[2-13] SI magasinet. Feirer rundt tall 12. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[2-13] SI magasinet. Feirer rundt tall 12. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2013"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2013 [2-13] SI magasinet Feirer rundt tall 12 Stor sak for små under 4 Tydelige brukerstemmer 18 Sammen på skjermen 34

2 Innhold SI-magasinet 2/13 3 Leder Viktige bevegelser 4 Vedtak om kvinneklinikk Stor sak for små under 6 Oppland og Hedmark Færrest tilfeller av MRSA 8 Personaltrening på Lillehammer «Trim» for alle 10 Lærings- og mestringssenteret Mestringskurs for hjertepasienter 12 Mikrobiologisk avdeling Feirer rundt tall 14 Den eldre pasienten Skal ALLTID behandles 18 SIs brukerutvalg Tydelige brukerstemmer 20 Trainee i SI På tur med ambulansen 22 I nyhetene siden sist 24 Historisk resultat Skaper verdier 25 Økt bruk av e-læring Effektiv og praktisk læring 26 Ladestasjoner for elbil Først ute 28 Vurdering av kognitiv funksjon Egenutviklet kartleggingsverktøy 29 Anne Vifladt Forsker på pasientsikkerhetskultur 30 Kongsvinger Høy kompetanse på føden 31 Gaver til oppussing Nye pårørenderom 32 Jubileumsutstilling Historisk tilbakeblikk 33 Internasjonal oppmerksomhet Fjernbasert behandling for spilleavhengige 34 Økt bruk av videokonferanse Sammen på skjermen 36 Smertebehandling på Ottestad Glad for å være i gang 38 Fra Nederland til SI Savner sosialt nettverk 40 Utviklingsplaner Med utsikt fra Internasjonal og lokal markering Bioingeniørenes egen dag 43 Nye representanter valgt Ansattes stemme i styret 44 Brukerutvalget SI God nok rehabilitering? Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Konst. kommunikasjonsdirektør Rune Hummelvoll Telefon Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon Trainee: Linda-Theres Trondsen Telefon Redaksjonen avsluttet 24. april Vi tar forbehold om feil og endringer. Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Viktige bevegelser Medisinsk utvikling, nye kvalitetskrav, tydeligere forventninger fra pasienter og endrede økono - miske rammer gjør at Sykehuset Innlandet vil være i stadig utvikling i årene fram mot et nytt sykehus. Slike tilpasninger krever omstilling, og bevegel - ser skaper oppmerksomhet. Det er et stort enga - sjement rundt Sykehuset Innlandet for tiden. Både internt og eksternt. Endringene i Sykehuset Innlandet har ulike opphav. I det siste har det vært rettet mye oppmerk - somhet rundt styrking av fødselsomsorgen ved opprettelse av en kvinneklinikk. Den pågående omstillingen i psykiatrien skal møte de kvalitetskravene myndighetene stiller alle norske sykehus om å styrke de distriktspsykia t - riske sentrene. Det er framdrift i Strategisk fokus 2025, der veien mot et nytt sykehus blir belyst fra flere hold. Sykehuset Innlandet sender nå fire utviklingsplaner på høring om hvordan prehospitale tjenester, habilitering og rehabilitering, psykisk helse vern og desentraliserte, somatiske spesialisthelsetjenester kan tilpasses et nytt hovedsykehus. Vi venter også stort engasjement rundt disse planene. Med så mange og store omstillingsprosesser på trappene er det naturlig at sykehuset får stor oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Mange medieoppslag, kritiske synspunkter og faglige og poli tiske røster ser daglig dagens lys. Mye av det som skjer oppleves frustrerende for ansatte, enten fordi de blir direkte berørt av endringer og omstillinger, eller fordi de stadig hører om ting som skjer uten å vite hvordan de kan bli berørt i framtiden. Det viktigste som skjer i Sykehuset Innlandet får imidlertid altfor lite oppmerksomhet. Hver eneste dag, hver eneste uke står mange tusen ansatte på for å gi pasienter den beste behandlingen. Det er dere som skulle fått oppmerk som het. Det er dere som fortjener den. Selv om det ikke er plass til alt, vil forhåpentligvis bladet du leser nå gi et litt bredere innblikk i noe av den spennende aktiviteten som pågår i Sykehuset Innlandet i vårt tiende år. Rune Hummelvoll Konstituert kommunikasjonsdirektør Mange leser SI-Magasinet Vi som jobber med SI-Magasinet har håpet og trodd at det leses rundt i den svære SI-organisasjonen. Nå har vi fått dette bekreftet. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i år viser at ni av ti leser SI-Magasinet alltid eller av og til. Det var ansatte som besvarte undersøkelsen. Det var lovet ut en ipad mini til en av de som svarte på undersøkelsen. Den heldige vinneren ble Kari Undrum ved SI Hamar. Gratulerer! Knappe 26 prosent svarte at de alltid leser SI-Magasinet, og drøye 65 prosent gjør det av og til. Kun 9,1 prosent leser det aldri. Svarene viser også at de fleste som leser bladet leser ganske mye i det. Det er stor interesse for aktuelt stoff, og mange leser det som skrives om andre enheter. De fleste leser SI-Magasinet på papir og på jobb, og det ser ut som de fleste stofftyper har appell. Svarene tyder på at stoffvalget treffer ganske bra, og at ut givelsesfrek - vensen bør være som i dag, med tre nummer i vårhalvåret og tre i høsthalvåret. Vinneren: Anestesisykepleier på Hamar, Kari Undrum, ble trukket ut blant alle som svarte på undersøkelsen, og fikk overrakt premien, en ipad mini av informasjonssjef Britt Haugen. Side 3 SI magasinet 2/2013

4 Vedtak om kvinneklinikk: Stor sak for små under Sykehuset Innlandet etablerer kvinneklinikk på Lillehammer og oppretter dermed et kvalifisert tilbud for å håndtere risikofødsler. Det vedtok styret i Sykehuset Innlandet i sitt møte 19. april. Av: Herman Stadshaug Styret mener denne løsningen skaper det beste tilbudet for kvinner i Hedmark og Oppland som står foran en komplisert fødsel. De øvrige føde - institusjonene i Innlandet skal videreføres. Vedtaket er i tråd med innstillingen, som bygget på de faglige argumentene for å samle den fremste kompetansen innen fødselsomsorgen på ett sted. Målet med denne saken har vært å styrke fød selsomsorgen i Innlandet. Jeg er glad for at vi oppnår dette når vi nå etablerer kvinneklinikk ved SI Lillehammer, sier styreleder Bente Mejdell. Stor oppmerksomhet Det var et stort engasjement fra ulike faglige og politiske miljøer i forkant av styrebehandlingen. Flere stilte spørsmål ved hvorvidt styret ville fatte vedtak i tråd med innstillingen, eller om det i tillegg ville etableres en tilsvarende klinikk ved SI Elve - rum. En modell med to kvinneklinikker ville gitt små og sårbare miljøer, som ville slite med å opprettholde nødvendig kompetanse og prakti ser ing. Gjennom en samling oppnår vi den beste kvali tet - en i håndteringen av fødsler med høy risiko, mener Mejdell. Liten klinikk Det er 16 kvinneklinikker i Norge før Sykehuset Innlandet nå etablerer et eget tilbud for fødsler med høy risiko. Vedtaket er i tråd med Helse Sør- Øst sine forventninger om at hvert helseforetak bør samle områdefunksjonene på ett sted. Vedtaket ble fattet med åtte mot tre stemmer. Mindretallet leverte en protokolltilførsel, signert representantene Ove Talsnes, Oddny Marie Prytz og Liv Haugli. Styrets vedtak 19. april avslutter en lang og omfattende utredningsprosess, der Sykehuset Innlandet har vurdert ulike modeller for å organisere fødselsomsorgen i perioden fram mot etableringen av ett felles sykehus. Styrker fødselsomsorgen Kvinneklinikken skal gi et godt tilbud til risiko - fødende i Innlandet, i tråd med de nasjonale retningslinjene for slike fødsler. Samtidig styrkes ressurs grunnlaget ved fødeavdelingen på Elverum, Arbeidsgruppen: Disse deltok i utredningen (f.v.) Iren Aalberg Grønås, GAT-rådgiver, Astrid Skotte, avdelingssjef Tynset, Ragni R. Bråthen, divisjonstillitsvalgt Elverum-Hamar, Hannele Polvinen, seksjonsleder Kongsvinger, Rita Finstuen, controller, Pernille Schjønsby, avdelingssjef Elverum-Hamar og Anja Døssland Holstad, avdelingssjef Gjøvik. Bak (f.v.) står Hilde Utseth, controller, Gunvor T. Sørlien, avdelingssjef Kongsvinger, Oddbjørn Øien, prosjektsjef, Pål Christensen, avdelingssjef Lillehammer, Stian Westad, avdelingssjef Lille - hammer, Jon Grøtta, avdelingssjef Elverum-Hamar Mona Kvilten Skogheim, tillitsvalgt. Ikke til stede da bildet ble tatt: Leif Ole Bach, hovedverneombud. Side 4 SI magasinet 2/2013

5 De aller minste: Sykehuset Innlandet styrker fødselsomsorgen med et tilbud som tilfredsstiller myndighetenes kvalitetskrav for å håndtere risikofødsler. Fortsatt fem fødesteder Sykehuset Innlandet vil også i framtiden tilby fødselshjelp på fem steder. Kvinneklinikken på Lillehammer vil være kvalifisert til å håndtere fødsler fra og med svangerskapsuke 28. Fødeavdelingen på Elverum vil kunne håndtere fødsler fra og med svanger skapsuke 30. Tilsvarende for fødeavdelingene på Gjøvik og Kongs vinger er uke 35, mens fødestua på Tynset håndterer normale fødsler rundt termin. mens de øvrige tre fødeinstitusjonene videreføres. Kvalitetskravene til fødselsomsorgen er beskrevet i Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud». I Sykehuset Innlandet vil fødslene bli styrt og selektert, slik at aktiviteten kan opprettholdes på alle fødeinstitusjonene. Divisjon Lille - hammer får et særskilt ansvar for å sikre at det ikke oppstår uhensiktsmessige endringer i pasientstrømmene. Pekte mot nytt sykehus Kvinneklinikken blir blant landets minste, med en kapasitet på om lag fødsler årlig. Divisjon Lillehammer gis en årlig kompensasjon på 3,5 millioner kroner til dekning av merutgifter ved etableringen, mens fødeavdelingen på Elverum styrkes med 1,5 millioner kroner. Den vedtatte endringen i fødselsomsorgen skal evalueres innen utgangen av Kvinneklinikkene Kvinneklinikkene er de største føde institusjonene med tilgang til spesialkompetanse innen fødselshjelp. De skal kunne ivareta bade de normalt fødende og de med stor risiko for komplikasjoner, det vil si fødsler der den fødende har kjente risiko fak torer. Kvinneklinikkene skal ha til gang til kompetanse i nyfødt - medi sin og flere andre relevante spesialiteter. (Kilde: Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Helsedirektoratet 2010) Flere representanter forsterket målet om et nytt sykehus ved Mjøsbrua da styret behandlet endringen i fødselsomsorgen. Styret diskuterte både faglige, økonomiske og geografiske hensyn ved en etablering av kvinnekli nikk. Flere løftet Innlandsperspektivet og be skrev etableringen av kvinneklinikk som et steg i retning av et felles sykehus ved Mjøsbrua. Her er noen av argumentene: Ved å samle oss om én kvinneklinikk, skaper vi et bedre tilbud for hele Innlandet, sa Lars Olav Fjose. I juni i fjor gjorde vi en politisk beslutning om at vi skal ha ett sykehus i Mjøsområdet. Dette er et kvalitetsmål for hele Innlandet. Nå må vi forholde oss til Innlandet som ramme, ikke fylkesgrensen. Vi tror på ett sykehus ved Mjøsbrua, og da må vi gå den veien, sa Nils Røhne. Vi er ett geografisk område som skal ha et trygt fødetilbud. For oss som sitter i styret, eksi sterer det ikke ei fylkesgrense. Den er irrelevant, sa Dag Erik Pryhn. Én kvinneklinikk er det vi ønsker oss. Det har vi vedtatt, og den skal ligge ved Mjøsbrua. Dette var spørsmål om veien dit, sa Ove Talsnes, som stemte mot innstillingen. Dette handler om å stå støtt fram til hovedsykehuset kommer. Det dreier seg ikke om Hed - mark og Oppland, men om Innlandet, sa bru ker utvalgets leder, Trond Hilmersen. Side 5 SI magasinet 2/2013

6 Smittevernere: Hygienesykepleierne har en sentral rolle i infeksjonsforebyggende arbeid i sykehuset. Her ser vi fra venstre Guro Sæther Denk, Claudia van Schrieck, Stine Kristiansen, Mette Mauseth Tangen, avdelingssjef Cecilia Tomter, Hilde Beate Knudsen og Inger Johanne Rosenvinge. Norge, og til dels de andre nordiske landene, er Europas grønne lunge når det gjelder forekomst av multiresistente gule stafylokokker (MRSA) og aller best er situasjonen i Oppland, med Hedmark på en god andreplass. Bedre kan det ikke være! Har færrest tilfeller av MRSA Av: Trond Tendø Jacobsen Petter Elstrøm ved avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet er en av de som kan og vet mest om resistente bakterier her i landet. Han legger ikke så stor vekt på at det er færrest tilfeller i Innlandet, og har ingen spesiell teori om hva årsaken kan være. Selv om Oppland og Hed - mark ligger best an, er det små forskjeller, og så få tilfeller at det ikke er så interessant, mener han. Det eneste området som skiller seg klart ut er Oslo. Der er det innpå dobbelt så mange meldte tilfeller per innbyggere som i resten av landet. Utbredelsen av MRSA i Europa er størst rundt Middelhavet og i enkelte østeuropeiske land. De fleste nordmenn som får MRSA smittes i utlandet eller av folk som har vært i utlandet. At så få smittes her i landet tar jeg som et tegn på at våre tiltak virker, sa Edstrøm under fagdagen i hygiene og smittevern nylig. 15 alvorlige infeksjoner Kampen som er ført mot MRSA i Norge har så langt vært svært vellykket. Selv om det årlig registrer es omkring MRSA-infeksjoner eller bærere av MRSA er det bare rundt 15 alvorlige infeksjoner. Antall bærere av MRSA er trolig langt høyere en våre registreringer viser, dette er bare toppen av isfjellet. Det som har vært og er viktig, sier han, er å Side 6 SI magasinet 2/2013

7 hindre at de etablerer seg i sykehusene, og at det skal utvikles sterkere resistens. Ute i samfunnet er det ikke så farlig, men på sykehusene vil vi ikke ha dem. Friske mennesker bør normalt ikke være redde for å bli smittet av resistente bakterier, sier han. Alle tiltakene mot MRSA har ett formål: Å redusere faren for en framtidig økt utbredelse. Norge har verdens mest omfattende tiltak mot MRSA. På spørsmål om klima og liten befolkningstett - het kunne forklare den lave utbredelsen i Norge, svarte han et klart nei. Forklaringen, mente han, var det sterke fokuset på forebygging, og at vi er restriktive på bruk av antibiotika. Best uten isolat Det er ekstra stor risiko for smitte og infeksjon ved sykehjem. Beboere på sykehjem har høy alder, ofte alvorlige underliggende sykdommer, ikke minst demens. Dette kan gjøre det ekstra krevende å sikre god hygiene. Det er nylig gjennomført en undersøkelse av MRSA ved 61 sykehjem i årene Det ble registrert 178 MRSA-tilfeller. Man har blant annet sett på de ulike erfaringene i sykehjem som praktiserer isolering av MRSApasienter, og de som ikke gjør det. Det viste seg å være minst spredning der en ikke praktiserte isolasjon. Det var i snitt 6,3 tilfeller per beboere i sykehjem som ikke bruket isolat og 18,5 hos de som brukte det. Toppen av isfjellet: Nasjonalt folkehelseinstitutts Petter Elstrøm sier det er langt flere MRSA-, ESBL- og VRE-tilfeller enn de offisielle tallene, vi ser toppen av isfjellet. Men det som er viktig er å holde dette vekk fra sykehusene, det har vi stort sett klart. En forklaring kan være at det er mange demente på sykehjem, og at det kan være vanskelig å hånd - heve et strengt isolasjonsregime over lengre tid. De som ikke isolerer gjennomfører andre tiltak, som ut fra dette synes mer effektive. VRE og ESBL Det var også fokus på to andre resistent-områder: VRE (Vancomycin-resistente enterokokker) og ESBL (Extended Spectrum Beta-Lactamase). Også her framstår Norge som en grønn oase i forhold til de fleste land. Men, det er flere men. Se sak: Frykter ESBL. Situasjonen i SI Avdelingssjef Carola Grub i medi sinsk mikrobiologi orienterte om de funn som gjøres. Årlig foretas det om kring pasientprøver, i 2012 viste 330 av disse uønskede resisten te mikrober. Det er ESBL en finner oftest, hovedsakelig i primærhelsetjenesten, ikke så ofte i sykehusene og sykehjemmene. Det sam lede antallet funn fordelte seg slik (alle typer uønskede resistente mikrober): SI Lillehammer 40, SI Gjøvik 30, SI Hamar 37, SI Elverum 22, SI Kongsvinger 10, SI Tynset 4, sykehjemmene i de to fylkene 22, primærhelsetjenesten 141, annet 21. Av dette var det 38 MRSA og 214 ESBL. Fagdag Årets smittevernfagdag i regi av avdelingen smittevern og hygiene var viet antibiotikaresistens, og var to delt. Stort sett samme program ble kjørt både på Lillehammer og Sande rud. Til sammen samlet disse to dagene innpå 140 interesserte, hovedsakelig fra kommunene i Oppland og Hed - mark. Det var da også de som var hovedmålgruppen. Med godt smitte - vernarbeid i kommunene reduseres faren for utbrudd i sykehusene. Håndhygiene Også i kampen mot de resistente mikrobene er god håndhygiene alfa og omega. De 15 sekundene det tar å rense hendene i sprit har dere tid til, sa overlege Iver Jo Hagen. Frykter ESBL Overlege Ivar Jo Hagen ved infeksjonsmedi sin ved SI Lillehammer mener myndig hetene har vært for slappe med å ta for holds regler mot ESBL. Det har kommet i skyggen av det sterke fokuset på MRSA, sa han under fagdagen i hygiene og smittevern nylig. Det er ønskelig med skjerpet overvåking. Det er gode grunner til å screene alle pasienter som har vært på reise i Asia og som legges inn på norske sykehus i løpet av de første månedene etter hjemkomsten, mener han. Hagen viste blant annet til en svensk undersøkel - se av 100 personer som var på reise i Asia. De ble undersøkt før og etter reisen. Det viste seg at 24 var bærere av ESBL, 80 prosent av dem hadde vært i India. Han viste også til at ESBL nå påvises langt oftere også i SI. Tidligere var det en sjeldenhet at våre mikrobiologer fant ESBL, nå er det to tre tilfeller så godt som hver uke. I skyggen: Forebygging av ESBL er ikke viet nok oppmerksomhet, mener overlege Iver Jo hagen. Side 7 SI magasinet 2/2013

8 «Trim» for alle Av: Line Fuglehaug Det er bare å gå etter lyden. Flere etter mid - dager i uken fylles nemlig sykehuskjelleren på Lillehammer med aktive ansatte og dund - rende desibel. Helt siden 1996 har det vært personaltrening for ansatte ved sykehuset på Lillehammer. Etter 17 års aktivitet er interessen fortsatt stigende, forteller instruktør og spesialfysioterapeut Anette Rask Hansen. Stor interesse Seks ganger, tre dager i uka, fylles kjelleren med spreke sykehusansatte som ønsker å komme i form. Selv om de fleste har arbeidsdager der de løper i gangene, løfter tungt og bruker kroppen, møter de opp for å fylle på med nye krefter gjennom trening. Vi må trene for å holde ut i jobben, sier overlege Håvard Aksnes. Sammen med avdelingsoverlege Jens Kronborg utgjør de den mannlige re presentasjonen på dagens første treningsøkt. Mens det til sammen er om lag 120 ansatte som benytter seg av tilbudet på Personaltreningen, er det kun seks sju mannlige deltakere totalt. Kanskje gutta synes det er litt skummelt å møte opp for å trene sammen med så mange damer, undrer de to herrene. De kan imidlertid forsikre sine mannlige kolleger om at det ikke er noe problem i det hele tatt, men tvert i mot svært trivelig. De tror også at en større del av mannlige ansatte driver med andre former for trening, enten gjennom bedriftsidrettslagets sykkelgrupper eller annet. God investering Selv om de fleste ansatte i sykehuset er i fysisk aktivitet gjennom jobben arbeidsdagen igjennom, kommer treningen utenom godt med for å holde seg i form, sier instruktør Anette Rask Hansen. Gjennom Personaltreningen får deltakerne mye grunntrening gjennom ulike styrkeøvelser. Dette er god trening for å forebygge belastningsskader og slitasje, som kan oppstå ved at bevegelsene man gjør i jobben kan skje bli ensformige og Side 8 SI magasinet 2/2013

9 Attest: Etter hver sesong trykkes det t-skjorter med en passende tekst som belønning til de som kvalifiserer seg ved høy nok deltakelse på Personaltreningen. Haner i høneflokken: Håvard Aksnes var en av bare to mannlige deltakere på dagens treningsøkt. Symbolsk: Designet på den rosa t-skjorta ble et symbol etter at deltakerne kjempet for å beholde Personaltreningen da de ble fratatt velferdsmidlene i statiske, sier hun. Hun og de andre instruktørene på Personaltreningen får mange tilbakemeldinger fra deltakerne om at treningen bidrar til å bedre muskelplager, ryggprob lemer og lignende, og ikke minst gi økt overskudd i hverdagen. Det er ikke gjort noen offisielle undersøkelser på hvilken effekt treningen har på de ansattes helse, men at det er en effekt er Rask Hansen helt overbevist om. Selv om vi ikke har dokumenterte data, har interne og høyst uoffisielle stikkprøver gitt en klar pekepinn på positive utslag for sykefravær og lignende blant deltakerne, forteller hun. Høy kompetanse Instruktørene er høyt kvali fiserte fysioterapeuter, noe deltakerne trekker fram som svært positivt. På den måten kan treningen tilpasses hver enkelt, det kan gis veiledning i forhold til eventuelle fysiske plager og individuell oppføl ging. Det er en stor fordel at det er flinke fagfolk som står bak treningsopplegget, sier sykepleier Ida E. Gunstad. Hun har deltatt på Personaltreningen stort sett sammenhengende siden starten i 1996, noe hun mener hun har hatt stort utbytte av. Det er et fantastisk tilbud, og en unik mulighet for regelmessig trening, med oppfølging av kvali - fiserte instruktører som veileder og tilrettelegger for best mulig utbytte, sier hun. Kryss i boka Det sosiale blir også ofte nevnt som en suksessfaktor for Personaltreningen. Gjennom treningsøktene i kjelleren kan de ansatte møtes og bli kjent på tvers av avdelinger, og på andre måter enn gjennom de daglige gjøremålene. Blant de mange del - takerne på Personaltreningen er det også flere pen sjonister som har fortsatt med treningen etter at de har sluttet i jobben. På denne måten kan de fortsatt holde seg i form, og samtidig holde kontakten med tidligere arbeidskolleger. Personaltreningen arrangerer også andre sosiale sammenkomster utenfor trimrommet. Blant annet har vi felles avslutninger etter sesongene. Der blir blant annet de deltakerne som har deltatt minst en gang i uka gjennom sesongen premiert med en spesialdesignet t-skjorte, forteller Anette Rask Hansen. Ifølge deltakerne er det alltid knyttet stor spenning til hva som vil stå på årets t-skjorte, og hvilken farge den vil ha. Dette har også blitt en motivasjonsfaktor, og på slutten av sesongen er det til og med noen som kjører doble treningsøkter flere ganger i uka, for å opparbeide seg nok kryss i boka til å kvalifisere til t-skjorte-tildeling, forteller Rask Hansen. Treningstider Mandag Onsdag Torsdag Side 9 SI magasinet 2/2013

10 I samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke arrangerte Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Innlandet i mars pasient- og pårørendeopplæring for pasienter med hjertesykdom på Hamar. Kurset er også det eneste i sitt slag i Sykehuset Innlandets opptaksområde. Mestringskurs for hjertepasienter Fakta: Hjertesykdom Over nordmenn har en hjertesykdom som skyldes trange blodårer i hjertet personer får akutt hjerteinfarkt i Norge hvert år. Både kvinner og menn rammes, og de aller fleste overlever. Angina pectoris (hjertekrampe) er smerter i brystet som skyldes trange blodårer i hjertet. I dag er det flere muligheter til å behandle hjertekrampe. Går en blodåre i hjertet plutselig tett, kan det oppstå hjerte infarkt. Hjertesvikt er vanlig blant den eldste delen av befolkningen. Omkring personer i Norge har hjertesvikt, som inne bærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Én av ti personer over 75 år er rammet, og medisiner kan hjelpe på tilstanden. (Kilde: lhl.no) Av: Linda-Theres Trondsen Kurset rettet seg mot pasienter som har gjennom - gått hjerteinfarkt, ACB-operert (bypassoperasjon) eller PCI (blokking). Dette var et tverr faglig kurs hvor lege, sykepleier, kostholdsveileder, fysio - terapeut og representanter fra LHL deltok. Målet med kurset var å informere pasienter og pårørende, slik at gruppen kan bli i bedre stand til å takle hverdagen med hjertesykdom. I tillegg til livsstilstiltak, ble det også informert om ulike behandlings- og undersøkelsesmetoder av hjertet. Kursdeltakerne fikk også verdifull infor - masjon om ulike medikamenttyper som brukes ved hjertesykdom, hvor fokus var lagt på effekt og bivirkninger. Kunnskap er viktig Hjertesykdom rammer kvinner og menn i alle aldre. Spesialsykepleier i kardiologi, Ingunn Imis - lund, forteller at sykdom i hjertets blodårer som hjerteinfarkt og «hjertekrampe» (angina pectoris) er en av de hyppigste hjertesykdommene i befolkningen. Alvorlighetsgraden kan variere betydelig. Sykdommen kan gi ulike symptomer hos kvinner og menn, og det er viktig at vi informerer. Å ha kunnskap gjør det hele mindre skummelt, sier Imislund, som begynte å arrangere mestringskurs i Behovet for kunnskap er økende, og det arrangeres kurs i vår- og høstsemesteret. De fleste deltakerne kommer fra Hamar og Ringsaker, sier Imislund. Yvonne Hagen, overlege og spesialist i kardiologi, forteller at mange får informasjon og tilbud om kursdeltakelse når de leg ges inn på sykehus, men at også stabilt syke er velkomne til å delta på kurset. Pågangen er økende, men vi har en grense på 25 deltakere. Dette gjøres for å oppmuntre del - takerne til å snakke sammen, og for å senke tersk - elen til å stille spørsmål, fortsetter hun. Lavterskeltilbud Kursene er et tverrfaglig lavterskeltilbud for både pasienter og pårørende. Vi fokuserer på kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, og hvordan en best mulig kan leve med hjertesykdom, forteller Hagen. Vi oppmuntrer deltakerne til dialog, og kur sene arrangeres både for både pasienter og pårørende, sier Imislund. Vi fokuserer på erfar - ingsutveksling, noe deltakerne også setter pris på. Side 10 SI magasinet 2/2013

11 Dette er ikke et kurs for individbehandling eller konsultasjon, men et kurs hvor vi tar opp spørsmål og informasjon på et mer generelt nivå, forteller Imislund. Pårørende kan være minst like redde som den hjertesyke, og kan ha like stort informasjonsbehov, sier Hagen. I forbindelse med innleggelse informeres ofte pasienten alene, men pårørende har ofte like mange spørsmål som den syke. Da er det viktig og nyttig med kurs hvor pårørende og pasient får informasjon sammen. Å leve med hjertesykdom To av deltakerne på kurset, Bjørn Linderud (57 år) og Ingrid Normann (81 år), begge fra Hamar, lever med hjertesykdom. Rett før jul fikk Linde - rud hjerteinfarkt, mens Normann har hatt tette årer i hjertet. For fem år siden fikk hun satt inn en stent. I desember ble det konstatert en trang hovedåre som vanskelig lar seg utblokke, og det kan være aktuelt med en bypass-operasjon. For tiden prøver hun ut medisinering. Kurset har vært nyttig og lærerikt, sier Normann. Jeg har fått kunnskap om årene i hjertet og blitt bedre kjent med egen kropp, fortsetter hun. Linderud er også svært fornøyd med kurset. En lege har begrenset tid til sine pasienter, og da er det en stor fordel å delta på et kurs hvor jeg kan dele erfaringer med andre hjertesyke, samt få svar på mine spørsmål, sier han. Både Normann og Linderud lever godt med hjertesykdom. Ingen av dem bruker energi på å tenke på sykdommen. Den eneste forskjellen er at jeg er mer følsom for stress enn før sykdommen. Jeg jobber i rek - lamebransjen, og har lavere terskel for stress en tidligere, forteller Linderud. Han er blitt mer bevisst egen kropp og fokuserer mer på hva som er viktig og ikke, og hva som haster eller ikke. Jeg har litt mindre kapasitet enn tidligere, men lever stort sett som før jeg ble hjertesyk, sier Normann. Med kurset har jeg fått større forståelse for hva som skjer og hvorfor det skjer i kroppen, fort setter hun. Begge er enige om at kurset er interessant og lærerikt. Begge har fått svar på mange spørsmål, samt utvekslet erfaringer med andre hjertesyke. Hjertesykdom er noe en fint kan leve med, det er ikke noe å være redd for, avslutter Normann. Setter pris på gode ledere! De ansatte i Sykehuset Innlandet vet å sette pris på sine ledere. Morten Lang-Ree har på bakgrunn av dette tatt initiativ til oppret tel sen av en intern lederpris. Hensikten med prisen er å inspirere ledere til å utøve god og helhetlig ledelse, samt være en be lønning til ledere som over tid kan vise til gode resul tat er i sitt lederskap. En god leder bygger opp om Sykehuset Innlandets visjon og kjerneverdier, forteller Lang-Ree. Helhetlig lederskap innebærer at lederen ivaretar et samlet ansvar for personal, kvalitet, fag og økonomi til det beste for foretaket. Prisen deles ut til en leder eller et lederteam som over tid har utvist lederatferd i tråd med lederkravene. Leder eller teamet skal arbeide ansvarlig og helhetstenkende, være endringsvillige og handlekraftige, samt være en inspirator for sine ansatte. For meg er det viktig å fokusere på helhetlig og god ledelse. Jeg møter mange dyktige og engasjerte ledere rundt om i organisasjonen, og for å løse samfunnsoppdraget vårt trenger vi ledere som arbeider i takt med organisasjonen og er resultatorientert, forteller Lang-Ree. Lederprisen skal være en belønning og inspirasjonskilde til å fort - sette det gode arbeidet. Lang-Ree anbefaler alle å nominere aktuelle kandidater innen fristen 10. juni. Nyttig kurs: Fra venstre: kardiologisk sykepleier Carita Stenberg, kursleder Ingunn Imislund, kursdeltakerne Bjørn Linderud og Ingrid Normann, samt overlege Yvonne Hagen. Av: Linda-Theres Trondsen Side 11 SI magasinet 2/2013

12 Mikrobiologisk avdeling på Lillehammer: Feirer rundt tall Det er jubileumstider i Sykehuset Innlandet om dagen. Både sykehuset på Kongsvinger og Reinsvoll markerer henholdsvis sine 50 og 100 år i år og Sykehuset Innlandet feirer 10-års jubileum som helseforetak. På Lillehammer heter årets jubilant Mikrobiologisk avdeling, som i disse dager har feiret sine første 50 år. Allerede midt på 1950-tallet ble Statens Tuber ku - loselaboratorium opprettet på Lillehammer, som en filial av Statens Institutt for Folkehelse. Dette var forgjengeren til det som i dag er Mikrobio - logisk avdeling i Sykehuset Innlandet. Prøvedrift i 1963 Byggingen av laboratoriet for det indre Østlandet ble fullført i 1962, og våren 1963 ble prøvedriften iverksatt. Overlege Tov Omland og overlege Odd Weisert ble tilsatt ved henholdsvis mikrobiologisk avdeling og avdeling for immunhematologi og blodbank. Samtidig ble Statens Tuberkuloselabo - ra torium overflyttet til den nye avdelingen. Aktiviteten ved laboratoriet var raskt voksende og hadde i 1968 nådd et prøvetall på rundt og hadde en stab på 10 personer. Fire år senere, i 1972, var prøvetallet nesten doblet til Stor utvikling Det har vært stor utvikling innen labora torie - medisin gjennom de siste 50 årene. Tidligere var det blant annet sykepleiere som utførte enkle analyser i klinisk kjemi for legene. Etter hvert har fagområdene utviklet seg som egne spesialiteter, og i dag er laboratoriemedisin på Lillehammer delt opp i fire selvstendige fagområder; patologi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin og medisinsk biokjemi. Nukleærmedisin er sam - men med radiologi organisert i bildediagnostikk. Legespesialistene utdannes innen spesifikke fagområder, mens bioingeniører og helsesekretærer har en generalistutdanning i utgangspunktet. Jubilerer: De ansatte på Mikrobiologisk avdeling feiret sine første 50 år en hel uke, blant annet med velfortjent jubileumskake. Av: Line Fuglehaug Side 12 SI magasinet 2/2013

13 50 år og like sprek Fredag 22. mars fylte det eldste medisinsk-tekniske utstyret som fortsatt er i bruk ved SI Lillehammer 50 år. Men som kjent alder er bare et tall fortsatt er pasteuriseringsmaskinen ved Lillehammer Substratlab i full drift. 50 års-jubilanten har navnet Dako pasteu ri ser - ings enhet og er produsert ved den norske indu - strifabrikken Møgestue A/S. Den ble innkjøpt til sykehuset på Lillehammer 22. mars Innkjøpsprisen var kroner, inkludert moms. Inviterte: I forbindelse med feiringen av 50-årsjubileet inviterte Mikrobiologisk avdeling kolleger fra andre avdelinger i sykehuset til en omvisning. Her informerte avdelingssjef Carola Grub om hvilke prøver de utfører, og hvordan dette skjer. Den største forskjellen mellom før og nå er nok likevel at mye er automatisert. Tidligere måtte en og en prøve analyseres manuelt, noe som kunne ta lang tid. Nå analyseres prøvene i store automatiske analyseinstrumenter, og lastes elektronisk til labo - ratorienes datasystemer. Dette gjør at svartiden på prøvene er vesentlig redusert. Markering Mikrobiologisk avdeling markerte 50-års jubileet med en rekke tilstellinger. Alle de ansatte ble invitert til omvisning der de fikk se nærmere på hva som skjer på avdelingen, og hvordan de ulike prøvene bearbeides og analyseres. Gamle bilder og annen dokumentasjon fra avdelingens 50 år var utstilt, og det ble feiret med kake. I tillegg ble tidligere ansatte invitert til hyggelig festmiddag sammen med dagens ansatte. Divisjonsdirektør, Beate E. Skedsmo, som startet som sjefbioingeniør på avdelingen i 1999, hilser til alle ansatte og gratulerer med jubileet og markerin - gen. Det har skjedd mye positiv utvikling ved avdelingen og jeg vil berømme de ansatte for stor faglig kompetanse og interesse, stor innsats og «stå-på-vilje», sier hun. Trofast Ifølge de ansatte er maskinen av svært god kvali - tet. Den har trofast utført sine oppgaver gjennom 50 år, uten problemer. Maskinen brukes til å framstille et stoff som benyttes til dyrking av tuberkelbakterier. Trolig vil den fortsette å utføre sine oppgaver i mange år til. Med tre timers drift hver tredje måned er det ingen ting som tyder på at den har tenkt å pensjonere seg med det første. Årlig produserer den 800 rør med det aktuelle stoffet som trengs til tuberkoloseprøver, og dette er mas - kinens eneste oppgave. Feiring Feiringen av 50-årsdagen for pasteuriseringsenheten på Lillehammer var enhver jubilant verdig. Der var det partyhatter og ballonger, og det ble servert pølser og nybakte boller. Ingeniør ved medisinsk-teknisk avdeling på Lillehammer, Eirik Rykhus, forteller at de ble oppmerksomme på den store dagen i fjor høst. Vi hadde en tilstandsgjennomgang på alt utstyr, og la da merke til at det nærmet seg 50 årsdagen for innkjøpsdatoen til pasteuri serings - maskinen. Vi krysset naturligvis av i kalen deren så vi skulle huske å markere dagen, sier han. Hedersbevis: Ingeniør ved medisinsk-teknisk avdeling på Lillehammer, Eirik Rykhus, utstyrte 50-årsjubilanten med avdelingens eget hedersmerke for lang og tro tjeneste under markeringen. Side 13 SI magasinet 2/2013

14 Den eldre kreftpasienten: Skal ALLTID behandles Når skal eldre kreftpasienter motta behandling? spurte Mari Jordhøy på kreftenheten ved SI Hamar, og svarte selv: Alltid! Hun er dr. med, spesialist i kreftsykdommer og er også tilknyttet kompetansesentret for lindrende behandling ved OUS, Ullevål. Jordhøy holdt åpningsinnlegget under Kreftkurset 2013 på Hamar nylig. Når den eldre pasienten skal behandles må vi avklare hva som er målet ved behandlingen, kurasjon eller palliasjon, livsforlengelse eller symp tom - lindring. Spørsmålet er når den eldre pasienten skal ha tumorrettet behandling. Her spiller en rekke forhold inn, blant annet pasientenes behandlings - toleranse. Kreft utvikler seg på samme måte hos eldre som hos yngre og gir de samme plager hos en pasient på 59 år som en på 80 år. Får dårligere behandling Eldre får dårligere behandling enn yngre pasienter, hevdet hun. De får mindre kirurgi, kjemoterapi og stråling. Forskjellen i dødelighet mellom eldre og yngre pasienter en økende. Mulige årsaker kan være forsinket diagnose, mindre forebygging og dårligere behandling. Men, understreket hun, det forekommer også overbehandling. Underbehandles: Eldre får dårligere behandling enn yngre pasienter, hevdet Mari Jordhøy. De får mindre kirurgi, mindre kjemo terapi og mindre stråling lever med kreft Av: Trond Tendø Jacobsen Palliativ behandling handler om sunn fornuft, å gjøre det beste ut fra de muligheter som foreligger, sa lege Eva Gravdahl ved det pal - lia tive teamet ved SI Hamar. Målet er å redu - sere smerter og ubehag, ikke å forlenge livet. I dag lever omkring nordmenn med kreft. En av tre menn og en av fire kvinner får kreft. Selv om tilbudet etter hvert er blitt ganske bra de fleste steder, er det mange utfordringer, sa hun. Blant annet tilbudet til alvorlig syke som ikke har kreft, mangel på døgntilbud, uavklarte virkninger av Samhandlingsreformen og holdninger kan også være en utfordring. Hun var svært kritisk til en evalueringsrapport fra KS, «En naturlig avslutning på livet», som hun karakteriserte som et bestillingsverk som på tynt vitenskaplig grunnlag går imot tidligere anbefalinger om hvordan tilbudet bør organiseres. Det de egentlig ønsker, sa hun, er å avvikle de palliative tilbudene i kommunene fordi de er for dyre i forhold til nytten. Hun ga stor honnør til de kommunale kreftsykepleierne. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten dere, sa hun. En undersøkelse blant kreftsykepleierne som deltok på fjorårets konferanse viste at de brukte 30 prosent av sin tid på palliativ behandling. På spørsmål om hvor skoen trykket, fortalte svarene blant annet om for liten tilgang på psykologtjenester og sosiale tjenester, og for dårlige tilbud til smerte - pasienter som ikke har kreft. Side 14 SI magasinet 2/2013

15 En norsk undersøkelse viser bedring av overlevelse ved tykktarmkreft med spredning til lymfeknuter, men det gjelder ikke de eldre. Er det fordi de ikke får kjemoterapi i samme utstrekning som yngre pasienter? Hun var også kritisk til den palliative behandlingen som tilbys eldre. De får dårligere smerte- og symptombehandling, mindre tilgang til palliativ spesialomsorg, mindre mulighet for hjemmeomsorg og hjemmedød. Behov og ønsker er dårlig kartlagt, slo Jordhøy fast. Årsaker Hvorfor er det slik? spurte hun. Svaret, mente hun, var at det er forkjære holdninger: «Eldre har mindre plager», «Noen plager må en regne med når en blir gammel», «Eldre er mindre behandlingsmotiverte». Hun ga manglende kunnskap mye av skylden for situasjonen. Eldre er underrepresentert i kliniske studier, og betydningen av aldersrelaterte problemer er i liten grad dokumentert. Betydning av alder Selv om eldre har kortere forventet levetid enn yngre og oftere dør av andre tilstander enn kreft kan de ha mange gjenværende leveår. En 80-årig dame har i dag en forventet gjenstående levetid på 13 år. Alder i seg selv kan ikke være bestemmende for behandlingseffekt. Eldre kan ha like stor gevinst av, og tåler standard kreftbehandling like godt som yngre. Mens andre kan ha redusert toleranse med økt bivirkningsrisiko. Godt jobba: Kurskomiteen hadde satt sammen et bredt og spenstig program. Her ser vi fra venstre: Kreftsykepleier i SI Kari Lise Skreden, onkolog Knut Fjæstad, kreftkoordinator/kreftsykepleiere i Elverum kommune Monica Holen, onkologisk sykepleier i Gjøvik kommune Anne Grev, kreftsykepleier i Trysil kommune Irene Nygård Pedersen, lege i SI Eva Gravdahl og kreftsykepleier i SI Aina S. Andersen. Rekordoppslutning Det var rekordoppslutning med over 180 deltakere, da Kreftkurset 2013 ble arrangert på Hamar i april. Dette var sjuende året på rad, og det har grodd godt i kjølvannet av onkolog Olav Yris initiativ og engasjement. CGA CGA (comprehensive geriatric assessment) en omfattende tverrfaglig vurdering er sterkt å an be - fale som onkologisk verktøy for eldre kreft pasien - ter, mente hun. Det kan identifisere prob lemer som ellers ikke fanges opp, identifisere problemer som kan behandles for å redusere behandlingsrisiko, og som basis for behandlingsbeslutninger. Oppsummering Jordhøy oppsummerte slik: Antall eldre kreftpasienter er økende, men kunnskapen er mangelfull. Kreftsykdom gir like mange plager hos eldre som hos yngre. Årsaksbehandling er alltid den beste behandling. Eldre er en hetrogen gruppe der undergrupper har like god effekt av og tåler kreftbehandling like godt som yngre. Tumorrettet behandling hos eldre må baseres på - Generelle onkologiske prinsipper og onkologisk kunnskap - Individuelle vurderinger med hensyn til behandlingstoleranse/sårbarhet. Bruk av CGA er sterkt anbefalt. Ny kunnskap og ny forskning er nødvendig. Han var tilsatt på SI Gjøvik da han i 2007 stilte seg i spissen for det første kreftkurset. Via spesialistutdanning på Radiumhospitalet har han nå havnet på kreftenheten på Ahus, og hadde denne gang er langt mer tilbakelent rolle enn tidligere. -Kurset er blitt akkurat det jeg håpet på, sier han, en ettertraktet faglig møteplass for sykehusleger, fastleger, sykepleiere, kreftsykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Denne gangen bidro han med et innlegg om målrettet behandling, mer om det på annen plass. Årets hovedtema var den eldre kreftpasienten. Men det var også godt rom for en rekke andre temaer; både palliasjon, diagnostikk og behandling av en rekke kreftformer, demens hos kreftpasienter og åndelig og eksistensielle spørsmål hos eldre kreftpasienter. I SI-Magasinet nr 1, 2009, framgikk det at det da deltok representanter fra 15 kommuner og 30 ansatte fra SI. I år var mer enn 40 av de 48 SIkommunene representert, hovedsakelig med kreft syke pleiere. Videre var det ansatte fra en lang rekke legekontorer, og omkring 50 fra SI, alle de soma tiske sykehusene var godt repre sen - tert, med et stort innslag av medlemmer av de palliative teamene. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 2/2013

16 Bedre og tilpasset behandling: Vil finne ut mer Stadig flere lever lenger, og siden kreftforekomsten øker med alder, er det stadig flere eldre som rammes av kreft. Om lag halvparten av alle nydiagnostiserte kreft - tilfeller forekommer hos personer over 70, mens godt og vel en tredel oppstår hos pasienter over 75 år. Presisjonsbombing: Overlege Olav Yri fortalte at onkologene i større og større grad går over fra teppebombing til presisjonsbombing av kreftsvultser. Det har gitt betydelige resultater. Fra teppebombing til presisjonsbombing Hos eldre kreftpasienter er det store variasjoner i den generelle helsetilstand. Mens mange har vært friske og ved god helse hele livet, har flere også andre kroniske sykdommer og går på ulike medi - siner. Tilleggssykdommer og aldersrelatert funksjonssvikt kan være avgjørende for hvordan kreft behandling tåles og for hvilke problemer og behov den eldre kreftpasienten får. Kunnskapene om dette er svært mangelfulle. SI-studie Etter en tids planlegging startet i januar pasient - inklusjonen i prosjektet «Kreft hos eldre: fore - Det skjer nå så mye innen kreftbehandling at det kan være vanskelig å følge med selv for kreftspesialistene, sa onkolog Olav Yri. Målrettet behandling av svultser har skapt en ny situasjon og bedret prognose og overlevelse for en rekke kreftformer. Det er utviklet en rekke nye behandlingsmulig - heter. Han sammenlignet utviklingen med et krigsscenario, der man har gått fra upresis teppe - bombing til presisjonsbombing. Overført til kreftbehandling er det det som skjer når man i større grad konsentrerer seg om biologien i hver enkelt svulst og går målrettet til angrep på den. Tidligere var oppmerksomheten konsentrert om organet som var angrepet. Vi har de siste årene fått mye mer kunnskap om kreftceller. Vi kan nå angripe svultser på flere måter, fordi vi har flere angrepsvåpen til dispo - sisjon. Det har skjedd mye positivt i forhold til behandling av bryst-, lunge-, nyrekreft og en rekke andre kreftformer. Dette er en utvikling som vil fortsette, sa Yri. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 16 SI magasinet 2/2013

17 komst og betydning av aldersrelaterte problemer.» Studien utgår fra Sykehuset Innlandet og skjer i et samarbeid mellom alle kreftenhetene i SI, Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud og Av deling for Medisinsk biokjemi i SI. Kompe - tansesenter for lindrende behandling Helse Sør- Øst, Geriatrisk avdeling og Kreftavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Kreftavdelingen ved Bærum sykehus og Vestre Viken HF deltar også i prosjektet. Målgruppen er eldre pasienter som henvises til vurdering for medisinsk kreftbehandling. Det er planlagt å inkludere om lag 400 pasienter over en periode på to år. Prosjektleder er overlege dr. med Marit S. Jord - høy ved Kreftenheten på Hamar. Lene Kirkhus, lege i spesialisering, er ansatt som doktorgradsstipendiat i prosjektet. Lite dokumentasjon Det finnes i dag lite dokumentasjon på hva som er god kreftbehandling for eldre. Studien som nå er innledet i Sykehuset Innlandet er den første i sitt slag i Norge, og det finnes også svært få tilsvarende studier internasjonalt. Eldre er underrepresentert i kliniske studier som legges til grunn for dagens kreftbehandling, sier overlege Marit S. Jordhøy. Dette gjør at det er en daglig klinisk utfordring å kunne gi eldre god og riktig behandling. Jordhøy mener det er stor risiko for både over- og underbehandling av eldre kreftpasienter. Enkelte får kanskje for mye behandling i forhold til hva de tåler, mens andre får for lite behandling fordi vi er for forsiktige. Alder i seg selv er ingen fasit for hva som er riktig, fordi ingen av pasientene er like, og det er store variasjoner i den generelle helsetilstanden hos eldre, sier hun. Mer tilpasset behandling Det overordnede målet for studien er å bidra til bedre behandling for eldre pasienter med kreft. Dette vil en oppnå gjennom en systematisk kart - legging av aldersrelatert funksjonssvikt og tilleggssykdommer hos eldre kreftpasienter, og å under søke hvordan slike problemer kan påvirke forløp og behandling av kreftsykdom. Enkelte eldre pasienter har samme nytte av standard kreftbehandling som yngre, men det er samtidig kjent at risikoen for alvorlige bivirkninger er høyere hos enkelte. Det er derfor viktig å finne svar på hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan eldre pasientene tolererer og responderer på medisinsk kreftbehandling, sier Jordhøy. Ved å øke kunnskapen om dette håper hun det kan dannes grunnlag for mer individualisert og bedre tilpasset be handling for eldre kreftpasienter. Fakta: Kreft Årlig diagnostiseres rundt pasienter over 80 år med kreft. Dette er tre ganger så mange som i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, forventer en ytterligere dobling fram mot For de over 80 år som får kreft, vil over halvparten dø med sykdommen. Antall tilfeller av personer over 65 år med kreft har mer enn doblet seg på 30 år. (Kilde: NOVA, Kreftregisteret) Prosjektgruppen i SI: Fra venstre: Prosjektleder Marit Jordhøy, overlege Kreftenheten Hamar, Anne Mari Hanstad, sykepleier Lillehammer, Stine Sillerud, sykepleier Kongsvinger, Marte Ingridsrud, sykepleier Kongsvinger, Astrid Rusten, sykepleier Tynset, Heidi Kristin Bø, sjefsbioingeniør Gjøvik, Signe Enger Elde vik, kreftsykepleier Gjøvik, Lene Kirkhus, lege Hamar, Anne Glorvigen Hanstad, sykepleier Elverum og Bjørg Baklien, kreftsykepleier Hamar. Av: Line Fuglehaug Side 17 SI magasinet 2/2013

18 Tydelige brukerstemmer Hadde jeg følt meg som et «gissel» hadde jeg sluttet på dagen, sier lederen i SIs brukerutvalg, Trond Hilmersen. Brukerutvalgets synspunkter tas på alvor av administrasjon og styre i SI, vi blir respektert og lyttet til. Våre innspill tas seriøst i betraktning, og blir ofte innfridd. Av: Trond Tendø Jacobsen Dette gjør vårt arbeid meningsfullt. Det er både interessant og morsomt. Jeg er ikke et sekund i tvil om at våre erfaringer som brukere er viktig for sykehuset. Våre innspill er basert både på våre erfaringer som pasienter og den kunnskap vi har fått om sykehusorganisasjonen, sier han. Vi er alle personlig oppnevnt, og står ikke til regnskap for noen organisasjon. Vi skal kort og godt jobbe for det vi tror er til beste for pasientene. Så enkelt, og så vanskelig er det, sier han. Rekker ikke alt Brukermedvirkere deltar nå i en lang rekke utvalg, komiteer og prosjekter. Det er blitt så mange oppgaver at det etter hvert er blitt krevende å delta over alt der vi ønsker. Men det er en positiv utfordring, mye bedre enn at vi ikke etterspørres. Det er ti medlemmer i brukerutvalget, som alle har en lang rekke andre brukeroppgaver enn kun å være med i brukerutvalget. Vi har etter hvert måtte rekruttere en del brukermedvirkere utenfor brukerutvalget. For at vi i utvalget skal holdes oppdatert om deres arbeid er vi i ferd med å etablere et rapporteringssystem der vi blir orientert om disse medlemmenes arbeid. Brukerrepresentantene i Fjellregionen-prosjektet er ikke medlemmer i utvalget. Jeg ser for meg at vi for å rekke over alt der vi er ønsket etter hvert vil få flere bruker - representanter som ikke er medlem av utvalget. Mange oppgaver Jeg prøver så godt jeg kan å fordele oppgavene på alle medlemmene i utvalget. På hvert møte i brukerutvalget gir medlemmene orientering om Side 18 SI magasinet 2/2013

19 Mange verv: Brukerutvalgets medlemmer er som Tordenskjolds soldater, de dukker opp på mange arenaer i Sykehuset Innlandet. Her er de fleste i utvalget, fra venstre: Gerd E. Kristiansen, Per Rasmussen, Olav Sande, Erna Rundsveen, Iver Hofsmarken, Solvår Bratlie (forrest), fagsjef Toril Kolås, utvalgsleder Trond Hilmersen og sekretær Tove Svendby. Fikk kunnskap endret mening det de har deltatt i siden forrige møte. Dette kan av og til være riktig mye. Brukerutvalget er representert i det sentrale kvalitetsutvalget og i de divisjonsvise, i bruker - rådene i divisjon Habilitering og rehabilitering, ved Granheim lungesykehus, og i divisjon Psykisk helsevern, både på sentralsykehusnivå og ved DPS'ene. Tilsvarende er de med i kvalitetsutval - gene, de geografiske samarbeidsutvalgene mellom divisjonene og kommunene, og i det administrative samarbeidsutvalget for hele SI. Hilmersen er medlem av styret i SI, med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett, han er med i styringsgruppen for SI Omstilling og samfunnspanelet, for å nevne noe. Andre deltar i det omfattende endringsarbeidet i divisjon Psykisk helse vern. Vi er med, og har vært med i en rekke prosjekter og planutvalg, områdeplanen for Habi - li ter ing og rehabilitering, evalueringen av tjeneste - avtalene for de 48 SI-kommunene, og så videre. Eksempler Her er et noen eksempler på det engasjementet brukerutvalgets medlemmer har: Erna Rundsveen: Brukerrådet for BUP og DPS på Lillehammer, Brukerforum i SI, deltar i vaktordning ved LMS-brukerkontoret på Lillehammer, med i samarbeidsutvalg for avdeling psykose og rehabilitering på Reinsvoll, kvalitetsutvalget i divisjon Psykisk helsevern, med videre. Iver Hofsmarken: Geografisk samarbeidsutvalg Gjøvik, brukerrådet på Granheim, funksjonshemmedes råd i Oppland, Hjerteskolen ved Hjerte rehabiliteringen SI Gjøvik, kvalitetsutvalget divisjon Gjøvik, etikkutvalget i Helse Sør-Øst, leder i LHL Gjøvik, med videre. Liv Christophersen: Kvalitetsutvalg og Klinisk etikkomite i divisjon Psykisk helsevern, styringsgruppen omstilling i divisjon Psykisk helsevern, geografisk samarbeidsutvalg divisjon Elverum- Hamar, samarbeidsutvalget Hedmark politidistrikt - divisjon Psykisk helsevern, prosjekt behandlingslinjer ECT, med videre. Da jeg ble valgt inn i brukerutvalget i 2006 var jeg en sterk tilhenger av en utbygging av sykehuset her på Lillehammer, og motstander av etablering av et mjøssykehus, eller hovedsyke - hus. Jeg heiet entusiastisk på de som gikk i tog, sier Trond Hilmersen, lederen i Brukerutvalget. Men jeg hadde ikke vært på så mange møtene i utvalget, eller brukerrådet, som det da het, før jeg forsto hva det var snakk om hva vi som brukere er mest tjent med. Det det dreier seg om er kvalitet og spissede tilbud. Skal vi i Innlandet være sikret et framtidsrettet sykehustilbud trenger vi et hovedsykehus med sterke fagmiljøer. Hvis ikke risikerer vi at det vi har forvitrer. Vi lager ikke framtidens sykehus med gårsdagens struktur, sier han. Flere har snudd Jeg er ikke alene i brukerutvalget om å ha gjort denne helomvendingen. Flere har kommet inn i utvalget som sterke forsvarere av «sitt» sykehus. Men når de har fått kunnskap og innsikt har de, alle som en, endret standpunkt. Under tre ulike ledere, en fra Gjøvik, en fra Hamar og nå med meg fra Lillehammer, har utvalget hele tiden vært enstemmige i sitt ønske om av SI må satse på et hovedsykehus. Det forteller meg noe om hvor viktig det er å få og gi kunnskap, sier han. Brukerne på kurs De overordnede brukerorganisasjonene FFO og SAFO har utviklet tre kursmoduler for bruker - medvirkere. Dette er kurs vi ønsker at alle i brukerutvalget deltar i, sier Trond Hilmersen. Vi har satt krav om at alle deltar i modul 1 og modul 3. I modul 1 gis det en introduksjon i hva det er å være en brukermedvirker. Mens modul 3 er en erfaringskonferanse, der bruker med - virkere møtes og utveksler erfaringer og tanker. I modul 2, som vi nettopp har gjennomført for alle i brukerutvalget i SI, gis det en detaljert innføring i organisasjon og oppbygging i eget helseforetak. Første dag var viet informasjon fra fag direktør og fagsjefer mens vi på avslutningsdagen utvekslet erfaringer i en dialogkonferanse. Endret standpunkt: Jeg visste for lite om hvordan sykehusene fungerte før jeg ble med i brukerutvalget. Da jeg ble med i utvalget som «menig medlem» i 2006 var jeg av de som slo sterk ring rundt sykehuset på Lillehammer. Men jeg forsto snart at framtiden ligger i et moderne hovedsykehus, sier brukerutvalgsleder Trond Hilmersen. Side 19 SI magasinet 2/2013

20 På tur med ambulansen Kalenderen forteller at det er vår. Det er mars, snart april, men jeg er stiv og kald etter å ha forsert glatte og ustrødde fortau. Jeg er raskere til beins enn bilene som stamper i kø i Furnesveien, og forsiktig styrer jeg skrittene mot ambulansestasjonen på Hamar. I bunad: Jeg er spent og klar i arbeidsantrekket som mine ambulansekolleger kaller bunad. Bilsjekk: Per Otto Knudsen og Ann-Kristin Karlsen foretar dagens bilsjekk. Jeg er på besøk. Igjen. Jeg er traineen som i det daglige holder til i avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt i Brumunddal, og igjen har jeg tatt steget ut av PC-ens digitale favn og ut i felten for en annerledes dag på jobben. Denne dagen skal jeg hospitere hos ambulansetjenesten på Hamar. Jeg er spent og nervøs, jeg vet ikke hva jeg går til og hvordan det jobbes i en ambulansestasjon. Jobber de lange skift? Hvor fort går bilen? Hvor - dan legges arbeidsdagen opp? Hodet er en maurtue full av spørsmål mens jeg står utenfor stasjonen og venter på å bli sluppet inn. Sykehuset Innlandet disponerer 52 ambulanser i fem regioner. Ambulansestasjonen på Hamar huser fire av ambulansene, og er en av 29 stasjoner i Hedmark og Oppland. Det kjøres mye, og samlet tilbakela ambulansene i regionen nærmere fire millioner kilometer i Morgenstell Uniformen jeg bærer denne gangen er rød og komfortabel. Buksen har flere praktiske lommer som jeg fyller med penn og notisblokk. Jeg venter til jeg blir alene i garderoben før jeg knipser mitt eget speilbilde. Bildet speiler følelsene mine; jeg er spent og nysgjerrig på arbeidsdagen som ligger foran meg. Sikkerhet og vedlikehold er ekstremt viktig, forteller Per Otto Knudsen, en av ambulansearbeiderne som jeg skal fotfølge denne dagen. Hver morgen kontrollerer ambulansearbeiderne bilene, og systematisk sjekker de utstyr og lys. Ukentlig foretas det også en bilsjekk, der hver enkelt bil får en full gjennomgang og vask. Det er alltid to arbeidere i hver bil, og Ann-Kristin Karlsen er min andre ambulansekollega denne dagen. Vi har fått en tur! Etter morgenstellet trekker vi inn i pauserommet for kaffe og prat. Ann-Kristin har gått ambulanse - fag på Våler, den eneste videregående skolen i Hedmark som tilbyr ambulansefag. Per Otto begynte å jobbe som ambulansearbeider i 1994, og har vært stasjonert i Honningsvåg og Mehamn. Til Hamar kom han for tretten år siden. Det er viktig med gode rutiner og at vi kan faget vårt. Kunnskap er også veldig viktig i distriktene, siden ambulansepersonalet ofte er pasien - tenes første møte med helsepersonell, forteller Per Otto. Da er det viktig at kunnskapen sitter i rygg - raden. Vi blir aldri utlært, det forskes og utvikles, og som støtte har vi alltid med oss MOM, den medisinsk operative manualen som er et nyttig oppslagsverk for oss, smiler han. Jeg er halvveis nede i kaffekoppen da Per Otto gir beskjed om at vi har fått en tur. Jeg lar koppen stå og dilter etter Per Otto og Ann-Kristin til vognhallen. Jeg klyver inn bak i bilen, nysgjerrig på hva det å «ha fått en tur» betyr. Vi kjører til en blokk uten heis i Hamar, og vi skal langt opp i etasjene. Jeg går bak ryggen til Ann-Kristin, og kjenner ubehaget murre i kroppen for hver etasje vi passerer. Hvordan er tilstanden i leiligheten vi skal besøke? Står det om liv? Da det er en halv etasje igjen, stopper jeg. Bak meg sier Per Ottos blide stemme «vær så god!» før han gir meg et vennlig puff i ryggen. Ann-Kristin har forsvunnet inn i leiligheten, og foran den åpne døren blir jeg stående og nøle. Det føles feil å gå inn, men inn må jeg. Per Otto skal også inn, han har en jobb å gjøre og jeg sperrer for ham. Det risler ekkelt nedover ryggen i det jeg skritter over dørstokken: Ubedt har jeg tråkket inn i et hjem, et liv. Kommunikatøren i meg suger inn omgivelsene, bildene henger tett på veggene, det er pyntegjenstander og stilfulle møbler. Jeg møter blikket til en bekymret ektefelle, og plasserer føttene ved siden av den tykke løperen som hviler Side 20 SI magasinet 2/2013

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 Møte: Møtedato: 4.6.2014 Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder) Iver Hofsmarken, Synnøve Bratlie,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 19. april 2013 kl. 0830-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 20. juni 2014 kl. 0830-1400 Sted: Sykehuset Innlandet, Sanderud Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

SAK NR 008 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 16. JANUAR 2013 VEDTAK:

SAK NR 008 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 16. JANUAR 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.13 SAK NR 008 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 16. JANUAR 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 27. februar 2015 kl. 0900-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 24. august 2011 kl. 1000-1500 Sted: Sel Rådhus, Otta Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

SAK NR 077 2011 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. OKTOBER 2011 VEDTAK:

SAK NR 077 2011 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. OKTOBER 2011 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.10.11 SAK NR 077 2011 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. OKTOBER 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møte i Brukerutvalget for

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

MØTEREFERAT (godkjent)

MØTEREFERAT (godkjent) MØTEREFERAT (godkjent) Møte: Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Møtedato: Sykehuset Innlandet Brumunddal, onsdag 7. mars kl. 0930-1530 Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder),

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi

Avdnr. Avdeling Leder. B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen. B0005 Stabsområde virksomhetsstyring og økonomi Avdnr. Avdeling Leder B00 Stab SI HF Morten Lang-Ree B0001 Stab Brumunddal Morten Lang-Ree B0002 Stabsområde kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Tronsmoen B0003 Stabsområde helse Hans Iver Børresen

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP

Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP NOTAT Til: Kopi: Fra: Administrerende direktør Morten Lang Ree Fagdirektør Hans Iver Børresen Dato: 08.12.11 Sak: Oppfølging av ledermøtesak 242-2011 vedrørende tiltak på kort sikt i ØLP Det vises til

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

SAK NR 065 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 4. JUNI OG 23. JUNI 2014 VEDTAK:

SAK NR 065 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 4. JUNI OG 23. JUNI 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 065 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 4. JUNI OG 23. JUNI 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referatet fra møtene i Brukerutvalget

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 9. februar 2012 kl. 1000-1830 og 10. februar 2012 kl. 0830-1200 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 15. desember 2011 kl. 0900-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Nils Røhne, Marit

Detaljer

medlemmene i GSU; KS Oppland; legeforeningen i Oppland; REFERAT 170912 GSU GJØVIK

medlemmene i GSU; KS Oppland; legeforeningen i Oppland; REFERAT 170912 GSU GJØVIK medlemmene i GSU; KS Oppland; legeforeningen i Oppland; Deres ref.: Vår ref.: 2012/00259-30/305/ Øfsti Dato: 10. oktober 2012 REFERAT 170912 GSU GJØVIK Møte: Geografisk samarbeidsutvalg Møtedato/ 17.september

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 30. mai 2013 kl.1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Dag Erik Pryhn, Nils Røhne,

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00008-61 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: 01.03.2016 Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

LISTEREHABILITERING «E-læring i rehabilitering av den geriatriske pasient»

LISTEREHABILITERING «E-læring i rehabilitering av den geriatriske pasient» LISTEREHABILITERING «E-læring i rehabilitering av den geriatriske pasient» Lister pårørende og brukerutvalg 25.11.13 Torunn Damman Nordby MÅL 1) Utvikle et e- læringsprogram i rehabilitering av den geriatriske

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Tilstede: Anne Grete Odden, LHL Valdres, Anne Kari Buajordet, Kommunalt råd for mennesker

Detaljer

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c.

Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Referat styringsgruppemøte i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionrådsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, Røros kommune Jan

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK:

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.15 SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus HF

Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus HF Administrasjonen Seksjon for Pasient- og pårørendeopplæring Stab Samhandling og internasjonalt samarbeid Godkjent av brukerutvalget februar 2014 Innledning Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET

PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 11.06.2015 kl 10:00 til 14:00 (formøte fra kl 08:30) Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Kari Thomsen Idar Grotle Ann

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: I april sendte vi ut informasjon om Sykehuset Innlandets elektroniske laboratoriehåndbok. Vi repeterer dette med ønske om at flere benytter analyseoversikten og muligheten

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer