Overganger. Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie. Lærerveiledningshefte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overganger. Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie. Lærerveiledningshefte"

Transkript

1 Overganger Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie Lærerveiledningshefte

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD 3 REIDAR AULIE ( ) 4 BILDEKOMMENTARER 5 GRAFISKE TEKNIKKER 12 BILDEVIRKEMIDLER 14 FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG 18 LITTERATUR 22 2

3 FORORD Gjennom flere vandreutstillinger med forskjellige tema formidler Nordnorsk Kunstmuseum kunst til barn og unge i skolene i Nord-Norge. Mange skoler ligger langt fra byer og steder der man kan se original kunst, og vandreutstillingene blir en måte å nå ut til disse skolene. Overganger er en vandreutstilling hovedsakelig beregnet på mellomtrinnet. De seks trykkene utgjør til sammen en mappe som ble trykket i Tre av bildene er fargetresnitt og de andre tre er utført i svart- hvitt, men de har likevel et felles uttrykk. Motivene er mennesker og landskaper. De førstnevnte motivene tematiserer overganger i menneskers liv, mens de sistnevnte framstiller overganger mellom by og land og vekslingen mellom årstider. Bildene er preget av Reidar Aulies sans for humor og tristesse og motivene heller derfor ofte mot det tragikomiske. Den originale trykkplata til et av tresnittene er tatt med for at elevene lettere skal forstå hvordan et trykk blir til. I dette heftet får læreren en kort presentasjon av kunstneren, bildene, teknikken og virkemidlene, og forslag til hvordan han kan bruke utstillinga i undervisninga. De tre førstnevnte delene er ment som en innføring for lærerne slik at de skal få et begrep om hva og hvem dette handler om. De to siste er ment å brukes sammen med elevene, slik at de får dannet seg sitt eget inntrykk av hva bildene handler om. Det pedagogiske materialet er utarbeidet av museumsadjunkt Ingrid Norum, Nordnorsk Kunstmuseum. Tromsø, november Ingrid Norum 3

4 REIDAR AULIE ( ) Maleren og grafikeren Reidar Aulie ble født i Oslo i 1904 og ble boende der livet ut. Fra 1936 bodde og arbeidet han i eget hus i Maridalsveien på østkanten av Oslo. Aulie ble tatt opp på Statens håndverks- og kunstindustriskole våren Høsten samme år begynte han på sine studier ved Statens Kunstakademi i Oslo; først under maleren Christian Krohg og siden med Axel Revold som lærer. Han fikk flere stipendier og reiste på mange studiereiser i Europa, Nord-Afrika og USA, men det stedet han stadig vendte tilbake til var Paris. Forfatteren Johan Borgen har i boken Reidar Aulie (1946) blant annet sett på Aulies kunstneriske utgangspunkt. Han mener at Aulie lærte mye om livsholdning og mening med kunstneryrket av sine læremestere, mens han i møtet med kunstnerne Chagall og Bonnard i Paris fikk tro på egen fantasi og beriket paletten. Aulie mente selv at medeleven og vennen Bjarne Ness fikk stor innflytelse på hans utvikling. Man kan se Aulie i forbindelse med mange kunstnere, men man bør være bevisst på at han hadde et svært selvstendig forhold til det han lærte av sine kolleger. I 1958 ble Aulie sjøl professor på Kunstakademiet og i 1965 ble han rektor. I begynnelsen av sin karriere malte Aulie en god del politisk agiterende motiver og han har i ettertid blitt omtalt som tendens-maler. Disse dramatiske motivene er malt i en ekspressiv realistisk stil på store lerreter. Etter 1933 forlot han denne typen motiver og hans politiske engasjement gikk over i en sosialt engasjert bevissthet. Nå var det stadig oftere taperne i samfunnet som ble hovedmotivet i bildene. Motivene gikk altså fra det agiterende til det sosialt engasjerte, og Aulies sympati var alltid på ofrenes side. Bildene hans fikk etter hvert et mer anekdotisk, fortellende innhold. Han så komikken i det dypt tragiske og viste en varhet for hverdagens poetiske sider. Disse idylliske, men samtidig vemodig-humoristiske bildene er malt i et mindre format som får fram den fortettede stemningen og den empatien som Aulie hadde for sine medmennesker. 4

5 Reidar Aulie har blitt kritisert for å være for litterær, det vil si for å bruke et for fortellende formspråk, men de som har studert Aulies kunst legger alle vekt på at dette ikke går på bekostning av det maleriske. I sin bok Reidar Aulie; Kunst og kamp (1998) oppsummerer Ole Rikard Høisæther karakteristiske trekk ved Aulies kunst: "Hans kjennetegn forble et ekspressivt formspråk med naivistiske innslag, sterk koloritt og et fortellende innhold." Dette er trekk som Aulie har til felles med tegneserier. BILDEKOMMENTARER By og omland I bildet Veien står vi overfor et bylandskap i utkanten av et tettsted. Hovedmotivet i bildet er en vei som slynger seg gjennom terrenget. I forgrunnen ser vi trehus på hver side av veien. Huset til venstre har skilt på veggen og over døra, og ved veien står det en innretning som trolig skal forestille en bensinpumpe. Takrenna henger på halv tolv og huset ser falleferdig ut. I hagen derimot står det et lite, pent hus med spir som kan være en dokkestue, et fasjonabelt hundehus eller kanskje er det en ovn med pipe? Huset til høyre i bildet er mer forseggjort; med hjørnetårn og fin inngangsdør. Også her henger det skilt over døra og et større vindu ved siden av. Kanskje er dette en butikk? Bak husene ser man en stor bro og en mursteinsbygning med pipe, og i det fjerne kan man se flere fabrikklignende bygninger. På høyre side av veien står det et skilt som sannsynligvis 5

6 signaliserer at man nå er på vei ut av et tettsted. En liten detalj i bildet som forundrer er stjerna som befinner seg over det lille huset i hagen til venstre. Bymotivet opptok Aulie gjennom hele hans karriere. Han var opptatt av menneskeskapte landskap og spesielt av kommunikasjonsårer da de fører mennesker til og fra hverandre. Her ser vi en vei som fører ut av et øde tettsted til omliggende industrialiserte områder. I og med at bildet mangler menneskelig tilstedeværelse kan man få følelsen av å stå foran en tom scene. Vi må sjøl forestille oss hva som skjer på denne scenen til daglig og vi vil på den måten oppleve et nærvær i fraværet. Aulies bruk av veiens linjer, overlapping og forminskning forsterker bildets dybdeperspektiv. Med sin tynne strek har han også lagt vekt på å få fram kontrastene mellom det svarte og det hvite. Tresnittet April er trykket med den trykkplata som følger utstillinga. Her er motivet overgangen til industriområder sett fra landsiden, i motsetning til i bildet Veien, hvor vi ser denne overgangen fra bysiden. Bildet viser også skiftet mellom to årstider; vinter og vår. I forgrunnen ser vi et sikkert vårtegn; en seljekvist med utsprungne gåsunger. Den er plassert veldig nært opp i vårt synsfelt, som om vi står så nærme treet at vi bøyer kvisten til siden for å se landskapet bak. Til høyre, foran to trær, ligger det en rot med menneskelignende trekk i snøen. I trykkets bakre plan ser vi en gruppe falleferdige fabrikkbygninger. De hvite områdene er rester av vinterens snø, men hvis 6

7 man tar en titt på den håndkolorerte trykkplata så får man inntrykk av at det lyse partiet bak trærne er en liten sjø av smeltevann og at de to linjene som slynger seg gjennom bildet mot venstre er en elv eller en vei. I dette bildet virker det som om naturen er i ferd med å gjøre innrykk i industriområdene som menneskene har forlatt. Tittelen April gir assosiasjoner til en årstid som vi forbinder med storrengjøring og omveltninger, og våren er i seg sjøl en overgangsfase mellom vinter og sommer. Naturens evige syklus bli understreket av den døde roten og seljekvistens nyutsprungne knopper. Ved å kun bruke svart-hvitt i trykket, mister Aulie en del detaljer som er viktige for forståelsen av motivet. Som i Veien bruker han her virkemidler som forminskning og overlapping for å skape romvirkning, men det spesielle her er at han har plassert seljekvisten langt framme i bildet. Aulie syntes ifølge Johan Borgen at landskap uten folk var døde, og derfor er det kanskje ubevisst at han får roten til å ligne på et menneske. En lignende rot finner man i hans maleri Sne ved sjøen fra Alderdom I trykket Jubilanten er hovedmotivet en eldre mann med en bukett blomster i hendene. Han oppholder seg i et rom hvor de varme fargene gul og brunoransje dominerer. Sjøl er han framstilt i svart-hvitt. Veggen bak ham er skjoldet gul og svart. Golvteppet er brunoransje og har en stor gul blomst midt på, i tillegg til at det har flere svarte border og blomster omkring. Hovedpersonen er kledd i sjakett, hvit skjorte, svart vest, stripete bukser og 7

8 slips. Han har rynkete hender og et furet ansikt. Øynene er triste og munnvikene peker nedover. De hvite blomstene han holder i hendene er av forskjellig slag. Det ser ikke ut som om han er glad for å feire sitt jubileum. Han ser trist og ensom ut, som om han har mest lyst å gjemme seg lengst mulig vekk fra alt oppstyret. Han syns nok ikke at det å bli enda et år eldre er noe å feire. Dette bildet ligner litt på maleriet Medaljen for lang og tro tjeneste fra Også her ser vi en gammel mann som står midt ute på et stort mønstret golvteppe, men her er utsnittet litt større slik at vi ser mer av veggene og de andre tilstedeværende. I Jubilanten har Aulie valgt å bruke et lite utsnitt slik at forstyrrende elementer blir utelukket. Det at hovedpersonen framstilles i svart-hvitt gjør at han synes å sveve spøkelsesaktig utenfor interiøret, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er vegg og hva som er golv. På grunn av overlapping av fargene kan en tydelig se at Aulie har brukt én trykkplate for hver farge. Først har han trykt med svart, så med gult og til slutt med brunoransje. Aulie var, i følge de som skrev om ham, opptatt av den lille mann, noe som vises i den enslige, triste skikkelsen som går igjen i mange av hans bilder. Man kan sammenligne denne figuren med Charlie Chaplins klumsete og tragikomiske hovedperson som prøver å komme seg gjennom hverdagslivet som best han kan. I bildet Søndag ser vi en mann som går søndagstur med en barnevogn i et friområde. I bakgrunnen ruver det noen bygårder og fabrikkbygninger. Rundt plassen med springvannet, hvor mannen med vogna befinner seg, er 8

9 det plantet blomster. Mellom husene og plassen ser vi flere store trær. Mannen er søndagskledd i dress og hatt, men han ser liten og puslete ut i forhold til den store barnevogna med det blomstrete teppet. Rynkene han har i panna kan tilsi at han er bestefaren til barnet i vogna. Det vi ser er et bilde på alderdom i kontrast til begynnelsen på barndommen som representeres ved barnevogna. Når en ny generasjon kommer til forskyver rollene seg og foreldrene blir de voksne og deres foreldre igjen blir besteforeldre i forhold til barnet. Slik kan man si at overgangen til alderdommen skjer i det man får barnebarn. Da blir man sjøl det eldste leddet i familien, med mindre oldeforeldrene fortsatt er i live. En annen ting en kan legge merke til er kontrasten mellom årets blomster og de gamle trærne. Aulie har brukt sirkelen som et symbol på den evige syklus hvor noe dør og noe fødes. I dette tresnittet har Aulie kun brukt én trykkplate valset med svart. Kontrasten mellom hans tynne hvite strek og det svarte bli derfor markant. For å få fram perspektivet har han brukt forminskning og noen linjer som går på skrå bakover mot midten av bildet. Komposisjonen gir en følelse av symmetri da høyre og venstre bildehalvdel er veldig like. Døden I tresnittet Overgangen møter vi et gravfølge som venter på at bommen skal åpne seg ved en jernbaneovergang. Den forreste delen av gravfølget består av en hest og vogn med kusk i flosshatt og to marskalker som går ved siden av kisten med marskalkstaver behengt med sørgeflor. Bak 9

10 kommer presten med prestekrave og flosshatt, og de etterlatte som er kledd i vanlige klær. Vognen har to tente lykter og det ligger minnekranser på kistelokket. Landskapet rundt følget er kupert og på den blå himmelen over dem ser vi tre stjerner og disaktige striper. Foran hesten står det en lukket bom. På tvers av veien strekker det seg en sky av damp som er i ferd med å gå i oppløsning. Dette trykket er veldig likt maleriet Overgangen fra 1939, sjøl om førstnevnte er speilvendt og mindre fargerikt. Aulie sa sjøl at han var vitne til denne hendelsen på en togreise gjennom Belgia på vei til Paris, men han så den fra motsatt side; fra togvinduet. Siden har han bearbeidet det han så med kunstneriske virkemidler slik at bildet forteller om mer enn en passering av en jernbaneovergang, nemlig om overgangen fra livet til døden. Bommen markerer enden på reisen i det jordiske liv og bak bommen ligger en blå uendelighet som symboliserer livet på den andre siden, livet etter døden. Det går ingen vei videre. Sannsynligvis er det spor etter et passerende tog vi ser, men dampdottformasjonene kan også gi assosiasjoner til hvite fugler eller engler. Aulie har her brukt to trykkplater; først en valset med svart, så en valset med blått. En diagonal fra nedre høyre hjørne mot øvre venstre hjørne dominerer bildet. Alle figurene følger denne bevegelsen, unntatt hesten som vrir hodet motsatt vei, som om han ser etter toget. Aulie har skapt et symbolladet bilde som får oss til å reflektere over hva som skjer ved livets slutt. 10

11 I trykket Gravmæle ser vi en kirkegård med et stort, pompøst gravmonument omkranset av flere enkle graver. I bakgrunnen lusker en lutrygget gartner forbi med ei rive over skuldra, men ellers er kirkegården øde. Den er beplantet med en sørgepil og en sypress, som begge er typiske kirkegårdstrær. Monumentet i midten dominerer både på kirkegården og i bildet. På en sokkel står en byste av en besteborgerlig mann med et bistert og oppblåst ansiktsuttrykk, og nedenfor kneler en sørgende engel med hendene foran ansiktet. Foran monumentet ligger det tre store kranser etter en kransenedleggelse. Gravene omkring blir stusslige i forhold med sine enkle trekors, små kranser og en bukett i flaske. Ved å påkoste et slikt monument foreviger mannen seg sjøl for all ettertid, i tillegg til at han viser fram makt og sosial status. Fra å være en levende og mektig mann, er det nå bare en byste igjen. En kan tyde det dit hen at engelen har slått hendene for ansiktet i oppgitthet og frustrasjon over at den må sørge over en så sjølhøytidelig og pompøs mann. Aulie tar et oppgjør med besteborgeligheten og sjølhøytideligheten. Vi er jo alle like på den siste dag, men likevel vil noen sjøl i døden være bedre enn andre. Aulie har her først brukt en trykkplate valset med svart og så en annen valset med gult. Gulfargen gir bildet en varm glød som ved solnedgang og vi får dermed inntrykk av at det er seint på kvelden. Solnedgangen avslutter dagen, men den kan også være et symbol på livets slutt. Engelen og tre kors er hvite, og det gjør disse mest iøynefallende når vi studerer bildet. Komposisjonen er symmetrisk og 11

12 harmonisk. Dette tresnittet ligner veldig på maleriet med samme navn fra 1942, men trykket er speilvendt og mindre fargerikt. GRAFISKE TEKNIKKER Grafikk er en samlebetegnelse på bildetrykk utført med en metode som tillater mangfoldiggjørelse. I Europa oppsto grafikken trolig i Sør-Tyskland mot slutten av 1300-årene, altså omtrent på samme tid og sted som boktrykkerkunsten. De to teknikkene var da også opprinnelig nært beslektet. På samme tid som typografien gjorde det skrevne ord tilgjengelig for et stort publikum, bidro bildetrykkteknikken til å spre et høyt antall like bilder. Grafikken har tradisjonelt vært nært knyttet til bokproduksjon, med det praktiske formål å illustrere tekster. I dag assosieres imidlertid ordet grafikk kanskje først og fremst med trykk hvor det kunstneriske uttrykket er et mål i seg sjøl. Det finnes fire grafiske hovedteknikker som tilsvarer fire måter å overføre trykkfargen til papiret på; Høytrykk (bl.a. tresnitt og linoleumssnitt) Dyptrykk (bl.a. kobberstikk, koldnål og streketsning) I disse to teknikkene risser eller skjærer man inn et motiv i en plate for så å utnytte de skapte høydeforskjellene i plata ved trykkinga. I høytrykk blir fargen påført papiret fra de opphøyde partiene, mens det i dyptrykk er i riss/utskjæringer/etsninger i plata at fargen sitter igjen og blir overført til papiret. Plantrykk (bl.a. litografi): Ved denne metoden tegnes det først med en fet stift eller fettholdig tusj på steinens overflate. Deretter fuktes steinen med en våt svamp. Vannet støtes bort fra de fete partiene, resten av overflaten blir våt. På den våte steinen valses fettholdig trykkfarge over platen, og da fett og vann ikke blandes, vil trykkfargen feste seg til de fete 12

13 partiene, men ikke til de våte. Presser man et papirark mot overflaten, vil man få et speilvendt avtrykk. Stensiltrykk (bl.a. silketrykk, også kalt serigrafi): Man bruker ikke plater, men påfører fargene gjennom åpninger i en duk. Trykket ble dermed rettvent, mens motivet ble speilvent fra platen til papiret med de andre teknikkene. Reidar Aulie har her brukt tresnittet, som er en utbredt høytrykksteknikk. Man tar en plan treplate som man skjærer i med huljern eller andre skjæreredskaper. Når man har skåret ferdig plata valses trykkfargen på, og denne vil legge seg på den delen av plata som det ikke er skåret i. Det man skjærer bort vil stå igjen som papirets hvite områder. Fargen kan så overføres til papiret på forskjellige måter; man legger papiret på plata og kan så eksempelvis gni med en skje eller en rulle med en håndvalse, eller man kan bruke en trykkpresse. Et krevende aspekt med tresnittet er at det ikke går å rette opp igjen hvis man har gjort en feil. Er det skåret en fordypning må denne få stå, å rette opp igjen gir et dårlig resultat. Tresnittet innbyr til å jobbe med kontraster, da man ofte vil trykke med bare en farge, gjerne svart. Man kan også lage tresnitt i mange forskjellige farger. Her er prinsippet at man skjærer én plate for hver farge, eller man kan gjøre som Munch; skjære ut plata i forskjellige blokker, ta på forskjellige farger på de forskjellige delene, før disse blir satt sammen igjen som et puslespill og trykt samtidig. Trykkplata som følger med denne utstillinga viser hvordan motivet er speilvendt på papiret i forhold til plata. Aulie har i ettertid malt på trykkplata og dermed gjort den til et sjølstendig kunstverk. Vi kan derfor ikke se spor etter trykksverten som har vært valset på den. 13

14 April, håndkolorert trykkplate i tre. BILDEVIRKEMIDLER Når vi ser på bilder opplever vi at de kan formidle stemninger, og at vi knytter forskjellige følelser til forskjellige bilder. Dette er noe de aller fleste av oss tar for gitt, og sjelden reflekterer vi over grunnen til at et bilde gir oss slike følelser. Gjennom bildeanalyser kan vi bli klar over de virkemidlene kunstnerne har benyttet for å formidle det innholdet vi opplever. Vi vil her gi noen kommentarer til fem sentrale bildevirkemidler. I et bilde vil de ofte virke sammen, og det kan derfor virke kunstig å dele dem opp. Men det vil være nyttig som et utgangspunkt for en bildeanalyse. 14

15 Rom Når man lager et bilde arbeider man på en flate. Mange kunstnere vil på denne flaten forsøke å lage et bilde av virkeligheten, og for å få dette til må man overføre den tredimensjonale verden til den todimensjonale flaten. Billedkunstnere har flere måter å gjøre dette på. Én mulighet er ved overlapping, at former ser ut til å ligge utenpå hverandre. Man kan i tillegg bruke forminskning, siden små mennesker ser ut til å befinne seg lenger bak enn store, og det blir rom mellom dem. Bruker man rette linjer som går innover og møtes i et forsvinningspunkt har vi det vi kaller et linjeperspektiv. Det er dette vi bruker når vi skal forsøke å gi en romlig følelse av et hus. Vi kan også oppnå dybde ved å lage luftperspektiv, der gjenstander som er langt borte framtrer i en blåaktig dis. Dette kommer av at lyset blir brutt i atmosfæren, og siden det blå lyset blir mest brutt gir dette en blåfarge som blir sterkere dess mer atmosfære det er mellom gjenstanden og betrakteren. Det er nettopp dette fenomenet som farger himmelen blå. Ellers kan romlighet også framstilles ved at gjenstandene selv blir gjort tredimensjonale ved bruk av lys og skygge, eller ved at linjeføring gir figurene tredimensjonal form. En annen måte å skape dybde på, er ved å komponere en klassisk tredeling av rommet i en forgrunn mellomgrunn - bakgrunn. Farge Farge er et av de mest sentrale virkemidlene for å lage en etterligning av virkeligheten. I et realistisk bilde gir man gjenstandene den fargen de skal ha (dette kalles lokalfarger), og kompenserer i tillegg for luftperspektivet. Men fargene kan også brukes mer emosjonelt ved at man tar hensyn til fargenes symbolske betydning. Eksempelvis vil rød være en varm og heftig farge som gjerne assosieres til blod, kjærlighet eller fare, mens en blå vil virke kaldere og fjernere, og assosieres gjerne med drømmer og melankoli. Det er imidlertid ikke alltid fruktbart å se etter symbolske betydninger hos fargene. Varme og kalde farger vil også være 15

16 med å lage rom i bildet, ved at de varme fargene kommer betrakteren mer i møte enn de kalde fargene som trekker seg tilbake. Ofte handler det om et samspill hvor den enkelte fargen stemmes mot de andre fargene i bildet for å skape et rent estetisk uttrykk, og hvor våre følelser blir vekket for dette rent maleriske spillet. Kontraster Kontraster er motsetninger som spiller opp mot hverandre og skaper spenninger i bildet. Vi har mange kontraster ved siden av fargekontrastene. Det kan være kontraster som lys og mørke, stor og liten, bevegelse og ro. Bruk av kontraster kan gi stor kraft og mye liv i bildet, og aktiviserer betrakteren som forsøker å forsone motsetningene. Linje Linjen kan brukes på forskjellige måter i et bilde. Den vanlige måten er at man gjør den til en konturlinje som avgrenser en ting mot det som er omkring. Men i tillegg til å kunne beskrive et objekt vil linjen også ha en egenverdi som kunstnerisk virkemiddel. En linje kan være både nervøs, nølende og energisk, bestemt, eller den kan være rolig flytende. Den kan brukes for å skape liv og bevegelse i bildet, ved at blikket vårt blir aktivisert ved å følge linjer fra sted til sted over billedflaten. Komposisjon Komposisjon har alltid vært et sentralt begrep innen billedkunsten, også i de periodene da det gjaldt å avbilde den synlige verden, å imitere den. For gjennom komposisjonen fikk kunstneren verdighet som skaper. Hans arbeid bestod i å komponere (sette sammen) elementene fra den synlige verden til en egen billedmessig verden. Dermed var han ikke bare en som passivt overførte sine synsinntrykk til bildet, han var en aktiv skaper. Komposisjon er altså en ordning av bildeelementene innenfor en helhet som er bildet. Den er selve strukturen eller skjelettet for de gjenstandene som eventuelt trer fram. Mange kunstnere har ment at det er denne strukturen som er selve ideen bak kunsten, selve det kunstneriske aspektet i et bilde. Derfor har vi også mange kunstnere som lager bilder som er helt abstrakte, dvs. at de bare består av former og farger som er komponert sammen, 16

17 uten noe gjenkjennelig motiv. Alt etter hvordan bildet er komponert vil det ha forskjellige uttrykk. Hvis man bruker mange horisontale og vertikale linjer gir dette en følelse av ro. Dette kommer av at vi har erfart at det som ligger horisontalt på bakken er i ro, og at ting som står vertikalt også er i likevekt, slik som trær, telefonstolper og en klokkependel i ro. Går linjene på kryss og tvers får vi imidlertid en følelse av dynamikk eller uro, siden vi oppfatter at disse ikke har en likevektig tilstand, men vil fortsette en bevegelse til de faller til ro i en horisontal eller vertikal stilling. 17

18 FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG Læreren kan velge om de vil montere utstillinga i hemmelighet for så å ha en offisiell åpning, eller om de vil ta elevene med i dette arbeidet. Kanskje kan man kjøpe inn champagnebrus og gjøre litt moro ut av det. Bildesamtale Læreren kan på forhånd gå gjennom forskjellige virkemidler med elevene og eksemplifisere disse. Så kan man se på bildene sammen og læreren kan spørre spørsmål som gjør elevene oppmerksom på hva de inneholder og hvilke virkemidler kunstneren har brukt for å formidle dette innholdet. Elevene kan for eksempel deles opp i grupper og beskrive hvert sitt bilde for de andre i klassen. Læreren kan også prøve å finne ut hvilke følelser trykkene vekker hos den enkelte. Er det noen av bildene som er komiske, triste, kjedelige, stygge, fine osv? Her er noen forslag til spørsmål for å få i gang en dialog med elevene om bildet: Veien: Hvor går veien hen? Kunne dette vært et sted i nærheten der du bor? Hvilken årstid er det? Hvilke mennesker bor i husene? Hvor tror du alle menneskene er? Hva er brua i bakgrunnen til? Hva kan det lille huset i hagen brukes til? Hvorfor har Aulie plassert en liten stjerne i bildet? April: Hva ser du i bildet? Hvor kan dette motivet være fra? 18

19 Hvilken årstid skal bildet forestille? Hvilken tresort er representert til venstre? Hva ligger i snøen? Hva ligner den på? Er bygningene i bakgrunnen i bruk? Jubilanten: Hva skjer her? Hvem kan mannen være? Hva har han på seg? Hvorfor har han blomster i hendene? Hvilket humør er han i? Hvorfor tror du han er det? Hvorfor tror du at Aulie har framstilt mannen i svart- hvitt og resten i farger? Ligner mannen på noen du kjenner? Søndag: Hvor er dette? Hva skjer? Hvor gammel er mannen som triller vogna? Hva slags humør er han i? Hvilken årstid er det? Hvilke geometriske former dominerer bildet? Hva kan de symbolisere? Overgangen: Hva skjer? Hvem er mennene ved siden av båra? 19

20 Hvem er de andre? Hva venter de på? Hva ligner den hvite skyen på? Hva betyr bommen? Hva befinner seg på den andre siden av bommen? Gravmæle: Hvor er dette? Hvilken tid på døgnet er det? Hvem tror du bysten på sokkelen skal forestille? Hvordan tror du han var da han levde? Hvordan ser de andre gravene ut? Hva gjør engelen? Hvorfor? Arbeidsoppgaver Teknikk Fingeravtrykk, gummistempel, potettrykk er andre former for høytrykk. Man kan derfor bruke potettrykk med de minste og linoleumsplater (lettere å skjære i enn treplater) med de større elevene. (Legg linoleumsplaten i varmt vann, da blir den lettere å skjære i.) Når man bruker potettrykk kan man skjære ut mange forskjellige figurer i flere farger som man tilslutt trykker på et ark for å få et fullstendig bilde. Prøv å få figurene til å stemme sammen ved for eksempel å gjøre de som skal være bak i bildet mindre. Når man jobber med linoleums- eller tresnitt kan man lage noen bilder i svart-hvitt, det vil si med én trykkplate, og noen med flere farger og dermed flere trykkplater. Se hvordan bildet forandrer uttrykk og stemning etter hvilken farge som er brukt. Prøv 20

21 ut forskjellige romskapende virkemidler som forminskning, overlapping og perspektivlinjer. Motiver Lag trykk med motiver som er bare triste og bare morsomme, og noen som er begge deler. Lag et bilde som viser hva du forbinder med temaene døden, alderdom eller natur versus by. Andre overganger kan være: en bursdag, en konfirmasjon, et bryllup, 18-års dag, mellom hav og land, himmel og jord, mellom forskjellige bydeler, forskjellige land. Hvilke virkemidler bruker du for å få fram det du ønsker å vise? Virker de? Lag en utstilling Når alle har laget et bilde de er fornøyd med kan dere montere opp en utstilling i klassen etter tema. Bildene kan limes opp på større ark eller dere kan lage passepartout (kartongramme). Elevene bør få snakke om eget arbeid, slik at den enkelte øves i å vurdere sin egen bruk av kunstneriske virkemidler. Tverrfaglig bruk av bildene I norsktimene kan man bruke bildene til å skrive historier. La elevene velge et bilde og skrive en historie om dette. Eller bruk et bilde som utgangspunkt for å lage en felles fortelling. La hele klassen komme med innspill til hvordan fortellingen skal bli. Noter elevenes svar i stikkord, og fortell ut fra notatene eller lag en stafettfortelling hvor elevene forteller et avsnitt hver. En annen mulighet er å la elevene skrive en historie ut i fra det bildet de sjøl har laget. Elevene kan også leke kunstkritikere og skrive anmeldelser av Aulies eller sin egen utstilling. 21

22 I religionstimene kan man samtale mer generelt om temaer som alderdom og døden. Hvordan man behandler eldre og hvordan man snakker om døden for eksempel. Man kan også få i gang en diskusjon om etikk i forhold til natur og miljø. I samfunnsfagstimene kan man snakke om forskjeller mellom land og by, om industriens påvirkning av naturen, osv. LITTERATUR Borgen, Johan: Reidar Aulie, Oslo Høisæther, Ole Rikard: Reidar Aulie; Kunst og kamp, Oslo

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning

Figurer. Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone. Lærerveiledning Figurer Litografier av Johanne Marie Hansen-Krone Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM 1998/2001 Innhold Forord... 3 Johanne Marie Hansen-Krone... 4 Bildekommentarer... 5 Grafiske teknikker... 9 Bildevirkemidler...

Detaljer

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning

Hus. Tresnitt, litografi og serigrafi. Lærerveiledning Hus Tresnitt, litografi og serigrafi Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Idar Meyer Ingebrigtsen... 4 Per Kleiva... 4

Detaljer

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt?

Visuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt? Visuelle virkemidler Det visuelle er det som oppfattes av synssansen. Visuelle virkemidler er det som brukes for å skape et bestemt uttrykk. Visuelle virkemidler anvendes i alle former for bildekomposisjoner:

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Natur og folketro. Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks. Lærerveiledning

Natur og folketro. Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks. Lærerveiledning Natur og folketro Litografi, serigrafi og tresnitt av Dag Rødsand og Iver Jåks Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998/2001 Innhold Forord... 3 Presentasjon av kunstnerne... 4 Presentasjon av

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

10 tips for bildebehandling. Jakob Thyness, Webgruppen AS

10 tips for bildebehandling. Jakob Thyness, Webgruppen AS 10 tips for bildebehandling Jakob Thyness, Webgruppen AS onsdag 24. november 2010 Bilder på web onsdag 24. november 2010 Bilder på web Bilder er viktige. Men teksten er viktigst. onsdag 24. november 2010

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur 34-36

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE TEKST: TOVE VIRATA BRÅTHEN FOTO: IDA KRISTIN VOLLUM Side 1 UTVIKLE FOTOBLIKKET DITT TA BILDENE PÅ DIN MÅTE! Å ta gode bilder handler om å vise verden på

Detaljer

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak 1 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner

Detaljer

Kjell Askildsen HELT-II, onsd. 18. mai, og onsd. 25. mai. DELT-II, 18. juni KOLLISJONEN . Ca. 930 ord. Scene 1) Han Sc. 2) Han Sc.

Kjell Askildsen HELT-II, onsd. 18. mai, og onsd. 25. mai. DELT-II, 18. juni KOLLISJONEN . Ca. 930 ord. Scene 1) Han Sc. 2) Han Sc. Kjell Askildsen (1929 ). https://no.wikipedia.org/wiki/kjell_askildsen HELT-II, onsd. 18. mai, og onsd. 25. mai. DELT-II, 18. juni KOLLISJONEN I: Et stort øde landskap 1991. Oslo. Ca. 930 ord. Scene 1)

Detaljer

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kunst & håndverk Klasse: 5. trinn Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Gruppe Design: Bruke Ark

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

TRYKK! LINO Lærerveiledning

TRYKK! LINO Lærerveiledning TRYKK! LINO Lærerveiledning I vår digitale tidsalder hvor både tekst og bilder kan spres i det uendelige, til og med uten først å trykkes, gir denne produksjonen en håndgripelig kjennskap til opprinnelsen

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

SKYLDIG Av Mads S. Nilsen

SKYLDIG Av Mads S. Nilsen SKYLDIG Av Mads S. Nilsen Mob.nr: 90223645 E-mail: zaickoguitar@hotmail.com 2. EXT, LEILIGHETEN UTENFRA, KVELD Det regner mye og det er mørkt ute. Det tordner og det kommer et sterkt lysglimt fra et lyn.

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen.

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. Juryens kommentarer på bilder. Vibeke Seldal Kristiansen Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. tredje plass 8 poeng: Dette synes jeg var

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ MAI 2014 Hei alle sammen! Da var en flott mai måned over. Vi har avsluttet prosjektet vårt Vikingene kommer, feiret 17. mai sammen med Gauselbakken barnehage og hatt Talentiaden.

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 6. trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 6. trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: & håndverk Klasse: 6. trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Design Skåler i keramikk

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER 1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et

Detaljer

Selvportrett ( ), olje på papp, 43,5 x 35,5 cm

Selvportrett ( ), olje på papp, 43,5 x 35,5 cm 1 Selvportrett (1882 83), olje på papp, 43,5 x 35,5 cm I utstillingen Emma & Edvard kjærlighet i ensomhetens tid har kuratormieke Bal lekt med idéen om at Munchs malerier viser øyeblikk som inngår i et

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR TILBAKEBLIKK PÅ JANUAR I januar har vi snakket veldig mye om Svanhild og Edvard Munch. Hva er svanemerket? Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden. Merket ble opprettet

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5.-.7 trinn A-plan 5.-7.trinn har 3 timer kunst og håndverk i uka. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Kontraster. Niclas Gulbrandsen Tresnitt. Lærerveiledning

Kontraster. Niclas Gulbrandsen Tresnitt. Lærerveiledning Kontraster Niclas Gulbrandsen Tresnitt Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 1998 Innhold Forord... 3 Presentasjon av utstillingen... 5 Niclas Gulbrandsen... 6 Om Uroens bok... 7 Tresnittet... 8

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

GALLERI PINGVIN AS. Formidling av kunst. Utleie av lokaler for events og presentasjoner. Seminarer om kunst som investeringsobjekt

GALLERI PINGVIN AS. Formidling av kunst. Utleie av lokaler for events og presentasjoner. Seminarer om kunst som investeringsobjekt Elling Reitan GALLERI PINGVIN AS Formidling av kunst Utleie av lokaler for events og presentasjoner Seminarer om kunst som investeringsobjekt Rådgivning for kunstsamlere Rådgivning for kunstinvestorer

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING

NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow,

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter. 1 INT. STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen.bilder av baby, barn og Eva og barn (Patrik). (rund 45 år gammel) sitter på bordet ved vinduet og ser mot himmelen. En blomsterpotte

Detaljer

DET SKAPENDE MENNESKE

DET SKAPENDE MENNESKE DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 19 4. 5. 6. 7. 8. En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik En gruppe går på tur og plukker blomster og en gruppe

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer