Hovedplan for landbruksveier

Transkript

1 Hovedplan for landbruksveier Vedtatt av Planutvalget i sak 9/1 den , saknr i ESA: 11/837 En god infrastruktur er en forutsetning for å drive et lønnsomt og skjøtselmessig godt skogbruk. Fylkets avvirkningstall viser at skogressursene på langt nær er utnyttet. Selv om inntekten fra skogen for en gjennomsnittskogbruker er marginal, vil en økt aktivitet kunne bety mye for lokalsamfunnene. Kort oppsummert bidrar et godt utbygd veinett med følgende fordeler: Øke den generelle lønnsomheten på det drivverdige skogarealet og bidra til at nye skogarealer blir økonomisk drivverdig ved nybygging og opprustning av landbruksveier Å gjøre det mulig å hente ut virke fra skogen hele året og tilpasse avvirkningen til endringer i markedet Å gi billigere administrasjon og lette arbeidet med å sikre en god skoghygiene Å lette adkomsten til arealene i forbindelse med annen næringsvirksomhet så som utmarksnæring Et godt utbygd veinett er en forutsetning for et miljørettet og flerbrukstilpasset skogbruk Det er lagt vekt på å se på utnyttelsen av skogarealene på tvers av eiendomsgrenser, og planen vil etterkomme sentrale myndigheters krav til oversiktsplanlegging i skogbruket i kommunen. Lover og bestemmelser Bygging av landbruksveier er regulert gjennom: Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål av 0. desember 1996 gitt i medhold av jordlovens 3. Nøkkeltall Gildeskål kommune er en kystkommune som har et produktivt skogareal på ca dekar og en årlig tilvekst i lauv- og barskog på omlag kubikkmeter. Naturskog mot fjellet utgjør ca da. Til sammen er det bygd landbruksveier med en samlet lengde på 6 kilometer.,5 kilometer er bilvei i veiklasse og 5.

2 Traktorveidekning er på 8,9 meter pr hektar. Det vil si betydelig under et mål om 1-0 m pr ha. Tilskudd til landbruksveier Finansiering av landbruksveier er regulert gjennom: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av. februar 00 Forskrift om skogfond o.a. av 3. juli 007 Det private veinet Hovedplan for landbruksveier i Gildeskål kommune handler om den delen av det private veinettet med traktorveier og bilveier som har betydning for skogbruket i kommunen. Det fins noen få bilveier som kan sies å være de viktigste hovedveiene i kommunen. I tillegg fins det en del traktorveier i kommunen. Klassifisering av landbruksveiene Landbruksveier for bil og traktor er inndelt i 8 veiklasser. Valg av veiklasse skal bygge på en helhetsvurdering av økonomiske, miljømessige og driftstekniske forhold i veiens dekningsområde. Veiklasse Definisjon 1 Helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. 3 Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Sommerbilvei for tømmerbil med henger. 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger. 6 Bilvei for tømmertransport på vinterføre, der veiens bæreevne baseres på tele og snø. 7 Tung traktorvei for lastetraktor og landbrukstraktor med henger. 8 Lett traktorvei for slepkjøring av tømmer På grunnlag av dagens veisituasjon er det vurdert hva som må til for at det skal oppnås en optimal situasjon. Disse tiltakene er beskrevet som forslag i planen. Forsvarlig styring Hovedplan for landbruksveier vil først og fremst kunne være et godt hjelpemiddel i forbindelse med offentlig behandling av landbruksveisaker. Der vil planen kunne være en garanti for samfunnsmessig forsvarlig styring av den offentlige virkemiddelbruken. Planen skal også bidra til at skogeieren kan drive sin næringsvirksomhet på en aktiv måte og stimulere til tiltak som er rasjonelle for den enkelte og næringen som helhet.

3 Flerbruksinteresser og naturmangfold Alt skogareal er ikke vurdert å være likeverdig med tanke på skogproduksjon og utnytting av denne. Det er forskjeller i markas produksjonsevne og arealenes tilgjengelighet. I tillegg til tradisjonelle kriterier påvirkes arealvurderingene av hensyn til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsinteresser. Arealklassifiseringen sier noe om hvor intensivt de forventes å bli utnyttet med tanke på skogproduksjon. Veibehovet vil bli påvirket av dette. Prinsippskisse for fremtidig veibyggingsaktivitet for de ulike arealkategorier: Eksisterende veier Landbruksveinettet i kommunen er generelt i en forfatning som ikke tilfredsstiller kravene i veinormalene. Dette henger sammen med en vanskelig topografi og mye bæresvak mark i kommunen. Mange traktorveier er gamle og bygd etter datidens krav og med lett utstyr. I tillegg er mange av veiene dårlig vedlikeholdt. Behov for ombygging Dette gjør at behovet for ombygging av traktorveier er betydelig. Generelle mangler er for liten veibredde, dårlig bæreevne, dårlige eller manglende grøfter og stikkrenner. Traktorveier som ikke tilfredsstiller elementære krav til bæreevne og bredde er nedklassifisert. Nedenfor følger en klassifisering av eksisterende traktorveinett og skogsbilveier med kommentar og forslag til tiltak. Forklaring av veiklasser og tiltakskategorier følger nederst i tabellen.

4 Veinr Veinavn/område Veikla sse * Lengde i meter Beskrivelse Tiltak **

5 38.1 Ertenvågvegen (Ertenvågdalen) Brukbar vei første 300 m. Svak og smal bru. Mange bæresvake partier. 38. Nordalsvegen (Ertenvåg Noen bæresvake partier og noen Nordalen) bratte partier 38.3 Høgsetdalvegen (Forstranda) 850 Viktig basvei for skogbruket i området. God vei som kan kjøres med vanlig personbil. Veien har en rekke stikkveier, og det er mange skogeiere. -Se neste veier- stikkveier 1 Stikkvei. Grøsetvegen 1 er stikkvei fra Mange smale og bæresvake Høgsetdalveien til Grøset partier. Stikkvei Grøsetvegen er stikkvei fra Relativ bæresterk. Høgsetdalveien og opp Tortenlia til fjellet Stikkvei Grøsetvegen 3 er stikkvei fra Noen smale og bæresvake partier Høgsetdalvegen til Ner-For Stikkvei Grøsetvegen er stikkvei til Relativt god vei Salmoen 38. Breivikdalvegen (Breivikanordsiden God bæring. Veien bør forlenges 1 av elva) noe Storrennevegen (Mevik) Mange bæresvake og smale partier. Store skogressurser. Ombygges til veiklasse Breivikvegen (Breivika-sørsiden God bæring 1 av elva) 38.7 Kjellingdalvegen (Indre Kjelling) Enkelte partier med dårlig bæring. Viktig vei med store skogressurser som sokner til veien. Mange eiere Sandnesdalvegen bil m/ stikkveier (Sandnesdalen) 38.9 Svavegen og Svadalsvegen (Opsal) Bilveg første 600 m relativt god vei Traktorvei 1000 m, noen svake partier. stikkveier opp i liene, svake partier Relativt god og bæresterk vei i nedre del. Noe bratt og bæresvak i øvre del Grimstadvegen 1 og (Grimstad) 7/ Relativt god vei i nedre del, øvre del har en del smale og bæresvake partier Kvartsvegen (Opsl) Vegen er tidligere bygd (198) stikkvei fra Svavegen 38.1 Mølndalsvegen (Forstranda) 8 50 Vegen er et tidligere bygd(1986) parti av Høgsetdalvegen Steinanvegen (Opsal) Veien er nå ombygd se vei nr Heianvegen (Mevika nord)) Relativt god vei. Bæresvake partier innerst i dalen. Mange eiere Skjellvikveien bil og traktorvei (Skjellvik på Sandhornøy) Bilvei, realtivt god vei. Stikkveier i liene. Noe bæresvake Seljelivegen (Skjellvika i Gildeskål) Noen bæresvake partier 3 1 3

6 38.18 Tyttebærmovegen ( Kjelling) Noen bæresvake partier.forbindes med Ytre Kjellingvegen Oterstrandvegen Brukbar vei, men enkelte bæresvake partier. Store skogressurser Moanvegen (Skauvold) 8 50 Relativt god vei 38.1 Slåttlivegen (Ravik på God vei, noen få bæresvake Sandhornøy) partier innerst i dalen. Ravikelva graver mot veilegemet nederst i dalen. (ombygging -ca 50 m forbygging) 38. Askoslettvegen (Askosletta) Vanskelig parti i nedre del må sprenges for å bedre adkomsten. Viktig vei med rike skogressurser Sundsfjordalvegen (Sundsfjord Bæresvake og bratte partier. Storåmoen) 38. Turvheivegen( Kummern på Smal vei med mange bæresvake Sandhornøy) partier Teljavegen (Frivika ) Relativt god vei. Store skogressurser. Forbindes med Storhaugvegen 38.6 Mellomsandnesvegen Første 1000 m er god traktorvei. Noe bæresvak innerst i dalen Stikkvei opp i lia til setra er bratt og har bæresvake partier Sundslivegen (Sundsfjord) Svært bæresvak Storvikvegen (Storvika)1 og God vei, men noen bratte partier. Storvikvegen (v/drogaberget) Mye fin skog sokner til veien og det er mange eiere Daffindalsvegen (Ertenvåg) Veien har noen bratte og bæresvake partier Skålsvikvegen 1 og (Skålsvika) Noen bratte og bæresvake partier 38.3 Vallåsvegen 1, og 3 (Forstranda) 7/ Relativt gode veier, men Bæresvake partier v/vallåsen.vallåsvegen og 3 forbindes Hammarheivegen (Saura)) God vei, men øvre del i Tverli har 3 svak bæring, noe bratt i Kopdalen Ytre Kjellingvegen Noen svake partier v/ Kalvgjerdet, ellers bra veg. Forbindes med Tyttebærmovegen Kjerringlivegen (Skauvoldfjellet) Bæresterk vei Kringelhaugveien(Forstranda) Ganske bæresterk vei i nedre del 38.0 Gjerskogvegen (Mevik) Brukbar vei, noen bæresvake partier 38.1 Raulivegen (Mevik) Brukbar vei, noen bæresvake 3 partier 38. Kvalneslivegen (Oterstranda) Mange bæresvake partier i nedre 3 del 38.3 Unsnesvegen (Forstranda) Mange bæresvake partier Storhaugveien (Opsal) Brukbar vei, noen grunnlendte og bæresvake partier på stikkveien. Forbindes med Teljavegen Mølnmovegen (Sundsfjordfjellet) Relativ bæresterk vei 38.6 Blåflogvegen (Skauvold- 7/8 800 Bra veg. Forlenges ikke utover 1

7 Brattsberg) dagens lengde 38.7 Tverrlivegen (Sundsfjord) 7 50 Noe bratt, men god bæring. Bør 3 forlenges Breivikvegen 3(Breivik) 8 300? Under bygging pr fortsettelse av Breivikvegen,se vei nr Smådalsliavegen Nybygg Hestamarkveien (Mevik) 8 00 Opprusting til veiklasse 7 * Veiklasser: 1. Helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett.. Helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. 3. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør.. Sommerbilvei for tømmerbil med henger. 5. Sommerbilvei for tømmerbil uten henger. 6. Bilvei for tømmertransport på vinterføre, der veiens bæreevne baseres på tele og snø. 7. Tung traktorvei for lastetraktor og landbrukstraktor med henger. 8. Lett traktorvei for slepkjøring av tømmer. ** Tiltakskategorier: 1. Vanlig vedlikehold. Kraftig vedlikehold 3. Tyngre vedlikehold/opprustning. Ombygging til en bedre veiklasse Selv om svært mange veier trenger ombygging har veiene uansett stor betydning for skogbruksnæringen, da en god frostvinter gjør de fleste veiene brukbar til utdrift av større tømmer og vedlass. I vårt bratte og vanskelige terreng er bygging av skogsveier svært viktig for en effektiv ressursutnyttelse av skogen. I oversikten foreslås 16 veier ombygd til en bedre veiklasse. Her regnes skogressursene så gode at en ombygging til bedre veistandard kan forsvares økonomisk. For de fleste veier er det kun foreslått vedlikehold med bakgrunn i at skogressursene er for små til å forsvare kostnaden ved en større ombygging. Det er noen veier som er bygd uten skogsveimidler og som er godt egnet som skogsvei. Disse er med i oversikten. Det gjelder bl.a. bilvei på Skauvold opp til Dalsvollan. Her er det gode skogressurser og adkomst med tømmerbil. Bilvei til Lauvvatnet kan benyttes for uttak av skog. Vei på Oterstranda til nedlagt gruve fungerer i dag som hytte- og skogsvei. Det samme gjelder vei inn til nedlagt gruve i Laksådalen. Kraftverksvei i Sundsfjordalen og anleggsveien på Sundsfjordfjellet. Gamle RV17 over Storvikskaret. I kartet vises disse veiene som kjørespor, gårdsveier eller anleggsveier. Opprusting til bilveistandard Følgende områder har så store skogressurser at det er forsvarlig å ruste opp deler av traktorvei til bilveistandard kl eller 5.

8 1. Kjellingdalvegen nr 37.10, Indre Kjelling. Første del av veien ca 1000 meter bør rustes opp til bilvei med en skikkelig snuplass og lunneplass på enden. Mevikvegen nr 37.5, Mevika. Veien bør legges om med avkjørsel fra eksisterende kraftverksvei. Bør bygges bru over Skrommaelva og nyanlegges bilvei tilsammen 1500 m. Nb. disse er markert som dobbelt stiplet i kartdelen Nye landbruksveier i kl 7 Områder hvor skogressursene er så gode at det kan forsvares bygging av ny felles skogsvei. Det er behov for nye veier i følgende områder. Sandhornøy- vei fra Finnset til Norddalen Sandhornøy- vei fra Følvik til Laukli Røssnes-vei mot Røssnesnakken Tinnan-vei i Tindlia Skauvold- vei i Vindvika Alten-vei fra Opsal til Alten Laksådalen- inn Laksådalen Inndyr- vei fra Jelstad til Kvithammarlia Djupdalvegen fra Opsal til Teljavegen Forlengelser og stikkveier til eksisterende skogsveger. En rekke veier foreslås forlenget for å dekke et større skogareal. Det gjelder følgende skogsveier: Grøsetvegen 1 Vallåsvegen 1 Forbindelse mellom Vallåsvegen og 3 Ytre Kjelling- vei i Nonslia. Forbindelse med Tyttebærmoveien Forbindelse mellom Storhaugvegen og Teljavegen Tverrlivegen Konsekvenser All veibygging har konsekvenser for naturmiljøet og den fører til økt virksomhet i dens nytteområde. Naturmangfold Selve skogsveitraseène er ikke nøyaktig utgått i terrenget og må regnes som omtrentlige kartangivelser. Forslagene til traseèr er sjekket mot naturbasen -oversikt over verdifulle naturområder og artsmangfold i kommunen.

9 Etter det en kan se er det ikke spesielle konflikter med noen av de planlagte veiene og de berører ikke viktige registrerte naturområder og naturtyper. Av eksisterende veianlegg berører Ertenvågvegen et viktig landskapsvernområde med kalkskog og her er ikke foreslått noen tiltak. Artsdatabanken- Rødlistearter. Skogsveibyggingen er sjekket opp mot artsdatabanken-rødlistearter og byggingen berører ikke spesielle truede arter. Kulturminner: Veiene er sjekket mot oversikt over kulturminner. Miljøstatus.no. Så langt er ikke nye veier og forlengelser i konflikt med registrerte kulturminner. Inon. Inngrepsfrie naturområder i Norge Noen planlagte veianlegg er så vidt i berøring med inngrepsfri sone som er fra 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Hovedsaklig ligger veianleggene innenfor den inngrepsnære sonen som er inntil 1 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Her er ingen spesielle konflikter. Friluftsliv Skogsveiene gjør ofte at turgåere benytter seg av en god sti og dette kanaliserer mer trafikk inn området. I noen tilfeller anlegges det også lysløype i traseene. Det er ikke registrert spesielle konflikter i forhold til friluftslivområder. Eksisterende veier ligger ofte i de mest populære friluftsområdene. Høring Som en kvalitetssikring i forhold til faglig helhetsløsning, friluftsliv, miljøverdier og kulturminner skal alle nye landbruksveier og ombygginger som fører til heving av veistandarden gjennom en høringsrunde hos fylkesmannen, kulturminnemyndighetene og reindriftsagronomen.