2 Bakgrunn NMBU er gitt et ansvar om å utbre anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv, jf. universitetsloven 1-1 c). For at NMBU skal kunne utøve dette ansvaret på en ryddig og effektiv måte, må resultater som skapes ved NMBU eies av NMBU. For at NMBU skal kunne oppfylle sine forpliktelser i prosjekter med eksterne parter, må NMBU ha rett til å forvalte arbeidsresultatene som bringes inn og skapes i prosjekter med eksterne parter. Slik forvaltingsrett utøves mest praktisk gjennom eiendomsrett. Norges forskningsråd har vedtatt prinsipper om at eierskap skal overføres fra arbeidstaker til forskningsinstitusjonene. Slike prinsipper ligger også som forutsetninger for deltakelse i EUs forskningsprogrammer. 2. Eierskap til arbeidsresultater 2.1 Arbeidsresultater og rettigheter er arbeidsgivers eiendom Arbeidsgiver overtar eiendomsretten til alle arbeidsresultater og rettigheter som arbeidstaker skaper eller utvikler i tilknytning til sin stilling ved NMBU. Slike arbeidsresultater og rettigheter kan for eksempel være (listen er ikke uttømmende): patenterbare oppfinnelser, arbeidsresultater som kan danne grunnlag for varemerke og designregistrering, ikke-patenterbar teknologi (ikke-patenterbare oppfinnelser og andre løsninger og prinsipper; knowhow, inkludert bedriftshemmeligheter, teknisk, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter), databaser, dataprogrammer,