N OTAT Lunner kommune v/kari - Anne Steffensen Gorseth Kopi til: Joakim Lystad Fra: Petter D. Jenssen Dato:

Transkript

1 N OTAT Til: Lunner kommune v/kari - Anne Steffensen Gorseth Kopi til: Joakim Lystad Fra: Petter D. Jenssen Dato: Utredning - prosjekteringsrapport Rensing av gråvann for gnr. 22, bnr. 93, Kalrastveie n 11 i Lunner kommune E ksisterende gråvannsrenseanlegg består av en steinsatt kum og tilfreds s tiller ikke dagens norm. Eier er derfor forespeilet å få pålegg om oppgradering. Eier ønsker å gjøre det samtidig med at hytta bygges på våren/sommeren Nåværende tørre toalettløsning fungerer godt og vil ikke bli endret. G runnundersøkelser har vist at det er gode infiltrasjonsmuligheter i det undersøkte området ved hytta. Hytta har ikke kjørevei, noe som vanskeliggjør tradisjonell slamtømming. Det foresl ås derfor forbehandling i filterpose - kum og sluttdisponering ved grunn infiltrasjon i morene. Dimensjonering, lokalisering og utforming av anlegget beskrevet i denne utredningen tilfredsstiller etter prosjekterendes oppfatning kravene i forurensningsforskr iften og lokal forskrift for Lunner kommune med unntak av krav om kjørbar vei og slamtømming. Innledning Etter henvendelse fra Joakim Lystad har undertegnede vurdert mulighetene for lokal rensing av gråvann fra gnr. 22 bnr. 93, Kalrastvegen 11, i Lunner k ommune (se kart vedlegg 1). Eksisterende gråvannsrenseanlegg består av en steinsatt kum og tilfredsstiller ikke dagens norm. Eier er derfor forespeilet å få pålegg om oppgradering. Eier ønsker å gjøre det samtidig med at hytta bygges på våren/sommeren Nåværende tørre toalettløsning fungerer godt og vil ikke bli endret. Grunnundersøkelser i området med skovelboring, sjaktninger og infiltrasjonstest ble foretatt den Denne utredningen gir informasjon om grunnundersøkelsen og foreslått rense løsning for gråvann samt anleggets dimensjonering, utforming og plassering. D okumentet er og et grunnlag for søknad om utslipp av avløpsvann iht. forurensningsforskriften, samt beskrivelse av renseanlegget i forbindelse med søknad om byggetillatelse i hen hold til plan - og bygningsloven (PBL). Utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i forurensningsforskriften og lokal forskrift. Dimensjonerende data Lunner kommune har vedtatt at avløpsanlegg for hytter skal dimensjoneres som for bolig. I henhold til VA/Miljø - Blad nr. 100, Avløp i spredt bebyggelse valg av løsning, settes dimensjonerende vannmengde for avløpsvann (gråvann og svartvann) fra en helårsbolig til 1000 liter per døgn. For gråvann er det 700 liter per døgn. Det beregnes 5 pe per bolig som gir 140 l/pe for gråvann. På bakgrunn av dette, settes dimensjonerende vannmengde 700 liter per døgn eller 0,7m3/døgn. Side 1 av 10

2 Det gjøres oppmerksom på at for denne hytta gir dette en svært stor sikkerhetsmargin. Ifølge eier har hytta ca. 60 bruks døgn i året og dette er i helger med to personer på hytta. Hytta har normal til lav standard for vannforbrukende installasjoner og ikke WC. Det kan også nevnes at i forslag til ny svensk norm er gråvannsproduksjon i boliger satt til 100 liter per pe og døg n. Det er ikke vei fram til hytta og dimensjonering som bolig gir svært arbeidskrevende manuell massetransport og relativt stort naturinngrep. Søker har derfor i oversendelsesbrev til denne søknaden søkt om dispensasjon for krav om at fritidsbolig skal di mensjonere som bolig. Vann fra taknedløp, dreneringer eller annet vann som ikke kommer fra sanitærinstallasjoner skal ledes utenom renseanlegget. Det er ikke aktuelt å installere svømmebasseng eller store boblebad. Eksisterende avløpsløsning Hytta har en tørr utslippsfri klosettløsning. Hytta har lovlig innlagt vann og kjøkken med oppvaskkum og bad med dusj. Vannet ledes i dag direkte til en steinsatt synke kum ( diameter ca. 70cm). Den eksisterende løsningen har ifølge hytteeier fungert helt fint. Det er ingen tegn til eutrofiering av vegetasjonen nedenfor den steinsatte kummen. Drikkevannsforsyning - brukerinteresser Hytta får vann fra en borebrønn som er felles med nabohytta (22/3/2). Brønnhuset ligger høyere i terrenget enn den eksisterende synke kum men for gråvann. Det er ikke tatt prøver av brønnen, men ifølge hytteeier er vannet alltid klart og har god smak. Dette tyder på at den eksisterende gråvannsløsningen ikke påvirker brønnen. Tomten ligger ved vannet Kalrast en. D et er helning ( ca. 8%) fra hytt a og ned mot vannet. Avstand fra hytta til vannet er vel 40m og fra eksisterende synkekum for gråvann ca. 30 m. Det er ingen tegn på at dagens gråvannsutslipp påvirker omgivelsene, h verken grunnvann, vegetasjon eller Kalrasten. Grunnforhold og lø massenes egenskaper som rensemedium Området ble undersøkt med inspeksjonsbor og skovelbor og et mulig infiltrasjonsområde ble utpekt. Her ble det foretatt to sjaktninger ned til 0, 7 m samt en infiltrasjonstest på 0,3m dyp. H ytta ligger godt over marin grense og områ det rundt hytta domineres av tynn morene ( vedlegg 3 ). Ifølge NGU s kart er det dårlige infiltrasjonsmuligheter (vedlegg 3 ). Kartleggingsnøyaktigheten til NGU er imidlertid ikke god nok til helt å avskrive infiltrasjonsmuligheter i området. Sjaktningen e vis te at jorddypet i infiltrasjonsområdet var cm over fjell. Massene kan kara kteriseres som en siltig morene. Fargen var rustbrun nesten helt ned til fjell. Dette tyder på god lufttilgang i jordmassene. Best renseeffekt er på vist i finstoffrike jordma sser med høyt innhold av jern - og aluminiumoksider eller kalsiumforbindelser. De undersøkte massene består av en finstoffrik siltig morene som er forvitret og rustbrun over 0,6m. Den rustbrune f orvitringshuden som består av jern - og aluminium - oksider som har god evne til å binde fosfor og bakterier, men også virus. Det anbefales derfor å legge infiltrasjonsanlegget så grunt som mulig slik at mest mulig av det rustbrune jordlaget deltar i rensingen. Det er ikke obse rvert grunnvann i sjaktningene og det stod ikke grunnvann over fjell. Sjaktningene har vært tildekket med markisolasjon i vinter og det er heller ikke observert grunnvann i sjakningene nå i april Det ble foretatt en infiltrasjonstest på 30 cm dyp. Denne viste en vannledning sevne (K) på 9,3 m /døgn. Side 2 av 10

3 Valg og dimensjonering av avløpsløsning På grunn av manglende kjørevei til hytta og dermed vanskeligheter med tradisjonell slamtømming, vil filterposekum bli benyttet som forbehandling. Løsmassene i det undersøkte området har god infiltrasjons - o g renseevne. Det fore s lås derfor at det bygges et infiltrasjonsanlegg som renser forbehandlet vann fra filterposekummen. Infiltrasjonstesten viste en vannledningsevne på 9,3 m/d. Infiltrasjonsanlegget kan da dimensjoneres for en arealbelastning på 25 liter /m2 og døgn. Ved en dimensjonerende vannmengde på 0,7 m 3 / døgn gir dette et totalt infiltrasjonsareal på ((700 liter/døgn)/(25 liter/m2)) = 28 m 2. For å være sikker på at infiltrasjon er mulig må området også ha hydraulisk kapasitet til å motta en kontinu erlig tilførsel på 0,7 m3/døgn. For beregning av hydraulisk kapasitet kan følgende formel benyttes: Q K M B I Q = K x M x B x I hvor = Jordmassenes hydrauliske kapasitet (m3/døgn) = Jordmassenes vannledningsevne (meter/døgn) = Jordmassenes nyttbare tyk kelse til transport av infiltrert avløpsvann (meter) = Bredden på området som benyttes til transport av infiltrert avløpsvann (meter) = Helningen på grunnvannsoverflata (ubenevnt) Fordi avstand til grunnvann og grunnvannets helning ikke er bestemt er en tykkelse på det vannførende laget (M) på 0, 2 m og en hydraulisk gradient på 1/25 ( halvparten av terrenghelningen ) brukt i beregningene. Dette gir følgende hydrauliske kapasitet ved en grøftelengde på 10 m og vannledningsev ne på 9,3 m/døgn. Q = 9, 3 0, ,04 = 0, 74 m 3 /d Beregningen viser at den hydrauliske kapasiteten er på 0, 74 m3/d når grunnvannet stiger 0,2 m under anlegget. Dette er tilstrekkelig kapasitet til å kunne infiltrere slamavskilt avløpsvann fra en hytte med utslipp på 0,7 m 3/d. Avløpsanleggets plassering er vist i vedlegg 2. Nøyaktig plassering av anlegget vil bli stukket ut før bygging. Krav til renseeffekt og renseevne i anbefalt anlegg Utslippskrav til utslipp i normalt og følsom t område, i henho ld til forurensningsfors kriften 12-8, skal tilfredsstilles med hensyn til organisk materiale og fosfor. I Lunner kommune, hvor hytta ligger, gjelder forurensningsforskriftens krav. Ut fra dette skal følgende tilfredsstilles, regnet som årlig middelverdi: Organisk stoff, BOF5: 90% ( < 2 0 mg/liter ) Fosfor, tot - P: 90% (< 1,0 mg/liter ) Ifølge VA - Miljøblad nr. 59 (revidert utgave 2016) kan det forventes følgende renseevne ved bruk av infiltrasjon (Tabell 1). Side 3 av 10

4 Tabell 1. Forventet renseevne ved og utslippskonsentrasjoner ved infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann med klosett tilknyttet. Tabell 1 viser forventet renseevne ved infiltrasjon av av slamavskilt avløpsvann med klosett tilknyttet. Slamavskilt gråvann har en konsentrasjon av fosfor og nitrogen på henholdsvis ca. 1 og 10 mg/l. Det kan antas at om lag 50% av det organiske materialet finnes i gråvannet. Konsentrasjonen av skadelige mikroorganismer er mye lavere i gråvann enn i avløpsvann med vannklosett tilknyttet. Slamavskilt g råvan n tilfredstiller ofte fo sforkrave t uten ytterligere rensing (dvs. før infiltrasjon ). Det oppnås derfor svært høy ren s eevne ved infiltrasjon av gråvann. Dette er gunstig både med tanke på eventuell påvirkning av Kalrasten og egen grunnva nnsbrønn. Det planlagte infiltrasjonsanlegget vil lig ge nedstrøms egne brønn og lenger fra egen brønn og enn dagens løsning med synkekum. Infiltrasjonsanlegget vil også utnytte renseevnen i j ordmassene mye bedre enn synkeku mmen. Det nye anlegget vil derfor gi en mye bedre beskyttelse mot forurensning enn dag ens system. Beskrivelse og plassering av renseløsning Renseløsningen vil bestå av (se og ski sse vedlegg 1, 3, 4 og 5 ): - Filterposekum - Infiltrasjonsgrøft Filterposekum Det benyttes filterposekum. Filterposekummen har normalt en filteråpning p å ca. 0.45um. Partikler mind re enn dette vil siles fra. Etter at det har etablert seg en filterhud på posen vil enda mindre partikler kunne skilles fra. Filterposekum for rensing av gråvann ble utviklet og testet i programmet Naturbasert avløpsteknologi (N AT - programmet ). Tester har vist at renseevnen i filterposer kan sidestilles med rensing i slamavskiller for gråvann (Westlie 1997). Det skal være fall (minimum 1%) fra hytta til filterposekummen. Filterposekummen graves ned og eventuelt isoleres f or å unngå frost. Infiltrasjon sanlegg Vann fra filterposekummen ledes med gravitasjon til et infiltrasjons basseng på 10x3m; totalt 30m2 (se vedlegg 2 og 4 ). Vannet fordeles i bassenget gjennom et 9,5 m lang infiltrasjonsrør som legg es i østre kant av bass enget (vedlegg 4). Bassenget fylles med pukk eller Leca. Det skal være minimum 25 cm Side 4 av 10

5 pukk/leca under infiltrasjonsrøret og minimum 5 cm over røret. Infiltr a sjonsrøret kan utføres i 75 eller 100 mm PVC grunnavløpsrør. Røret skal ha et hull med dia meter 8mm per meter. Hullene skal vende ned. Infiltrasjonsrøret skal ha et fall på minimum 0,5%. Det er kun anbefalt et infiltrasjonsrør og fordeling ved gravitasjon. I dette tilfellet vil en slik løsning gi en god nok rense - evne til at en slik enkel løsning kan ben yttes. Årsaken er at anlegget har et lag med FiltraliteP (vedlegg 4), som vil både bidra til å fordele vannet bedre i underliggende stedegne masser og øke renseevnen, og at det foreslåtte anlegget uansett vil gi en kraftig forbedring i rense - evne sammenlignet med dagens løsning (se ov enfor). Det undersøkte området har lite jorddyp over fjell (60-70 cm). For å opprettholde kravet til 0,5m umettet sone under infiltrasjonsanlegget når dette er i drift bør det legges inn et lag med sand eller FiltraliteP. Dette laget bør ha en tykkelse på 20 cm (se vedlegg 4 ). Dette gjelder ved infiltrasjon av 0,7m 3 /døgn. Over laget med pukk/leca legge s en masseseparasjonssperre deretter 5 cm isolasjon (Styropor eller tilsvarende). Anlegget dekk es til slutt med jord. Torv, som bl ir tatt av der anlegget bygge s, legges tilbake over anlegget (se vedlegg 4 ). Infiltrasjonsbassenget skal ha et peilerør for å kunne måle om det forekommer oppstuvning av vann over filterflaten (filterflaten er den jordflaten som pukk/leca hviler på). Dersom anlegget dimensjone res som for hytte kan infiltrasjonsfilterets størrelse reduseres til (10m x 1m) = 10m 2. Drift og vedlikehold Alle mindre avløpsanlegg har behov for et minimum av drift og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Anleggets eier plikter å drifte og vedlikeh olde anlegget slik at renseeffekten er optimal, lekkasjer forebygges og sjenerende lukt unngås. Følgende punkter er viktig å følge opp for kontroll og god funksjon av anlegget: Filterposekummen skal tømmes ved behov, og i utgangspunktet inspiseres 4 gange r per år av anleggseier. Føring av driftsjournal. Anlegget inspiseres en gang i året av fagkyndig. Årlig rapportering til kommunen innen 1. februar. Rapporten skal dokumentere tidspunkt for utførte inspeksjoner, reparasjoner, vedlikehold og hva som er kontrollert. I tille gg skal det gis en totalvurdering av anleggets tilstand. Petter D. Jenssen Professor i kommunalteknikk Referanser: Westlie, L Rensing av gråvann i kompakte filtre for boliger og hytter. Rapport fra NAT - programmet, Jo rdforsk 140/97. Side 5 av 10

6 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3 : V edlegg 4: Oversiktskart for eiendommen Situasjonsplan, plassering av av l øpsanlegg et, utslippssted og eksisterende brønn Kvartærgeologiskart og k art som viser infiltrasjonsmuligheter Infiltrasjonsanlegg oppbygning prinsippskisse Side 6 av 10

7 Vedlegg 1. Oversiktskart over eiendommen 22/93 Side 7 av 10

8 Vedlegg 2: Situasjonsplanmed plassering av av l øpsanlegg og eksisterende brønn. In ltrasjonsanlegg Filterposekum Brønn Side 8 av 10

9 Vedlegg 3: Kvartærgeologis kart (over) og kart som viser infiltrasjonsmuligheter (under). Side 9 av 10

10 Vedlegg 4: Tilbakefylte masser In ltrasjonsrør (ø=75mm) Isolasjon (5cm styropor e.l.) Pukk/Leca (h=35cm) FiltraliteP (h=20cm) 300cm Stedegne masser (siltig morene) Fjell Side 10 av 10