LANDSRÅD-NYTT. Nr

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT Nr Jubileumskonferansen 2010 i Haugesund vi intervjuer komiker rigmor galtung en by stor nok for begge reportasje fra Larvik netped - skrive og lesevansker

2 STYRELEDERENS FASTE SPALTE VI PRØVER IGJEN... Askeskyer fra Island medførte at vi måtte utsette årets Vår- og Jubileumskonferanse i Haugesund i april måned. Nå står vi imidlertid på terskelen til å gjennomføre konferansen i tidsrommet 1 3. september. Destinasjon og program blir som tidligere oppsatt, og vi har store forventninger både i forhold til det oppsatte program samt igjen å kunne samle en del av medlemmene. Vårt valg av de ulike tema samt engasjerte bidragsytere, er gjort bevisst i forhold til å kunne imøtekomme de yrkeshemmedes behov og ønsker for videre utvikling. Gjennom mange års diskusjoner hvorvidt det er riktig å opprettholde begge de to arbeidsgiverorganisasjonene i vår bransje at de nå bør slå seg sammen, har det parallelt ofte blitt påpekt viktigheten av LAFYs berettigelse som nettopp interesseorganisasjon levende opptatt av å bistå de yrkeshemmede. Vi registrerer med glede at disse nå seg imellom har inngått en formell avtale om et samarbeid på fag- og kompetanseutvikling. Dette er jo nettopp de områder som LAFY alltid har vært opptatt av, og spesielt har hatt fokus på i så vel årlige konferanser samt i vårt arbeid for øvrig. Noen vil med rette påpeke at det som særpreger LAFY, er vår idealistiske målsetting og dermed måten vi tilnærmer oss disse områdene. Ovenfor begge organisasjoner har vi for øvrig et fruktbart samarbeid, og ikke minst en konstruktiv dialog. For LAFY som en frittstående interesseorganisasjon er det en forutsetning at medlemmene klart definerer de områder og oppgaver som vi skal jobbe med. Dette vil være bærebjelken både for organisasjonens eksistens, resultatoppnåelse og troverdighet. Samarbeid med andre bør videreutvikles og styrkes, og da er det viktig at vi kan synliggjøre en klar profil, samt definisjon av våre mål. Vi mener også at vi nå i langt større grad må innlemme interessegruppen i vårt arbeid. Til kommende årsmøte har vi lagt opp føringer til en konstruktiv diskusjon på dette, som vi har forhåpninger til vil konkretisere veien videre for organisasjonen. Vi ser også frem til LAFYs 30-års jubileumsmarkering under konferansen. Vel møtt i Haugesund! Fredrik Langfeldt Styreleder 2

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@primaas.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Aktivisering og kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer Lillian Tomren Sydvesten Tlf: E-post: lillian.tomren@ alesund.kommune.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: eivor.iversen@hamar. kommune.no Vararepresentanter Mona Fredriksen post@ok-service.no Jorulf Harr Tlf: jorulf.harr@skaunprodukter.no Trykk: Heimdal Trykkeri as ISSN Jubileumskonferansen Handelsbyen haugesund 6 En b y s t o r n o k f o r b e g g e 10 Vi ser t i l b a k e Intervju med Rigmor Galtung 24 Lafys Ildsjeler 26 NetPed - Lærevansker 3

4 JUBILEUMSKONFERANSEN 2010 Som dere er kjent med ble årets Vår- og Jubileumskonferanse i Haugesund utsatt. Dette skyldtes de problemene vi da hadde med askeskyer, og flyforbud. Konferansen gjennomføres nå i tidsrommet 1 3. september, med samme program og opplegg. Vi regner med at samtlige påmeldte opprettholder deltagelse i motsatt fall imøteses melding om avbestilling så raskt som mulig. Det vil selvsagt være mulig også for flere å delta, og vi imøteser da påmelding fra våre web-sider Jeg benytter anledningen til å ønske alle en fortsatt fin sommer, og ser frem til å møtes i Haugesund.

5 Handelsbyen Haugesund Jubileumskonferansen til LAFY er lagt til Haugesund. Vi i Landsrådnytt har tatt en nærmere titt på den vakre Rogalandsbyen. Tekst av David Auby, samt Wikipedia Haugesund er en liten kommune, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger idyllisk til på fastlandssiden av Smedasundet samt på øyene Hasseløy og Risøy. Deler av stedet Norheim hører også til tettstedet, men ligger i Karmøy kommune. Sett på bakgrunn av kommunens beskjedne flateinnhold, og et folketall på ca , er det en tett befolket bykommune. Haugesund sentrum er preget av et særegent rutenett av gater, som vi også finner i bl.a. Kristiansand og Oslo. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter, som besøkes av gjester både fra byen og nabokommunene. Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen, reist i 1872, til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall). Haugesund er en av Norges fremste handelsbyer. I løpet av de siste 20 årene har byen i stadig større grad befestet sin posisjon som handelssenter for Haugalandet og søre deler av Sunnhordland. Haugesund som handelsby er dimensjonert som en by tilsvarende minst det dobbelte av byens innbyggertall. Byen og de nærmeste omgivelsene har flere store kjøpesentra og ellers et usedvanlig velassortert varetilbud, byens størrelse tatt i betraktning. 5

6 Fra venstre: Jonas Jørgensen, Hans Olav Hansen og Thor Atle Bjerke en by stor nok for begge Man skulle kanskje tro at Larvik ikke er en stor nok by for både LAVEK og AoK (Aktivisering og kvalifisering), men det har altså vist seg å ikke stemme. Tekst av David Johansen Auby I Larvik kommune finner vi to bedrifter med mange av de samme målene på plakaten. De ønsker begge å gi arbeid til mennesker som av en eller annen grunn har nedsatt arbeidskapasitet. Opp igjennom årene har de naturligvis hatt sine disputter, men i skrivende stund kommer de to bedriftene godt overens. Mye av det skyldes at LAVEK og AoK hele tiden er i dialog om hvilke arbeidsområder de dekker. Mens LAVEK blant annet driver med gravstell, pakking, trebearbeiding og hagerydding, har AoK blant annet en dataavdeling, AoK Bil og en nyoppstartet hjemkjøringsgruppe som spesialiserer seg på hjemkjøring av matvarer. Innovative bedrifter LAVEK og AoK har vist seg å være to nyskapende bedrifter på hvert sitt hold. Som to bedrifter som både ønsker å være produktive og som ønsker å skaffe arbeid til flest mulig er det viktig å følge med på nye trender og nye arbeidsfelt. LAVEK, som ligger sentralt plassert på Gjærdal industriområde i Larvik, er godt vant med å ta arbeidsoppdrag i industrien, men er også hele tiden på utkikk etter nye typer arbeidsoppgaver. Et godt eksempel på dette er et relativt nytt prosjekt med stell av graver. Fra 6

7 Vidar Næss (nærmest) og Alf Petter Østby på LAVEK Alf Christian Moen på LAVEK en sped begynnelse i 2009 med 10 gravplasser har LAVEK per dags dato ansvaret for rundt 50 gravplasser fordelt på 8 forskjellige kirkegårder i Stavern og Tanumområdet. LAVEK har skaffet seg mange faste kunder, og enkelte har også bestilt legat - noe som vil si at LAVEK har ansvaret for enkelte graver i 20 år fremover i tid. Med fornøyde kunder og variert og hyggelig arbeid for LAVEKs arbeidstakere er dette blitt en vinn-vinn situasjon. Hjem til kundene Til tross for stor kapasitet og mange jern i ilden - 11 selvstyrte avdelinger - er AoK en bedrift som gjerne starter opp nye prosjekter. Et av disse prosjektene heter Aok Hjemkjøring og går ut på at AoK henter matvarer fra butikkene som deretter kjøres hjem til kunder som av ulike grunner ikke kommer seg til butikken selv. Det kan gjelde funksjonshemmede og eldre, men også barnehager og skoler. Med 50 kroner for pakking og 50 kroner for hjemkjøring innen en radius på 5 km er prisene overkommelige for de fleste. LAVEK og AoK har vist seg å være to nyskapende bedrifter på hvert sitt hold. Som to bedrifter som både ønsker å være produktive og som ønsker å skaffe arbeid til flest mulig er det viktig å følge med på nye trender og nye arbeidsfelt. Mannen bak prosjektet heter Øivind Fjeldstad. Han fikk ideen helt i slutten av 2009 og prosjektet ble igangsatt på nyåret. Allerede i januar 2010 var det kjøpt inn kassebil og avtaler var gjort med butikkene. Ideen til Fjeldstad var å tilrettelegge for en jobb som både kunne gagne brukerne, ved at de får en interessant jobb, og ved å avlaste pleie og omsorgssonene i Larvik, som har brukt mye av ressursene sine på å nettopp handle og transportere matvarer hjem til sine brukere. Ut på tur Det er Thor Atle Bjerke som har ansvaret for den lille AoKhjemkjørings -gruppa. Han er sjåfør og med seg på mine kjørerunder har han de to AoK-ansatte Jonas Jørgensen og Hans Olav Hansen. De er med å hente varene i butikkene og å bringe varene hjem til kundene. På seg har de selvlysende drakter som signaliserer hvor de kommer fra. På den måten kan alle brukerne av tjenesten føle seg trygge på hvem som banker på døren. Foreløpig har AoK kjøpt inn én bil til formålet, men målet er å utvide tilbudet til å omfatte flere 7

8 fakta om aok Aktivisering og kvalifisering har som mål å skaffe arbeid eller annen egnet sysselsetting til personer som enten har en uavklart arbeidskapasitet, uavklart kompetanse eller av annen grunn ikke har foretatt et yrkesvalg. Enheten er organisert i 11 selvstyrte avdelinger hva gjelder måloppnåelse, økonomiske disposisjoner, kompetansesammensetting og resultatoppnåelse. fakta om lavek Lavek AS er en vekstbedrift som tilbyr Varig Tilrettelagte Arbeidsplasser (VTA) til mennesker som har falt ut av det ordinære arbeidsmarkedet. Vi har 44 plasser, hvorav krav fra NAV er 10 % i eksterne bedrifter. Vi tilrettelegger arbeidsoppgavene ifht. den enkelte arbeidstakers behov, slik at den enkelte opplever utvikling, mestring og en meningsfylt hverdag. Audun Auby (venstre) og Ulf Roald Larsen

9 Jan Thore Foss på AoKs dataavdeling biler hvis konseptet viser seg å være levedyktig. Og hittil ser det lovende ut. Hjemkjøringsgruppa har allerede mange faste kunder og utkjøringsdagene mandag, tirsdag og torsdag er som regel fylt opp. Arbeidsdagen starter kl siden mange kunder skal ha varene sine før kl I tillegg til den nystartede hjemkjøringsgruppa har AoK også nylig startet opp en dataavdeling der arbeidstakere med gode datakunnskaper skal få lov til å boltre seg. Ansvarlig for denne gruppa heter Jan Thore Foss. Hittil er det relativt tomt på hans avdeling, men flere brukere ventes snart å ta sin plass. Da skal de blant annet jobbe med AoKs nye hjemmesider på nett. Samarbeid Samtidig som de har vært aktive på hver sin kant har de to bedriftene også samarbeidet, som da nåværende leder på AoK, Audun Auby, satt i inntaksrådet til LAVEK. De to bedriftene har også jevnlig samarbeidsmøter der de blant annet diskuterer hvilke arbeidstakere som kan passe til hvilken bedrift. LAVEK er nemlig en ASVO-bedrift (med krav til inntjening) der arbeiderne generelt sett har mindre bistandsbehov enn hos AoK. På den måten fungerer de to bedriftene som en slags karrierestige der de med størst arbeidsevne og vilje kan overføres fra AoK til LAVEK. Ulf Larsen, som nå går av med pensjon etter 13 år som leder på LAVEK, kan fortelle om samarbeidsmøter mellom de to bedriftene. Det er en tradisjon som nåværende leder Anne Andersen har tenkt til å videreføre. Fokuset har hele tiden vært på samarbeid istedenfor konkurranse, og det har garantert slått ut positivt for begge bedrifter. Hjernen bak: Øyvind Fjeldstad (AoK) 9

10 Vi ser tilbake... I anledning 30-års jubileumet har vi rotet litt i arkivet og funnet til frem noen saker fra tidligere årganger av Landsråd-nytt. Tekster av diverse 10

11 11

12 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no EN GRUNDIG GJENNOMGANG AV NAV Ekspertgruppa foreslår ikke større endringer i arbeidsdelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter. Det har vært særlig viktig å få vurdert dette spørsmålet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. En av hovedbegrunnelsene for å nedsette ekspertgruppa etter høringen i Stortinget 15. januar i år var å få vurdert dette spørsmålet. Grundig gjennomgang Ekspertgruppa har gjort en grundig organisatorisk gjennomgang av NAV. Statsråden mottok ekspertgruppas sluttrapport i dag, 24.juni. Ekspertgruppas forslag omfatter både tiltak av organisatorisk og praktisk karakter og tiltak som forutsetter mer langsiktig innsats. Jeg har særlig merket meg at ekspertgruppa forutsetter fortsatt innsats på IKT for å bedre oppgaveløsningen i NAV. Jeg har også merket meg forslag knyttet til enhetlig ledelse, endringer i oppgavemengde og gruppas understreking av behovet for kompetansesatsning, sier Hanne Bjurstrøm. Vil vurdere Arbeidsministeren vil nå vurdere alle forslagene og komme tilbake til forslagene i ekspertgruppas rapport i forbindelse med statsbudsjettet for Du kan lese tiltaksrapportene for å bedre NAVs virkemåte på Arbeidsdepartementets sider på regjeringen.no. 12

13 LÅGARE ARBEIDSLØYSE I JULI Mens det i juni var omtrent uendra arbeidsløyse viser juli enda bedre tall Gledelig fall Månedstal frå NAV viser at talet på registrerte arbeidslause gjekk ned med 480 personar frå juni til juli, korrigert for normale sesongvariasjonar. Det er gledelig at vi nå har fall i arbeidsløysa for tredje månaden på rad, uttalar arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Ved utgangen av juli var det heilt arbeidslause. Dette utgjer 3,0 prosent av arbeidsstyrken. I juli har 52 prosent av dei registrerte arbeidslause vore arbeidssøkjarar ut over seks månader. Dette er 8 prosentpoeng høgre enn på same tid i fjor. Likevel urolig Eg er uroa over at langtidsarbeidsløysa aukar. Dette viser at det er naudsynt med full merksemd på alle forhold som påverkar sysselsetjinga, og særleg tiltak for langtidsledige, seier arbeidsministeren. Med svak vekst i økonomien og moderat etterspørsel etter arbeidskraft er det framleis uvisse om utviklinga i arbeidsløysa framover, held statsråden fram. 13

14 Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf

15 15

16 FULLT LYS OG STUMMENDE MØRKE Dette er tittelen på Rigmor Galtung sin selvbiografiske bok som kommer på Cappelen 24. september. Her får vi høre hvordan selv den mest utadvendte og engasjerte komiker kan få livet snudd opp ned som følge av en bipolar lidelse eller depresjon som det mer folkelig betegnes. Intervju med Rigmor Galtung Torsdag 2. september kommer hun til Haugesund og Jubileumskonferansen der hun skal holde foredrag rundt temaet Om å våge...troen på egne ressurser. I den anledning kan det være fristende å spørre om også boken var resultatet av et slikt vågestykke? - Nei, boken er nok resultatet av en modningsprosess og at tiden nå føltes riktig både i eget liv og samfunnsmessig. Psykisk helse var og er dessverre et altfor stort tabuområde til at det bare er å brette seg ut i all offentlighet. Heldigvis har den seneste tiden gitt rom for mer åpenhet, men jeg er fortsatt veldig spent på hvordan boken blir tatt imot. Men du som er scenevant og kjent for bl.a. å imitere hele Norges Gro, har vel kanskje lettere for å møte fordommer og motforestillinger? - Det er nok mange som tror at vi klovner bare kan stå frem og gjøre alt det andre ikke tør. Men den som kjenner klovnen riktig godt vet at ingen kanskje er mer 16 sårbare. Ingen bretter ut sine mørke sider uten å risikere noe. Det vågestykket er like tøft enten du er statsminister eller artist. Imidlertid vet vi kanskje litt mer om hvordan det er å gå foran og å ta imot applaus eller tomater. Men alt krever lang modning, for ting du gjør i offentlighetens lys kan fort bli oppfattet feil. Psykisk helse var og er dessverre et altfor stort tabuområde til at det bare er å brette seg ut i all offentlighet. Men hvordan kan du overføre personlig styrke til andre. Hvis man føler seg utenfor eller er redd for å bli stigmatisert på grunn av personlige problemer er det ikke da alltid enklest å mure seg inne? - Nettopp og her er vi ved sakens kjerne. Jeg murte meg selv inne og skammet meg dypt og inderlig over min situasjon. Hvem orker å omgi seg med en som sliter? Men heldigvis er det oppturer hvor man tenker klart. En vakker dag skjønte jeg plutselig at det var viktig å snakke og bestemte meg for at når tiden var inne skulle jeg holde foredrag og delta i offentlige fora slik at alle rundt om i Norges land kunne forstå at de ikke er alene med problemene og ikke minst - at det finnes håp. Håp om bedring og om aksept blant omgivelsene er helt essensielt. Mitt foredrag Flinke piker gråter ikke har vist dette. Jeg har reist landet rundt og opplevd et enormt behov for at noen endelig tok bladet fra munnen og beskrev ting som de var. Det er ikke få betroelser som etter hvert har blitt meg til del. Du har med andre ord fått kontakt med andre i din situasjon? - Ikke bare i min situasjon. Alle mennesker er faktisk før eller siden berørt av psykiske lidelser. Som pårørende, kollega, venn eller medmenneske. Mange steder ikke minst i bedrifter har jeg opplevd stillhet, tårer og latter under mine foredrag. Jeg har følt jeg har nådd frem til mange og nå har heldigvis også NHO og LO tatt opp hansken. Vi trenger hverandre i vårt samfunn og det er derfor særdeles viktig at vi jobber med inkludering på alle plan. Det er ingen enkle

17 løsninger, men vi må begynne et sted. Dialog og humor er som i så mange andre sammenhenger helt vesentlig for at vi skal klare dette. Og humor har du i bøtter og spann? - Nåvel, jeg har selvsagt et talent og det er en klar fordel å kunne åpne sinn og sjel gjennom latterens gave. Det er viktig for meg å kunne vise at jeg selv i min verste depresjon også kunne se det komiske i enkelte situasjoner. Ingen bretter ut sine mørke sider uten å risikere noe. Vi er jo bare mennesker alle sammen og forskjellene er ikke så store på det generelle plan. Vi har bare ulike utfordringer å hanskes med. Heldigvis har jeg kunnet støtte meg mye til mine mange imitasjoner og figurer som evner å si de rette ord på en litt ufarlig måte. Men i boken er det vel dine egne ord som gjelder. Hva er egentlig målsetningen for en slik utgivelse? - At flest mulig kjøper den naturligvis he, he. Misforstå meg rett, jo flere bedrifter og private hjem som kjenner innholdet av min historie vil forhåpentligvis også kunne tilegne seg bedre innsikt og forståelse av noe så komplekst som menneskets psyke. Vi er her for hverandre, så hvorfor ikke prøve å bidra der man føler man kan Ja, bidra kan virkelig Rigmor Galtung. Det skal hun også gjøre på 2. dag av Jubileumskonferansen. Vi gleder oss og ønsker lykke til på veien videre! Rigmor Galtung (født 21. januar 1969) er en norsk komiker og skuespiller. Hun er av slekten Galtung, gikk ved Hartvig Nissens skole og er kjent for sine imitasjoner, blant andre av Gro Harlem Brundtland. Andre karakterer har vært Siv Jensen, Kristin Halvorsen, Wenche Myhre og Åse Kleveland. Rigmor Galtung 17

18 Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Vi gir deg en liten innføring i hva som ligger i begrepet. Tekst hentet fra internett Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet - en vei ut av fattigdom Dersom du har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon, kan du få hjelp gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Hva er et kvalifiseringsprogram? Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til deg om opplæring og arbeidstrening, og den oppfølgingen du trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt du kan ha dersom du ikke klarer vanlig arbeid. Les mer om hvem som passer for Kvalifiseringsprogrammet på neste side. 18

19 Kvalifiseringsprogrammet - en vei ut av fattigdom Dersom du har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon, kan du få hjelp gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Hva er et kvalifiseringsprogram? Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til deg om opplæring og arbeidstrening, og den oppfølgingen du trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt du kan ha dersom du ikke klarer vanlig arbeid. I bestemmelsene for programmet gjelder også følgende: Programmet skal være på full tid. Du får lønn og vanlig ferie. Du har rett på barnetillegg hvis du har barn og kan ha rett til bostøtte hvis du har egen bolig. Noe for deg? Kvalifiseringsprogrammet er en ny mulighet for deg som: ønsker å komme i arbeid eller aktivitet og ønsker å bruke evner og ressurser på noe nyttig og meningsfullt trenger veiledning for å finne frem i papirmøller og byråkrati har levd på sosialhjelp over lang tid eller står i fare for å komme i en slik situasjon har levd på har vårt i ulike hjelpetiltak tidligere uten at dette har ført til arbeid eller avklaring har ideer om hvordan livet kan bli bedre, men er usikker på hvordan du skal få det til kan tenke deg en forutsigbar økonomi med en fast lønn (kvalifiseringsstønad) tilsvarende 2G, pluss bostøtte og barnetillegg. Hva innholder programmet? Det er hva du kan og hva du ønsker som bestemmer innholdet i ditt kvalifiseringsprogram. Sammen med veileder vil du derfor kunne planlegge innholdet i programmet, som først og fremst skal inneholde: arbeidsrettede aktiviteter opplæringsaktiviteter tett individuell oppfølging og veiledning Dersom du trenger medisinsk eller annen behandling, eller veiledning på andre livsområder enn arbeid, kan dette innarbeides. Eksempler på dette kan være økonomisk rådgivning, bosituasjon, fritidsaktiviteter, søvnproblemer, kosthold og fysisk trening. Du får ansvar for å følge opp planen, i samarbeid med veileder fra NAV-kontoret. Hva er kvalifiseringsstønad? Som deltaker i kvalifiseringsprogram har du rett til kvalifiseringsstønad. Stønaden er på 2G. For deltakere under 25 år er stønaden 2/3 av full stønad. Det gis et barnetillegg for 22 dager per måned Du må betale skatt av stønaden. Kvalifiseringsprogram kan gis for en periode på inntil ett år. Etter en ny vurdering kan det forlenges med ett år, eventuelt mer dersom det er nødvendig. Tror du kvalifiseringsprogrammet kan være noe for deg? Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor.

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Rabatter Annonse for ett år (3 utgaver) gir 25% rabatt (gjelder ikke småannonser). Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2010 ta kontakt med oss på telefon eller . 20

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...

22 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 500 personer i totalt 72 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

23 Regjeringen styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak I kampen for å forebygge langvarig ledighet i arbeidslivet blir nå arbeidsmarkedstiltakene styrket av Arbeidsog velferdsetaten. Tekst hentet fra Regjeringen.no Arbeidsmarkedstiltakene er viktige for Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å gi arbeidsrettet bistand til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å forebygge langvarig ledighet og passive stønadsperioder, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Under gjennomsnittet Et hovedmål for regjeringen i nedgangskonjunkturen og finanskriseperioden har vært å bidra til å holde sysselsettingen oppe og dempe veksten i arbeidsledigheten. To år ut i nedgangskonjunkturen er arbeidsledigheten ikke høyere enn gjennomsnittet for de seneste femten år, og nivået på arbeids ledigheten i Norge er bare om lag en tredel av gjennomsnittet i EU. Regjeringen følger den internasjonale utviklingen tett. Etter en periode med noe nedgang i sysselsettingen og økt arbeidsledighet, har det de siste månedene vært en mer stabil utvikling. Arbeidsledigheten i 2010, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), anslås nå til om lag tre og en halv prosent av arbeidsstyrken. Dette tilsvarer om lag færre arbeidsledige enn lagt til grunn for ett år siden. Regjeringen styrker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med netto 247 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Forslaget til bevilgningsøkning medfører i tillegg et økt samlet behov for tilsagnsfullmakter på 110 millioner kroner. To år ut i nedgangskonjunkturen er arbeidsledigheten ikke høyere enn gjennomsnittet for de seneste femten år Etter disse økningene anslås den totale rammen til arbeidsmarkedstiltak å gi rom for om lag tiltaksplasser i gjennomsnitt for Økte midler til arbeidsmarkedstiltak legger til rette for endringer i tiltakssammensetningen slik at tiltakene bedre kan tilpasses brukernes behov. Dette vil føre til høyere gjennomsnittspris per tiltaksplass enn opprinnelig lagt til grunn. Arbeidsmarkedstiltakene skal tilpasses den enkeltes behov og legge grunnlag for å komme tilbake i arbeid og aktivitet. En sentral rolle Situasjonen på arbeidsmarkedet har sammen med behovet for bistand til personer med nedsatt arbeidsevne en sentral rolle i vurderingen av nivået for arbeidsmarkedstiltak. Bruk av arbeidsevnevurderinger viser at enkelte grupper fortsatt har et stort behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Grupper med nedsatt arbeidsevne forventes å være på samme nivå som anslått i fjor høst. Det er disse personene som utgjør hovedtyngden av tiltaksdeltakerne. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak gir også rom for aktivitet innenfor de tiltakene som i dag finansieres innenfor ordningen Raskere tilbake. Regjeringens tiltakspakke for verft og utstyrsleverandører inneholder også tiltaket bedriftsrettet kompetansestyringsprogram som vil komplettere arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring. 23

24 LAFYS ILDSJELER Vi fortsetter vår serie om LAFYs ildsjeler fra forrige magasin - mennesker som har vært med på å prege LAFY opp igjennom årene får her en sjanse til å si noen ord. Denne gangen er det Birger Johnsen som tar bladet fra munnen. Tekst av Birger Johnsen Når du ser tilbake på LAFYs 30 års historie, hva er det du husker og vil fremheve av saker eller andre begivenheter i regi av LAFY. - En av sakene jeg husker best er kampen om rettighetene og omveltningen i forbindelse med HVPU-reformen på 80-tallet. Da skulle veldig mange yrkeshemmede inn i nye boliger og begynne i arbeid. Her var det store utfordringer. Hele tiden kom regelendringer fra Aetat som bedriftene og LAFY måtte ta stilling til. Dette var tema på de fleste konferansene til LAFY på den tiden. Bedriftene opplevde også større usikkerhet rundt økonomien sin og disse måtte bli mer kommersielle. Dette innebar at bedriftene trengte en organisasjon som LAFY til å passe på myndighetene slik at de med begrenset arbeidsevne ikke falt av lasset. Nye tiltak kom og skulle tilpasses bedriftene både personalmessig og økonomisk. Regelverk ble endret og LAFY fikk mye å arbeide med for å ivareta arbeidstakerne og bedriftene. Jeg tror det er viktig å kjenne til historien til LAFY for å kunne forstå organisasjonens berettigelse. Det har hele tiden handlet om de med begrenset arbeidsevne og deres rettigheter. Lafy er nettopp til for dem. Heldigvis er Landsråd-Nytt nå på plass igjen. Dette bladet gir oss reportasjer fra andre bedrifter, det inspirerer til arbeidsglede og nytenkning. Bladet er et viktig virkemiddel i markedsføringen av organisasjonen LAFY. Hvilke råd vil du gi jubilanten for fremtida, og hvilke saker mener du LAFY skal konsentrere seg om. - LAFY er en landsomfattende interesseorganisasjon for bedrifter som gir, eller som er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Vi som arbeider i disse bedriftene vet at vi har et spesielt ansvar ovenfor de yrkeshemmede arbeidstakerne. Vi blir i mange sammenheng deres talerør. Vi ansatte reiser på ulike kurs og konferanser for å få påfyll og for å lære om hvordan vi skal takle ulike problemstillinger vi står ovenfor i hverdagen. Men kan dette videreføres slik at de yrkeshemmede arbeidstakerne også får et tilbud? Lar det seg gjøre at LAFY får i stand konferanser og kurs der ansatte og yrkeshemmede kan delta sammen? Jeg tenker at LAFY vil ha en oppgave her i fremtiden. Til slutt, LAFY har hatt mange vellykkede konferanser, er det noen i denne sammenheng du husker og vil dele med leseren. - Ja, det er riktig at LAFY har hatt mange vellykkede konferanser og det er vanskelig å trekke ut en spesiell. Det har vært så mange fine. Det er likevel noen jeg husker spesielt godt, nemlig konferansene i Vågan i Lofoten og på Svalbard. Kanskje mest fordi disse bød på fantastiske natur- og sosiale opplevelser. Ellers synes jeg at de fleste konferanser har hatt et høyt faglig innhold der hver enkelt av oss fikk påfyll som vi hadde nytte av videre i vårt arbeidsliv. På konferansene ble det også knyttet sterke bånd til personer i andre bedrifter. Vi fortalte om egne erfaringer, vi utvekslet forretningsi-

25 deer og vi startet samarbeid. I den forbindelse tenker jeg spesielt på konferansen i Trondheim i Da lanserte jeg ASVO Frukt for første gang. Bedriftene i LAFY ble invitert gratis inn i konseptet. Det ble så dannet en kjede av bedrifter som skulle selge frukt til arbeidsplasser rundt om i hele Norge. I dag heter konseptet Jobbfrukt og 71 bedrifter er med. Til slutt minnes jeg det gode samholdet som var mellom oss. Vi møttes år etter år og hadde mang en god latter og alvorsprat. Vi støttet og hjalp hverandre og vi fikk tips og veiledning i saker som kunne være komplisert. Vennlig hilsen Birger Johnsen Seniorrådgiver i Stiftelsen Signo. (tidligere daglig leder ASVO Bergen AS.) Landskonferansen på svalbard Landskonferansen på Svalbard er den konferansen som flest av våre Ildsjeler trekker frem når de skal nevne en spesielt minneverdig konferanse. Konferansen blir aller mest husket for sine naturopplevelser og alt det sosiale som skjedde under konferansen. Konferansen ble holdt på Svalbard Polar Hotel i Longyearbyen fra september

26 Skrive og lesevansker en utfordring for de yrkeshemmede På hvilken måte kan LAFYs medlemmer bedre tilbudet for tilrettelagt opplæring overfor de yrkeshemmede? Landsråd-Nytt har intervjuet NetPeds leder i Oslo, Kjetil Ramsland, i håp om svar. Jan Peter Hegg intervjuer Kjetil Ramsland Vi er alle kjent med de vansker mange av våre yrkeshemmede har hatt og har med å skrive og lese. Landsråd- Nytt har tatt kontakt med NetPed for å få et bedre innblikk i hvor omfattende problematikken er. Samtidig ønsker vi å få vite mer om hva som tilbys av hjelp. Hva kan våre medlemsbedrifter konkret gjøre? Mange av oss kjenner til NetPed sitt tilbud til personer med leseog skrivevansker, men mange vet kanskje ikke så mye om hvordan NetPed arbeider. Landsråd-Nytt har truffet Leder av NetPed sin avdeling i Oslo, Kjetil Ramsland. Forskjellige typer Hva er egentlig lærevansker og hva kommer det av? - Veldig kort kan man si at man har lærevansker dersom man ikke klarer å fungere i forhold til de krav som stilles til å lese, skrive eller regne enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig. Det er viktig å være klar over 26 at årsaken vanligvis ikke er at man er mindre flink eller intelligent enn andre. - Det er vanlig å dele inn i spesifikke og generelle lærevansker. Spesifikke lese- og skrivevansker er det som omtales som dysleksi, mens spesifikke matematikkvansker kalles dyskalkuli. Spesifikke lærevansker er ofte arvelige og genetisk betinget. Lærevansker er i dag dessverre et omfattende problem. Dårlig lese-, skrive og matematikkferdigheter er i dag den hyppigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet - Generelle lærevansker er på den annen side gjerne betinget av omgivelser og ytre påvirkning som dårlig skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, evner, syn og hørselsskader, sykdom eller skade. I denne gruppen finner vi dessuten ofte personer som på grunn av adferdsproblemer (inkl ADHD), mobbing, rusproblematikk og annet ikke har fått god nok opplæring og derfor ikke klarer å gjennomføre ordinære opplæringstilbud. Hvor omfattende er problemet i dag? - Lærevansker er i dag dessverre et omfattende problem. Dårlig lese-, skrive og matematikkferdigheter er i dag den hyppigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet dvs. nest etter alder og helse. Hele 2 av 3 som blir uføretrygdet har lærevansker selv om en ikke kan bli uføretrygdet. - NAVs egne undersøkelser viser også at mellom 40 og 50% av de som er på attføring har lærevansker. Utviklingen er dessverre heller ikke positiv, og vi ser at over 25% av elever på vgs dropper ut i løpet av første året mye pga dårlige basiskompetanse. Dette er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem det i dag ikke er nok fokus på. Enestående resultater Kan du kort si noe om hvem NetPed er og hvordan dere arbeider? - NetPed er et spisskompetanse-

27 senter innen lærevansker etablert i Vår visjon er at alle med lærevansker enkelt skal kunne få avklart disse og, uansett alder og bosted, få et tilbud om tilrettelagt opplæring. Den mest sentrale delen av virksomheten er å gjennomføre testing, avklaring og tilhørende tilrettelagt opplæring for personer med ulike former for lærevansker. Elever hos NetPed jobber i eget tempo tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette har over tid vist seg å gi enestående resultater. - Det finnes i dag egne opplæringsenheter både i Oslo, Kristiansand og Mandal. Kjernen i all vår undervisningsaktivitet er individuell tilrettelegging. Elever hos NetPed jobber i eget tempo tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette har over tid vist seg å gi enestående resultater. Har utviklet tester - Et annet virksomhetsområde er utvikling av tester og opplæringsprogrammer. NetPed er i dag en av landets mest sentrale aktører på lærevansker, og har utviklet anerkjente tester på området som Rådgiveren og Veilederen-testene. - Som kompetansebedrift satser vi på medarbeidere med faglig tyngde og evne til å finne praktiske løsninger på ulike utfordringer - både pedagogiske og andre. Vår kompetanse består derfor både av psykolog, spesialpedagoger/mastergradspedagog og fagpedagoger - alle med lang og relevant erfaring. Lærer Janne Bergstøl (stående) hjelper en elev Vår rolle Hva mener du LAFYs medlemmer kan gjøre for å tilrettelegge bedre for de som sliter med lese- og skrivevansker. Hvilke konkrete tiltak kan vi tilby? Hvordan kan vi samarbeide? - NetPed har i dag samarbeid med svært mange av LAFYs medlemmer. Som oftest er dette at de er brukere av våre tester inkludert at ansatte får opplæring som testoperatører. Rådgiveren og Veilederen- Basis (for minoritetsspråklige) gir svar på om det er lærevansker som kan påvirke videre tiltak. Dagskurs - Sertifisering kan bli gjort på dagskurs hos oss ved en av våre avdelinger. Disse annonseres jevnlig på våre nettsider. Vi kan også komme ut og sertifisere større grupper i deres lokaler. Ved testgjennomføring når deltakere som er blitt testet har indikasjoner på lærevansker og vedkommende har ønsker om videre læring, bør personen bli sakkyndig vurdert. - For de som ikke i dag har rutiner for avklaring av evt. lærevansker (eller språknivå for minoritetsspråklige) anbefaler vi at dette innarbeides umiddelbart. - Vi har også et utvidet samarbeid med en del virksomheter gjennom vårt landsdekkende pedagogiske nettverk Læringsakademiet. Dette gir virksomheter som LAFYs medlemmer bedre mulighet for å fokusere på lærevansker og hvordan de tilrettelegger sine tilbud i forhold til deres behov. Tidligere var dette fokusert på AMB, mens vi nå opplever sterkest vekst blant ASVO bedrifter og har en samarbeidsavtale med ASVL sentralt. 27

28 Hva er Netped? NetPed er en liten bedrift med stort fokus på lærevansker. NetPed AS ble formelt stiftet i 1998, men består i dag også av virksomheten som før ble gjennomført i firmaet Lese- og skriveutvikling AS (etablert i 93). Kjetil Ramsland, leder av NetPed i Oslo - Vi oppfordrer sterkt til at virksomheter som ønsker fokus på lærevansker tar kontakt med oss. Kan NetPed vise til noen resultater, og er det noen bedrifter, kommunale dag/arbeidssenter som LAFYs medlemmer kan kontakt? - NetPed har drevet med individuelt tilrettelagt undervisning i en årrekke og bevist at svært mange har mulighet til å lære og ta eksamener selv med store lærevansker. NetPed har gjennomgående meget gode resultater. Ta gjerne kontakt - Da vi til nå har hatt størst aktivitet på Sørlandet, er det ellers der samarbeidet er tettest. NAV Vennesla er for eksempel en nær samarbeidsparter, og hvor vi også ser vårt tilbud i sammenheng med den lokale vekstbedriften A3 ressurs. Vi støtter dem med testing og utredning av lærevansker og sikrer at de med lærevansker får et riktig tilbud videre. Dersom man ønsker kontakt med referanser, enten hos NAV eller andre attføringsbedrifter, er det bare å ta kontakt. Dette formidler vi mer enn gjerne. Til slutt, hvilket tiltak mener du vårt fagfelt bør prioritere, for å hjelpe personer med lærevansker videre? - Vi mener i dag at det er et absolutt minimum at alle deres medlemmer bør kunne gjøre en enkel vurdering om deltakere har indikasjoner på lærevansker. Likeledes mener vi at alle bør ha et samarbeid med en virksomhet som kan gjøre en mer utfyllende vurdering om hvilke konsekvenser en lærevanske vil ha for den det gjelder og at dette så kan tas hensyn til i videre oppfølging/tiltak. Fra tidlig 90-tallet gjennomførte Lese- og skriveutvikling AS omfattende lese- og skrivekurs, utviklet de første testverktøy og utarbeidet et stort uttall av lesetekster og undervisningsopplegg. Spesielt var det et tett og nært samarbeid med voksenopplæringen i Forsvaret Hva gjør de idag? NetPed i dag har en tredelt virksomhet. Den mest sentrale del er å gjennomføre testing, avklaring og tilhørende tilrettelagt opplæring for personer med ulike former for Lærevansker. NetPed har i dag egne opplæringsenheter både i Kristiansand, Mandal og Oslo.

29 fakta om lærevansker Mye er sagt om lærevansker og hva man kan gjøre med dette. Men hva ligger egentlig i begrepet lærevansker? Lærevansker Veldig kort sagt kan man si at man har lærevansker dersom man ikke klarer å fungere i forhold til de krav som stilles til å lese, skrive eller regne enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig. Det er svært mange som har lærevansker ca 30% i følge offentlige undersøkelser. Mange av disse vet ikke at de faktisk har en lærevanske som det faktisk er mulig å gjøre noe med. Mange føler også at andre oppfatter dem som dumme, mindre begavede eller lite flinke. Andre igjen fungerer helt som mormalt, og kompenserer der de har vansker. Graden av lærevansker måles ofte av hvor mye man kan innen rettskriving, lesehastighet, leseforståelse, ordforråd og/eller matematikk sett i forhold til Gjennomsnitt for aldersnivå (GFA). Har man under 80% har man en lærevanske. Har man mindre enn 60% har man store lærevansker. Inndeling av lærevansker Det er viktig å vite at man sjelden har dårlig nivå innen alle områder man måler, og at årsaken sjeldent er at man er mindre flink eller intelligent enn andre. Det er derfor ofte viktig å vite årsaken til en lærevanske. Er den spesifikk er den f eks ofte arvelig og genetisk betinget. Ut fra vår vurdering har vi valgt å dele inn lærevansker på følgende måter # Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi). # Spesifikke skriftformingsvansker (dysgrafi). # Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli). # Norskvansker hos fremmedspråklige. # Generelle lærevansker betinget av dårlig skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, evner, syn og hørselsskader, sykdom eller skade etc. Inkluderer ofte personer som pga adferdsproblemer (inkl ADHD), mobbing, rusproblematikk etc ikke har fått god nok opplæring og derfor ikke klarer mer ordinære opplæringstilbud Kan man gjøre noe? Kunnskapen om lærevansker er ofte dårlig, og mange får ikke de tilrettelegginger de både har krav på og behov for. Dette er et paradoks når man i dag vet at tilrettelegginger ofte er enkle og har stor effekt. Denne teksten er hentet fra Netped sine hjemmesider. Gå inn på og les mer om lærevansker og hva man kan eventuelt kan gjøre med dette. 29

30 Aktivisering og kvalifisering AoK er delt inn i flere grupper, blant annet AoK Bil der det utføres vask, polering, lakk-rens, lakk-konservering og interiørrens. Under Aktivisering og Kvalifisering finner man også snekkergruppa, pakk og montasje, datagruppa, vedgruppa, søm/ vev-gruppa, keramikkgruppa, miljøgruppa og seniorgruppa. I snekkergruppa produseres det blant annet barnekjøkkenmoduler, nydelige hvite JA-benker og bord. Sperrebukker lages på bestilling for private og kommune. Det meste kan lages, så det er kapasiteten som kan avgjør om et produkt kan produseres. I vedgruppa drives det hovedsakelig med vedproduksjon, men det gjøres også annet arbeid som henting av hageavfall og trefelling. Vi tar oppdrag fra: Privatpersoner Næringsliv Kommunale enheter Ta kontakt med oss!

31 Lastesikringsnett 40 stk Bærebag Kun kr 300,- KAMPANJEPRISER 2,95 x 1,95 m 3 mm tråd 5 cm ruter 151 3,65 x 2,25 m 3 mm tråd 5 cm ruter 152 4,5 x 2,5 m 4 mm tråd 8,5 cm ruter 153 4,5 x 2,5 m 5 mm tråd 10 cm ruter Alle priser eks. mva og frakt 390,- 440,- 499,- 499,- Prego-bedrifter har reduserte priser på våre varer Medlemsfordeler (reduserte priser på): Tlf Vi i Landsråd-Nytt er alltid på utkikk etter nytt stoff, nye saker og personer som har tilknytning til de yrkeshemmedes situasjon. Har du noe du brenner inne med, ta kontakt med oss! For tiden er vi spesielt på utkikk etter relevant forskning og fagartiker. Hilsen oss i Landsråd-Nytt Ønsker du å skrive for Landsråd-nytt? Vi søker gjesteskribenter! Kontakt oss for nærmere avtale.

32