Jakten på den supersoniske bergkrystallen

Transkript

1 Jakten på den supersoniske bergkrystallen Tommy er en helt normal åtteåring. Han liker TV- spill og tegneserier, favorittretten er pannekaker med blåbærsyltetøy. Han har nesten alltid på seg en rød t- skjorte med en romrakett på, og bor i et passe stort hus med mamma og pappa. Hvis du ikke kjente Tommy fra før ville du trodd han var som alle andre barn. Det de andre barna ikke vet, er at Tommy skjuler en stor hemmelighet. Det er noen han kjenner. En person så sprø at ingen tror på det. Det er det som gjør det så genialt. Også er han selvfølgelig Tommys beste venn. Etter en lang dag er veien hjem fra skolen alltid like morsom. Mellom tett skog og høye grantrær slynger den lille asfaltstripen seg ned mot vannet. Fuglene kvitrer, og i det fjerne høres lyden av bølgeskvulp fra stranden. Tommy løper bortover veien og bråstopper. Ser seg rundt. Ingen som følger etter, det er bra! Han tar av seg sekken, dukker ned og krabber igjennom et lite hull i hekken, akkurat stort nok til at han kommer igjennom. På andre siden reiser han seg opp, børster av seg møkket fra buksa og ser utover den gigantiske gressplenen. Utallige rader av epletrær, og i bakgrunnen et stort hvitt hus. Han kjenner lukten av nyklipt gress fyller nesen. Han er hjemme. Beina løper så fort de kan forbi epletrærne, og bortover mot huset. Han sniker seg videre rundt hushjørnet og ser ned mot den grusbelagte innkjørselen. Tommy skimter en gammel mann i en stor hvit labbfrakk, heldekkende grått skjegg og bustete hår nede ved stranden. De begynner å løpe mot hverandre, og møtes på gressplenen midt foran huset med en stor klem. Tommy kjenner det grå skjegget stikke mot huden. Bestefar rufser Tommy i håret og smiler sitt varme smil. Det er bare en bestefar som kan gi så gode klemmer. Ser du hva dette er?! Bestefar snur seg og tar opp noe fra lomma. Han holder opp et eple. Ikke et vanlig eple, dette er litt større. Fargen er heller ikke normal rød- grønn. Faktisk er eplet helt knallrødt. Og stilken er erstattet med noe som ser ut som en lunte. Det er et granateple, sier bestefar ivrig. De har jeg hørt om! Mamma sier de smaker surt. Bestefar bryter ut i latter. Han streker ut hånden med eplet, og Tommy tar en nærmere titt. Det er et granateple! Ja, akkurat som mamma Tommy, vet du hva en granat er? avbryter bestefar. Stemmen virker nesten litt irritert. Uansett, dette er ikke noe vanlig eple. Kun noen få steder i galaksen, på planeter langt borte, vokser de. Ekstremt sjeldne. Og jeg har fått tak i en! Men hvordan? Ikke viktig, avbryter bestefar. Ved å blande granateple med supersonisk bergkrystall, kan jeg endelig oppnå mitt livs mål. Det er noe jeg må vise deg, kom her! Bestefar trekker raskt til seg hånden med eplet, snur seg rund, og går bort til garasjedøren. Tommy følger ivrig etter. Malingen langs veggen er skitten og slitt, men døren i stål glinser i solskinnet. På veggen henger også et panel med nummererte

2 knapper. Bestefar taster en kode, og så høres et pip. Deretter den knakende lyden av tannhjul i bevegelse. Garasjeporten skyves sakte opp. - Er den ikke nydelig? Tommy måper. Det er ingen tvil. Han har lest litt for mange tegneserier om dette. Nå får han endelig se en med sine egne øyne. Den står parkert innerst i garasjen, mellom et tårn med pappesker og en stabel bildekk. Sollyset fra den åpne porten får den blanke overflaten til å glinse i mørket. Bestefar mumler et eller annet, rusker Tommy i håret og fomler etter lysbryteren. Den så enda bedre ut i fullt lys. Tommy kan nesten ikke tro det. Han står faktisk å ser på et vaskeekte romskip. Han løper bort til metallfartøyet, og stryker hånden sakte over flaten. Romskipet er ikke større enn en bil, men rund. Ingen hjul heller. På toppen er det en kuppel av speilblankt glass. Hehe, dette lærer man ikke å bygge på skolen, gliser bestefar. Wow! Hva er den til? Med denne kan jeg reise gjennom utallige solsystemer og galakser. Det er bare ett lite problem. Den vil ikke starte. Hvorfor det? Ser du dette granateplet? Bestefar holder opp det knallrøde eplet enda en gang. Hvis vi blander dette sammen med supersonisk bergkrystall lager vi en uendelig stor energikilde. Større enn alt det vi har på jorda, og den varer til evig tid! Jeg trenger din hjelp. Er det farlig? Selvfølgelig, svarer bestefar. Da er jeg med! Tommy ser ned på den rød t- skjorten sin. Han kan nesten ikke tro det. Bildet av romraketten ligner ikke på romskipet til bestefar, men det er ikke viktig. Han skal endelig få være med på et av bestefars ville eventyr. Etter et par minutter kommer han ut av garasjen igjen. Under armen har bestefar en hvit boks, på størrelse med en fotball. Han legger den ned på gressplenen foran huset og trekker seg unna. De blir begge stående å stirre. Dette er en portalboks, utbryter bestefar. Han peker på den ukjente firkantete boksen på plenen foran dem. Jeg fikk tak i den på et av mine tidligere eventyr. For å skaffe supersonisk bergkrystall må vi dra til en annen planet, i en helt annen galakse. Og dette er billetten vår. Bestefar tar opp boksen og trykker på et par godt skjulte knapper. Plutselig høres et knekk, og topplokket åpner seg. Han legger den forsiktig ned på bakken igjen. I luften over lokket dukker det opp en glødende rund portal. - Den fungerer akkurat som en enveisbillett på bussen. Bortsett fra at den aldri er forsinket eller overfylt. Vi trenger bare gå igjennom portalen Før Tommy rekke å svare er bestefar allerede borte. Han har ikke noe valg. Tommy lukker øynene, tviholder på skolesekken og holder pusten. Samtidig som han løfter foten inn i en totalt ukjent verden. Velkommen til planeten Gazorp, sier bestefar. Han slår armene rundt seg og peker på det vakre landskapet. Bakken er dekket av et rødt støv, omringet av skyhøye fjell og endeløse rekker med busker og trær. I distansen skimter de en skog av ekstra store trær. Trær med spygrønne blader like store som en husdør, og en brun stamme på størrelse

3 ned en boligblokk. De går sammen bort til den nærmeste klyngen med megatrær og stirrer opp mot et enslig hull i stammen. Hvis jeg husker riktig, er det her bergkrystallen ligger. Jeg har en dårlig hofte, så du blir nødt til å klatre opp for meg. Klarer du det? spør bestefar. Lett, det er ikke mer enn fem meter opp. Jeg klatrer i høyere trær i skolegården, fnyser Tommy. Det tar ikke lang tid før han har klatret opp til hullet, setter seg på en gigantisk grein og stikker hodet inn. Midt blant kvist og løv ser Tommy en glinsende gjenstand. Oppdrag utført. Lett og ufarlig, tenker Tommy. Men det han ikke ser er den enorme skapning som nærmer seg bakfra. Et gedigent monster med tre øyne, formet som en geleklump, sniker seg sakte innpå. Bestefar står med ryggen til, sjonglerer med granateplet og aner fred og ingen fare. De sylskarpe tennene kommer sakte til syne i monsterets digre munn. Det spisser klørne og gjør seg klar til angrep. Treet ved siden av blir lite i forhold. Det høres et høylytt glefs, og bestefar snur seg brått rundt. Pass deg, en busemann! skriker bestefar. Tommy dukker unna, så vidt tidsnok til å unngå hånden til det svære beistet. Bestefar trekker opp en pistol fra frakken, og sikter på skapningen. Rett før det skal til å angripe igjen, trykker bestefar på avtrekkeren. Busemannen fryser til is. Tommy klatrer vettskremt ned fra treet og i hånden glinser en krystall. Jeg glemte kanskje å nevne én viktig ting. Bestefar rynker pannen og ser seg nervøst rundt. Vi er ikke de eneste som leter etter supersonisk bergkrystall, eller farlige granatepler. Hva mener du med det? Denne typen bergkrystall er veldig verdifull, og noen er ute etter oppskriften min. Det var strengt tatt busemannen sin krystall, men jeg trengte den. La oss komme oss hjem før noen andre dukker opp. Hvem er de andre? De kan da ikke være verre enn de busemennene? Jeg har møtt dem før, for å si det sånn. Og de får busemennene til å virke som myke og ufarlige pusekatter Et høyt drønn bryter stillheten. En svak lyd av during høres i det fjerne. Rynkene til bestefar ble plutselig enda dypere. Vi må dra hjem med en gang! Bestefar står desperat og fikler med portalboksen. Det kommer et høylytt pip, og lyset på boksen slukkes. Han snur seg brått rundt, grynter og tørker svetten vekk fra pannen. Lyden av during blir stadig høyere. Bestefar ser desperat rundt seg, tar granateplet opp fra frakken og legger det ned i skolesekken til Tommy. Samtidig som han putter krystallen i frakken. Nå begynner hele bakken å riste, og begge to faller bakover på den støvete jorda. Lyden blir høyere og høyere. Megatrærne gynger i takt, før de deiser i bakken rett ved siden av. En gigantisk støvsky virvles opp og hindrer sikten. Bak fjellet i horisonten, skimter Tommy noe. Han klarer ikke se hva det er, men det kommer nærmere. I stor fart. Det ser nesten ut som nei det kan det ikke være. Jo, Tommy ser ikke feil. Det er toppen av en mast. Synet som møtte Tommy og bestefar var utrolig. Om det ikke var nok å se et romskip og besøke en fremmed galakse på en og samme dag, tok dette kaka. Metallklumpen er gigantisk, på størrelse med ti eiffeltårn etter hverandre. Og like høy som en skyskraper.

4 Den kommer nærmere, og først nå ser de det. Dette var ikke et vanlig gigantisk romskip. Under masten hadde de brettet ut et seil, med bildet av et gigantisk dødninghode. Formen var ikke til å ta feil av, det er et gigantisk romskip formet som et sjørøverskip. Et rom- sjørøverskip. Bestefar blir hvit i ansiktet. På dekket av rom- sjørøverskipet står det horder av små gule skapninger, med sverd og øyelapper. De freser og roper et eller annet på et fremmed språk. Alle er de enda lavere enn Tommy, har to store øyne og to følehorn som stikker opp av hodet. Kledd i piratkostymer og utstyrt med hvert sitt dødelige sverd. Tommy blir helt skrekkslagen. Bena føles ut som betongklosser og øynene er klistret mot sjørøverskipet. Ta guttungen, han har krystallen! Bestefar løper. Tommy klarer ikke bevege seg. Hva skjedde nå? Det gigantiske romfartøyet lander med et brak bare et par meter unna. Bestefar er allerede ute av syne, mens piratene omringer den stakkars guttungen. Tommy er helt alene, fullstendig forsvarsløs mot en hær av onde romvesen- pirater. Så blir alt svart. Tommy våkner sakte, gnir seg i øynene og ser seg rundt. Var alt dette bare en drøm? Nei, han sitter fanget i et bur, på et hardt og kaldt tregulv. I bakgrunnen hører han sjørøvermusikk. Det høres nesten ut som festmusikk. De feirer sikkert at de fant den supersoniske bergkrystallen. Tommy er skikkelig sur. Sviktet av sin egen bestefar. Rompiratene lot han i hvert fall beholde skolesekken. Dårlige hofter ja, tenker Tommy. Han skulle bare ha meg med for å være lokkemat. Heldigvis fikk han ikke med seg granateplet sitt, det ligger jo i sekken min. Ansiktet til Tommy lyser opp. Selvfølgelig, granateplet! Det er sånn han kan komme seg fri. At han ikke tenkte på det før. Som bestefar sa, vet du hva en granat er? De sa jo på TV at granater eksploderer med et stort brak og lager enorme flammer. Det var kanskje farlig, men Tommys eneste mulighet for å komme seg unna de fæle rompiratene. Han åpner sekken, kaster ut den halvspiste nistepakken og tar opp granateplet. Sakte trekker han ut lunten og holder seg for ørene. Stillhet. Ingenting skjer. Han studerer granateplet nærmere. Det har en rød- grønn farge, og en avkuttet stilk som ligger på bakken. Han tar en bit, og det smaker syrlig. Ansiktet til Tommy blir rødt. Han har blitt lurt trill rundt. Det gigantiske rom- sjørøverskipet ligger ankret opp på planeten Gazorp. Mens hundrevis av små gule pirater feirer seieren, er det et lite fartøy som nærmer seg. Metallet fra romskipet glinser i solskinnet, og inne i den store kuppelen av speilblankt glass sitter en gammel mann med hvit labbfrakk og grått skjegg. Helt umerket tar han seg opp langs metallskroget og opp på dekk. Så sniker han seg stille ut av fartøyet. Tommy sitter sammenkrøllet og stirrer ut i lufta. Dette er slutten, han kommer til å død i fangenskap. Han spisser ørene, det hørtes ut som et merkelig dunk. Lyden av skritt kommer nærmere. Mellom stålbjelkene i buret skimter han et par svarte sko, og kanten av en hvit labbfrakk. Bestefar, hvisker Tommy forsiktig. Er det deg? Hysj! Vi må få deg ut. Bestefar løfter brekkjernet han har i hånden, og slår løs på buret av all kraft. Stålbjelkene bøyer seg. Det lager et lite rom, akkurat passe til at Tommy presser seg igjennom. Endelig fri! Plutselig blir det helt stille, musikken i bakgrunn stoppet. Så kommer den kjente lyden av sint fresing.

5 Tommy og bestefar løper i full fart tilbake til romskipet, hopper inn i kuppelen og starter motoren. En mobb av illsinte små rompirater kommer til syne og nærmer seg med stormskritt. De roper og skriker, mens sverdene gjøres klare til angrep. Motoren på romskipet hoster. Den vil ikke starte. Bestefar slår knyttneven irritert på rattet, og vips! Motoren våkner til liv med et brak. Romskipet letter akkurat i tide, for et av sverdene fra rompiratene sneier kuppelen og lager en ripe i metallet. I en og samme bevegelse snur romskipet rundt, og skyter fart ut mot verdensrommet. På et blunk er det borte fra horisonten. Tilbake på dekk står hundrevis av sinte rompirater og freser, mens de vifter oppgitt med sverdene. Det eplet jeg la i sekken din var ikke ekte, jeg trengte en avledningsmanøver. Ellers ville vi begge vært ferdig, forklarer bestefar. På den måten fikk jeg blandet både granateplet og den supersoniske bergkrystallen. Endelig fungerer romskipet! Bestefar ser fornøyd ut av kuppelen. Eventyret var en suksess! Han setter kursen mot jorda, og løfter beina fornøyd opp på setet ved siden av. Men jeg tror det er best vi drar hjem nå. Eller hva, Tommy? Ja, dette har vært den kuleste dagen i mitt liv, utbryter Tommy. Han ser ned på den røde t- skjorten med romraketten. Smilet går fra øre til øre. Det har vært nok action for i dag. Tommy har nesten sovnet når mamma kommer inn, og setter seg på sengekanten. Hun buster han forsiktig i håret og smiler lunt. Hadde du det morsomt med bestefar i dag? Ja, vi dro på oppdagelsesreise i en annen galakse og kjempet mot store grønne busemonstre og onde rompirater! Det var ganske farlig, men vi klarte å nedkjempe dem. Også reddet vi sikkert jorden fra å gå under også! Mamma ler den gode myke latteren sin. Så bra. Kanskje dere kan nedkjempe ugresset i hagen og monstrene i skittentøysbunken i morgen? Tommy svarer ikke. Mamma er snill, men hun skjønner ikke. Akkurat som alle de andre. Busemonstre og rompirater er tross alt litt viktigere enn å gjøre husarbeid, det skjønner de fleste. Mamma legger dynen rundt Tommy og slukker lyset. God natt. Tommy hører lyden av døren som slår igjen. Hvilke nye eventyr og farer venter i morgen? Han gleder seg allerede. Samtidig sitter en gammel mann, med en hvit labbfrakk bustete hår, i gyngestolen i et stor hvitt hus. Han sitter helt stille og lytter til bølgene som slår innover stranden. Et varmt smil bretter seg sakte over bestefars ansikt. Han hvisker lavt til seg selv. Det er fortsatt drøssevis av onde monstre, kjepphøye romvesener og gale superskurker ute i den store verden. Og med Tommy på laget er det ingenting som kan stoppe oss. Dette er bare begynnelsen på våre intergalaktiske eventyr!