Gudbrandsdalsvegen Prosjektrapport

Transkript

1 Gudbrandsdalsvegen Prosjektrapport

2 PROSJEKTRAPPORT Innholdsfortegnelse: 1 Innledning 3 2 Prosjektets målsetting 3 3 Struktur 3 4 Organisering 5 5 Aktiviteter i prosjektet 5 6 Plan for Rasteplasser og stoppunkt fra Frya - Kvam 8 7 Tettstedsutvikling 11 8 Prototype Skiltstativ 17 9 Skilting Infotavler Into Norway Informasjonsarbeid Studietur Produktark Prosjektets videre arbeid 40 Side 2

3 1. Innledning Gudbrandsdalsvegen utgjorde den avsluttende delen av prosjekt Vegen til nye muligheter som MGNF drev i perioden Rapporten om Gudbrandsdalsvegen er datert Prosjektet ble finansiert med tilskudd fra Oppland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. I møte den , med deltakelse fra OFK, Visit Lillehammer og MGNF, var det enighet om at MGNF også fikk ansvar for å koordinere arbeidet med oppfølging av prosjektet. Gudbrandsdalsvegen var i stor grad basert på direkte medvirkning fra lokalt næringsliv, med separate arbeidsgrupper i Fåvang, Ringebu, Sør- Fron, Vinstra og Kvam. I 2015 ble dette omgjort til en styringsgruppe bestående av tidligere deltakere i de lokale gruppene. Denne rapporten oppsummerer arbeidet som ble gjort i begge fasene, 2015 og Rapporten vil fungere som et grunnlag for videre satsing i regionrådets regi i prosjektstillingen med samme navn. 2. Prosjektets målsetting Prosjektet Gudbrandsdalsvegen skal gjøre tidligere E6 som alternativ kjørerute på strekningen Fåvang Kvam, for derved å bidra til å utvikle markedet for virksomheter langs vegen. Visjonen har vært at Gudbrandsdalsvegen videreutvikles til en sammenhengende opplevelses veg gjennom hele Gudbrandsdalen, fra Vingrom til Dombås. Dette avhenger av utviklingen i samferdselstiltak for nye E6 gjennom dalføret. 3. Struktur Strekningen Krekke Sel grense er nesten 60 kilometer. Interessene er forskjellige og det er også utfordringene. Ny E 6 vil bli ferdigstilt til ulike tider på de ulike strekningene: Frya Sjoa, dvs. gjennom Sør- Fron og Nord- Fron sto strekningen ferdig og åpnet den 17 desember Ny NTP blir lagt frem 5.april 2017 og gjelder for perioden 2018 til Men om man skal tro rykter som har gått i forkant kan det bety at strekningen Sjoa - Otta starter opp i planperioden , altså tidligst utbyggingsstart i 2023, to år etter at den opprinnelig skulle være ferdig i forrige NTP. For strekningen Elstad Frya er vi redd det skyves lengre ut i tid. Om dette blir fasiten er det noe helt annet enn det som ble jobbet for i forrige NTP og vil også ha stor innvirkning på prosjektet Gudbrandsdalsvegen i videre fase. Mandatet i denne fasen av prosjektet har vært strekningen Fåvang Kvam, med spesiell tyngde på Frya nord Kvam, som tidligere ble oppdelt i kortere parseller, regnet sørfra: 3

4 Fåvang (Krekke Trøstaker) Ringebu (Elstad Frya) Sør- Fron (Frya - Harpefoss) Vinstra (Hestskobakken Bøygen) Kvam (Brekka Sel grense) Det er først og fremst aktiviteter og attraksjoner som ligger langs Gudbrandsdalsvegen som er tema, men det er også staket en kurs for alternative parseller som er interessant for de vegfarende i litt avstand fra vegen, som Panoramavegen i Ringebu og Gardvegen i Kvam. I tillegg er det viktig å fremheve våre fjellplatå i dalføret. I utviklingen av Gudbrandsdalsvegen har det også vært nødvendig å samarbeide med Snowballprosjektet Into Norway som skal samordne natur- og kulturopplevelser i Lillehammer og Gudbrandsdalen og gjøre dem salgbare i et internasjonalt marked. MGNF har via prosjektets ledelse deltatt i ulike fora med aktører tilknyttet Into Norway både økonomisk og i møter. Det har vært en lang prosess og målet har vært å komme i gang med en salgsorganisasjon (les selger) for Into Norway som da også omfatter produktene vi har langs Gudbrandsdalsvegen. Et annet samarbeid vi har vært en del av er Vegskille, et Fylkeskommunalt prosjekt - Kunst i landskapet. Det har vært viktig å få koordinert dette av hensyn til stoppunkt langs Gudbrandsdalsvegen. Det er to ulike prosjekt men de henger sammen og vil fungere som enda en reason to go langs Gudbrandsdalsvegen. I 2016 ble det utviklet en visuell profil for Vegskille, som ikke ble utnyttet i særlig grad da. Kunstkomiteen ønsker i 2017 å få laget et design for skilt som plasseres ved det enkelte verk. Vegskille synes at skiltene som prosjektet Gudbrandsdalsvegen har laget i denne prosjektperioden er et godt utgangspunkt og de ønsket at deres designstudio, Byggstudio, skal se på en tilpasning. Maler ble oversendt Fylkeskommunen. Et annet viktig grunnlag har vært Statens Vegvesens plan for tiltak på avlastet vegnett. Dette fastlegger den fysiske standarden på avlasta vegnett, Gudbrandsdalsvegen, og inkluderer gjennomføring av tiltak. På strekningen Ringebu Kvam er det budsjettert 120 mill. kr. til gjennomføring av disse tiltakene. Prosjektets leder og styringsgruppe involverte seg sterkt i dette i perioden november februar 2015/2016 og var med på å sikre lokal involvering i ulike folkemøter sammen med Multiconsult og SVV. Pilegrimsleden har mange av de samme formål som Gudbrandsdalsvegen, det ene for gående, det andre for kjørende. Pilegrimsleden arbeider også med utvikling av attraksjoner og tilrettelegging for besøkende. Gudbrandsdalsmusea har ansvaret for pilegrimsleden fra Vingrom til Hjerkinn. Det ble derfor etablert et samarbeid mellom Pilegrimsleden v/gudbrandsdalsmusea og prosjekt Gudbrandsdalsvegen i tidligere faser av prosjektet. For prosjektet i denne fasen har fokuset vært mye på synlighet via skilting, fokus/arbeid på selve veg parsellen Frya Kvam og dialog med ulike aktører. 4

5 4. Organisering Prosjekteier: MGNF v/styret Prosjektleder: MGNF v/daglig leder Styringsgruppe: Frank Asle Mathisen (MGNF) Prosjektleder Ingvil Selfors (Sinclair, Kvam) May Britt Støve (Peer Gynt, Vinstra) Øystein Rudi (Rudi Gard, Sør- Fron) Hans Dalberg (G- Sport, Ringebu) Stig Grytting (Sygard Grytting, Sør- Fron) I tillegg har Regionrådskoordinator deltatt på enkeltmøter med blant annet Statens Vegvesen og Multiconsult. Ordfører i Sør- Fron (leder for regionrådet) deltatt i ulike møter. Sistnevnte har også vært med part i ulike henvendelser til SVV og Fylkeskommunen. 5. Aktiviteter i prosjektet Plan for rasteplasser og stoppunkter fra Frya til Kvam Tettstedsutvikling Prototyp for skiltstativ Skilting Infotavler Into Norway Informasjonsarbeid Studietur Produktark Gudbrandsdalsvegen 5

6 Aktiviteter i Prosjektet (detaljert) Utviklingstiltak: Skilt Design Krible Utviklingstiltak prod.skilt 6 stk, Tveit Smie Produktutvikling Skilt Oversetting Carle de Rome 2015 vinter vinter vinter vår Rapporter/studie (Juni og juli) /Frank Into Norway Lillehammer Harpefoss Hotell (Kunstplan) Kunstkomiteen Lillehammer Administrasjonsarbeid/foredrag Visit Lillehammer (samkjøring) Gruppemøte Vinstra Gruppa Gruppemøte Ringebu Gruppa Ulike møter, arbeidstimer sept. Administrasjonsarbeid Gruppemøte Vinstra Gruppa Tettstedsutvikling Befaring med Multiconsult Befaring Multiconsult Workshop Multiconsult Telefonmøter, innlegg, egen arbeid Styringsgruppemøte Into Norway Gruppemøte Kvam gruppa Gruppemøte Sør- Fron Planleggingsmøte m/multiconsult Booking steder folkemøter Agenda folkemøter, andre møter Møte med Dølen Planleggingsmøte Multiconsult Skilt innspill, G.vegen Fellesmøte Styringsgruppe/Regionråd/SVV Folkemøte Sør- Fron Folkemøte Vinstra Møte Kvam Analyse og Strategi Folkemøte Kvam Regionrådsmøte m/presentasjon E6 Regional Motor "Digeren" Oppsummering folkemøter Møte "Finne Hjem" synliggjøre G.vegen Notater, brev aug 17.aug 18.aug Aug. 01.sep 21.sep 22.sep Sept. Okt. 09.nov 12.nov 13.nov 13.nov Nov. 02.des 14.des 17.des 21.des 22.des 22.des 04.jan 05.jan 08.jan 11.jan 12.jan 13.jan 14.jan 14.jan 20.jan 28.jan Jan 11.feb februar 6

7 Møte SVV Møte Fylkeksommunen (skilting) Møte SSV Skiltmyndigheter + pluss forberede Utviklingsprosjekt Vinstra 2046 (G.vegen) Brevskriving, skiltsaker, telefonmøter Møte Stortingsrepr. Dale Gudbrand Off Kick Laagen Bryggeri Studietur Planlegging (Opplevelsesveg) Kunstkomite Møte Kunstkomite Fylket Nedregt.møte Næringsaktører m/forberedelse Rapportering, skiltsaker, notat Jobb sosiale medier/nettsak Styringsgruppemøte Møte Nord- Fron og SVV Befaringer SVV/Multi (Kvam, NF og SF) Befaringer SVV/Multi (Kvam, NF og SF) Kveldsmøte SVV/Multiconsult Vegskille, befaring, møter Into Norway (Kulturstua i Ro) Prosjektmøte E6 regional motor (kunst) Styringsgruppemøte Gyntestien Prosjektmøte E6 regional motor (kunst) Diverse oppfølgingsarbeid/rasteplasser Studietur København/Nordsjælland: Fellesmøte markedsarbeid fellestiltak Oppfølging SVV Gudbrandsdalsvegen fellesmøte Oppfølging skilting Enkeltmøter næringsdrivende Lokalmatmøte Oppfølging skilting E6 Forum/Innspill G.vegen Statusrapport Møte Styringsgruppe Ny G.vegen Strukturkart arbeid Min Gudbrandsdal: Hvordan skape synlighet for G.vegen Dokumenter, oversending G.veg Nytt prosjekt. Prosjektrapport G.vegen 2015/ feb 03.mar 04.mar 29.mar mars 08.apr 12.apr vår 26.apr 09.mai 10.mai mai mai 13.mai 13.mai 18.mai 19.mai 18.mai 23.mai 26.mai 03.jun 07.jun 22.jun 23.aug Aug okt 15 okt. Okt 27.okt Okt. Okt.Nov. 07.des Des 02.des Des. 03.jan 10.jan Jan/feb 7

8 6. Plan for rasteplasser og stoppunkt fra Frya til Kvam MGNF har i prosjektperioden deltatt i flere befaringer med SVV om plan for stoppunkt og rasteplasser. Det ble i tidligere fase satt som mål å få gjennomført skilting (informasjonsskilt) og få fundamentert dette sommeren Men mye henger sammen og i utvikling av tettstedene ble derfor dette satt på vent slik at jobben kunne gjøres samtidig som tettstedsutviklingsarbeidet skal starte våren Det var enighet om at det ville gjøre det mye mer sammenhengende. Det ble i denne fasen lagt opp til flere ulike møtepunkt mellom styringsgruppa i prosjektet, kommunene, Multiconsult og Statens Vegvesen. 11. januar 2016 ble et større møte satt opp på Sygard Grytting hvor alle partene var med. Møtet ble også fulgt opp med et brev formulert av prosjektets leder og Ordfører i Sør- Fron; Ole Muriteigen på vegne av prosjektet og de næringsdrivende langs vegen: 8

9 9

10 Brevet ble fulgt opp og i ettertid ble det også her gjort befaringer sammen med SVV før stoppunktene ble endelig avklart. For at god nok informasjonsskilting skal kunne fungere og rasteplasser skal komme tydelig frem, er det viktig å få på plass I skilting langs vegen i forkant av stoppunktene. Det ble i brev sendt inn fra prosjektets leder til SVV (Lars Erik Solbraa) følgende: Dale GudbrandsGard Avtalt med SVV tidligere og vi fant ut at Tavlen må være på gjeldende parkering som i dag. Trenger da I skilt fra Gudbrandsdalsvegen i forkant. Tveit Smie Settes opp ei tavle her, som tidligere befaring tilsier. Kirka Vi setter opp tavle utenfor Kirka i Sør- Fron Rudiskjæret Stoppeplass med benker etc Som tidligere befaring har vi sett på løsning for å «klatre» opp til toppen der, slik at vi også får litt utsikt. Grunneier sier ok til dette. Sygard Grytting Stoppeplass på gjeldende sted, med Flokk og Garden som tema. Tidligere gjort befaring. Kiwi Harpefoss Stoppeplass Peer Gynt Huset Rasteplass og infotavle Kvam Infotavle blir satt opp på: Ny Krysset, Sinclair og Kirka/Fredsparken Verdt å merke seg her så ble ikke parsellen Krekke Frya Nord tatt med som en del av dette arbeidet i denne fasen grunnet at det fremdeles er europaveg. Arbeidet med stoppunkter og rasteplasser skjer da parallelt med tettstedsutviklingsarbeidet og det må følges opp videre inn i prosjektet i regionrådets regi i

11 7. Tettstedsutvikling Dette ble en intens jobb over en periode fra november til februar 2015/2016. For prosjektet var det særdeles viktig at alt til slutt hang sammen. De planene som prosjektets tidligere faser hadde utarbeidet var viktig å knytte sammen med Vegvesenets arbeid rundt tettstedsutvikling langs avlasta vegnett. Prosjektets leder deltok på mange ulike befaringer i november/desember Dette ble grunnlaget for det som i januar skulle ende med folkemøter i Sør- Fron, Vinstra og Kvam. Prosjektets var tidlig ute med å sette i gang diskusjonen om hvor deler av Gudbrandsdalsvegen burde gå for å skape mest mulig innhold. Dette ble gjort i forkant av folkemøtene for å skape engasjement og diskusjon. I ulike befaringer ble det snakket mye om stoppunkt langs vegen. Kriterier som kafe, toalett, elveleie osv.. Prosjektets leder mente at Vinstra som by også ville være tjent med å se på Nedregate som et alternativ. 11

12 Folkemøtene ble på alle måter en suksè i form av stort oppmøte og engasjement. Dette var viktig for prosjektet som her i størst mulig grad måtte sørge for at næringsaktørene ble hørt i det planlagte arbeidet. Det ble satt opp en plan for gjennomføringen: Ikke bare næringsliv, men også skoler og innbyggere generelt var en del av informasjonsinnhentingen. 12

13 Møtene ble rigget ved at prosjektets leder bestilte lokaler og sammen med Multiconsult inviterte næringslivet. Møtene ble satt opp i Sør- Fron, Vinstra og Kvam. Dialog rundt fartsgrenser, krysninger, busstopp, sikkerhetstiltak var blant annet noe av det som ble tatt opp på disse møtene. I folkemøte på Vinstra ble det kanskje noe overraskende gitt anbefaling fra Multiconsult om å ta i bruk Nedregate som del av Gudbrandsdalsvegen akkurat slik næringsaktørene og prosjektet ønsket. Dessverre ble det slik at Vegvesenet heller ville gå for Øvregate som gjennomgangstrafikk på Vinstra. De var av en annen oppfatning enn konsulentselskapet Multiconsult, som hadde bistått vegvesenet i prosessen med å gjøre gamle E6 om til tettstedsgater i Kvam, Vinstra, Harpefoss og Hundorp. Multiconsult mente Nedregate måtte ha gjennomgangstrafikken for at Vinstra skulle overleve som by. Nedregate hadde vist seg å være smalere enn antatt og ikke så godt egnet for gjennomgangstrafikken. Det skulle være en politisk diskusjon om dette i Nord- Fron kommune også, men det politiske i Nord- Fron kommune kommenterte at vegvesenets anbefaling var de nødt til å ta hensyn til. Dette dreier seg om trafikksikkerhet etc, og det var også noe prosjektet tok hensyn til, men prosjektets og næringsdrivende langs en potensiell Gudbrandsdalsveg gjennom Nedregate så behovet i å skille mellom gjennomgangstrafikk og omkjøringsveg. Dette ble derfor fulgt opp av prosjektets leder i brev datert 22.april 2016 til Nord- Fron Kommune når tettstedsutviklingsarbeidet var ute på høring: 13

14 Nedregate som del av Gudbrandsdalsvegen Gudbrandsdalsvegen representerer den avsluttende delen av prosjektet Vegen til nye muligheter som Midt- Gudbrandsdal Næringsforening har hatt gående siden 2009, knyttet til ny E 6 gjennom Gudbrandsdalen. Prosjektet er gjennomført med tilskudd fra Oppland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. Prosjektet Gudbrandsdalsvegen skal gjøre nåværende E6 attraktiv som alternativ kjørerute på strekningen Fåvang Kvam, for derved å bidra til å utvikle markedet for virksomheter langs vegen. På lengre sikt skal Gudbrandsdalsvegen videreutvikles til en sammenhengende opplevelsesveg gjennom hele Gudbrandsdalen, fra Vingrom til Dombås. I skrivende stund er Gudbrandsdalsvegen kommet inn i en helt ny fase, der gjennomføring og fysisk arbeid skal starte. Samtidig er Gudbrandsdalsvegen påkoblet Multiconsult og Statens Vegvesen med hensyn til skilting og tettstedsutvikling. Sistnevnte arbeid er nå ute på høring og vil påvirke Gudbrandsdalsvegen og spesielt gjennom Vinstra der flere alternativer til trase er nevnt. Samtidig arbeider også Nord- Fron kommune med sitt byutviklingsprosjekt Vinstra I den anledning vil jeg vise til artikkel i Dølen , samt folkemøte i Vinstra hvor Multiconsult konkluderte med at eneste fornuftig alternativ var å la Nedregate få gjennomgangstrafikken og Øvregate fungere som omkjøringsveg ved stengt E6. De neste dagene vil være helt avgjørende for hvor Gudbrandsdalsvegen skal gå, hvor SVV skal bruke cirka 35 millioner på forskjønning/vegarbeid i Vinstra og hvilke retning Vinstra som by skal gå. Dette henger tett sammen. Næringslivet i Nedregata er bekymret for utviklingen av Vinstra om vegen legges til Øvregate. MGNF er også bekymret for verdien av Gudbrandsdalsvegen gjennom Vinstra da Øvregate ikke gir samme verdi eller kriterier for stopp som Nedregate. Som talsmann for næringslivet har MGNF engasjert seg i saken. Det skjer mye på Vinstra om dagen og tiden vi er inne i er veldig spennende. Men mye skjer også veldig raskt og noen avgjørelser vil påvirke resten av utviklingen. Vi vil her forsøke å gi noen argumenter for hvorfor vi mener at å benytte Nedregate for gjennomgangstrafikk (en del av Gudbrandsdalsvegen) og Øvregate som omkjøringsveg: v Vinstra bør vokse på begge sider av elva, hvor det er fokus på bigboks/sentra i Lomoen og bolyst, sosiale møteplasser og nisje butikker i Nedregate v Turister langs Gudbrandsdalsvegen må ha kriterier for stoppunkt om Vinstra skal benyttes. Kriterier som; toalett, kunstinstallasjoner, kafeer, elveleie, nisjebutikker. v Hva skjer etterhvert med NSB om Nedregate legges ned? v Nærhet til Koia Amfi (arrangement m.m) 14

15 v Om Gamle Ysteriet og andre forretninger skal ha et potensiale for attraktive virksomheter er det en stor fordel med nærhet til turisttrafikk. v Kommunehus, togstasjon og bibliotek ligger i Nedregate. v Vinstra som by; Begge sider av elva? v Hva med eksisterende næring i Nedregate som ikke ser det naturlig å være del av et kjøpesenter? v Gyntestien som en naturlig del av Gudbrandsdalsvegen v Et viktig punkt er også at Gudbrandsdalsvegen kommer til å gå gjennom alle sentra i hele dalføret på sikt, bortsett fra på Vinstra om den legges til Øvregate. Begrepsavklaring; omkjøringsveg og avlasta vegnett. Avlasta vegnett er der Gudbrandsdalsvegen skal gå. Det er Kultur og Opplevelsesvegen gjennom dalføret for turisten, samt der hvor lokaltrafikken skal gå. Omkjøringsveg er der trafikken blir skiltet til ved stengt E6. Der har MGNF på befaring sammen med Multiconsult og SVV alltid sett på alternativet Øvregate. Disse kan lett sees i sammenheng, men de har forskjellige bruksmønster. Noen har vært bekymret for hva som skjer om E6 stenges, men bekymringen kommer av at disse er blitt sett i sammenheng. Multiconsult har i sin rapport trukket frem 2 alternativ sør for Vinstra. Næringslivet i Nedregt. ønsker seg alternativ 2: v Nedregata etableres som gjennomgående veg, Øvregata kan opprettholdes som omkjøringsveg v Det etableres nytt kryss til Øvregata vest for Sødorptunet v Nedregata blir lett tilgjengelig ved at trafikken føres direkte inn i gata. Multiconsult har også trukket frem 3 løsninger i nord og det absolutt foretrukne alternativet for næringslivet i Nedregt. er alternativ 3: v 3.1 Øvregata stenges for trafikk vestover Gudbrandsdalsvegen. Trafikk føres ut på Byrebrua v 3.2 Det etableres direkte adkomst fra Gudbrandsdalsvegen fra vest og nedi Nedregata v 3.3 Område over dagens gangkulvert beplantes v 3.4 Gangkulvert opprettholdes og vurderes utbedret v 3.5 Fortau på sørsiden av Øvregata forlenges mot Byrebrua med gangfelt videre mot vest som kobles mot Nedregata og Sundbrua v 3.6 Det etableres portal vest for Sundbrua Selv om det skisseres skilt løsninger for å få trafikk i Nedregt. er det stor forskjell på at veien naturlig sluses ned enn om det blir en avkjøring. På vegne av næringsaktører i Nedregt. ønsker vi at Nord- Fron kommune tar dette skrivet med som argument i prosessen videre i behandling av saken Frank Asle Mathisen 15

16 På et seinere tidspunkt ble det likevel avgjort i Nord- Fron kommune at de gikk for anbefalingene lagt frem av Statens Vegvesen. I seinere møter har det derimot av prosjektets leder blitt tatt opp om Nedregate likevel kan bli skiltet til som en del av Gudbrandsdalsvegen.. Det har ikke kommet innsigelser mot det og info er videresendt til regionrådsprosjektet om dette ønskes å gå videre med. I prosjektet er det også spilt inn forslag til ulike happenings langs vegen i de ulike tettstedene. Et tema som ble diskutert i styringsgruppa er at en av tettstedene burde tatt rollen i å utrette et bondens marked. Et torg i en eller annen sammenheng som har åpent jevnlig men som er en del av aktiviteten langs Gudbrandsdalsvegen. På samme måte som Torgdagene i Ringebu. Dette er også noe som kan utvikles videre i et mer fast lokale langs vegen. Et annet viktig stoppunkt er også Gudbrandsdal Krigsminnesamling og Fredsparken i Kvam. Les mer om stoppunkter og satsningsområder i Produktarket punkt

17 8. Prototype Skiltstativ 17

18 Disse skiltene ble utarbeidet og 6 stk ble produsert av Tveit Smie i Disse står klare til å brukes. Aktørene som var påkoblet dette var Krible Design, Tveit Smie og Carl de Rome i samarbeid med arbeidsgruppe og prosjektets leder. Malen er også godt tatt i mot av andre aktører og vil fungere som en mal for blant annet Vegskille prosjektet til OFK. Utviklingen av Prestgarden i Ringebu har også ytret ønske om å benytte disse tavlene hos seg. Ulike aktører har derfor fått kostnadsbilde oversendt for bestilling av disse. Det ble som tidligere nevnt satt et mål om at disse skulle være oppe i Men ettersom tettstedsutviklingsarbeidet tok i veien ble det viktig for prosjektet at vi ikke kom i en situasjon der skiltene ble tatt ned igjen når det arbeidet startet. Derfor er det satt opp som en del av arbeidet som skal utføres sommeren Viser til punkt 6 plan for rasteplasser og stoppunkt. Prosjektet sitter på all prisinfo og referat fra ulike møter rundt skiltmalen. Disse deles og sendes separat. 9. Skilting Det var mye som skulle henge sammen, nye E6 var èn ting, men det var særdeles viktig å få på plass skilting til og i Gudbrandsdalsvegen. Dette samtidig som tettstedsutviklingen startet og nye E6 skulle inn med skiltkart. Intern skilting på selve Gudbrandsdalsvegen ble bevisst ventet med til gamle E6 blir fylkesveg for å kunne forholde seg til litt enklere regler eller praktisering av disse. Prosjektets leder var påkoblet innspillsrunder om skilting for hele veiparsellen mellom Frya nord og Sjoa. 14.januar 2016 var fristen og frem til da var prosjektets leder i dialog med næringsliv og det offentlige. Innspillsrunden var for hele strekket og var ikke kun for Gudbrandsdalsvegen, men det var mange produkter langs vegen som også var viktig å få synlighet også på nye E6. Legger derfor ved kopi av det samlende innspillet her: 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 Prosjektet benyttet flere fora til å få forståelse for hvor viktig det var at Gudbrandsdalsvegen sto samlet som et produkt og ble skiltet til via nye E6. Dette arbeidet skulle vise seg å ta tid, men flere aktører ble med i uttalelser. Et oppfølgingsbrev basert på møte i E6 en regional utviklingsmotor ble dette brevet sendt: 23

24 Dette ble igjen fulgt opp av alle parter. For å komme dit hen at Gudbrandsdalsvegen skulle kunne overbevises til skiltmyndighetene som en alternativ rute som måtte synliggjøres godt fra nye E6, var det viktig med tett dialog med ulike parter. 4.mars 2016 deltok prosjektets leder i et møte med skiltmyndighetene på Fylkeshuset i Lillehammer sammen med Liv Bjerke (rådgiver reiseliv OFK). Resultatet av dette møte var at vi måtte levere inn et produktark (dette i eget punkt nr. 14). Skilting til Gudbrandsdalsvegen på Frya nord og Kvam ble bestemt skulle opp når tettstedsutviklingsarbeidet var ferdig og vil stå øverst som et samlende navn for de ulike attraksjonene. I videre arbeid blir det viktig å se på ulike attraksjonsskiltinger langs vegen. Steder for I skilt er oversendt, det samme plan for tavlene. Men god skilting til attraksjoner som overnattinger, destinasjoner etc.. er av erfaring viktig at holdes varmt også i neste faser av prosjektet. Selv om det er samme håndbok, praktiseres den enklere når dette er fylkesveg. Det burde da åpne seg rom for god skilting langs Gudbrandsdalsvegen. 10. Infotavler Prosjektleders deltakelse i ulike fora åpnet også mulighet for å få ekstra synlighet via andre parallelle prosjekt. I arbeidet med E6 en regional utviklingsmotor åpnet det seg mulighet for å kunne reklamere for Gudbrandsdalsvegen på rasteplasser langs E6 og Vegserviceanlegget på Vinstra. Både prosjektet Gudbrandsdalsvegen fikk plass, det samme gjorde Visit Lillehammer. Tavlene er finansiert av Statens Vegvesen og det ble avholdt to møter med partene for å finne frem til best mulig mal for dette. Det er allerede lagt inn bestilling på samme skiltplassering når rasteplassen på Krekke når denne åpner. 24

25 25

26 26

27 11. Into Norway Prosjektet har vært påkoblet Into Norway fra starten av, både økonomisk, men også i form av ulike møtesteder. Fellesmøte gjennomført 26.mai på Kulturstua i Ro Det har vært viktig for prosjektet at vi har fått formet hvordan produkter langs Gudbrandsdalsvegen skal kunne selges, og minst like viktig hvilke kriterier som legges til grunn. Selv om dette er en av kanskje fler salgskanaler produktet skal inn i, så danner det et godt grunnlag når vår felles reiselivsplattform kjører dette som en satsing. Viser til egne møtereferat på disse møtene. På Into Norway sin nettside står det skrevet: Into Norway tilbyr ekte og spektakulære kulturopplevelser i naturskjønne omgivelser! Bo på historiske gårder med røtter tilbake til middelalderen, spis lokal mat tilberedt av ferske råvarer og få et innblikk i norsk kulturarv og hverdagsliv. 2 timers kjøring (180 km) nord for Oslo ligger Lillehammer by og den vakre Gudbrandsdalen. I denne regionen, fra Lillehammer i sør til Rondane nasjonalpark i nord, finnes en rekke kulturhistoriske «perler» som tilbyr unike opplevelser, historisk overnatting og god norsk mat. Her kan du slappe av, nyte roen og finne inspirasjon i den vakre naturen. Ønsker du å være i aktivitet finnes gode muligheter for vandring i lett fjellterreng, sykkel - og kanoturer, hesteridning og rafting. Into Norway tilbyr rundreiser i et levende kulturlandskap hvor du bor på håndplukkede overnattings- og serveringssteder. Opplev magien i Peer Gynts rike, historisk vandreteater på friluftsmuseet Maihaugen eller en tur med verdens eldste hjuldamper Skibladner. Med Into Norway får du unike møter med norsk kultur og levemåte, ekte historier og lokale matopplevelser servert av et dedikert og hjertevarmt vertskap, i kombinasjon med magiske naturopplevelser ut i lange, lyse sommernetter. Få ro i sjelen i vakker natur sammen med dine nærmeste! 27

28 Med Into Norway s rundreiser kan du fortsette din Norgesreise mot vest til fjordene, mot nordøst til Røros og nordover til Trondheim og Nord- Norge. Ulike produkter langs Gudbrandsdalsvegen er inne som en del av Into Norway nå. Men det blir viktig i prosjektet videre å forme Gudbrandsdalsvegen som helhet og at denne kan selges som en del av Into Norway, men også via andre kanaler. 28

29 12. Informasjonsarbeid Det ble i prosjektets fase 2 opprettet facebook side og jobbet med ulike løsninger for digital markedsføring. Det har vært møter med fylkeskommune vedrørende deres egne digitale markedsplattformer og da særskilt til Vegskille. Det samme har vært gjennomført med Visit Lillehammer. Vegskille prosjektet ønsket å utvikle egen informasjonskanal og har således en egen profil. Men fysisk på stedet har de fått maler for informasjonstavler utarbeidet av prosjektet, det er i den digitale verden de har sin egen profil. Viser til egne møtereferat rundt prosjektet Vegskille og samarbeid med Gudbrandsdalsvegen. Dette er utkast som ble gjort i

30 Underveis i arbeidet med digital markedsføring ble det diskutert mye i ulike fora. Det trengtes investeringsmidler om en ny nettside skulle opp, samtidig var det mange kryssende prosjekt å koble på. Prosjektet landet på at den enkleste og rimeligste løsningen i oppstartsfasen er å koble dette på eksisterende landingssider (Into Norway, Visit Lillehammer etc) og arbeidet som Midt- Gudbrandsdal Næringsforening er i gang med; Min Gudbrandsdal. Der vil Gudbrandsdalsvegen på samme måte som enkeltbedrifter kunne profileres og optimaliseres i google søk. Og så snart det i prosjektets videre faser (Gudbrandsdalsvegen prosjektstilling) eventuelt legges opp til investering i egen nettside kan denne enkelt videre linkes og Co brandes via de eksisterende søkemotorene/sidene. I tillegg må sosiale medier jobbes godt med videre. Gudbrandsdalsvegen på facebook er oppe med informasjon. Selve domenet gudbrandsdalsvegen.no eies av en privatperson. Sist gang prosjektets leder henvendte seg til denne (Computer Partner) var tilbudet for.no og.com domenet på kroner ,- totalt. Tilbud ble sendt 16 februar Dette syntes prosjektets leder og styringsgruppe var for dyrt og valgte ikke å gå videre med det. Kontaktinfo på eier er den samme og eierinfo kan deles om det er ønskelig å se på en løsning videre. Det har i prosjektet også blitt lagt inn ønske om en digital kartløsning, litt slik som tankegangen tidligere var rundt 360 løsningen som Visit Lillehammer jobbet med for noen år tilbake. Slike løsninger er kostbare og krever mye materiale av film og bilder. Prosjektet vil likevel be om at det i senere fase gjøres en grundig vurdering om dette er et tiltak som burde blitt jobbet med videre. Det kunne også vært et større samarbeidsprosjekt med andre aktører, men det krever større investeringsmidler. 30

31 13. Studietur Studieturen til Midt- Gudbrandsdal Næringsforening og Regionrådet gikk i 2016 til København og Nordsjælland med tematikk; lokalmat/økologisk og opplevelses veg. Dette passet fint inn i prosjektet Gudbrandsdalsvegen og opplevelsesruta som ble arrangert på fredagen ble en del av prosjektet i forhold til studie for videre arbeid. Programmet for dagen var slik: Fredag :00 Avgang med buss fra hotellet og vi kjører Strandveien til Nordsjælland Første stopp er på Årstidene Gårdsbutikk på Krogerup Avlsgaard i Humlebæk. Her finner vi et friskt utvalg av frugt og grønt. Gårdsbutikken selger også brød, meieriprodukter, vin, øl og kolonialvarer. Kvalitet og økologisk produsert. 10:30 Buss fra Årstiderne. Vi fortsetter Strandveien til Helsingør. 11:00 Ankomst Kulturvæftet i Helsingør. Her er det reservert møtelokale til presentasjon av Visit Nordsjælland/Unike Møtesteder. Unike møtesteder er historien om fem Nordsjællandske kommuner, som arbeider sammen på tvers og et nettverk av konkurrenter som har gått sammen om felles markedsføring og kommunikasjon under samme merkevare. 12:30 Lunsj i Spisehuset i Kulturværftet. 13:30 Spasertur til Helsingørs nye kulturområde; Kulturhavn Kronborg og ender opp ved Strandveiristeriet på Kronborg. I 2006 åpnet Nordsjællands første mikroristeri. Ideen bak Strandveisristeriet er å levere frisk og nyristet kaffe av den fineste kvalitet til det danske markedet. 15:15 Buss til Ålsgårde langs Strandveien. Ca 7 kilometer fra Helsingør. 15:30 Ankomst Ålsgårde. Besøk hos Domain Aalsgaard Danmarks offisielle vingård og den eldste. Første vinstokk ble plantet i 1975, men først på åttitallet tok det av. Nå dyrkes 5 hvitvinssorter og området omfatter cirka 0,7 dekar med cirka 2000 vinstokker. Her blir det tur gjennom vinmarken og smaking av ulike sorter. 17:00 Buss fra Ålsgårde til Esrum. 31

32 17:30 Besøk hos Esrum Kloster og Møllegård Dette er en innovativ opplevelsesattraksjon som drives av et ervhversdrivende fond Stiftet i 1999 med et allmennyttig formål. Misjonen for EKM er å gjøre områdets Kultur og naturhistorie levende, samt skape spennende og involverende rammer For opplevelser og formidling av kultur og natur. Det arrangeres ulike event på stedet. 19:00 Vi spiser en nydelig middag i Klosterkjelleren 21:30 Buss tilbake til København på motorveien. Det ble tid til ulike møter både med reiselivsselskap og enkelte aktører/matprodusenter. Langs ruta var det også et godt eksempel på hvordan lokalmat utsalg kunne fungere i Årstidene Gårdsbutikk. Produsenter leverte i store kasser men det fremsto som veldig innbydende og en opplevelse når du handlet. Flere nyttige tips å ta med seg i videre arbeid. 32

33 14. Produktark For at skilting skulle kunne behandles, men også for prosjektet i sin helhet, ble det utarbeidet et produktark som kunne brukes i ulike fora. Verdt å bemerke seg at i Kvam var ikke signalene kommet på at Vertshuset Sinclair ble stengt når dette produktarket ble laget i Vi la også opp til at gudbrandsdalsvegen.no (evnt.info) skulle bli en realitet. Kopi: 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 15. Prosjektets videre arbeid Det er viktig i neste fase at Gudbrandsdalsvegen fremstår som en enhet. I det arbeidet må også ulike hensyn vektlegges. Det byr på litt andre utfordringer for deler av vegen som ikke er del av avlasta vegnett som da gjelder Krekke til Frya Nord. Det er bra at det tenkes enhetlig men det er viktig at det her stilles litt ulike forventninger både av den vegfarende men også for produkter langs vegen. Utfordringer: Begrepet opplevelses veg er ment som en annerledes rute hvor trafikkmønsteret og stoppunkt skiller seg fra gjennomfarts veg som europavegen jo er. Det byr også på andre utfordringer. Det er noe helt annet å jobbe med blant annet fysisk skilting langs avlasta vegnett enn det er på gjeldende europaveg. Etter innspillsrundene er mye på plass, men i tillegg til andre digitale kartløsninger som har ulike regelverk vil det være betydelig enklere og utføre utviklingstiltak langs parsellen Frya (nord) til Sjoa enn det er på det som fremdeles vil fungere som europaveg mellom Krekke - Frya i lang tid. En annen sak som er viktig å ta med seg i videre faser er hastighet og vegbredde. Det har i dette prosjektets avsluttende fase vært mye støy rundt overnevnte. Sør- Fron har gått tilbake på tidligere vedtak om innsnevring av hvitstripa. Samtidig er det diskusjon rundt hastighet langs Gudbrandsdalsvegen. I tettstedene vil det bli 40 km/t og det er planlagt 60 km/t mellom tettstedene. I skrivende stund er ikke dette avgjort, men det må også tenkes gjennom i videre arbeid hvilke målsetting prosjektet har. Skal turisten kjapt fra A Å eller skal farten senkes og således gjøre det tryggere med ulike stoppunkt. Dette er kompliserte spørsmål da vegen både skal benyttes av lokaltrafikk og prosjektet har mål av seg til å skape en turistattraksjon. Informasjonstavler vil i første parsell (fra sør) ikke være tilgjengelig så nært vegen som det blir mellom Frya nord og Sjoa. Det blir også spennende å se hva som skjer videre i Kvam sentrum med hensyn til matservering i eventuell kombinasjon med Krigsminnesamling og Fredsparken. Skilting til attraksjoner utenfor selve veien blir behandlet noe enklere i neste fase da det ikke lenger er en europaveg, men det er samme håndbok så jobben må gjøres selv om reglene praktiseres noe enklere. Her kan prosjektet også samarbeide med blant annet interesseorganisasjonen MGNF og andre. 40

41 Meningsutveksling: Som i tidligere fase er de viktigste kriterier for å lykkes som en alternativ rute/opplevelses veg gjennom dalføret: Kulturlandskapet: Den viktigste grunnen til at Gudbrandsdalen foretrekkes framfor Østerdalen som reiserute nord - sør, er kulturlandskapet. Denne fordelen må vi bygge videre på og foredle. Historie: Regionens kulturhistorie må være grunnleggende for profileringen. Dette handler ikke bare om å fortelle om historien, men mest om å fortelle gode historier og holde dem levende. Kultur: Regionen har et levende kulturliv og mange store arrangementer. Dette må framheves i kommunikasjon med omverdenen, og utvikles med tanke på gjennomreisende som målgruppe. Lokal mat: Mat er en vesentlig del av kulturen. Her har Gudbrandsdalen mye å by på, men det er mye mer å hente, særlig med tanke på tilbud til veifarende. Men det skjer mye positivt! Rusken aksjon: Ryddighet og godt vedlikehold gir de reisende et godt inntrykk av området og spiller en viktig rolle mht profilering. Dette gjelder både arealer og private eiendommer, så vel som offentlige. Det dreier seg i stor grad om holdninger, men også om organisering. Styringsgruppa har tidligere diskutert arrangementer som Rusken aksjon og fremmet forslag om blant annet mulighet for private personer/lag/foreninger å adoptere noen meter av vegen hvor det går konkurranse i å holde det pent og pynte/plante generelt. Prosjektet ber neste fase om å se på dette og vurdere organisering. Service: Gjestfrihet og service er beslektede begreper. Service er både en verdi og en holdning, som også er sentralt i kvalitetsbegrepet, innenfor alle næringer. I reiselivet er service en viktig del av produktet. I tillegg må vi bli best på web! Gode kartløsninger og google profiler er særdeles viktig. Her er det mulig for prosjektet videre å koble seg på også andre som planlegger ulike IT kurs og kurs for opprettelse av profiler på Google. Husk, det er der gjesten leter først! Fundamentering: Sommeren 2017 blir tettstedsutviklingsarbeidet gjennomført. Det samme blir stoppunkt og skilting. Fra å ha vært et prosjekt går nå Gudbrandsdalsvegen inn i fundamenteringsfasen. Det fysiske arbeidet skal skje og mye av det som er blitt jobbet med i ulike prosesser skal på plass. Det blir i denne perioden også derfor særdeles viktig at produktene langs vegen og spesielt stoppesteder hvor du kan komme til for en matbit eller omvisning faktisk organiseres i forhold til åpningstider. For noen vil kanskje de enkelte arrangement en aktør ha være mer enn nok, for andre så kan Gudbrandsdalsvegen åpne noen dører på ulike produktsalg som ikke eksisterte tidligere. Få frem disse på best mulig måte, i kartløsninger, markedsarbeid og informasjon. 41

42 Det bes også om at det offentlige ser på ulike støtteordninger for oppstart av mat utsalg ala det vi opplevde på Årstidene langs Strandvejen på studieturen i Produktene har vi, men vi trenger større satsing på området. Gudbrandsdalen har muligheten til å bli Norges Matfat for den gjennomreisende og det ville vært fantastisk om en av grunnene for reason to go hadde vært et lokalmat utsalg. Hvor vi finner dem er viktig, men kanskje aller mest at vi får samlet mange av dem på samme sted. Oppsummering I verdiskapingssammenheng er det avgjørende at tettstedene våre blir utviklet som attraktive og funksjonelle steder å stoppe og å oppholde seg. Det ble i prosjektet jobbet intenst med å komme med ulike innspill men også for at SVV i sitt videre arbeid skulle kunne ta hensyn til det lokale arbeidet som har blitt gjort i prosjektet. I jobben som starter sommeren 2017 vil beplanting, kantsteiner og belysning pynte opp de fire prioriterte tettstedene langs det avlasta vegnettet. I tillegg er Ringebu Sentrum forskjønnet og Fåvang sentrum blir ferdig til sommeren. Det bør også utvikles attraksjoner i tettstedene på lik linje som det er jobbet med i fler år i Landsbyen Ringebu med Torgdager og jevnlige festivaler. Bondens marked er nevnt fra styringsgruppa som et eksempel på videreutvikling av tettstedene. Og en oppfordring til de lokale handels og markedsforeningene er å ta sin posisjon. Hva skal de være og hva er grunnene til at turen skal tas nettopp til det enkelte sentra. I produktarket som er utviklet i prosjektet kommer det frem ulike punkter på hvert tettsted. I tillegg kan det være også andre tiltak som formes etterhvert. Hvilke posisjon ønsker tettstedene å ta? Skal nye torget i Hundorp ta posisjonen med Bondens Marked? Eller passer det godt inn i Kvam tilknyttet Fredsparken og Krigsminnesamling? Tettstedene, handelsnæringen og foreningene må selv ta sin posisjon, men det vil være bra for både tettstedene og Gudbrandsdalsvegen jo mer som kan fylle denne med innhold. Vi har allerede merkevaren og mye praktisk er på plass av fysisk arbeid som skal skje utover Gudbrandsdalen er viden kjent og det gjelder mest å få samlet innholdet videre. Påkoblinger digitalt: Into Norway: Vegskille: og- miljo/by- ogstedsutvikling/vegskille/nyheter- om- vegskille/ Min Gudbrandsdal: Visit Norway: Visit Lillehammer:

43 Stoppunkt er spilt inn og befaringer utført. Informasjonstavler på Vegservice anlegget og Mellomsdokka er på plass. Skilting til Gudbrandsdalsvegen skjer på både Kvam og Frya Nord til sommeren 2017 I skilting i forkant av stoppesteder er planlagt Produktark er laget (denne må kunne få leve litt ettersom nye produkter/stoppunkt skapes) Min Gudbrandsdal (MGNF) er oppe til våren 2017 og det er lagt opp til at Gudbrandsdalsvegen kan markedsføres digitalt. Utarbeidet forslag på kartløsning, men denne må tilpasses og zoomes inn til å gjelde den definerte delen av Gudbrandsdalsvegen. Skiltmalen er overlevert flere, slik som; Vegskille, Ringebu Prestegard og Fylkeskommunen. Attraksjonsskilting på Gudbrandsdalsvegen er på plass og kommer i større omfang etter Tettstedsutviklingsarbeidet. Oppfølgingspunkt: Fundamentering av Informasjonstavler det har vært dialog med SVV om dette, men i Sør- Fron ligger tavlene også mellom tettstedene. Følg opp dette i dialog med SVV og benytt gjerne MGNF med i videre arbeid som en støttespiller. Kostnad for dette er i tidligere tilbud gitt av Jon Strand As på kroner 8500,- der det ikke er asfalt og 10500,- der det er asfalt. Det må sørges for at dette skjer samtidig med tettstedsarbeidet og løses hvem som tar kostnaden så ikke det drar unødvendig ut i tid. Følg opp Vegskille prosjektet og utviklingen der. Kontaktperson er Per Erik Fonkalsrud i OFK. En helhetlig markedsføring av Gudbrandsdalsvegen på Into Norway sin salgskanal bør på plass. I denne delen av prosjektet ble det tidlig dialog rundt og hvordan vi skulle jobbe med vegetasjonsrydding. Det viktigste var allikevel at ting skjedde i riktig rekkefølge. Når tettstedsutviklingsarbeidet er ferdig sommeren 2017 og skilting er satt opp, vil Gudbrandsdalsvegen fremstå mer helhetlig. Rusken aksjon eller adopsjon av vegen er ting som har blitt diskutert. Det må gjerne i videre arbeid i prosjektet bes inn til et fellesmøte med tidligere styringsgruppe for å se på disse punktene. Midt- Gudbrandsdal Næringsforening som har eid prosjektet til nå stiller gjerne som en støttende part i videre arbeid i regionrådets regi. Dette være seg skiltsaker eller fellessamlinger. MGNF har også ytret ønske om en Fase2 i oppbyggingen av Min Gudbrandsdal ved å ta i bruk G rosa på en helt annen måte enn i dag. På service, på mat, produkter og opplevelser. Dette er også diskutert i prosjektet og kan være et positivt felles arbeide som også vil fremheve Gudbrandsdalsvegen, men kanskje viktigst av alt; produktene vi vil at den vegfarende skal besøke og finne. Foto: Frank Asle Mathisen, Visit Norway, Visit Lillehammer, Bjørn Sletten (Dølen) 43