Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: RFF-7/12 SØKNAD OM MIDLER TIL KREFTKOORDINATORSTILLINGER RFF-8/12 NORDRE FINSTAD, FELT C1 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN RFF-9/12 MIDTSJØVANN BADEPLASS - SANITÆRANLEGG RFF-10/12 PROSJEKT MØTEPLASSEN I SKI IDRETTSPARK RFF-11/12 OFFENTLIG ETTERSYN. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SKOGSNARVEIEN, SKI EVENTUELT Ski, Hans Martin Larssen leder

2 Saksbehandler: Eli Thomassen Arknr.: 234 Arkivsak: 12/254-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 7/ Eldrerådet 5/ Utvalg for omsorg og helse 5/ Kommunestyret / SØKNAD OM MIDLER TIL KREFTKOORDINATORSTILLINGER Forslag til vedtak: 1. Ski kommunestyre gir sin tilslutning til vedlagte søknad om midler til kreftkoordinatorer. 2. Kommunens egenfinansiering med inntil til sammen 50 % stilling, innarbeides i Budsjett og handlingsplan Rådmannen bes fremme forslag til inndekking i 2012 i forbindelse med behandlingen av 2.tertialmelding. Ingress/hovedbudskap: Kreftforeningen har lyst ut 30 mill kr til stillinger som kreftkoordinator i kommunene. Søknadsfristen var og kommunen har søkt om 2 hele stillinger. Denne saken legges frem for å sikre at kommunen kan ta i bruk eventuelt tildelte midler ved at egenfinansieringen som fordres, blir bevilget. Saksopplysninger: Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Kreftforeningen ønsker å bidra til å styrke kommunal koordinering på kreftområdet, og lyser ut 30 millioner kroner i 2012 til kreftkoordinatorstillinger i kommunene. Kreftforeningen håper og tror at denne satsningen kan bidra til et løft for kreftrammede der de bor, og at gjennom nær dialog og samhandling med kommunene kan få til en enda bedre kreftomsorg. Kreftforeningen peker på at en utfordring i dagens kreftomsorg er at det mange steder er vanskelig å skape helhet, sammenheng og forutsigbarhet i tilbudet. Kreftforeningen erfarer at kreftkoordinator i hjemkommunen er en tjeneste som mange pasienter etterspør og savner. Kreftforeningen legger til grunn kriterier for søknad om midler, deriblant at hovedoppgaven til kreftkoordinatoren skal være å gi råd og veiledning til pasienter og pårørende. Kreftforeningen viser til at det anslagsvis pr innbyggere er rundt kreftpasienter. Med et innbyggertall på kan vi regne med at rundt personer bosatt i Ski kommune er kreftpasienter. Det er en rekke tilbud og tjenester til kreftpasienter i distriktet, men Ski kommune har ikke en samlet oversikt. Ansatte i kommunen møter pasienter og pårørende som opplever det vanskelig å finne fram til en person/sted som kan gi støtte og svar. Det er ikke tilsatt kreftkoordinator i Ski kommune i dag. Vurdering: Ski kommune søker om midler til to stillinger som kreftkoordinator. Side 2

3 Hovedoppgaven vil være råd og veiledning til innbyggerne i Ski kommune som er rammet av kreft. Dette innbærer direkte kontakt med pasienter og pårørende, i hovedsak i deres hjem eller i nærmiljøet. Informasjon, råd og veiledning skal favne alle sider ved å ha kreft og skal legge vekt på å bistå den enkelte pasient/ familie med det de har behov for. Sentralt i stillingen vil være å bidra til at hjelp og tjenester til den enkelte pasient er koordinert og helhetlig. Kreftkoordinator skal være et supplement til andre etablerte tjenester; for eksempel hjemmesykepleie, og skal bidra til å styrke helsehjelpen rundt den enkelte pasient/ familie. Kreftkoordinator vil også være en tilleggsressurs til de oppgavene som i dag ivaretas av samhandlingsenheten i kommunen. Det vil legges opp til stor grad av samarbeid med Kreftforeningen lokalt og sentralt for å utvikle den kommunale omsorgen. Kompetansekrav er høyskoleutdanning innen helsefag med relevant videreutdanning. Kreftkoordinatoren må ha erfaring fra arbeid med kreftpasienter. Kreftkoordinator er planlagt organisert i hjemmetjenesten. Kreftkoordinatoren vil i hovedsak møte pasienten/ familien der de bor og i mange tilfeller vil det være nødvendig med tett samarbeid med den ordinære hjemmetjenesten. Kreftkoordinator vil kunne supplere og samle eksisterende kompetanse innen kreftomsorg. Ski kommune ønsker to stillinger som kreftkoordinator og at det blir dannet et team med noe ulik kompetanse for bedre å møte pasienten/ pårørende sine behov. Det vil bli arbeidet for at kreftkoordinator er synlig og tilgjengelig for alle innbyggerne i Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Kreftforeningen dekker 75 % av lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter for en periode på 3-4 år. Kommunens egenandel er dermed 25 % av lønnskostnadene pr. årsverk. Beregnet lønnskostnad for to stillinger kreftkoordinator er kr pr år. Det søkes om midler i 4 år og oppstart er beregnet innen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Kreftkoordinator er et tiltak som støtter opp under tverrfaglige strategier for å møte dagens og framtidens utfordringer. Kreftomsorg og deriblant kreftkoordinator er inkludert i det videre arbeidet med strategiplan for området omsorg og helse. Innbyggerne mestrer sin livssituasjon ut fra egne forutsetninger og livsfaser gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid og får hjelp til å opprettholde funksjonsnivå og gjenvinne tapte funksjonsevner. Innbyggerne har et omsorgstilbud som gir trygghet i tilværelsen Tverrfaglig samhandling til innbyggeres og brukeres beste Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Ski kommune slutter seg til søknaden om midler til kreftkoordinatorstillinger og at det bevilges midler til finansieringen av egenandelen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Side 3

4 Vedlegg som følger saken: a) Brev fra kreftforeningen b) Søknad om midler til kreftkoordinator i kommunen Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 4

5 Saksbehandler: Erik A. Hovden Arknr.: L12 Arkivsak: 12/311-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 6/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 8/ Plan og byggesaksutvalget 12/ NORDRE FINSTAD, FELT C1 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas endrede reguleringsbestemmelser, datert tilknyttet reguleringsplan for Nordre Finstad, felt C1 og B3. Det vises særlig til at krav til parkering for felt C1 endres til: - 1,4 garasjeplass og 0,3 gjesteplass pr bolig med mer enn 2 rom. - 1,2 garasjeplass og 0,3 gjesteplass pr bolig for 2-roms leiligheter inntil 60 m 2. Disse bestemmelsene erstatter bestemmelsene vedtatt Ingress/hovedbudskap: Skanska Bolig fremmer forslag til reguleringsendringer for Nordre Finstad, felt C1, med ønske om et redusert parkeringskrav for 263 boliger i 10 blokker. 80 av disse er 2-roms leiligheter. Søknaden begrunnes med sentral beliggenhet og fokus på å tilrettelegge for redusert bilbruk og sammenligning med parkeringsdekningen i tilsvarende prosjekter med kort avstand til kollektivknutepunkt. Saksopplysninger: I brev av 19. mars 2012 fremmer Spor Arkitekter AS, på vegne av utbygger Skanska Bolig, mindre endring av reguleringsplan for Nordre Finstad, felt C1 og B3. Endringsforslaget gjelder blokkbebyggelsen på felt C1, hvor det ønskes en redusert parkeringsdekning. Søknaden begrunnes med at en redusert parkeringsdekning vil være i tråd med kommuneplanens intensjoner om redusert bilbruk i sentrumsnære områder og økt satsing på tilrettelegging for gang- og sykkel-, samt kollektivtrafikk. Hele prosjektet, med 10 blokker, er basert på parkering i kjelleretasjen. Unødig store parkeringsanlegg under terreng vil medføre betydelige kostnader for den enkelte kjøper. Gjeldende reguleringsbestemmelser krever at det avsettes plass til 1,0 garasjeplass og 1,0 gjesteparkering pr. bolig. Kommuneplanen som ble vedtatt i 2011 stiller krav om 1,5 plass for beboerparkering og 0,5 gjesteparkering pr boenhet. Det åpnes for at boenheter under 55 m 2 kan ha 1,0 garasjeplass og 0,5 gjesteparkering pr boenhet. Forslagsstiller peker på at det erfaringsmessig ikke er behov for høy parkeringsdekning i tilsvarende prosjekter og områder. For å fremme en mer miljøvennlig boligutbygging bør parkeringsdekningen derfor reduseres. Kommuneplanens bestemmelser om parkering i 13 går foran eldre reguleringsbestemmelser, men det kan vedtas nye reguleringsbestemmelser som da vil gå foran disse. Side 5

6 Det søkes således om å endre parkeringskravet for C1 til 1,0 garasjeplass og 0,3 gjesteparkeringsplass for 2 roms leiligheter, og 1,2 garasjeplass og 0,3 gjesteparkering for øvrige leiligheter (3, 4 og 5 roms). Dette tilsvarer Asker kommunes parkeringsnorm for kollektivnære områder, utenom Asker og Heggedal sentra (hvor parkeringskravet er 1,0). I Ski sentrum har parkeringskravet vært 1,25 plass pr bolig. Videre søkes det om enkelte mindre endringer av bestemmelsene for å tilpasse disse til kommunens nye kommuneplanbestemmelser, vedtatt Dette gjelder bl.a. ordlyden om universell utforming i 1c) Det begrunnes bl.a med at prosjektet skal gjennomføres iht kravene i TEK 10 som sikrer at alle boliger skal være tilgjengelige. - 1e) ønskes opprettholdt uendret, uten henvisning til vedtatte kommuneplanbestemmelser om lekeområder. - Ved behandlingen av rammesøknaden er det gitt noen mindre dispensasjoner bl.a fra høyden jfr 2c), som er øket med 0,5 meter pga ny TEK 10 med strengere krav til isolasjon og ventilasjon. De ønsker at bestemmelsene skal endres for å ta høyde for dette. - Krav til HC-plasser er unødvendig høyt, og ønskes redusert i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. - Overbygd sykkelparkering samt angrepstrapp for brann skal ikke medregnes i BYA. - Cotehøyde for bygg F, jfr utomhusplan, bør økes med 0,5 m av hensyn til omkringliggende terreng. Vurdering: Kommunens parkeringsvedtekt fra 1966 som angir krav til 1,25 p-plass pr. bolig har lenge vært foreldet, og er i hovedsak erstattet av bestemmelser knyttet til den enkelte reguleringsplan. Ved behandling av kommuneplan ble denne parkeringsvedtekten opphevet og erstattet med kommuneplanbestemmelser, som går foran eldre reguleringsbestemmelser om parkering. Ved reguleringer etter 1985 og fram til vedtak av kommuneplan var parkeringskravet ved boliger som regel én garasjeplass + én gjesteplass, bortsett fra i Ski sentrum der krav til gjesteparkering fortsatt kun er 0,25 plass pr. bolig. Kommunen har erfart at behovet for egenparkering utenom sentrum er større enn 1 plass pr. bolig. Kravet til parkering er i kommuneplanens bestemmelser endret til 1,5 plass for boligparkering og 0,5 gjesteplass pr. bolig. Ved boenheter under 55 m 2 kan kravet begrenses til 1,0 plass for beboerparkering og 0,5 gjesteparkeringsplass. Dette forutsettes lagt til grunn ved nye reguleringer, men det er mulig å foreta vurderinger ved behandling av den enkelte plan. For felt C1 kan det legges til grunn at store fellesarealer gir sambruksfordeler hvor redusert parkeringskrav kan vurderes. Ved forslag til reguleringsplanen for Skogsnarvegen, som nå er lagt ut til offentlig ettersyn, er parkeringsdekningen redusert til 1,4 garasjeplass og 0,3 gjesteplasser pr bolig, uavhengig av boligstørrelse. Felt C1 er betydelig mer sentrumsnært enn Skogsnarvegen, og det argumenteres derfor for ytterligere reduksjon. Når nytt dobbeltspor til Oslo er åpnet om ca 8 år, vil Ski måtte fremstå som mer urbant og med ny fotgjengerundergang under jernbanesporene vil avstanden til dette området bli betydelig redusert. Side 6

7 I følge SSB er det 620 biler pr 1000 innbyggere i Akershus, altså 0,62 bil pr person. Det er i gjennomsnitt 2,2 personer pr husholdning. Dette gir et behov på 1,36 plasser pr leilighet i snitt, som betyr 359 plasser for de 263 leilighetene i felt C1. Målgruppen for disse boligene er eldre mennesker, og i mange tilfeller bor personer alene også. Det reelle behovet vil således kunne være lavere. Til sammenligning er parkeringsnormen for Oslo ytre by på 0,8 plasser for 2-roms leiligheter, 1,1 plasser for 3-roms leiligheter og 1,2 plasser for 4- og 5-roms leiligheter. Omsøkt parkeringsdekning vil gi et gjennomsnitt på 1,44 plasser pr leilighet. Dette tilsvarer Asker kommunes parkeringsnorm for kollektivnære områder, utenom Asker og Heggedal sentra (hvor parkeringskravet er 1,0). I Ski sentrum er parkeringskravet 1,25 plass pr bolig. Til sammenligning er det foreslått en parkeringsdekning på 1,7 plasser ved Skogsnarvegen. Dette innebærer en reduksjon på 67 plasser, til 380 plasser for felt C1 i forhold til prosjektet ved Skogsnarvegen. C1 er et rent blokkprosjekt hvor alle beboerplasser er i felles p-kjeller under blokkene, og de 80 gjesteplassene er på terreng. Sammenlignbare parkeringskrav: Dagens parkeringsnorm Ski utenom sentrum 2,0 Ski sentrum 1,25 Asker sentrum 1,0 Asker, kollektivnære områder (1,3 for 2-roms og 1,5 for større) 1,5 Skogsnarveien, forslag 1,7 Beregnet gjennomsnittsbehov for Akershus, jfr SSB 1,36 Opprinnelig søknad, jfr brev av (1,5 for 2-roms og 1,7 for større) = snitt 1,64 Omsøkt for C1 (1,3 og 1,5 for hhv 2-roms og større) =snitt 1,44 Søker argumenterer med prosjektet framtidens byer som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Det sies her: Vi kan bygge ut kollektivtrafikk og sykkelveger for å få folk til å sette fra seg bilen. Men det hjelper ikke før vi aktivt begrenser bilbruken i tillegg. Kommuneplanens bestemmelser har i 18.2 retningslinjer for områderegulering for Finstadområdet. Her pekes det på at parkeringsbestemmelsene skal avspeile at dette er et sentrumsnært område med god tilgang til kollektive reisemidler. Reguleringsbestemmelsene vil kunne avvike fra kommuneplanbestemmelsenes 13 om parkering. Det skal også fastsettes maksimum parkeringsnormer. C1 vil ikke omfattes av områdereguleringen, men en lavere parkeringsdekning er i tråd med kommuneplanens intensjoner. Samtidig må det også legges til rette for at det skal bli så attraktivt å gå og sykle i nærmiljøet og til sentrum at bilen i større grad blir stående. Dette må gjøres ved å legge til rette for gode gang- og sykkelveger samt gode parkeringsforhold for sykkel ved alle boliger og målpunkter. Felt C1 planlegges med god parkeringsdekning for sykler, og planen viser 273 plasser for sykkel på terreng, nær inngangene til blokkene. I tillegg vil det være plasser også i parkeringskjelleren. Parkeringsdekningen på Finstad skal vurderes i sammenheng ved områdereguleringen. Med bakgrunn i kjente tall for parkeringskrav for sentrumsområdene og forslaget om redusert parkeringsdekning ved Skogsnarvegen bør det kunne aksepteres en dekning som ligger noe mellom disse. Det vil ennå gå ca 5 år før C1 er ferdig utbygd, og mye vil ha skjedd med tilgjengeligheten til stasjonen innen den tid. Side 7

8 Rådmannen har altså en viss forståelse for søkers argumentasjon, men et så vesentlig avvik fra vedtatt reguleringsplan og kommuneplanbestemmelsene bør i utgangspunktet ikke vedtas før dette er underlagt vanlig reguleringsbehandling med sluttvedtak i kommunestyret. Rådmannen vil for øvrig vise til at i Ski sentrum vil det i nærområdet være allment tilgjengelige parkeringsplasser som da vil dekke behovet for gjesteparkering. Dette er inntil videre ikke situasjonen på Finstad, så det må være nødvendig med en noe høyere parkeringsdekning enn i sentrum. Inntil ny parkeringsstrategi er nedfelt i kommuneplanen eller i tilknytning til områdeplan for Ski sentrum eller Sykehusområdet/Magasinleiren (områdeplan Nordre Finstad), bør krav til parkeringsdekning ved nye boliger som et utgangspunkt ikke settes lavere enn det som foreslås i reguleringsplan for Skogsnarvegen. Dette området er imidlertid vesentlig mer sentrumsnært enn Skogsnarvegen, og utbygger har ambisjoner om å legge forholdene godt til rette for gående og syklende hele året, og skape et prosjekt med tydelig miljøprofil. Parkeringsbestemmelsene skal, jfr. kommuneplanens bestemmelse 18.2, avspeile at Finstad er et sentrumsnært område med god tilgang til kollektive reisemidler. Det kan foretas en vurdering av parkeringskravet, og reguleringsbestemmelsene skal kunne avvike fra kommuneplanens bestemmelse 13 om parkering, når forholdene tilsier det. En lavere parkeringsdekning kan således sies å være i tråd med kommuneplanens intensjoner. Det er videre mange kommuner som har erfaringer med en lavere parkeringsdekning for sentrale boligområder nær kollektivknutepunkt. Det kan også være relevant å nevne at ved blokkene i Ramstad terrasse på Langhus er det etablert 1,7 parkeringsplasser pr bolig, tilsvarende det som foreslås i Skogsnarvegen. Her er avstanden til kollektivknutepunktet omtrent som for felt C1. Dette ser ut til å fungere uten at parkeringskapasiteten overskrides. Når det gjelder øvrige punkter i brevet anbefaler rådmannen at ordlyden endres i samsvar med kommuneplanens bestemmelser, der dette ikke er til stor ulempe for tiltakshaver i og med at prosjektet allerede er godt i gang. Rammetillatelse for første byggetrinn foreligger allerede. - 1c) om universell utforming justeres slik at de er i samsvar med intensjonene i kommuneplanens bestemmelser. NS legges til grunn. Ordlyden ellers modereres noe, da prosjektet allerede har kommet langt i planleggingen. Rammetillatelse for første byggetrinn er allerede gitt. TEK 10 gjelder uansett. Alle henvisninger til teknisk forskrift fjernes. - 1e) om lekeplass endres i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. Det er i forbindelse med rammetillatelsen allerede godkjent utomhusplan for området. Bestemmelsene vil således ikke ha tilbakevirkende kraft, men være styrende for senere planarbeider. - 1i). Henvisningen til bebyggelsesplan endres til samlet plan og lovhenvisningen til Pbl-85 fjernes. - 1j). Krav til p-plasser for rullestolbrukere justeres i samsvar med kommuneplanens bestemmelser. - 2b). Overbygget sykkelparkering samt angrepstrapp for brann skal ikke medregnes i BYA. - 2c). Høydebestemmelser justeres opp 0,5 m i samsvar med rammetillatelsen. Bestemmelsen endres videre slik at avvik inntil 3,0 m fra maksimum gesimshøyde, mot dagens 1,5 m, kan tillates for heis- og trappeoppbygg, samt andre teknisk installasjoner som ventilasjon og lignende. Cotehøyde for bygg F er i den vedlagte landskapsplan, datert , øket til 146 m, av hensyn til omkringliggende terreng. Dette kan behandles i rammesøknaden som en dispensasjon fra gjeldende bebyggelsesplan. Side 8

9 Økonomiske konsekvenser: Utbyggingen skal i sin helhet skje i privat regi. Teknisk infrastruktur er allerede etablert. Endringa av parkeringskravene vil ikke ha noen økonomisk konsekvens for Ski kommune, men omfattende for boligbygger og boligkjøpere. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ny boligbygging med høy tetthet og redusert parkeringsdekning innenfor gangavstand til Ski stasjon er positivt med hensyn til bærekraftig utvikling, da det legger til rette for miljøvennlig transport. Ved alle planarbeider skal kommunen vurdere planer i forhold til lov om naturmangfold. Utbyggingsområdet består av dyrket mark, og det foreligger ingen registrering knyttet til flora eller fauna som tilsier spesiell oppmerksomhet i planarbeidet. Konklusjon: Det anbefales primært at søkers opprinnelige forslag i brev av legges til grunn for et vedtak. Om plan- og byggesaksutvalget vil gå inn for dette, kan det gjøres ved et enkelt vedtak. Rådmannen ser at det er gode faglige argumenter for en mer radikal endring av parkeringsstrategien i sentrumsnære områder. En slik endring bør imidlertid baseres på en noe grundigere faglig tilnærming og saksbehandling, primært utredet og behandlet i tilknytning til områderegulering Ski sentrum og Nordre Finstad, som forutsatt i kommuneplanen. Dersom utvalget likevel ønsker å gå inn for søkers forslag til redusert parkeringsdekning ved felt C1, kan saken oversendes kommunestyret med følgende innstilling: Forslag til endring av reguleringsbestemmelser datert , med redusert parkeringskrav i samsvar med søknad fra Skanska Bolig datert , sendes på høring til aktuelle myndigheter og organisasjoner. Dersom det ved høring ikke kommer vesentlige innvendinger til forslaget eller prosessen, kan plan og byggesaksutvalget godkjenne endrede bestemmelser ved delegert myndighet og med hjemmel i plan og bygningslovens Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversiktskart 1:6000 b) Forslag til endrede bestemmelser, datert c) Gjeldende reguleringsbestemmelser, datert d) Brev av fra Spor Arkitekter på vegne av Skanska Bolig e) Illustrasjonsplan C1, datert f) Brev av fra Spor Arkitekter på vegne av Skanska Bolig Side 9

10 Saksbehandler: Jan-Ove Karlsen Arknr.: J82 Arkivsak: 12/534-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 9/ Utvalg for teknikk og miljø 6/ Kommunestyret / MIDTSJØVANN BADEPLASS - SANITÆRANLEGG Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres rehabiliteringstiltak av eksisterende sanitæranlegg ved Midtsjøvann badeplass i henhold til alt. 3 i saksopplysninger under. 2. Kostnadsdekning; kr eksl. avgift, tas opp i forbindelse med behandling av budsjett og handlingsplan Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 i kommunestyret den 15. desember 2010, ble det vedtatt avsatt kr til utredning og oppgradering av sanitæranlegget ved Midtsjøvann badeplass. På denne bakgrunn har virksomhet kommunalteknikk utarbeidet plan og kostnadsoverslag for 3 alternative løsninger. Alt. 1: Anlegg av prefabrikkert toalettbygg Den mest omfattende løsning går ut på anlegg av ny vann- og spillvannsledning langs Sigge-rudveien fra eksisterende kommunalt nett ved Herusti pumpestasjon til badeplassen, lengde ca 400 m. Videre anlegges et prefabrikkert toalettbygg, areal ca. 15 m 2, med plass til 3 separate toalettrom inklusive rom for bevegelseshemmede. På grunn av fallforholdene må avløpsvannet pumpes til det kommunale nettet og det må plasseres pumpebrønn med tilhørende spillvannspumpe under bygget. Samlede kostnader for anlegget; bygg, fremføring av VA-ledninger/strøm og veiatkomst er beregnet til kr ekskl. avgift. Forsvarlig drift betinger daglig renhold i badesesongen og årlige driftskostnader er beregnet kr som også inkluderer strømutgifter til lys/pumper og tømming av slamtanken. Toalettbygget bør avstenges utenom badesesongen for å unngå at anlegget/området benyttes som hvileplass for yrkessjåfører. Denne løsningen muliggjør også tilknytning til kommunalt ledningsanlegg for nærmeste gård dersom dette ønskes, avstand til gården er ca. 225 m. Alt. 2: Anlegg av 2 stk. toalettkabiner Alternativ løsning er innkjøp av 2 stk. såkalte toalettkabiner. Kabinene leveres isolert og kledd innvendig med galvaniserte stålplater, utvendig trepanel og saltak. Disse er ikke tilpas-set bevegelseshemmede. Toalettkabinene bør lagres på Drømtorp driftssentral utenom badesesongen for å unngå at disse utsettes for hærverk. Kostnader for anskaffelse av 2 kabiner samt tilrettelegging på badeplassen er beregnet til kr eksl. avgift. Side 10

11 Årlige driftskostnader er beregnet til kr som omfatter daglig rengjøring og jevnlig tøm-ming av slamtanken. Det installeres ikke strøm til kabinene. Alt. 3: Rehabilitering av eksisterende toalett Eksisterende toalettbygg er i dårlig forfatning og innbyr kun til de mest påtrengende besøk, bygget er heller ikke tilpasset bevegelseshemmede. Det er nødvendig med omfattende utbedriger av bygningen, i dette ligger delvis utskifting av bordkledning, maling og om mulig anlegg av rampe for rullestolbrukere. Kostnader er beregnet til kr eksl. avgift. Årlige driftskostnader er beregnet til kr som omfatter daglig rengjøring og tømming av slamtanken ved sesongslutt. Vurdering: Eksisterende sanitæranlegg ved Midtsjøvann badeplass er i dårlig forfatning etter flere års manglende vedlikehold. Kostnadsberegning viser at en fremføring av kommunal vann- og avløpsledning blir svært kostbart sett i relasjon til den årlige brukstiden av anlegget. Gjennom sommerhalvåret foretas fortløpende prøvetakninger (bakteriologiske) i Midtsjøvann, det er ikke påvist bakterieinnhold i vannet som har gjort stengning av anlegget nødvendig. Dette betyr at eksisterende anlegg etter en rehabilitering kan fungere tilfredsstillende i flere år fremover. Riving og fjerning av eksisterende anlegg er ikke vurdert. Dette vil etter all sannsynlighet medføre forurensning og tilgrising av området som igjen fører til økte driftskostnader. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen foreslår at det i forbindelse med utarbeidelse og behandling av budsjett og handlingsplan vurderes avsatt investeringsmidler til utbedring av sanitæranlegget. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler en rehabilitering av eksisterende sanitæranlegg ved Midtsjøvann badeplass som skissert og at kostnader dekkes over investeringsbudsjettet for Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Side 11

12 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arknr.: D11 Arkivsak: 12/590-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10/ Utvalg for teknikk og miljø 7/ Formannskapet / Kommunestyret / PROSJEKT MØTEPLASSEN I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. 2. Mva - kompensasjonen for Møteplassen, beregnet til kr ,- tilføres prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakeføres når spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL - Alliansen. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune anlegger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. Saksopplysninger: Ski IL - Alliansen er ett idrettslag bestående av flere særidretter. Særidrettene består av håndball, fotball, idrettskolen tennis, ishockey, turn, friidrett og innebandy. Det er totalt i 2443 medlemmer i aldersgruppen 5-18 år. Ski idrettspark blir benyttet i tidsrommet for skolene på dagtid og fra til organisert idrett på kveldstid og i helgene. I tillegg benytter Follo Kvalifiseringssenter anlegget en gang i uken på dagtid Idrettsparken i Ski ligger midt i ett bolig område. Parken er under oppsyn og er derfor ikke plaget med hærverk og ødeleggelser. Ski Idrettspark består i dag av 3 innendørs håndballbaner, en innendørs tennishall, en ishall. Samt kunstgressbane, utvendige tennisbaner, stadion med godkjent friidrettsbane og flere fotballbaner. Ski kommune prosjekterer i samarbeid med Ski IL Alliansen om ny kunstgressbane i idrettsparken. Møteplassen er ett nærmiljøanlegg utviklet med og for ungdom. Dette er et tilbud til organisert og ikke minst uorganisert idrett på kommunal grunn som er regulert til idrettsformål. Prosjektet er rettet mot all ungdom i aldersklassen 7-19 år. Idrettsparken i Ski er ett samlingspunkt for hele Ski tettsted med ca innbyggere. Møteplassen kan bidra til at flere benytter seg av idrettsparken over lengre tid, fordi mange av de øvrige anleggene er opptatt til organisert idrett. Møteplassen er spesielt gunstig for de som ikke er i organisert idrett, i tillegg til at den er et supplement for de som allerede benytter parken til organisert idrett. Møteplassen består av 3 enheter som er; utvendig beachhåndballbane/volleyballbane, utvendig håndballbane/bandybane og en basketballbane. Samt en paviljong med sitteplasser under tak. Banene er godkjent av NHF (Norges håndballforbund) og NBBF (Norges basketballforbund). NHF er svært positive til prosjektet. Ski IL Alliansen har søkt Sparebankstiftelsen DNB NoR om 1 million kroner til Møteplassen. Søknadsfristen var 15. februar og vi vet ikke når evt. tilsagn foreligger. Side 12

13 Vurdering: Ski kommune er søker pga mva-kompensasjonen, og vil avstå grunn til dette prosjektet. Ski IL - Alliansen står for gjennomføringen. Møteplassen skal plasseres bak tribunene til eksisterende kunstgressbane. Økonomiske konsekvenser: Møteplassen er tenkt finansiert slik: Ski IL - Alliansen ,- Ski kommune (momskompensasjon)* ,- Spillemidler ** ,- Sparebankstiftelsen DNB ,- Sum ,- *Prosjektet genererer momskompensasjon. Disse pengene tilbakeføres fra Ski kommune til prosjektet. **Ski Kommune forskutterer spillemidlene og tilbakeføres til kommunen når de blir utbetalt. Spillemidler til Møteplassen går under spillemidler til Nærmiljøanlegg og for søknader i 2013 har ikke Ski kommune flere prosjekter, dvs at Møteplassen blir satt på 1. prioriet i Ski kommune kan forvente å få tilbake forskutteringen av spillemidlene over få år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Møteplassen vil være et flott tilbud til barn og ungdom som ikke driver med organisert idrett. Konklusjon: Ski kommune hjelper Ski IL Alliansen med forskuttering av spillemidler til Møteplassen slik at prosjektet kan bli realisert. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Søknad fra Ski IL - Alliansen Side 13

14 Saksbehandler: Bodil Helgestad Arknr.: GNR 133/225 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 5/ Eldrerådet 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 11/ OFFENTLIG ETTERSYN. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SKOGSNARVEIEN, SKI Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Plan og byggesaksutvalget vedtok i møte å legge ovennevnte forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legger til rette for bygging av ca. 140 boliger i et eldre industriområde. Næringsbyggene vil bli revet. Del av planområdet er nå ubebygd. Ny bebyggelse vil bestå av lavblokker og sammenhengende småhusbebyggelse. Nærmere orientering om planforslaget framgår av vedlagte samlet saksframstilling med vedlegg. Saksdokumentene vil også være tilgjengelige på Ski kommunes nettside. Planforslaget vil ligge ute til offentlig ettersyn i tiden Merknader til planforslaget sendes planavdelingen innen , evt. ved mail til postmottak@ski.kommune.no. Vennligst oppgi ref. 08/678. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev m/vedlegg Side 14

15

16 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: